NO143180B - Automatisk haandskytevaapen. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et automatisk håndskytevåpen,

særlig automatgevær utformet som gasstrykklader, med et som kapsling utformet skjefte som omfatter en i samme festet del av avtrekkerinnretningen, hvori er forskyvbart lagret den i forskyvningsretningen av en fjær belastede pipe med tilknyttet sluttstykkeføring og et ledd som kopler gasstrykkladeinnretnin-

gen og det av en lukkefjæranordning bestående sluttstykke og samvirker med avtrekkerinnretningen.

Det er vanlig kjent ved skytevåpen å lagre løpet bevegelig i sin lengderetning for at dette sammen med sluttstykket skal kunne utføre en tilbakeløpende bevegelse etter avfyringen

av et skudd for å fange opp rekylen. Denne tilbakeløpende be-

vegelse foregår vanligvis mot kraften fra fjærer og bremse-

systemer som bringer den tilbakeløpende bevegelse til å stoppe og fører løpet tilbake igjen til utgangsstillingen. Videre er det kjent ved automatiske skytevåpen å utnytte den tilbakeløpende bevegelse til å bringe det ubevegelig sperrede sluttstykke i inngrep med styrekurver som gir sluttstykket en bevegelse som bevirker dets utløsning. Et eksempel på et slikt automatisk håndskytevåpen er det kjente maskingevær som går under betegn-

elsen MG 34.

Selv om rekylbevegelsen av løpet og sluttstykket ved

de kjente automatiske håndskytevåpen av denne art har det for-

mål å mildne våpenets rekylkraft og dermed lette håndteringen av våpenet, utsettes våpenet allikevel under avfyring, av skuddserier eller vedvarende skyting for betydelige rystelser som kan føres tilbake til at løpet etter hvert skudd bringes tilbake til utgangsstillingen og derfor utfører kontinuerlig bevegelser frem og tilbake i våpenkapslingens lengderetning på samme måte som sluttstykket, hvilke bevegelser ved slutten av disse må fanges opp. Derfor er det meget vanskelig med slike skytevåpen å avgi innsiktede skuddserier når de ikke er feilfritt støttet opp.

Sammenlignet hermed bygger oppfinnelsen på den oppgave å utforme et automatisk håndskytevåpen på en slik måte at den feilskyting som er betinget ved rekylen, reduseres og det kan avgis i det minste korte skuddserier praktisk talt uten rekylvirkning.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at pipen eller løpet med sluttstykkeføringen, sluttstykket, lukkefjæranord-ningen, gasstrykkladeinnretningen, leddet som kopler sammen gasstrykkladeinnretningen og sluttstykket, patrontilbringerinnretningen og en annen del av avtrekkerinnretningen er sammenfattet til en konstruksjor.senhet som danner et fullt ut funksjonsdyktig våpensystem som er forskyvbart lagret i kapslingen mot kraften fra en fremføringsfjær.

Ved håndskytevåpenet ifølge oppfinnelsen utfører altså ikke bare løpet og sluttstykket i låst tilstand en tilbakeløpende bevegelse, men et fullstendig funksjonsdyktig våpensystem som ikke behøver vende tilbake til utgangsstillingen for at et ytterligere skudd kan avfyres, men som under flere etter hverandre følg-ende skudd kan utføre en nesten kontinuerlig tilbakeløpende bevegelse før det ved slutten av en disponibel bane blir avbrem-set. Under denne tilbakeløpende bevegelse: blir det på den som skjefte utformede kapsling praktisk talt ikke overført noen som helst krefter som kunne føre til en avbøyning av våpenet bort fra sikteretningen, slik at under denne tilbakeløpende bevegelse er der sikret en meget stor treffnøyaktighet. Det kan da ved hjelp av egnede skuddtallbegrensere sørges for at skuddserier . blir begrenset til det antall skudd som er påkrevet for å bringe våpensystemet fra dets forreste til dets bakerste stilling.

Det er da sikret at en følbar rekylkraft på kapslingen først opptrer

i det oyeblikk hvor det siste skudd har forlatt lopet, slik at praktisk talt rekylfri skuddserier kan avgis med meget stor treffnoyaktighet.

Ved en foretrukket utforelse av oppfinnelsen omfatter gasstrykk-ladeinnretningen to parallellt med.pipen anordnede gass-sylindere som ved sin forreste ende er forbundet med lopet ved hjelp av en blokk som inneholder radiale kanaler som forbinder lopets boring med sylindrenes indre rom, og ved sin bakre ende ved hjelp av et tverrstykke. Til tverrstykket slutter seg en medlopende avtrekkerkasse. Blokken og tverrstykket har på siden ansatser og avtrekkerkassen er ved sin bakre ende forsynt med siderettede armer som griper inn i foringsskinner festet i kapslingen. På denne måte oppnås en meget enkel og pålitelig lagring av våpensystemet uten at det for dette formål må anvendes store omkostninger og meget arbeide. I en videre utformning av oppfinnelsen kan sluttstykket ved sin forreste ende ha et rorformet avsnitt, hvormed sluttstykket er fort på den ut av tverrstykket ragende bakre ende av lopet og ved sin bakre ende gripe inn i skinnene med siderettede ansatser. Ved foringen på lopet og i foringsskinnene er det også her sorget for en meget enkel foring av sluttstykket som til tross for det tilbakelopende våpensystem ikke krever at meget snevre toleranser overholdes, fordi sluttstykket ved sin forreste ende er fort umiddelbart på lopet og det derfor alltid er sikret en feilfri sammenheng mellom lop og sluttstykke.

Utformningen av våpensystemet med gassylindere anordnet parallellt med lopet byr dessuten den mulighet å anordne forste skruetrykkfjærer på gassylindrene, hvilke som fremforingsfjærer på den ene side stotter seg på den blokk som forbinder gassylindrene og lopet og på den annen side stotter seg på et i kapslingen festet motlager. På denne måte kreves det ikke for fremforingsfjær ene noen ytterligere lagringsmidler og særlig ikke noen spesiell plass, hvilket er av ve-sentlig betydning for et håndskytevåpen fordi dettes dimensjoner nød-vendigvis må være begrenset.

Håndskytevåpenet ifolge oppfinnelsen kan videre mellom våpensystemet og kapslingen ha en buffertanordning som i en bakre sluttstilling fanger opp det under flere på hverandre folgende skudd tilbakelopende våpensystem. En slik buffertanordning gjor det mulig med håndskytevåpenenet ifolge oppfinnelsen ikke bare å avgi korte skuddserier, men også å skyte en lengere vedvarende ildserie, ved hvilken våpensystemet da forblir i den bakre stilling. Hvis håndskytevåpenet på den ovenfor beskrevne måte er forsynt med gassylindre anordnet parallellt med lopet, kan også buffertanordningen omfatte andre skruetrykkfjærer anordnet på gassylindrene, hvilke fjærer konsentrisk omgir de forste skruetrykkfjærer med motsatt vikleretning, og hvis fjærkonstant er sterre enn for de forste skruetrykkfjærer og hvis lengde er slik valgt at de ved slutten av den forutsatte tilbakelopsvei eventuelt under mellomkobling av roravsnitt som omgir de forste skruetrykkfjærer over en del av deres lengde, stotter seg mot blokken og motlageret.

I en videre utformning av oppfinnelsen kan våpensystemet

i sin hvilestilling ligge an mot en i kapslingen festet fremforingsbuffert som tillater en begrenset bevegelse fremover av våpensystemet. En slik fremforingsbuffer tjener til å fange opp stot som kunne oppstå ved en tendens hos våpensystemet til en bevegelse i retning fremover ved utlosningen av det forste skudd, og danner dessuten et elastisk motlager til å holde våpensystemet i sin hvilestilling. Fremforingsbufferten kan på enkel måte dannes av bolter som er forskyvbart lagret i et i kapslingen festet motlager, og hvis hoder i våpensystemets hvilestilling under kraften av skruetrykkfjærer som omgir dem, ligger an mot forsiden av det tverrstykke som forbinder gassylindrene og lopet.

De ovennevnte mot lågere kan på enkel måte dannes av en kapslingflens som forbinder foringsskinnene i deres midtre område, hvilken flens har gjennomgangsboringer for lopet og gassylindrene og i våpensystemets hvilestilling ligger tett inntil det tverrstykke som forbinder gassylindrene og lopet.

I en videre utformning av oppfinnelsen kan gass-ladeinnretningen omfatte en hylseformet skyver som omgir den bakre ende av lopet og den forreste ende av sluttstykket og er forbundet over sten-ger med stempler anordnet i gassylindrene, står i inngrep med sluttstykket over låseledd og bevirker fremforing og låsing av sluttstykket . Ved denne anordning kan da lukkef jærene være anordnet inne i gassylindrene konsentrisk i forhold til stengene og stotte seg på den ene side mot bunnen av gassylindrene og på den annen side mot stemplene. På denne måte oppnås at heller ikke for lukkefjærene kreves noen spesiell plass og særlig er ikke lukkefjærene anordnet bak sluttstykket og tar der opp verdifull plass som nå kan utnyttes fullstendig for våpensystemets tilbakelop. Ved denne anordning foreligger heller ikke noen som helst vanskeligheter med å finne motlager for lukkefjærene som må lope tilbake sammen med våpensystemet.

Det problem å sorge for en patrontilforsel ved det tilbakelopende våpensystem blir ved en foretrukket utforelse av oppfinnelsen lost ved at patrontilforselsinnretningen omfatter et parallellt med lopet anordnet magasin og en med sluttstykket leddforbundet griperanordning som tar ut de i det vesentlige loddrett på lopet stående patroner fra magasinet og forer dem inn i rommet mellom det åpnede sluttstykket og den bakre ende av lopet. Denne anordning har den spesielle fordel at det parallellt med lopet anordnede magasin ikke stikker frem i sideretningen utenfor våpenet, men kan anbringes i den kapsling som tjener til lagring av våpensystemet, slik at der ikke foreligger noen tilbakelopende deler som rager opp over kapslingen og som kunne utgjore en fare ved anvendelse av håndskytevåpenet ifolge oppfinnelsen. Samtidig står der ved siden av lopet på grunn av dettes lengde til disposisjon et rom av betydelig storrelse, hvori kan anbringes et stort antall patroner, slik at det kan anvendes maga-siner med særlig stort innhoDd.

Endelig byr griperanordningen for tilforsel av patronene sikkerhet for at patronene tvangsmessig fores inn uten derved å utsettes for kraftige stot, slik at de årsaker som hittil hyppigst har fort til ladesvikt, er unngått ved en slik anordning og det på grunn av den lille belastning på patronene også kan tilfores hylselos am-munisjon med en slik innretning.

Mens alle hittil omtalte konstruksjonsdeler av håndskytevåpenet ifolge oppfinnelsen horer til det tilbakelopende våpensystem, må våpenets avtrekk være lagret i kapslingen, for at det under skytingen ikke forandrer sin stilling og ved hjelp av egnede mellomledd være koblet sammen med de deler av avtrekkerinnretningen som horer til det tilbakelopende våpensystem. Ved en foretrukket utforelse av oppfinnelsen omfatter avtrekkerinnretningen ett i kapslingen lagret avtrekk og en skinne som strekker seg parallellt med våpensystemets bane, som ved sin bakre ende er lagret i kapslingen svingbar om en akse som er rettet på tvers av våpensystemets bane og ved sin forreste ende står i inngrep med avtrekket på en slik måte at ved betjening av avtrekket reduseres dens avstand fra våpensystemet. Den til våpensystemet horende del av avtrekkerinnretningen omfatter da elementer som styres av skinnenes avstand fra våpensystemet og som ved verdier under en på forhånd bestemt avstand utloser avfyringen av skuddene. Anvendelsen av en slik skinne muliggjor folgelig utlosningen av skudd uavhengig av våpensystemets stilling, slik at en kontinuerlig skuddserie under våpensystemets tilbakelop utloses hvis skinnens avstand fra våpensystemet reduseres tilstrekkelig ved betjening av avtrekket. Den kontinuerlige skuddserie fortsetter så lenge avtrekket holdes selv om våpensystemet når en bakre sluttstilling og hovedsakelig for-

blir i denne sluttstilling.

Våpensystemets bevegelse bakover kan imidlertid også på

en enkel måte anvendes til styring av ildgivningsmåter som omfatter skuddserier med begrenset skuddtall. For dette formål er det tilstrekkelig hvis skinnen i en videre utformning av oppfinnelsen har en utsparing, gjennom hvilken skinnens avstand fra våpensystemet blir forstorret på stedet for utsparingen i en slik grad at de elementer styres av skinnens avstand i våpensystemet, bevirker en avbrytelse av skuddrekkefolgen når de etter et på forhånd bestemt antall skudd på grunn av våpensystemets bevegelse bakover påvirkes av utsparingen. For eksempel kan håndskytevåpenet ifolge oppfinnelsen være slik kon-struert at våpensystemet etter 3 skudd har gjennomlopt den disponible tilbakelopsvei og utsparingen er på det sted som det som det angjel-dende element som reagerer på skinneavstand, har nådd etter det tredje skudd, slik at ved denne utformning av skytevåpenet ifolge oppfinnelsen avgis i hvert tilfelle skuddserier på 3 skudd, under hvilke der praktisk talt ikke opptrer noen rekylvirkning, slik at disse skuddserier kan avgis med meget stor treffnoyaktighet.

For at man til tross for en slik utsparing også skal kunne avgi skuddserier som omfatter et storre antall skudd, eller vedvarende ildgivning, kan utsparingen i skinnen være utformet slik at den kan utfylles aller overbygges.

For innstilling av ytterligere ildgivningsmåter kan en vektarm stå i virksom forbindelse med avtrekket, hvilken vektarm ved svingning av avtrekket kan bringes til inngrep med de elementer av det i hvilestillingen foreliggende våpensystem som utloser avfyringen av skuddene, for å utlose et skudd for skinnen er svingt i en tilstrekkelig grad for utlosning av skudd. Ved hjelp av et innstillbart anslag kan i dette tilfelle avtrekkets bevegelse begrenses så meget at en for utlosning av skudd tilstrekkelig svingning av skinnen hindres.

Denne nevnte vektarm kan bestå i en på avtrekket svingbart lagret overforingsvektarm, for hvilken der foreligger en innstillbar foring som ved betjening av avtrekket etter valg forer overforingsvektarmen i en avstand forbi de elementer som utloser avfyringen av skudd eller bringer den til inngrep med disse elementer. Hvis foringen for overforingsvektarmen er slik innstilt at sistnevnte ved betjening av avtrekket kommer til inngrep med de elementer som utloser avfyringen av skudd, blir ved betjening av avtrekket ett skudd utlpst. Hvis i dette tilfelle stangen ikke loftes tilstrekkelig fra avtrekket, blir ved våpensystemets bevegelse bakover inngrepet mellom overforingsvektarmen og våpensystemet avbrutt, slik at også en oyeblikkelig avbrytelse av skuddrekkefolgen finner sted. De elementer som utloser skuddene, kommer imidlertid igjen i inngrep med overforingsvektarmen når våpensystemet loper inn i sin hvilestilling, slik at et ytterligere skudd da utloses. på denne måte er altså en langsom kontinuerlig ildgivning mulig, hvis takt imidlertid er betinget av våpensystemets vei og hastighet for hvert skudd. Hvis også skinnen ldftes ved betjening av avtrekket blir ved denne betjening av avtrekket en skuddserie utlost som beskrevet ovenfor, hvis skuddtall bestemmes ved anordningen av en utstparing i skinnen. Mens denne skuddrekkefolge imidlertid etter sin avbrytelse ved hjelp av skinnen ikke lenger kan utloses, blir den ved hjelp av overforingsvektarmen hver gang utlost på nytt når våpensystemet etter en skuddserie vender tilbake til sin utgangsstilling. På denne måte er det altså mulig å avgi en kadens a med hensyn til skuddtallbegrensede skuddserier. I tillegg til overforingsvektarmen eller i stedet for denne kan der også i kapslingen være lagret en avtrekkervektarm som i sin hvilestilling ligger an mot et av de elementer som utloser avfyringen av skudd og horer til det i hvilestilling foreliggende våpensystem, og ved hjelp av en på avtrekket anbragt fjærende klinke er svingbar ved betjening av avtrekket på en slik måte at den bevirker utlosning av et skudd, mens klinken glir bort fra avtrekkervektarmen og frigir denne for returbevegelse til hvilestillingen. Denne avtrekkervektarm tillater i forbindelse med den som avbrytervirkende klinke avlevering av enkeltskudd. Denne avtrekkervektarm trer i funksjon i det tilfelle hvor avtrekkets vei er slik begrenset at stangen ikke loftes tilstrekkelig og overforingsvektarmen, når en slik foreligger, ved hjelp av den inn-stillbare foring fores forbi med en avstand til de elementer som utloser avfyringen av skudden e.

Alt i alt muliggjdr de ovenfor beskrevne detaljer i et foretrukket avtrekkersystem for hårifekytevåpenet ifolge oppfinnelsen under utnyttelse av våpensystemets tilbakelopende bevegelse ildgiv-ningsmåtene enkeltskudd, enkelte skuddserier med begrenset skuddtall, en av våpensystemets bevegelse styrt langsom kontinuerlig ildgivning, en av våpensystemets bevegelse styrt takt av skuddserier med begrenset skuddtall og endelig kontinuerlig ildgivning med ildgivningshas-tigheten for skuddrekkefolgen under skuddseriene.

Ytterligere detaljer og utformninger av oppfinnelsen vil fremgå av folgende beskrivelse av det på tegningene viste utforelseseksempel. De trekk som kan tas ut av beskrivelsen og tegningene, kan enkeltvis eller i et storre antall finne anvendelse i vilkårlige kom-binasjoner ved andre utforelsesformer av oppfinnelsen. På tegningene viser fig. 1 et lengdesnitt av et automatgevær ifolge oppfinnelsen, fig. 2 viser delvis i oppriss og delvis i snitt etter linjen II-II

på fig. 1 geværets våpensystem ifolge fig. 1 i storre målestokk,

fig. 3 viser i sideriss og delvis i snitt geværets avtrekker- og lukkesystem på fig. 1 i enda storre målestokk, fig. 4 viser en detalj av avtrekkersystemet på fig. 3 i en annen stilling og i ytterligere okt målestokk, fig.5 er et snitt etter V-V av anordningen på fig. 3, fig. 6 er et snitt etter linjen VI-VI av anordningen på fig. 3 og fig. 7 er et riss sett bakfra av anordningen på fig. 3 i pilens VII retning men med lukket sluttstykkesystem.

Det på fig. 1 som et utforelseseksempel skjematisk viste automatgevær har et våpensystem som er fort i skinne 2 i en kapsling 1, hvilket system omfatter lopet eller pipen 3, et sluttstykke 4 som slutter seg til den bakre ende av pipen og er utstyrt med en griperanordning 5 for tilforsel av patroner, et over pipen 3 anordnet magasin 6 og en kasse 7 med en del av avtrekkerinnretningen.

Det viste gevær er en gasstrykklader. Gasstrykk-ladeinnretningen omfatter to gassylindere 11 som er anordnet parallellt med pipen 3 og ved sine forreste ender står i forbindelse med pipens boring 14 over radiale kanaler 12 som befinner seg i en på den forreste ende av pipen påsatt blokk 13- Inne i gassylindrene 11 er anordnet stempler 15 som over stempelstenger 16 som rager ut av den bakre ende av gassylindrene 11, er forbundet med en hylse 17 som tjener til låsing av sluttstykket. Inne i gassylindrene 11 er stempelstengene 16 omgitt av lukkefjærer 18 utformet som skruetrykkfjærer, hvilke stotter seg på den ene side mot en på stempelstangen 16 anordnet krave 19 og på den annen side mot et tverrstykke 20 i hvilket gassylindrene 11 er satt inn med sine bakre ender, slik at dette avslutter gassylindrene bakover. Dette tverrstykket 20 er samtidig forbundet med pipen 3, slik at denne pipe, gassylindrene 11, blokken 13 og tverrstykket 20 danner en meget stabil rammelignende byggeenhet. Som det særlig fremgår av fig. 3, er også kassen 7 anbragt på tverrstykket 20, hvilken kasse inneholder de deler av avtrekkerinnretningen som fcorer til det bevegelige våpensystem. Magasinet 6.sitter i et opptak som dannes av en foringsplate 21 med holdeboyler 22 og 23 og er svingbart lagret ved den forreste ende av blokken 13 og fort nær den bakre ende med en fot 24 i et tverrgående spor i tverrstykket 20. Sluttstykket 4 er fort med en rdrformet forreste ende på den bakerste ende av pipen 3 som på dette sted har ikke nærmere viste låseflater, hvormed låseelementer

1 den rorformede ende av sluttstykket kommer i inngrep, med hvilke' styreflater anordnet i det indre av hylsen 6 samvirker. Ved skyting blir sluttstykket bragt fra den på fig. 1 til 3 viste åpnestilling ved hjelp av de i gassylindrene 11 anordnede lukkefjærer 18 til sin lukkestilling, som over kravene 19 og stempelstengene 16 trykker hylsen 17 fremover, hvilken på sin side over sine styreflater og låseelementene forer med sluttstykket 4 inn i lukkestillingen. Når sluttstykket 4 har nådd lukkestillingen, trykker styreflåtene på hylsen 17 låseelementene bak låseflater ved den bakre ende av pipen 3, slik at der oppnås en stiv låsing. Etter avfyring av et skudd virker krutt-gassene etterat prosjektilet passerer de radialt rettede kanaler 12

og derved har frigitt det bak prosjektilet oppstående gasstrykk, på stemplene 15 og skyver disse stempler bakover, hvilke som folger derav over stempelstengene 16 gir hylsen 17 en bevegelse bakover. Derved blir låseelementene frigitt, slik at også sluttstykket kan utfore en bevegelse bakover inntil det fanges opp i sin bakre stilling av avtrekkersystemet. Derved blir lukkef jærene igjen spent.

Som allerede nevnt, er det hittil beskrevne våpensystem bevegelig lagret i kapslingen 1 i skinner 2 i lengderetningen av kapslingen, slik at det under innvirkningen av de rekylkrefter som opptrer ved skytingen, kan utfore en returbevegelse. For dette formål er > blokken 13 og tverrstykket 20 forsynt med siderettede ansatser 25 hhv. 26 som griper inn i tilsvarende langsgående spor i skinnene 2. Dessuten er kassen 7 som opptar de deler av avtrekkerinnretningen som tilhorer våpensystemet, ved sin bakre ende forsynt med et glidestykke 27 dannet av et plateprofil hvilket glidestykke med sine ender likeledes griper inn i langsgående spor i skinnene 2. Endelig er det ved den bakre ende av sluttstykket 4 anbragt foringselementer 28 som med på siden anordnede fremstikkende steg 29 griper inn i de samme spor i skinnene 2 som de på siden anordnede ansatster på blokken og tverrstykket. På denne måte er der sikret både en feilfri foring av hele våpensystemet og også av sluttstykket.

For foringen av sluttstykket er det særlig viktig at dette bare er fort ved den bakre ende i skinnene og ved den forreste ende umiddelbart på pipen, slik at faren for en skjev innstilling på grunn av ikke på linje liggende lagerpunkter er eliminert. Dermed er der sikret en feilfri funksjon av våpensystemet ved hver stilling 1 kapslingen 1 i lengderetningen.

Til fremforing av det ved et skudd bakover lopende våpensystem til utgangsstillingen tjener forste skruetrykkfjærer 31

som er anordnet på gassylindrene 11 og på den ene side stotter seg

mot blokken 13 som forbinder gassylindrene med pipen 3 og på den annen side stotter seg mot et i kapslingen festet fjæranslag, som dannes av en kapslingflens 32 som befinner seg på det midtre område av skinnene 2. Så lenge våpensystemet befinner seg i sin hvilestilling, er kapslingflensen 32 anordnet umiddelbart foran tverrstykket 20 som forbinder gassylindrene ved deres bakre ende med pipen 3. Kapslingflensen har således gjennomgangsboringer for pipen 3 og gassylindrene 11. Videre er det i kapslingflensen 32 anordnet fremforingsbufferter som dannes av bolter 33, som er fort gjennom kapslingflensen 32 parallellt med skinnene 2 og ved sin mot tverrstykket 20 vendende ende er forsynt med hoder 34 mens de på den annen og ut av kapslingflensen 32 likeledes ragende ende er påsatt fjærringer 35 som tjener som anslag. Konsentrisk med boltene 33 er anordnet skruetrykkfjærer 36 som stotter seg på den ene side mot boltenes 33 hoder 34 og på den annen side mot ansatser i boringer 37 i kapslingflensen 32, hvilke boringer tjener til lagring av boltene 33-

I sin hvilestilling ligger våpensystemet med tverrstykket 20 an mot boltenes 33 hoder 34 og holdes i denne stilling ved hjelp av en sperreklinke 39 lagret i en sliss 38 i kapslingflensen 32 og

som med en nese 40 griper bak en ansats på tverrstykket 20. Sperreklinken 39 er over en trekkstang 41 forbundet med avtrekket 42 som er lagret i kapslingen 1, slik at klinken ved betjening av avtrekket svinges ut og frigir våpensystemets tverrstykke for et forste skudd utloses.

De i det foregående omtalte skruetrykkfjærer som tjener til fremforing av det bakover bevegede våpensystem, er ikke bestemt for å bringe våpensystemet tilbake til sin utgangsstilling etter hvert skudd. Derimot har våpensystemets utformning nettopp det formål også å muliggjore en skyting under våpensystemets bevegelse bakover, for at flere skudd kan avgis praktisk talt rekylfritt. Da imidlertid lengden av bevegelsesveien bakover er nodvendig begrenset, vil våpensystemet etter et bestemt antall skudd nå en stilling, hvori kapslingens begrensede lengde og fdringsskinnen ikke lenger tillater noen fortsatt bevegelse bakover. For også i dette tilfelle å muliggjore en fortsatt skyting uten at de stot som er betinget av rekylslaget, blir for harde, blir våpensystemet i denne bakre stilling holdt av en ytterligere bufferanordning. Denne bufferanordning omfatter andre skruetrykkfjærer 43 anordnet på gassylindrene 11, hvilke fjærer konsentrisk omgir de skruetrykkf jærer 31 scom tjener som f remforingsf jærer. Disse andre skruetrykkfjærer 43 har en meget storre fjærkonstant enn de forste skruetrykkfjærer og en vikleretning som er motsatt den for de forste fjærer, for at de to fjærer skal kunne gli på hverandre uten å forstyrre hverandre gjensidig. Videre er det på den blokk 13 som forbinder gassylindrene og pipen ved den forreste ende, anbragt roravsnitt 44 som konsentrisk omgir de forste skruetrykkf jærer 31 og med sine i retning mot det bakre tverrstykke. 20 forlopende ender kommer til anlegg mot de andre skruetrykkfjærer 42 som i dette tilfelle stotter seg mot tverrstykket 20, når våpensystemet har nådd sin bakerste stilling.

For å muliggjore et avtrekk av våpenet i enhver stilling

av våpensystemet uten at avtrekket 42 behover folge våpensystemets bevegelse er avtrekkerinnretningen i det som eksempel viste gevær delt og omfatter i kapslingen 1 samt i kassen 7 lagrede deler av våpensystemet. I kassen 7 som er festet til tverrstykket 20 i våpensystemet er en fangvektarm 52 svingbart lagret på en bolt 51> hvilken vektarm strekker seg hovedsakelig parallellt med sluttstykkets bane og er påvirket eller belastet mot urvisernes retning av en fjær, slik at fangvektarmen 52 med sin bakre ende soker å falle inn i en utsparing på hylsen 17 når hylsen ved hjelp av de på stempelet 15 virkende krutt-gasser eller en gjennomladeinnretning som skal beskrives senere, er bragt i en bakre stilling. Videre er det i kassen 7 lagret en hane 54 som står under virkningen fra en ikke nærmere vist fjær, en utloser-vektarm 55 som holder hanen 54 i spent stilling, og en hanespenner 56. På fig. 3 er de nevnte deler vist i den stilling som de inntar ved spent og skuddklart våpen. Hvis fangvektarmen 52 på en måte som skal beskrives senere, svinges med urviserne, blir låseanordningens hylse 17 frigitt og bragt fremover av de på stempelstangen 16 virkende lukkef jærer 18. I dette tilfelle glir hylsen 17 forbi' den ene ende 57 av utloservektarmen 55 som under bevegelsen fremover av hylsen 17 griper inn i et spor 58 på undersiden av hylsen 17. Når imidlertid hylsen 17 når sin lukkestilling, slår hylsen an mot enden 57 av utloservektarmen 55 med det avsnitt 59 av hylsen som bakover avgrenser sporet 58, hvorved utloservektarmen svinges mot urviserne og derved frigir hanen 54- På grunn av dette kan hanen slå mot et i sluttstykket 4 på tvers av dettes bevegelsesretning anordnet, ikke nærmere vist tennstempel og utlbse et skudd. Utlosningen av skuddet forer til at forst blir hylsen 17 og deretter også sluttstykket 4 igjen beveget bakover. Derved trykker den avrundede bakre flanke av det avsnitt 59 som begrenser sporet 58 mot hanespenneren 56 som folger hylsens 17 bevegelse, og svinger hanespenneren med urviserne, slik at denne tar med seg hanen 54 og bringer den til den viste spente stilling. Hvis

i mellomtiden fangvektarmen 52 er frigitt, faller den inn i hylsens 17 utsparing 53 og holder hylsen igjen fast i dennes bakre stilling. Hvis derimot fangvektarmen 52 ennå er svinget med urvisernes retning, gjentar seg den hittil beskrevne operasjon inntil fangvektarmen 52

for avbrytelse av skuddrekkefolgen igjen blir frigitt. Da de hittil beskrevne deler er lagret i kassen 7 og derfor horer til det bakover ldpende våpensystem, er det beskrevne forldp uavhengig av våpensystemets stilling i kapslingen.

For å kunne svinge fangvektarmen 52 uavhengig av våpensystemets stilling for utlosning av en skuddrekkefolge, er det i kapslingen 1 parallellt med skinnene 2 anordnet en skinne 6l som er svingbart lagret ved den bakerste ende av kapslingen 1 på en bolt 62 som strekker seg på tvers av kapslingen, og med sin forreste, gaffelfor-mede ende 63 ligger an mot endene av en bolt 64 som er fort gjennom en arm 65 på avtrekket 42, hvilken arm strekker seg hovedsakelig parallellt med våpensystemets bevegelsesretning og dermed med skinnen 6l i avtrekkerinnretningen. på fangvektarmen 52 er svingbart lagret en avbryter 66 som av en fjær holdes i den viste stilling, hvori den med flaten på en ansats 67 ligger an mot undersiden av fangvektarmen 52

på en slik måte at den hovedsakelig inntar en stilling loddrett på fangvektarmen 52 og dens ende star overfor skinnen 61 med liten avstand. Det vil fremgå av at ved betjening av avtrekket 42 kan skinnen 6l loftes såvidt meget at den stoter an mot enden av avbryteren 66

og at derved svinger fangvektarmen 52 med urviserne for å frigi sluttstykkets hylse 17- Avbryteren 66 er slik anordnet at den mot kraften av en fjær som belaster den, ved lofting av ansatsens flate fra undersiden av fangvektarmen kan svinges mot urvisernes retning, slik at den da ikke lenger er i stand til å overfore skinnens 6l stilling til fangvektarmen og svinge ut denne.

Avtrekkeren 42 er lagret i en særlig avtrekkerkasse 71

som er festet i kapslingen 1. I den samme avtrekkerkasse er også lagret en avtrekkervektarm 72 som har en nese 73 som befinner seg tett overfor den bakre kant av avtrekkeren 42 og i sin hvilestilling, hvori den under påvirkningen fra en fjær ligger an mot en stift 755 med enden av en vinkelformet arm 74 ligger tett overfor den nedre kant av den i hylsens 17 utsparing 53 oppfangede fangvektarm 52. I avtrekkeren 42 er videre svingbart lagret en klinke 76 som er belastet ved hjelp av en skruetrykkfjær 77 og hvis nese 78 i avtrekkerens 42 hvilestilling står overfor avtrekkervektarmens 72 nese 73 på en slik måte at avtrekkervektarmen 72 ved betjening av avtrekkeren 42 blir svinget av nesen 78 på klinken 76 med urvisernes retning og derved

bringer fangvektarmen ut av inngrep med sluttstykkeinnretningens hyl-ser 17. Derved glir imidlertid klinkens 76 nese 78 bort fra avtrekkervektarmens 72 nese 73, slik at avtrekkervektarmen kan bringes tilbake til utgangsstillingen av fjæren som belaster denne, hvori avtrekkervektarmen ligger an mot stiften 75 også uten at avtrekkeren 42 frigis. Klinken 78 har folgelig en avbryterfunksjon. Skruetrykk-fjæren 77 gjor det mulig for klinken ved svingning å gli forbi den til hvilestillingen tilbakevendte avtrekkervektarm 72 når avtrekkeren frigis for tilbakeføring til utgangsstillingen.

Ovenfor klinken 76 er i avtrekkeren 42 videre en overforingsvektarm 8l svingbart lagret på bolten 64 som tjener til å lofte skinnen 6l, hvilken vektarm gjor det mulig å overfore avtrekkerens 42 bevegelse umiddelbart til fangvektarmen 52 når våpensystemet befinner seg i hvilestilling. Overforingsvektarmen 8l ligger an på omkretsen av en ildtakt-velgeraksel 82 som på midten har et utsnitt 83, hvori overforingsvektarmen 8l kan falle inn. Hvis overforingsvektarmen ligger an på omkretsen av velgerakselen 82, blir den holdt i en stilling, hvori dens ende ved betjening av avtrekkeren 42 kommer til inngrep med fangvektarmen 52. Er derimot velgerakselen 82 dreiet slik at overforingsvektarmen kommer til å ligge i utsnittet 83, går overforingsvektarmen 8l ved svingning av avtrekkeren l\ 2 forbi enden av fangvektarmen 52 og forblir derfor uten virkning.

Ildtakt-velgerakselen har videre innsnitt 84, hvis bunn danner anslagflater 85 og 86 med forskjellig radial avstand fra senter av ildtakt-velgerakselen.

Ildtakt-velgerakselen 82 er slik anordnet at den ligger tett ved siden av ryggen 87 av avtrekkeren 42 og avtrekkeren ved svingebevegelse med sin rygg griper inn i velgerakselens innsnitt 84. Hvis velgerakselen har en slik stilling at avtrekkeren 42 med sin rygg 87 ligger an mot dens omkrets, er avtrekkeren 42 ikke svingbar og geværet er sikret. Hvis' derimot velgerakselen 82 er slik dreiet at avtrekkeren 42 med sin rygg kan gripe inn i innsnittene 84, finnes der to stillinger, hvori avtrekkeren kommer til anlegg mot anslagflåtene 85 som har en storre avstand fra velgerakselens senter, slik at avtrekkeren er svingbar i en stor vinkel. Den lille svingevinkel er ikke tilstrekkelig til å lofte skinnen 6l i avtrekkeranordningen såvidt meget at derved bevirkes en utlosning av fangvektarmen. Derimot er denne svingevinkel tilstrekkelig til å svinge ut fangvektarmen 52 ved hjelp av avtrekkervektarmen og eventuelt også overforingsvektarmen og derved utlose et skudd. Ved svingning av avtrekkeren 42

en stor vinkel blir deretter skinnen 6l virksom for å lofte fangvekt-

armen 52 over avbryteren 66. Endelig er utsnittet for overforingsvektarmen 8l slik anordnet i forhold til anslagflåtene 85 og 86 på velgerakselen, at for hver svingevinkel av avtrekkeren foreligger en stilling hvor overforingsvektarmen 8l er virksom, og en annen stilling hvor overforingsvektarmen er uvirksom. Pa denne måte er det mulig for det som utforelseseksempel viste gevær foruten sikrings-stillingen å innstille folgende 4 ildgivningsstillinger: 1. Liten svingevinkel på avtrekkeren, overforingsvektarmen virkningslos : Ved betjening av avtrekkeren blir fangvektarmen 52 svingt ut over klinken 76 og avtrekkervektarmen 72, slik at et skudd utloses. Avtrekkervektarmen 72 blir frigitt av klinken 76 når avtrekkeren 42 trekkes helt gjennom, slik at den også ved betjent avtrekker kan vende tilbake til sin hvilestilling. Som folge herav blir fangvektarmen 52 rettidig fri til igjen å fange opp hylsen 17 etter utlosning av skuddet. Det ved skuddet tilbakelopende våpensystem blir igjen bragt tilbake fremover til sin utgangsstilling av de forste skruetrykkf jærer 31, i hvilken stilling systemet forblir inntil avtrekkeren frigis og på ny betjenes for avfyring av et ytterligere skudd. Det dreier seg ved den innstilte ildgivningsmåte folgelig om en typisk enkeltskudd-ildgivning. 2. Liten svingevinkel på avtrekkeren, overforingsvektarmen 8l i virksom stilling: Utlosning av skuddet ved avtrekksfunksjon på våpenet foregår på den allerede beskrevne måte. Imidlertid blir foruten avtrekkervektarmen 72 også overforingsvektarmen 8l bragt i en stilling, hvori den svinger ut fangvektarmen 52 for våpensystemet som befinner seg i hvilestilling. Da imidlertid våpensystemet etter utlosning av et skudd ldper tilbake, blir også den virksomme forbindelse mellom overforingsvektarmen 8l og fangvektarmen 52 lost, slik at fangvektarmen igjen fanger opp sluttstykkets hylse 17 i den bakerste stilling. Når imidlertid våpensystemet bringes fremover av de forste skruetrykkfjærer til utgangsstillingen, stoter den fremre ende av fangvektarmen 52 mot overforingsvektarmen 8l hvis avtrekkeren 42 fortsatt er betjent, og det blir folgelig utlost et nytt skudd. Ved denne ildgivningsmåte dreier det seg altså om en kontinuerlig ildgivning, hvis takt avhenger av hastigheten og veien, hvormed det i kapslingen bevegelig lagrede våpensystem utforer sine bevegelser. Da våpensystemet har en forholdsvis stor masse og dets bevegelser som folger derav blir forholdsvis langsomme, oppnås på denne måte en kontinuerlig ildgivning med forholdsvis liten skuddhastighet. 3. Stor svingevinkel på avtrekkeren, virkningsløs over foringsvektarm: Ved denne ildgivningstypen blir det forste skudd igjen ut lost på den beskrevne måte ved hjelp av avtrekkervektarmen 72. Dessuten blir imidlertid også skinnen 6l loftet såvidt hoyt at den over avbryteren 62 holder fangvektarmen 52 i en stilling, hvori den er virkningslos . På grunn av dette blir hylsen 17 etter utlosning av det forste skudd ikke oppfanget i sin bakre stilling, men den kan straks igjen lope fremover for utlosning av et ytterligere skudd innenfor det bevegelige våpensystem. Denne operasjon er så hurtig at det neste skudd utloses for våpensystemet igjen er vent tilbake til sin utgangsstilling. Da en returlopsbevegelse av hele våpensystemet foregår på nytt etter det neste skudd, beveger våpensystemet seg fra skudd til skudd i våpenkapslingen stadig lenger bakover. Det dreier seg folgelig om en hurtig, kontinuerlig ildgivning, hvor våpensystemet fra skudd til skudd ldper bakover inntil enten skuddrekkefolgen avbrytes eller våpensystemet stanses av den ovenfor beskrevne buffertanordning. For å avbryte skuddrekkefolgen har skinnen 6l på den på tegningen viste utforelse en utsparing 68, hvori avbryteren 66 på fangvektarmen 62 faller inn etter det tredje skudd. Derved blir fangvektarmen 52 fri for skinnen 6l og kan etter det tredje skudd fange opp sluttstykkeanordningens hylse 17- Derved blir skuddrekkefolgen avbrutt og våpensystemet kan bringes tilbake til sin hvilestilling. Ved bevegelsen fremover utforer avbryteren 66 den ovenfor beskrevne svingebevegelse mot urvisernes retning, hvilken forhindrer at fangvektarmen på ny svinges ut fra den fremdeles loftede skinne 6l. Utsparingen 68 i skinnen 6l bevirker folgelig at ved denne ildgivningsmåte avgis en skuddserie bestående av tre skudd. Under denne skuddserie ldper våpensystemet bakover, slik at praktisk talt ingen rekylkrefter overfores på kapslingen. Derfor kan med det som utforelseseksempel viste gevær avgis skuddserier omfattende tre skudd med meget stor treffsikkerhet. Ved frigivning og fornyet betjening av avtrekkeren 42 kan en slik skuddserie gjentas. For det tilfelle at ingen slike skuddserier skal skytes, men en hurtig, kontinuerlig ildgivning, er der på skinnen 6l anbragt en skyver 69 som kan skyves fremover fra den på tegningen viste stilling, slik at den utfyller utsparingen 68. I dette tilfelle forblir fangvektarmen 52 så lenge utsvinget som skinnen 6l er loftet ved betjening av avtrekkeren 42 og den kontinuerlige ildgivning blir forst avbrutt ved at avtrekkeren 42 frigis. 4. Stor svingevinkel på avtrekkeren, overforingsvektarmen er virksom: Denne innstilling har bare noen hensikt når utsparingen 68 i skinnen 6l er virksom for avbrytelse av den kontinuerlige ildgivning etter tre skudd. På samme måte som overforingsvektarmen ved den ovenfor beskrevne annen innstilling bevirker at ved tilbakevenden av våpensystemet til hvilestillingen utloses et nytt skudd, blir i dette tilfelle ved våpensystemets tilbakevenden til hvilestillingen en ny skuddrekkefolge på tre skudd utlost, slik at den nå innstilte ildgivningsmåte består av automatisk gjentatte skuddserier på tre skudd.

I tilknytning hertil skal også nevnes at griperanordningen

5 omfatter to vinkelvektarmer 91 og 92 som begge er lagret ved den bakre ende av sluttstykket 4 i området mellom fdringselementene 28

og der står i inngrep over en stift-sliss-forbindelse. Denne ene vinkelvektarm 91 griper ved en ende inn i en foringskurve 93 som befinner seg i veggene av en kassedel 94 som slutter seg til kassen 7, mens den annen vektarm 92 ved sin frie ende bærer en fjærende griper 95. Ved hjelp av fbringskurvene 93 blir vinkelvektarmenes 91 og 92 vinkelstilling i forhold til sluttstykket 4 styrt under slutt-stykkebevegelsen på en slik måte at griperen 95 på vinkelvektarmen 92 griper den i magasinet 6 forreste patron 96 og ved bevegelsen bakover av sluttstykket forer denne inn gjennom en åpning 97 i det rorformede forreste avsnittet av sluttstykket 4 inn i rommet mellom en blokk som befinner seg inne i sluttstykket, og den bakre ende av lopet eller pipen 3. Ved sluttstykkets 4 bevegelse fremover blir vinkelvektarmen 92 igjen svin<g>t ut, straks den innforte patron har funnet foring i pipen og/eller sluttstykkets blokk. Patronene 96 er anordnet stående, dvs. stående på pipens akse i magasinet og holdes normalt av vektarmer 98 leddforbundet med magasinet, hvilke svinges ut av griperen 95 når denne griper en ny patron. Som det fremgår av fig. 7> er magasinet utformet med to rekker og kan svinges om lagerpunktet på våpensystemets blokk 13 for etter valg å bringe patronene i den ene eller den annen rekke inn griperens virkeområde.

Kapslingen 1 består av to hovedsakelig rettvinklede plastdeler 101 og 102, hvorav den ovre del 101 på sin overside har et lokk 103 i den bakre halvdel, hvilket tillater utskiftning av et magasin 6. Den nedre plastdel 102 er forsynt med et skjefte 104 og har en utsparing hvori avtrekkerkassen 71 med avtrekkeren 42 er satt inn. Avtrekkerkassen 71 holdes i dette tilfelle ved hjelp av ildgivnings-velgerakselen 82 som strekker seg gjennom veggene i den nedre plastdel samt i avtrekkerkassen 71. Skillefugen mellom de to plastdeler 101 og 102 forldper i området for skinnen 2 som tjener til foring av våpensystemet, og på hvilken de to plastdeler er festet. Skinnene 2 er foruten på midten også forbundet med hverandre ved hjelp av kaps-lingf lensen 32 ved deres ender ved hjelp av en bolt 105 hhv. et for-bindelsesstykke 106 til en stiv ramme. Endelig foreligger der også på den hdyre ytterside av kapslingen 1 en ladeinnretning som består av to vektarmer 107 og 108, hvorav den ene med et håndtak forsynte vektarm 107 er lagret i en på kapslingens 1 ytterside anordnet blokk 109, mens den annen er svingbart festet tilnærmet på midten av den forste vektarm 107 og slik belastet av en fjær at den ved utsvingning av vektarmen 107 med sin ende 110 trenger inn gjennom en sliss 111

i det indre av kapslingen og griper inn i en utstparing 112 på hylsen 17 i sluttstykkesystemet. Ved fortsatt utsvingning av den med håndtak forsynte vektarm 107 blir vektarmen 108 og med denne hylsen 17 beveget så langt bakover at hylsen 17 fanges opp av fangvektarmen 52 i spent stilling. I hvilestillingen, hvor de to vektarmer 107 og 108 ligger flatt an mot kapslingens ytterside, griper vektarmen 107 med en fjærende bolt 113 inn i en utsparing på blokken 109, slik at ladeinnretningen holdes sikkert i denne hvilestilling.

Claims (24)

1. Automatisk håndskytevåpen, særlig automatgevær utformet som gasstrykklader, med et som kapsling utformet skjefte som omfatter en i samme festet del av avtrekkerinnretningen, hvori er forskyvbart lagret den i forskyvningsretningen av en fjær belastete pipe med tilknyttet sluttstykkeføring og et ledd som kopler gasstrykkladeinnretningen og det av en lukkefjæranordning belastete sluttstykke og samvirker med avtrekkerinnretningen, karakterisert ved. at pipen eller løpet (3) med sluttstykkeføringen, sluttstykket (4), lukkefjæranord-ningen (18), gasstrykkladeinnretningen (11 - 16), leddet (17) som kopler sammen gasstrykkladeinnretningen og sluttstykket, patrontilbringerinnretningen (5, 6) og en annen del (52,54,55, 56) av avtrekkerinnretningen er sammenfattet til en konstruk-sjonsenhet som danner et fullt ut funksjonsdyktig våpensystem som er forskyvbart lagret i kapslingen (1) mot kraften fra en fremføringsfjær (31).

2. Våpen ifolge krav 1,karakterisert ved at gasstrykk-ladeinnretningen omfatter to parallellt med pipen (3) anordnede gass-sylindre (11) som ved sin forreste ende er forbundet med lopet (3) ved hjelp av en blokk (13) som inneholder radiale kanaler (12) som forbinder ldpets (3) boring (14) med sylindrenes innvendige rom, og ved sin bakre ende ved hjelp av et tverrstykke (20), at det til tverrstykket (20) slutter seg en medlopende avtrekkerkasse (7) for lagring av deler av avtrekkerinnretningen og at blokken (13) og tverrstykket (20) har ansatser (25 hhv. 26) på sidene og kassen (7) ved sin bakre ende er forsynt med et glidestykke (27) som har armer på sidene, som griper inn i spor i skinner (2) festet i kapslingen (1) og som tjener til foring av våpensystemet.

3. våpen ifolge krav 2, karakterisert ved at sluttstykket (4) ved sin forreste ende har et rorformet avsnitt, hvormed sluttstykket er fort på den ut av tverrstykket (20) ragende bakre ende av pipen (3) og med sin bakre ende griper inn i skinnene (2) med på siden anordnede steg (29).

4. Våpen ifolge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det på gassylindrene (11) er anordnet forste skruetrykkf jærer (31) som i form av fremforingsf jærer på den ene side stotter seg mot blokken (13) som forbinder gassylindrene (11) med pipen (3), og på den annen side stotter seg mot et i kapslingen (1) festet motlager.

5- Våpen ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom våpensystemet og kapslingen (1) foreligger en buffertanordning som fanger opp det under flere på hverandre folgende skudd bakover lopende våpensystem i en bakre sluttstilling.

6. Våpen ifolge krav 4 og 5, karakterisert ved at buffertanordningen omfatter to på gassylindrene (11) anordnede andre skruetrykkfjærer (43) som konsentrisk omgir de forste skruetrykkf jærer (31) med motsatt vikleretning, som har en storre fjærkonstant enn de forste skruetrykkfjærer og deres lengde er slik valgt at de ved slutten av den forutsatte tilbakelopsvei eventuelt under mellomkobling av roravsnitt (44) som omgir de forste skruetrykkf jærer (31) på en del av deres lengde, stotter seg mot blokken (13) og motlageret.

7- Våpen ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at våpensystemet i sin hvilestilling ligger an mot en i kapslingen (1) festet fremforingsbuffert som tillater en begrenset bevegelse fremover av våpensystemet.

8. Våpen ifolge krav 4og7>karakterisert ved at i et i kapslingen (1) festet motlager er forskyvbart lagret bolter (33)j hvis hoder (34) i våpensystemets hvilestilling under kraftvir-kningen fra omgivende skruetrykkfjærer (36) ligger an mot forsiden av det tverrstykke (20) som forbinder gassylindrene (11) og pipen.

9- Våpen ifolge et av kravene 4 til 8, karakterisert ved at motlageret er en kapslingflens (32) som forbinder skinnene (2) i deres midtre område, hvilken flens (32) har gjennomgangsboringer for pipen (3) og gassylindrene (11) og i våpensystemets hvilestilling ligger tett inntil det tverrstykket (20) som forbinder gassylindrene (11) med pipen (3).

10. Våpen ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at våpensystemet i sin hvilestilling holdes av en i kapslingen (1) lagret sperreklinke (39) som over en trekkstang (41) står i forbindelse med den i kapslingen lagrede avtrekker (42) og ved betjening av avtrekket frigir våpensystemet.

11. Våpen ifolge krav 9 og 10,karakterisert ved at sperreklinken (39) er lagret i kapslingflensen (32) og griper bak en ansats på tverrstykket (20) som forbinder gassylindrene (11) og pipen (3).

12. Våpen ifølge et av kravene 2-11, karakterisert ved at gasstrykk-ladeinnretningen omfatter en hylse (17) som omgir den bakre ende av pipen (3) og den forreste enden av sluttstykket (4), og som over stempelstenger (16) er forbundet med stempler (15) anordnet i gassylindrene (11), og som over sperreelementer står i inngrep med sluttstykket og bevirker fremføring og låsing av sluttstykket, og at låsefjærene (18) er anordnet inne i gassylindrene (11) konsentrisk i forhold til stempelstengene (16).

13. Våpen ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at patrontilbringerinnretningen omfatter et parallelt med pipen (3) anordnet magasin (6) og en med sluttstykket (4) leddforbundet griperanordning (5) som fra magasinet (6) tar ut de hovedsakelig loddrett på løpets stående patroner (96) og fører inn i rommet mellom det åpne sluttstykke og den bakre ende av pipen.

14. Våpen ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at avtrekkerinnretningen omfatter en i kapslingen (1) lagret avtrekker (42) og en skinne (61) som strekker seg parallelt med våpensystemets bane, hvilken skinne ved sin bakre ende er svingbart lagret i kapslingen (1) om en på tvers av våpensystemets bane rettet bolt (62) og ved sin forreste ende står i inngrep med avtrekkeren (42) på en slik måte at ved betjening av avtrekkeren reduseres dens avstand fra våpensystemet, og at den til våpensystemet hørende del av avtrekkerinnretningen omfatter elementer som styres av skinnens avstand fra våpensystemet, som når denne avstand kommer under en på forhånd gitt verdi utløser avfyring av skuddene.

15. Våpen ifølge krav 14, karakterisert ved at skinnen (61) har en utsparing (68), ved hjelp av hvilken skinnens avstand fra våpensystemet på stedet for utsparingen øker i en slik grad at de av skinnens avstand i forhold til våpensystemet styrte elementer bevirker en avbrytelse av skuddrekkefølgen når den etter et på forhånd bestemt antall skudd på grunn av våpensystemets bevegelse bakover støter på denne utsparing (68).

16. Våpen ifølge krav 15, karakterisert ved at utsparingen (68) i skinnen (61) kan fylles ut eller overbygges ved hjelp av et sjalteelement.

17. Våpen ifølge et av kravene 14-16, karakterisert ved at en vektarm (72, 81) står i virksom forbindelse med avtrekkeren (42) og ved svingebevegelse av avtrekkeren (42) kan bringes til inngrep med de elementer av det i hvilestillingen foreliggende våpensystem som utloser avfyringen av skuddene, for å utlose et skudd for skinnen (6l) er svinget ut i en for utlosning av skudd tilstrekkelig grad, og at et innstillbart anslag foreligger for begrensning av avtrekkerens fulle bevegelse.

18. Våpen ifolge krav 17jkarakterisert ved at en overforingsvektarm (8l) er svingbart lagret på avtrekkeren (42) og at en innstillbar foring for overforingsvektarmen foreligger som etter valg bringer overforingsvektarmen (8l) ved betjening av avtrekkeren (42) enten med avstand forbi de elementer som utloser avfyring av skudd, eller til inngrep med disse elementer.

19. Våpen ifolge krav 17 eller 18, karakterisert ved at i kapslingen (1) er der lagret en avtrekkervektarm (72) som i sin hvilestilling ligger an mot et av de elementer i det i hvilestillingen foreliggende våpensystem som utloser avfyringen av skuddene og ved hjelp av en på avtrekkeren (42) anbragt fjærende klinke (76) kan svinges på en slik måte ved betjening av avtrekkeren, at den bevirker utlbsningen av et skudd, mens klinken glir av fra avtrekkervektarmen og frigir denne for tilbakevenden til hvilestillingen.

20. Våpen ifolge et av kravene 17 til 19,karakterisert ved at anslagene for avtrekkeren (42) og/eller foringene for overforingsvektarmen (8l) dannes av flater på en ildgivnings- velgeraksel (82) som er anordnet parallellt med avtrekkerens (42) svinge-aksel.

21. Våpen ifolge krav 20,karakterisert ved at avtrekkeren (42) og eventuelt avtrekkervektarmen (72) er lagret i en i kapslingen (1) festet kasse (71) og ildgivnings-velgerakselen (82) er fort gjennom kapslingen (1) og avtrekkerkassen (71) som en inn-stikkbolt.

22. Våpen ifolge krav 20 eller 21, karakterisert ved at velgerakselen (82) har en anslagflate som for sikring sperrer avtrekkeren (42).

23. Våpen ifolge et av kravene 14 til 22,karakterisert ved at det er utformet som hurtigskytende våpen og de ele-;, menter som utloser avfyringen av skudd, omfatter en fangvektarm (52) for en del av sluttstykkeanordningen og en på fangvektarmen (52) svingbart lagret avbryter (66) som avfoler den mot våpensystemet vendende side av skinnen (6l).

24. Våpen ifolge krav 17 og 23, karakterisert ved at den med avtrekkeren (42) i virksom forbindelse stående vektarm (72, 8l) kan bringes til inngrep med fangvektarmen (52).