NO130028B - - Google Patents

Description

Automatisk kanon.

Foreliggende oppfinnelse angår automatiske kanoner som er hurtigskytende og har kort rekyl.

For å passe for feltbruk, særlig som militært våpen, må en hurtigskytende kanon ikke bare skyte tilfredsstillende, men den bør også være enkel å reparere og å vedlikeholde i felten med et minimum av verktøy. Av denne grunn bør kanonen være konstruert så enkel som mulig og ha så få deler som det er mulig å ha kombinert med en ytelse av høy standard.

Videre bør automatiske kanoner for å kunne monteres på militære kjøretøyer, såsom stridsvonger, være forholdsvis kompakte og lette sammenliknet med stasjonære våpen. Størrelsen av den delen av kanonen som er bak magasinet er særlig kritisk på grunn av at den bakre ende av kanonen, og vanligvis også magasinet, befinner seg inne i stridsvognens tårn. Siden kanonen må svinges for innsiktning vil kravet til plass for kanonen inne i kjøretøyet øke raskt med avstanden fra magasinet til kanonens bakre ende.

Den kanon som utgjør denne oppfinnelse kan tas fra hverandre enkelt og raskt i felten av én mann uten verktøy,og mange av våpnets deler har flere funksjoner slik at vekten og størrelsen redu-seres, samtidig med at både våpnet og dets vedlikehold forenkles og driftsikkerheten økes. Komponentene er utformet med det for øye å gjøre den del av våpnet som befinner seg inne i kjøretøyet minst mulig.

Generelt kan man si at en automatkanon av den type oppfinnelsen angår omfatter en glidekasse med en ammunisjonsladestilling, en tilbringermekanisme for fremføring av på hverandre følg-ende patroner til ladestillingen og en reguleringsanordning for avfyringshastigheten for bestemmelse av hvor hurtig kanonen skal skyte.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at ammunisjonsladestillingen omfatter minst to ammunisjonsføringer for fremmatning av ammunisjon fra forskjellige lagre til ladestillingen og en velgermekanisme for valg av den ene eller annen føring, og ved at reguleringsanordningen for avfyringshastigheten er tilsluttet velgermekanismen for endring av kanonens avfyringshastighet i overensstem-melse med det ammunisjonslager som velges.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, i perspektiv, viser en foretrukken utførelses-form for en automatisk kanon utført i henhold.til oppfinnelsen, fig. 2 er et forstørret lengdesnitt tatt langs linjen 2-2 på fig. 1, . fig. 3a og 3b er delvise, forstørrede lengdesnitt som viser deler av rekylmekanismen vist på fig. 2,

fig. 4 er et snitt tatt langs linjen 4-4 på fig. 3a,

fig. 5 er en perspektivskisse som viser en del av rekylmekanismen fjernet fra våpenet,

fig. 6 er et tverrsnitt tatt langs linjen 6-6 på fig. 2,

fig. 7-9 er delvise, forstørrede lengdesnitt som viser den sentrale del av våpenet vist på fig. 1 i suksessive stadier i skytesyklusen,

fig. 10 er et forstørret tverrsnitt tatt langs linjen

10- 10 på fig. 2,

fig. 11 er et forstørret tverrsnitt tatt langs linjen

11- 11 på fig. 2,

fig. 12 er et forstørret tverrsnitt tatt langs linjen

12- 12 på fig. 2,

fig. 13-16 er delvise, forstørrede lengdesnitt som viser

den bakre del av våpenet vist på fig. 1, i sukessive stadier i skytesyklusen,

fig. 17 er et forstørret enderiss av våpenet vist på

fig. 1 med enkelte deler vekkskåret,

fig. 18 er et tverrsnitt tatt langs linjen 18-18 på

fig. 15,

fig. 19 er en perspektivskisse av den bakre buffer og låsemekanismen fjernet fra våpenet.

fig. 20 og 21 er delvise, forstørrede horisontale snitt

som viser den sentrale del av våpenet vist på fig. 1, og spesielt viser lademekanismen i suksessive stadier under skytesyklusen,

fig. 22 er et snitt tatt langs linjen 22-22 på fig. 20,

fig. 23 er et snitt langs de samme linjer som fig. 22,

men som viser sluttstykket og skyverammen i disses fremre stilling,

fig. 24 er en perspektivskisse av en del av et ammuni-sjonsbelte fjernet fra våpenet,

fig. 25 er en delvis perspektivskisse av lademekanismen

med visse deler vekkskåret,

fig. 26 er en perspektivskisse av en del av lademekanismen fjernet fra våpenet,

fig. 27 er en delvis perspektivskisse i vertikalt lengdesnitt, som viser den sentrale del av våpenet under fremføringen,

fig. 28 er et delvis horisontalsnitt liknende fig. 21

og 22, men som viser ammunisjonsladevelgeren i en mellomstilling,

fig. 29 er et lengdesnitt som viser en alternativ ut-førelse av rekylmekanismen og

fig. 30 er et koplingsskjerna for en krets for å velge

en helautomatisk eller halvautomatisk skytesyklus i samvirke med lade-selektoren.

På fig. 1, 2 og 6 er det vist et automatvåpen som omfatter et kanonrør 5, en glidekasse 6 og en tilbringermekanisme 7.. Våpenet er montert f.eks. på et kjøretøy, såsom en militær strids-vogn, ved en eksempelvis anordning som består av en ramme 11 med indre skinner 12 som passer inn i tilsvarende ytre spor 13 på siden av glidekassen. En uttagbar bolt 14 går gjennom overensstemmende åpninger 15, 16 i rammen og glidekassen 6 for å fastholde våpenet i lengderetningen i forhold til rammen. Rammen 11 er montert på en horisontal tapp 18 i en gaffel 17. En vertikal tapp 19 går fra gaffelens bunn for å montere denne på et kjøretøy (ikke vist) slik at våpenet kan dreies om en vertikal akse. Således er våpenet festet mot glidebevegelse i forhold til kjøretøyet, men kan dreies for sikting.

Kanonrøret er montert for vekselvis bevegelse langs løpets akse 26 i den fremre del av en langstrakt, generelt sylindrisk øvre del 25 av glidekassen. En låsmekanisme er anordnet for innføring av ammunisjon i kammeret, avfyring samt utkasting av patroner 27. Låsmekanismen består av et sluttstykke 28 som er i flukt med løpets akse, samt en skyveramme 29 som er festet til sluttstykket og beveger seg vekselvis longitudinalt i glidekassen forbi ladestillingen 30 plasert bak kanonrøret. Skyverammen 29 har en relativt kort øvre del 31 som bærer sluttstykket, og en relativt lang nedre del 32 som er plasert i en nedre, i alminnelighet rektangulær del 33 av glidekassen .

En rekylmekanisme 36 er plasert under kanonrøret, og er koplet mellom kanonrøret og den fremre ende av glidekassens nedre del 33 for å.oppta rekyl- og motrekylkrefter. Rekylmekanismen er plasert i flukt med hoveddelen på skyverammen 32 og engasjerer dennes fremre ende for derved å akselerere skyverammen 29 under rekyl i forhold til løpet.

Rekylkraften av sluttstykket 28 og skyverammen 29 tas opp av en buffermekanisme 38 ved den bakre ende av glidekassen, og denne buffermekanisme engasjerer den bakre ende av sluttstykkebehold-eren 31 nær enden av rekylslaget. En avtrekkerhake 41 dreibart forbundet til buffermekanismen 38, går inn i en spennro 42 på skyverammens hoveddel 32 for å avbryte fremføringen av sluttstykket og skyverammen og holde dem i en bedre, spent stilling. Nedtrykking av avtrekkermekanismen 40 løfter avtrekkerhaken 41 ut av spennroen 42

og våpnet avfyres derved.

En munningsbremse 4 3 er festet på kanonrørets fremre ende for å muliggjøre at gassen unnslipper bakover gjennom åpninger i munningsbremsen.

Som vist på fig. 6 og 9 såvel som på fig. 2, er en kammerforlengelse 48 ved gjenger skrudd på den bakre ende av hoved-kanonrøret. Den ytre flate av kanonrørforlengelsen danner en bæreflate som glir i en indre bæreflate 49 i den øvre og fremre del av glidekassen. En muffe 50, festet rundt kanonrøret, har også en ytre bæreflate 51 som glir i en tilsvarende indre bæreflate 52 i den fremre ende av den øvre, fremre del 25 av glidekassen for å bære kanonrøret. Et anslag 53 i den bakre ende av kanonrørmuffen 50 butter mot et anslag 54 mellom kanonrørets to ender, og en mutter 55 gjenget på kanon-røret foran muffen, holder muffen på plass i lengderetningen. Fliker 56 på en låseskive 57 mellom mutteren 55 og muffen 50, er bøyet i motsatte retninger inn i hakk i muffen og mutteren for å hindre mutteren 55 i å løsne. Muffen er holdt fast mot rotasjon i forhold til kanonrøret ved en indre langsgående kile 60 på muffen som er innsatt i et tilsvarende kilespor 61 utformet i kanonrøret. En knast 62 under muffen går gjennom en føringssliss 6 3 som er åpen forover i glidekassen og ligger an mot føringsslissens sider og holder derved fast muffen 50 og kanonrøret mot rotasjon relativt til glidekassen, samtidig som aksial bevegelse muliggjøres.

Under henvisning•til spesielt fig. 2, 3a og 3b omfatter rekylmekanismen 36 en rekylsylinder 70 hvis fremre ende går gjennom et øre 71 under glidekassen 6 og hvis bakre ende 72 er gjenget inn i. den fremre del av glidekasséns nedre del 33, slik at sylinderen er plasert parallelt med og under løpets akse 26 på linje med skyverammen 32. Rekylsylinderen 70 inneholder et rekylstempel 73 som består av et stempelhode 75 og en stempelstang 74 som er plasert foran hodet og går gjennom åpningen 76 i den nedhengende del av knasten 62 på kanonrørmuffen. En gjenget muffe 77 som er skrudd på stempelstangen 74 har en ytre flens 78 som butter mot knasten 62 på kanonrørmuffen for å holde denne fast på stempelstangen. Tilfeldig løsning av den gjengede muffe 77 er forhindret av en fjærbelastet stopper 79 som går inn i en av en rekke hakk 80 utformet i flensen 78 på muffen. En justeringsmutter 83 på stempelstangen bak muffeknasten 62 muliggjør korrekt justering i lengderetningen av kanonrøret i forhold til glidekassen og rekylmekanismen. Et U-formet stykke av elastisk materiale 85 er kilt inn i en avsmalnende, buet sliss 86 i justeringsmutteren for å holde denne i sin rette justeringsposisjon langs gjengene 87

på stempelstangen.

Den gjengede muffe er riflet på den ytre flate for å lette adskillelse for hånd. Med muffen 77 fjernet kan kanonrøret gli fritt ut av glidekassens fremre ende.

Da rekylstempelstangen 74 er festet til kanonrøret 5 ved hjelp av den gjengede mutter 77 og justeringsmutteren 83, beveger rekylstempelhodet 75 seg vekselvis bakover og fremover med kanonrøret under henholdsvis rekyl og fremføring.

Rekylstempelhodet beveger seg frem og tilbake i et fremre sylinderhull 91 av relativt stor indre diameter i rekylsylinderen 70 og et akseleratorstempel 9 3 beveger seg frem og tilbake i et bakre sylinderhull 92 av mindre indre diameter i sylinderen. Akseleratorstemplet 9 3 omfatter et stempelhodet 9 5 forseglet ved en 0-ringpakning 96. Det indre av rekylsylinderen, mellom rekylstempelhodet 75 og akseleratorstempelhodet 95, er fylt med hydraulisk væske, slik at idet rekylstemplet beveger seg bakover under rekyl, vil det mindre akseleratorstemplet 9 3 bevege seg bakover med større hastighet.

Akseleratorstemplet 9 3 er hult, Det har en lukket fremre ende 101 som stikker frem fra stempelhodet 9 5 og har også en åpen bakende 107 som stikker bakover fra stempelhodet 95. I rekyl vil den bakre del 107 av akseleratorstemplet slå imot den fremre ende 97 av skyverammens hoveddel 32 og skyver derved skyverammen 29 bakover fra skuddstillingen vist på fig. 2. Den tilbakegående bevegelse av aksel-erasjonsstemplet er begrenset ved en indre innsats 108 i den bakre ende av rekylsylinderen.

En kraftig rekylfjær 98 inne i rekylsylinderen, er presset sammen mellom ansatsen 99 i sylinderveggen og rekylstempelhodet for å presse rekylstemplet 73 forover. Akseleratorstemplet 93 presses forover av en svakere returfjær 100 som er plasert i det hule akseleratorstempel og den lukkede, fremstikkende del 101 av dette som går inne i rekylfjæren 98. Akseleratorfjæren 100 presses mellom den lukkede fremre ende av akseleratorstemplet og en plugg 102. Pluggen 102 er glidbart montert inne i den bakre del 107 av akseleratorstemplet og butter mot en stoppepinne 10 3 som er festet til rekylsylinderen 70 og går gjennom en forlenget sliss 104 i den bakre del av akseleratorstemplet. I dens fremre posisjon butter akseleratorstempelhodet 95 mot en ring 105 plasert mellom ansatsen 99 og rekylfjæren 98. Ettersom rekylfjæren er adskillig kraftigere enn akselera-torf jæren begrenser dette akseleratorstemplets fremadgående bevegelse.

Et kileformet eller avsmalnende strupespor 110 (fig. 3a

og 4) er utformet i veggen av den del av rekylsylinderen som har en større diameter. Strupesporet 110 tillater en viss del av den hydrauliske væske å passere rekylstempelhodet etterat dette har beveget seg en viss avstand bakover under rekyl. En ringformet avstandsdel 111 (fig. 3a og 5) med fremstikkende adskilte knaster 112, er plasert mellom den fremre ende av rekylfjæren og rekylstempelhodet for å danne radiale passasjer 113 for å sikre at væskeforbindelsen mellom strupe-' sporet 110 og væsken i kammeret bak stempelhodet 75 ikke er blokkert ved sammenpresning a<y> rekylfjæren 98. Tilstopping av omløpet 110

er et spesielt problem fordi den høye akselerasjon i hurtigskytende automatvåpen forårsaker dynamisk kompresjon av rekylfjæren, med den største grad av kompresjon i den fremre del nærmest rekylstempel-

hodet ved rekylens begynnelsesstadium.

Kammeret inne i rekylsylinderen 70 er forseglet i den

bakre ende ved hjelp av akselerator-stempelhodepakningen 96. I den fremre ende avsluttes kammeret av en gjenget plugg 115 hvorigjennom rekylstempelstangen 74 løper, omgitt av ringpakningen 114. Rekylstempelhodet 75 deler kammeret i rekylsylinderen i et bakre kammer og et fremre kammer. Rekylstempelhodet har omtrent samme diameter som den fremre utboring 91, men det er ingen forsegling mellom stempelhodet og utboringen. Luft kan slippes ut av sylinderkammeret ved å

løsne en settskrue 116 for å åpne en kuleventil 117 i pluggen 115.

Et deksel av belgkonstruksjon 118 går mellom pluggen

115 og justeringsmutteren 83 for å innkapsle den forlengede for-seglingsflate av rekylstempelstangen 74.

Rekylstempelhodet 7 5 er utformet med en kontrollventil

122 for å lette tilbakeføring av kanonrøret til skuddstilling for i tide å ta imot den neste patron. Kontrollventilen 122 åpner seg ved fremadgående bevegelse av rekylstemplet og tillater derved væske å strømme bakover gjennom en rekke små åpninger 123 i rekylstempelhodet. Ventilen 122 omfatter en sirkulær klappring 124 som holdes av en

fjær 125 som presser mot en utadgående ansats 126 festet på en bakovergående sentral forlengelse 128 av rekylstempelhodet for å av-

stenge åpningene 123 unntagen under stempelhodets fremadgående bevegelse.

Belville- eller skålformede motrekylskiver 127 plasert

i serieparallell foran rekylstempelhodet, samarbeider med stempelhodet og pluggen 115 for å dempe motrekylkrefter.

Rekylstempelstangen 74 er hul . for å danne et reservoar for tilføring av hydraulisk væske til rekylstempelkammeret samt for å oppta væskens varmeutvidelse. Et tilføringsstempel 130 glir i reservoarkammeret 131 og er forseglet ved en O-ring 132 rundt stempelhodet 133. Tilføringsstemplet er belastet bakover av en fjær 134

som omgir tilføringssstempelstangen 135 og butter mot en ansats 136

i den fremre ende av rekylstempelstangen 74.

Dersom volumet av hydraulisk væske i rekylsylinderen minsker enten på grunn av temperaturfall eller lekkasje, vil differ-ensialtrykket mellom reservoaret 131 og hovedkammeret 94 åpne en fjærbelastet kuleventil 138 i stempelhodet for å danne en kanal hvorigjennom væske kan strømme for å komplettere væskemengden i rekylsylinderen.

På den annen side, idet temperaturen i den hydrauliske væske i rekylsylinderen øker, vil den hydrauliske væske sive forover rundt rekylstempelhodet som ikke er forseglet mot kammerveggene. Væsken går gjennom et lite bløderhull 139 i veggen til rekylstempelstangen og inn i tilførselsreservoaret og tvinger derved tilførings-stemplet 130 fremover mot tilføringsfjæren. Tilføringsfjæren 134

er adskillig svakere enn akseleratorfjæren 100, slik at utvidelse av den hydrauliske væske vil forårsake at tilførselsstemplet og ikke akseleratorstemplet 139 beveger seg.

Dersom væskeutvidelsen er stor nok vil tilføringsstemplet bevege seg fremover forbi et radialt utløp 140 gjennom siden av rekylstempelstangen, slik at væske siver ut mellom gjengene i juster-mutteren 83 og rekylstempelstangen. Den ytre flate 141 av rekylsylinderen er perifert ribbet for å danne en økt avkjølingsflate og derved minske faren for overekspansjon.

På grunn av at bløderhullet 139 er ganske lite og rekyl-syklustiden ekstremt kort, vil tilføringsstemplet ikke bevege seg vesentlig under innflytelse av den momentane trykkøkning i hoved-væskekammeret 94, forårsaket ved rekyl av rekylstemplet.

Avstanden som tilføringsstempelstangen 135 går forover

ut av rekylstempelstangen 74, er proporsjonal til mengden av hydraulisk væske i rekylsylinderen, og derfor tjener tilbakeføringsstempel-stangen som en målestokk for å indikere væskemengden ved målemerker (ikke vist) på målestaven som er synlig gjennom en åpning 142 i den gjengede muffe 77.

Som vist spesielt på fig. 10-12 samt fig. 27 såvel som fig. 2 vil, idet skyverammen 29 beveger seg frem og tilbake, to sideveis adskilte ben 148 på den fremre ende av skyverammehoveddelen 32 samt to sideveis adskilte ben 149 på den bakre ende av hoveddelen 32, føres i langsgående spor 150 utformet i bunnplaten 151 av glidekassen 6. Løftede bæreflater 152, 153 og 154 utformet i den øvre sideflaten

av laget 32 i fremre ende, midtflaten 153, og den bakre ende 154

av denne respektivt, glir på bunnflaten av parallelle, langstrakte føringsskinner 155 som er montert inne i glidekassens sideflater. Sidene av halsen 156 på skyverammen som integralt forbinder den øvre hule del 31 med den nedre hoveddel 32, hviler mot sidene av disse skinner 155 for å holde toppen av skyverammen på plass sideveis i forhold til glidekassen. Således idet skyverammen beveger seg frem og tilbake i glidekassen, vil disse føringer holde sluttstykket aksialt sentrert med kanonrøret.

Som vist spesielt på fig. 7, 10 og 27 er det utformet ytre låsknaster eller tenner 160 i den fremre ende av sluttstykket som griper inn i indre låsknaster eller tenner 161 i den bakre ende av kanonrørets forlengelse for å låse sluttstykket til kanonrøret når sluttstykket er i skuddstilling. Når sluttstykket roteres fra låst stilling til en stilling hvori tennene 160 på sluttstykket står overfor mellomrommene mellom tennene 161 på kanonrørets forlengelse, løsnes sluttstykket og kan bevege seg bakover fra kanonrøret.

Som vist spesielt på fig. 7, 11 og 27 er sluttstykket 28 innsatt i den hule del 31 av skyverammen for aksial og roterende

bevegelse, og forbundet til denne ved en kamfølgerpinne 162 som går gjennom sluttstykket og inn i radiale kamslisser 163 på motstående sider av skyverammehullet. Kampinnen holdes på plass ved de indre vegger av glidekassen 6. De fremre og bakre deler av kamslissene er parallelle til kanonrørets akse for å tillate en viss aksial bevegelse av sluttstykket i skyverammeforingen, med sluttstykket i ikke-inngrepsstilling når kamfølgerpinnen 162 er i den fremre del av

slissene og i den låste posisjon når kamfølgerpinnen er i den bakre del. Den midtre del av kamslissen er skrå i forhold til sluttstykkets akse for å rotere sluttstykket mellom den låste og den ikke låste stilling. Idet skyverammehoveddelen akslereres bakover i forhold til kanonrøret ved rekylmekanismen 36, vil kamfølgerpinnen sam-arbeide med kamslissen og rotere sluttstykket til den ikke låste

stilling og deretter trekke sluttstykket bakover med skyverammen.

Når sluttstykket forlater kanonrøret, er det i den ikke låste stilling og stikker frem i sylinderen. Som vist på fig. 7, 13 og 18 vil en fjærbelastet, kløftet pinne 165, montert i skyverammens hals og muffe for radiell bevegelse i forhold til glidekassens akse, presses oppover, inn i hakk 166 i sluttstykket for å holde sluttstykket frem i muffen og således i den ikke låste stilling. En kam-følgerpinne 167 går utad fra den kløftede pinne 165 og glir på lang-aktige kamflater utformet i toppen av føringsskinnene 155 for å

holde den kløftede pinne i den øvre, inngrepne stilling etterat sluttstykket er ute av skuddstilling, slik at sluttstykket forblir utskjøvet til tross for krefter som virker på denne på grunn av stopping av skyverammen i den bakre del av glidekassen og fra utdrag av hylser under rekylen. Den fremre kant av den kløftede pinne 165

er hvelvet, slik at bolten tvinger pinnen ut av inngrep når bolten returnerer til skuddstilling og treffer kanonrøret, mens muffen 31 fremdeles beveger seg forover under fremføringen.

En utdrager 168 går ut fra sluttstykket fremover for å gripe rillen 169 på en patronhylse. Utdragelsen 168 er forbundet til sluttstykket ved en pinne 170 og tvinges i gripeposisjon av en fjær 171. En hvelvet flate 172 på kloens førende kant får den til å gli over hylsens rille, idet sluttstykket beveger seg fremover og griper derved en patron. Et tennstempel 173 er festet til den bakre ende av medbringermuffen ved en pinne 178 holdt på plass av kammerveggene. Tennstemplet 173 går glidbart gjennom et utboret hull 174

i sluttstykket. En hylseutkastende stang eller bolt 175 går også glidbart gjennom et hull 176 i sluttstykket og en buet åpning 177 (se fig. 12) i den bakre ende av medbringermuffen. Utkasteren 175 holdes mellom bolten og medbringermuffen ved hjelp av en ansats 180, utformet mellom boltens ender, hvorfor det er utformet utskjæringer i bolten og muffen.

Som vist spesielt på fig. 15 og 19 består buffermekanismen 38 i kammerets bakre ende av en rekke ringformede kopp- eller Belville-fjærer 182 plasert i serier og på linje med sluttstykke-beholderen 31. Fjærene 182 er plasert i en sylindrisk bøssing 183 montert for langsgående glidebevegelse i kammerets bakre ende. Bøs-singen har en enhetlig bakplate 184 som butter mot bakplaten 185 av kammeret. Et stempel 186 glir longitudinalt i den fremre ende av bøssingen og holdes mot Belville-fjærene ved en stopper eller skrue 187 som glir gjennom stemplet 186 og endeplaten 184 og er gjenget inn i kammerets bakplate 185. Skruen kan strammes eller løsnes etter ønske for å justere forbelastningen av Belville-fjærene 182.

Idet sluttstykkemedbringeren nærmer seg slutten av sitt rekylslag, kommer den bakre endeflate 190 av medbringermuffen i kontakt med stemplet 186 og komprimerer Belville-fjærene 182 bakover mot endeplaten 184 av bufferbøssingen for gradvis å stoppe den rekyl-erende bolt og skyveramme. Belville-fjærene ekspanderer deretter og skyter bolten og skyverammen fremover til skytestilling for avfyring av neste patron.

Avtrekkerhaken 41 er dreibart montert på undersiden av bufferbøssingen mellom dennes ender ved hjelp av en pinne 19 2 som går gjennom åpninger i et par knaster 193 festet til bøssingen. En kompresjonsfjær 194 innkoplet mellom bøssingen 183 og låsen presser denne nedover i inngrep med spennroen 4 2 utformet i overflaten av skyverammen 32 nær den bakre ende av dette.

Avtrekkeren 40 er montert på bakplaten 185 av kammeret ved en pinne 195. Avtrekkeren har en fremre del 44 som går inn i et hakk 45 utformet i den bakre ende av skyverammen 32 (fig. 27), slik at den fremre del av avtrekkeren ligger under låsen. Avtrekkeren kan aktiviseres manuelt eller ved hjelp av en solenoid 196 som holder låsen oppe og ute av inngrep med spennroen, slik at skyverammen vil returnere til skytestilling. Dersom avtrekkeren utløses, vil fjæren 194 presse låsen nedover til inngrep i spennroen og avbryte skyverammens motrekylslag, slik at skyverammen holdes i den bakre låste posisjon. Låskraften dempes av foringen 183 som komprimerer Belville-fjærene 182 forover mot skruehodet 188 og stempel 186, idet muffen 183 glir fremover i kammeret (fig. 16).

Som vist på fig. 7,9 og 13 går det en lang betjenings-fjær 200 gjennom en åpning 201 i skyverammen 32 og denne presses mellom bakplaten 185 av kammeret og den fremre del av skyverammen 32 for å drive denne fremover. Betjeningsfjæren 200 føres på en stang 202 som er festet til kammerets bakplate ved en pinne 203 og går glidbart gjennom et hull 204 i frontenden av skyverammen 32. En holder 233 glir på stangen 202 og holdes av et forstørret hode 234 på stangens fremre ende. Den fremre ende av føringsstangen 202 går inn i den åpne bakside 107 av akseleratorstemplet 9 3 for å under-støtte stangen når skyverammen er bakut fra skytestilling.

Et ladesystem er anordnet for å trekke skyverammen

fra skytestillingen bakover til den låste posisjon. Som det fremgår av fig. 1, 2 og 7 til og med 12, omfatter ladesystemet en kjede 205 som går mellom de to skyverammeben 148, 149 og går langs kammeret gjennom en sentral passasje 206 utformet i bunnplaten 151 av glidekassen 6. Den fremre ende av kjeden er forbundet til en ladeblokk 207 som fritt engasjerer den fremre ende av skyverammen 32 idet kjedet trekkes bakover. Blokken 207 går langs passasjen 206 på en førings-stang 208 som går gjennom en åpning 209 i blokken inn i en åpning 210 i den fremre ende av kammeret. Bakenden av ladeføringsstangen er festet til kammeret ved en støtte 211 som går opp fra bunnplaten. Kjedet er koplet sammen med et tannhjul 215 lagret på bunnplaten ved kammerets bakre ende. Tannhjulet kan roteres ved en avtagbar manuell sveiv 216 (se fig. 1 og 17) eller ved en drevet anordning (ikke vist). En langtrukken fjær 220 løper på stangen 208 og returnerer blokken

207 til dennes fremre posisjon.

Som vist på fig. 13 og 17 er bakplaten 185 av kammeret forbundet til dette ved øvre og nedre uttagbare pinner 217 som går gjennom ører 218 på kammeret og konsoller 214 på bakplaten. Med pinnene 217 fjernet kan bakplaten fjernes fra kammeret sammen med avtrekkeren 40, solenioden 196, bufferen 38, avtrekkerhaken 41 og betjeningsfjæren 200 for skyverammen, samt føringsstangen 202 som alle er festet til bakplaten. Sluttstykket 28 og skyverammen 29 kan deretter trekkes ut av kammerets bakre ende, hvoretter de forskjellige pinner 162, 178 ikke lenger holdes av kammerets flater og sluttstykket kan lett fjernes fra rammen og tas fra hverandre.

Som vist klarest på fig. 1, 11, 20-23, 25 og 27 omfatter tilbringermekanismen 7 liknende høyre og venstre hånds ammunisjons-føringer eller ladebrett 228, 229 plasert på motstående sider av glidekassen 6 ved ladestillingen 30. Hver av ladebrettene 228, 229 fører patroner 27 fra forskjellige lagre til ladestillingen 30.

De to ammunisjonsladebrett 228, 229 er dreibart festet

til kammeret ved et par vertikale montasjestenger 219 foran brettet, hver av disse går gjennom øvre og nedre ører 221 på brettene og øvre og nedre konsoller 223 på kammeret. Som det fremgår av fig. 11 har typisk hver montasjestang 210 en øvre del 222 fjærbelastet i teleskoparrangement med en nedre bøssingdel 224. De to ladningsbrett er forbundet i sine b^are ender ved øvre og nedre horisontale for-

bindelsesstenger 225, 226 som glir gjennom tilsvarende kileganger 227 på tvers av kammeret, idet brettene svinger om den fremre mon-tas jestang 219. Forbindelsesstavene 225, 226 er forbundet til de to brett ved vertikale, bakre montasjestenger 230 som er liknende de fremre montasjestenger 219 og som går gjennom åpninger i stengene og i øvre og nedre konsoller 232, 235 som går bakover fra de respektive

brett. Hver av ladebrettene kan fjernes fra kammeret ved utskyvning av montasjestengene 219, 230 for å fjerne disse fra sine respektive konsoller.

På fig. 20-23, 25 og 27 er vist det høyre brett 228

i operasjons- eller ladeposisjon nær kammeret, og venstrebrettet 229 er svingt vekk fra kammeret til utkoplet posisjon. En selektor er foranstaltet for å dreie det ene eller den annen av ladebrettene til operasjonsposisjon for å velge ladning fra det ene eller det annet ammunisjonslager. Selektoren omfatter et selektorhåndtak 236 dreibart forbundet ved en forskytelig montasjestang 237 til konsollene 239,

238 festet på kammeret bak det høye brett. Selektorhåndtaket 236

er forbundet til den høyre, bakre montasjestang 230 ved øvre og nedre vinkelelektrospaker 240, 241 som dreier sammen med selektorhåndtaket 236 om selektormontasjestangen 237. En ende av hver spak 240, 241 festet til selektorhåndtaket 236 og den annen ende har en fremre åpningssliss 24 2 hvori sitter enden av den høyre, bakre ammunisjonsbrett-monteringsstang 230. Idet selektorhåndtaket dreies bakover om montasjestangen 237, forårsaker vinkelspakene 240, 241 at forbindelsesstengene 225, 226 beveger seg mot høyre og således dreier det høyre lade-brett sideveis ut av operasjonsposisjon og det venstre ladebrett sideveis inn i operasjonsposisjon, som vist stiplet på

fig. 20.

En låspall av avtrekkertypen 245 (se også fig. 17) plasert i selektorhåndtaket og dreibart montert på dette ved 246,

har en arm 247 med en fremføringshake 248 på oversiden som kommer i inngrep i en av tre fremføringshakk 249, 250, 251 i den øvre konsoll 238. Ammunisjonsladebrettene dreies derved slik at det høyre brett er i operasjonsposisjon når det fremre hakk 249 er innkoplet, venstre-brett er i operasjonsposisjon når det bakre hakk 251 er innkoplet og begge brett er ute av operasjonsposisjon når det mellomste hakk 250 er i inngrep (se fig. 28). Låspallen 245 drives i inngrepsposisjon ved en fjær 252 som ligger inne i selektorhåndtaket og frigjøres ved

å presse en nedhengende arm 253.

Ettersom ammunisjonen i det ene brett kan ha andre ballistiske egenskaper enn ammunisjonen i det andre brett, er det foranstaltet en anordning for justering av kanonsiktet i henhold til hvilket ladebrett som er valgt. Siktet omfatter et fremre korn 255

og et bakre sikteblad med hull 256. Som vist spesielt på fig. 14 og 25 er baksiktet 256 montert for vertikal glidebevegelse i en kanal-formet konsoll 254 festet oppe på kammeret med den fremre side av konsollen åpen. En kamfølger 257 på siktebladet følger en kamsliss 258 utformet i en horisontal kanalkonsoll 259 festet på forbindelses-stangen 225 og som butter imot frontenden av den vertikale konsoll 254, slik at baksiktet heves når det venstre brett er operativt og senker baksiktet når høyre brett er operativt i henhold til de forut-bestemte ulike ballistiske egenskaper av de to ammunisjonstyper.

Som vist spesielt på fig. 22-24 er patronene 27 forbundet med hverandre, f.eks. med ledd 262 som brytes istykker, men detaljene ved disse utgjør ikke noen del av denne oppfinnelse, bort-sett fra at leddene samvirker med våpenet og ladeanordningen i henhold til oppfinnelsen. Ammunisjonsbeltene for hvert ammunisjonslager mates opp gjennom ammunisjonsbrettet langs kammeret og deretter sideveis innover gjennom sideåpninger 263 i hvert brett og gjennom motstående sideåpninger 26 5 i kammerets øvre del som utgjør ladestil-linger 30 for kammeret. Fra ammunisjonsladestasjonen tas ammunisjonsrundene ut av beltet og føres inn i kammeret ved den frem- og tilbakegående bolt som i det følgende vil bli beskrevet. Leddene 262 fortsetter oppover gjennom toppåpninger 266 i toppen av hvert ladebrett, hvoretter de adskilles fra beltet og faller vekk fra våpenet.

Tilbringermekanismen 7 omfatter liknende kamruller 270 som samarbeider med liknende langstrakte, skråttstilte kamslisser 271 utformet i motstående sider av skyverammen 32 for å operere lademekanismen. Skyverammen 32 og kamslissene 271 er lenger enn slaget av skyverammen, slik at kamfølgerne 270 forblir i slissene 271 gjennom hele slaget. Lademekanismene på motsatte sider av kammeret er liknende, og av denne grunn vil de samme referansenummer brukes for tilsvarende deler av begge.

Som spesielt vist på fig. 25, såvel som på fig. 22 og 23, er hver kamfølger 270 approksimativt sentrert ved ladestillingen 30 (se fig. 2) og er roterbart montert på en palmedbringer 272 ved hjelp av en horisontal aksel 273 nær medbringerens lengdesenter. Hver av palmedbringerne 272 er plasert mellom skyverammen 32 og et av ladebrettene. Palmedbringeren 272 går opp og ned vertikalt mot og vekk fra ladestasjonen i en rektangulær åpning 274 utformet i kammerets side. Langstrakte tunger 275 på den fremre og bakre kant av palmedbringeren løper i tilsvarende vertikale spor 276 i kammerets sider, for å føre palmedbringeren i dennes vertikale vekselbevegelse. Et par liknende paler 277 er dreibart montert på palmedbringeren, en foran kamfølgeren 270 og en bak. Palene 277 er fjærbelastet utover, slik at de stikker ut gjennom vertikale slisser 278 i de indre sider 279 av de tilsvarende ammunisjonsbrett og griper patronene som ligger i dette. Palene er fri til å dreie seg oppad, men nedadgående dreining av palene er begrenset ved at den nedre ende av hver pal butter mot den indre vegg 280 av palmedbringeren.

Idet skyvekammeret beveger seg fremad, beveger matningspalene 277 seg nedad fra posisjonen vist på fig. 22, til den posisjon vist på fig. 23, idet de føres innover av en patron 27c, idet de passerer denne. Når skyverammen er i sin fremre posisjon er matningspalene under patronen 27c som skal gripes fordi palfjærene 282 har presset palene utovér. Palene løfter patronen 27c i ammunisjonsbrettet, idet skyvekammeret returnerer bakover.

Et par identiske innadgående, fjærbelastede holdepaler 283 hvorav bare den ene er vist på fig. 25, dreies opp og ut av veien for ammunisjonsrunden 27c idet den heves. Deretter returnerer holdepalen under den løftede patron 27c for å holde denne på plass mens matningspalene beveger seg nedad for å gripe den neste patron 27d. De fastholdende paler er montert dreibart på en støtte 284 som er på yttersiden av ammunisjonsbrettet og er fjærbelastet innover ved fjærer 285 for å gripe patronene. Nedadgående dreining av de fastholdende paler er begrenset' ved at deres nedre ender 286 butter imot støttene 284 (se fig. 26).

En oppad- og innadgående platefjær 288 leder den øvre ammunisjonsrunde 27a sideveis til ladestillingen 30, hvorfra den avkles, føres inn i kammeret og avfyres. En ende av føringsfjæren 288 er festet til en stang 290 som går mellom et par føringsarmer 291 (se også fig. 26). Den annen ende er festet til den øvre ende av ammunisjonsbrettet,og platesenteret er bøyet rundt en stang 292 som er festet til støtten 284 og hvorpå føringsarmene 291 er dreibart montert.

Sideåpningen 263 i hvert brett har en bakre del 302 som er smalere enn diameteren av den bakre del av patronen 27 og en fremre del 300 som er bredere enn den bredeste del av patronen 27. Åpningen 263 er forbundet med en åpning 301 i brettets fremre vegg. Den løftede ammunisjonsrunde 27 holdes i brettet ettersom den ikke kan passere fullstendig gjennom den smalere bakre del 302 av åpningen. Imidlertid vil patronen 27 stikke langt nok gjennom sideåpningen 263

i brettet, under press fra fjærplaten 288,slik at dersom brettet er i operasjonsposisjon vil sluttstykket 28 gripe den bakre ende av patronen idet sluttstykket kommer forover. Sluttstykket 28 trekker patronen 27 ut av leddene 262 og kjører ammunisjonsrunden forover og innover gjennom den fremre del 300 av sideåpningen 263 og åpningen 301 inn i løpets kammer.

De tomme ledd 262 føres opp, ut av åpningene 266 i toppen av ammunisjonsbrettene ved hjelp av fremad- og bakovergående faner 29 3 på leddene (se fig. 24) som løper i vertikale føringsspor 294

i den øvre ende av de adskilte føringsarmer 291.

En posisjonsstopper 29 5 griper patronen 27a ved ladestillingen 30 for å begrense oppadgående bevegelse av patronen og fiksere denne ved ladestillingen. Denne stoppanordning er dreibart montert om en horisontal tverraksel på den øvre plate 296 av ammunisjonsbrettet, slik at idet patronen beveger seg fremover til kammeret, føres stoppknasten fremover, ut av veien ved patronhylsen.

En fjær 297 fører knasten tilbake til dens virksomme stilling. Den fremre ende av patronen føres inn i kammeret ved en føringsrampe 299

i ammunisjonsbrettets forende, samt sammenløpende flater. 298 på låstennene 161 nær motstående sider av løpforbindelsen (se fig. 21).

Når et ammunisjonsbrett er blitt dreiet til den 'ikke-operative posisjon, som f.eks. det venstre brett på fig. 22 og 23

og begge brett på fig. 28, vil matningspalene fortsette å bevege seg opp og ned, idet skyverammen beveger seg, men ammunisjonsrundene i brettet er langt nok vekk fra matningspalene, slik at palene ikke griper patronene, og ingen ammunisjon mates fra vedkommende brett. Den øvre patron holdes i brettet da den ikke kan passere gjennom

den bakre del 30 2 av sideåpningen 263 langt nok til å gripes av sluttstykket. Ettersom de fastholdende paler er del av brettet, vil de fortsatt understøtte ammunisjonsrundene i brettet, slik at dette er klart for tilføring av ammunisjon når det dreies til operasjonsposisjon.

Den utvendige sideplate 303 av hvert ammunisjonsbrett

er konstruert for å åpne slik at man kan komme til det indre av

brettet. Sideplaten er leddet til den fremre, vertikale monteringsstang 219 ved en konsoll 304 festet til den fremre ende av side-

platen og med ører 305 hvorigjennom monteringsstangen er stukket. Den bakre kant 306 går bak ladebrettet, slik at den kan gripes for å

dreie sideplaten til åpen posisjon.

Med sideplaten åpen kan ammunisjonen i brettet fjernes

ved å trekke opp et U-formet frigjøringshåndtak 307. Frigjørings-håndtaket 307 er en forlengelse av en U-formet forbindelse 309, hvis ender er festet rundt bærestangen 290 for føringsplaten. Idet fri-gjøringshåndtaket 30 7 dras opp, vil føringsarmene 291 dreie seg utad og trekke føringsplatefjæren 288 vekk fra ammunisjonsrundene som vist stiplet på fig. 22. Frigjøringshåndtaket er også forbundet til de fastholdende paler 283 ved wirer 308 festet til forbinderen 309. Wirene 308 trekker holdepalene utad fra under ammunisjonsrundene når frigjøringshåndtaket 307 trekkes. Ammunisjonsrundene kan deretter ledes nedad og ut av brettet for å tømme våpenet.

Våpenets betjening kan best forstås ved å følge en

komplett avskytningssyklus som begynner med at våpenet er i avfyrings-posisjon, vist på fig. 2. Når ammunisjonsrunden avskytes, vil pipen 5 rekylere bakut i glidekassen 6. Rekylstemplet 73 som er festet til løpet, beveger seg bakut i den stasjonære rekylsylinder 70, idet løpet rekylerer og driver derved akseleratorstemplet 9 3 bakover. Ettersom tverrsnittet av rekylstempelhodet 75 er større enn tverrsnittet av akseleratorstempelhodet 95, f.eks. i forholdet 3:2, vil akseleratorstemplet bevege seg bakut raskere enn løpet og rekylstemplet.

Den bakre ende av akseleratorstemplets bakforlengelse

107 engasjerer den fremre ende av skyverammen 32 for å drive skyverammen bakut i en akselerert hastighet i forhold til løpet. Når løpet har fullført en begynnende del av sitt rekylslag, f.eks. 1/2", har akseleratorstemplet 93 beveget seg bakut en tilstrekkelig avstand, f.eks. 3/4", for å støte mot bunnen av rekylsylinderen 70,

som vist på fig. 7. På dette tidspunkt har akseleratorstemplet over-ført tilstrekkelig impuls til skyverammen 29 til å sende denne og sluttstykket 28 med stor hastighet bakover i kammeret. Også på dette tidspunkt har forenden av rekylstempelhodet 75 passert den fremre

kant av det kileformede strupespor 110 i sylinderveggen, slik at sporet virker til å slippe væske forbi rundt rekylstempelhodet. Strupesporet avtar i tverrsnittsflate i retning bakover, slik at mengden av væske som passerer gjennom sporet, avtar ved en forut-bestemt hastighet, idet rekylstemplet beveger seg bakut og samvirker derved med rekylfjæren 98 for å dempe løpets rekylkraft og bringe løpet og rekylstemplet til stillstand med rekylstemplet i en viss avstand fra akseleratorstemplets fremre forlengelse 101, og med kammerforlengelsen 48 i en viss avstand fra ansatsen 310 på kammeret, som vist på fig. 8.

Som vist på fig. 7 er under den første del av rekyl-syklusen sluttstykket 28 låst til løpet ved låstennene 160, 161 mens skyverammen beveger seg bakover i større hastighet enn bolten og løpet og boltkamfølgerpinnen 162 beveger seg gjennom den bakgående aksialt del av kamslissene 163 i skyverammemuffen. Når skyverammen har beveget seg bakut i forhold til løpet og bolten tilstrekkelig til at kamfølgeren 162 for bolten går inn i den sentrale del av kamslissene 163 for derved å rotere bolten til den ulåste posisjon,

vil det resulterende trykk i løpkammeret være blitt noe utløst, slik at friksjonen mellom tennene 160, 161 av bolten og løpet er noe redu-sert. Etterat bolten er i ulåst posisjon, en videre kort hvileperiode inntreffer mens kampinnen 162 beveger seg gjennom den fremre del av muffens kamslisser 163. Idet kampinnen kommer i inngrep med den fremre ende av kamslissene, vil bolten bevege seg bakut i forhold til løpet og uttrekningskloen 168 som er i inngrep med leppen av den avskutte patron, trekker hylsen ut av kammeret og fører den bakut med bolten. Uttrekk av hylsen fra kammeret finner sted mellom de posi-sjoner som er vist på fig. 7 og 8, slik at løpet fremdeles rekylerer, selv om det er i sin avtagende fase. Således vil den relative hastighet mellom bolten og løpet idet hylsen fjernes, være mindre enn dersom løpet var stoppet, slik at fjerning av hylsen lettere skal finne sted.

Når sluttstykket 28 begynner å bevege seg bakut, vekk

fra løpet, er sluttstykkeholderen 31 bak bolten og den kløftede pinne 165 presset opp av fjæren 164 inn i hakket 166. Etterat bolten forlater løpet, vil pinnen 167 holde den kløftede pinne i inngrep i hakket for å holde bolten i ulåst posisjon til dennes låstenner 160 igjen kommer i inngrep med løpets låstenner 161.

Som vist på fig. 9 idet bolten og skyverammen fortsetter bakut med patronhylsen, vil rekylfjæren 98 og akseleratorfjæren 100 presse akseleratorstemplet 93, rekylstemplet 73 og løpet 5 forover i motrekyl til posisjonen vist på fig. 2. Under den begynnende del av løpets motrekylslag vil væske passere rekylstempelhodet 75 både gjennom det kileformede strupespor 110 og gjennom åpningene 123

idet enveisklappeventilen 122 i rekylstempelhodet åpner seg (se fig. 3a). Etterat rekylstempelhodet har beveget seg foran strupesporet 110 vil bare åpningene 123 tjene til å la væske passere gjennom stempelhodet 75 og derfor vil rekylstemplet bremse ned. Åpningene 123 er dimensjonert for å tillate løpet å motrekylere raskt nok til å være klart for ladning før en ny ammunisjonsrunde er klargjort, men langsomt nok til å redusere støtet ved avslutningen av motrekyl-slaget. Idet løpets motrekylslag er fullført, vil rekylstempelhodet 75 butte mot motrekylfjærene 127 i rekylsylinderen for å dempe mot-rekylkraften til løpet og bringe dette til stillstand.

Imens har bolten og skyverammen beveget seg til den bakre posisjon vist på fig. 13, hvor den avskutte patron befinner seg umiddelbart under en utkastningsåpning 311 i den øvre side av kammeret, og utkastningsbolten 175 butter mot stemplet 186 i den bakre buffermekanisme. Idet skyverammen fortsetter bakover fra posisjonen, på fig. 13 til den posisjon som vist på fig. 14, vil sluttstykket 28 og skyverammen 29 bevege seg bakut i forhold til utkaster-pinnen 175, og derved forårsake at den fremre ende av utkastnings-pinnen slår an mot den avskutte patron og kaster den løs fra kloen 168 og oppad ut av utkastningsåpningen 311. Belville-fjærene 182 avdemper utkastningskraften.

- Den bakre ende av sluttstykkeholderen 31 engasjerer stemplet 186 og får Belville-fjærene til å komprimere seg bakut og derved dempe rekylkraften til bolten og skyverammen. Som vist på

fig. 15 etterat bolten og medbringerens rekyl er stoppet, vil Belville-fjærene 182 ekspandere og skyve skyverammen forover. Dersom avtrekkerhaken 41 er i den nedre posisjon, som vist på fig. 15, vil den komme i inngrep i spennrohakket 42 i skyverammen for å stoppe den fremadgående bevegelse av skyverammen. Som vist på fig. 16 dempes låskraften av Belville-fjærene 182 i buffermekanismen ettersom skyverammen tvinger avtrekkerhaken 41 og buffermuffen 183 fremover for å presse fjærene sammen forover mot skruehodet 188. Delene kommer

deretter til stillstand omkring den posisjon som er vist på fig. 15.

Idet skyverammen beveger seg bakover i rekyl vil ammuni-sjonsmatningspalene bevege seg oppad fra posisjonen vist på fig. 23, til den posisjon som er vist på fig. 22, slik at det derved løfter en patron 27a opp og inn i ladestasjonen foran bolten, som vist på fig. 20 og 22.

Dersom avtrekkerhaken 41 løsnes av avtrekkeren »40 eller ikke befant seg i den nedre posisjon ved slutten av rekylslaget, vil skyverammen returneres forover til det er klart for ladning ved Belville-fjærene 182 samt fjæren 200 som betjener skyverammen. Idet bolten og skyverammen beveger seg fremover vil sluttstykket 28 engasjere den bakre ende av patronen 27 ved ladestasjonen, som vist på fig. 21 og 27, og skyve ammunisjonsrunden fremover inn i løpets kammer.

Idet bolten og skyverammen fortsetter fremover mot posisjonen vist på fig. 2, vil bolttennene 160 passere gjennom låstennene 161 i løpsforlengelsen og deretter engasjere løpet selv for å stoppe den fremadgående bevegelse av bolten. Skyverammen 29 vil imidlertid fortsette fremover, føre den kløftede pinne 165 ut av hakket 166 og rotere sluttstykket 28 til den låste posisjon idet kampinnen 162 passerer gjennom den sentrale del av muffekamslissen 163. Når skyverammen når den posisjon som er vist på fig. 2, vil den fremre ende av sluttstykkeholderen 31 treffe den bakre ende av kammerforlengelsen 48 og dermed stoppe skyverammen. Motrekylimpulsen av skyverammen overføres gjennom det relativt tunge løp og rekylstemplet 73 og dempes av Belville-fjærene 127 i rekylsylinderen. På samme tid vil tennstemplet 173 drives av skyverammen gjennom åpningen 174 i bolten for å treffe ammunisjonsrunden og avfyre denne, hvoretter syklusen gjentas.

Som vist spesielt på fig. 22 kommer ammunisjonsrundene fra høyre og venstre ladebrett 229, 228 inn i ladestasjonen fra motsatte kvadranter i forhold til løpets akse, mens de tomme hylser kastes oppad inn i en tredje kvadrant, og skyverammen 32 går nedad i en fjerde kvadrant. Således unngås interferens mellom den hurtig bevegende skyveramme 29 og patronen 27.

Det er betegnende for de hastigheter og krefter som det her gjelder at en typisk kanon i henhold til-denne oppfinnelse er konstruert for å skyte 25 mm patroner med en hastighet på ca. 700 skudd/min. med et løp som veier omkring 50 pund og en skyveramme på ca. 12 pund som går frem og tilbake med en hastighet på ca. 45 fot/ sekund.

På fig. 29 er vist en alternativ utførelse av rekyl og akseleratormekanismen. Denne utførelse omfatter en rekylsylinder 312 og et rekylstempel 313 forbundet med kanonrøret 5, samt en glidekasse 6 på overveiende samme måte som rekylsylinderen 70 og stemplet 73 på fig. 3a og 3b. Rekylsylinderen 312 inneholder imidlertid ikke hydraulisk væske. En akseleratorarm 314 dreies i kammeret 315 og griper den fremre ende av skyverammen 32. En akseleratorstempelstang 316

som går bakut fra rekylstempelhodet 317, er dreibart forbundet til armen ved 318 ved hjelp av et ledd 319. Forholdet mellom lengden mellom de to dreieforbindelser 315, 318 på armen og lengden på armen er valgt slik at man oppnår det ønskede akselerasjonsforhold på skyverammen 32 i forhold til kanonrøret 5.

Rekylstempelhodet 317 beveger seg bakut i rekyl med

løpet og under den begynnende del av rekylen motstås kun av en relativt svak kompresjonsfjær 320 bak stempelhodet. Etterat rekylstempelhodet 317 har beveget seg bakut en viss begynnende distanse, vil det støte mot et stempel 322 som butter imot en rekke Belville-fjærer 323 plasert i serieparallell for å danne en relativt sterk fjær som demper rekylkraften av kanonrøret 5 og returnerer løpet til den fremre posisjon, mens skyverammen 29 fortsetter bakut. Motrekyl av løpet dempes av de fremre Belville-fjærer 324 slik som i den utførelse som er vist på fig. 3a og 3b. Fjær- og leddempe- og akseleratormekanismen, som vist på fig. 28, kan brukes i små våpen der hvor rekyl- og mot-rekylkreftene samt vekten av løp- og skyverammen er mindre enn i det våpen som er vist på fig. 2.

Fig. 30 viser en kontrollkrets for kontroll av det automatiske våpens skytehastighet, f.eks. mellom helautomatisk og halvautomatisk drift. Ofte er helautomatisk skyting ønskelig når man bruker høyeksplosive ammunisjonsrunder. For pansergjennomtrengende ammunisjon er det imidlertid vanligvis ønskelig å skyte halvautomatisk slik at kanonen kan innsiktes for hvert skudd.

Som det fremgår av fig. 20 er en vanligvis åpen selektor-bryter 330 en arm 331 som innkoples av selektorspaken 241 for å

lukke bryteren når selektorspaken dreies til den stiplede posisjon, og derved beveger det venstre ladebrett 229 som inneholder høyeksplo-siv ammunisjon inn i operativt forhold med bolten og matningspalene

samt videre beveger det høyre ladebrett 228 som inneholder pansergjennomtrengende ammunisjon, ut av operativ posisjon. Dette forbe-reder våpenet for automatisk skyting.

Som det fremgår av fig. 30 vil manuell nedtrykning av en avskytningsknapp 332, plasert ved en fjernkontrollstasjon 334, fortsette å spenningsføre avskytningssolenoiden 196 fra et batteri 336 sålenge som knappen 332 forblir trykket ned, forutsatt at selektorbryteren 330 er sluttet. Dette er tilstanden for automatskyting.

Dersom imidlertid selektorbryteren 330 er i sin vanligvis åpne tilstand for halvautomatisk skyting av pansergjennomtrengende ammunisjon fra det høyre ladebrett, vil nedtrykning av skyteknappen 332 ved kontrollstasjonen spenningsføre avfyringsolenoiden 196 kun gjennom den vanligvis lukkede kontakt 339 av et kontrollrelé 341. Kontrollreleet 341 gjøres spenningsførende ved å nedtrykke avskyt-ningsknappen 332, men dette er imidlertid forholdsvis sen virkning sammenliknet med avfyringssolenoiden 196, idet det tidsregulerte forhold er slik at avfyringssolenoiden 196 aktiviserer avtrekkeren 40 som skyter et enkelt skudd før åpning av den vanligvis lukkede kontakt 339 av kontrollreleet.

Claims (1)

1. Automatkanon, omfattende en glidekasse (6) med en ammunisjonsladestilling (30), en tilbringermekanisme (7) for frem-føring av på hverandre følgende patroner til ladestillingen (30) og en reguleringsanordning for avfyringshastigheten (fig. 30) for bestemmelse av hvor hurtig kanonen skal skyte, karakterisert ved at ammunisjonsladestillingen omfatter minst to ammunisjonsføringer (228, 229) for fremmatning av ammunisjon fra forskjellige lagre til ladestillingen, og en velgermekanisme (236, 225, 226) for valg av den ene eller den annen føring og ved at reguleringsanordningen for avfyringshastigheten er tilsluttet velgermekanismen for endring av kanonens avfyringshastighet i over-ensstemmelse med det ammunisjonslager som velges.