NO319430B1 - Automatisk prosjektilavfyrende vapen og fremgangsmate for dette - Google Patents

Description

Bakgrun for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår generelt sett automatiske prosjektilavfyrende våpen. Mer bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte og en anordning som skal absorbere rekylkraften fra et automatvåpen som avfyrer prosjektiler.

I mange kampsituasjoner vil et lettvekts, lett bærbart automatisk våpen som er i stand til å avfyre et prosjektil nøyaktig over en betydelig avstand, være en avgjørende taktisk fordel. Det finnes mange små og middels kaliber automatiske våpen som er spesielt beregnet på å fylle bestemte kampbehov. Imidlertid er våpen som er effektive opp til avstander på 2000 meter, for eksempel 0,50 kaliber M2 tungt maskingevær og 40 mm Mk-19 granatkaster for store og tunge til å være lett bærbare. Andre automatiske våpen, så som 7,62 mm M60/M240 maskingevær av medium størrelse og 5,56 mm M249 automatiske patruljevåpen, er lett bærbare men er ikke effektive på lengre avstander.

Nøyaktigheten ved et våpen på lang avstand er avhengig av våpenets evne til å oppta rekylkraft fra det avfyrte prosjektil. Størrelsen på denne rekylkraften er en funksjon av masse og velositet for prosjektilet, noe som direkte innvirker på den forventede rekkevidde for det avfyrte prosjektilet. Siden den forventede rekkevidde for et våpen øker, øker også størrelsen på rekylkraften. Våpen som er beregnet på å avfyre prosjektiler over en betydelig avstand, har en større vekt enn våpen som er beregnet på avfyring av prosjektiler på kortere avstander. Den større vekt er nødvendig for å tåle de kraftigere patroner, absorbere den økede rekylkraft og hindre rekylkraften i å virke uheldig på våpenets nøyaktighet.

For å redusere vekten av et våpen som er nøyaktig over en betydelig avstand, må det frembringes en forbedret fremgangsmåte til håndtering av rekylkraften. Mange forsøk er blitt utført for å kontrollere rekylkraften utover en kort rekylsyklus eller en gass-operert sluttstykkesyklus. I noen utførelser er en motvekt festet til den rekylerende masse av våpenet for å absorbere rekylenergi. I andre utførelser er en fjær benyttet for å absorbere og ta opp rekylkraften. Den energi som er lagret i fjæren eller motvekten, kan så benyttes til å føre den rekylerende masse forover den neste prosjektil avfyres. Det foroverrettede moment fra den motrekylerende masse vil delvis absorbere rekylkraften fra det neste prosjektil.

Disse utførelser tar imidlertid ikke hensyn til den rekylkraft som er resultatet fra det første prosjektil. Fordi det første prosjektil avfyres når våpenet er i en uvirksom tilstand er den eneste motstand mot den første rekylkraft fjæren eller motvekten. Dette resulte rer i en høyere belastning på rekylsystemet når det første prosjektilet avfyres sammen-lignet med påfølgende skudd. I et våpen som er montert på trefot vil den høyere belastning løfte trefotens forreste ben høyere fra marken, noe som bryter inn i nøyaktigheten ved i det minste de første prosjektiler i en salve. Denne høyere belastning fører også til ustabilitet for våpenet/støttesystemet som bare kan korrigeres ved å øke mengden av ballast på systemet.

Etter en overgangsperiode vil våpenet og støtten overvinne rekylens overbelastning og gå over i en stabil dynamisk rekylaksjon. Hvis våpenet er bevegelig montert er det

sannsynlig at våpenet ikke vil bli nøyaktig og effektivt før overgangsperioden er passert og våpenet inntar sin stabile rekylaksjon. Under overgangsperioden blir imidlertid flere prosjektiler kastet bort før våpenet inntar stabil rekylstilling. Videre kan en stabil rekyl-tilstand ha betydelig virkning på nøyaktigheten på grunn av understøttelsens fleksibili-tet.

I lys av det foregående foreligger det et behov for et automatisk våpen som reduserer virkningen av rekylkraften både for de først avfyrte skudd og alle påfølgende skudd.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen er derfor rettet mot et automatisk prosjektilavfyrende våpen som opphever en eller flere av begrensningene og ulempene ved tidligere kjente automatiske prosjektilavfyrende våpen. Fordelene og formålene med oppfinnelsen vil bli angitt i den følgende beskrivelse og delvis være selvfølgelige ut fra beskrivelsen, eller kan læres ved utøvelse av oppfinnelsen. Fordelene og formålene ved oppfinnelsen vil bli realisert og oppnådd med de elementer og kombinasjoner som er spesielt pekt ut i det vedlagte krav.

For å oppnå fordelene og i overensstemmelse med formålene med oppfinnelsen, slik den her er utført og stort sett beskrevet, er oppfinnelsen rettet mot et automatisk prosjektil-avfyrende våpen. Våpenet omfatter en låsramme som har en hovedavtrekkerhake og en skinne. En løpanordning er glidbart montert på skinnen og er bevegelig mellom en bakre stilling og en forreste stilling. Løpanordningen kan gripe sammen med hovedavtrekkerhaken i den bakre stilling. En avfyringsstilling ligger mellom den bakre stilling og den forreste stilling og fortrinnsvis nærmere den forreste stilling. Det er anbrakt en drivfjær som er koblet mellom låsrammen og løpanordningen. Drivfjæren forspenner løpanordningen mot den forreste stilling. Det er også anbrakt en manuell tilbaketrekningsanordning som beveger løpanordningen tilbake til inngrepet med hovedav- trekkshaken, slik at drivfjæren trykkes sammen. Det finnes en avtrekker som frigir hovedavtrekkerhaken og lar drivfjæren bevege løpanordningen forover langs skinnen på låsrammen. Det finnes videre en støtdemper som er koblet mellom låsrammen og løpa-nordningen for å dempe hastigheten på løpanordningen, for derved å hindre løpanord-ningen at overskrider en på forhand bestemt maksimal hastighet når et skudd avfyres. Rekylenergien fra det avfyrte skudd blir absorbert delvis av den forover-rettede bevegelse av løpanordningen og delvis av drivfjæren. Rekylkraften som påvirker låsrammen er kraften fra drivfjæren og delvis støtdemperen.

I et annet trekk er oppfinnelsen rettet mot en fremgangsmåte til absorbering av rekylkraften i et prosjektilavfyrende våpen. Våpenet omfatter en løpanordning som er glidbart montert på en låsramme, og en drivfjær som er forbundet mellom låsrammen og løpanordningen. Fremgangsmåten går ut på å trykke sammen drivfjæren ved å trekke løpanordningen tilbake i låsrammen, for å bringe løpanordningen sammen med en hovedavtrekkerhake når drivfjæren er fullt sammentrykket. Hovedavtrekkerhaken frigjø-res for å la fjæren forspenne løpanordningen fremover i låsrammen. Et skudd blir inn-ført i kammeret idet løpanordningen beveger seg forover langs skinnene. Løpsanord-ningens bevegelse forover blir dempet for å hindre løpanordningen i å overskride en på forhånd bestemt maksimum hastighet. Skuddet blir avfyrt når løpanordningen kommer til et på forhånd bestemt punkt på låsrammen. Rekylkraften fra det avfyrte skudd reverserer bevegelsen av løpanordningen for å bevege løpanordningen bakover og på nytt trykke sammen drivfjæren. Støtdemperen er utformet for å opprettholde en nesten konstant dynamisk tilstand for løpanordningen under avfyringen og rekyldelene i opera-sjonssyklusen slik at virkninger av varierende friksjon, våpentilstand og patronpulser på våpenets arbeidssyklus blir minst mulig.

Det skal påpekes at både den foregående generelle beskrivelse og den følgende detaljer-te beskrivelse bare er eksempel og forklaring og er ikke begrensende for oppfinnelsen, slik den er angitt i kravene.

Kort beskrivelse av tegningene

De vedlagte tegninger som er tatt med i og utgjøre en del av denne beskrivelse illustrerer en utførelse av oppfinnelsen og sammen med beskrivelsen tjener de til å forklare prinsippene ved oppfinnelsen. Figur 1 viser i perspektiv et automatisk prosjektilavfyrende våpen i henhold til foreliggende oppfinnelse; Figur 2 viser i perspektiv og delvis bortskåret det automatiske prosjektilavfyrende våpen ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 3 viser i perspektiv en låsramme ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 3 a viser i perspektiv en del av låsrammen på Fig. 3, og illustrerer en spennarm; Figur 4 viser i perspektiv deler av en løpanordning ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 5 viser et sluttstykke til det automatiske prosjektilavfyrende våpen ifølge oppfinnelsen med deler trukket fra hverandre; Figur 6 viser i perspektiv en tilbaketrekningsanordning og en bakre del av løpanord-ningen og sluttstykkefrembringeren i henhold til oppfinnelsen; Figur 7 viser i perspektiv tilbaketrekningsanordningen og sluttstykkefrembringeren på figur 6; Figur 8 viser i perspektiv deler bortskåret den bakre del av våpenet ifølge oppfinnelsen og illustrerer inngrepet mellom løpanordningen og hovedavtrekkerhaken; Figur 9 viser i perspektiv en støtdemper i henhold til foreliggende oppfinnelse; Figur 10 viser et tverrsnitt av støtdemperen på figur 9; Figur 11 viser et snitt sett fra siden av våpenet i henhold til oppfinnelsen og illustrerer tilstanden før ladning der drivfjæren og sluttstykkefjæren er utvidet; Figur 12 viser sett fra siden et snitt av våpenet ifølge oppfinnelsen og illustrerer ladet tilstand da drivfjæren og sluttstykkefjæren er trykket sammen; Figur 13 viser sett fra siden et snitt gjennom våpenet ifølge oppfinnelsen og illustrerer ekspansjonen av drivfjæren og en patron som er klargjort og fastkilt; Figur 14 viser et snitt sett fra siden av våpenet ifølge oppfinnelsen og illustrerer avfyring; Figur 15 viser sett fra siden et snitt av våpenet ifølge oppfinnelsen med løpanordningen i midtstilling under rekyl; og Figur 16 viser sett fra siden et snitt av våpenet ifølge oppfinnelsen og illustrerer maksimal rekylstilling for løpanordningen.

Detaljert beskrivelse

Det vises nå i detalj til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen og et eksempel på denne er gjengitt på tegningene. Der det er mulig blir de samme henvisningstall benyttet på samtlige tegninger for å henvise til samme eller like deler.

I henhold til foreliggende oppfinnelse går denne ut på et automatisk prosjektilavfyrende våpen. I utførelsen som her er eksempel på våpenet ifølge oppfinnelsen er dette et automatisk lettvektsvåpen for mannskap for skyting med ammunisjon av middels kaliber. Det tas imidlertid ved oppfinnelsen sikte på at prinsippene og fremgangsmåtene som her er beskrevet kan anvendes på automatvåpen på alle størrelser. Utførelseseksemplet på det automatisk prosjektilavfyrende våpen i henhold til oppfinnelsen er vist på figur 1 og er generelt betegnet med henvisningstallet 20.

Som vist på figur 1 omfatter våpenet 20 en låsramme 22, en understøttelse 26, og et par håndtak 30 som er festet til låsrammen 22. Understøttelsen 26 gjør det mulig for våpenet 20 å svinge horisontalt (på tvers) og vertikalt (elevasjon) for å gi våpenet mulighet for avfyring i alle retninger. Håndtakene 30 kan betjenes for horisontalt eller vertikalt å svinge våpenet om understøttelse 26 for å sikte inn våpenet 20.

Understøttelsen 26 kobler låsrammen 22 til en fleksibel konstruksjon. I det viste eksempel er våpenet 20 montert på en trefot 28. Ved foreliggende oppfinnelse tas det imidlertid sikte på at våpenet 20 kan være montert på en hvilken som helst annen fleksibel konstruksjon som gir seg selv for fagfolk på området, som for eksempel et kjøretøy.

Våpenet 20 innbefatter også fortrinnsvis en sikteanordning 36. Sikteanordningen 36 kan innbefatte optikk for direkte sikting og et lasersiktesystem eller et hvilket som helst annet avstandsmålende instrument som gir seg selv for en fagmann på området. I tillegg kan sikteanordningen 36 også innbefatte en skjerm som viser informasjon fra lasersiktesystemet eller annen informasjon vedrørende våpenets avfyringstilstand. Som vist på figur 2 kan hvert av håndtakene 30 i paret omfatte et sett med knapper 56. Knappene 56 kan benyttes til å aktivisere lasersiktesystemet eller foreta en hvilken som helst annen standard betjenings funksjon for sikteanordningen 36.

I henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter våpenet en løpanordning som er glidbart montert i låsrammen. Løpanordningen er bevegelig mellom en forreste stilling og en en bakre stilling og har en avfyringsstilling mellom de bakre og forreste stillinger. En drivfjær er koblet mellom låsrammen og løpanordningen. Drivfjæren forspenner løpanord-ningen forover i låsrammen. I den viste utførelse er løpanordningen glidbart montert på en skinne i låsrammen. Ved den foreliggende oppfinnelse tas det sikte på at enhver annen type av montering vil gi seg selv for en fagmann på området.

Slik det er utført og vist på figur 1 innbefatter våpenet 20 en låsramme 22. En løpanor-dning 34 er anbrakt i låsrammen 22. Som vist på figur 2 er en drivfjær 44 anbrakt på en styring 46. Drivfjæren 44 er koblet mellom låsrammen 22 og løpanordningen 34, slik at en tilbakerettet bevegelse av løpanordningen 34 fører til at drivfjæren 44 trykkes sammen. En støtdemper (ikke vist) er også innskutt mellom løpanordningen 34 og låsrammen 22.

Som vist på figur 3 har låsrammen 22 et drivfjærkammer 72, et støtdemperkammer 74 og skinner 70. Drivfjæren 44 og styringen 46 er anbrakt i drivfjærkammeret 72 på låsrammen 22. Løpanordningen 34 har skinner 84 (det vises til figur 6) som tilsvarer og griper sammen med skinnene 70. Dette inngrep er utformet for å la løpanordningen 34 kunne gli i låsrammen 22 mellom en forreste og bakre stilling.

Som vist på figur 3 innbefatter låsrammen 22 også en mateåpning 76, 77 for ammunisjon på hver side av våpenet 20. I den foretrukne utførelse er en ammunisjonsboks 24 (det vises til figur 1) montert på hver side av våpenet i tilknytning til hver ammunisjons-mateåpning 76, 77 på låsrammen 22 for å føre ammunisjon til våpenet 20. Ammunisjonsboksen 24 er plassert utenfor låsrammen 22 på hver side av våpenet for å gjøre det lett og enkelt å fjerne og skifte ut ammunisjon når våpenet er i bruk.

Ammunisjonen kan mates til våpenet med et hvilket som helst utstyr som en fagmann på området kjenner til. I utførelsen som er vist på figur 2 sitter det et ammunisjons-matehjul 54 i låsrammen 22 for å føre frem ammunisjon til våpenet. Matehjulet 54 fø-rer ammunisjon fra ammunisjonsboksen 24 til en klargjøringsstilling nær ved og over løpanordningen 34.

Som vist på figur 3a omfatter låsrammen 22 også en spennarmutløser 79. Spennarme-nutløseren 79 er plassert i en fast stilling mot den forreste enden av låsrammen 22 langs skinnene 70.

Som vist på figur 4 omfatter løpanordningen 34 et løp 52, en løpforlenger 60 og en sluttstykkeanordning 42. Løpet 52 har et kammer 88 og låseknaster 89 for sluttstykket. Løpforlengeren 60 strekker seg bakover fra løpet 52 og har en skinne 112. Sluttstykkeanordningen 42 er glidbart anbrakt på spor 112. Glidebevegelsen for sluttstykkeanordningen 42 er begrenset ved den forreste ende av kammeret 88 og ved den bakre enden av et sluttstykkeanslag 86.

Som vist på figur 5 omfatter sluttstykkeanordningen 42 en sluttstykkefrembringer 92, en gass-stengeventil 94, et sluttstykkelegeme 96 og en sluttstykkefjaer (ikke vist) anbrakt i sluttstykkefrembringeren (92). Som vist på figur 4 er sluttstykkefrembringeren 92 glidbart anordnet med en gass-sylinder 82 i løpanordningen 34. I denne utførelse er gassylinderen 82 en integrert del i løpforlengeren 60. Sluttstykkefjæren virker på sluttstykke-frembringeren 92 for å bevege sluttstykke-frembringeren 92 forover på sporet 112 og i gassylinderen 82 for løpforlengeren 60. Sluttstykkeanordningen kan bringes i inngrep med en sluttstykkeavtrekkerhake (ikke vist) for å holde sluttstykkeanordningen i bakre stilling og holde sluttstykkefjæren i sammentrykket tilstand.

På figur 5 har sluttstykkefrembringeren 92 en åpning 108 som kan motta sluttstykkelegemet 96 som innbefatter en fjærdrevet ansetter 93. Ansetteren 93 frigjør en ammuni-sjonsenhet fra matebeltet for ammunisjon og fra matehjulet 54, når drivfjæren 44 (det vises til figur 2) fører løpanordningen 34 forover i løpforlengeren 60. Sluttstykkefjæren driver sluttstykkeanordningen 42 forover inntil den frie ammunisjon blir ansatt og låst i kammeret 88.

Sluttstykket 96 stanser når ammunisjonen sitter i kammeret. Sluttstykkefrembringeren 92 vil imidlertid fortsette forover drevet av sluttstykkefjæren. Sluttstykkeanordningen 42 innbefatter en kamstift 90 som griper sammen med sluttstykkelegemet 96 og en kam-flate 91 i sluttstykke-frembringeren 92. Idet sluttstykkefrembringeren 92 beveger seg fremover glir kamstiften 90 langs kamflaten 91 og omformer den lineære bevegelse av sluttstykkefrembringeren 92 til en rotasjonsbevegelse av sluttstykkelegemet 96 for å bringe sluttstykkelegemets knaster i anlegg mot knaster 89 på løpet (det vises til figur 4). En frembringerstøtdemper 102 opptar eventuelt overskytende energi fra sluttstykkefrembringeren.

Som vist på figur 5 har sluttstykkelegemet 96 en innvendig åpning 106 som gir plass for en tennstift 98, en avfyringsfjær 100 og et fjærsete/frembringeranslag 102. Endedelen av sluttstykkelegemet benyttes til å spenne avfyringsfjæren 100 til spent stilling. Avfyringsfjæren 100 frigjøres når avtrekkerarmen 99 kommer i berøring med spennarmutlø-seren 79 (se figur 3a) som er montert på låsrammen 22.

Avfyringsfjæren 100 driver tennstiften 98 mot patronen. Kraften i kontakten mellom tennstiften 98 og tennhetten avfyrer patronen. Drivgass fra den avfyrte patron blir ledet inn i en gassylinder 82 gjennom en gassport 83 (det vises til figur 4). Drivgassen slår an mot gasstemplet på frembringeren og gasstengeventilen 94 og får sluttstykkeanordningen 42 til å bevege seg tilbake i spor 112.

En munningsanordning 32 er fortrinnsvis festet til munningsenden av løpet 52. Munningsanordningen 32 kan inneholde komponenter som korrigerer munnings-hastigheten. Munningsanordningen 32 danner også en skjerm for munningsgass, skjuler munnings-glimt og virker som en munningsbrems som reduserer den nettopuls som virker på våpenet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse finnes det en manuell tilbaketrekningsanordning. Tilbaketrekningsanordningen er utformet for å komme i anlegg mot løpanordningen før avfyring, for å bevege sluttstykkeanordningen bakover til anlegg mot sluttstykkets avtrekkerhake og å bevege løpanordningen bakover i låsearmen og til anlegg mot hovedavtrekkerhaken. I utførelseseksemplet omfatter tilbaketrekningsanordningen en pal som kan gripe sammen med sluttstykkeanordningen for å trekke tilbake løpanordningen. Det er tatt sikte på at alternative anordninger for tilbaketrekning av løpanordningen vil kunne frembringes av en fagmann på området.

Som vist på figur 6 er en manuell tilbaketrekningsanordning 110 plassert langs den bakre del av løpanordningen 34. Tilbaketrekningsanordningen 110 omfatter et håndtak 40 og et styrerør 114, Håndtaket 40 er forbundet med en kabel 116 som ligger i styrerøret 114 (det vises til figur 7).

Som vist på figur 7 er en pal 122 og palholder 120 forbundet med den ende av kabelen 116 som er motsatt håndtaket 40. En returfjær 118 er anbrakt rundt kabelen 116 mellom håndtaket 40 og palholderen 120. Palen 122 svinger om en tapp 128 i palholderen 20. Palen 122 er fjærbelastet utad og formet for å gripe inn i en spalte 124 i sluttstykke-frembringeren 92.

Hvis våpenet ikke er ladet og håndtaket 40 trekkes fra sin hvilestilling, griper palen 122 inn i spalten 124 og beveger sluttstykkerfembringer 92 bakover langs skinnen 112 i løp-forlengeren 60. Sluttstykkerfembringeren 92 beveger seg bakover, trykker sammen sluttstykkefjæren inntil sluttstykkeanordningen 42 ligger an mot sluttstykkeanslaget 56 og sluttstykkeavtrekkerhaken (ikke vist). Den fortsatte bevegelse tilbake av håndtaket 40 og palen 122 får så hele løpanordningen 34 til å bevege seg bakover i låsrammen 22. Den bakoverrettede bevegelse av løpanordningen 34 trykker sammen drivfjæren 44 og fortsetter inntil løpanordningen 34 griper sammen med hovedavtrekkerhaken.

I dette utførelseseksemplet har sluttstykkefrembringeren en andre spalte 126. I denne utførelse må håndtaket trekkes tilbake to ganger (svarende til to halve slag) for å bevege løpanordningen til inngrep med hovedavtrekkerhaken. Når håndtaket 40 slippes etter det første halve slag som låser sluttstykkeanordningen 42 med sluttstykkelåsehaken, driver returfjæren 118 for tilbaketrekningsanordningen 110 palholderen 120 forover sammen med styrerøret 114. Den fjærbelastede pal 122 svinger innad og glir langs overflaten av sluttstykkefrembringeren 92 inntil palen 122 kommer frem til den andre spalte 126. Håndtaket 40 blir så trukket tilbake et andre halvt slag og bringer løpanord-ningen 34 i inngrep med hovedavtrekkerhaken 130.

Som vist på figur 8 har løpanordningen 34 en avtrekkerknast 131 på frembringeren som griper sammen med hovedavtrekkerhaken 130 ved fullt tilbaketrukket stilling. Hovedavtrekkerhaken 130 er montert på en avtrekkerakse 134 i den bakre dekseldel av låserammen 22. Avtrekker 38 er forbundet med avtrekkerakselen 134. Inntrykning av den ene eller begge avtrekkere 38 får avtrekkerakselen 134 til å dreie seg. Dreining av avtrekkerakselen 134 frigjør hovedavtrekkerhaken 130 fra løpanordningen 34 og tillater drivfjæren 44 å bevege løpanordningen forover og sette i gang avfyringssekvensen.

Låserammen 22 innbefatter også fortrinnsvis en halvautomatisk avtrekkerhake 132. Den halvautomatiske avtrekkerhaken 132 kan også gripe sammen med løpanordningen 34. Den halvautomatiske avtrekkerhaken 132 kan også være montert på avtrekkerakselen 134 slik at hvis velgeren er stilt inn på halvautomatisk vil inntrykning av den eller begge avtrekkere 38 bevirke at den halvautomatiske avtrekkerhaken 132 holdes i inngrep med løpanordningen 34 etter det første skudd. Når våpenet arbeider halvauto matisk vil den halvautomatiske avtrekkerhake 132 gripe sammen med løpanordningen 34 etter at det første skudd er avfyrt selv når avtrekkeren er nedtrykket.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er en støtdemper satt inn mellom låsrammen og løpan-ordningen. Støtdemperen demper bevegelsen av løpanordningen for å hindre løpanord-ningen i å overskride en på forhånd bestemt maksimal hastighet når et skudd avfyres. Under den første del av rekylslaget opprettholder støtdemperen en nesten konstant kraft hvis størrelse er fastlagt ved den første rekylhastighet for løpanordningen under løpa-nordningens tilbakebevelse og reduserer derved rekylbelastningen. Den viste støtdem-per har et dempefluidum og vekselventiler som styrer bevegelsen av løpanordningen selv om det også er tatt sikte på at fagfolk på området vil være klar over andre alternati-ver.

Som vist på figur 9 er det anordnet en støtdemper 140 med et hus 146 og en stempel-stang 142. En første koblingsanordning 144 er anbrakt ved en ende av stempelstangen 142 og en andre koblingsanordning 148 er anbrakt ved en ende av huset 146. Støtdem-peren 140 er plassert i et støtdemperrom 74 på låsrammen 22 (det vises til figur 3). Koblingsanordningen 144 forbinder stempelstangen 142 med løpanordningen 34. Koblingsanordningen 148 forbinder huset 146 med låsrammen 22. Bevegelse av løpanord-ningen 34 i forhold til låsrammen 22 resulterer i en tilsvarende bevegelse av stempelstangen 142 i forhold til huset 146.

Som vist på figur 10 har støtdemperen 140 en viss mengde 150 av dempefluidum, en stasjonær hylse 156, og en bevegelig hylse 158. Den stasjonære hylsen 156 er festet til huset 146 og den bevegelige hylse 158 er glidbart anordnet i den stasjonære hylse 156. En ventilfjær 160 er anbrakt på hver side av den bevegelige hylsen 158 for å sentrere den bevegelige hylse 158 i huset 146.

Et stempel 152 er forbundet med stempelstangen 142 og glidbart anordnet i den bevegelige hylsen 158. En pakning 154 er fortrinnsvis anbrakt rundt stemplet 152 for å hindre dempefluidum i å flyte mellom stemplet 152 og den bevegelige hylse 158. I tillegg er pakning 162 anbrakt ved en åpning 166 i den bevegelige hylse 158 der stempelstangen 142 stikker gjennom.

Den stasjonære hylse 156 har et antall dempedyser 164. Den bevegelige hylse 158 omfatter et tilsvarende antall dempedyser 166 og et antall større ventildyser 168. Dempe dysene 166 på den bevegelige hylse 158 er forskjøvet i forhold til dempedysene 164 på den stasjonære hylse 156.

Når stemplet 152 glir i den bevegelige hylse 158 ved tilsvarende bevegelse av løpanord-ningen 34, driver stemplet 152 fluidum gjennom ventildysene 168 og 169 inn i kammeret 150. Ventildysene 168 er store nok til at det er liten motstand mot bevegelse av stemplet 152 når stemplet beveger seg med lav hastighet. Når hastigheten på stemplet

152 øker og strømningsmengden av fluidum gjennom ventildysene 168 øker vil imidlertid motstanden som utøves av stemplet 152 også øke. Denne økede motstand som stemplet 152 møter blir motvirket av kraften fra ventilfjæren 160 som virker på den bevegelige hylse 158. Når stemplet når en bestemt hastighet vil den kraft som utøves av stemplet 152 på den bevegelige hylse 158 overstige kraften fra ventilfjæren 160 og får den bevegelige hylse 158 til å gli i den stasjonære hylse 156.

Bevegelsen av den bevegelige hylse 158 i den stasjonære hylse 156 beveger ventildysene 168 og 169 ut av innretning i forhold til hverandre og får dempedysene 164 og 166 til å rette seg inn med hverandre. Fordi dempedysene 164 og 166 er mindre enn ventildysene 168 og 169, vil det bevegelige stemplet 152 møte en større motstand ved å drive fluidum gjennom dempeåpningene 164 inn i kammeret 150. Denne økede motstand på stemplet 152 fører til en reduksjon i stemplet 152 hastighet. Idet hastigheten på stemplet 152 avtar avtar også den kraft som utøves på den bevegelige hylse 158. Når hastigheten på stemplet 152 synker under en bestemt hastighet vil kraften fra ventilfjæren 160 bevege den bevegelige hylse 158 i den stasjonære hylse 156 for på nytt å rette inn ventildysene 164 og 166 i forhold til hverandre. På denne måte sørger støtdemperen 140 for å hindre at hastigheten på stemplet 152 og den tilknyttede løpanordning 34 i å overskride en på forhånd bestemt maksimal hastighet.

Den bevegelige hylse 158 og den stasjonære hylse 156 har fortrinnsvis et andre sett med dempedyser henholdsvis 153 og 155. Det andre sett dempedyser er plassert slik at hastigheten på stemplets 152 bevegelse i den motsatte retning også kan hindres i å overskride en på forhånd bestemt maksimal hastighet. På denne måte kan støtdemper 140 styre hastigheten på bevegelsen av løpanordningen 34 i begge retninger.

Virkemåten for den ovenfor beskrevne anordning vil nå bli omhandlet under henvisning til tegningene.

Virkemåten for det automatiske prosjektilvåpen ifølge oppfinnelsen begynner med våpenet 20 i uladet stilling som vist på figur 11. Løpanordningen 34 er i forreste stilling. Drivfjæren 44 og sluttstykkefjæren 95 er i sine utvidede lengder og med minimum for-belastning. Sluttstykkeanordningen 42 er i sin forreste stilling og låst i løpforlengeren 60. Patronen 170 som står klar (neste skudd som skal avfyres) ligger i amrnunisjonsma-tehjulet 54.

Håndtaket 40 på tilbaketrekningsanordningen 110 blir så trukket for å lade våpenet 20. Som vist på figur 12 vil ladeslaget trykke sammen sluttstykkefjæren 95 og drivfjæren 44. I en alternativ utførelse blir håndtaket 40 trukket to ganger for å trykke sluttstykkefjæren og drivfjæren 44 fullt sammen i rekkefølge.

I ladet tilstand er sluttstykkeanordningen 42 låst tilbake i løpforlengeren 60 ved hjelp av sluttstykkeavtrekkerhaken og løpforlengelsen 60 er låst bak til i låserammen 22 ved hovedavtrekkerhaken 130 (det vises til figur 8). Matehjulet 54 fører frem en klar patron 150 til frigjøringsstilling foran sluttstykkeanordningen 42. Som et resultat av tilbake-be-vegelsen av løpforlengeren går matehjulet frem en patronposisjon. Mer bestemt vil kamfølger på toppen av løpforlengeren via anlegg mot matekammen bevirke en tilnærmet 60 grader rotasjon av de seks tenner på hjulet med et 15 cm slag av løpforlengeren. Matekammen driver matehjulet via en kampal. Matehjulet holdes i innstilt stilling med en hjulpal. Etter foroverrettet slag med løpforlengeren (ved begynnelsen av avfyrings-syklusen) roterer matekammen tilbake 60 grader, noe som fører kampalen tilbake et trinn eller en posisjon. Våpenet er nå klart for avfyring.

En annen måte å klargjøre våpenet for avfyring er å spenne våpenet som beskrevet ovenfor, men uten ammunisjon eller uladet. Når våpenet er spent blir ammunisjons-beltet innført i mateåpningen og hjulet manuelt stilt et trinn frem for å gjøre den første patron klar av beltet. Dette oppnås ganske enkelt ved å overstyre hjulets pal.

Nedtrykning av avtrekkeren 38 frigjør hele løpanordningen 34 fra hovedavtrekkerhaken 130 og lar dermed drivfjæren 44 bevege løpanordningen 34 forover i låsrammen 22. Idet løpanordningen 34 beveger seg fremover i låsrammen 22, vil sluttstykkeanordningen 42 via den fjærbelastede ansetter trekke den klars ti 1te patronen 170 fra matehjulet 54.

Etter frigjøring av ammunisjonen vil sluttstykkeavtrekkerhaken frigjøre sluttstykke-frembringeren 92, slik at sluttstykkefjæren kan bevege sluttstykkerfembringeren 92 forover i løpanordningen 34 mens løpanordningen fortsetter å bevege seg forover i forhold til låserammen 22. Som vist på figur 13 vil en fast styring 172 i låsrammen 22 lede patronen 172 mot senterlinjen for løpet 52. Patronen 170 blir videre ført inn i kammeret 88 av faste styringer i løpforlengeren 60.

Som vist på figur 14 bevirker den fulle ekspansjon av sluttstykkefjæren at sluttstykkeanordningen 42 låser patronen 170 i kammeret 88. Dette oppnås med en avsluttende bevegelse av det langsgående slag av frembringeren, noe som fører til rotasjon av sluttstykke bak patronen i kammeret. Sluttstykket er forbundet med frembringeren via en låsetapp 90 (det vises til figur 5) ved hjelp av hvilket sluttstykket griper sammen med låsekambanen 91 på frembringeren. Låserotasjon (på tilnærmet 54° i denne utførelse) drives med frembringerens langsgående slag (på tilnærmet 21,6 mm). Den foroverrettede hastighet på løpanordningen 34 reguleres av støtdemperen 140 for å sikre at løpan-ordningen ikke overskrider en på forhånd bestemt maksimal hastighet. Etter å ha nådd en fast stilling i låserammen 22 blir tennstiftenes fjær 100 frigitt for å drive tennstiftene 98 til anslag mot patronen 170. Anslaget resulterer i at patronen 170 avfyres.

Drivgass fra den avfyrte patron aksellerer prosjektilet gjennom løpet 52. Når det aksel-lererende prosjektil passerer en gassport i løpet 52 blir gass ledet gjennom gassporten 83 inn i gasskammeret 82 for å bevege sluttstykkeanordningen 42 bakover i løpforlengeren 60, noe som fører til at låsingen av sluttstykke oppheves for at den brukte patronhylse trekkes ut av kammeret. Som vist på figur 15 blir den brukte hylse 174 kastet ut fra sluttstykkets forside idet en annen patron 176 blir ført frem av matehjulet 54. Sluttstykkeanordningen 42 beveger seg tilbake i løpforlengeren 60 for å trekke sammen sluttstykkefjæren og for på nytt å komme i inngrep med sluttstykkeavtrekkerhaken.

En del av rekylpulsen fra den avfyrte patron utligner det foroverrettede moment fra løp-anordningen 34. Etter denne deselerasjon vil resten av rekylpulsen aksellere løpanord-ningen 34 bakover langs rekylslaget i låsrammen 22. Den maksimale foroverrettede hastighet på løpanordningen 34 som tillates av demperen 170 er valgt for å sikre at det foroverrettede moment fra løpanordningen ikke er stort nok til å utligne rekylpulsen fra patronen og for at resten av rekylpulsen skal være stor nok til å bevege løpanordningen 34 til bakre stilling. Den maksimale bakoverrettede hastighet på løpanordningen 34 som tillates av demperen 140, er valgt for å oppnå matetrinnfunksjonen, på nytt trykker sammen hovedfjæren og for å hindre løpanordningen i å bevege seg for langt tilbake i låsrammen 22. Hvis således løpet 52 på våpenet 20 er siktet skrått oppad, slik at tyng-dekraften øker rekylkraften på løpanordningen, vil demperen 140 avstemme den bako verrettede hastighet for å hindre løpanordningen i å overskride det på forhånd bestemte maksimum.

Når løpanordningen 34 når sin bakre stilling som er vist på figur 16 er drivfjæren 44 fullstendig sammentrykket. Matehjulet 54 har ført frem den neste patron som skal avfyres til frigjøringsstilling. Ved automatisk avfyring med avtrekkeren holdt trykket inn overvinner drivfjæren 44 det bakoverrettede moment av løpanordningen 34 og løpanor-dningen 34 begynner å aksellerere forover i låsrammen 22 og avfyringssekvensen gjentas. Hvis avtrekkeren ved automatisk avfyring sleppes før dette punkt i syklusen, vil hovedavtrekkerhaken gripe sammen med løpanordningen for å låse bevegelsen og stan-se avfyring.

Hvis våpenet arbeider ved halvautomatisk avfyring, vil løpanordningen 34 gripe sammen med den halvautomatiske avtrekkerhake 132 i bakre stilling. Inntrykning av avtrekkeren 138 frigir løpanordningen 34 og avfyringssekvensen gjentas.

Automatiske prosjektilavfyrende våpen i henhold til oppfinnelsen har således en rekylanordning som gir våpenet en dynamisk rekylaksjon som er stabil ved det første skudd og hvert skudd deretter. Denne rekylanordning reduserer de uheldige virkningene av vanlig våpenrekyl på nøyaktigheten for lettvekts våpensystemer. Den naturlige avfyringstakt for løpanordningen og gassdriften av sluttstykket reduserer videre overføring av rekylkrefter til låsrammen. Denne reduksjon i rekylkraft muliggjør utforming av et lettvekts våpen og understøttelse samtidig med at dynamisk stabilitet oppnås. Lettvekts utformingen forbedrer våpensystemets muligheter ved transport, utsetning og operasjon i felten.

Det skulle være klart for fagfolk på dette området at forskjellige modifikasjoner og vari-anter kan gjøres i fremgangsmåten til fremstilling av foreliggende oppfinnelse og når det gjelder konstruksjonen av dette automatisk prosjektilavfyrende våpen uten at dette avviker fra oppfinnelsens ånd og omfang. Andre utførelser av oppfinnelsen vil kunne utvikles av fagfolk på området på grunnlag av den foreliggende beskrivelse og ved ut-øvelse av den oppfinnelse som her er omhandlet. Det tas sikte på at beskrivelsen bare skal betraktes som et eksempel mens den sanne ånd og omfang av oppfinnelsen er angitt i de følgende krav.

Claims (20)

1. Automatisk prosjektilavfyrende våpen,karakterisertv e d at våpenet omfatter: en låsramme (22) som har en hovedavtrekkerhake (130) og en skinnesett (70); en løpanordning (34) som er glidbart montert på skinner (84) og er beveglig mellom en bakre stilling og en forreste stilling, hvilken løpanordning (34) kan gripe sammen med den nevnte hovedavtrekkerhake (130) i den bakre stilling og har en avfyringsstilling mellom den bakre stilling og den forreste stilling; en drivfjær (44) som er koblet mellom låsrammen (22) og løpanordningen (34), hvilken drivfjær (44) forspenner løpanordningen (34) mot den forreste stilling; en manuell tilbaketrekningsanordning (110) som kan betjenes for å bevege løpanord-ningen (34) tilbake i anlegg mot hovedavtrekkerhaken (130) for dermed å trykke sammen drivfjæren (44); en avtrekker (38) for frigjøring av hovedavtrekkerhaken (130) for derved å tillate drivfjæren (44) i å bevege løpanordningen (34) forover; og en demper (140) anbrakt mellom låsrammen (22) og løpanordningen (34) for å dempe hastigheten på løpanordningen (34), slik at løpanordningen (34) beveger seg ved en på forhand bestemt maksimal hastighet når et skudd avfyres, hvorved rekylenergien fra avfyringen av skuddet absorberes delvis av den foroverrettede bevegelse av løpanord-ningen (34) og delvis av drivfjæren (34).

2. Våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat låserammen (22) videre omfatter en spennarmutløser (79) som bestemmer avfyringsstilling-en for løpanordningen (34), hvilken spennarmutløser (79) er utformet for å gripe sammen med løpanordningen (34) idet løpanordningen (34) beveger seg mot den forreste stilling.

3. Våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat tilbaketrekningsanordningen (110) omfatter: en pal (122) som kan gripe sammen med løpanordningen (34); og et håndtak (40) for å bevege palen til inngrep og trekke løpanordningen (34) til inngrep med hovedavtrekkerhaken (130).

4. Våpen som angitt i krav 3,karakterisert vedat tilbake-trekningsanordningen (110) videre omfatter: et styrerør (114) som har en langsgående spalte der den nevnte pal (122) stikker gjennom spalten, slik at spalten styrer bevegelsen av palen (122).

5. Våpen som angitt i krav 3,karakterisert vedat løpa-nordningen (34) omfatter en sluttstykkefrembringer (92) med en spalte (124), idet den nevnte pal (122) er utformet for å gripe sammen med spalten (124) for å trekke sluttstykkefrembringeren (98) inn i løpanordningen (34).

6. Våpen som angitt i krav 5,karakterisert vedat sluttstykkefrembringeren (98) har en andre spalte (126), idet den nevnte pal (122) kan gripe sammen med den første (124) spalte for å trekke sluttstykkefrembringeren (98) inn i løpanordningen (34) og gripe sammen med den andre spalte (126) for å trekke løpa-nordningen (34) til inngrep med hovedavtrekkerhaken (130).

7. Våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat demperen omfatter et hus (140) som inneholder et dempefluidum, en vekselventil (156,158, 160) som er glidbart anbrakt i huset (140) og har et antall dyser (164, 166), og et stempel (152) forbundet med låserammen (22) og med et hode som er glidbart anordnet i vekselventilen (156,158,160), der hastigheten og bevegelsen av stempelhodet styres av hastigheten og bevegelsen av dempefluidum gjennom de nevnte dyser mellom vekselventilen (156, 158, 160) og huset (140).

8. Våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat demperen (140) er innrettet til å dempe hastighet på løpanordningen (34) både i retning forover og bakover.

9. Våpen som angitt i krav 2,karakterisert vedat løpa-nordningen (34) omfatter et løp (52) med et kammer (88) og låseknaster (89), en løpfor-lenger (60) og en sluttstykkeanordning (42) som er glidbart montert på løpforlengeren (60) og har et sluttstykke, en sluttstykkefrembringer (92), en sluttstykkefjær (95) og en avfyringsmekanisme, hvilken sluttstykkefjær (95) sørger for å forspenne sluttstykkeanordningen (42) forover i forhold til løpanordningen (34) for å lade og låse en patron (170) i løpets kammer, hvilken avfyringsmekanisme er utformet for å avfyre patronen

(170) i kammeret (88) når løpanordningen (34) beveger seg forover og løpanordningen (34) har nådd den nevnte avfyringsstilling og griper sammen med spennarmutløseren (79).

10. Våpen som angitt i krav 9,karakterisert vedat våpenet er innrettet til å avfyre et prosjektil fra en patron (170), hvilken sluttstykkeanordning (42) omfatter et stempel, hvilket stempel er innrettet til å benytte gass fra en avfyrt patron (170) til å drive sluttstykkeanordningen (42) bakover i forhold til løpanordningen (34) for derved å frigjøre sluttstykket og trekke ut hylsen samt trykke sammen sluttstykkefjæren (95).

11. Våpen som angitt i krav 1,karakterisert vedat det prosjektilfyrende våpen er et lettvekts automatisk mannskapsvåpen.

12. Våpen som angitt i krav 1, omfattende en understøttelse,karakterisert vedat understøttelsen (26) er slik forbundet med låsrammen (22) at våpenet kan plasseres på en stiv konstruksjon.

13. Våpen som angitt i krav 12,karakterisert vedat våpenet er fast plassert på den stive konstruksjon.

14. Våpen som angitt i krav 12,karakterisert vedat våpenet er bevegelig plassert på den stive konstruksjon.

15. Våpen som angitt i krav 12,karakterisert vedat un-derstøttelsen (26) er slik forbundet med våpenet at låsrammen (22) kan svinge vertikalt.

16. Våpen som angitt i krav 12,karakterisert vedat un-derstøttelsen er slik montert på våpenet at våpenets låseramme (22) kan svinge horisontalt.

17. Våpen som angitt i krav 12,karakterisert vedat den stive struktur er en bærbar trefot (28).

18. Fremgangsmåte til absorbering av rekylkraften fra et automatisk prosjektilavfyrende våpen med en låsramme (22), en løpanordning (34) som er glidbar montert på låsrammen (34), og en drivfjær (44) som er forbundet mellom låsrammen (22) og løpanord-ningen (34),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene med: sammentrykking av drivfjæren (44) ved tilbaketrekning av løpanordningen (34) i låsrammen (22) for å føre løpanordningen (34) sammen med en hovedavtrekkerhake (130) når drivfjæren (44) er fullt sammentrykket; start av en avfyringssyklus ved frigjøring av hovedavtrekkerhaken (130) for å la drivfjæren (44) forspenne løpanordningen (34) forover i låsrammen (22); ladning av en patron (170) som skal avfyre idet løpanordningen (34) beveger seg forover; dempning av den foroverrettede bevegelse av løpanordningen (34) for å hindre løpa-nordningen (34) i å overskride en på forhand bestemt maksimum hastighet; og avfyring av patronen (170) når løpanordningen (34) når et på forhånd bestemt sted i låserammen (22), idet pulsen fra det avfyrte skudd reverserer bevegelsen av løpanord-ningen (34), slik at løpanordningen (34) beveger seg tilbake for å trykke drivfjæren (44) helt sammen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisert vedat frmgangsmåten videre omfatter trinn med dempning av den bakoverrettede bevegelse av løpanordningen (34), for å hindre løpanordningen (34) i å overskride en på forhånd bestemt maksimal hastighet tilbake.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisert vedat det på forhånd bestemte sted i låsrammen (22) er fastlagt ved spenning av en spennar-mutløser (79).