NO140659B

NO140659B - Markeringsinnretning.

Info

Publication number: NO140659B
Application number: NO752759A
Authority: NO
Inventors: Frederick C Hansen
Original assignee: Porelon
Priority date: 1974-08-12
Filing date: 1975-08-06
Publication date: 1979-07-09
Also published as: DK363575A; SE414470B; US3971315A; HK8879A; CA1048341A; AU8375875A; SE7508974L; CH605153A5; PH12042A; FR2281836A1; MY8100117A; DE2536128C2; GB1495461A; NL169707B; NL7509583A; JPS5144015A; IT1041220B; AR209935A1; ES440179A1; NO752759L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt strukturer for overføring av fargevæske, innbefattende strukturer for anvendelse i merkestempler, f.eks. håndstempler eller andre trykkeinnretninger, samt fargeputer, fargevalser og andre anordninger for overføring av farge til et markerings- eller stemplingsredskap. Oppfinnelsen har spesiell tilknytning til markeringsstrukturer av den type som inneholder et eget, stort sett permanent forråd av merkevæske, slik at gjentatte ominnfarginger av merkeflaten ikke er nødvendig.

Mer bestemt angår oppfinnelsen en markeringsinnretning, omfattende et ytterlag av mikroporøst materiale bestående av sammenhengende aggregater av termoplast-harpiks som danner et nettverk av porer innrettet til å inneholde fargevæske, og et forrådslag som ligger under ytterlaget og innbefatter en åpenporet, makroporøs struktur og som også er innrettet til å inneholde fargevæske.

Det er i US patentskrifter nr. 2 777 824 og nr.

3 055 297 beskrevet markeringsstrukturer av høyporøst plast-matriale, hvor porene er av mikroskopisk størrelsesorden og fylt med en fargevæske, f.eks. blekk. Strukturer som er fremstilt ifølge de prinsipper som er beskrevet i ovennevnte US patentskrifter, har i utstrakt grad funnet kommersiell anvendelse som håndstempler og stempelputer, og dessuten som fargevalser av den type som benyttes ved overføring av farge til trykkelementene i automatisk trykkeutstyr. Slike strukturer er fordelaktige på grunn av den lange levetid, såvel hva tids-lengde som antall operasjoner eller avtrykk angår, og fordi de fungerer på tilfredsstillende måte, uten at dette krever gjentatte ominnfarginger av markeringsflaten. Disse strukturer overfører farge på ensartet og pålitelig måte. Håndstempler som er fremstilt under anvendelse av slike strukturer og hvor stempelf]aten er utstyrt med støpte typer eller mønstre, vil f .eks. gi avtrykk som kjennetegnes ved en utpreget skarphet og ensartethet. Anvendt som stempelputer vil disse strukturer overføre et ensartet lag av farge til en markeringsinnretning, f.eks. et gummistempel, og dessuten fungere pålitelig gjennom lengre tidsrom. I form av fargevalser vil strukturene likeledes bevirke en jevn innfarging av trykkeelementer, og dessuten kjennetegnes ved en hurtig restitusjon som vil mulig-gjøre gjentatt bruk over lengre tidsrom.

Anvendelsen av mikroporøse strukturer av denne type er imidlertid forbundet med visse problemer og vanskeligheter. Særlig har strukturer som er fremstilt i overenstemmelse med beskrivelsene i US patentskrifter nr. 2 777 824 eller 3 055 297, vist en utpreget tendens til dimensjonsmessig ustabilitet. I løpet av brukstiden for et håndstempel som er fremstilt av slike strukturer, vil strukturen således krympe i merkbar grad, vanligvis opp til 15 - 20 %, lineært, av de opprinnelige dimensjoner.

Et annet problem oppstår i forbindelse med styrken og helheten av strukturer som er fremstilt i overensstemmelse med prinsippene i de ovennevnte, US patentskrifter. Hvis strukturene utsettes for overdrevne påkjenninger, særlig i form av skyvespenninger som virker mot hjørner av stempelflåtene eller mot de påstøpte typer, vil det iblandt kunne forekomme at strukturen smuldrer, eller at mindre partikler løsbrytes fra denne.

Et annet problem har forbindelse med fremstillingspro-sessen. Ved tilvirkningen av et håndstempel kan det f.eks. ialt medgå ca. 15 timer. Et "lagrings"-trinn vil primært kreve en lengre tidsperiode hvorunder den støpte og forseglede struktur oppnår sin første dimensjonsstabilitet.

Disse problemer vil ikke oppstå ved anvendelse av makroporøse, fargefylte strukturer som er fremstilt av porøs gummi, og vinyl- eller uretanskum. I helhetskvalitet og virkemåte er imidlertid slike merkeinnretninger avgjort underlegne i forhold til de innretninger som er fremstilt i overensstemmelse med ovennevnte, US patentskrifter. Med hensyn til levetid og antall avtrykk er strukturene spesielt kjent for de ve-sentlige problemer i forbindelse med aldring. Produktets levetid er kort. Motstandsevnen mot høye temperaturer og fuk-tighet er liten, og uttørking skaper betydelige vanskeligheter. Ved anvendelse av slike strukturer i trykkeelementer vil det ofte forekomme over-innfarging, og dette resulterer i en betydelig grad av utflyting, oppsuging, utskilling og gjennom-trengning, som forårsaker problemer som vil være kjent for

fagmannen.

Hensikten med oppfinnelsen er å overvinne de ovennevnte vanskeligheter, og dette oppnås ved at det makroporøse forrådslag i en markeringsinnretning av den innledningsvis nevnte art, er impregnert med et mikroporøst materiale dannet av sammenhengende aggregater av termoplast-harpiks, og sammen med den makroporøse struktur avgrenser et nettverk av sammenhengende hulrom for fargevæsken, idet væsken er praktisk talt uforenelig med termoplast-harpiksen i forrådslaget og også uforenelig med ytterlaget, og at aggregatene i reservoarlaget og ytterlaget er innbyrdes forbundet ved grenseflaten for uavbrutt gjennomstrømning av fargevæske fra porenettverket i forrådslaget til porenettverket i ytterlaget.

Den foretrukne struktur vil i løpet av sin brukstid gjennomgå krymping som ikke overstiger ca. 3 - 5 %. Strukturen har videre en vesentlig øket styrke, og dette vil drastisk redusere sannsynligheten for oppsmuldring eller bruddska-der.

Dessuten er strukturens levetid øket i vesentlig grad i forhold til samtlige hittil kjente strukturer, Hvis f.eks. et vanlig håndstempel som er fremstilt som beskrevet i ovennevnte, US patentskrift, har en brukstid som motsvarer ca.

20 000 avtrykk, vil brukstiden for et jevnførbart håndstempel

som er utstyrt med strukturen iføige oppfinnelsen, motsvare ca. 200 000 avtrykkj eller en økning på omtrent det tidoble.

Strukturen ifølge oppfinnelsen har en annen fordel fremfor de strukturer som er beskrevet i de nevnte, US patentskrifter, idet den om ønskelig kan fylles på ny med fargevæske, slik at brukstiden forlenges ytterligere.

Hver av disse fordeler er oppnådd uten å ofre

noen av de andre fordeler ved mikroporøse markeringsstrukturer av den type som er beskrevet i ovennevnte, amerikanske patentskrifter.

I en versjon av oppfinnelsen består markeringsstrukturen av en flersjikts-struktur med et ytterlag som tjener for overføring av en merkevæske, f.eks. fargeblekk i et bestemt øyemed, og minst et forrådslag som er beliggende under det ytre lag og som står i forbindelse med et ytre lag langs grenseflaten mellom de to lag. Ytterlaget består av et mikro-porøst ma-teriale som er sammensatt av innbyrdes forbundne aggregater av en termoplastharpiks. De innbyrdes forbundne aggregater danner en stort sett ensartet, sammenhengende enhets-struktur med et motsvarende nettverk av porer. Porenettverket inneholder en fargevæske som er praktisk talt uforenelig med (uoppløsende for) harpiksen. Forrådslaget består av en makroporøs struktur med åpne porer som opptar et mikroporøst materiale. Det mikroporøse materiale i forrådslaget består av termoplastharpiks, f.eks. av samme type som den harpiks som anvendes i ytterlaget, i form av innbyrdes forbundne aggregater som,

i forening med den makroporøse struktur» danner et nettverk av rom. Romnettverket er fylt av en merkevæske, f.eks. samme merkevæske som benyttet i ytterlaget, som er praktisk talt uforenelig med termoplastharpiksen i forrådslaget og i ytterlaget. Aggregatene av termoplastharpiksi den makroporøse struktur er forbundet med aggregatene av termoplastharpiks i ytterlaget langs de to lags grenseflate, og det er dannet et kontinuerlig nettverk mellom de to lag. Fargevæsken i forrådslaget tjener for etterfylling av væskeinnholdet i ytterlaget, som forbrukes når anordningen ifølge oppfinnelsen er i anvendelse.

Hvis den åpenporede, makroporøse struktur består

av et elastisk materiale, istedet for et relativt stivt materiale, vil virkemåten forbedres i vesentlig grad. En særlig effektiv, makroporøs og åpenporet struktur som vil gi en betydelig forbedret virkemåte iflg. oppfinnelsen, består av et varmeherdet elastomerskum med åpne celler.

Det vil kunne oppnås en særlig god virkemåte

ved anvendelsen av en åpenporet, makroporøs struktur som består av et nettverk av innbyrdes forbundne fibrer av polyuretanelastomer, f.eks. materialer som er fremstilt slik som beskrevet i

US patentskrift nr. 3 171 820.

Det anvendes helst samme termoplastharpiks

både i ytterlaget og i forrådslaget (-lagene), og fortrinns-

vis en harpiks med samme, funksjonelle kjennetegn som harpiksene i nedenstående gruppe som omfatter polyvinylklorid, polyvinylacetat, polyvinyllidenklorid, kopolymerer av vinylklorid og andre, etylenumettede monomerer samt kombinasjoner av disse.

De samme termoplastharpikser kan med fordel anvendés i markeringsstrukturer ifølge oppfinnelsen. Plastiske kopolymerer av vinylklorid og andre, etylenumettede monomerer er i høy grad foretrukket på grunn av sin framragende virkemåte.

Hvis vektforholdet mellom fargevæske og plastifisert termoplastharpiks i forrådslaget er større enn vektforholdet mellom fargevæske og plastifisert termoplastharpiks i ytterlaget, vil fordelene ved oppfinnelsen øke betraktelig.

Et forrådslag som er rikt på fargevæske vil således, sammen-lignet med den kjente teknikk, øke brukstiden for merkeinn-retningen ifølge oppfinnelsen i betydelig grad. Vektforholdet kan utgjøre ca. 0.2 - 4.0 for forrådslaget og ca. 0.1 - 1.0

for ytterlaget. Det foretrekkes at vektforholdet ligger mellom 0.6 og 2.0 for forrådslaget og mellom 0.3 og 0.7 for ytterlaget.

Det er, med henblikk på virkemåten, meget fordelaktig at vektforholdet for forrådslaget er minst 50 % større enn vektforholdet for ytterlaget. Det foretrekkes at det førstnevnte vektforhold overstiger det sistnevnte med minst 120 %.

Det største forbedring av strukturstyrken ved en markeringsinnretning ifølge oppfinnelsen vil oppnås i de tilfeller, hvor ytterlagets tykkelse er vesentlig mindre enn forrådslagets. I en håndstempelstruktur kan f.eks. forrådslaget ha en tykkelse av ca. 7.62 mm, mens det utenpåliggende ytterlag har en tykkelse av ca. 2.54 mm. Ytterlaget har en tykkelse som fortrinnsvis ikke overstiger ca. 1/3 av strukturens total-tykkelse. Hvis denne struktur benyttes som et trykkeiement, vil ytterlaget vanligvis omfatte et bunnlag, av tykkelse ca. 1.27 mm, i umiddelbar tilgrensning til det innenforliggende forrådslag, som går over i et trykktype-lag med en tykkelse av ca. 1.27 mm. Den strukturelle styrke av en trykkestruktur ifølge oppfinnelsen vil forbedres i betydelig grad, dersom bunnlaget og trykktype-laget har tilnærmelsesvis samme tykkelse, og ytter-

lagets totaltykkeIse ex vesentlig mindre enn forrådslagets.

Den faktiske tykkelse (eller "høyde") av et trykketype-lag

er selvsagt i viss grad avhengig av trykkelementets størrelse. En akseptabel tykkelse for trykketype-laget i enhver markeringsstruktur ifølge oppfinnelsen vil tilnærmelsesvis motsvare høyden av de trykketyper som anvendes i strukturer som er fremstilt i overensstemmelse med beskrivelsene i de førstnevnte, amerikanske patentskrifter, og som følgelig vil være velkjent for fagmannen.

Det fremgår av det ovenstående, at det er frembragt en merkeinnretning av den type som har et stort sett permanent egeninnhold av fargevæske, og som under hele brukstiden har en tilfredsstillende dimensjonsstabilitet og en utmerket virkemåte ved overføring av merkevæske, og som kjennetegnes ved forbedret, strukturell styrke og en vesentlig for-lenget brukstid. I denne merkeinnretning er dessuten fordelene ved makroporøse, væskeinneholdende markeringsstrukturer forenet med fordelene ved mikroporøse, væskeinneholdende markerings strukturer.

Det henvises til tegningene, hvori:

Fig. 1 viser et perspektivriss av et håndstempel som er utstyrt med en markeringsstruktur, Fig. 2 viser et omvendt perspektivriss av markeringsstrukturpartiet i fig. 1, Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 av markeringsstrukturen ifølge fig. 2, Fig. 4 viser et perspektivriss av en fargevalse,

Fig. 5 viser et snitt langs linjen 5-5 av

valsen ifølge fig. 4,

Fig. 6 viser et delsnitt av markeringsstrukturen i en stempelpute. Fig. 7 viser et mikrofotografi,forstørret 5525 ganger, av et delsnitt gjennom ytterlaget i en markeringsstruktur. Fig. 8 viser et mikrofotografi, forstørret 186 ganger, av et delsnitt gjennom forrådslaget i markeringsstrukturen ifølge fig. 7, samt Fig. 9 viser et mikrofotografi, forstørret 186 ganger, av et delsnitt gjennom grenseflaten mellom ytterlaget

og forrådslaget i markeringsstrukturen ifølge fig. 7.

Uttrykket "porer" er i beskrivelsen benyttet

om mellomrom eller hulrom i et materiale, som er beliggende enten i ytterflaten av et materialstykke, eller i avstand fra ytterflaten.

Uttrykket "mikroporøs" er i beskrivelsen

benyttet som betegnelse på et materiale med porer som er tilstrekkelig små til å forebygge vesentlig "utlekking" av fargevæske, tilstrekkelig små til ikke å kunne utskilles med blotte øye, men tilstrekkelig store til å tillate en viss gjennomstrømning av en fargevæske av samme art som de beskrevne fargevæsker. Et materiale hvis porer eksempelvis har en diameter under ca. 100^um og over ca. 0,5^um,

har vist seg egnet for anvendelse i oppfinnelsen. De mikro-porøse porer i de beskrevne materialer er som regel hverken symmetriske eller lik hverandre i form og størrelse. Porene er i virkeligheten av meget uregelmessig og varierende form og størrelse, og det kan derfor være vanskelig å bestemme "diameteren" av en bestemt pore, eller "middeldiameteren" av porene i et spesielt materiale.

Uttrykket "makroporøs" er i beskrivelsen

benyttet som betegnelse for et materiale som har porer av tilstrekkelig størrelse til å oppta aggregater av termoplastharpiks, slik som beskrevet. Makroporøse porer vil som regel kunne skjelnes med det blotte øye. Makroporøse porer ifølge foreliggende oppfinnelse kan være temmelig store. Det er imidlertid konstatert at hvis det, for forrådslaget, anvendes materiale med porer av diameter over ca. 0.25 cm, vil det normalt frembringes en markeringsstruktur som bare har marginale fordeler fremfor anordninger som er fremstilt i overensstemmelse med de førstnevnte patentskrifter. På grunn av den uregelmessige form og størrelse av porene i de makroporøse strukturer som anvendes i foreliggende oppfinnelse, kan det være vanskelig å bestemme "diameteren" av en gitt pore eller "middeldiameteren" av porene i et spesielt materiale.

Fig. 1 viser et håndstempel 20 som er utstyrt,

med en markeringsstruktur 22 ifølge oppfinnelsen. Som det fremgår av fig. 2, er markeringsstrukturen 22 anordnet i form av en blokkstruktur som består av to lag, nemlig et ytterlag 24 og et tilstøtende forrådslag 26. Ytterlaget 24 og forrådslaget 26 inneholder en fargevæske som, gjennom ytterlaget 24, overføres til forskjellige flater, f.eks. av papir.

Fig. 3 viser et tverrsnitt av markeringsstrukturen 22. Ytterlaget 24 omfatter et bunnparti 28 i tilgrensning til forrådslaget 26, og et lag av skrift-typer 30 som er fremstilt av samme materiale som bunnpartiet 28 og som går i ett med dette parti.

Tilvirkningen av den markeringsstruktur 22 som

er vist i figurene, kan foregå som beskrevet i det etter-følgende. En termoplastharpiks,f.eks. polyvinylkloridpulver,

som i sin helhet vil passere gjennom en 75-maskers sikt,

blandes med et plastifiseringsmiddel, f.eks. flytende dioktylftalat, til en plastisk blanding. Til denne plastiske blanding tilsettes en merkevæske, f.eks. fargeblekk, som er separat fremstilt av farger, pigment, fargeløsninger og binde-middel som er praktisk talt uoppløsende overfor harpiksen,

slik at vektforholdet mellom fargevæsken og den plastiske blanding fortrinnsvis ligger mellom ca. 0.1 og 1.0.

Denne tilberedte masse, den s.k. "forblanding" for ytterlaget, settes deretter til side og det tilberedes en separat forblanding på samme måte, bortsett fra at vektforholdet mellom fargevæsken og den plastiske blanding fortrinnsvis ligger mellom ca. 0.2 og 4.0. Den første forblanding anvendes for utforming av ytterlaget 24, mens den sistnevnte forblanding som anvendes for utforming av forrådslaget 26,

kan betegnes som "forrådslag-forblanding" eller "gjennomvætnings-forblanding".

En åpenporet, makroporøs struktur som f.eks. består av åpenporet polyuretanskum, tilskjæres til det ønskede forrådslags form og format. Den makroporøse struktur utsettes for vakuumvirkning, og blir i denne tilstand impregnert med den gjennomvætnings-forblanding som er tilberedt på forhånd. Det er derved ikke nødvendig, at forblandingen oppfyller den makroporøse struktur fullstendig, til det punkt, hvor strukturen ikke kan oppta ytterligers materiale. Det er imidlertid ønskelig å oppnå den største metningsgrad som på rimelig måte er mulig. Selv om vakuumimpregneringen i høy grad er foretrukket, vil andre impregneringsmetoder også kunne benyttes, og enhver metode som muliggjør impregnering av et betydelig kvantum gjennomvætnings-forblanding i strukturen, vil kunne aksepteres.

En støpeform av fasong og format som den ønskede markeringsstruktur, hvor de ønskede skrifttegn er inngravert i bunnflaten, benyttes for utforming av markeringsstrukturen. Ytterlagsforblandingen helles i

formen til en totaldybdo som motsvarer ca. to ganger tykkelsen av de støperom hvori typene utformes. Den impregnerte, makroporøse struktur anbringes deretter

på oversiden av ytterlagsforblandingen i formen.

Materialene er innesluttet i et forseglet, avgrenset rom

som er lukket av en dekkplate som er tettsluttende fast-gjort til formen.

Formen oppvarmes deretter til en høy temperatur av normalt ca. 93 til 204°C i en periode av

ca. 5-50 minutter, primært avhengig av format og form av den markeringsstruktur som er under fremstilling, samt av den anvendte type av termoplastharpiks. Under denne prosess som er benevnt "støpingen", vil ytterlagsforblandingen sammensmelte med forrådslagsforblandingen. Termoplastharpiksene i ytterlaget og forrådslaget danner aggregater som forbindes med hverandre i grenseflaten 44 mellom de to lag. Aggregatene i ytterlaget danner et nettverk av porer som er delvis fylt av fargevæske. Aggregatene i forrådslaget danner, i forening med den makroporøse struktur, et nettverk av hulrom som er delvis fylt av fargevæsken i gjennom-vætningsforblandingen.

Markeringsstrukturen avkjøles til romstemperatur i den forseglede form, enten ved at formen plaseres i omgivelser som er avkjølt til en temperatur

under romstemperaturen, f.eks. ved hjelp av kjølevæske som sirkulerer rundt i formen, eller ved at formen helt enkelt plaseres i romstemperatur i et visst tidsrom. Markeringsstrukturen fjernes deretter fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holder, f.eks. holderen 32 i fig. 1. Markeringsstrukturen er deretter klar for anvendelse.

Termoplastharpiksene i forrådslagsforblandingen og i ytterlagsforblandingen behøver ikke å

bestå av samme materiale. Termoplastharpiksene må

imidlertid være istand til å sammensmelte med hverandre i grenseflaten 44 mellom ytterlaget 24 og forrådslaget 26

under herdningsprosessen. Det foretrekkes å benytte samme harpiks både i forrådslaget og i ytterlaget. Et stort antall ulike termoplastharpikser er egnet for anvendelse i markeringsstrukturen ifølge oppfinnelsen. Syntetiske harpikser som har vært anvendt, har vist seg brukbare. Som eksempel på egnede termoplastharpikser kan nevnes polyvinylklorid, polyvinylacetat, polyvinylidenklorid, polyvinylbutyral, cellulose-acetatbutyrat, polymetylmetakrylat, polymetylakrylat og polysulfon, samt kopolymerer og kombinasjoner av disse. De spesielt foretrukne harpikser består av polyvinylklorid, polyvinylacetat, polyvinylidenklorid, kopolymerer av vinylklorid og andre etylén-umettede monomerer samt kombinasjoner av disse. De fremfor alt foretrukne harpikser består av kopolymerer av polyvinylklorid.

Tilvirkningen av de to forblandinger foregår under anvendelse av plastifiseringsmiddel i en mengde av 40 - 160 % av harpiksvekten. Det kan nevnes tallrike eksempler på plastifiseringsmidler som er egnet som tilsetning til termoplastharpiksene. De plastifiseringsmidler som skal anvendes, må være forenelige med harpiksen, i den forstand at de oppmyker harpiksen og derved muliggjør utviknlingen av de harpiksaggregater som danner markeringsstrukturen ifølge oppfinnelsen. Som eksempel på plastifiseringsmidler som er egnet for anvendelse i forening med polyvinylklorid, polyvinylacetat, polyvinylidenklorid, blandingspolymerisater av vinylklorid og andre, stylen-umettede monomerer, eller kombinasjoner herav, kan nevnes trikresylfosfat, dioktylftalat, dimetylftalat, dibutylftalat, butylbensylftalat og trioktylfosfat. Øvrige plastiseringsmidler som er egnet for anvendelse sammen med forskjellige termoplastharpikser vil være velkjent for fagmannen. De førnevnte patentskrifter angir en liste over plastifiseringsmidler som kan anvendes sammen med et stort antall ulike termoplastharpikser, og hvorav flere kan benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Anvendelsen av plastifiseringsmidler letter dannelsen av innbyrdes forbundne aggregater i termoplastharpiksen. Aggregatene i termoplast-harpiksen sintres, d.v.s. sammenføyes ved oppvarming, slik at det frembringes en sammenhengende struktur.

Den fargevæske som anvendes i oppfinnelsen, må, foruten å være egnet for sitt formål, også være uforenelig med de benyttede termoplastharpikser, i den forstand at væsken

ikke i vesentlig grad vil bløtgjøre eller oppløse harpiksene.

Det eksisterer et meget stort antall forskjellige fargevæsker, kjent for fagmannen, som er egnet for anvendelsen. Fargeblekk; fremstilles vanligvis av farger, pigmenter og fargeløsninger samt bindemidler. Disse løsninger og bindemidler må ikke ora-gående oppløse harpiksene. Som eksempel kan nevnes alifatiske hydrokarboner, kastorol jeestere,. ,etanolamiderfettsyrerfett-syreestere, glyserinestere, glykoler, glykolestere, marine oljer, mineraloljer, polyetylen-,pg .polypropylenglykoler samt planteoljer..I slike blekktyper.inngår fargestoffene vanligvis i kvantiteter av ca. 5.-25 % av totalvekten. Fargestoffene må selvsagt være oppløselige i det fargeløsningsmiddel som benyttes. Fargepigmentene er.som regel dispergert i de anvendte bindemidler i mengder av.ca. 2 -,20 %_ av fargeblekkets totalvekt. Pigmentene må ha en partikkelstørrelse som er. tilstrekkelig liten,til at pigmentene kan passere gjennom et mikrpporøst ytterlag ifølge oppfinnelsen.. ,

Fagfolk med ne forståelse av foreliggende opp-, finnelse vil ha, kjennskap til egnede merkeyæsker, og vil være i stand til å tilberede egnede merkeyæsker. Uttrykket "merkevæske" betegner ulike sorter av fargeblekk samt andre væsker som kan overføres på lignende måte, d.v.s. ved at ytterlaget bringes i berøring med den flate som skal motta fargevæske, i forskjellige øyemed.

Den åpenporede, makroporøse struktur som anvendes

i forrådslaget ifølge oppfinnelsen, kan være fremstilt av en mengde forskjellige materialer, med innbefatning av varmeherdet elastomerskum (f.eks. polyuretanskum), polyvinylkloridskum og polyetylenskum, høyporøst balsatre, korrugert papp, komprimert, uvevet cellulose eller syntetiske fibrer, vevede stoffer så som bomullstøy, svampgummi, syntetisk svampmateriale, natursvamp, sintret nylon og sammenfiltrede glassfibrer, f.eks. f iber-glass-isolas jonsmateriale,. Elastiske materialer, d.v.s. materialer som i det minste er svakt deformerbare men som gjeninntar sin opprinnelige, størrelse og form, er foretrukket.

Som eksempel på elastiske materialer kan nevnes varmherdét elastomerskum, polyvinylkloridskum, pplyvinylenskum, svampgummi ,syntetisk svampmateriale og natursvamp. Disse materialer foretrekkes, fordi den sammenpresning og gjenvinning av form som finner sted under overføring av fargevæske ved trykk-utøvelse, åpenbart vil begunstige gjennomstrømningen av fargevæske fra forrådslaget til ytterlaget. Høyt foretrukne, makroporøse strukturer for anvendelse i oppfinnelsen består av åpenporede, varmherdede elastomerskummaterialer. De strukturer som er beskrevet i US patentskrift nr. 3 171 820,

er utmerket egnet som åpenporede, makroporøse strukturer for anvendelse i oppfinnelsen.

Strukturene som er beskrevet i US

patentskrift nr. 3 171 820, består av tredimensjonale nettverk av innbyrdes forbundne fibrer av polyuretanharpiks. Fibrene er integrerende forbundet med hverandre ved fortrykkede kjeder,

og danner derved en isotrop skjelettkontur bestående av en mengde polyedrer med polygonale flater som er felles med et tilgrensende polyeder, og som er åpne og fri for det som beskrives som "permeatoidalt forringede fibrer og bånd".

Fig. 4 viser en fargevalse 34 som, montert i en automatisk trykkeanordning, kan benyttes til innfarging av trykkelementer, ved å bringes i berøring med disse. Som det fremgår av fig. 4 og 5, er fargevalsen 34 utstyrt med et ytterlag 24 og et forrådslag 26. Ytterlaget 24 er sylinderformet og strekker seg ubrutt rundt fargevalsen 34. Forrådslaget 26 består av en tilstøtende, indre, sylinderformet struktur som langs sin akse avgrenser en åpning 36 som tjener for montering av fargevalsen 34 i den anordning hvori den skal anvendes.

Bortsett fra formen er fargevalsen 34 i alle henseender stort sett identisk med markeringsstrukturen 22. Fargevalsen 34 kan fremstilles, i en sylindrisk støpeform som

er plasert i opp- og nedvendt stilling, slik at aksen forløper vertikalt. Støpeformen omfatter et ringformet hulrom som omgir en midtstang som tjener for utforming av åpningen 36. En makroporøs struktur, stort sett av samme form og dimensjon som forrådslaget 26, impregneres med gjennomvætnings-forblanding på samme måte som beskrevet i forbindelse med strukturen 22, og plasseres over en stang i den form som benyttes. Ytterlags,forblandingen helles deretter i formen, for å fylle det gjenstående rom rundt den mettede, makroporøse struktur. Støpeformen dekkes, hvoretter behandlingen fortsettes på samme måte som beskrevet i forbindelse med markeringsstrukturen. Ved fremstilling av fargevalsene if,51ge oppfinnelsen

er det ikke av vesentlig betydning at støpeformen forsegles på en måte som utelukker muligheten for ekspansjon. Det har i realiteten vist seg, at en viss ekspansjon i stangaksens retning kan aksepteres.

Fig. 6 viser et parti av en stempelpute 38. Stempelputen 38 omfatter et ytterlag 24 og et forrådslag 26,

og er forøvrig identisk med strukturen 22, bortsett fra at stempelputens 38 flateparti 40 er plant og ikke avbrutt av trykketyper, slik som typene 30 ifølge fig. 2 og 3. Stempel-

puten 38 kan fremstilles ved hjelp av samme fremgangsmåte som beskrevet i forbindelse med fremstillingen av markeringsstrukturen 22.

Tilfredstillende, alternative fremstillingsmåter vil være innlysende for fagfolk som har mottatt beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse.

Vedrørende mengden av merkevæske i ytterlaget

og i forrådslaget, vil den tiltenkte anvendelse og kvalitet av en markeringsstruktur ifølge oppfinnelsen være bestemmende for mengdene av merkevæske samt vektforholdet for merkevæsken. I forrådslaget er vektforholdet mellommerkevæske og termoplast-harpiks ca. 0.2 til 0.4, som tidligere angitt. Ved et vektforhold under ca. 0.2 vil det ikke kunne opprettholdes noen nevneferdig tilførsel av merkevæske fra forrådslaget til ytterlaget. Ved et vektforhold over ca. 0.4 vil forrådslaget ikke oppta merkevæsken på ønsket måte. Et foretrukket vektforhold mellom merkevæsken og termoplastharpiksen vil for forrådslaget ligge mellom 0.6 og 2.0 Det vil, innenfor dette område, opprettholdes en utmerket til-førsel av merkevæske fra forrådslaget til ytterlaget, og en utmerket bibeholdelse av merkevæsken i forrådslaget.

I ytterlaget bør vektforholdet mellom merkevæske

og termoplastharpiks ligge mellom ca. 0.1 og 1.0.Et vektforhold under ca. QJ. vil gi liten eller ingen overføring av merkevæske til den ønskede flate. Et vektforhold over ca. 1.0 vil medføre en drastisk forringelse av ytterlagets styrke og strukturelle integritet, og det vil oppstå en tendens til "utlekking" av fargevæske, selv når markeringsstrukturen ikke er i anvendelse. Hvis det ønskes et meget lett avtrykk eller en lett avsettelse

av merkevæske, bør forholdet mellom merkevæske og termoplast-harpiks være relativt lavt. Hvis det på den annen side ønskes et

kraftig avtrykk eller en markert avsettelse av merkevæske, bør forholdet mellom merkevæske og termoplastharpiks være relativt høyt. Et særlig foretrukket område for vektforholdet mellom markeringsvæske og termoplastharpiks i ytterlaget ligger mellom ca. 0.3 til 0.7. Innenfor dette område vil det kunne overføres et kraftig avtrykk, og materialstyrken er meget tilfredsstillende.

Den mengde av merkevæske som anvendes i ytterlaget av markeringsstruktiren ifølge oppfinnelsen, vil være bestemmende for avtrykkets styrkegrad eller mengden av den avsatte merkevæske. Selv om vektforholdet mellom merkevæske og syntetisk harpiks er vesentlig høyere i forrådslaget, vil avtrykkets styrkegrad, d.v.s. det kvantum merkevæske som avsettes ved en berøring eller avstempling, forbli praktisk talt konstant. Fig. 7, 8 og 9 viser mikrofotografier av markeringsstrukturen ifølge oppfinnelsen. I disse figurer er fargevæsken vasket ut av markeringsstrukturen, slik at de innbyrdes forbundne aggregater av termoplastharpiks samt den makroporøse struktur fremtrer tydeligere. Fig. 7 viser et delsnitt, med en forstørrelses-grad av 5 525, av ytterlaget i en markeringsstruktur. Ytterlaget omfatter forbundne aggregater 46 av plastifisert termoplast-harpiks. Aggregatene 46 danner et motsvarende nettverk av porer 48, som strekker seg gjennom ytterlaget, fra grenseflaten mot forrådslaget og til stempelflaten. Nettverket opprettholder væskeforbindelsen mellom grenseflaten og stempelflaten.

Fig. 8 viser, med en forstørrelsesgrad av 186,

et delsnitt av forrådslaget i en markeringsstruktur ifølge oppfinnelsen. Den anvendte, makroporøse struktur består av et nettverk av innbyrdes forbundne strenger av polyuretanelastomer. Dette spesielt anvendte materiale leveres av Scott Paper Company of Philadelphia, Pennsylvania, under varemerket "Scottfelt". Strukturen omfatter innbyrdes forbundne strenger 50. Hul-

rommene mellom strengene 50 opptar et mikroporøst materiale som består av innbyrdes forbundne aggregater 52 av termoplast-harpiks. Aggregatene 52 og strengene 50 danner i forening et nettverk av hulrom, som strekker seg gjennom forrådslaget.

Fig. 9 viser et mikrofotografi av et delsnitt gjennom en markeringsstruktur ifølge oppfinnelsen, hvor snittet

er tatt i grenseflaten mellom forrådslaget og ytterlaget.

Fig. 9 er forstørret 186 ganger. Det fremgår at både ytterlaget 24 og forrådslaget 26 omfatter innbyrdes forbundne aggregater av termoplastharpiks, og at disse aggregater er forbundet med hverandre i grenseflaten 44. Det oppstår en sterk adhesjon mellom de to lag på grunn av envte sammenføyning i grenseflaten 44. Det er, såvel i grenseflaten 44 som andre steder, dannet hulrom som opprettholder væskeforbindelse mellom lagene.

Selv om det normalt vil foretrekke å anvende

bare ett forrådslag, kan det i visse tilfeller anordnes flere forrådslag. I slike tilfeller kan vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks økes for hvert av de innbyrdes påfølgende lag i retning fra ytterlaget.

Eksempler

I hvert av de etterfølgende eksempler blandes

en merkevæske for anvendelse i ytterlags-forblandingen. Denne merkevæske (Merkevæske A) kan også benyttes i forrådslags-forblandingen, men det vil i mange tilfeller tilbedres en særskilt merkevæske (Merkevæske B) for anvendelse i forrådslags-(eller gjennomvætnings-) forblandingen. Det tilberedes deretter en pasta eller (Plastisol B) velling, for anvendelse ved fremstilling av forrådslags- forblandingen, ved å blande en termoplastharpiks med en eller flere harpikskomponenter, med et flytende plastifiseringsmiddel som inneholder en eller flere plastifiseringskomponenter. Denne pasta eller velling er betegnet Plastisom A. En særskilt pasta eller velling (Plastisol B), for anvendelse ved fremstilling av forrådslags-forblandingen , tilberedes ved å blande en termoplastharpiks, inneholdende en eller flere harpikskomponenter, med et flytende plastifiserings-

middel som inneholder en eller flere plastifiseringskomponenter. Ytterlags-forblandingen fremstilles ved å blande~Plastisol A med Merkevæske A. Forrådslags-forblandingen fremstilles ved å

blande Plastisol B med Merkevæske B (som i enkelte tilfeller består av Merkevæske A). Ved eventuell anvendelse av et andre forrådslag, kan det blandes ytterligere en merkevæske og tilberedes en ekstra plastisol. Disse sammenblandes for å danne den forblanding som skal anvendes i dette andre forrådslag.

En åpenporet, makroporøs struktur er i hvert av

de etterfølgende eksempler tilskåret, eller ved andre midler

utformet, til det ønskede format.

Øvrige detaljer med fremstilling av markerings-strukturene i de etterfølgende eksempler er angitt i det nedenstående.

Eksempel 1

Eksemplene 1-12 omfatter fremstilling av hånd stempler. Det er i eksempel 1 tilberedt nedenstående merkevæsker og plastisoler:

Det fremstilles en ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det fremstilles en forrådslags-forblanding ved å blande 54 deler Merkevæske B med 46 deler Plastisol B. I dette eksempel er vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i forrådslaget ca. 120% større enn det tilsvarende vektforhold i ytterlaget.

Det tilvirkes en åpenbart makroporøs struktur, ved å kappe et stykke av Scottfelt 5-600 polyuretanelastomer-skum til en rektangelformet blokk av dimensjoner 6.67 x 1.91

x 0.63 cm. Materialet Scottfelt 5-600 leveres av Scott Paper Company, Philadelphia, Pennsylvania. Betegnelsen "e-600" som benyttes av Scott Paper Company for å identifisere forskjellige typer av scottfeltmateriale, tjener til å beskrive visse egenskaper ved materialet. Tallet "5" angir en egenvekt av ca. 10 pund pr. kubikkfot (160 kg/m ), idet en faktor 2 benyttes av fabrikanten. Tallet "600" angir at materialet i ukomprimert tilstand har 60 porer pr. løpende tomme (23.5 porer pr. cm), idet en faktor 0.1 benyttes av fabrikanten. Andre, numeriske betegnelser for scottfeltmateriale kan tolkes på samme måte.

Den makroporøse struktur nedsenkes i forrådslags-forblandingen som befinner seg i et lite kar som kan oppta den tilvirkede, makroporøse struktur. Karet med den nedsenkede, makroporøse struktur anbringes deretter i et vakuum-kammer, og utsettes for vakuumvirkning i ca. 5 minutter. I løpet av denne periode fjernes luften fra den innvendige del av den makroporøse struktur. Når karet fjernes fra vakuumkammeret, vil atmosfæretrykket presse forrådslags-forblandingen inn i porene i den makroporøse struktur.

Det klargjøres en aluminiumsform med et inngravert hulrom av dimensjoner 6.67 x 1.91 cm og en bunndybde av 9.95 om samt en inngravert relieff av ytterligere 1.91 cm dybde.

Ytterlags-forblandingen helles i formen, direkte mot formens stempelflate slik at denne dekkes, og fyller derved de hulrom som skal danne trykketypene. Den ihelte forblandingen har en totaldybde av ca. 0.38 cm med innbefatning av dybden av de inngraverte typer i formen.

Den mettede, makroporøse struktur plaseres deretter, med minimal klaring, i formen, umiddelbart mot og i berøring med ytterlags-forblandingen. Den mettede, makroporøse struktur vil derved rage ut over formens åpne ende, på grunn av en lett svelning som oppstår under impregneringsprosessen. Formen lukkes for å komprimere strukturen og for å danne et avgrenset rom av stort sett faste dimensjoner.

Den lukkede form oppvarmes deretter ved en

temperatur av 130°c i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 0.7 kg/cm 2. Etter oppvarmningsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Eksempel 2.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Det tilberedes en ytterlags- forblanding

ved å blande 50 deler Merkevæske A med 50 deler Plastisol A. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i ytterlaget er i dette eksempel ca. 1.0. Det tilbereder en forrådslags-forblanding ved å blande 60 deler Merkevæske B med 40 deler Plastisol B, I dette eksempel er vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i forrådslaget ca. 50% større enn det tilsvarende vektfolhol for ytterlaget.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke svampgummi ( 0.63-centimeters, åpen-cellet, almindelig svamp ) fra Standard Rubber Products ( Elk Grove village, Illinois ) til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblandingen, på samme måte som beskrevet i

eksempel 1.

Både formen og støpeprosessen er den samme som i eksempel 1, med visse unntakelser. Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av 124°C i et tidsrom av 10 minutter og ved et trykk av 1.4 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter av-kjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar for å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1. setning av 97 % vinylklorid og 3 % vinylacetat) (80Masker)

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 24 deler Merkevæske A med 76 deler Plastisol A. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i ytterlaget er i dette eksempel ca. 0.3. Det tilberedes en forrådslags-f orblanding ved å blande 32 deler Merkevæske B med 68 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke mekanisk oppskummet vinylskum, med en egenvekt av 20 pund pr. kubikkfot (320 kg/m^), til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblandingen, på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Både formen og støpeprosessen er den åamme

som i eksempel 1, med de nedenstående unntakelser. Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av 118°c i 10 minutter ved et trykk av 0.7 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosesser avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjlingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holdeanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Eksempel 4.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske 3;Plastisol A;Plastisol B;

Merkevæske C:

Plastisol C;

4 '"Inler polyvinylkloridkopolymerharpiks (med en sammen-

setning av 90% vinylklorid og 10% vinylacetat) (75 masker)

4 deler polymetyllinetakrylat (ca. 50 masker) .

6.5 deler trikresylfosfat 5.5 deler aromatisk petroleumdestillat (kokeområde 246 -

274°C.)

Det tilberedes en yttéflags-forblånding -ved å blande "w 35 deler Merkevæske méd 65 delerJ Plastisol A. De't""<*>ti<;>Ibéredes en i"J "l forrådslags-forblanding (Forblanding B) ved å blande 60 deler Merkevæske B med 40 deler Plastisol B. Fet tilberedes en i^ dxe^--forrådslags-forblanding (Forblanding C) ved å blande 80 deler Merkevæske c med 20 deler Plastisol C. vv' "

'" Det tilvirkes'"tb åper£porédé'~' malcrtfp^or-øsV strukturer, ved å kappe et stykke "Scottfelt 5-800"-materiale og et stykke "Scottfelt 5-600"-materiale til rektangelformede blokker méd~~~~-dimensjonene 3.94 x 0.95 x 0.63 cm. -~ ' Deh<a> makropor Øse 'struktur "av '"'Scottfelt' 5-800" - materialet impregneres med f orrådslags-f orblandirigen' B,; og den<1 >makroporøse struktur av "Scottfelt 5-600"-materialet impregneres med f orrådslags-f orblandingen C. Impregneringen utføres som— eksempel 1.

Det" klargjøres ^e^a^umxh^uméf orm 'méd <-e f ^inngravert hulrom av demensjoner 3.94 x 0.95 cm og en bunndybde Jav 1.59 cm.

Ytterlags-forblandingen som helles i formen,

direkte mot stempelflaten;■fyller"typene og^fyiles ytterligere til et nivå som tilnærmelsésvis"motsvarer^typenes 'd^bdei Den xy! y° <5f>~'<IU >makroporøse struktur''som<l>er" impregnért^méd f orbi^ridihgéh ^B/^1' plasseres deretter med minimal klaring:i formen,*-umidde^riifefrH: •

mot og i berøring med den annen, makroporøse struktur. Formérr<10>' lukkes, for'å komprimere-strukturen og fbir^å''•' åétifle*-'é't-^vg iffådéf--rom av stort sett faste dimensjonert °<£jD> -'^<sF*->'^<*><9-->'<y>& -j9?o!/"

De r e t te r -'oppvarme s »d£h c' lukkédé' :fform ve'd'!-e n temperatur av 130°C i ét1 tidsrom-av 2'0-minut€e'r of "'-vWd fcet "tf yj)?k-'a • av 3.5 kg/cm . Etter bppvarming^p^roseSf é'ftsavJcføl?£s •<t>f6fWen,<c>véi3<!X3n>"-atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes •markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i'en egné'6 -ffolde-I" anordning, f.eks. slik som vist i fig. 1. ( so^ xu^ a

Eksempel 5.

Det tilberedes følgende merkevæske og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A; Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 9 deler Merkevæske A med 91 deler Plastisol A. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i ytterlaget er i dette eksempel ca. 0.1. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 17 deler Merkevæske B med Plastisol B. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i forrådslaget er i dette eksempel ca. 0.2.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke "Scott Brite Type P" - nylonmateriale for rensing og polering til samme dimensjoner som i eksempel 1.

"Scott Brite Type <p>"-materialet leveres av

Scott Paper Company, Philadelphia, Pennsylvania. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblanding på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Det benyttes i dette eksempel samme form og samme støpeprosess som i eksempel 1. Deretter oppvarmes den lukkede form ved en temperatur av 116°c i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 0.7 kg/cm . Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Ekesmpel 6.

Det tilvirkes et håndstempel ved hjelp av#samme prosesser som i eksempel 5, bortsett fra at den makroporøse struktur består av "Scottfelt 3-800"-materiale. Kvaliteten av avtrykket fra markeringsstrukturen er i eksempel 6 betydelig forbedret i forhold til eksempel 5. Dette scottfeltmateriale gir en i høy grad foretrukket, makroporøs struktur.

Eksempel 7.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A;

Merkevæske B:

Plastisol A;

Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 80 deler Merkevæske B med 20 deler Plastisol B. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i forrådslaget er i dette eksempel temmelig høyt, ca. 4.8.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke "Scottfelt 5-450"-materiale til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblandingen på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Ytterlags-forblandingen helles i formen, umiddelbart mot merkeflaten, og fyller de hulrom som skal danne typer. Forblandingen ifylles til et nivå som motsvarer ca. to ganger dybden av de typer som er inngravert i formen. Den impregnerte, makroporøse struktur plasseres deretter i formen, umiddelbart mot og i berøring med ytterlags-forblandingen.

Den impregnerte, makroporøse struktur rager derved ut over enden av formen. Et støttelag, ca. 0.25 millimeter tykt, av vinylplastisol (50% olyvinylkloridhomopolymerharpiks og 50% trikresylfosfat) anbringes på den impregnerte, makroporøse struktur, og sammensmelter med denne under den påfølgende oppvarmingsprosess.

Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av <1>^<2>°C i et tidsrom av 10 minutter og ved et trykk av 3.5 kg/cm2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfære-

trykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holdeanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Støttelaget i dette eksempel har primært som oppgave å lette monteringen, og vil dessuten danne en god flate for et klebemiddel som kan benyttes i monteringsøyemed.

Eksempel 8.

Det tilberedes følgende merkevæske og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A;Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 67 deler Merkevæske B med 33 deler Plastisol B. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i forrådslaget er i dette eksempel ca. 2.0.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et uvevet "Webril no. 2951"-stoff (fra Kendall Fiber Products, Walpole, Massachusetts) til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblandingen på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Med de nedenstående unntagelser er både formen

og støpeprosessen den samme som i eksempel 1. Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av 121°c i et tidsrom av 15

minutter og ved et trykk av 1.1 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Eksempel 9.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B;

Plastisol A:

Plastisol B:

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 42 deler Merkevæske A med 58 deler Plastisol A. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifisert harpiks i ytterlaget er i dette eksempel ca. 0.7. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 67 deler Merkevæske B med 33 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke uretanskum av "Type 800"-materiale, fra Foam craft, Inc., Chicago, Illinois, til samme dimensjoner som

i eksempel 1.

Med de nedenstående unntakelser benyttes samme form og støpeprosesser som i eksempel 1. Den lukkede form oppvarmes deretter ved en temperatur av 138°c i et tidsrom av 10 minutter og ved et trykk av 1.8 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. I.

Eksempel 10.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B;

Plastisol A:

Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å

blande 35 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 60 deler Merkevæske B med 40 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke "Scottfield 5-600"-materiale til samme dimensjoner som i eksempel 1.

Med de nedenstående unntakelser benyttes samme form og støpeprosesser som i eksempel 1. Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av 130°C i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 1.4 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Eksempel 11.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A;

Plastisol B:

Det tilberedes en annen ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 60 deler Merkevæske B med 40 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur ved å kappe et stykke av ullgulvteppe av standardtype (1.3 cm flettet matte), fremstilt av Lees Carpet (King of Prussia, Pa.), til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblanding, på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Det anvendes i dette eksempel samme form og støpeprosess som i eksempel 1, med forandringer som angitt i det nedenstående. Den lukkede form oppvarmes deretter ved en temperatur av 140°c i et tidsrom av 10 minutter og ved et trykk av 3.5 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks., slik som vist i fig. 1.

Eksempel 12.

Det tilberedes følgende merkevæske og plastisoler:

Merkevæske A;

Merkevæske B:

Plastisol A;Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 30 deler Merkevæske A med 70 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 38 deler Merkevæske B med 62 deler Plastisol B. Vektforholdet mellom merkevæske og plastifiert harpiks i forrådslaget er i dette eksempel ca. 0.6.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved å kappe et stykke "Scottfelt 5-450"-materiale til samme dimensjoner som i eksempel 1. Denne makroporøse struktur impregneres med forrådslags-forblanding, på samme måte som beskrevet i eksempel 1.

Formen og støpeprosessene er de samme som i eksempel 1. Den lukkede form oppvarmes deretter ved en temperatur av 143°C i et tidsrom av 10 minutter og ved et trykk av 1.4 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å monteres i en egnet holderanordning, f.eks. slik som vist i fig. 1.

Eksempel 13.

Det tilvirkes fargevalser i eksemplene 13 - 16. Følgende merkevæsker og plastisoler tilberedes i eksempel 13:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A;

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 80 deler Merkevæske B -ned 20 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved utstansing av et stykke "Scottfelt 5-800"-materiale til en sylinderformet ringblokk med dimensjonene 4.45 cm ytterdiameter x 2.54 cm innerdiameter x 1.27 cm.

Den makroporøse struktur nedsenkes i forrådslags-forblandingen som befinner seg i et lite kar som kan oppta den makroporøse struktur. Karet, med den nedsenkede, makroporøse struktur, anbringes deretter i et vakuumkammer og utsettes for vakuumvirkning i ca. 10 minutter. I løpet av denne periode fjernes luften fra den innvendige del av den makroporøse struktur. Når karet fjernes fra vakuumkammeret, vil atmosfæretrykket

presse forrådslags-forblandingen inn i porene i den makroporøse struktur*

Det klargjøres en aluminiumsform som omfatter

et sylinderformet hulrom med en midtre kjernedel. Den impregnerte, makroporøse struktur innskyves på støpekjernen som har samme dimensjon som den makroporøse strukturs innerdiameter. Ytterlags-f orblandingen helles i formen umiddelbart mot støperommets sylinderformede yttervagg og langs ytterperiferien av den impregnerte, makroporøse struktur.

Formen lukkes, for å komprimere strukturen og

for å danne et avgrenset rom av stort sett faste dimensjoner.

Den lukkede form oppvarmes deretter ved 130°c i

et tidsrom av 20 minutter og ved et trykk av 0.07 kg/cm 2. Etter

.oppvarmingsprosesscn avkjøles formen ved atmosfæretrykk„ Etter

avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar for anvendelse. Denne prosess er egnet for fremstilling av fargevalser som benyttes til innfarging av typer som på et overføringsmiddel, ved å bringes i berøring med dette. En annen mulighet er å inngravere typer i formens yttervegg, hvorved det frembringes trykkevalser for direkte skriftoverføring.

Eksempel 14.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A;

Merkevæske B: Plastisol A;

Plastisol B; setning av 90% vinylklorid og 10% vinylacetat) (75 masker)

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 80 deler Merkevæske B med 20 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved tilkapping av et stykke uvevet stoff som vindes på en dor til en ytterdiameter av 4.45 cm.

For å frembringe en fargevlase, benyttes samme impregnerings- og støpeprosesser som i eksempel 13, med nedenstående unntakelser.

Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur av 132°C i et tidsrom av 25 minutter og ved et trykk av 0.3 5 kg/cm2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk.

Eksempel 15.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A: Plastisol B;

Det tilberedes en ytterlagsforblanding ved å blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 54 deler Merkevæske B med 46 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved utstansing av et stykke "Scottfelt 3-800"-materiale til en sylinderformet ringblokk med dimensjonene 1.91 cm ytterdiameter x 0.63 cm innerdiameter x 0.63 cm.

Den lukkede form oppvarmes ved én temperatur av 143°C i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 0.3 5 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk.

Eksempel 16.

Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler:

Merkevæske A:Merkevæske B; Plastisol A:-

Plastisol B;

blande 3 5 deler Merkevæske A med 65 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 54 deler Merkevæske B med 46 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved utstansing av et stykke standard-ullfilt (middelgrov teksturgrad 1653) til en sylinderformet ringblokk med dimensjonene 1.91 cm ytterdiameter x 0.63 cm innerdiameter x 0.63 era. Impregneringen foregår slik som i foregående eksempelo

For å frembringe en fargevalse, benyttes samme impregnerings- og støpeprosesser som i eksempel 13, med nedenstående unntakelser.

Den lukkede form oppvarmes ved en temperatur

av 140°C i et tidsrom av 20 minutter og ved et trykk av 0o3 5 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk.

Eksempel 17.

Det fremstilles fargeputer i eksempelene 17 og 18. Det tilberedes følgende merkevæsker og plastisoler i eksempel 17:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A:

Plastisol B:

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 50 deler Merkevæske A med 50 deler Plastisol A. Det tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 60 deler Merkevæske B med 40 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved kapping av et stykke "Scottfelt 5-1000"-materiale til dimensjonene 12.70 x 6.35 x 0.63 cm. Det anvendes i dette eksempel samme impregneringsprosess som beskrevet i eksempel 1.

Det benyttes en messingform med et rektangulært blokkrom av dimensjoner 12.70 x 6.35 cm med en dybdé av 0.95 cm. Ytterlagsforblandingen som helles i formen, umiddelbart mot merkeflaten, fyller hulrommet til et nivå av ca. 0.32 cm.

Den impregnerte, makroporøse struktur plaseres deretter, med minimal klaring, i formen, umiddelbart mot og i berøring med ytterlags-forblandingen. Som følge av en viss ekspansjon under impregneringen vil den impregnerte, makroporøse struktur rage ut over enden av støperommet, og formen lukkes for å komprimere denne struktur og for å danne et avgrenset rom av stort sett faste dimensjoner.

Den lukkede form oppvarmes deretter ved en temperatur av 121°C i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 1.4 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å anbringes i en egnet boks, for å anvendes som fargepute.

Eksempel 18.

Det tilberedes følgende raerkevæsker og plasti-. soler:

Merkevæske A:

Merkevæske B:

Plastisol A:

Plastisol B:

Det tilberedes en ytterlags-forblanding ved å blande 24 deler Merkevæske A med 76 deler Plastisol A. Det

I 1 w v-/ ^

tilberedes en forrådslags-forblanding ved å blande 32 deler Merkevæske B med 68 deler Plastisol B.

Det tilvirkes en åpenporet, makroporøs struktur, ved kapping av et stykke uretanskum (type 600 fra Foam Craft, Inc., Chicago, Illinois) til samme dimensjoner som i eksempel 17. Det benyttes i dette eksempel samme impregneringsprosess som i eksempel 1.

Det benyttes samme form og støpeprosess som i eksempel 17, med nedenstående unntakelser. Den lukkede form oppvarmes deretter ved en romtemperatur av 121°C i et tidsrom av 15 minutter og ved et trykk av 1.4 kg/cm 2. Etter oppvarmingsprosessen avkjøles formen ved atmosfæretrykk. Etter avkjølingen fjernes markeringsstrukturen fra formen, og er dermed klar til å anbringes i en passende boks, for å benyttes som fargepute.

Claims

Markeringsinnretning, omfattende et ytterlag av mikro-porøst materiale bestående av sammenhengende aggregater av termoplast-harpiks som danner et nettverk av porer innrettet til å inneholde fargevæske, og et forrådslag som ligger under ytterlaget og innbefatter en åpenporet, makroporøs struktur og som også er innrettet til å inneholde fargevæske, karakterisert ved at det makroporøse forrådslag (26) er impregnert med et mikroporøst materiale dannet av sammenhengende aggregater (52) av termoplast-harpiks, og sammen med den makroporøse struktur avgrenser et nettverk av sammenhengende hulrom for fargevæsken, idet væsken er praktisk talt uforenlig med termoplast-harpiksen i forrådslaget og også uforenlig med ytterlaget, og at aggregatene i reservoarlaget (26) og ytterlaget (24) er innbyrdes forbundet ved grenseflaten (44) for uavbrutt gjennomstrømning av fargevæske fra porenettverket i forrådslaget til porenettverket i ytterlaget.