NO140618B - Roekavgangsluke. - Google Patents

Description

Det gamle ønske om ved branntilfeller å hindre spredning av

ilden ved i best mulig utstrekning å stenge, henhv. holde stengt alle åpninger i en bygning er nå mer eller mindre oppgitt, idet det har vist seg at røk og i mange tilfeller korroderende gasser som dannes ved forbrenning av plast forårsaker større skader enn selve ilden. Dessuten hindrer røken et effektivt slukkingsarbeid.

For tiden anbringes såkalte røkavgangsluker i bygningens tak og

det er sørget for at disse luker åpnes automatisk eller manuelt når det oppstår en brann i bygningen. De fleste av disse luker åpnes nedover, dvs. lukelemmens tyngde utgjør den kraft som sikrer åpningen etter at en sperre er utløst.

I visse tilfeller er det uhensiktsmessig å ha en lukelem som svinger nedover, og den nedhengende lem innebærer i de fleste tilfeller en hindring for røkgassenes passering, i det minste fra noen retninger innen bygningen.

Det har vært forsøkt å anordne lemmer som slår oppover, og det er

da nødvendig å ha en tilleggskraft som hurtig kaster lemmen opp. Hittil kjente mekanismer av denne art har vært anordnet innenfor røkavgangslukens karm og har derved medført en betydelig hindring for den fri røkgassutstrømning. De trekkfjærer som vanligvis har vært benyttet har videre medført konstruktive komplikasjoner.

For å få en tilstrekkelig stor utstrømningsflate uten at de

bevegelige komponenter som inngår i lukeanordningen blir for tunge eller vanskelig manøvrerbare, kan det anordnes to lukelemmer,

en på hver sin av innbyrdes motsatte karmsider, og disse lemmer anordnes hensiktsmessig takåsformet. En åsbjelke innenfor en slik karmutførelse vil forstyrre røkgassutstrømningen i betydelig grad, dels ved at den effektive utstrømningsflate reduseres og

dels ved at det oppstår forstyrrende hviveldannelser.

For å løse disse problemer går oppfinnelsen ut på en utad åpnende røkavgangsluke innrettet til å dekke en åpning i et tak e.l., der åpningen omgis av en karm og dekkes av to lemmer som er belastet til å åpnes utover men holdes i stengt stilling ved hjelp av en automatisk eller manuelt utløsbar sperre av i og for seg kjent type, og hvor det særegne i henhold til oppfinnelsen består i at karmen er takåsformet,

men uten åsbjelke, og at hengsler for lemmene er anordnet langs karmens lave, innbyrdes motstående langsider, idet den ene lem er innrettet til med sin øvre langsgående kant å rage forbi åslinjen og danne et bærende anslag for den annen lem, samt er utformet med en renne for oppsamling og drenering av fuktighet, mens den annen lem langs sin øvre langsgående kant er utformet med partier som dekker rennen og rager et stykke ut over den første lem. \

\

Ved luker av denne art kan det oppstå flere problemer. De to lemmer kan hver for seg holdes nede av smeltes;ikringsbeslag, og det inntreffer det tilfelle at den ene smeltesikring utløses under innvirkning av økende temperatur. Om brannstedet ennå befinner seg i avstand fra røkavgangsluken kan temperaturen under den annen lem tilfeldig senkes så meget sonufølge av forbi-strømmende gass og luft at smeltesikringen ikke u-dløser, slik at den flate som står til rådighet for røkavgang ikke blir den som ønskes. \

\

En annen vanskelighet med denne type luker er. at lemmene, som

er heller hårdt belastet i åpningsretningen, ved den plutselige frigjøring kan komme til skade, henhv. kan skade karme^. Det kan naturligvis også hende at slukkingsmannskap allered\> er kommet opp på taket og at en plutselig oppsvingende luké<y>da kan forårsake en ulykke. \

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene. \\

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til ved\ føyde tegninger. Fig. 1 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom en "dobbel" røkavgangsluke. Fig. 2 viser i større målestokk åspartiet i konstruksjonen i fig. 1.

Fig. 3 viser en detalj ved hengslet på karmen.

Fig. 4 viser en hengselutførelse med torsjonsstav.

Fig. 5 viser et horisontalsnitt gjennom anordningen i fig. 1,

med manuell utløsning av sperrene.

Fig. 6 viser en detalj ved selve sperren.

Den røkavgangsanordning som er vist skjematisk i fig. 1 omfatter

to lemmer 10 og 11 som er montert i en karm 12 som omslutter en åpning 13 i et tak 14 i en bygning. Karmen 12 er åsformet og har to sidestykker 15 og to gavler 16.

De to lemmer 10 og 11 kan svinges omkring hengsler 17 anordnet langs og utenfor sidestykkene 15 på karmen. Hver lem er noe større enn lysåpningen i den del av åpningen som skal dekkes, og de strekker seg således ut over tilhørende hengsler 17.

Hver lem 10, 11 holdes i stengt stilling, mot virkningen av en åpnende kraft, ved hjelp av en sperreanordning 4 5 av i og for seg kjent art, som inneholder et smelteblikk og/eller en manuelt utløsbar klinke av den art som skal beskrives nedenfor.

Fig. 2 viser en detalj ved åspartiet mellom de to lemmer 10 og 11, hvor lemmen 10 hviler direkte på lemmen 11.

Karmen er således utført uten åsbjelke, og lemmen 11 er slik formet at den, med et parti 40, rager ut over den egentlige åslinje og danner en understøttelse for lemmen 10. En fuktighetssamlende renne 20 er anordnet ved den øvre langsgående kant av lemmen 11. Fra lemmen 10 rager et parti 41 ut slik at rennen 20 dekkes, hvilken renne i det vesentlige skal oppta kondensvann og slikt regnvann

som måtte drives opp langs lemmen 11.

De to lemmer kan hver for seg holdes nede ved hjelp av smeltesikringsbeslag. Beslagene anordnes for de to lemmer, ved motsatte gavlsider i karmen. Slike beslag er vel kjente og behøver derfor ikke nærmere beskrivelse.

Som ovenfor antydet kan det hende at bare det ene av to slike

beslag utløses, og det er tilstrekkelig at bare det ene beslag er utformet med smeltesikring, mens det annet beslag utformes slik at det mekanisk påvirkes av den annen lem.

Et slikt beslag er vist i fig. 1 og 2 og er betegnet 45.

Fig. 2 viser beslaget 45 i større målestokk. Beslaget omfatter en vinkelarm 50, hvis ene, kortere del 51 er hakeformet og samvirker med et feste 52 på lemmen 11. Den annen del 53 av vinkelarmen 50

når ut under den motsatte lem og er "i sperrende retning belastet av en fjær 54.

For påvirkning av beslaget 45 finnes et anslag 55 på lemmen 10. Dette anslag inneholder en bom 56 som kan svinges og som hviler mot en skulder e.l. 57 på en slik måte at bommen er fast når lemmen 10 beveger seg oppover, men viker bort når lemmen presses nedover.

Fig. 5 viser luken sett ovenfra, og her er et smeltesiKringsbeslag for lemmen 10 betegnet 18. Deler av dette beslag vises og beskrives i forbindelse med fig. 6.

Hvert hengsel 17 omfatter to par beslag 23, 24, henhv. 25, 26 og hengselakslene utgjøres av en torsjonsstav 22. En utførelse av et slikt hengsel skal beskrives i forbindelse med fig. 4.

På lemmen 10 er det festet et lembeslag 26 for torsjonsstaven, mens et karmbeslag 24 i det annet par er fastgjort til torsjonsstaven.

På lemmen 11 er forholdet det samme, men da det er samme slags hengsler montert i speilvendt stilling vil de fastgjorte beslag 24, henhv. 26 befinne seg diagonalt motsatt hverandre på de to lemmer.

Beslaget 45, 55 for lemmen 11 ligger ved den øvre ende i fig. 5, mens smeltesikringsbeslaget 18 for lemmen 10 befinner seg nedentil i fig. 5. I forbindelse med smeltesikringsbeslaget 18 er det anordnet en line 28 med en trekkanordning 29, slik at beslaget etter ønske kan utløses nedenfra av lokalene, henhv. utenfra taket.

En forlengelse 27 av linen 28 kan forbindes med beslaget 45.

Når luken skal stenges trykkes først ned lemmen 11 slik at denne sperres sammen med beslaget 45. Det vil legges merke til at sperrebeslagene på lemmene befinner seg ved den- tverrkant av vedkommende lem hvor det fikserende hengselbeslag er anordnet, og at denne tverrkant er den som sist presses ned mot virkningen av torsjonsstaven. Deretter preæes ned lemmen 10, hvorved bommen 56 viker bort og lar beslaget 45 passere upåvirket, mens beslaget 18 sperres ved at smeltesikringen bringes på plass.

Ved en utløsning av smeltesikringen svinges lemmen 10 opp, og bommen 56 på anslaget 55 utløser sperren 45 slik at begge lemmer åpnes stort sett samtidig.

Fig. 3 og 4 viser en hensiktsmessig hengselanordning. Åpningskreftene oppnås ved hjelp av en torsjonsstav 22 som gir tilstrekkelig effekt innenfor et begrenset volum, og som lett lar seg innbygge i det rom som er beskyttet mellom lukelemmens utstikkende del og karmsidestykket 15.

Lemmen er festet til karmen ved hjelp av minst to par beslag som hver omfatter to enheter, hvorav den ene enhet er festet til karmen og den annen er festet i lemmen. I det ene par er den enhet som er festet til karmen dreiefast forbundet med torsjonsstaven, og i det annet par er den enhet som er forbundet med lemmen dreiefast forbundet med staven. De to øvrige beslagsenheter samt eventuelle ytterligere par beslagsenheter er bare styrt av torsjonsstaven som dreier seg fritt innenfor disse enheter.

Fig. 4 viser hengslene ved karmen, med lemmen avløftet for bedre oversikt.

Av fig. 4 fremgår at et første par beslag omfatter enheter 23

og 24 hvorav enheten 24 er festet til karmen, idet torsjonsstaven 22 er fritt dreibar i dette beslag. Den annen beslagenhet 23 er innrettet til å festes til lemmen og å være dreiefast forbundet med torsjonsstaven 22.

Det annet par beslag omfatter to enheter 25 og 26 hvorav enheten

26 bare er styrt av torsjonsstaven og skal festes til lemmen. Enheten 25, som skal festes til karmen, er i bruksstilling dreiefast forenet med torsjonsstaven.

Under transport fra fabrikk til monteringsplass vil torsjonsstaven vanligvis ikke være spent, for å unngå faren for ulykker. Enheten 25 leveres derfor separat og det benyttes da et hjelpehengsel-element 27 som er festet i karmen og hvori torsjonsstaven er fritt dreibart.

Lemmen kommer således under transport til å være forenet med karmen ved hjelp av to par beslag, uten at torsjonsstaven er spent. Når karmen monteres på plass reises lemmen til vertikal stilling og beslagenheten 25 monteres på plass. Da torsjonsstaven i denne stilling skal være i praktisk talt ubelastet stilling fordres ikke så stor kraft til å føre beslagenheten 25 ned mot karmen.

Når deretter lemmen stenges spennes torsjonsfjæren mellom enhetene 25 og 23. Den største kraft på luken utøves da i det hjørne som er diagonalt motsatt beslagenheten 25 og i nærheten av dette hjørnet festes sperreanordningen 18 til karmen.

I hvert beslag 18 finnes, som vist i fig. 6, en sperreklinke 30 som er festet i karmen og er utformet som en fjærbelastet, toarmet stang og innrettet til å fastholde en bom 31 på lemmen. Når klinken 30 svinges, frigjøres bommen og lukelemmen kan slå opp.

En line 27 er festet til en sperre 51 i beslaget 45 og i den nedre arm av klinken 30 i beslaget 18. Linen 28 er festet til samme arm som en forlengelse av linen 27. Det er åpenbart at trekk mot venstre i linen 28, som sett på tegningen, vil svinge klinken 30

i beslaget 18 i urviserretningen slik at bommen 31 frigjøres.

Samtidig skjer et trekk mot venstre også i linen 27 hvorved

klinken 51 i beslaget 45 svinges slik at også bommen 52 frigjøres.

En ytterligere linejG er festet til den øvre arm i klinken 30 i anordningen 18 og er ført over en vendetrinse 33 til et håndtak 3 2 som er tilgjengelig nede fra lokalene. Et trekk nedover i linen 36 bevirker således den samme frikobling som beskrevet ovenfor.

For å være sikker på at lukelemmene faktisk slår opp når sperrene utløses må torsjonsstavene utøve en heller hård belastning. Vindtrykk eller snebelastning, kan virke bremsende. Når lukelemmen slår opp skjer dette derfor med stor kraft og den vindkraft som virker mot åpningen av en lem kan naturligvis hjelpe til å presse opp den annen lem.

Bremsing av denne plutselige åpningsbevegelse kan bevirke skader

på lemmen, henhv. på karmen og, som nevnt innledningsvis, også på slukningsmannskap som forsøker ovenfra å åpne lukelemmen.

Hver lem er derfor forsynt med minst en pneumatisk bremseanordning med tilstrekkelig lengde til å tillate full åpning.

En slik bremseanordning omfatter en sylinder 46 som er svingbart montert i karmen ved hjelp av en leddet åk-konstruksjon 47. Et stempel 48 løper i sylinderen 46 og stempelstangen 49 er festet til lemmen. Når lemmen frigjøres vil stemplet komprimere luften i den øvre ende av sylinderen, samtidig som undertrykk i den nedre ende av sylinderen vil bremse stempelbevegelsen. Om denne bevegelse skal styres nøyaktig kan stemplet utføres med god tetning i sylinderen og luftstrømningen inn i, henhv. ut av sylinderen kan styres, eller den kan styres gjennom stemplet ved hjelp av en styre-ventil.

Bremsesylinderen er, i fig. 1, vist som anordnet innenfor karmen, men det er åpenbart at det, for å unngå gjenstander som vil bremse røkgassutstrømning, kan foretas en plassering av bremsesylinderene utenfor åpningen, hvorved karmens høyde økes så meget at sylindrene kan plasseres utenfor denne.

Istedet for torsjonsstaven mellom hengselanordningene kan

det eksempelvis benyttes en torsjonsfjær av annen utførelse, eller vekter eller lodd som henger i liner kan benyttes for å bevirke oppsvinging av lemmene. Uttrykket smeltesikring må ikke tolkes i begrensende retning. Det som skal unngås er jo røk, og smeltesikringen kan derfor erstattes eller kom-letteres med en elektromagnet. Røkdetektorer anordnet på passende steder kan så benyttes til å bryte strømmen til elektromagneten hvorved luken åpnes uten at varmen er blitt så høy at smeltesikringen utløses.

Claims (2)

1. Utad åpnende røkavgangsluke innrettet til å lukke en åpning i et tak eller liknende, der åpningen omgis av en karm (12) og dekkes av to lemmer (10, 11) som er belastet til å åpnes utover, men holdes i stengt stilling ved hjelp av en automatisk eller manuelt utløsbar sperre (18) av i og for seg kjent type, karakterisert ved at karmen (12) er takåsformet, men uten åsbjelke, og at hengsler (17) for lemmene er anordnet langs karmens lave, innbyrdes motstående langsider (15), idet den ene lem (11) er innrettet til med sin øvre langsgående kant å rage forbi åslinjen og danne et bærende anslag (40) for den annen lem (10), samt er utformet med en renne (20) for oppsamling og drenering av fuktighet, mens den annen lem langs sin øvre langsgående kant er utformet med partier som dekker rennen (20) og rager et stykke ut over den første lem (11).

2. Røkavgangsluke som angitt i krav 1, der den åpnende belastningen utgjøres av en i hengslene (17) innbygget torsjonsstav som er innspent mellom et beslag (25) i karmen og et beslag (23) i lemmen, karakterisert ved at sperren (18) for hver lem (10, 11) er anordnet i gavlpartiene i karmen, nær det hjørne som ligger diagonalt motsatt det faste hengselbeslag (25) i karmen, og at organer er innrettet til samtidig ut-løsning av begge sperrer.