NO140533B - Apparat for paafoering av et ensartet silisiumholdig belegg paa glass - Google Patents

Abstract

Apparat for påføring av et ensartet silisiumholdig belegg på glass.

Description

Anordning ved ankere for neddrivning i sjøbund.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på

en anordning ved ankere for neddrivning i sjø-bunn, omfattende et forankringslegeme innrettet til å forankres i bunnen, et reaksjonsorgan samt en eksplosiv drivladning som på en forutbestemt vanndybde anten-

nes og detonerer og derved skiller reaksjonsorganet fra forankringslegemet for å drive det sistnevnte legeme ned i bunnen.

En viktig hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ny, forbedret og meget lett ned-drivningsanordning av denne art, som samtidig gir en stor reaksjonskraft under ned-drivningen.

Ifølge oppfinnelsen er anordningen karakterisert ved at reaksjonsorganet omfat-

ter et åpent, konisk parti som utvider seg bakover fra og utenfor forankringslegemet,

slik at dette parti tjener til, ved detonasjon av drivladningen, å påvirke en stor vannmasse for å fremskaffe en treghetsvirkning som motvirker den kraft som drivladnin-

gen utøver på reaksjonsorganet, slik at forankringslegemet drives bort fra reaksjonsorganet og ned i bunnen.

Oppfinnelsen vil nu bli beskrevet nær-mere under henvisning til tegningen, som viser et utførelseseksempel, samtidig som også andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil bli belyst.

Fig. 1 er et sideriss, delvis i lengdesnitt,

og viser en egnet konstruksjon av et neddrivningsanker hvor oppfinnelsen er bragt til anvendelse.

Fig. 2 er enderiss av ankeret sett for-

fra og viser sikringsanordninger, som er

utformet slik at den forhindrer at ankeret avsikres før det har nådd en bestemt vanndybde.

Fig. 2 er et utsnitt av et sideriss i lengdesnitt og viser tenningsmekanismens stil-

ling når drivladningen avfyres.

Fig. 4 er et utsnitt av et sideriss, del-

vis i lengdesnitt langs et plan vinkelrett på snittplanet på fig. 3.

Et neddrivningsanker ifølge oppfinnel-

sen omfatter en drivanordning som tjener til å drive ankeret ned i hav- eller sjøbunnen og har den fordel at den skaper store forankringskrefter ved ien relativt lett konstruksjon. Ankeret er forsynt med sikrings-organer for å sikre at den drivladning som anvendes til neddrivning av ankeret, ikke antennes før ankeret er senket ned til en bestemt vanndybde. Det har også en av-fyringsmekanisme, som er ufølsom for vanntrykket, slik at den først antenner drivladningen etter at ankeret er kommet i kontakt med bunnen.

Som vist på fig. 1 omfatter neddriv-ningsankeret en forankringsenhet 10 og en reaksjonsenhet 11. Den første omfatter et rørformet legeme 12 med et tennrørhus 13 påskrudd i den ene ende. En patron-enhet 14 er forsynt med en flens 16 som er spent fast mot en ansats 17 på legemet 12

ved hjelp av en slagstiftføring 18 og tenn-rørhuset 13. Drivladningen 19 er plasert i patronen 14 og holdes på plass ved hjelp av en serie fordemningsorganer 21.

Et nesestykke 22 er anbragt i den forreste ende av tennrørhuset 13 og tjener til å frigjøre en slagstift 23 ved kontakt med hav- eller sjøbunnen. En sperrehylse 24 er montert i nesestykket 22 ved hjelp av en tverrstift 26 og strekker seg inn i en sen-tral boring 27 i tennrørhuset 13. En sperre-blokk 28 er anbragt i sperrehylsen 24 og er aksialt fiksert i forhold til tennrørhuset ved tversgående stifter 29, som vist på fig. 4. Sperrehylsen 24 er forsynt med motstående avlange spor 31 hvorigjennom tverr - stiftene 29 passerer. Sperreblokken står derfor aksialt fast i tennrørhuset 13, mens sperrehylsen er aksialt bevegelig et begren-set stykke, bestemt ved lengden av sporene 31. En fjær 32 strekker seg mellom sperreblokken 28 og en ansats 33 i sperrehylsen 24 og presser nesestykket i retning bort fra huset 13, slik som vist på fig. 1.

Et par motstående låsefingre 34 er svingbart lagret i sperreblokken 28 ved 36 og er utformet med låsefremspring 37 som er avpasset slik at de .kommer i inngrep med en ansats 38 på slagstiften 23 og sikrer denne i den på fig. 1 viste «spente» stilling. Når sperrehylsen 24 befinner seg i sin forreste eller uttrukne stilling som vist på fig. 1, griper dens indre ende rundt låsefingrene og hindrer at disse beveger seg i radial retning og frigjør slagstiften 23. Avlange spor 39 er utformet i sperrehylsen 24 for å oppta hver sin av låsefingrene 34. Disse spor 39 strekker seg imidlertid ikke helt frem til sperrehylsens indre ende, men låsefingrene holdes fast i sin låsestilling inntil sperrehylsen beveger seg innover som følge av kontakten med havbunnen. En trykkfjær 41 strekker seg mellom ansatsen 38 og sperreblokken 28 og presser slagstiften til inngrep med låsefremspring-ene 37 og skaffer den kraft som driver slagstiften mot patronen 14 når avfyringsme-kanismen settes i funksjon.

Et propellerhjul eller vingehjul 42 er skrudd utenpå tennrørhuset 13 og er bevegelig mellom den på fig. 1 viste låsestilling og den på fig. 3 og 4 viste frigjørings-stilling. Når hjulet 42 befinner seg i låsestilling, står det i inngrep med den bakre ende av nesestykket 22 og hindrer utilsik-tet avfyring av drivladningen. For å holde propellerhjulet i dets forreste stilling ellei låsestilling under håndtering av ankeret ombord, er der på tennrørhuset 13 anbragt en beskyttelsesring 43 som ligger an mot en ansats 44 på huset. Beskyttelsesringer 43 dannes av en todelt, skålformet pressel plate som holdes på plass med en fjær-klemme 46. Når ankeret skal brukes, fjer-nes fjærklemmen 46 og beskyttelsesringer faller av. Ankeret senkes deretter ned vannet, og propellerhjulet 42 blir da satt rotasjon på grunn av ankerets bevegelse gjennom vannet. Herved skrur propellerhjulet 42 seg bakover langs tennrørhuset 13 inntil det kommer i anlegg mot ansatsen 44. Der er anordnet finner 45 som hindrer at ankeret roterer. Anordningen er nu av-sikret så den kan fyres av ved kontakt med havbunnen. Lengden av den skruegang som forbinder propellerhjulet 42 med tenn-rørhuset 13, er avpasset slik at der nås en bestemt dybde før ankeret kan fyres av. Herved beskyttes betjeningen mot å skades ved at drivladningen antennes for tidlig. Propellerhjulet 42 er fortrinnsvis utført av et lett materiale og skaves av eller bøyes tilbake langs tennrørhuset 13 under ankerets neddrivning, hvorved motstanden mot denne minskes.

Reaksjonsenheten 11 omfatter et stempel 47 som strekker seg inn i det rørforme-de legeme 12 og er forsynt med et avtettet hodeparti 48 mot drivladningen 19. Ved den ytre eller bakre ende av stempelet 47 er der montert et konisk reaksjonsorgan 49. Stempelet 47 er forbundet med organet 49 ved hjelp av en tverrstift 51, som også hol-der reaksjonsenheten fast til rørlegemet 12. Når drivladningen 19 fyres av, oppstår der en kraft som er tilstrekkelig stor til å skjære tverrstiften 51 av langs planet mellom reaksjonsorganet 49 og rørlegemet 12, hvorved ankerenheten 10 skilles fra reaksjonsenheten 11. Forenden av reaksjonsorganet 49 ligger an mot en ansats 52 på stempelet 47 for å oppta den av ladningen utviklede drivkraft, slik at den del av tverrstiften 51 som forbinder stempelet 47 med reaksjonsorganet 49, ikke klippes av. Ved hjelp av tverrstiften 51 er der også fast-gjort et kabelfeste 53 for en kabel 54 til nedsenkning av ankeret i vannet. Kabelen 54 er også ved et slakt kabelstykke, som er vist skjematisk ved den strekede linje 56, forbundet med et kabelfeste i form av et utspring 57, som befinner seg mellom end-ene av det rørformede legeme 12. Det slake kabelstykke er tilstrekkelig langt til å til-late at forankringsenheten 10 adskilles fra

reaksjonsenheten og trenger seg ned i bunnen, og det er i alminnelighet løst sammen-lagt med buktene knyttet fast til rørlege-met 12 med en svak tråd som brister under neddrivningsoperasjonen. Etter at denne er fullført, overføres forankringskraften via den slake kabel 56 direkte til kabelen 54.

Ved at der anvendes et konisk reaksjonsorgan bedres ankerets ydelsesevne i høy grad, dels ved at det stabiliserer ankeret mens det senkes i vannet, og dels ved at det forbedrer reaksjonsenhetens evne til å holde imot når drivladningen avfyres. Det koniske reaksjonsorgan motvirker ikke

bare reaksjonsenhetens bevegelse bakover

takket være sitt store areal, men omslutter

dessuten i sin kjegle en betydelig vannmasse som virker som treghetsmasse. Reaksjonsenheten danner derfor en stort sett

stabil referanseplate som drivladningen

virker mot eller får anlegg mot. Herved

sikres at drivladningen virker til å drive

forankringsenheten fremover, dvs. ned i

havbunnen, og at der ikke forbrukes frem-driftskraft ved at reaksjonsenheten skytes

oppover gjennom vannet. Det avtettede

stempelhode 48 bør fra begynnelsen av be-finne seg inntil forankringsenhetens forreste ende, slik at drivladningen blir inne-stengt under en betydelig del av adskillel-sesbevegelsen og således får større virkning

ved fremdrivningen av forankringsenheten.

Ved anvendelse av den tversgående av-skjæringsstift 51 sikres dessuten at driv-ladningens forbrenning kommer til å være

temmelig langt fremskredet og at der er

oppnådd et relativt høyt trykk, innen ankeret begynner å forlate reaksjonsenheten.

I praksis har ankeret i henhold til oppfinnelsen vist seg å skaffe forankringskrefter som er mange ganger større enn ankerets vekt, hvorfor ankeret således blir spe-sielt egnet for permanente fortøyninger eller i nødssituasjoner hvor en tvungen for-ankring er av største betydning.

Claims (3)

1. Anordning ved ankere for neddrivning i sjøbunn, omfattende et forankrings-

legeme innrettet til å forankres i bunnen, st reaksjonsorgan samt en eksplosiv drivladning som på en forutbestemt vanndybde antennes og detonerer og derved skiller reaksjonsorganet fra forankringslegemet for å drive det sistnevnte legeme ned i bunnen,karakterisert ved at reaksjonsorganet (11) omfatter et åpent, konisk parti (49) som utvider seg bakover fra og utenfor forankringslegemet (12), slik at dette parti tjener til, ved detonasjon av drivladningen (19), å påvirke en stor vannmasse for å fremskaffe en tréghetsvirkning som motvirker den kraft som drivladningen ut-øver på reaksjonsorganet, slik at forankringslegemet drives bort fra reaksjonsorganet og ned i bunnen.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den del av reaksjonsorganet (11) som strekker seg inn i forankringslegemet (12), er utformet som et massivt, langstrakt stempel (47).

3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at tenningsorga-nets sikring (22, 44) oppheves på en bestemt vanndybde ved hjelp av en roterende bevegelse av en hjulanordning (42) som bringes til å rotere ved ankerlegemets ned-adgående bevegelse gjennom vannet.