NO140276B - Anordning ved segmenter for maleskiveringer - Google Patents

Description

Treg smelteinnsats med sammensnodde smelteledere.

For smelteinnsatser for liten nominell strømstyrke har man hittil anvendt smelteledere, bestående av en tråd av sølv eller kobber. For å skaffe den trege egen-skap av smeltelederen ved frakoblingen blir der påført tinn på et sted av smeltelederen. Det er kjent å gi smeltelederen på dette sted form av en løkke som fylles ut med tinn. Innmonteringen av tinnmeng-den i smeltelederen krever særskilte ar-beidsprosesser som fordyrer fremstillingen av smelteinnsatsen.

Man har allerede forsøkt for den trege

smelteinnsats å anvende en smelteleder bestående av en rørformet sølvtråd og en tinnfylling. Det har vist seg at der når en slik smelteleder innklemmes ved hjelp av kontaktnettene, kan inntre formforandringer som fører til at sikringen svikter når den skal koble fra. Formforandringen skyldes at det bløte tinn blir klemt ut av den rørformede sølvtråd ved trykket fra kontakthettene. Ved denne utkrystning blir smeltelederens tverrsnitt minsket på klemstedet. Man er også allerede gått over til i den rørformede sølvtråd, som har en tinnfylling, å sette inn deler av hårdt-trukket sølv på de steder hvor kontakt-legemet innvirker på smeltelederen. Fremstillingen av en slik smelteleder blir meget omstendelig og kostbar.

Det er også kjent å fremstille trege

smelteinnsatser for forskjellige nominelle strømstyrker ved å anvende en eller flere forsinket-virkende smelteledere med samme tverrsnitt og med disse parallellkoble

smelteledere som virker uten forsinkelse og har forskjellig tverrsnitt, i innbyrdes avstand i rommet. Smeltelederne med forsinket virkning består av en kjerneleder av sølv med et påført tinn-belegg. Istedenfor tinn-belegget kan der også anvendes et belegg av en tinn/sølv-legering som mot-virker eldefenomener hos smelteinnsatsen ved overbelastninger som ikke fører til frakobling av smelteinnsatsen, og som dessuten også bevirker en forsinkelse i fra-koblingstid. Selv når tinn/sølv-legeringen anvendes som belegg, er imidlertid en for tidlig inntredende elde hos smelteinnsatsen ikke utelukket, da tinnet i belegget ikke er fullstendig avskjermet fra sølvet i kjernelederen.

Videre er der kjent trege smelteinnsatser hvor flere trådformede smelteledere snos sammen og ved endene stråleformig utsprikende festes til kontakthettene. Disse smelteledere består av kobber eller sølv. Ved denne utformning og anordning av smeltelederne blir der riktignok oppnådd en viss økning av tregheten ved avsmelt-ningen, men denne økning er ikke tilstrek-kelig til å gi smelteinnsatser med den trege karakteristikk som kreves idag. Dessuten faller fremstillingen av en slik smelteinnsats ugunstig, da de sammensnodde smelteledere må rives opp ved enden og i denne tilstand festes til kontakthettene.

Sluttelig er det kjent ved trege smelteinnsatser som har flere innbyrdes sammensnodde trådformede smelteledere, å fremstille én smelteleder på vanlig måte av sølv eller kobber og lage den annen smelteleder av et loddemetall, som ved re-aksjon av smelteinnsatsen innvirker som virkestoff på den første smelteleder. Den smelteleder som har loddemetall, er da forsynt med et innlegg av loddemiddel eller flussmiddel. Eventuelt er denne smelteleder også forsynt med et isolerende beskyttelseshylster. Den kjente utførelse av smeltelederen har ulemper i fremstillings-og funksjonsteknisk henseende.

Foreliggende oppfinnelsen angår en treg smelteinnsats som har flere innbyrdes sammensnodde trådformede smelteledere, hvorav minst én har et virkestoff i et beskyttelseshylster, mens de øvrige består av kobber eller sølv. Ifølge oppfinnelsen dannes den av de sammensnodde smeltelederne som har virkestoffet, av et metallisk beskyttelseshylster (f. eks. av sølv) og en virkestoff-fylling (f. eks. tinnfylling) i dette. En slik smelteinnsats har ved små overbelastninger nedsatt grensestrøm på grunn av legeringsdannelse eller på grunn av kjemisk forbindelse. Ved store overbelastninger smelter smeltelederne svarende

til

altså ved forlengede

smeltetider regnet på den nedsatte grense-strøm. Smelteinnsatser i henhold til oppfinnelsen har således den forlangte trege karakteristikk ved reaksjonen. Når smelteinnsatsen reagerer, gjennom-trenger virkestoffet først beskyttelseshylsteret hos den virkestoffholdige smelteleder og kom-mer derefter i berøring med metallet i de øvrige smelteledere for å inngå den nevnte legering eller kjemiske forbindelse. Beskyttelseshylsteret kan bestå av et materiale som forhindrer oksydasjon. Det kan også ha til oppgave, når kjernen blir flytende, å hindre denne i å flyte ut i kapillar-kana-lene i sanden. Selv om den virkestoff-holdige smelteleder er mykere enn de øvrige smelteledere, er der ingen fare for at kontakthettene ved innklemningen bevirker slike formforandringer ved den virkestoff-holdige smelteleder at smelteinnsatsen av den grunn svikter når den skal koble fra. På grunn av tilstedeværelsen av de av kobber eller sølv bestående smelteledere blir den virkestoff-holdige smelteleder be-skyttet mot å krystes av kontakthettene.

Fremfor alt blir det ved hjelp av oppfinnelsen mulig å trekke den smelteleder som har virkestoffet, som tynn tråd, uten at den blir revet over under sin fremstil-ling og forarbeidelse. Smelteledere som bare består av et loddemetall, kan så lett bli revet over at det ikke er mulig å utføre dem som tynne tråder. Dette gjelder også for de kjente smelteinnsatser hvor én av de sammensnodde smelteledere inneholder et innlegg av loddemiddel eller flussmiddel i et hylster av loddemetall, da innleg-get av flussmiddel eller loddemiddel på ingen måte øker smeltelederens fasthet. Ved at den smelteleder som har virkestoffet, ved smelteinnsatsen ifølge oppfinnelsen har et metallisk beskyttelseshylster, øker den mekaniske fasthet. Smeltelederen kan således uten fare for avrivning trekkes til så liten tykkelse som det kreves for å over-holde den ønskede reaksjonskarakteristikk for smelteinnsatsen. Det metalliske beskyttelseshylster har ennvidere fordelen av å forhindre direkte berøring mellom virkestoffet og de smelteledere som består av kobber resp. sølv. Derved unngås en for-hastet diffusjon av virkestoffet inn i smeltelederen av kobber eller sølv, når smelteinnsatsen utsettes for elektriske overbelastninger som ikke fører til gjennom-smeltning av smeltelederen. Ved den utformning av den med virkestoff forsynte smelteleder som oppfinnelsen går ut på, unngås tillike en fremskyndet elde av smelteinnsatsen.

På tegningen er vist et utførelsesek-sempel på oppfinnelsens gjenstand.

Fig. 1 viser smelteinnsatsen i lengde-snitt, og

fig. 2 viser tverrsnitt av smelteinn-satsens smelteledere.

Smelteinnsatsen har et keramisk iso-lasjonslegeme 1 som er lukket med kontakthettene 2. I det indre befinner seg, som utførelseseksempelet viser, to trådformede smelteledere 3, 4. Istedenfor to smelteledere kan der også anvendes flere trådformede smelteledere. Smeltelederne er snodd sammen innbyrdes. Minst én av smeltelederne består delvis av et virkestoff, mens de øvrige smelteledere er dannet av kobber eller sølv. På fig. 2 er den virkestoff-holdige smelteleder betegnet med 3 og den annen smelteleder med 4. I utførel-seseksempelet er den smelteleder som delvis består av virkestoff, dannet av et metallisk beskyttelses-hylster 5 og en virkestoff-fylling 6. Det er særlig hensiktsmessig om den virkestoff-holdige smelteleder har et beskyttelseshylster av sølv og en virkestoff-fylling av tinn. Fortrinnsvis er der til tinnet i tinnfyllingen legert ca. 15 pst. sink for å øke fastheten. Takket være denne sinkandel lettes fremstillingen av den rørformige sølvtråd med tinnfylling, da den bedre lar seg trekke. Smeltelederen 4 er hensiktsmessig, hvis den består av kobber, forsynt med en forsølving for å forhindre oksydasjon på kobberet. Den virkestoff-holdige smelteleder 3 og den annen smelteleder 4 behøver ikke å ha samme diameter. De sammensnodde smelteledere 3 og 4 er ved enden av det keramiske iso-lasjonslegeme 1 innklemt av kontakthettene 2.

Ved hjelp av oppfinnelsen blir det mulig å lage trege smelteinnsatser med trådformede smelteledere ikke bare for lave, men også for midlere nominelle strøm-styrker på fabrikasjonsmessig gunstig måte. Det blir overflødig å anbringe ma-terialet på et bestemt sted av smeltelederen som hittil. Virkestoffet som behøves for å oppnå den trege karakteristikk, blir i form av et trukket legeme, nemlig i form av en tråd, bragt sammen med de av kobber og sølv bestående smelteledere. Herved blir fremstillingen av smelteinnsatsen ve-sentlig forenklet.

Claims (1)

1. Treg smelteinnsats med flere innbyrdes sammensnodde trådformede smelteledere, hvorav minst én har et virkestoff i et beskyttelseshylster, mens de øvrige smelteledere består av kobber eller sølv, karakterisert ved at den (3) av smeltelederne (3, 4) som har virkestoff, dannes av et metallisk beskyttelseshylster (5) (f. eks. av sølv) og en virkestoff-fylling (6) (f. eks. en tinnfylling) i dette.