NO139959B - Fremgangsmaate for integrert fremstilling av urea - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av deigformete polyesterstøpemasser egnet for varmpressing av gjenstander.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av deigformete polyesterstøpemas-ser (polyester dough moulding composi-tions) som innen plastindustrien er kjent

under forkortelsen «DMC» eller som «Pre-mixes». Slike støpemasser er referert i

litteraturen, konferer f. eks. «Plastics» ok-tomber 1959, «British Plastics» august 1959,

et referat av John B. Crenshaws foredrag

«Formulating Premix Moulding Compound»

holdt ved 12th Annual Meeting 1957 of the

Reinforced Plastics Division of the Society

of the Plastics Industry, Inc., og referatet

fra et foredrag holdt av J. D. Davies, K. A.

Scott og M. R. Sutcliffe ved British Plastics

Federation Technical Conference i oktober

1958, hvilket ble publisert i forkortet form i

«Applied Plastics» 1959 2 No. 11, sidene 45— 48.

Den vesentlige egenskap ved en deigformet polyesterstøpemasse er at den består av en umettet polyesterharpiks, en

sampolymeriserbar monomer, en peroksydkatalysator og en inhibitor, sammen med

en overveiende mengde kjemisk inert

material som hovedsakelig utgjøres av et

finfordelt nærmest ikke-absorberende

mineralsk fyllstoff, som f. eks. kalsiumkarbonat, idet resten av det inerte material

utgjøres av fiberforsterkning. Når det kreves en kombinasjon av gode mekaniske og

elektriske egenskaper, anvendes glassfiberforsterkning. I noen tilfeller kan en mindre

andel av det inerte materialet erstattes, i

en mengde av opp til 5 vektprosent av den

totale mengde, av brannhemmende additiver.

De nøyaktige mengder av harpiks og monomer på den ene side, og det inerte material på den annen side, kan variere i avhengighet av det krav at det inerte material skal være den overveiende andel av blandingen, og at blandingen skal kunne formpresses under de nedenfor gjengitte betingelser for å gi støpestykker med god slagstyrke. For formålene ved den foreliggende oppfinnelse må monomeren være til stede i en mengde av 5—10 pst., basert på-vekten av blandingen, og den mengdemes-sige andel av harpiks + monomer må foreligge i blandingen i en mengde av 20—40 vektprosent, basert på vekten av blandingen, (kfr. den førnevnte artikkel av Davies et al.) De relative mengder av finfordelt mineralsk fyllstoff og glassfiberforsterkning kan også variere. Vanligvis vil mengden av glassfibre være 5—35 vektprosent, idet den større andel anvendes når det kreves meget høy slagstyrke. Da glassfibre er mindre absorberende enn finfordelt mineralsk fyllstoff, selv om de sistnevnte velges ut slik at de er nærmest ikke-absorberende, vil høyere glassinnhold medføre bruk av mindre harpiks + monomerinnhold, slik at det i alle tilfeller vil foreligge mere finfordelt fyllstoff enn fibre.

En fordel ved deigformete polyester-støpemasser er deres hurtige herding ved temperaturer av 120—180° C og forholdsvis lave trykk som f. eks. 20—150 kg/cm<2>. Der har imidlertid foreligget den mangel, som omhandlet i den ovennevnte litteratur, at en deigformet støpemasse, når den anvendes for støpestykker med store tverrsnitt, spesielt støpestykker som inneholder for-sterkende innlegg, frembragte støpestykker med innvendige sprekker eller hulrom. På grunn av den meget hurtige herding og den eksotermiske reaksjon ved formpressing av en deigformet polyesterstøpemasse, er det blitt utviklet spesielle hurtigvirkende pres-ser for å muliggjøre at presseformene lukkes hurtigere på grunn av at det har vært antatt at mange av de opptredende vanske-ligheter har skyldtes delvis herding av over-flaten av materialet i kontakt med de varme formoverflater før verktøyet hadde fått tid til å lukkes. Det er riktignok så at hurtig lukking gir støpestykker med en overlegen overflatefinish og er fullstendig tilfredsstillende når det fremstilles støpe-stykker med tynne tverrsnitt. Til tross for varierte forsøk på å overvinne disse pro-blemer har det imidlertid ikke hittil blitt foreslått midler for å oppnå støpestykker med tykt tverrsnitt som var fri for innvendige sprekker og hulrom. I tilfellet med tykke isolasjonslegemer inneholdende me-tallinnlegg opptråtte disse hulrom ofte i den del av støpestykket, nemlig mellom selve innleggene, hvor det forårsakes de største ulemper. Hulrommene eller sprek-kene opptrer også langs sveiselinjene hvor to strømmer av flytende material forenes. Det synes sannsynlig at mange av de prak-tiske støpevanskeligheter med denne mate-rialtype skyldes den meget hurtige senk-ning av viskositeten (materialet flyter lett) for materialet når det først føres inn i den varme form, etterfulgt av meget hurtig tap av flyting i det øyeblikk kryssbin-dingen finner sted, idet materialer som f. eks. fenoliske støpematerialer hvor disse forandringer bare skjer gradvis, lar seg press-støpe uten vanskelighet.

Det er nå funnet at hvis under fremstillingen av den deigformete polyester-støpemasse 2—14 vektprosent, regnet på vekten av blandingen, av fyllstoffet erstattes med en finfordelt termoplastisk polymer som vil oppløse seg i monomeren ved press-støpetemperaturen, hvilken polymer ikke vil kryssbindes av monomeren i å danne et termoherdende material, kan blandingen press-støpes under anvendelse av varme og trykk uten at den før-nevnte vanskelighet oppstår.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av deigformete polyesterpressmasser som for hver 100 vektdeler omfatter 20—40 deler umettet polyesterharpiks + sampolymeriserbar monomer, idet den sistnevnte utgjør 5—10 vektdeler, en vanlig peroksydkatalysator, inhibitor, smøremiddel og eventuelt pigmenter og/eller brannhemmende additiver, 5—35 vektdeler glassfiberforsterkning og minst 30 deler finfordelt nærmest ikke-absorberende mineralsk fyllstoff, idet mengden av finfordelt mineralsk fyllstoff bestandig er større enn mengden av glassfibre, idet glassfibrene bringes inn i blandingen først etter at de andre bestanddeler er blandet sammen til en homogen masse slik at fibrene ikke brytes i stykker, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at 2—14 pst. av fyllstoffet erstattes med en termoplastisk polymer i finfordelt fast tilstand, idet den termoplastiske polymer vil oppløses i monomeren ved presstøpetemperaturen og ikke vil kryssbindes av monomeren til å danne et termoherdende material.

Fra tysk patenskrift nr. 1 008 487 er det kjent å fremstille polyesterharpiks-blan-dinger omfattende finfordelt mineralsk fyllstoff, uten glassfiberforsterkning, for fremstilling av gjenstander og mastics-blandinger, og for å overvinne krympning er det kjent å innføre en termoplastisk polymer i blandingen. En peroksydkatalysator tilsettes umiddelbart før bruken. Det tyske patent angår således ikke deigformete støpemasser for varmpressing, og innfør-ingen av en termoplastisk polymer i henhold til det tyske patentskrift skjer i en helt annen hensikt enn ved den foreliggende oppfinnelse. Å avhjelpe fenomenet med innvendige sprekker i tilfellet med en deigformet støpemasse som formpresses under varme og trykk har liten, om over hodet noe felles grunnlag med det forhold at det opptrer krympning. Det sistnevnte fenomen opptrer i så liten utstrekning ved presstøping av deigformete støpemasser at dette ikke representerer noe problem, og innføringen i de sistnevnte av den termoplastiske polymer har en ytterst liten virk-ning på krympningen.

Det vil videre fra det franske patentskrift nr. 1 148 285 være kjent at de elektriske egenskaper for støpemasser for formpressing av gjenstander, bestående av umettet polyesterharpiks og fyllstoffer, i første rekke uorganiske fyllstoffer, kan for-bedres ved å erstatte de uorganiske fyllstoffer med finfordelte polyetylenmateri-aler. Hvis kravene for de elektriske egenskaper er mindre strikte, behøver bare en del av det uorganiske fyllstoff å erstattes av polyetylen. Den blanding som er omhandlet i utførelseseksemplet i det franske patenskrift inneholder betraktelig mere styren og polyetylen enn blandingene fremstilt i henhold til oppfinnelsen, som i ho-vedsaken består av fyllstoff. Det franske patentskrift gir ikke noen anvisninger for de spesielle deigformete støpemasser, fra hvilke tykke støpestykker uten sveiselinjer og innvendige hulrom og sprekker kan fremstilles ved varmpressing.

Det er videre kjent fra US patentskrift nr. 2 851 379 å fremstille en flytende klebe-middelblanding som herder ved lav temperatur og med tiksotrope egenskaper, dvs. en nedsatt tendens til å renne bort fra absorberende material, f. eks. glassfiberduk. I denne hensikt innføres en vinylklorid-polymer eller sampolymer i væsken i finfordelt tilstand, men det angis i patentskriftet at de gunstige virkninger av poly-vinylkloridet tapes hvis temperaturen over-skrider 80° C og det er foretrukket å arbeide under 40° C. Dette US patentskrift angår derfor ikke deigformete støpeblandinger for hvilke det kreves at de flyter under varme og trykk til å fylle en form og som 1 det vesentlige består av inerte materialer som for en stor del utgjøres av pulverformet mineralsk fyllstoff og av en mindre mengde separate glassfibre.

Det er videre fra US patentskrift nr. 2 757 160 kjent å fremstille en ikke-kleb-ende granulert støpemasse fra en umettet alkylharpiks, en sampolymeriserbar monomer og et fyllstoff (utgjørende 50 til 85 pst. av den totale blanding) sammen med en termoplastisk polymer som innføres (fortrinnsvis oppløst i monomeren) slik at det muliggjøres at en større mengde monomer og/eller et alkydharpiks med lavere myk-ningspunkt kan anvendes uten at den granulerte blanding forblir klebrig. Fyllstoffet kan være fiberformet og/eller ikke-fiberformet, og glassfibre og silikatiske fibre er nevnt. I de spesielle eksempler i patentskriftet er det fiberformete fyllstoff antpfyllit-asbest.

Under blandingstrinnet i henhold til det nevnte US patentskrift mølles alle bestanddeler- sammen for å frembringe en homogen deig som så føres gjennom varme valser for- å danne plater som stivner fullstendig ved- en temperatur mellom 80 og 90° G; hvoretter platene granuleres ved hjelp av en high speed kuttemaskin. Det er klart at det fiberformete fyllstoff brytes i stykker som et resultat av det ovennevnte male trinn. Det oppnås derfor ikke støpe-stykkerTmed høy slagstyrke.

I motsetning hertil angår den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte til fremstilling av en spesiell type støpemasser som er kjent innen denne gren av teknikken som deigformete støpemasser som er helt forskjellige fra en granulert støpemasse. Den er ikke bare forskjellig med hensyn til fysikalsk form av massen, men også i området for tillatelige presseforhold (temperatur og trykk) og de fysikalske egenskaper av de resulterende støpestykker (særlig høy slagstyrke). Det vil videre sees at formålet som skal oppnås ved å anvende en termoplastisk polymer i henhold til US patentskrift 2 757 160 er totalt forskjellig fra det formål som økes oppnådd ved å anvende en termoplastisk polymer i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Ved utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan den termoplastiske polymer fremstilles i finfordelt form ved knusing.

Eventuelt kan det polymere material bli dispergert på mineral-fyllstoffet, normalt det som er pulverformet, ved å be-handle dette med en oppløsning av det polymere material og så drive av oppløs-ningsmiddelet. Med noen polymere materialer er det også mulig å innføre dem ved hjelp av emulsjoner. For å oppnå støp som er fri for overflatesår, bør det polymere material fortrinnsvis være malt slik at alle partikler passerer et 44 maskers B.S. eller endog finere sikt.

Valget av et passende polymert material for bruk i en gitt masse, vil avhenge av arten av det kopolymeriserbare monomer som er brukt. Som angitt ovenfor, bør det polymere material være termoplastisk og bør ikke danne et varmeherdende material sammen med det kopolymeriserbare monomer. Det polymere material bør fortrinnsvis være oppløselig i eller svelles av det kopolymeriserbare monomer, i det minste når de oppvarmes sammen. Særlig gode resultater er blitt oppnådd ved å bruke polystyren eller polymetylmetakrylat i masser hvor det kopolymeriserbare monomer er styren, vinyl-toluen eller en blanding av like deler styren og metyl-metakrylat. Gode resultater er også blitt oppnådd med polymetyl-metakrylat i masser hvor det kopolymeriserbare monomer er diallyl-ftalat. Polyvinylacetat har vist seg å være tilfredsstillende i masser hvor det kopolymeriserbare monomer er styren eller diallyl-ftalat og ganske tilfredsstillende resultater er blitt oppnådd med cellulose-propionat i masser hvor det kopolymeriserbare monomer er styren eller diallyl-ftalat.

Forbedrete støpe-egenskaper med hensyn på sprekking er også blitt oppnådd ved å bruke polyetylen med lav spesifikk vekt og et styrenpolymer, men da det er vanske-lig å oppnå disse materialer i tilstrekkelig findelt form, har støp som er fremstilt av masser som inneholder disse polymere materialer, normalt et dårlig utseende.

Den mengde av det polymere material som skal inneholdes i støpemassen avhen-ger av mengden av de andre bestanddeler i støpemassen og spesielt av mengden av kopolymeriserbart material, i betraktning av den deiglignende konsistens blandingen skal ha. I sin alminnelighet, kan den forholdsvise mengde ligge mellom 2 og 14, fortrinnsvis på ca. 10 vektprosent av hele massen, idet mengden av kopolymeriserbart material ligger mellom 5 og 10, fortrinnsvis på ca. 8 vektprosent av hele massen.

For å sikre tilfredsstillende løsing fra formen, er det ønskelig å bruke et form-smøremiddel, f. eks. stearinsyre, sinkstearat eller magnesiumstearat. En mengde av dette smøremiddel på opp til ca. 2 vektprosent av det hele er passe.

En typisk tidligere kjent polyester-støpemasse som kan blandes på forhånd er en som, regnet i vekt, inneholder 20—25 pst. glassfiber, 55—50 pst. findelt kalsiumkarbonat; 17 pst. polyesterharpiks og 8 pst. styren. For å endre en slik masse slik at den blir i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, kan noe av kalsium-karbonatet erstattes med f. eks. polystyren, uten å nedsette mengden av monomert styren. Som -følge av denne endring, blir blandingen temmelig meget stivere, da noe av styrenet blir absorbert av polystyrenet.

Oppfinnelsen angår også deigformete støpemasser som har nedsatt brenn- og forbedrete støpe-egenskaper. Deigformete støpemasser som har nedsatte brenn-egenskaper er allerede kjent og betegnes i alminnelighet «selvslukkende». Slike masser inneholder i alminnelighet bundet klor og antimonoksyd. Hvis et termoplastisk polymert material blir ført inn, i henhold til foreliggende oppfinnelse, i en slik selvslukkende deigformet støpemasse, kan selvslukke-egenskapene bli alvorlig nedsatt og det kan bli nødvendig å restituere massen slik at den inneholder tilstrekkelig bundet klor. Dette vil bli spesielt nødvendig når det polymere material er et som brenner lett. Det er mulig å unngå denne vanskelighet ved å øke den forholdsvise mengde bundet klor i polyesterharpiksen eller ved i tillegg å innføre i massen en klorholdig forbindelse med høy molekylarvekt, f. eks. polyvinylklorid eller et klorert voks. Når f. eks. polystyren er innført for å forbedre støpeegenskapene for massen, kan selvslukke-egenskapene opprettholdes ved å erstatte en del av polystyrenet med polyvinylklorid eller klorert voks. I dette tilfelle vil det være tilfredsstillende å føre inn 5 pst. polystyren sammen med ca. 5 pst. polyvinylklorid eller 4 pst. klorert voks. En mindre mengde klorert voks kan brukes da dette material inneholder en større forholdsvis mengde klor enn polyvinylklorid. Et tillegg på 5 pst. polyvinylklorid og et tillegg på 4 pst. klorert voks svarer hver til ca. 2,8 pst. klor i den samlete masse.

Hvis støpeegenskapene for massen er forbedret ved innføring av et polymert material som ikke brenner lett, er det i alminnelighet ikke nødvendig å restituere massen for å opprettholde dens selvslukke-egenskaper. Eksempelvis kan det brukes visse typer polyvinylklorid for å forbedre støpeegenskapene og det er klart at inn-føringen av et slikt polymert material vil forbedre og ikke skade selvslukke-egenskapene. Det har imidlertid vist seg at noen typer av polyvinylklorid frembringer liten forbedring av støpeegenskapene og det er å anta at dette skyldes den omstendighet at de bare er delvis oppløselige i de kopolymeriserbare monomerer som normalt brukes, selv når de oppvarmes sammen.

Ved fremstillingen av støpemassen i henhold til oppfinnelsen og med glassfibre som en del av mineralfyllstoffet, er det å foretrekke å lage den harpiksfylte blanding før tilsettingen av glassfibrene. Etter at a^lassfibrene er blitt tilsatt bør blandingen fortsette inntil det er oppnådd en homogen deig. For langvarig blanding bør unngås da den fører til for sterk oppdeling av glassfibrene med derav følgende nedsettelse av den fysiske styrke, spesielt slagfastheten.

Det skal nu gis noen eksempler på hvor-ledes oppfinnelsen kan bringes til utførelse. Herunder er alle deler og prosentverdier regnet i vekt.

Eksempel 1:

40 deler finmalt polystyren belagt med 5 pst. sinkstearat og med følgende sikt-analyse: 26,0 pst. passerte 44 masker, men ble

holdt tilbake på et 60 masker sikt.

28,4 pst. passerte 60 masker, men ble

holdt tilbake på et 100 masker sikt. 32,6 pst. passerte 100 masker, men ble holdt tilbake på et 200 masker sikt. 13,0 pst. passerte et 200 maskers B.S.-sikt,

178 deler findelt kalsiumkarbonat og 2 deler sinkstearat ble fylt i et blandeapparat med z-formete blader og blandet omryggelige.

1 del diallyl-ftalat, 2,3 deler av en benzoylperoksyd-katalysatorpasta som inneholdt 64 pst. fast benzoylperoksyd i di-metylftalat og 0,2 deler av en vanlig fenolholdig inhibitor ble oppløst i 100 deler «Beetle» polyesterharpiks 4128 (en oppløs-ning av 2 deler poly-(propylenglykol-maleat-ftalat i 1 del monomert styren) og det hele ble så satt til fyllstoffene i blandeapparatet. Etter at blandingen var blitt homogen ble det tilsatt 80 deler glassfibre oppkappet til en lengde på ca. 6 mm og blandingen ble fortsatt i så kort tid som mulig for å oppnå en homogen deig.

På vedføyde tegning viser fig. 1 og fig. 2 halv-snitt av støp som er fremstilt med massen i henhold til dette eksempel.

Formen og dimensjonene for støpene vil fremgå av tegningen.

For å fremstille det runde plugg-formete støp som er vist i fig. 1, ble støpe-verktøyet festet i en hydraulisk presse og oppvarmet til 138° C. 155 g av støpemassen ble fylt i matrisen i støpeverktøyet og pressen ble lukket fast under et trykk på 1 tonn, tilsvarende 0,39 kg/mm- på støpt. Verk-tøyet ble holdt lukket i 4 minutter, pressen ble så åpnet og støpet skrudd løs fra stempelet i verktøyet og fikk avkjøles. Saget gjennom midten, slik som vist på tegningen, viste støpet seg å være fritt for sprekker.

Støpeverktøyet for fremstilling av en sirkelformet del som er vist i halvsnitt i fig. 2, ble anbragt i en hydraulisk presse og oppvarmet til 138° C. 44 g av støpemassen ble fylt i matrisen for verktøyet og pressen ble lukket under et samlet trykk på VÆ tonn, tilsvarende omtrent 0,59 kg/mm<2> på støpet pluss land-området. Pressen ble holdt lukket i 3 minutter, så åpnet og støpestykket ble så tatt ut og fikk kjøles. Saget gjennom midten, viste støpet seg å være fritt for sprekker.

Eksempel 2:

400 deler polymetyl-metakrylat ble malt til fint pulver slik at alle passerte gjennom et 60 maskers B.S.-sikt og ble så blandet med 1760 deler findelt kalsiumkarbonat og 40 deler sinkstearat i et blandeapparat med z-formete blader.

600 deler poly-(propylen-glykol-maleat-ftalat)-harpiks, 15 deler benzoylperoksyd og 2 deler av en fenolholdig inhibitor ble oppløst i 400 deler diallylftalat og så satt til blandeapparatet. Da blandingen var blitt homogen, ble 800 deler glassfibre kappet til ca. 6 mm lengde satt til og blandingen ble fortsatt så kort tid som mulig for å oppnå en homogen deig.

Sprekkfri støp ble oppnådd fra denne masse når prøvet på den måten som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 3:

400 deler cellulose-propionat ble opp-løst i ca. 800 deler aceton og blandet med 1760 deler findelt kalsiumkarbonat i et

oppvarmet blandeapparat med z-formete blader inntil all aceton var fordampet. Produktet ble finmalt, ført tilbake til blandeapparatet og så blandet med 40 deler sinkstearat og 1017 deler av en oppløsning som var fremstilt ved å oppløse 670 deler poly-(propylen-glykol-maleat-ftalat), 15 deler

benzoylperoksyd og 2 deler fenolholdig bremse i 165 deler styren og 165 deler metyl-metakrylat. Da blandingen var blitt homogen, ble 800 deler glassfibre kappet til 6 mm lengde satt til og blandingen ble fortsatt i så kort tid som mulig for å frembringe en homogen deig.

Sprekkfri støp ble oppnådd fra denne masse, prøvet som angitt i eksempel 1.

Eksempel 4:

800 deler av en vandig emulsjon av polyvinylacetat som inneholdt 55 pst. faste stoffer ble blandet med 1936 deler findelt kalsiumkarbonat i et oppvarmet blandeapparat inntil vannet var fordampet. Produktet ble finmalt, ført tilbake til et blandeapparat med z-formete blader og så blandet med 44 deler sinkstearat.

16,5 deler benzoylperoksyd og 2,2 deler fenolholdig bremse ble oppløst i 1100 deler «Beetle» harpiks 4128, som i eksempel 1, og så satt til blandeapparatet. Blandingen ble fortsatt inntil blandingen var homogen og 880 deler glassfibre kappet til 6 mm lengde ble så tilsatt og blandingen fortsatt i så kort tid som mulig for å oppnå en homogen deig.

Sprekkfri støp ble oppnådd fra denne masse, prøvet slik som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 5:

Lett polyetylen (Monsanto grade 403) ble ført gjennom en 1,6 mm sikt, da den var for seig til å bruke en finere sikt.

En masse ble fremstilt nøyaktig slik som beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at 40 deler siktet polyetylen ble brukt i stedet for de 40 deler polystyren.

Produktet ble malt slik som beskrevet i eksempel 1, og det ble oppnådd en betraktelig forbedring i sprekke-egenskapene, selv om polyetylenet ikke var tilstrekkelig dispergert til å gi så gode støp som dem som ble oppnådd i de foregående eksempler, idet flekker av polyetyeln kunne sees i støpene.

Eksempel 6: Et kopolymer av styren, butadien og akrylonitril ble behandlet på samme måte som polyetylenet i eksempel 5 og gav lig-nende resultater.

Eksempel 7: 80 deler etylenglykol-maleat-tetraklorftalat, fremstilt ved å kondensere 1 mol tetraklorftalat-anhydrid, 2 mol malein-anhydrid og 3,3 mol etylenglykol, ble opp-løst i 20 deler styren og 2,3 deler benzoylperoksyd-katalysatorpasta som besto av 64 vektprosent fast benzoylperoksyd i dimetyl-ftalat og 0,2 deler vanlig fenol-inhibitor ble satt til den endelige oppløsning. En blanding ble fremstilt av 25 deler katalysert harpiks, 20 deler glassfibre, 1 del sinkstearat, 4 deler amtimonoksyd, 5 deler polystyren, 5 deler polyvinylklorid og 40 deler kalsiumkarbonat på den måten som er beskrevet i eksempel 1.

Sprekke-egenskapene ble bestemt på den måten som er beskrevet i eksempel 1 og sprekkfri støp ble oppnådd.

Selvslukke-egenskapene for massen ble fastlagt ved å måle tiden en flamme brukte for å slukke under bruk av en fremgangsmåte som bygget på B.S.S. 738: «The non-ignitable and self-extinguishing properties of solid electrical insulating materials». Under denne prøve ble det brukt en Bart-hel-brenner nr. 20 (B) og 64 OP metylert sprit som brennstoff, idet brennstoffbe-holderen ble holdt i en høyde på ca. 75 cm over foten av brenneren. Temperaturen i flammen ble kontrollert til å begynne med ved å holde en bar koppertråd S.W.G. nr. 22 ca. 5 cm over kanten av brenneren. Tråden skulle smelte i løpet av seks sekunder.

Et støpt prøvestykke, 12,5 cm langt og 1,25 cm i tverrsnitt, fremstilt fra massen i henhold til eksempelet ble spent fast i vannrett stilling, slik at undersiden var 5 cm over kanten av brenneren.

Prøvestykket ble antent ved å sette brenneren i 45 sek. mot den ikke under-

støttete ende av stykket og tiden målt mellom borttagningen av brenneren og sluk-king av flammen.

Et prøvestykke fremstilt av massen i dette eksempel hadde tilfredsstillende selvslukke-egenskaper og gav en flamme-slukketid på 7,0 sek.

Eksempel 8: En masse ble fremstilt slik som beskrevet i eksempel 7, bortsett fra at de 5 deler polyvinylklorid ble erstattet med 4 deler klorert voks («Cerechlor 70») og massen inneholdt 41 deler kalsiumkarbonat i stedet for 40 deler.

Sprekkfri støp ble fremstilt av denne masse og et prøvestykke fremstilt av massen hadde tilfredsstillende selvslukke-egenskaper, idet den gav en flamme-slukketid på 10,0 sek. bestemt på den måten som er beskrevet i eksempel 7.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av deigformete polyesterstøpemasser egnet for forming av gjenstander ved varmpressing, som for hver 100 vektdeler ferdig masse omfatter 20—40 vektdeler umettet polyesterharpiks som er tilsatt sampolymeriserbar monomer, idet den sistnevnte utgjør 5—10 vektdeler, en vanlig peroksydkatalysator, inhibitor, smøremiddel og eventuelt pigmenter og/eller brannhemmende additiver, 5—35 vektdeler glassfiberforsterkning og minst 30 vektdeler finfordelt nærmest ikke-absorberende mineralsk fyllstoff, idet mengden av finfordelt mineralsk fyllstoff er større enn mengden av glassfibre, idet glassfibrene bringes inn i massen etter at' de andre bestanddeler er blandet sammen til en homogen masse slik at fibrene ikke brytes i stykker, karakterisert ved at 2—14 vektprosent av fyllstoffet erstattes med en termoplastisk polymer i finfordelt fast tilstand som først vil oppløses i monomeren ved pressetemperaturen og ikke bli kryssbundet med monomeren til å danne et termoherdende material.