NO139805B - Menstruasjonstampong. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en menstruasjonstampong. Menstruasjonstamponger er oppbygget av absorberende partikkelmateriale, f. eks. cellulosefibre, såsom bomull, regenerert cellulose, dvs. rayon, og i den senere tid siste av visse cellulosederivater som er kjemisk modifisert for å bedre absorpsjonsevnen, f. eks. våt-tverrbundede cellulosederivater eller podede cellulose-kopolymerer. Vanligvis formes fibrene til en løs og generelt rektangulær pute og for fremstilling av tamponger legges en uttrekkssnor om puten som vikles eller brettes til et utgangsemne som deretter presses til den endelige tampongform. I enkelte tilfeller blir utgangsemnet eller den pressede tampong presset inn i et tampong-innføringsorgan forsynt med et stempel og tjener som en innretning som både beholder tampongen i sammenpresset form og besørger innføring i brukerens vagina.

Selv om slike tamponger er godt mottatt og har virket bra, har man vært plaget med et problem som består i at partik-kelformet materiale, og særlig fibre, rives løs fra tampongens overflate og avsettes i vagina. Denne løsrivning og avsetning finner særlig sted når den tørre tampong innsettes, idet frik-sjonen mellom tampongen og skjedeveggen da er størst og får fibrene til å rives løs.

Det er foreslått forskjellige fremgangsmåter for å unngå dette løsrivningsproblem. Oftest blir den sammenpressede tampong forsynt med et ytre lag av et arkformet materiale som er gjennomtrengelig for kroppsvæsker, men som er tilstrekkelig sterkt til å beholde arksammenhengen og virke som et mellomsjikt mellom tampongen og skjedeveggen. Selv om fremgangsmåten er ganske tilfredsstillende, har påsetting av et slikt lag som vanligvis består av arkformet materiale, såsom ikke-vevet tekstil, gassbind og lignende, i, høy grad hindret hurtig fremstilling av disse tamponger og har øket deres pris vesentlig. Under den be-lastning som forekommer ved bruk, hender det dessuten ikke sjel-den at dekkmaterialet svikter og da vil ikke bare dekklaget miste virkningen som beskyttelse mot løsrivning av fibre, men øke løs-rivningsproblemet ved å miste deler av belegget mot skjedeveggen.

I lys av ovenstående problem er det også foreslått i U.S. patent nr. 2330257 at tampongens langsider forsynes med et lukkende, ikke-gjennomtrengelig belegg som er tilstrekkelig sterkt til at det ikke rives løs ved bruk. Selv om et slikt belegg vil avhjelpe problemet med hensyn til beleggets svakhet, får man da den ulempe at tampongens overflate ikke kan oppta menstruasjonsvæske. Væsker som derfor ikke absorberes gjennom tampongens ende vil forbli uabsorbert.

På grunn av disse ulemper er det klart at det ikke hittil er foreslått noen helt tilfredsstillende løsning med hensyn på fiberløsningsproblemet.

Oppfinnelsen har derfor til hensikt å tilveiebringe en tampong som på tilfredsstillende måte løser problemet med fiberløsrivning uten de ellers medfølgende ulemper med økede produksjons- og produktkostnader og nedsatt absorpsjonsevne. Spesielt er oppfinnelsen rettet mot å løse fiberløsrivningsprob-lemet i en tampong av den type som består av en fibermatte av absorberende materiale rullet på seg selv til en generelt sylindrisk form og sammenpresset til en ferdig tampong.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved en tampong som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Man har oppdaget at ved å forsyne puten eller matten med et ikke-lukkende mønster av et under fremstillingen klebende middel på minst en overflate, slik at den valgte overflate blir liggende ytterst etter at puten er rullet til sylindrisk form, vil fiberløsrivningsproblemet avhjelpes meget vesentlig.

I motsetning til tidligere kjente belegningsmetoder som besto i

å påføre et lukkende belegg på tampongens sider, blir dette klebende middel ved oppfinnelsen påført i et bestemt mønster,

f. eks. ved hjelp av trykkemetoder, slik at man får et åpent eller ubelagt område. Man oppnår på denne måte å redusere løsriv-ning en av fibre vesentlig og har fremdeles omtrent samme absorpsjonsevne. Det kan påtrykkes forskjellige mønstre på puteover-flaten, men det er en fordel at det belagte område er minst 5 %

og ikke høyere enn 75 % på grunnlag av den totale overflate som klebemidlet trykkes på. Fortrinnsvis er det belagte område fra 10 - 30 %.

Ved oppfinnelsen benyttes en rektangulær fiberpute eller -matte med et mønster av det under fremstillingen klebende middel påført på den ene side, idet puten er bredere enn tampongens ønskede lengde. Puten brettes i lengderetning på seg selv med den belagte side utover, slik at man får en brettet pu-te med en ombøyet sidekant og en åpen sidekant, begge i lengderetning. Den foldede eller brettede pute blir derpå rullet parallelt med sidekantene og presset til den ferdige tampong. På denne måte resulterer den foldede langsgående kant i en fremre ende på den ferdige tampong, med mønster av nevnte ikke-lukkende klebemiddel.

Det er videre ønsket at puten belagt med ikke-lukkende klebemiddelmønster, som ovenfor forklart, ikke trevles opp når den rulles til sylindrisk form og fremdeles har ytterflater som er helt belagt med ikke-lukkende klebemiddelmønster. Spesielt er det ønsket at den bakre ende av puten på utsiden av rullen holder seg heftet til den dannede rull og ikke løsner fra denne, slik at rullen går opp. Dette oppnås ved at putens ende er skrå-skåret, slik at løse fibre blir frilagt på undersiden av puten, dvs. på den side som vil ligge an mot den sammenrullede pute eller rullen. Når rullen presses sammen, vil de løse fibre filtre seg sammen med rullen og hefte seg tett til tampongrullen.

I tillegg til den reduserte løsrivning av fibre i henhold til oppfinnelsen har man overraskende funnet at tamponger i henhold til oppfinnelsen har andre forbedrede egenskaper. Spesielt har man oppdaget at tendensen til "fjæring" er sterkt nedsatt. Denne fjæring er tampongenes tendens til å rives opp og trekkes fra hverandre når de gjennomgår påkjenninger ved inn-setting og uttak. Ved å benytte foreliggende oppfinnelse har man i høy grad redusert denne tendens.

Videre har man funnet at tamponger fremstilt i henhold til oppfinnelsen har forsterket motstandsevne mot knuse-krefter, dvs. krefter påsatt langs tampongens lengdeakse, og som vil ha tendens til å bøye eller bulke tampongen. Denne motstand . mot bøyning er særlig viktig i forbindelse med tamponger som

i

innføres med fingeren, hvor slike krefter vil oppstå.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 et perspektivriss av en pute med et oppbret-tet hjørne, påtrykt nevnte ikke-lukkende under fremstillingen klebende middel, med et utsnitt i forstørret målestokk, for fremstilling av en tampong i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 perspektivisk en brettet pute før sammenrull-ing til en tampong i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 et tverrsnitt gjennom den brettede pute eller matte på fig. 2, langs 3-3,

fig. 4 perspektivisk en delvis sammenrullet matte av den type som er vist på fig. 3 og 4, med delvis bortskårne partier,

fig. 5 perspektivisk en helt sammenrullet matte med et tilbakebrettet hjørne, tilhørende bakre matteende,

fig. 6 et sideriss av en ferdig tampong ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 skjematisk arbeidstrinn ved fremstilling av

et sammenrullet tampongråemne i henhold til oppfinnelsen, og

fig. 8 skjematisk arbeidsstykkene idet de passerer gjennom trinnene vist på fig. 7.

Fig. 1 viser en pute 10 av absorberende materiale 12, som f. eks. cellulosefibre, regenerert cellulose, modifisert cellulose eller egnede kombinasjoner av disse eller lignende materialer. Puten eller matten kan bestå av en løst sammenpresset bane av slike materialer, men matten består fortrinnsvis av kardede fibre med ensidig fiberorientering. På den ene side 14 av matten er det påtrykt linjer 16 med et ikke-lukkende under fremstillingen klebende middel, hvilke linjer er plasert slik i forhold til hverandre at ikke mer enn ca. 75 % av overflåtens 14 totalareal lukkes av det klebende middel, fortrinnsvis ikke mer enn ca. 60 %.

Som det fremgår av fig. 1 har klebemiddelmønsteret form av to sett parallelle linjer i jevn innbyrdes avstand hvor hvert linjesett eller linjeskare har en vinkel på omkring 90° til det andre sett. Oppfinnelsen er ikke begrenset på noen måte til dette mønster eller noe annet spesiélt mønster. F. eks. kan man tenke seg bølgeformede og uparallelle linjer eller også sepa-rate klebemiddelpunkter. Vesentlig er at klebemiddel påføres slik at overflaten ikke lukkes, dvs. at det etterlates flater mellom klebemiddelmønsteret, slik at man hindrer nedsatt absorpsjonsevne i vesentlig grad samtidig som fibrene fastholdes på overflaten, slik at tendensen til løsriving reduseres vesentlig. Metoder for påføring eller trykking av klebemiddel på en bane

i det gittermønster som vist på fig. 1 er velkjent. F. eks. vises til U.S. patent nr. 3327708 (1967), hvor det beskrives en metode for trykking av et mønster på en tynn bane for bruk som omhyllingsbelegg på bleier, bandasjer og lignende. I korthet benyttes en dyptrykkvalse med et mønster som er gravert eller etset i valsen. Andre egnede trykkemetoder er fleksograftrykk-ing hvor klebemiddel påføres på opphøyede partier på valsen og overføres til banen, revers-valsetrykking hvor klebemiddel påfø-res en første valse som har opphøyede partier og til en andre valse som overfører mønsteret til en bane og lignende.

De under fremstillingen klebende midler som benyttes bør generelt være allergen-frie, myke og bøyelige både i fuktig og tørr tilstand og ikke klebrig når tampongen er i bruk. Videre bør klebemiddel kunne forenes med det anvendte trykkesystem, dvs. klebemiddel bør kunne dispergeres i et egnet medium, fortrinnsvis vann, til høy nok konsentrasjon til at trykkvalsene kan avsette tilstrekkelig klebemiddel på puten eller matten og emulsjonen må ha tilstrekkelig lav viskositet til at trykkingen kan foretas. Fortrinnsvis bør en slik emulsjon inneholde minst 10 vektprosent tørrstoff og ha en viskositet på under 100 eps målt i Brockfield-viskosimeter ved romtemperatur. Egnet avset-ningsmengde er under 0,0050 g klebemiddel/cm 2 overflate belagt med klebemiddel. En foretrukket mengde er ca. 0,0005 g klebemiddel/cm 2 (tørrstoffbasis).

Egnede klebemidler kan være polymere av olefiner, vinyl- eller akrylmonomere, kopolymere eller terpolymere, som

f. eks. polyakrylater av typen akrylatpolymer, blokk-kopolymere, som karboksylerté styren-butadien kopolymere, såkalte plastiso-ler, som er kolloidale dispersjoner av visse syntetiske polymere i egnede plastiseringsmidler i form av organiske estere, f. eks. polymere, som vinylklorid og andre vinylharpikser plastisert med organiske ftalater, sebakater, adipater eller fosfater. Andre

egnede polymere er polyamider, som polyglycin, polyamin, butar-

syre, polyaminocuprisyre, polyoksyder, som polypropylenoksyd, polyetylenoksyd, hvor disse kan være modifisert med funksjonel-le grupper, som karboksylsyre, fosforsyre eller sulfonsyre-rester, ioniske polyuretaner, og cellulosederivater, som cellu-loseacetat, sulfatetylcellulose, hydroksydetylcellulose, karboksymetylcellulose og lignende.

Uavhengig av den valgte klebemiddeltype eller påfør-ingsmetode blir matten 10 på fig. 1 brettet, som vist på fig.

2, til en brettet pute 18 med en langsgående brettekant 20 og en åpen dobbeltkant 22. Brettekanten 20 vil, som det skal forklares senere, bli tampongens spissende. Som vist på fig. 2, velges brettelinjen slik at bredden av den brettede matte eller pute W omtrent er lik den ferdige tampongs sliittlengde. For fremstilling av en tampong med i det vesentlige jevn lengde i aksial retning er det en fordel at den ubrettede matte 16 på fig. 1 har en bredde som er omtrent dobbelt så stor som slutt-tampongens lengde og at puten brettes omkring en midtplasert

brettelinje. For fastholding av puten brettet til formen som er vist på fig. 2, kan det påsettes linjer 24 av egnet klebemiddel på den ene eller begge innerflater, og dette vil hindre løsning av den sammenbrettede matte forut for videre behandling.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen, som man best vil se av tverrsnittet gjennom den brettede matte 18 vist på fig. 3, skråskjæres minst en ende 25 av det brettede råemne, slik at den trykte overflate på den ene side 28 av den brettede matte stikker utenfor eller forbi den trykte flate på motsatt side 26 og absorpsjonsfibrene 30 i denne ende av puten på denne måte frilegges og stikker ut forbi enden av den kortere trykte overflate. På grunn av at man antar at det vil skjæres ut flere puter fra en langsgående brettet pute i større lengde, er det vist en tilsvarende skråskjæring i den andre ende.

Fagfolk vil forstå at selv om skråskjæringen vist på fig. 3 er foretatt med en skråkant som går i rett linje og i vinkel til overflatene 26 og 28, er det ikke avgjørende å benytte en slik rettlinjet skråskjæring, men man kan tenke seg krumme skråskjæringer eller andre former.

Den brettede pute eller matte 18 blir derpå opprullet fra enden 32, idet man ruller puten i lengderetning, mens den korteste overflate 26 (dvs. kortere med hensyn på enden 25) vil ligge på innersiden i viklingene. En delvis opprullet pute er vist på fig. 4 og en helt opprullet pute er vist på fig. 5. Man vil i den forbindelse bemerke at på grunn av den brettede kant 20 vil den ene ende 36 av den sammenrullede pute 34, svarende til spissen av den avsluttede tampong, være helt belagt på utsiden med trykkmønster. På lignende måte er hele den resterende ytterflate av den sammenrullede pute belagt med trykkmønster med unntak av enden 38, som svarer til den åpne kant 22 langs den brettede pute. Denne ende 38 vil naturligvis til slutt bli tampongens uttrekksende.

Som det fremgår av fig. 4 og 5 blir den skråskårne ende 25 den bakre ende av den brettede pute og vil være anordnet på utsiden av den helt sammenrullede og brettede pute. På grunn av nevnte skråskjæring har innsiden av enden 25 frilagte fibre 30 som ligger i kontakt med utsiden av rullen og sammen-filtres med denne, slik at enden 25 hefter til rullens overflate. Som det fremgår av fig. 5 vil man se at på grunn av skråskjæringen er overflaten 28 lengre i denne ende enn innerflaten 26 og derfor vil, etter at kanten 24 er presset på plass, de innfUtre-de fibre 30 ikke frilegges på utsiden av den sammenrullede pute, men rullen vil få en jevn og trykt overflate. Om ønsket vil heftekraften mellom bakre ende 25 og rullen økes ved at man på-fører et egnet klebemiddel, som f. eks. karboksymetylcellulose.

Den sammenrullede pute på fig. 5 blir derpå sammenpresset enten i lengderetning, radielt eller begge deler, til en ferdig tampong 35, som vist på fig. 6, med en spissende 40, en uttaksende 38 og en utdragersnor 42 som henger ned på kjent måte for tamponger. Utdragersnoren kan sys gjennom tampongen eller festes på en av flere velkjente måter. F. eks. kan utdragersnoren knyttes eller slås i løkke omkring den brettede pute før sam-menrulling og sammenpressing. Man vil se at den avsluttede tampong har alle friksjonsoverflater fullt belagt med klebemiddel-mønster. Utdragerenden 38 som er den eneste ikke-belagte del vil naturligvis få bare minimal kontakt med skjedeveggen, og det er derfor ingen ulempe at denne ende er ubelagt.

På fig. 7 er det vist skjematisk en del av en frem-stillingsprosess for produksjon av tamponger ifølge oppfinnelsen.

Fig. 8 viser skjematisk arbeidsstykkets tilstand ved passering gjennom de forskjellige arbeidsstasjoner, som vist på fig. 7.

En alng bane 43 av kardede absorberende fibre føres fra en for-rådsvalse 45 til en trykkpost (A) som omfatter en trykkvalse 44, en pressvalse 46, klebemiddelholder 48 og skraperblad 50. Be-holderen inneholder et forråd av klebemiddel 52, fortrinnsvis i form av en vandig emulsjon. Trykkvalsen har innetsede fordyp-ninger i overflaten i ønsket trykkmønster og roterer først i badet av klebemønster for belegning av valseoverflaten, derpå forbi skraperbladet 50 som stryker valseoverflaten ren for over-skudd av klebemiddelsammensetning og etterlater klebemiddel bare i etsede spor. Trykkvalsen roterer derpå videre mot den passer-ende bane og trykker klebemønsteret på den ene overflaten 54 på banen. Fig. 8(A) viser den trykte overflate på den kardede bane når den forlater trykkposten.

Derpå går den trykte bane under en klebemiddelpåfør-ingspost (B) hvor to strenger med klebemiddel 60, som man ser på fig. 8(B) påføres gjennom et påføringsorgan 58 på motsatt overflate 56 i forhold til den trykte overflate 54. Som ovenfor beskrevet vil disse klebemiddelstrenger lette behandling av banen etter at den er brettet. Banen går derpå til en brettestasjon

(C) hvor den foldes eller brettes en linje som ligger omtrent i midten i forhold til banens to langsgående kanter og parallelt

med disse for dannelse av en brettet eller dobbeltlagt bane, som vist på fig. 8 (C), med en brettekant 62, en åpen dobbeltkant 64 og med en ikke-belagt overflate 56 vendt innover i bretten. Den brettede bane går derpå til en hakkskjærerpost (D) hvor det, som man ser på fig. 8(D), skjæres hakk 66, 68 på tvers av den

brettede bane og inn i topp- og bunnlagene. Hakkene i begge overflater er forskjøvet i forhold til hverandre i en viss avstand i produksjonsretning, slik at planet gjennom begge hakk danner en vinkel med planet gjennom den foldede bakre ende som

tidligere beskrevet. Hakkene skjæres tilstrekkelig dypt i begge overflater til at de går gjennom de påtrykte klebemiddelstrenger og behøver ikke være vesentlig dypere. Hakkskjæringen skjer ved å føre banen gjennom to hakkskjærevalser 70, 71 som er forsynt

med en kniv 72, 74, hvor knivene er i en viss tidsavstand fra hverandre for å gi den ønskede forskyvning av hakkene i forhold til hverandre. På grunn av denne separasjon vil hver kniv kunne bruke den motstående knivvalse som underlag eller anlegg under hakkskjærerprosessen. Den snittede bane passerer en avrivnings-

stasjon (E) hvor banen rives opp i enkeltstykker etter innhakkene, idet stykkene får en avkuttet ende 67 med den ønskede skråvinkel (b). Avrivingen skjer ved at banen føres mellom en roterende klemme 76 og et klemmebord 78 som står i åpen stilling ovenfor et par eksentriske nyp eller klemorganer 80. Når banen har kommet til et punkt hvor hakkene befinner seg mellom klembordet og nypene, har den roterende klemme eller sko 76 rotert til en stilling hvor banen holdes fast inn mot klembordet 78.

På dette punkt vil de eksentriske elementer 80 ha rotert til en stilling hvor tennene 82 griper banen. Etterhvert som nypene 80 fortsetter å dreie seg trekkes banen over ved innhakkene under dannelse av enkeltstykker ved en rivevirkning mellom klemmene og nypene, slik at det rives over løse fibre i området langs pute-nes skråskårne ende. Disse løse fibre er ønskelige i henhold til oppfinnelsen ved at de når puten eller matten rulles opp i sylinderform vil filtres sammen med yttersiden av rullen og holdes fast på plass etter at rullen er sammenpresset til avsluttet tampongform.

Eksempel 1

Man fremstiller en rekke tamponger i henhold til oppfinnelsen som beskrevet ovenfor. Tampongene formes ut fra en rektangulær matte med form som vist på fig. 3 generelt og med målene 21,5 cm x 4,8 cm. Matten inneholdt kardede tre denier rayon fibre med midlere fiberlengde 2,9 cm trykt med et klebe-middelmønster som beskrevet ovenfor. Det under fremstillingen klebende middel er karboksylert styren-butadien inneholdende 65 % styren og 35 % butadien på vektbasis og med glassomvandlingstem-peratur lik -6°C.

Klebemiddel påføres puten som beskrevet i forbindelse med fig. 7 og 8 på tegningene fra en vannholdig 50 % emulsjon. Det avsettes 0,0005 g faststoff/cm 2 på den trykte overflate i et linjemønster hvor hver linje eller streng har en bredde på ca. 0,4 3 mm. Mønsteret varieres til prøver med varierende klebemid-deldekning fra ca. 0 - 49 % belagt overflate, basert på den totale overflate som betrykkes, som det fremgår av den følgende tabell I. Prøvene med 4 9 % dekning er trykt med et mønster som består av to sett linjeskarer i en avstand fra hverandre på 2 linjer/cm hvor hver linjeskare dannet en vinkel på 30° med putens lengdekant, men slik at linjeskarene løp i skråvinkel til hverandre under dannelse av et rutemønster. Prøvene med 37 % dekning hadde samme mønster som beskrevet ovenfor, men det fantes bare 1,6 linjer pr. cm. Prøvene med 25 % dekning hadde et møn-ster av parallelle linjer 0,43 mm tykke og 2 linjer/cm, idet linjene gikk 90 i forhold til putens lengderetning. Prøvene med 17,5 % dekning var identiske med prøvene som hadde 25 % dekning, bortsett fra at det ble brukt 1,6 linjer/cm. Puter eller matter i henhold til oppfinnelsen med skråttskårne ender brettes langs langsgående midtlinje og rulles parallelt med de langsgående kanter, som tidligere beskrevet, og presses til en i det vesentlige sylindrisk tampongform med diameter ca. 1,47 cm og lengde ca. 4,8 cm svarende til "super"-tamponger som forhandles under varemerket "CAREFREE". Data svarende til "super CAREFREE"-tamponger finnes i tabell I som sammenligningsprøve og har null prosent dekning. Tamponger laget av mønstertrykte matter er belagt på alle ytterflater med mønster bortsett fra utdragsenden og har på grunn av den tidligere beskrevne skråskårne ende en glatt og kontinuerlig ytterflate.

Man fremstiller en annen serie tamponger som er iden-tisk på alle måter med de ovennevnte som har 30 % dekning med unntak av at denne andre serie benytter noe mindre pute og følge-lig gir tamponger med diameter ca. 1,3 0 cm og lengde ca. 4,7 cm svarende til "regulær CAREFREE"-tamponger. For sammenligningsformål finnes data som svarer til CAREFREE-tamponger "regulær" i den etterfølgende tabell I som kontrollprøve, med null prosent dekning.

Ovennevnte tamponger gjennomgår en fiberløsningsprøve som er konstruert for å gi et bilde på fiberløsningsmotstanden hos en tampong. Prøvene blir først behandlet ved å holde dem i 48 timer ved 65 % fuktighet og 22°C. En prøve anbringes mellom to lag bøyelig slipende materiale som målte 27,9 cm x 4,44 cm og besto av polyuretanskum forhandlet under betegnelsen "4400". Prøven anbringes mellom disse lag med lengdeaksen parallell med lagenes lengdeakse og med tampongens innføringsende i det vesentlige ved en tverrgående ende av sjiktene. Utdragersnoren går da mot motstående tverrende av lagene. Prøven som på denne måte er lagt mellom slipelagene anbringes i prøveapparatet som består av

en glassylinder foret med en bøyelig polyetylen-hylse. Det er

anordnet organer for påsetting og opprettholdelse av lufttrykk i det ringformede rom mellom glassylinderen og hylsen. Man påset-

ter et lufttrykk som svarer til 20 cm vannsøyle. Utdragersnoren fra hver prøve forbindes, så med en motorenhet og tampongen trekkes gjennom de slipende lag med en hastighet på 3,0 cm/sek. Vekten og tampongen før og etter prøven noteres og tampongens tilstand etter prøven med hensyn til opprivningstendenser. Opp-rivningen betegner i denne forbindelse at viklingen av opprullet pute eller matte er i det vesentlige helt trukket fra hverandre eller oppviklet i løpet av slitasjeprøven. Resultatene av fiberløsneforsøket fremgår av tabell I.

Som man klart ser av ovenstående tall finner en slik opprivning sted bare i tampongprøver med null prosent beleggdek-ning, idet tamponger fremstilt i henhold til oppfinnelsen har unngått dette problem fullstendig. Selv om man ikke helt for-står grunnene til dette, antar man at det direkte motvendte forhold mellom de belagte overflater som befinner seg i viklingene i den opprullede tampong til en viss grad bevirker en låsing mellom naboviklinger som gir rullen større sammenheng.

Med hensyn til nevnte fiberavrivning mot veggene vil man se at selv den minimale overflatebelegning som beskrives re-duserer vekttapet vesentlig under forsøket. En økning av flate-belegningen (dekningen) til en relativt lav dekningsgrad (25,0 %) har den overraskende dramatiske virkning å redusere fiberavriv-ningen med en faktor på 6. Ennu større dekningsgrad gir en line-ært tilsvarende avrivningsreduksjon.

Eksempel 2

Det fremstilles en rekke tamponger med størrelse "super" i henhold til ovens-tående eksempel og tampongene under-kastes forsøk for å finne deres knusemotstand i høyderetning. Hver tampong anbringes i vertikal stilling på en flat plate og holdes fast i de nedre kjever på en Inston Universal Tester. Den øvre kjeve legges an mot tampongen og presses nedover med en hastighet på 5 cm/min., og maksimalkraften på tampongen ved de-formering av denne oppføres som knusestyrke i tabell II nedenfor. For sammenligningsformål har man også opptatt tall svarende til en "super" CAREFREE-tampong med null overflatebelegning.

Som det klart fremgår av tabell II, er knusemotstanden for tamponger fremstilt i henhold til oppfinnelsen mer enn dobbelt så høy som den kjente markedsførte sammenligningstampong, for 37 % overflatedekning, og mer enn tre ganger så høy for en prøve med 49 % overflatedekning.

Eksempel 3

En serie tamponger størrelse "super" fremstilt som i de foregående eksempler gjennomgår forsøk med hensyn på absorp-.sjonsegenskaper. Tampongenes evne til absorpsjon av 1 vektpro-sen natriumkloridoppløsning (omtrentlig saltinnhold i menstruasjonsvæske) under simulerte bruksforhold måles ved å la tampongens ene ende være neddyket i en oppløsning som ovenfor i 20 minutter, mens tampongens sider holdes under et trykk på 20 cm vannsøyle ved å omhylle tampongen i en hydraulisk oppumpet poly-etylenhylse. Væskeoverskuddet dreneres fra tampongen, trykket slippes opp og vekten av oppløsning absorbert av tampongen måles og settes opp i tabell III både som midlere tampongoppsugings-evne og forholdet mellom midlere oppsugingsevne og tampongvekt.

I tillegg til oppsugingsevnen måles også absorpsjonsevnen for tamponger i henhold til "Absorbency Time for Nonwoven Fabrics Test" (forsøk for måling av absorpsjonstiden for filtrede tekstil-materialer) (American Society for Testing Materials), ASTM D-1117. Generelt består dette forsøk i at man anbringer en prøve som holdes godt fast i en kurv og anbringer kurven i et begerglass med væske, slik at kurven flyter fritt på væskeoverflaten. Ti-den som går før kurven synker, tas som et mål på absorpsjons-graden. I dette spesielle eksempel blir en 5 grams prøve av de forskjellige trykte puter rullet, med trykkmønster på utsiden,

og anbragt tett og fast i kurven. En ikke-trykt matte som derfor har null prosent overflatedekning, brukes som sammenlignings-prøve. Resultatene finnes i tabell III.

Som det fremgår av ovenstående tabell er det liten virkning på tampongens sugeevne til tross for vesentlig grad av flatebelegning. For det meste er det også liten virkning på absorpsjonshastigheten målt ved absorpsjonstiden. Når imidler-tid overflatedekningen når 49 %, får man en svak øket absorp-sjonstid, selv om man vil se at selv under disse betingelser er absorpsjonshastigheten brukbar.

Claims (2)

1. Menstruasjonstampong, karakterisert ved at den er utformet som en til en sylinder rullet, i lengderetning brettet, rektangulær pute av absorberende materiale (12), som på minst én ytre flate (14, 54) er påført et delvis dekkende mønster (16, 92) av et under fremstillingen klebende middel, idet den brettede putes (18, 19) brettelinjer (20, 62) ligger i tampongens (35) endeflate (36, 40).

2. Tampong ifølge krav 1, karakterisert ved at den brettede, rullede putes (34) ytterste ende (25, 67) er skåret med et skråsnitt hvor de frilagte fibre til skråskjærings-snittet er vendt inn mot rullen, at de frilagte fibre er sammen-filtret med rullen, slik at den ytre ende av puten er festet til rullen hvorved hele tampongens ytre flate er utført med det delvis dekkende mønster av' det klebende middel.