NO139650B - Ekspansjonsbolt. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ekspansjonsbolt for fastsetting i et hull, hvilken bolt ved sin ytre ende er gjenget for å samvirke med én mutter, og ved sin indre ende er utformet til en kjegle som er koaksial med bolten forøvrig, hvis kjegles smaleste del er vendt mot boltens ytre ende, hvorhos en sylindrisk overgangsdel er løst omsluttet av en ekspanderbar hylse forsynt med en aksial sliss, men med en ellers ubrutt kant rettet mot boltens ytre ende, hvilken hylse er innrettet for å gjøre inngrep med hullets vegg ved ekspansjon ved at kjeglen innføres i hylsen, og hvilke oppviser rette fliker i den nevnte hylsens kant, tilveiebragt ved et flertall innskjæringer i den kant som er rettet mot boltens indre ende.

De her viste ekspansjonsbolter oppviser en hylse rundt bolten

og en konisk del hos bolten for utvidelse av hylsen mot veg-

gene i et hull i hvilket bolten er innfort. Fastholdelses-kraften på hylsen og dermed på hele ekspansjonsbolten avhenger av graden av hylsens inntrenging i hullets vegger. For; at den koniske delen skal kunne virke utvidende på hylsen, må

hylsen gripe fast i det minste med en viss kraft allerede for den koniske delen begynner å fores utad gjennom hylsen. Hyl-

sen vil således skrape mot hullets vegger allerede når bolten fores inn i hullet, hvilket forer til at bolten kan bli vanskelig å fbre inn i hullet . Ved innfbringen kan det ved kjente ekspansjonsbolter forekomme at materiale skrapes av hylsen som skjegg og legger seg over ekspansjonsboltens skaft og oker dens diameter, hvilket forer til at ekspansjonsbolten setter seg fast og ikke kan fores inn i hulrommet til den bestemte dybde.

Når ekspansjonsboltens kjegle har liten konisk vinkel, dvs.

vinkel mellom kjeglens mantel og dens akse, oppstår en stor kraft for utvidelse av hylsen når kjeglen trekkes inn i denne allerede for en moderat uttrekkingskraft på ekspansjonsboltens skaft. Hittil har det vært vanlig at kjeglevinkelen har vært ubetydelig under eller ubetydelig over 10°.

Det forhold at en stor kraft for utvidelse av ekspansjons-

boltens hylse lett kan oppnås med en liten kjeglevinkel, med-

fbrer også at risikoen blir stor for at det materialet hul-

let er boret i, sprenges i stykker av den kraft som innenfra virker på hullets vegger. Risikoen for sprenging er naturlig nok storre ved porose, lite sterke veggmaterialer enn ved harde veggmaterialer med hoy styrke. Selv om utvidelses-

kraften ikke alltid klarer å sprenge i stykker veggen, fore-

kommer det ved porose veggmaterialer at den ekspanderende hyl-

sen av boltens kjegle trekkes ut gjennom hylsen og ut av hullet.

Kjeglevinkelen for ekspansjonsboltens kjegle må av de grunner

som er angitt, velges som et kompromiss mellom det krav at boltens hylse skal kunne utvides for en moderat uttrekkings-

kraft og det krav at risikoen for sprenging av veggmaterialet skal være liten. Kjeglevinkelen er riktig valgt når ved bkende uttrekkingskraft hylsen er i stand til å holde tilbake bolten og denne til slutt brister ved en kraft som ligger nær opp til bruddkraften for boltskaftets gjengede del. Det er d«rfor fordel-aktig å la kjeglevinkelen være vesentlig større enn det som er til-fellet ved hittil kjente ekspansjonsbolter. For at det til tross for den store kjeglevinkelen ikke skal kreves altfor høy ut-trekkingskraf t for utvidelse av ekspansjonsboltens hylse, er ifølge oppfinnelsen ekspansjonsbolten kjennetegnet ved at av de nevnte flikene er et antall lenger enn flikene forøvrig. Ifølge et ytterligere trekk oppviser i det minste et antall av de nevnte fliker avsmalnende ender. Det at noen av flikene er lengre enn de øvrige fører til at kun liten uttrekningskraft på bolten trengs for at de lengre flikene skal bøyes mot hulrommets vegg og gripe fast i denne.

Flikenes spissede ender letter ytterligere disses inntrengning i hulrommets vegg.

I det etterfolgende beskrives et eksempel på en ekspansjons-

bolt ifblge oppfinnelsen, hvor det henvises til vedlagte teg-

ning, hvor

fig. 1 viser bolten sammen med den ekspanderbare hylsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom bolten samt en del av hyl-

sen i et enderiss, og

fig. 3 viser en utbretting av den ekspanderbare hylsen.

Bolten 1 i fig. 1 er ved sin ytre ende 2 gjenget for å samvirke

med en ikke vist mutter, og er ved sin indre ende utformet som en kjegle 3^ Kjeglen er koaksial.med bolten og har sin smaleste del vendt mot boltens ytre ende. Kjeglens tykkeste parti er avsluttet med en kort sylindrisk del 4 forsynt med en skarp kant for ved boltens innforing i ét hull å skrape vekk lost materiale. Mellom kjeglen 3 og bolten for ovrig finnes det en sylindrisk overgangsdel 5, hvis diameter er mindre enn den for bolten for bvrig. Mellom overgangsdelen 5 og boltens overflate dannes således et radielt rettet fremspring 6.

Boltens sylindriske overgangsdel 5 er omgitt av en hylse 7

av materiale med jevn tykkelse. Hylsen er fremstilt med en aksiell slisse 8, som går gjennom hele hylsens lengde. Hyl-

sen er videre, som det også fremgår av fig. 3, forsynt med et antall innskjæringer 9 i den kant som er vendt mot boltens indre del. Hylsen 7 er ved hjelp av innskjæringene delt i fliker 10 som kan bbyes utad mot hullets vegg ved kjeglens 3 innforing i hylsen 7.

Det som hittil er beskrevet om ekspansjonsbolten, er hoved-

sakelig kjent, f.eks. gjennom svensk patent 361.073.

Ved ekspansjonsbolten ifblge oppfinnelsen er, som det er vist

i fig. 2, den ekspanderbare hylsen 7 fremstilt slik at det langs en del av dens lengde befinner seg partier på stbrre avstand

fra hylsens sentrum enn hoveddelen av hylsens omkrets, hvilke er ^rykket mot den sylindriske overgangsdelen 5. I det viste eksempelet har hylsen oval form slik at den i to diametralt motsatte punkter ligger an mot den sylindriske overgangsdelen 5 og i to andre punkter strekker seg langt ut fra overgangsdelen til en diameter som er noe stbrre enn diameteren hos ekspansjonsboltens skaft 1. Andre former hos hylsen er ten-kelige, hvor flere enn to partier av hylsen strekker seg uten-for ekspansjonsboltens diameter.

I de utvidede partiene av hylsen 7 er det utformet uttagninger II i den kant som vender mot boltens ytre ende. Uttagningene opptar materiale som ved ekspansjonsboltens innforing i hullet kan bli avslepet fra hylsen, og som ellers muligvis ville legge seg på ekspansjonsboltens skaft 1 og hindre boltens innforing i hullet.

Den kant av den ekspanderbare hylsen 7 som er vendt mot boltens indre del er, som det fremgår av fig. 1 og 3, av de nevnte innskjæringene 9 oppdelt i et antall fliker lo. Som vist er et antall av flikene 10 lenger enn flikene forøvrig. I det viste eksempel er flikene fremstilt med avsmalnende ender.

Ekspansjonsboltens kjegle 3 har en kjeglevinkel v som i

det viste eksempel er 22,5°. Et hensiktsmessig kompromiss mellom det krav at ekspansjonshylsen skal kunne utvides til inngrep i hullets vegg allerede for en lav uttrekkingskraft og det krav at hylsen ikke skal sprenge hullet, er å finne innenfor vinkelområdet 17,5° til 30,0°, og det viser seg å

være spesielt hensiktsmessig å velge en kjeglevinkel innenfor området 22° til 25°.

Claims (2)

1. Ekspansjonsbolt for fastsetting i et hull, hvilken bolt (1) ved sin ytre ende er gjenget (2) for å samvirke med en mutter, og ved sin indre ende er utformet til en kjegle (3) som er koaksial med bolten for ovrig, hvis kjegles (3) smaleste del er vendt mot boltens ytre ende, hvorhos en sylindrisk overgangsdel (5) er lost omsluttet av en ekspanderbar hylse (7) forsynt med en aksial sliss (8), men med en ellers ubrutt kant rettet mot boltens ytre ende, hvilken hylse er innrettet for å gjore inngrep med hullets vegg ved ekspansjon ved at kjeglen innfores i hylsen (7), og hvilke oppviser rette fliker (10) i den nevnte hylsens kant, tilveiebragt ved et flertall innskjæringer (9) i den kant som er rettet mot boltens indre ende, karakterisert ved at av de nevnte flikene (10) er et antall lenger enn flikene forøvrig.

2. Ekspansjonsbolt som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste et antall av de nevnte flikene (10) oppviser avsmalnende ender.