NO139441B - Fremgangsmaate ved fremstilling av nye leurosinderivater og deres salter - Google Patents

Fremgangsmaate ved fremstilling av nye leurosinderivater og deres salter Download PDF

Info

Publication number
NO139441B
NO139441B NO740228A NO740228A NO139441B NO 139441 B NO139441 B NO 139441B NO 740228 A NO740228 A NO 740228A NO 740228 A NO740228 A NO 740228A NO 139441 B NO139441 B NO 139441B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
leurosine
formyl
leurosin
acid
salts
Prior art date
Application number
NO740228A
Other languages
English (en)
Other versions
NO139441C (no
NO740228A (no
Inventor
Karola Jovanovics
Kalman Szasz
Bela Kellner
Laszlo Nemeth
Emil Bittner
Zsuzsa Relle
Eszter Dezseri
Janos Eles
Original Assignee
Richter Gedeon Vegyeszet
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Richter Gedeon Vegyeszet filed Critical Richter Gedeon Vegyeszet
Publication of NO740228A publication Critical patent/NO740228A/no
Publication of NO139441B publication Critical patent/NO139441B/no
Publication of NO139441C publication Critical patent/NO139441C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D519/00Heterocyclic compounds containing more than one system of two or more relevant hetero rings condensed among themselves or condensed with a common carbocyclic ring system not provided for in groups C07D453/00 or C07D455/00
    • C07D519/04Dimeric indole alkaloids, e.g. vincaleucoblastine
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents

Landscapes

  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av farmasøytisk aktive og nye leurosinderivater av generell formel
hvor R betegner H eller -CHO, såvel som syroaddisj.onssalter av disse forbindelser.
I løpet av de siste tiår er der utført over hele verden
en meget intensiv og materiellkrevende forskning med det mål å
fremstille et middel mot kreft. Under denne vidt forgrenede forsk-
ning ble de forskjelligste stoffer testet biologisk og klinisk,
imidlertid har bare et fåtall vist seg å være virksomme innen humanmedisinen. Blant de få preparater som har vist seg å være
klinisk virksomme inntar de di-indolalkaloid-(dimér-indolalkaloi-
der)-holdige preparater en spesiell stilling. Til di-indolalkaloider hører vincaleucoblastin (Vinblastin), leurocristin (Vincristin), vinleurosidin (Leurosidin), vinleurosin- (Leurosin) osv. Alle de her angitte alkaloider er efter årelang forskning blitt fremstillet fra den tropiske Rosaceen Cathareanthus roseus G. Don eller Vinca roseå L. av Apoxynaceae-familien. Disse di-indolalkaloider utgjør ca. 1-3 % av plantens totale alkaloidinnhold som kan bestå av mer enn 70 enkelte alkaloider. Ved strukturforsk-ning kan det fastslåes at di-indolalkaloidene er meget like hver-andre. Vinblastin og Vincristin inneholder i sine molekyler f.eks. både et alkaloidfragment med varbanamin- og vindolinstruktur, og den eneste forskjell mellom dem består i at ved Vinblastin inneholder vindolindelen i molekylet en N-methylgruppe, ved Vincristin en N-formylgruppe. Denne lille strukturelle forskjell er tross alt årsak til en meget betydelig forskjell i den biologiske virkning, og således til fordel for Vincristin, hvilket også er vist ved dyreforsøk, og spesielt innen humanmedisinen.
Strukturen av leurosin adskiller seg fra Vinblastin henholdsvis Vincristin ved at leurosin i stedet for Velbanamin inneholder epoxyvelbanamin.
De omtalte di-indolalkaloider, deres syreaddisjonssalter og fremgangsmåten ved fremstilling av disse er beskrevet i tallrike patenter, f.eks. US patentskrift 3.097.137, 3.205.220, 3.224.030 pg de ungarske patentskrifter nr. 153.200, 154.715 og 160.967.
Ved forsøk på oxydasjon av leurosin ble det overrasken-de funnet at leurosin med godt utbytte og i løpet av meget kort reaksjonstid delvis kan oxyderes til N-formylleurosin (eller mer korrekt N-demethyl-N-formyl-leurosin) og delvis til N-demethylleurosin ved at der som oxydasjonsmiddel anvendes kromsyre eller et salt av kromsyre ved en lav temperatur. Om ønsket kan N-demethylleurosin ved formylering omsettes på kjent måte til N-formylleurosin.
N-formylleurosin og N-demethylleurosin er nye, hittil ukjente forbindelser.
Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling.av hye.leurosinderivater av generell formel hvor R betegner hydrogen eller en formylgruppe, såvel som syreaddisjonssalter av disse forbindelser. Fremgangsmåten er kjenneteg-net ved at leurosin eller et av dettes syreaddisjonssalter oxyderes ved en lavere temperatur, fortrinnsvis under -30°C, med kromsyre eller et salt av kromsyre i nærvær av et oppløsningsmiddel, fortrinnsvis i nærvær av eddiksyreanhydrid, og at det erholdte produkt, eventuelt efter formylering med mayrsyre i nærvær av eddiksyreanhydrid, adskilles, og at basene eventuelt omsettes til syreaddisjonssalter.
N-f ormylleurosin har en gunstig svulsthemmende virkning. Dets tok-sisitet hos mus LDj-q = 28,8 mg/kg intraperitonalt, er altså ca. 1/5 av toksisiteten til Vinblastin og 1/10 av toksisiteten til Vincristin.
Med mus infisert med Ehrlichs ascites carcinom henholdsvis med NK/ Ly Lymphom ble der med forbindelsen oppnådd i 50 - 70 % av tilfellene en leg-ning henholdsvis en forlengelse av levetiden på 300 %.
Levetiden til dyr som lider av lymfekjertelleukemi L-1210, ascites ?arcctna S 37 og Yoshidas Ascites Sarkom øket ved behandling med 150 - 200 %. Ved transplanterte faste tumorer (Guerin Carcinoma, sarccma S-180) ble veksten hemmet til 70 - 80 % ved injeksjon av forbindelsen under huden. Ved tallrike ^svulster hvor der med tidligere kjente cytostatika - innbefattet Vinblastin og ^ Vincristin - bare kunne oppnåes en meget liten virkning eller ingen virkning (Harding Passey melanoma, VX-harekreft, indusert og derefter transplantert Rhabdamyo-Sarkom), kan der oppnåes en betydelig veksthemning.
I dyreforsøk kan 0,3 - 5,0 mg/kg gis over lengere tid uten at der opptrer de ved administrering av andre Vinca-alkaloider uunngåelige bivirknin-ger. Terapibredden er altså sammenlignbar med Vincristin og er 4 ganger stør-re enn. Vinleurosin.
Ifølge fremgangsmåten oppløses leurosin, hvilket erholdes efter den i ungarsk patentskrift nr. 160.967 beskrevne fremgangsmåte ved kromatografisk
separasjon av di-indolalkaloider fra Catharanthus roseus G.Don, eller et av dettes salter, fortrinnsvis sulfatet, i et oppløsningsmiddel eller oppløsnings-middelblanding, fortrinnsvis i en blanding av iseddik og aceton, oppløsningen kjøles til under 0°C, fortrinnsvis til -30 90°C og under kraftig omrøring og avkjøling tilsettes en til samme temperatur avkjølt oppløsning av kromsyre eller et salt av kromsyre i et organisk oppløsningsmiddel, fortrinnsvis eddiksyreanhydrid. Reaksjonsblandingen får stå 5 - 15 minutter, hensiktsmessig 8 minutter, og blir derefter forsiktig gjort alkalisk til pH 8 - 9 med en ammonium-hydroxydoppløsning avkjølt til -40 50°C. Reaksjonsblnadingen fortynnes med vann og ekstraheres med et organisk oppløsningsmiddel, fortrinnsvis med methylenklorid i flere trinn til blandingen er fri for alkaloid. Ekstraktene forenes, vaskes med vann, tørkes og inndampes tilslutt under redusert trykk til tørrhet. Der erholdes et hvitt, skumaktig, hovedsakelig N-formylleurosin- og N-demethyl-formyl-leurosinholdig, amorft tørt residuum, hvis bestanddeler skylles på en
med benzen fuktet kromatografisk søyle bestående av aluminiumoxyd av aktivitet IV - V. Der elueres med benzen og derefter med blandinger av benzen og klor-hydrocarboner, fortrinnsvis kloroform i forskjellige blandingsforhold. De erholdte bestanddele r i fraksjonen identifiseres tynnskiktskromatografisk. Først elueres de ledsagende stoffer, derefter N-demethylleurosin og endelig N-formyl-leurosin. Fraksjoner inneholdende identiske stoffer forenes, inndampes til
tørrhet under redusert trykk og basene omsettes eventuelt med en syre efter kjente metoder til et salt, fortrinnsvis til monosulfatet. Om ønsket kan basene, i første rekke imidlertid deres salter, renses ved omkrystallisering. N-demethylleurosin kan ved formylering efter kjente metoder [C.W. Huffman: J. Org. Chem. 23, 727, (1958)] omsettes til N-formylleurosin.
Ifølge en foretrukken utførelsesform av den nye fremgangsmåte blir det efter oxydasjon, ved opparbeiding av oxydasjonsblandingen erholdte tørre residuum formylert med en blanding av maursyre og eddiksyreanhydrid. Fra reaksjonsblandingen blir det tørre residuum, som nu også inneholder N-demethyl-ieurosin i form av N-formylleurosin, erholdt ved nøytralisering, ekstraksjo.n av blandingen med methylenklorid, vasking med vann og inndamping under redusert trykk. Residuet renses kromatografisk. N-formylleurosin kan eventuelt omsettes til et av dennes salter, fortrinnsvis til sulfatet, og om bnsket renses ved omkrystallisering.
Den nye fremgangsmåte illustreres ytterligere i de etter-følgende eksempler.
Eksempel i:
12 g (0,0132 mol) leurosinsulfat ble lost i 2640 ml aceton og tilsatt 0,6 liter iseddik som var destillert over kromsyre. Les-ningen ble kjolt til -55°C. Deretter ble under omrøring og i lopet av 3 minutter tilsatt 5»949 (0,135 mol) kromsyre i likeledes avkjolt eddiksyreanhydrid. Deretter fikk reaksjonsblandingen omsettes i 5 minutter hvoretter det i lopet av 7 minutter ble tilsatt så mye sterkt avkjolt, konsentrert vandig ammbriiumhydroxydlosning som var nddvendig til å bringe pH-verdien på losningen til 6. Den nodvendige mengde konsentrert ammoniakk var•ca. 6 liter .
Under nøytraliseringen ble det ved hjelp av avkjoling sorget for at temperaturen på blandingen ikke overskred +50°C. Den alkaliske losning ble nå bragt over i en glassbeholder utstyrt med avlbpskran og glassrorer, x hvilken- 9 liter destillert vann forelå. Den fortyn-nede losning ble ved tilsats av.vandig ammoniumhydroxyd innstilt på
en pH-verdi på 8,5.
Deretter ble reaksjonsblandingen ekstrahert 4 ganger, hver gang. med 1,5 liter methylenk.lorid, hvorved alkaloidbasen loste seg i lethylenkloridfasen. Fasene.ble avskilt etter henstand og de forenede organiske faser ble vasket med 3*1 liter destillert vann, for å jerne det ved nøytralisering dannede, delvis i methylenklorid loste, .mmoniumacetat. Den organiske fase ble gjort vannfri ved hjelp av .:atriumsulfat og ble deretter inndampet til torrhet under redusert rykk.
Det ble erholdt IO g av et sandfarvet residuum som utgjorde en uren blanding av N-formylleurosin og N-de.iiethylleurosin.
Residuet ble lost i 60 ml benzen og helt over på en kromatografisk soyle med diameter 35 mm av 500 g aluminiumoxyd med aktivitet IV-V fuktet med benzen. Som elueringsmiddel ble anvendt de i tabell
I angitte løsningsmidler.
Fraksjoner ble oppsamlet for hver 400 ml. De enkelte fraksjoner ble anaiy.sert tynnskiktskromatografi.sk (Farnsworth, N.R.: Lloydia, 27, 302 (1964))- .:v
Fraksjonene 1-5 inneholdt ingen, alkaloider. De forste alkaloidspor viste seg i fraksjon 6, som hovedsakelig inneholdt uom-satt leurosin. I den 7- fraksjon utskiltes N-demethylleurosin, hvilket ble eluert ut til og med'den 15. fraksjon..Utskillelse av N-formylleurosin begynte ved ca. den 13- fraksjon og varte til 19«- 21. fraksjon.
Fraksjoner inneholdende identiske alkaloider, bestemt ved tynnskiktskromatografi, ble forenet. De forenede fraksjoner ble inndampet til torrhet under redusert trykk.
Det ble erholdt 5,6 g urent, amorft N-formylleurosin og 1,5 g urent, amorft N-demethylleurosin.
De urene amorfe baser ble fraskilt og omdannet.til deres monosulfater, idet 1 vektdel produkt ble lost i 5.volumer vannfri ethanol og losningen ble innstilt til en pH på 4 med 1%-ig vannfri ethanolisk svovelsyre. De krystallinske sulfater begynte straks å utskilles. Blandingen fikk stå i 1 time ved romtemperatur og de ut-felte krystaller ble deretter filtrert fra. Sulfatene ble hver for seg omkrystallisert på folgende måte: 1 vektdel krystallinsk sulfat ble lost i 5 volumer methanol og losningen ble fortynnet med 5 ganger deres volum med vannfri ethanol. Losningen fikk stå ved romtemperatur og de utskilte krystaller ble filtrert fra. Det omkrystalliserte produkt ble vasket med vannfri ethanol og ble deretter torket. Utbytte: 4j8 g N-formylleurosin-monosulfat (40,1%), smeltepunkt (Boetius) 248 - 252°C
<[a]>2o <=><+> 37° (c = 1; vann).
1,1 g N-demethylleurosin-monosulfat ( 9, 3%) som smeltet unde spaltning,
fQ^20 = 3'2° (c = 1' vann)«
For bestemmelse av de fysikalske konstanter til N-formyllei rosin-basen ble en del av N-formylleurosin-monosulfatet lost i vann, losningen ble gjort alkalisk med arnmoniumhydroxyd til pH 8 - 9 og ble deretter ekstrahert tre ganger med methylenklorid. N-formylleurosin-basen ble erholdt i de organiske faser. Disse ble forenet, gjort var fri og inndampet til torrhet under redusert trykk. På denne måte ble det erholdt amorft N-formylleurosin, som ble omkryst a 1 lisert fra me-thanole Det krystalliserte N-formylleurosin smeltet ved 209 - 211°C (Boetius).
[aJ^Q = +80,3° (c = 1; kloroform).
IR-spektret til N-formylleurosin (Fig. 2) adskilte seg fra det tilsvarende for leurosin ved at det ved 1672 cm" fremkom et sterkt absorpsjonsbånd for formylradikalet.
Molekylion-massetallet til N-formylleyrosin ble ved masse-spektrografi bestemt til 8.22. Malt masse: 822.3977. Den beregnede masse ifolge bruttoformel C^gH^N^O^ er 822.3909.
Elementæranalyse for forbindelsen av bruttoformel
C, ^Hc; N, 0, _:
46 54 4 10
Beregnet: C% 67,15 H% 6,61 N% 6,Sl 0% 19,43
Funnet: C% 66,95 H% 6,58 N% 6.75 0% 19,27
Ved tap av formylgruppen fra molekylionet fremstod ione-toppen for massen 793, hvilket også ved massemål kunne bevises: <m>/emålt <=> 793,3866
Denne masse tilsvarer en forbindelse av bruttoformel C45H53N4°9» for hvilken
m/eber. = 793,3882
ble beregnet.
Som ved massespektret av leurosinbasen ble det også i spektret for N-formylleurosin-basen opptegnet en ionetopp tilsvarende massen 353, som angir epoxyvelbanamindelen. Også denne kunne bevises ved måling av massen: ra/emålt <=> 353,1874-
Dette tilsvarer bruttoformelen ^ 21^ 25^ 2^ 3 ^raL hvilken
m/<e>ber.<=> 353,1858
erholdes.
For bestemmelse av de fysikalske konstanter til N-demethylleurosin ble N-demethylleurosin-monosulfatet lost i vann, losningen ble med ammoniumhydroxyd innstilt til pH 8 - 9 og den frigitte base ble ekstrahert med methylenklorid.. Den fraskilte og torkede organiske fase ble inndampet til tbrrhet og det erholdte amorfe alkaloid ble omkrystallisert fra methanol. Smeltepunkt (Boetius): 208 - 210°C.
[aJ^Q = +50,1° (c = 1; kloroform).
IR-spektret til N-demethylleurosin (Fig. 3) adskilte seg fra det tilsvarende til leurosin ved at det fremkom et sterkt bånd ved 3350 cm"\ hvilket var forårsaket av den ved demethylering dannede sekundære aminogruppe.
Molekylion-massen til N-demethylleurosin ble massespektro-skopisk bestemt til 794- Den derav beregnede bruttoformel er <C>45<H>54<N>4°9-
Elementæranalyse for forbindelsen med bruttoformel <C>45<H>54<N>4°9<:>
Beregnet: C% 68,OO H% 6,85 N% 7,05 0% 18,IO
Funnet: C% 67,85 H% 6,79 N% 6,90 0% 17,95
Målt masse: m/e Sl. <=> 794,3895
mei J. x
Etter bruttoformelen:
m/eber. <=> 794,3882
Eksempel 2
1 g N-demethylleurpsin ble lost i en blanding av 6 ml konsentrert maursyre og 1 ml eddiksyreanhydrid og blandingen fikk stå ved romtemperatur i IO minutter. Deretter ble blandingen helt over i 30 mi. vann på forhånd avkjolt til O - +5°C og under omroring gjort alkalisk med eventuelt avkjolt, konsentrert vandig ammoniumhydroxydlosning til pH 9. Fra den vandige losning ble alkaloidet ekstrahert med 3 x 30 ml methylenklorid. Methylenkloridfåsene ble forenet, torket og inndampet ved redusert trykk..
Det ble erholdt 0,95 g amorft hvitt N-formylleurosin fra hvilket monosulfatet ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1. Utbytte: 1,01 g N-formylleyrosin-sulfat.
Eksempel 3
12 g (0,0132 mol) leurosinsulfat ble som beskrevet i eksempel 1 oxydert og fra det erholdte sandfarvede, skumaktige residuum, hvilket bestpd av N-deméthylleurosin og N-formylleurosin, ble IO g lost i en blanding av 60 ml konsentrert maur.syre og 10 ml eddiksyreanhydrid. Reaks jonsblandingen ble helt over i 300 ni L vann på forhånd ..avkjolt til 0 - +5°C og under omroring gjort alkaLisk med eventuelt avkjolt, konsentrert vandig ammoniumhydroxydlosning til pH 9- Losningen ble ekstrahert tre ganger, hver gang med lOO ml methylenklorid.
De forenede methylenkloridfaser ble torket og inndampet til tbrrhet under redusert trykk.
Det ble erholdt 9,8 g amorft hvitt, urent N-formylleurosin.
Det urene N-formylleurosin ble renset soylekrornatografisk. 9,8 g urent N-formylleurosin ble lost i 60 ml benzen og helt over på en kolonne av 500 g aluminiumoxyd med aktivitet III fuktet med benzen og med diameter 45 mm' Det ble eluert med de i tabell II angitte løs-ningsmidler i deri.angitte rekkefolge.
Fraksjoner ble oppsamlet for hver 400 ml. Fraksjonene 1-3 inneholdt ingen alkaloider. Fraksjonene 4 - IO inneholdt ledsagende forbindelser. Ved ca. den 11. fraksjon utskiltes ved siden av de ledsagende forbindelser også N-formylleurosin..Fraksjonene 15 - 20 inneholdt bare N-formylleurosin. I de derpå fblgende fraksjoner var N-formylleurosin-innholdet stadig synkende. De fraksjoner som inneholdt
N-formylleurosin ble forenet og inndampet under redusert trykk.
Det ble erholdt 6,5 g urent, amorft N-formylleurosin.
Fra den urene, amorfe N-formylleurosin-base ble monosulfatet dannet idet 6,5 g N-formylleurosin ble lost i 32,5 ml vannfri ethanol og losningens pH-verdi ble innstilt til 4j0 med 1%-ig vannfri ethanolisk svovelsyre. Krystallisasjonen inntraff umiddelbart. Blandingen fikk krystallisere noen timer ved romtemperatur, hvoretter det krystallinske N-formylleurosin-monosulfat ble filtrert fra og vasket med vannfri ethanol. Utbytte: 6,5 g N-formylleurosin-monosulfat„
De forste og siste fraksjoner, som i tillegg til N-formyl-leurosin også inneholdt ledsagende stoffer, ble forenet og inndampet til torrhet. Det erholdte 1,75 9 amorfe stoff ble lost i benzen og pånytt underkastet en kromatografisk rensing som tidligere beskrevet. Det ble nå imidlertid eluert med 1200 ml av en blanding av benzen og kloroform i forholdet 2:1, hvorved det ble oppnådd en bedre adskillelse. De fraksjoner som bare inneholdt N-formylleurosin ble opparbeidet som tidligere beskrevet. Derved ble det ytterligere erholdt 1,05 g rent krystallinsk N-formylleurosin-monosulfat. Totaltutbytte: 7,10 g (63,7%) N-formylleurosin-monosulfat.
Alle fysikalske konstanter til produktet stemte overens med de i eksempel 1 angitte.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte ved fremstilling av
    nye leurosin-derivater av generell formel
    hvor R betegner hydrogen eller en formylgruppe, såvel som syread-dis jonssalter av disse forbindelser," karakterisert ved at leurosin eller et av dennes syreaddisjonssalter oxyderes ved. en lavere temperatur, fortrinnsvis under -30°C med kromsyre eller et salt av kromsyre i nærvær av et oppløsningsmiddel, fortrinnsvis i nærvær av eddiksyreanhydrid, og at det erholdte produkt, eventuelt efter formylerihg med måursyre i nærvær av eddiksyreanhydrid, adskilles, og a-t basene eventuelt omsettes til sy-readdis jonssalter.
NO740228A 1973-02-16 1974-01-24 Fremgangsmaate ved fremstilling av nye leurosinderivater og deres salter NO139441C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
HURI502A HU165986B (no) 1973-02-16 1973-02-16

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO740228A NO740228A (no) 1974-08-19
NO139441B true NO139441B (no) 1978-12-04
NO139441C NO139441C (no) 1979-03-14

Family

ID=11000914

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO740228A NO139441C (no) 1973-02-16 1974-01-24 Fremgangsmaate ved fremstilling av nye leurosinderivater og deres salter

Country Status (25)

Country Link
US (3) US4189432A (no)
JP (1) JPS5221520B2 (no)
AT (1) AT332566B (no)
BE (1) BE811110A (no)
BG (1) BG21415A3 (no)
CA (1) CA1029017A (no)
CH (1) CH592101A5 (no)
CS (1) CS181737B2 (no)
DD (1) DD110276A5 (no)
DE (1) DE2404120C3 (no)
DK (1) DK138459B (no)
ES (1) ES423289A1 (no)
FI (1) FI57760C (no)
FR (1) FR2218095B1 (no)
GB (1) GB1412932A (no)
HU (1) HU165986B (no)
IL (1) IL43963A (no)
NL (1) NL159390B (no)
NO (1) NO139441C (no)
PL (1) PL88630B1 (no)
RO (1) RO65486A (no)
SE (1) SE407687B (no)
SU (1) SU576951A3 (no)
YU (1) YU35893B (no)
ZA (1) ZA741015B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2296418B1 (no) * 1974-12-30 1978-07-21 Anvar
US4096148A (en) * 1976-12-06 1978-06-20 Eli Lilly And Company Oxazolidinedione derivatives of Vinca alkaloids
HU178706B (en) * 1979-04-23 1982-06-28 Richter Gedeon Vegyeszet Process for preparing bis-indole alkaloids and acid addition salts thereof
FR2651348B1 (no) * 1989-08-04 1993-01-22 Adir
US6326402B1 (en) 1998-08-12 2001-12-04 Octamer, Inc. Methods for treating viral infections using a compound capable of inhibiting microtubules

Family Cites Families (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3392173A (en) * 1964-03-09 1968-07-09 Lilly Co Eli Novel acyl derivatives of desacetyl-vincaleukoblastine and processes for their preparation
US4065457A (en) * 1973-05-19 1977-12-27 Beecham Group Limited 4-Hydroxy-3-nitro-carbostyril compounds

Also Published As

Publication number Publication date
US4189432A (en) 1980-02-19
IL43963A0 (en) 1974-05-16
DE2404120C3 (de) 1978-07-20
NO139441C (no) 1979-03-14
DE2404120B2 (de) 1977-11-10
HU165986B (no) 1974-12-28
SE407687B (sv) 1979-04-09
CA1029017A (en) 1978-04-04
DE2404120A1 (de) 1974-08-29
FR2218095B1 (no) 1978-01-06
DD110276A5 (no) 1974-12-12
DK138459B (da) 1978-09-11
NL159390B (nl) 1979-02-15
IL43963A (en) 1976-04-30
YU13374A (en) 1981-02-28
GB1412932A (en) 1975-11-05
YU35893B (en) 1981-08-31
ZA741015B (en) 1975-02-26
AT332566B (de) 1976-10-11
ES423289A1 (es) 1976-04-16
NL7401416A (no) 1974-08-20
BE811110A (fr) 1974-05-29
FI57760B (fi) 1980-06-30
US4279916A (en) 1981-07-21
RO65486A (ro) 1980-06-15
NO740228A (no) 1974-08-19
FR2218095A1 (no) 1974-09-13
CH592101A5 (no) 1977-10-14
PL88630B1 (en) 1976-09-30
DK138459C (no) 1979-02-19
CS181737B2 (en) 1978-03-31
FI57760C (fi) 1980-10-10
US4279915A (en) 1981-07-21
SU576951A3 (ru) 1977-10-15
JPS5221520B2 (no) 1977-06-10
AU6428274A (en) 1975-07-10
ATA65374A (de) 1976-01-15
JPS5040599A (no) 1975-04-14
BG21415A3 (bg) 1976-05-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Finch et al. Oxidative transformations of indole alkaloids. II. The preparation of oxindoles from cis-DE-Yohimbinoid alkaloids. The partial synthesis of carapanaubine
Vukovic et al. Production of 3', 4'-anhydrovinblastine: a unique chemical synthesis
Masamune et al. 11-Deoxojervine, a new alkaloid from Veratrum species
Ayer et al. The structure of lycodine
Malik et al. Nigellimine: a new isoquinoline alkaloid from the seeds of Nigella sativa
Gorman et al. Alkaloid studies–XIX: Alkaloids of some hawaiian rauwolfia species: The structure of sandwicine and its interconversion with ajmaline and ajmalidine
SU980627A3 (ru) Способ получени N-десметилвинбластина, винкристина,N-десметиллейрозина,N-десметил-N-формиллейрозина, N-десметил-N-/этоксиметил/-винбластина,N-десметил-N-/этоксиметил/-лейрозина или их солей
CA1094552A (en) Process for the isolation of alkaloid components from the plant vinca rosea l.
NO139441B (no) Fremgangsmaate ved fremstilling av nye leurosinderivater og deres salter
US3098849A (en) Extraction of an alkaloid from phyllanthus discodeus
US3354163A (en) Nu-desmethylvinblastine
SU969166A3 (ru) Способ получени N-формиллейрозина или его солей
Meshulam et al. The alkaloidal constituents of Papaver bracteatum Arya II
Wang et al. Lupin alkaloids from Chinese Maackia amurensis
JPS6248677A (ja) 新タンニン
SU884573A3 (ru) Способ получени дез-N-метилвинбластина
Evidente et al. Hippamine, a minor alkaloid from Sternbergia lutea
Fatima et al. Indole alkaloids from Trachelospermum jasminoides
US4697017A (en) Process for the preparation of 2-bromo-α-ergocryptine
El Mohgazi et al. Phytochemical Investigation of Hippeastrum vittatum Growing in Egypt
NO128995B (no)
Blount et al. Isolation, x-ray analysis, and synthesis of a metabolite of (-)-3-hydroxy-N-allylmorphinan
El Moghazi et al. Investigation of the alkaloidal constituents of Crinum bulbispermum
Karimov et al. Berberis alkaloids. XXIX. an investigation of the alkaloids of Berberis sibirica
Gapparov et al. Alkaloids of Convolvulus subhirsutus from Uzbekistan