NO139262B - Anordning ved sylindrisk proevetagningsbeholder - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordnincr ved sylindrisk prøvetagningsbeholder hvorved dennes årme ende kan lukkes av en sylindrisk propp av elastomert materiale.

For medisinsk, biologisk eller laboratorie-bruk har forskjellige slags propper vært anvendt for tetting av beholdere, slik som blodproveror eller lignende. Slike propper må være slik at de hindres fra utilsiktet å losne fra beholderen på grunn av virkningen av det trykk som frembringes når proppen innfores

i proverorets munning, eller på grunn av okende indre trykk på grunn av stigende temperatur. Proppen skal samtidig være slik anordnet at den gir en tett lukking av beholderen. For dette formål "har slike propper hittil vært foreslått i en rekke forskjellige utfdreiser.

I US patent nr. 3,057,502 vises en propp med en rekke ringformete ribber i den ytre omkrets av det hule sylindriske legeme som utgjor proppen, hvilken er fremstilt av elastisk .plastmateriale. Den ytre omkrets av disse ringformete. ribber utgjor'kontaktflater mot innsiden av glassroret. Nevnte patent beskriver videre ribbeflater som er ru for å oke frik-sjonen mellom innsiden av glasset og proppen.

US patent nr. 3,136,440 vedrorer en propp av elastomert materiale som er selvforseglende for anvendelse for en beholder. Denne.propp består av et sylindrisk legeme med et storre flens-lignende hode utformet i ett med den ovre ende av legemet. I nevnte propp og hode er henholdsvis utformet uttagninger, og disse to uttagninger er adskilt fra hverandre ved et diafragma med konkavt tverrsnitt ved den ovre del og et konvekst tverrsnitt på undersiden. Den ytre diameter for proppen er litt storre enn beholderens indre diameter, hvorved fås godt tettende anlegg. Rundt proppen umiddelbart inne ved hodet er der videre anordnet et rundtgående spor som tjener til å redusere til et minimum eller avlaste spenninger nær dette parti av proppen resulterende fra motstanden for hodet mot sammenpressing av proppen når denne innfores i beholderens åpning.

De tidligere propper, heri inkludert de to som ovenfor er nevnt i forbindelse med de amerikanske patenter, er anordnet således at de ligger i tett anlegg mot beholderen i en stilling i hvilken proppen er innpresset i beholderen.

De kjente propper svarer ikke helt til sin hensikt når de

skal presses inn i beholderen . Slike propper blir gjen-tagende ganger tatt ut av beholderen for å ta nye prover. Under de forhold hvor proppen holdes innpresset i beholderen, vil luften i beholderen holdes innpresset. Når derfor proppen trekkes av beholderen, vil den sprette ut av denne med en viss kraft, og hvis innholdet er væske, er denne tilboyelig til samtidig å sprute ut, idet proppen losner fra beholderen. Efter at proppen er fjernet vil det flytende innhold ofte vedhefte beholderens innside ved munningen, hvorved friksjonskraften mellom proppen og beholderveggen reduseres, hvilket bringer proppen til gradvis å sige ut, slik at den lett losner ved hjelp av trykket i den sammenpressede luft. Som et resultat av dette vil et proveror for blodprover eller lignende ha den ulempe at blod spilles eller sproytes ut over operatoren.

En vanlig gummipropp for anvendelse i forbindelse med blodproveror er formet slik at kontaktflaten mellom proppen og beholderen blir så stor som mulig. I slike gummipropper er propplegemet, bortsett fra dettes ovre endeparti, utformet slik at de har en storre ytre diameter enn den indre diameter av beholderen, og for at blodprovenålen lett skal kunne trenge igjennom proppen, er denne utformet med fordypede partier. Hvor proppen skal gjeninnsettes i beholderen efter forst å være tatt ut,er den redusert i styrke og mere tilboyelig til å bevirke av de ovennevnte problemer gjor seg gjeldende, sammenlignet med en propp for anvendelse i forbindelse med et vanlig konisk proveror.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en propp

av elastomert materiale for tetting av en beholder, hvilken propp hindres fra utilsiktet å bli tatt ut av beholderen når den forst er satt inn i denne.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en.propp som

er utformet for å tette beholderen uten å gå ut av denne,

selv når den blir påvirket av virkningen av den i be-

holderen sammenpressede luft, som ble frembragt ved inn-

settingen av proppen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kjennetegnes, av de i og for seg kjente trekk at beholderens sylindriske munnina har en. rundtgående innadrettet vulst og at et ringformet spor er utformet i . proppen,

på en viss avstand fra dens øvre ende, idet proppen er således anordnet at den når den raaer inn i beholderens åpne ende tetter denne ved anlegg av vulsten, mot det parti av proppen som ligaer mellom nevnte spor og dens øvre ende, samt blir fastholdt i tettende stilling når den av beholderens indre trykk skyves ut.til inngrep med vulsten i sporet. Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er proppen konisk ved det nedre endeparti oa det ringformede spor begrenses av et ringformet fremspring på det mellomliagende parti av den koniske del, idet det ringformede fremsprings ytre omkretsflate stort sett ligger i plan med proppens sylindriske yttérflate.

For at oppfinnelsen skal forstås bedre, skal den beskrives nærmere under henvisning til. den; vedlagte tegning, hvor: Fig. 1 viser en propp ifolge oppfinnelsen sett fra siden og delvis i,snitt.

Fig. 2-4 viser virkemåten av-proppen som vist i fig. 1, og

Fig. 5-7 viser andre utforelser av proppen ifolge oppfinnelsen, , sett forfra.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningen.

Den i fig. 1 viste propp er betegnet med 1 og er laget .av

elastisk materiale, som f.eks. vulkanisert gummi, hovedsakelig bestående av butylgummi, og fremviser en hardhet på ca. 50°

når dens hodedel er presset fra siden ved enhard-

hetsprover ifolge Japanese Industrial Standard. Proppen 1

er innpasset eller innsatt i munningen på beholderen, f.eks. et tomt blodprbverdr 2 som har en ringformet, innadragende vulst på kanten av beholdermunningen for å tette nevnte ror 2. I de tilfeller hvor roret er laget av glass, kan nevnte vulst være den som nodvendigvis dannes ved oppvarming av beholdermunningen. Dersom roret har en kapasitet på 7 ml, har beholderen en indre diameter på ca. 10,50 mm. Proppen 1 består av et sylindrisk propplegeme 3 avsmalnende fra dens nedre parti 10 til dens nederste parti og har en maksimal diameter på ca. 11,8 mm, og av et storre hode 4 utformet i ett med det ovre parti av legemet. I den nedre endeflate av propplegemet 3 og i den ovre endeflate av propphodet 4 er der utformet uttagninger 5 og 6 for at blodprovenålen lett skal kunne trenge gjennom midtpartiet av proppen 1. Når, i dette tilfelle, en blodprovenål, som har en diameter på 0,80 mm, trenger igjennom med en.hastighet på 20 mm/min., regnes gjennomtrengningsmot-standen for ca. 1.3608 kg., målt ifolge Chatillons lære. Som ovenfor nevnt er propplegemet utfort som en relativt elastisk konstruksjon. Propplegemet 3 er forsynt med et ringformet spor 9, anordnet i avstand fra den nedre ende av propphodet 4 og ved den del av den ytre omkrets 7 av legemet som er i umiddelbar nærhet av det nedre ende parti 10 av propplegemet 3. Det ringformete spor 9 har et lengdesnitt hvor en linje som for-binder sporets ovre kant El på siden av hodet 4 og sporets bunn II skrånder innover mot nevnte bunn 11, og en linje som for-binder sporets andre kant E2 og sporets bunn 11 er perpendi-kulær på midtaksen av propplegemet. Sporets profil kan imidlertid være utformet på hvilken som helst måte forutsatt at den passer sammen med beholdervulsten.

Når propplegemet 3 gradvis loftes fra helt innpresset stilling i blodproveroret 2 opp mot den ovre ende på grunn av f.eks. det indre trykk i blodproveroret, vil det ringformete spor 9 falle-sammen med rorvulsten 2 og hindrer videre utglidning av propplegemet. Sporet er utformet i propplegemet i avstand fra den ovre ende av dette, fortrinnsvis i nærheten av den nedre ende. Sporets beliggenhet bestemmes av proppens hardhet. beholdervulstens.hoyde, eller spordybden. Beholdervulstens hoyde må imidlertid være begrenset til det området i hvilket proppen er innsettbar i beholderen.

Under henvisning til figurene 2 til 4 vil proppens virkemåte ifolge oppfinnelsen nå bli beskrevet. Det tomme blodproveror 2 forut for blodproving er hermetisk tettet av proppen 1, og roret er i en tom tilstand. Propplegemet 3 er fort inn i blod-proverorets 2 munning helt til underkanten av hodet 4. Når nålen for et blodproveinstrument derpå trenger gjennom"proppen 1 for å utfore en blodprove, minskes trykket inne i roret,

og proppen blir manuelt demonterbar.

Hvor den vanligé blodprove (erythcrocyte-nummer, leukocyte-nummer eller hematocrit verdi) blir utfort, blirVen betydelig blodmengde provet i det evakuerte blodproveror 2 som på for-hånd er fyllt med blod-antikoaguleringsmiddel. Proppen 1

blir derefter demontert (se fig. 2) fra roret og blodet blir uttatt derfra noyaktig i den utstrekning som er nodvendig for proven på et objekt. Proppen 1 blir så igjen innfort (se fig.

3). Det med proppen igjentettede ror blir plassert på et blodblandeinstrument til neste prove blir utfort, eller blir manuelt ristet ved utfdreisen av neste prove og på den måten blande blodet med antikoaguleringsmiddelet. De foregående prosesser blir gjentatte ganger utfort til provene er fullfort. Ved nevnte prosesser kleber ofte proveblodet til proppen 1

og minsker friksjbnskoeffisienten mellom denne og innsiden av blodproveroret 2, slik at proppen blir tilboyelig til å gli ut. Av denne grunn vil, selv når proppen 1 igjen blir presset helt inn i roret 2 til underkanten av propphodet 4, innforingen bevirke okt trykk i det indre hulrom 8 i roret, og dette okede trykk bevirker en viss hevning av proppen. Som vist i fig. 4, vil da det ringformete spor 9 i propplegemet 3 komme til inngrep med den ringformete vulst P på blodproveroret 2 tilstrekkelig til å stoppe utadbevegelsen av proppen 1. Derved hindres at proppen kan falle ut av roret. Også når blodproveroret legges eller snus opp-ned for å blande innholdet, vil det være sikret tett lukking. Det indre trykk i roret, som var oket ved proppens innpressing i roret, vil

reduseres når proppen beveger seg ut til inngrep mellom sporet ' og vulsten . Ved derpå folgende uttagning av proppen vil .derfor innholdet hindres fra kraftig utspruting av roret.

Anordningen av det ringformete spor i umiddelbar nærhet til det nedre endeparti 10 av propplegemet 3, vil når proppen 1 innfores, forårsake at det ringformete nedre endeparti 10 lett kan boyes innover og vil således lette innforingen av proppen.

Fig. 5-7 illustrerer andre utfbrelsesformer av proppen ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 viser en propp hvor det nedre endeparti 12 av propplegemet 3 er avsmalnende og har et ringformet fremspring 13 hvis ytre omkrets hovedsakelig er i plan med den ytre omkrets av propplegemet 3. Fig. 6 viser en annen propp som har en lignende konstruksjon til den i.fig. 1 viste, hvor det nedre endeparti 15 av propplegemet 3 viser en konisk avrundet flate. Fig. 7 viser en propp som har et ringformet spor 16 dannet i midtpartiet av den ytre omkrets på propplegemet.

Proppen ifolge oppfinnelsen er ovenfor beskrevet i forbindelse med blodproveror, men kan også brukes ved andre proveror forsynt med kantvulst i munningen.

Proppen ifolge oppfinnelsen muliggjor pålitelig hindring av infeksjon på grunn av at proppen spretter ut eller på grunn

av at innholdet blir spredt ved frigjoring av proppen. Intrahospital infeksjon, slik som infeksjon av serum cholangeitis eller syphilis med en blodprover via en pasients blod, som f.eks. i et eksamineringsrom eller laboratorierom blir spredt, er nylig blitt et alvorlig problem. Bruken av propper ifolge oppfinnelsen gjor det mulig fullstendig å hindre slik intrahospital infeksjon. Folgelig avhjelper proppen ifolge oppfinnelsen et forekommende uheldig forhold.

Claims (2)

1. Anordning ved sylindrisk prøvetagningsbeholder hvorved dennes åpne ende kan lukkes av en sylindrisk propp av elastomert materiale, karakterisert ved kombina-sjonen av de i og for seg kjente trekk at beholderens (2) sylindriske munning har en rundtgående innadrettet vulst (P), og at et ringformet .spor (9) er utformet i proppen (3) på en viss avstand fra dens øvre ende, idet proppen er således anordnet at den når den rager inn i beholderens åpne ende tetter denne ved anlegg av vulsten (P) mot det parti av proppen som ligger mellom nevnte spor (9) og dens øvre ende, samt blir fastholdt i tettende stilling når den av beholderens indre trykk skyves ut til inngrep med vulsten (P) i.sporet (9).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at proppen (3) er konisk ved det nedre endeparti (12) og det ringformede spor (14) begrenses av et ringformet fremspring (13) på det mellomliggende parti av den koniske del, idet det ringformede fremsprings .(13) ytre omkretsflate stort sett ligger i plan med proppens (3) sylindriske ytterflate.