NO139246B - Fremgangsmaate for fremstilling av en bakerifettemulsjon av margarintype - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av aluminiumholdige produkter.

Denne oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte til fremstilling av en fast strimmel av aluminium eller legeringer på aluminiumbasis ved konsolidering av partikler av samme og oppfinnelsen utmerker seg ved støpte partikler av aluminium eller aluminiumholdige legeringer, av hvilke praktisk talt alle er grovere enn 200 mesh (0,074 mm) og enkeltvis er omsluttet av et overflatelag av alumlniumoxyd, foropp-hetes til en temperatur i området fra 230°C til omkring 650°C men under deres begynnende smeltetemperatur, mates deretter kontinuerlig i fritt strømmende tilstand til klempunktet for et sett arbeidsvalser og valses under trykk mellom valsene for å danne en fullstendig konsolidert og selvbærende strimmel.

Oppfinnelsen tilsikter bruken av støpte

partikler av aluminiumholdig metall (dvs. aluminium og legeringer som inneholder minst 51 pst. aluminium). En mindre del av partiklene kan bestå av andre metaller, men i ethvert tilfelle er den samlede vekt av aluminium i partiklene som brukes for øyemedet med oppfinnelsen minst 51 pst. av den samlede vekt av partiklene som et hele.

En av hovedfordelene ved oppfinnelsens praktisering er at ingen spesielt ikke-oksyderende eller reduserende atmosfære er nødvendig under fremstillingen av de støpte partikler, eller under den følgende fremstilling av strimler av partiklene. Dessuten kreves ingen forvalsningskompri-mering f. eks. ved ekstrusjon. Dette er en overraskende utførelse fordi en seig oksyd-hinne dannes øyeblikkelig på aluminiumholdige partikler alltid når de utsettes for luft, og spesielle trinn til å eliminere eller nedbryte denne hinne har vanligvis vært ansett som viktige for en tilfredsstillende komprimering av aluminiumholdige partikler.

Ikke aluminiumholdige pulvere frembyr ikke, som aluminiumpulvere, et vans-kelig problem i forbindelse med valsning av pulverne for å forene dem ved strimler, fordi ikke-aluminiumholdige metaller vanligvis kan presses sammen til et fast legeme ved en enkel påføring av trykk bi-stått, hvis nødvendig, av sintring, som er opphetning av metallpartiklene til en temperatur nær opp til deres smeltepunkt, med det resultat at de forener seg hvor de berører hverandre. Oksydhinnen som dannes rundt aluminiumpartikler er en spesiell hindring for slike operasjoner, da oksydhinnen, enskjønt den er tynn, er sterk og har et meget høyt smeltepunkt, slik at den kommer i veien for bindingen av det uoksyderte aluminium i tilgrensende partikler, og er så motstandsdyktig mot reduksjon at sintring frembyr et vanske-lig problem. Enskjønt det er kjent at aluminiumpulvere kan føres mellom valser for å danne en ufullstendig komprimering («green compact»), er problemene med å forene denne ufullstendige komprimering ved sintring eller på annen måte alvorlige. Enskjønt det har vært utført i noen tilfelle ved en spesiell og kostbar teknikk og en-skjønt porøse lagre og lignende har vært fremstilt av aluminiumpulvere på en stål-strimmel har det hittil ikke vært foreslått en fremgangsmåte som er egnet for kom-mersiell fremstilling av faste aluminium-strimler av pulver. Foreliggende oppfinnelse utfører dette formål og muliggjør at strimler kan fremstilles på en bemerkelses-verdig økonomisk måte.

Et viktig trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er foropphetning av de støpte partikler før de føres mellom valse-settet som forener dem til en fast strimmel. Hvis foropphetning unnlates, er det allikevel mulig å forene partiklene i en tilsynelatende fast strimmel ved en føring mellom valsene, men slike strimler, eller et hvilket som helst nedvalset produkt fra slike strimler, vil blære seg når det deretter varmebehandles, som i løpet av alminnelig ut-glødning. Da noen grad av utglødning eller annen etterfølgende varmebehandling vanligvis er nødvendig og da latente blærer er forkastelige som svakhetskilder, er det nød-vendig å unngå forening av de støpte partikler, mens de er kolde, i den fordelaktigs-te utførelse av oppfinnelsen. I alminne-lighet må den øvre grense for opphetnin-gen ligge under den temperatur ved hvilken metallet begynner å smelte, men over den temperatur som kreves for å unngå blærer hvilket i praksis menes mellom 232° og 649°C. Den foretrukne foropphetningstem-peratur ligger nær områdets øvre grense både for å unngå blærer og for å spare kraft, og ligger vanligvis i området fra ca. 399° til 538°C avhengig av den spesielle legering som valses.

Foropphetningen har sine mest for-delaktige virkninger i nærheten av den øvre ende av området for foropphetningstemperaturen, men en oppveiende be-traktning er tendensen hos de hete partikler til å klebe sammen ved forhøyede temperaturer. Oppfinnelsen krever at partiklene strømmer fritt såvel når de er foropphetet som når de går inn mellom valsene for å hindre at der oppstår tomrom i strimlen som et resultat av ujevn tilmat-ning av partikler til valsenes trykkpunkt. Som følge herav må sammenklebning for-hindres. Dette kan tilveiebringes ved å begrense temperaturen av foropphetningen, og også ved å bruke partikler av stor stør-relse, som har mindre overflatearealer i kontakt med hverandre enn mindre partikler med lik form. En av grunnene hvor-for alminnelige atomiserte partikler (støpt i luft ved å suge inn smeltet aluminium i en stråle av trykkluft eller damp) er vans-kelige å foropphete med et godt resultat er at disse partikler er meget fine (alle mindre enn 200 mesh) og har en bestemt tendens til å klebe sammen i det brukbare område av foropphetningstemperaturen.

Foropphetning av støpte aluminiumholdige partikler muliggjør også høyere valsehastigheter, tilsvarende strimmelhas-tigheter ved utgangssiden av det første valsesett på 15 m pr. min og høyere. Slike hastigheter er meget hurtigere enn de som er mulige hvor støpte partikler valses kolde, eller hvor alminnelige 99 pst. aluminiumpartikler som er støpt ved forstøv-ning (av hvilke alle er mindre enn 200 mesh) valses ved en hvilken som helst temperatur fra kolde til fullt foropphetede.

Når imidlertid valsene drives ved høye hastigheter oppstår et klebningsproblem som nødvendiggjør kjøling av valsene. Slik kjøling kan oppnåes ved virkningen av to sprøyterør anbragt på sidene hvor strimlen kommer ut og rettet mot valsenes omkrets på en slik måte at det på-sprøytede vann ophetes og fordampes av varmen fra valsene under deres omdrei-ning. Bare en slik vannmengde sprøytes på som vil fordampe helt fra valsene før de igjen kommer i kontakt med de innkom-mende partikler fordi overskuddsvann eller vann som hefter seg til valsene kan for-ringe kvaliteten av den valsede strimmel og eventuelt frembringe en eksplosjonsfare hvis det tillates å rulle i kontakt med de opphetede partikler. Alternativt kan valsene være kjølt innvendig, f. eks. ved innvendig sirkulasjon av vann eller annet kjølemedium.

Etter at de foropphetede støpte partikler er blitt forent ved en enkelt passering mellom valsene til en fast metallstrimmel, bedres de nyttige egenskaper av strimmelen fortrinnsvis ved minst et etterfølgende reduksjonstrinn, under hvilket partiklene presses ytterligere sammen og den brutte oxydhinne rundt de opprinnelige partikler fordeles videre i strimmelen. Disse brutte partikler av oxydhinne kan videre fordeles ved ytterligere valseoperasjon. Disse partikler av aluminiumoxyd er ikke skade-lige for strimmelen men bedrer derimot dens styrke fordi de avbryter svakhetspla-nene som ellers kan strekke seg gjennom strimmelen. Som følge herav kan strimmelen som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen ha egenskaper som er bedre enn en lignende strimmel fremstillet av likt aluminiummetall ved alminnelig blokkstøpnings- og valsepraksis. Når imidlertid strimmelen er blitt valset vesentlig ned er oksyden vanligvis så godt fordelt at dets virkning på styrken er ganske liten.

Strimmelen som er fremstillet i overensstemmelse med oppfinnelsen har den uventede og verdifulle egenskap at dens overflate er spesielt egnet for anodisering. Anodiserte strimler fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, innbefattende den nedvalsede strimmel, er forholdsvis fri for korntegninger og forlengninger synlig på strimmelens overflate, og frembyr følgelig en overlegen overflateglans og jevnt utseende når partikler av lik legering anvendes.

Trykket på metallpartiklene ved valsenes trykkpunkt må være minst adskillige tusen kilo pr. cm2, tilstrekkelig til fullstendig å forene partiklene til en fast metallstrimmel. Den nøyaktige trykkmengde bestemmes ved valseforholdene, som en praktisk sak, fordi valsene er innstilt med en begrenset begynnende klaring og frem-bringer valsetrykk når de tvinges fra hverandre ved metallet i trykkpunktet, mot valseverksrammens tilbakeholdningskraft. Egenskapene av det spesielle aluminiumholdige metall som valses er en av de fak-torer som innvirker på størrelsen av trykket som er nødvendig og som utvikles i valseverkstativet.

De støpte partikler som egner seg til bruk ved oppfinnelsens praktisering er av en størrelse som minst er stor nok til å holdes tilbake på et 200 mesh U.S. standard sikt, fordi det er kjent at mindre alumini-umspartikler frembyr en eksplosjonsfare, og dette ville være en hindring ved behand-lingen og valsingen av slike små partikler i en luftatmosfære. Dessuten krever proble-met med klebing etter foropphetning minst denne minimale partikkelstørrelse, og gjør det ønskelig å bruke større partikler, fortrinnsvis minst store nok til å tilbakeholdes på 40 mesh. Det er ingen bestemt øvre grense på størrelsen av støpte partikler som kan brukes ved oppfinnelsens praktisering unntatt at for et valseverk med valser av en gitt diameter er der en naturlig øvre grense på den partikkelstørrelse som kan bli matet inn mellom valsene og komprimert på fordelaktig måte i overensstemmelse med oppfinnelsen. Partiklene må også ha en fritt strømmende form og ikke klebe sammen når de er foropphetet, slik at de kan mates kontinuerlig inn i valsenes klempunkt.

Aluminiumholdige partikler kan stø-pes på forskjellige måter for å tilveiebringe den nødvendige størrelse og form for valsning i overensstemmelse med oppfinnelsen. F. eks. kan smeltet aluminiumholdig metall helles over en plate med huller gjennom hvilke metallet passerer og faller av i knappformede dråper, fortrinnsvis ned i en panne med vann. De stivnede dråper har vanligvis en diameter av størrelsen ca. 9,6 mm. En modifisert forstøvningsteknikk kunne være benyttet for å støpe tilstrekkelig store partikler men dette foretrekkes ikke på grunn av de ledsagende fine partikler som måtte frasiktes. Istedet er den foretrukne fremgangsmåte for fremstilling av de aluminiumholdige partikler å sentri-fugalstøpe dem hvilket er økonomisk og tillater en god kontroll av partikkelform, — størrelse og — fordeling ved valg av størrelsen av åpningene gjennom hvilke metallet støpes, og mere viktig ved varie-ring av omdreiningshastigheten som frem-bringer sentrifugalkraften.

De største sentrifugalstøpte partikler har en tendens til å være sfæroidiske, og de mindre sentrifugalstøpte partikler tynne og nållignende (acicular) av form. De førstnevnte partikler strømmer fritt og valses tilfredsstillende selv mellom forholdsvis små valser (f. eks. 127 mm i diameter). De sistnevnte nållignende partikler er funnet også å være fritt strømmende og deres form synes å hjelpe til å føre partiklene inn i valsenes klempunkt og til å kon-solidere dem i dette på den mest ensartede og hurtige måte. De sfæroidiske partikler som har en tilsynelatende tetthet mellom ca. 0,75 og 1,02 g/cm», og hvorav minst 80 pst. har en partikkelstørrelse i området mellom ca. 40 og 60 mesh, er de som foretrekkes for øyemedet med oppfinnelsen.

Aluminiumholdige partikler sentrifu-galstøpes f. eks. ved kontinuerlig å helle smeltet aluminiumholdig metall inn i tap-pen av en sylindrisk digel som roterer om en vertikal akse og har sideåpninger gjennom hvilke det smeltede metall kastes ra-dielt utad fra digelen som et resultat av dens sentrifugalvirkning. I de nedre hastig-retsområder er det funnet at partiklene er sfæroidiske, og i høyere hastighetsområder er partiklene mindre ogantar en nållignende form. Partiklene stivner iallfall delvis i luften og kan bli helt luftkjølt eller ellers fanges i en beholder med vann. I begge til-feller er de karakterisert ved en blank overflate som angir at de er forholdsvis uoxyderte sammenlignet med alminnelige forstøvede pulvere. Sistnevnte er fremstilt ved innsugning i en strøm av trykkluft eller -damp som kaster dem ut i fint oppdelt form. Alminnelige forstøvede partikler er fint oppdelt (i området av ca. 300 mesh) og danner en slik eksplosjonsfare at de må samles spesielt med derav følgende økede omkostninger. Ved å begrense has-tigheten av den roterende digel, kan sentri-fugalstøpte partikler formes i størrelser som ligger sikkert over det eksplosive område, og dette gjør dem spesielt egnet for oppfinnelsens øyemed. Videre detaljer gis i de nedenfor angitte eksempler.

For bedre forståelse av oppfinnelsen og dens andre formål, detaljer og fordeler henvises der til de som eksempel på tegningene viste foretrukne utførelsesformer, hvor fig. 1 er et skjematisk riss av appa-ratet for foropphetning og valsning av sentrifugalstøpte aluminiumholdige partikler til faste metallstrimler, fig. 2 er et tilsvarende riss av en endret utførelse av det i fig. 1 viste apparat, fig. 3 er et femti ganger forstørret fotomikrogram av en etset overflate av en strimmel som den til en begynnelse er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, idet overflaten ligger på et snitt i rett vinkel med strimmelen og parallelt valseretningen, fig. 4 er et to-hundre ganger forstørret fotomikrogram svarende til fig. 3, men visende strimlen etter 94 pst. reduksjon ved etterfølgende kaldvalsning, fig. 5 svarer til fig. 4, men viser den reduserte strimmel etter utglød-ning (ved 343°C) og etterfølgende rekrystallisering, og fig. 6 og 7 svarer til fig. 4 og 5, men viser strimmelen etter 83 pst. reduksjon ved kaldvalsning etter den begynnende kompresjon.

Under henvisning til tegningene og til en begynnelse til fig. 1 vil det sees at appa-ratet 10a mottar aluminiumholdige sentri-fugalstøpte partikler 11 i en trakt 12, som mater dem til to valser 14 og 15. Disse valser har et klemparti 16 gjennom hvilket partiklene 11 mates og valses under høyt trykk for å forene dem til en fast metallstrimmel 18. De strimmelformede valser 14 og 15 drives med like periferihastigheter ved egnede anordninger (ikke vist). En-skjønt det ikke er viktig er det foretrukket å føre strimmelen 18 mellom et eller flere etterfølgende valsepar 20 for å bearbeide metallet og redusere det i størrelse, uten sintring ved noe trinn. Den etterfølgende valsning følger alminnelig praksis med hensyn til temperaturer og andre forhold (innbefattende en hvilken som helst ønsket utglødning) som er egnet for det spesielle metall og den ønskede endelige størrelse og egenskaper, såsom hårdhetsgrad.

Partiklene 11 er foropphetet ved egnede midler før de føres inn i trakten 12, elelr de kan opphetes mens de befinner seg i trakten. Hva som er viktig er temperaturen av partiklene 11 når de mates inn mellom valsene 14 og 15. To sprøyterør, eller lignende, 19 er plasert ved siden av valsene 14 og 15 nær den utstrømmende plate eller strimmel 18, og retter en kjølestrøm av vann eller lignende mot valsene 14 og 15. Mengden av kjølestrømmen reguleres for å sikre at all væske er fordampet fra valseoverflatene før de dreier tilbake i kontakt med partiklene 11.

I den i fig. 2 viste endrede utførelse mates partiklene 11 fra en trakt 30 ned på et vandrende belte 32 som fører dem til et avleveringspunkt 34. Beltet 32 og trakt-utløpet 36 er omgitt av en varmeovn 38. Opphetet luft eller annen gass 40 føres inn i ovnskammeret gjennom en eller flere innløpsledninger 42 for å opphete partiklene på det vandrende belte 32 og utløps-luften 41 føres bort gjennom en eller flere utløpsledninger 44. De opphetede partikler tømmes ned i en* annen trakt 46 og føres derpå inn i klempunktet mellom kompri-meringsvalser 14 og 15 svarende til dem som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1.

Forskjellige endringer vil være inn-lysende, såsom matningslag av partikler av forskjellige legeringer mellom valsene 14 og 15 for å fremstille forskjellige kjerne-og overtrekksvirkninger. Dessuten kan en eller flere faste metallstrimler mates mellom valsene 14 og 15 med partiklene f. eks. en strimmel mot en av valsene 14 eller 15 for det øyemed å danne en bakstrimmel, eller to slike strimler mot en av valsene 14 og 15 for å danne dobbelte baklag, eller kan en eller flere strimler mates gjennom valsene med partiklene på begge sider slik at denne eller disse strimler vil bli belagt på begge sider av et lag av det faste metall som dannes av partiklene.

De følgende eksempler er illustrerende for oppfinnelsen:

Eksempel 1.

En smeltet metallmengde som inne-holdt minst 99 pst. aluminium ble fra en smelteovn tappet ut i en hul sylindrisk støpeform fremstilt av støpejern, med en utvendig diameter på 76 mm og med åp-ninger gjennom sideveggen med en diameter på 1,32 mm og en senteravstand på 9,6 mm, anordnet i ti rekker. Digelen eller støpeformen ble dreiet om sin vertikalt plaserte midtakse med ca. 3943 omdr./min. og smeltet aluminium ble matet inn i dens øvre åpne ende ved en temperatur i formen på ca. 730°C. De fra formen støpte partikler var sfæroidiske i formen og hadde føl-gende siktanalyse:

Disse partikler ble foropphetet til en temperatur på ca. 482°C i en luftovn ut-styrt med en sirkulasjonsvifte og opphetet ved elektriske motstandshetere. De opphetede partikler ble øyeblikkelig overført til en trakt som førte til to komprimerings-valser som har sine akser liggende i et felles horisontalplan. Valsene var 152 mm i diameter, med en lengde på 178 mm, og hadde et begynnende mellomrom på 1,32 mm. Under valsningen hadde valsene et beregnet trykk på omkring 840 kg/cm^ på partiklene. Partiklene strømmet fritt fra trakten inn i valsenes klempunkt og ble komprimert av valsene til en strimmel 178 mm bred og 2,49 mm tykk og med en tetthet på 2,71 g/cms. Strimmelhastigheten var 16,47 m/min. og ved den hastighet ble strimlen godt formet og sterk, og trengte forholdsvis lite trimming langs kantene for å bortskaffe ufullstendig valsede area-ler.

Den valsede strimmel hadde fiber-karakter som resultat av de oppbrutte res-ter av oxydveggene av de opprinnelige partikler, som vist i det tilnærmet femti ganger forstørrede fotomikrogram i fig. 3. Prø-ver viste en bruddfasthet på 1464 kg/cm2 (endelig) og 1281 kg/cm2 (strekk) med en forlengelse på 14 pst. langs en lengde på 50 mm. Etter å være gitt tilstrekkelig kald-valset reduksjon (f. eks. 83 pst. og 94 pst.) for å tillate full rekrystallisering ved ut-glødning ved 317° C ble strimlen funnet å ha styrke- og forlengelsesegenskaper svarende til de av strimler av 99 pst. aluminium (1100 legering) fremstilt ved nedvalsning av store blokker i overensstemmelse med alminnelig valsepraksis (basert på tallene oppgitt i American Society for Metals, Handbook, 1948, side 771, Tabell 1). Fig. 4 og 6 viser tilnærmet 200 ganger for-størrede fotomikrogrammer av prøver av strimlen fremstilt i overensstemmelse med dette eksempel 1 etter å være redusert henholdsvis 83 pst. og 94 pst. ved kaldvalsning. Fig. 5 og 7 viser tilsvarende fotomikrogrammer av strimlen etter utglødning ved ca. 316°C og viser at full rekrystallisering fore-går. Dette ville ikke ha vært mulig hvis de opprinnelige partikler ikke hadde vært helt igjennom bundet sammen ved kontakt av uoxydert aluminium i hver partikkel med uoxydert aluminium i tilgrensende partikler.

Eksempel 2.

Aluminiumpartikler ble fremstilt som i eksempel 1, unntatt at formens hastighet var 400 omdr./min., formen ble gjentatte ganger rystet eller skaket (som ved tap-ping med hammeranordning) og partiklene ble større og av sfæroidisk form. Omkring 95 pst. av partiklene kunne passere et 5 mesh sikt og ble holdt tilbake på et 10 mesh sikt. De samme foropphetnings- vals-nings- og prøvningsbehandlinger ble fulgt og praktisk talt de samme resultater ble oppnådd.

Eksempel 3.

Partikler av 99 pst. aluminiummetall ble fremstilt som i eksempel 1, unntatt at formens hastighet var 2300 omdr./min. Partiklene hadde nålform og følgende siktanalyse:

Disse partikler var foretrukket for bruk med 152 mm valser. Hvor de samme vals-nings- <p>g prøvningsbehandlinger ble fulgt var resultatene praktisk talt de samme som i eksempel 1.

Eksempel 4.

Det aluminiumholdige metall i ek-semplene 1—3 er av den type som ikke kan varmebehandles, men oppfinnelsen er også anvendelig på aluminiumholdige metaller som kan varmebehandles hvorav et felles eksempel er 6061 legering (tilnærmet 96,5 pst. aluminium, Si 0,6 pst., Fe opp til 0,7 pst., Cu 0,3 pst., Mn opp til 0,15 pst., Mg 1,0 pst., Cr 0,25 pst., Zn opp til 0,25 pst., Ti opp til 0,15 pst., andre bestanddeler samlet opp til omkring 0,1 pst.). Denne legering ble formet i partikler som i eksempel 1, og foropphetet og begynnende valset til en strimmel som i eksempel 1, med et valsemellomrom til en begynnelse innstilt på 0,508 mm og en resulterende begynnende strimmel-tykkelse på 1,524 mm. Den begynnende strimmel var sammenrullbar og hadde full tetthet, og prøvene viste at den hadde en bruddfasthet på 2100 kg/cm2 (endelig) og 1750 kg/cm2 (strekk) med 12 pst. forlen-geise (langs en lengde på 50 mm). Etter reduksjon ved kaldvalsning til 0,075 mm tykkelse, ble strimlen gitt standard opp-løsnings- og eldningsbehandlinger (se 16— 20 timers eldningseksempel i American Society for Metals, Handbook, 1948, side 822), og ble derpå prøvet og funnet å ha styrke- og forlengelsesegenskaper svarende til de av samme legering når den behandles på lignende måte, etter nedvalsning fra støpeblokk ifølge alminnelig valsepraksis.

Eksempel 5.

En annen legering som kan varmebehandles, 7075 (Si 0,5 pst. maks, Fe 0,7 pst. maks., Cu 1,2 pst. til 2,0 pst., Mn 0,3 pst. maks., Mg 2,1 pst. til 2,9 pst., Cr 0,18 pst. til 0,4 pst., Zn 5,1 pst. til 6,1 pst., Ti 0,2 pst. maks., andre hver 0,05 pst. maks., andre samlet 0,15 pst., balanse aluminium) ble foropphetet og valset og redusert som i eksempel 4, unntatt at foropphetningstemperaturen var 427°C, det begynnende valsemellomrom var innstilt på 1,32 mm tykkelsen av den begynnende strimmel var 2,413 mm og kaldvalsningen var ned til 1,143 mm. Den begynnende strimmel kunne rulles sammen, var sterk og av fullstendig tetthet, og når den reduserte strimmel ble gitt standard oppløsnings- og eldningsbehandlinger (se 24 timers eldningsprøve på side 823 i 1948 A.S.M. Handbook) og ble prøvet ble det funnet at den hadde styrke og forlengelsesegenskaper svarende til de av samme legering når den ble be-handlet på lignende måte etter på alminnelig måte å være valset ned fra en støpe-blokk.

Eksempel 6.

En annen legering som er lik det aluminiumholdige metall i eksempel 1 i den utstrekning at den også kan herdes ved bearbeidelse og ikke kan varmebehandles, er 3003 legering (Si 0,6 pst. maks., Fe 0,7 pst. maks., Cu 0,2 pst. maks., Mn 1 pst. til 1,5 pst., Zn 0,1 pst. maks., andre hver 0,05 pst. maks., andre samlet 0,15 pst. maks., balanse aluminium). Når den er støpt i partikler hovedsakelig på den måte som er beskrevet i eksempel 1, er partiklene sfæroidiske men noe finere enn i eksempel 1 (f. eks. ca. 16,4 pst. tilbakeholdt på 30 mesh, 70,4 pst. passerende 30 og holdt tilbake på 40 mesh, 13,2 pst. passerende gjennom 40 og holdt tilbake på 50 mesh, og et spor som passerer gjennom 50. mesh). Disse partikler ble foropphetet og valset som beskrevet i eksempel 1, med til en begynnelse innstilte valseavstander på 0,66, 0,889, 1,32 og 2,03 mm som frembragte strimmel-tykkelser på henholdsvis 1,778, 1,829, 2,134 og 2,743 mm. Etter at de videre var kald-valset og utglødet som beskrevet i eksempel 1 ble strimlen funnet å ha styrke- og forlengelsesegenskaper svarende til han-delsstrimler av 3003 legering.

I hvert av ovennevnte eksempler ble det funnet nødvendig å kjøle komprime-ringsvalsene hvilket ble gjort ved å sprøyte vann på valseoverflatene nær den utstrøm-mende strimmel i så stor mengde som mulig, men samtidig sikre fullstendig for-dampning slik at valseoverflatene ville være tørre når de kom i kontakt med partiklene. Når dette var gjort ble det unngått at strimmelmetallet klebet til valsene når det ble valset kontinuerlig ved omkring 16,5 m/min. Denne kjøling gir en valse-temperatur ved valsemellomrommets inn-gangsside som ligger mellom, og fortrinnsvis ca. halvveis mellom, vannets kokepunkt (100°C) og den anvendte foropphetnings-temperatur. Det er ønskelig å ha valsene så varme som mulig, men allikevel unngå klebning til valsene fordi kalde valser er funnet å gi ujevne strimmelkanter, som øker mengden som må trimmes langs kantene og behandles påny. Etter at valsene er tilstrekkelig opphetet blir de valsede kan-ter helt jevne og krever liten trimming.

I alle de ovennevnte eksempler ble det funnet at strimlen var fri for blærer ved alle trinn.

Et av problemene som møtes når en strimmel som er fremstilt på alminnelig måte anodiseres er et stripet utseende som kommer av forlengede korn som er synlige på den anodiserte overflate. Strimler fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, selv etter vesentlig kaldreduksjon, viser praktisk talt ingen kornforlengelse på overflaten av strimmelen når den er anodisert, forutsatt at partiklene som er brukt hovedsakelig er av samme legering. Dette er overraskende fordi de opprinnelige partikler under overflaten i strimmelen er trukket ut under valsingen og spesielt under kaldreduksjonen. Denne anodiserende virkning illustreres i det følgende eksempel:

Eksempel 7.

Strimlen fremstilt i overensstemmelse med eksempel 1, ble anodisert i hvert av dens etter hverandre følgende trinn i eksempel 1, dvs. i dens valsede begynnelses-tilstand og i dens kaldvalsede til etter henholdsvis 83 pst. og 94 pst. reduksjon,, og etter utglødning som fulgte hvert av de nevnte reduksjonstrinn. I hvert tilfelle ble strimlen elektropolert i et 2,5 pst. borfluor-syrebad ved 29,4°C i 12 til 15 minutter og ble derpå anodisert i et 17 pst. svovelsyre-anodiseringsbad ved 21°C i omkring 10 minutter, under bruk av 15 volt likestrøm, og med en strømtetthet på 12 til 15 ampere/ 930 cm2. I alle tilfelle var den anodiserte overflate stripefri, som et resultat hovedsakelig av at der ikke var synlig noen kornforlengelse på den anodiserte overflate.

Som i beskrivelsen benyttet angir ut-trykket «sfæroide partikler» langstrakte partikler som kan være buet eller rette, men ha en lengde langs en sentral akse flere ganger større enn deres største tykkelse langs deres lengde. De sentrifugal-støpte partikler ifølge oppfinnelsen kan ligge innen et område fra å passere ca. 8 mesh til å holdes tilbake på ca. 200 mesh, og i de foretrukne utførelser har minst 80 pst. av partiklene en størrelse i området fra å passere 20 mesh til å holdes tilbake på 60 mesh, med praktisk talt ingen partikler som passerer 100 mesh. Metsh-tallet refere-rer seg til nummeret av de like antall av hvert sett av jevnt adskilte parallelle, fine metalltråder som krysser hverandre i rette vinkler i hver kvadrattomme av sikten, i overensstemmelse med det anerkjente U.S. standard siktsystem (se Tabell I).

I denne foregående beskrivelse er alu-miniumlegeringer identifisert ved standard betegnelser fra Aluminium Association

(U.S.).

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en fast strimmel av aluminium eller legeringer på aluminiumbasis ved konsolidering av partikler av samme, karakterisert ved at støpte partikler av aluminium eller aluminiumholdige legeringer, av hvilke praktisk talt alle er grovere enn 200 mesh (0,074 mm) og enkeltvis er omsluttet av et overflatelag av aluminiumoxyd, for-opphetes til en temperatur i området fra 230°C til omkring 650°C men under deres begynnende smeltetemperatur, mates deretter kontinuerlig i fritt strømmende tilstand til klempunktet for et sett arbeidsvalser og valses under trykk mellom valsene for å danne en fullstendig konsolidert og selvbærende strimmel.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at partiklene valses for å frembringe en strimmel ved en enkel føring mellom valsene ved en hastighet på minst 15, 25 m/min.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at partiklene valses i en luftatmosfære.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at partiklene er sentrifugalstøpte sfæroidiske partikler.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at sentrifugal-støpte partikler, som praktisk talt alle kan holdes tilbake på et 40 mesh (0,42 mm) sikt, mates til arbeidsvalsene ved en temperatur mellom omkring 400° og 545°C.

6. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at valsene kjøles for å redusere temperaturen av de ved klempunktet inngå-ende valseoverflater til en temperatur som er lavere enn temperaturen av partiklene som mates til valsene.