NO139227B - Maskin for fremstilling av gjenstander av nettbaner - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av stivelse og biprodukter av poteter, kassavarøtter og liknende.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av stivelse og biprodukter av poteter, kassavarøtter og lignende, i hvilken råmaterialet males eller

raspes, og den resulterende masse separe-res ved sikting til en fin fraksjon og en

grov fraksjon, idet den sistnevnte blir ma-let eller raspet om igjen, og den resulterende masse fra denne male- eller raspe-prosess blir derpå separert ved siktning i

en fraksjon som inneholder stort sett bare

t stivelsespartikler og en fraksjon som inneholder stort sett bare fibrene.

En fremgangsmåte av denne type er

kjent fra Parow: «Handbuch der Starke-fabrikatioh», 1928, side 329 mv. Videre i

publikasjonen «Das Bogensieb und seine

Anvendung in der Starkeindustrie», Die

Starke 10 (1958) No. 11, sidene 277

—284 av G. J. van der Wal, hvor der

beskrives en prosess for fremstilling av po-tetstivelse, i hvilken en grov siktning av

den raspede masse tilveiebringes i et før-ste siktningsanlegg ved hjelp av en sentri-fugalsikt og en fin siktning er utført i et

andre siktningsanlegg ved hjelp av en så-kalt buesikt (se spesielt fig. 5 og side 281,

første avsnitt i artikkelen). En detaljert

beskrivelse av buesikten finnes i norsk pa-tent nr. 96 440.

Det er vanlig å behandle massen i beg-ge siktningsanlegg i et antall trinn, hver

av hvilke mates ved hjelp av en separat

pumpe. En innvending mot denne frem-

gangsmåte er at både stivelsesfraksj onene og fiberfraksjonene transporteres av et stort antall pumper, hvilket resulterer i at en vesentlig prosentsats av de grove fibre nedbrytes. Deler av disse fine fibre kommer da inn i den fraskilte stivelsesmelk, og må følgelig fjernes igjen i renseanlegg som består f. eks. av hydroksykloner eller sentrifuger. Da de fine fibre som avgår med spillvannet, fremdeles inneholder fine stivelsespartikler, blir spillvannet vanligvis ført til utfellingstanker for å hindre tap av stivelse', idet spillvannet gjennomgår nok en prosess.

Oppfinnelsen tar sikte på å i vesentlig begrense antall siktningstrinn og pumper som produktene må passere. Ifølge oppfinnelsen oppnåes dette ved å kombinere de to siktningsanlegg.

Ifølge oppfinnelsen går man således ut fra en fremgangsmåte for fremstilling av stivelse og biprodukter av poteter, kas-savanøtter og lignende, hvor råmaterialet males eller raspes og den resulterende mas--se atskilles i en fin og en grov fraksjon, den grove fraksjon males og raspes om ;gjen, og den resulterende masse atskilles i en fraksjon som i det vesentlige inneholder stivelsespartikler og en fraksjon som i det vesentlige inneholder fibre, idet be-handlingen utføres i et anlegg med flere sikter og i motstrøm med en mengde vaskevann tilført til annen del av siktanlegget, og den nye fremgangsmåte utmerker seg ved at den totale masse som fremkommer totale mengde vaskevann tilføres det siste ved den første formaling behandles i første trinn i siktanlegget. Energiforbruket for del av et siktanlegg som består av buesik- siktanlegget vil følgelig reduseres tilsvar - ter med spaltebredde på 100—175^, hvor- ende.

ved det stort sett bare utskilles bestand- Siktanlegget omfatter f. eks. syv trinn, deler som har de samme dimensjoner som hvert bestående av buesiktene 4—10, en de største stivelseskorn, og at overløpsfrak- pumpebeholder 11—16 og en pumpe 17—22. sjonen fra siste trinn i første del av sikt- Med en gitt mengde vaskevann er antallet anlegget deles i en fin fraksjon og en grov trinn avhengig av tettheten (uttrykket i fraksjon med overveiende ennå ikke opp- grader Baume) som stivelsesmelken som sluttede stivelseskorn ved hjelp av en bue- forlater siktanlegget skal ha. Fibrene føres sikt med større spaltebredde enn buesik- over buesiktene i motstrøm med vaskevan-tene i siktanlegget, og den grove fraksjon net c tilført beholderen 16for det siste trinn, males eller raspes på ny, hvilke fraksjoner med andre ord, overløpsfraksjonen for hver deretter behandles videre i siktanleggets buesikt unntatt den siste, tilføres den etter-annen sone. følgende buesikt og underløpsfraksjonen

Hvis denne prosess anvendes blir en for hver buesikt unntatt den første, tilfø-meget stor del av fibrene fraseparert alle- res den foranliggende buesikt. På tegnin-rede i prosessens innledende del. Sammen- gen blir imidlertid underløpsfraksjonen for lignet med kjente prosesser er mengden av buesikten 5, dvs. det annet trinn, tilsatt fibre som umiddelbart frasepareres følgelig underløpsfraksjonen for det første trinn større. Dette frembyr den fordel at også for å senke dennes tetthet. Dette er imid-produksjonen av kraftfor, for hvilket disse lertid ikke nødvendig. Underløpsfraksjonen fibre utgjør basismaterialet kan økes. fra det annet trinn kan også anvendes helt

I nærværende sak betegner uttrykket eller delvis som' fortynningsvæske for den «spaltebredde» størrelsen av åpningen i raspede masse i beholderen 2.

sifctdekket målt i en retning perpendiku- Buesiktene 4—10 har alle en spalte-lær på siktdekkets generatrise. bredde på 100—175|i slik at de bevirker en

Separeringen av overløpsfraksjonen adskillelse i en overløpsfraksjon, i hvilken som kommer fra det siste trinn i første del de faste bestanddeler i vesentlig grad be-av siktanlegget, utføres i overensstem- star av fibre som har større dimensjoner meise med oppfinnelsen ved hjelp av en enn de største stivelsespartikler og en un-buesikt som har større spaltebredde enn derløpsfraksjon, i hvilken de faste bestand-buesikten i siktanlegget. For å oppnå riktig deler } det veSentlige består av stivelses-drift av denne buesikt, må imidlertid partikler og meget fine fiberdeler. Da pote-nevnte overløpsfraksjon fortynnes. For tene bare er blitt raspet en gang, vil mas-dette formål gjør man fortrinnsvis bruk av sen som tilføres siktanlegget fremdeles in-underløpsfraksjonen fra det annet trinn neholde ikke-ekstraherte stivelsespartikler. i annen del av siktanlegget. For å frigjøre disse stivelsespartikler tilfø-Oppfinnelisen skal belyses nærmere un- res overløpsfraksjonen fra buesikten 6, et-der henvisning til tegningen: ter å være blitt fortynnet med underløps-Ved a blir de vaskede poteter sammen fraksjonen fra buesikten 8, en buesikt 23 med en liten mengde vann tilført rasperen som har en større spaltebredds- enn bue-1, i hvilken de blir raspet så fint at så me- siktene 4—10, slik at cellepartikler som get stivelsespartikler som mulig frigjøres fremdeles inneholder bundet stivelse for fra fruktcellene. Den masse som derved en vesentlig del går ut i overløpsfraksjonen, fåes, føres til beholderen 2, til hvilken også mens de finere fiberdeler og de frie stivel-små mengder f. eks. y3— ys av det vaske- sespartikler finnes i underløpsfraksjonen. vann som er nødvendig i siktanlegget til- Derpå blir overløpsfraksjonen fra buesik-føres ved b. ten 23 raspet om igjen i rasperen 24, og

Dannelsen av skum i beholderen 2 blir derpå, sammen med underløpsfraksjonen således redusert. Av pumpen 3, som for- fra buesikten 23, ført tilbake i motstrøms-trinnsvis av hensyn til tilstedeværelsen av systemet via pumpebeholderen 13 og pum-skummet er en fortrengningspumpe, f. eks. pen 19 som mater buesikten 7.

en mono-pumpe, blir innholdet i beholde- Da overløpsfraksjonen fra buesikten 6 ren 2 pumpet til siktanlegget. Det skum først siktes på den grove buesikt 23, vil som er til stede i beholderen 2 nødvendig- praktisk talt ingen frie stivelsespartikler og gjør overdimensjonering av pumpene. Når fine fibre passere gjennom rasperen 24. imidlertid, som, på nærværende tegning, Disse fine fibre blir følgelig ikke unødven-en liten del av vaskevannet tilføres ved b, dig redusert i størrelse, og vil således for-vil mindre pumper greie seg enn hvis den bli i overløpsfraksjonene for buesiktene 7—

10. De forlater siktanlegget i fiberfrak-sjonen, som avgår ved e og anvendes til

dyrefor. I skjemaet på tegningen blir over-løpsfraksjonen fra buesikten 6 behandlet

på buesikten 23 og i rasperen 24. Det er

imidlertid også mulig å føre overløpsfrak-sjonen fra en av de andre buesikter over

buesikten 23 og derpå gjennom rasperen

24. Plasseringen av disse anordninger i systemet skal prinsipielt velges slik at det frie

stivelsesinnhold for produktene fra rasperen 24 i det vesentlige svarer til innholdet

i underdimensjonsfraksjonen fra buesikten 23, med det for øyet å hindre uønsket

diskontinuitet i det frie stivelsesinnhold

for strømmen av stivelsesmelk i siktanlegget.

Stivelsessuspensjonen befriet for det

meste av fibrene forlater siktanlegget ved

d og blir derpå konsentrert og vasket i mot-strøm på kjent måte i hydrosykloner, sentrifuger eller lignende anordninger.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av

stivelse og biprodukter av poteter, kassava-nøtter og lignende, hvor råmaterialet males eller raspes og den resulterende masse atskilles i en fin og en grov fraksjon, den grove fraksjon males og raspes om igjen, og den resulterende masse adskilles i en fraksjon som i det vesentlige inneholder stivelsespartikler og en fraksjon som i det vesentlige inneholder fibre, idet behandlin-gen utføres i et anlegg med flere sikter og i motstrøm med en mengde vaskevann til-ført til annen del av siktanlegget, ka- rakterisert ved at den totale masse som fremkommer ved den første formaling behandles i første del av et siktanlegg som består av buesikter med spaltebredde på 100—175(i, hvorved det stort sett bare utskilles bestanddeler som har de samme dimensjoner som de største stivelseskorn, og at overløpsfraksj onen fra siste trinn i første del av siktanlegget deles i en fin fraksjon og en grov fraksjon med overveiende ennå ikke oppsluttede stivelseskorn ved hjelp av en buesikt med større spaltebredde enn buesiktene i siktanlegget, og den grove fraksjon males eller raspes på ny, hvilke fraksjoner deretter behandles videre i siktanleggets annen sone.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at nevnte overløpsfraksjon fortynnes med under-løpsfraksjonen fra det annet trinn av den annen del av siktanlegget.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at den overløpsfraksjon behandles hvis grove fraksjon etter å være malt eller raspet om igjen, har et fritt stivelsesinnhold som er stort sett likt den fine, fraseparerte frak-sjonens.

4. Fremgangsmåte som angitt i en av forangående påstander, karakterisert ved at en liten del av den nødvendige vaskevann-mengde tilføres det første trinn av siktanlegget.

5. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 4, karakterisert ved at un-derløpsfraksjonen fra annet trinn av siktanlegget i det minste delvis tilsettes un-derløpsfraksjonen fra første trinn.