NO139122B - Renseanlegg for behandling av avloepsvann - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et renseanlegg for behandling av avløpsvann i nærvær av aktivslam med en gass som inneholder minst 50 volumprosent oksygen, hvilket anlegg har en første i forhold til atmosfæren ved hjelp av et lokk avlukket luftetank for avløpsvannet og det aktive slam, i hvilken det er anordnet en innretning for blanding av væske og gass og som er tilsluttet ledningene for innføring av den med oksygen anrikede gass og for innføring av tilført avløpsvann og tilbakeført, aktivt slam, som dessuten har minst en ytterligere i forhold til atmosfæren ved hjelp av lokkavlukket luftetank for avløpsvann og aktivt slam, i hvilken det er anordnet innretninger for blanding av væske og gass og som over åpninger, henholdsvis rør står i forbindelse med den første luftetank for overføring av den oksygenholdige gass og den luftede væske fra den første til den andre luftetank, som videre er utstyrt med et lufterør for uttrekk av den gass som har avgitt oksygen fra den siste luftetank og er utstyrt med en etter den siste luftetank følgende sedimenteringstank som er forbundet med en første luftetank over en ledning for tilbakeføring av det her avsatte aktivslam og en renne i området ved vannoverflaten for bortføring av det klarede avvann.

Et renseanlegg av denne type er beskrevet i U.S. patent hr. 3547813. Dette kjente renseanlegg har imidletid den ulempe at det krever stor plass og at det til fremstillingen er nødvendig med et stort teknisk oppbud.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen be-står i å tilveiebringe et renseanlegg av den innledningsvis nevnte type som ved oppnåelsen av en best mulig rensevirkning er mer kompakt i oppbygging.

Denne oppgave blir løst ved et renseanlegg av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved at anlegget har en sirkelformet ytre vegg og en konsentrisk anordnet indre vegg, hvorved forholdet mellom radien til den indre vegg og radien til den ytre vegg ligger mellom 0,25 og 0,75, at sedimenteringstanken til renseanlegget er anordnet i det av den ytre vegg og den indre vegg dannede ringrom og på siden er avsluttet av radielt forløpende med den indre og den ytre vegg forbundne sidevegger, som ved tenkt forlengelse til anleggets midtpunkt mellom seg inneslutter en vinkel mellom 90° og 330°, og at det er anordnet væskekanaler for å la avløpsvannet strømme gjennom sedimenteringstanken radielt fra den indre vegg til den ytre vegg.

Ved en i mange tilfeller fordelaktig utførelsesform kan en ytterligere luftetank være anordnet innenfor den indre vegg.

Fortrinnsvis ligger forholdet mellom radien til den indre vegg og radien til den ytre vegg mellom 0,30 og 0,60.

Ved behandling av et avløpsvann med et BOF5~innhold på mindre enn 300 mg/l er det hensiktsmessig"at sideveggene til sedimenteringstanken mellom seg inneslutter en vinkel på 180 - 300°. Ved behandling av et avløpsvann med et BOF^-innhold på mer enn 300 mg/l er det hensiktsmessig at sideveggene til sedimenteringstanken mellom seg inneslutter en vinkel på 90 - 240°.

Ved behandling av et avløpsvann med et BOF^-innhold på mindre enn 300 mg/l bør forholdet mellom sedimenteringstånkens flate og volumet av alle luftetanker ligge mellom 0,10 og 0,25 m<-1>. Dette forhold bør hensiktsmessig ved behandling av et avløpsvann med et BOF--innhold på mer enn 300 mg/l ligge

-1 3

mellom 0,05 og 0,11 m

Ved det lukkede, sirkelformede anlegg ifølge oppfinnelsen for behandling av avløpsvann blir den oksyderte væske fra den siste luftetank for jevn fordeling innført i den første bueformede del av mellomrommet mellom segmentet til den indre vegg. Dette betyr at den oksyderte væske strømmer radielt utover fra den indre vegg til den ytre vegg, hvorved den virkelige strøm-ningslengde derfor er den radielle avstand mellom veggene. Den siste luftesone blir fortrinnsvis anordnet innenfor den indre vegg, da herved den nødvendige radielle strømningsretning i den for sedimentering benyttede bueformede del er sikret på den lettest mulig måte. Dette betyr at det kan være anordnet en eller flere avsmalnende åpninger i den indre vegg for å sikre den ønskede strømning av den oksyderte væske fra den siste luftetank til den første bueformede sedimenteringstank i mellomrommet .

En tredje radiell delevegg kan utstrekke seg gjennom mellomrommet, hvorved de motsatte kanter innenfor de to bueformede deler er forbundet med den indre og den ytre vegg, slik at det dannes en ytterligere bueformet del innenfor mellomrommet. Den andre luftetank kan derved være anordnet i den andre bueformede del og være adskilt fra den første luftetank ved hjelp av den tredje radielle delevegg.

Det lukkede, sirkelformede anlegg ifølge oppfinnelsen for behandling av avløpsvann medfører betydelige fordeler. Anlegget ifølge oppfinnelsen er også betydelig mer kompakt enn et rettvinklet anlegg ved hvilket det likeledes benyttes oksygen til lufting, f. eks. det anlegg som er vist i U.S. patent nr. 3547813.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 et skjematisk strømningsdiagram av et behandlingssystem for avløpsvann, i henhold^ til foreliggende oppfinn-else,

fig. 2 en isometrisk skisse av et sirkulært anlegg for avløpsvannbehandling ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 en plan av et anlegg tilsvarende det vist på fig. 2, som viser en første bøyet luftetank, en neste luftetank i senter, en.krum aerobisk fortykningstank og en krum 190° sedimenteringstank,

fig. 4 en skjematisk planskisse av anlegget på fig.

3 som viser væske- og gasstrømningene,

fig. 5 et oppriss av anlegget på fig. 3 som er tatt i tverrsnitt langs linjen A-A,

fig. 6 et annet oppriss av anlegget på fig. 3 tatt i tverrsnitt langs linjen B - B,

fig. 7 et annet oppriss av anlegget på fig. 3 tatt i tverrsnitt langs linjen C-C,

fig. 8 en skjematisk plan av et alternativt sirkulært anlegg for behandling av avløpsvann, tilsvarende fig. 4, men med en krum 295° sedimenteringstank, og som viser væskestrømmene,

fig. 9 en skjematisk plan av enda et annet alternativt sirkulært anlegg for behandling av avløpsvann, med tre krumme luftetanker, en fjerde sentral luftetank og en 90° krum sedimenteringstank, og som viser væskestrømmene,

fig. 10 en plan av enda et sirkulært anlegg for behandling av avløpsvann som viser to krumme luftetanker, en krum kloreringstank, en sentral aerobisk slamfortykningstank og en sedimenteringstank på 222°,

fig. 11 et oppriss av anlegget på fig. 10, tatt i tverrsnitt langs linjen A-A,

fig. 12 et annet oppriss av anlegget på fig. 10, tatt i tverrsnitt langs linjen B - B,

fig. 13 et annet oppriss av anlegget på fig. 10, tatt

i tverrsnitt langs linjen C-C.

Fig. 1 viser et skjematisk strømningsdiagram for et behandlingssystem for avløpsvann i henhold til- foreliggende opp-finnelse, og systemet omfatter en sirkulær tankyttervegg 20 og sirkulær innervegg 21, som er konsentrisk med og som har en avstand fra den ytre vegg 20, slik at det dannes et indre rom 22 og et mellomliggende rom 23 mellom den indre og ytre vegg. Forholdet mellom radius R, for den indre vegg og R2 for den ytre vegg er mellom 0,25 og 0,70. Avløpsvann føres gjennom røret 24 til den første luftetank 25. Tilbakeført slam blir også inn-ført i denne tank gjennom røret 26, og gass med i det minste 50 volumprosent oksygen blir ført til den samme tank gjennom røret 27 som har en styreventil 28.

Som vist er den første luftetank 25 en krum del av anlegget og er Lukket ved et toppdeksel 29. De første innretninger for væskeblanding og resirkulering er installert i den første luftetank og omfatter roterende omrører 30, plasert ved væskens overflate, neddykkede propellere 31 er plasert under om-røreren, idet en felles aksel 32 går fra omrører og propeller

i og går gjennom dekket 29 og har.en motorisert driftsinnretning |, 33 forbundet til akslingen 22 for dreiing av denne. Propelleren 31 har som funksjon kontinuerlig å blande væsken under vann-flaten, mens omrøreren 30 kaster flak av væsken utover mot gassen

og yter den kontinuerlige resirkulasjonsfunksjon (for væsken). Hvis den ytre tank 20 er grunn, kan overflateomrøreren 30 utføre begge funksjoner og den neddykkede propeller 31 kan være unød-vendig. Andre mekaniske innretninger for væskeblanding og resirkulering kan utnyttes, f. eks. et system som omfatter en propeller under overflaten, i en gassoverrisler, og en gass-resirkulasjonspumpe som er forbundet til gassrommet over væsken og under dekket. Som forklart og illustrert i U.S. patent nr. 3547815 kan gassoverrisleren være plasert i den nederste ende av en hul, vertikal dreibar aksling, med propelleren også plasert på akslingen over overrisleren. Resirkulassjonspumpen for gassen kan være installert på dekket med sin inntaksside forbundet med gassrommet ved en forbindelse gjennom dekket. Utløps-siden av pumpen er forbundet til den øverste ende av den drei-bare aksling for resirkulasjon av oksygengass til overrisleren og derfra inn i væsken.

Væsken i den første luftetank blir blandet for den ønskede tid, f. eks. 4 5 minutters oppholdstid for væsken, og den resulterende delvis oksyderte væske løper ut gjennom åpnin-gen 36 i den indre vegg 21 til den neste luftetank 37. Samtidig blir oksygenberøvet gass fra den første luftetank 25 ført gjennom den første overføringsinnretning 38 for gass i mellomfasen til den neste tank 37, og væsken blir igjen blandet i denne tank ved de neste væskeblandings- og resirkulasjonsinnretninger som omfatter propelleren 39, omrøreren 40, akslingen 41 og motoren 42. Denne luftetank 37 er lukket av dekket 43. Etter den ønskede oppholdstid for væsken, f. eks. 4 5 minutter, blir den annengangs oksyderte væske ført ut fra den andre tank 37 gjennom væskeoverføringsinnretningen 44 og til sedimenteringstanken 4 5 som er begrenset av den indre vegg 21, ytre vegg 20 og den første og andre radielle delevegg (som ikke er vist på fig. 1). Gass som videre er berøvet for surstoff tas ut fra den andre luftetank 37 gjennom avgassinnretningen 46. Det skal bemerkes at avgassinnretningen fra hver av den første og neste luftetank 25

og 37 står i en bestemt avstand fra gassinnføringsinnretningen til disse respektive tanker, slik at man unngår en kortslutning mellom inn- og uttak.

Den oksyderte væske som kommer inn i sedimenteringstanken 4 5 strømmer radielt over denne tank mot den ytre vegg 20 og partiklene bunnfeller fra væsken under denne radielle bevegelse. En renneinnretning 47 løper langs det ytre veggsegment av sedimenteringstanken 4 5 for uttak av klaret vann fra denne gjennom røret 48. Som de er brukt i det følgende, omfatter en renneinnretning 47 enhver innretning for samling og fjerning av klaret vann, som f. eks. det illustrerte åpne rør, eller et ned-dykket perforert rør. En innretning er installert for samling og fjerning av aktivert slam fra den nedre del av sedimenteringstanken 4 5 og tilbakeføring av i det minste en del av dette til den første luftetank 25 gjennom de tidligere nevnte innretninger 26. Det ovenfor nevnte kan omfatte slamsugehoder 49 som hvert er. plasert nær bunnen av sedimenteringstanken 4 5 og vertikale rør 50 hvert med en nedre ende forbundet til et slamoppsug-ningshode og en ytre ende forbundet til en overløpende manifold 51. Broen 52 går tvers over sedimenteringstanken og understøt-ter de vertikale pick-up-rørinnretninger. Mekaniske driftsinn-retninger (som ikke er vist) finnes for å bevege broen i en krum bevegelse gjentatte ganger rundt sedimenteringstanken mellom de to radielle delevegger. Pumpeinnretninger (som ikke er vist) er forbundet til den overliggende manifold 51 for uttrekk av slam gjennom denne.

I utførelsesformen på fig. 2 er den første luftetank 2 5 en del av den neste krumme del som omfatter det gjenstående av det- mellomliggende volum unntatt den første krumme sedimenteringstank 45. Denne første luftetank 25 har et dekke 29 og motor.33 plasert på dekket og utnyttes for drift av de første innretninger for væskeblanding og ved sirkulering. Den neste luftetank 37 er innenfor den indre vegg 21 og lukket ved dekket 43 som understøtter motoren 42 for drift av den neste innretning for væskeblanding og resirkulasjon. Den første krumme sedimenteringstank 4 5 er åpen, og brokonstruksjonen 52 som understøtter slamsugehodene og deres vertikale rør er vist. En krum aerobisk

. slamfortykningsdel 53 ligger ved siden av den første luftetank 25 og er adskilt fra sedimenteringstanken ved en første radiell delevegg 54. Den første luftetank 25 er adskilt fra sedimenteringstanken 4 5 ved en neste radiell delevegg 56 og de to over-dekte krumme deler (den første luftetank 25 og den aerobiske fortykningstank 53) er adskilt fra hverandre ved en tredje radiell delevegg 57, som går helt ned til bunnen av anlegget mellom den

ytre og indre vegg 20 og 21. Væskeblanding og resirkulasjonsinnretninger er installert i den aerobiske fortykningstank 53

og drevet av motoren 58 plasert på dekket 55.

Fig. 3 er en plan av en utførelsesform for oppfinnelsen, tilsvarende til anlegget på fig. 2, som viser en krum første luftetank 25, en sentralt beliggende annen luftetank 37, en krum aerobisk fortykningstank 53 og en krum 190° sedimenteringstank 45. Det er også omfattet en krum kloreringstank 61. Avløpsvann føres inn i den første luftetank 25 gjennom innløps-røret 24, stoppventilen 62 .og risten 63. Oksygengass innføres gjennom det overliggende rør 27 og slam tilbakeført fra sedimenteringstanken 4 5 fra den overløpende sirkulære renne 51 som går rundt den ytre omkrets av den indre vegg 21 mellom den første radielle delevegg 54 og den andre radielle delevegg 56. Et lite overtrykk av gass opprettholdes under dekket av den første luftetank for å unngå tilbakeblanding av gass mellom de hosligg-ende luftetanker 25 og 37. Den første og andre luftetank er utstyrt med trykkavlastningsventiler 64 og 65. Den delvis oksyderte væske og den surstoffberøvede gass blir overført til den sentrale andre luftetank 37 for videre væskeblanding og resirkulering. Gass som er videre berøvet i surstoff blir tatt fra den andre luftetank 37 gjennom røret 46, og den oksyderte væske strømmer radielt utover over sedimenteringstanken 45. Slamopp-samlingsbro og overliggende manifold 52 beveger seg i en krum bane mellom den første og andre radielle delevegg 54 og 56, med en blåser 66 for løfteluft forbundet til manifolden 52 for å gi tilstrekkelig sug for å trekke ut slam fra bunnen av sedimenteringstanken og levere det samme i trauet 51. Det ikke tilbake-førte slam blir overført via trauet 51 til den aerobiske fortykningstank 53, som også er utstyrt med mekaniske innretninger for væskeblanding og resirkulasjon, på samme måte som de tilsvarende innretninger som er brukt i den første og andre luftetank. De

tidligere nevnte blandings- og resirkulasjonsinnretninger og motoren 58 kan være understøttet på broer 59 som kontinuerlig beveger seg i krumme baner mellom den andre radielle delevegg 54 og den tredje radielle delevegg 57. Oksygengass kan leveres til den aerobiske fortykningstank fra en utvendig kile eller, i det minste delvis, fra avtrekket på den andre luftetank. Det klarede vann strømmer over utløpsmåleplater 67 inn i trauet 68

som løper rundt den indre omkrets av sedimenteringstanken 45. Dette utløpsvann går inn i kloreringstanken 61 for desinfiser-ing og blir så ledet ut gjennom et utløpsrør 69.

Fortykning av faste stoffer blir utført i tanken 53 med den overflytende væske tilbakeført, om dette ønskes, til den første luftetank 25 via nivåbrønnen 70. Avfallsslam blir tatt ut fra fortykningstanken 53 gjennom røret 71. Fig. 4 viser væskestrømmene i det ovenfor béskrevne sirkulære anlegg for behandling av avløpsvann. Kort sagt, van-net strømmer i rekkefølge først gjennom den første luftetank 25, den andre luftetank 37 til sedimenteringstanken 4 5 hvor den oksyderte væske separeres i aktivert slam og klaret vann. Det sistnevnte blir ført til en kloreringstank 61 (dersom dette benyttes) og ført ut til en resipient. En del av det aktiverte slam er tilbakeført til den første luftetank 25 og det gjenværende overført til aerobisk fortykningstank 53 for videre lufting. Den overflytende væske kan tilbakeføres til den første luftetank 25 gjennom en nivåbrønn. Oksygengassen som føres inn i den'første luftetank 25 er.delvis forbrukt i denne, oksygenbe-røvet gass tas;ut gjennom innretningen 38 til den neste luftetank 37 og gassen som er videreberøvet surstoff trekkes ut gjennom innretningen 46. Fig. 5 er et oppriss av anlegget på fig. 3 tatt i tverrsnitt langs linjen A-A, som viser innretningen for samling og fjerning av det aktiverte slam i større detalj. En rekke slamoppsamlingshoder 4 9a - d er plasert på tvers over den første krumme sedimenteringstank 45 og plasert nær gulvet 72, idet hver er understøttet med hule aksler 50a - d for'utlegg av slam gjennom disse til det ovenfor liggende slamtrau 51. En løftéluftblåser 66 som er plasert på dekket 43 over den andre luftetank er forbundet gjennom ledninger 73 og 74 til hver av de vertikale ledninger 75a - d som er forbundet til den nedre ende av akslene 50a - 4 henholdsvis, og som tilveiebringer det nød-vendige sug for å trekke slam opp gjennom disse. Motorinnret-ningen 76 beveger slamoppsamlingsbrokonstruksjonen 52 rundt den krumme sedimenteringstank. Det oksyderte slam strømmer fra den andre luftetank 37 inn i sedimenteringstanken 45 gjennom væske-overføringsinnretningen 44 i forbindelse med den indre vegg 21. Den sistnevnte omfatter vertikale utstikkende deler 77 som går fra gulvet 7 2 og er plasert på hver side av den indre vegg 21 og går nedover til en stilling nær, men med en viss avstand fra gulvet 72 med et i en smal åpning mellom disse. Fig. 6 er et oppriss av anlegget på fig. 3 tatt i tverrsnitt langs linjen B - B, som viser den del av den indre vegg som deler den første krumme luftetank 25 fra den sentrale andre luftetank 37. En sirkulær åpning 38 i den øvre del av den indre.vegg 21 tillater en begrenset strøm av oksygenberøvet gass fra den første til den andre luftetank, men spalteåpningen 36 i den lavere del av den indre vegg tillater en begrenset strøm av først oksydert væske fra den første til den andre tank. Horisontale spalter 78 ved væskens overflate er plasert for å tillate passasje av skum fra den første til den andre tank. Fig. 7 er et oppriss av anlegget på fig. 3 tatt i tverrsnitt langs linjen C-C som viser den andre radielle delevegg 56 som skiller den første krumme sedimenteringstank 45 fra kloreringstanken 61. I denne spesielle utførelsesform er væskenivået i sedimenteringstanken (vist ved den høyere prikkede horisontale linje) over væskenivået i kloreringstanken 61 (indi-kert med den lavere prikkede horisontale linje). Klaret vann strømmer over utløpsmåleplaten 67 inn i trauet 68 rundt omkret-sen av sedimenteringstanken 4 5 og innenfor den ytre vegg 20 og inn i kloreringstanken 61. Slamtrauet 51 er vist plasert mot den ytre side av den indre vegg 21. Annen gangs oksydert væske fra den andre luftetank 37 strømmer rundt, de vertikalt utstikkende deler 77 fra sedimenteringsbunnen 72 og under den indre.vegg 21 inn i sedimenteringstanken 45 for radiell utovergående strøm-ning over denne, som beskrevet tidligere. Fig. 8 er en skjematisk plan av et alternativt sirku.-lært anlegg for behandling av avløpsvann som er forskjellig fra den utførelsesform som hittil er beskrevet, idet den første luftetank 25 omfatter den hele andre krumme del og den første . krumme sedimenteringstank 45 utgjør resten av det mellomliggende volum mellom den ytre vegg 20 og den indre vegg 21. Ved dette arrangement er det ingén avfallsbehandlende tanker andre enn luftetank og sedimenteringstank og sedimenteringstankens bue-lengde kan være av størrelsesorden 295°. Forholdet mellom sedimenteringstankens tverrsnittsareal til luftevolum kan være omtrent 0,192, og forholdet mellom radius R.^ for den indre vegg og radius R£ for den ytre vegg kan være.omtrent.0,382. Fig. 9 er en skjematisk plan av et annet alternativt sirkulært anlegg for behandling av avløpsvann som er særlig egnet for behandling av avløpsvann med ekstremt biokjemisk oksyderbart organisk innhold. Fire luftetanker er installert og fortrinnsvis arrangert for på hverandre følgende gjennomstrøm-ning av oksygeninneholdende gass og avløpsvann gjennom de fire trinn. Mer spesielt er tre krumme luftetanker, en fjerde sentral luftetank, en 99° krum sedimenteringstank og en krum aerobisk fortykningstank inkludert. Som illustrert på fig. 9 er den første krumme luftetank 25 adskilt fra den krumme sedimenteringstank 45 ved en første radiell delevegg 54 og fra den andre krumme luftetank 37 ved en tredje radiell delevegg 57. Den andre krumme luftetank 37 og tredje krumme luftetank 78 er adskilt ved en fjerde radiell delevegg 79, den tredje krumme luftetank 78 og krumme aerobiske fortykningstank 53 er adskilt ved en femte radiell delevegg 80, og den motsatte ende av fortykningstanken 53 er adskilt fra den krumme sedimenteringstank 45 ved en annen radiell delevegg 56. Den fjerde luftetank 81 er plasert i den sentrale del av anlegget innenfor den indre vegg 21. Med unntak av den krumme sedimenteringstank 4 5 er hele anlegget lukket med et dekke. De indre væskeforbindelser mellom de for-skjellige tanker kan være identiske til de som allerede er om-talt og illustrert på fig. 6 og 7. Som en illustrasjon er forholdet mellom tverrsnittsarealet av sedimenteringstanken og luftevolumet omtrent 0,0316 og forholdet mellom radius for den indre vegg og radius R2 for den ytre vegg omtrent 0,467. Fig. 10 er en plan av en annen utførelsesform hvor den aerobiske fortykningssone 53 er plasert i den sentrale del av anlegget innenfor den indre vegg 21. Den første luftetank 25 er i den andre krumme del og adskilt på den ene side fra den andre krumme luftetank 37 ved en tredje radiell delevegg 85 og fra den radielle kloreringstank 61 på den andre side ved en fjerde radiell delevegg 86. Den andre krumme luftetank 37 er adskilt fra den første krumme sedimenteringstank 4 5 ved den første radielle delevegg 54. Oksydert væske fra den andre luftetank 37 kommer inn i vaskerennen 87 som løper rundt den ytre omkrets av den indre vegg 21 innenfor den krumme sedimenteringstank 45 og som flommer jevnt og kontinuerlig over inn i sedimenteringstanken for radial strømning over denne. Det klarede ut-løpsvann løper gjennom rennen 68 inn i kloreringstanken 61 som er adskilt fra sedimenteringstanken ved en andre radiell delevegg 56. Utfelte partikler i sedimenteringstanken 45 blir skjø-vet ned i renner i avslutningsendene av sedimenteringstanken ved hjelp av en skraperinnretning som er montert på broen 52. Den sistnevnte beveger seg ved hjelp av skinner på den indre og ytre vegg rundt den krumme sedimenteringstank og blir drevet av et gjensidig drivverk 76 som blir avsluttet i hver ende ved bro-stopper 88, slik at skraperen er aktiv i begge retninger. Renne-ne heller mot den indre vegg 21, og en del av det slam som samles opp blir tilbakeført gjennom røret 89 som har pumper 90 i dette, til den første krumme luftetank 25. Det gjenværende av slammet blir ført til den sentrale aerobiske fortykningstank 53 og avfallsslam tatt ut fra denne gjennom røret 71 som går gjennom den andre luftetank 37. Fig. 11 er et oppriss av anlegget på fig. 10, som er tatt i tverrsnitt langs linjene A - A og som viser broslamskrape-konstruksjoner. Skraperen 91 løper på tvers mellom den ytre vegg 20 og den indre vegg 21, plasert horisontalt litt over anleggets gulv 72 og er holdt oppe fra broen 52 ved armer 92. Broen 52 beveger seg rundt den krumme sedimenteringstank på rullene 93. Fig. 12 er et annet oppriss av anlegget på fig..10 som er tatt langs linjene B - B som viser returslaminnretningen. De utfelte partikler samler seg i slamtrauet 95 ved den nedre ende av den første radielle delevegg 54 og blir suget oppover gjennom en vertikal del av rørledningen 89 ved returslampumpen 90. Den del som ikke tilbakeføres blir ført gjennom grenrørled-ningen 96 til den aerobiske fortykker 53 for å bli luftet vidé-re i denne. Den horisontale prikkede linje indikerer væskebe-standen i den andre luftetank 37. Fig. 13 er et annet oppriss av anlegget på fig. 10 som er tatt i tverrsnitt langs linjen C-C, som viser væskeblandings- og resirkulasjonssystemet i den andre luftetank og uttak av avfallsslam. Røret 71 løper fra den sentrale aerobiske fortykningstank 53 gjennom den indre vegg 21 og radielt over gulvet 72 fra den krumme andre luftetank 37 og kommer ut gjennom den ytre vegg 20.

Et foretrukket midtpunkt mellom de ovenstående be-traktninger er et R-^/I^-forhold mellom 0,30 og 0,60.

I tabellen er oppført passende dimensjoner og kapasi-teter fra sirkulære enhetsanlegg som behandler mellom 22 og 132 liter/sekund av vanlig kommunalt avløpsvann som har et biokjemisk oksyderbart organisk innhold på 200 mg/liter.

Anlegget ifølge oppfinnelsen krever et Vg/V^f orhold som ligger mellom 0,1 og 0,5, hvor VE er den radielle væskehastighet ved den ytre konsentriske utløpsbue for væsken som har stor diameter, og V T er den radielle væskehastighet ved den indre innløpsbue som har mindre diameter. Forhold som ligger under 0,1 krever nødvendigvis overdrevet store verdier for V som har en tendens til å rive løs partikler fra slamteppet i sedimenteringstanken, fremskaffer turbulens og ikke jevnt for-delte strømningsbetingelser som forstyrrer separasjonen av væske og partikler. Forhold over 0,5 gir ikke tilstrekkelig hastig-hetsreduksjon for å gi effektiv partikkelutskillelse før væsken rekker den ytre vegg av anlegget. Som et eksempel, dersom.man antar et" volumetrisk tilbakeføringsforhold på 0,3 for slammet, slik at R/Q =0,3, hvor R erdet volumetriske forhold for til-bakeført aktivert slam og Q er den volumetriske strømning av ut-løpsvann fra klaringstanken, blir verdiene for Vg/V-^-forholdet for de utførelsesformer som er vist på fig. 8 og 9 0,294 og 0,359.

Det vil således bli bemerket at ved anlegget i henhold til oppfinnelsen er den siste luftetank fortrinnsvis den sentrale sirkulære del av anlegget innenfor den indre vegg. Dette er fordi den oksyderte væske fra denne tank på denne måte lettere kan fordeles jevnt til den tilstøtende krumme sedimenteringstank, idet slik jevn fordeling ville være mer vanskelig hvis den endelige luftetank var i den andre bøyede del. Det sistnevnte tilfelle krever renner eller trauinnretninger for å overføre væsken til sedimenteringstanken, og i disse kan sedimentering finne sted. Dette er et særlig akutt problem når væskehastighetene i overføringsinnretningene er lave, slik som i områder som har en viss avstand fra der væsken blir innført. Sedimentering i væskeoverføringsinnretningen kan forårsake dår-lig fordeling langs sedimenteringstankens indre innløpsbue.

Claims (7)

1. Renseanlegg for behandling av avløpsvann i nærvær av aktivslam med en gass som inneholder minst 50 volumprosent oksygen, hvilket anlegg har en første i forhold til atmosfæren ved hjelp.av et lokk avlukket luftetank for det aktive slam, i hvilken det er anordnet en innretning for blanding av væske og gass og som er tilsluttet ledningene for innføring av den med oksygen anrikede gass og for innføring av tilført avløpsvann og tilbakeført aktivt slam, som dessuten har minst en ytterligere i forhold til atmosfæren ved hjelp av et lokk avlukket luftetank for avløpsvann og aktivt slam, i hvilken det er anordnet innretninger for blanding av væske og gass og som over åpninger, henholdsvis rør står i forbindelse med den første luftetank for overføring av den oksygenholdige gass og den luftede væske fra den første til den andre luftetank, som videre er utstyrt med et lufterør for uttrekk av den gass som har avgitt oksygen fra den siste luftetank og er utstyrt med en etter den siste luftetank følgende sedimenteringstank som er forbundet med den første luftetank over en ledning for tilbakeføring av det her avsatte aktivslam og en renne i området ved vannoverflaten for bortføring av det klarede avvann, karakterisert ved at anlegget har en sirkelformet ytre vegg (20) og en konsentrisk anordnet indre vegg (21), hvorved forholdet mellom radien (R^) for den indre vegg (21) og radien (R2) til den ytre vegg (20) ligger

mellom 0,25 og 0,75, at sedimenteringstanken (4 5) til renseanlegget er anordnet i det av den ytre vegg (20) og den indre vegg (21) dannede ringrom og på siden er avsluttet av radielt for-løpende med den indre og den ytre vegg forbundne sidevegger (54, 56), som i tenkt forlengelse til anleggets midtpunkt mellom seg inneslutter en vinkel mellom 90° og 330°, og at det er anordnet væskekanaler (44) for å la avløpsvannet strømme gjennom sedimenteringstanken (45) radielt fra den indre vegg (21) til den ytre vegg (20).

2. Anlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at en ytterligere luftetank (37) er anordnet innenfor den indre vegg (21).

3. Anlegg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forholdet mellom radien (R^) til den indre vegg (21) og radien (R2) til den ytre vegg (20) er mellom 0,30 og 0,60.

4. Anlegg ifølge ett av kravene 1- 3, karakterisert ved at ved behandling av et avløpsvann med et BOF^-innhold på mindre enn 300 mg/l inneslutter sideveggene (54, 56) til sedimenteringstanken (45) mellom seg en vinkel på 180 - 300°.

5. Anlegg ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at ved behandling av et avløpsvann med et BOF^--innhold på mer enn 300 mg/l inneslutter sideveggene (54, 56) til sedimenteringstanken (45) mellom seg en vinkel på 90 - 240°.

6. Anlegg ifølge krav 4,karakterisert ved at forholdet mellom sedimenteringstankens (45) flate og volumet av alle luftetanker ligger mellom 0,10 og 0,25 m

7. Anlegg ifølge krav 5, karakterisert ved at forholdet mellom flaten for sedimenteringstanken (45) og volumet av alle luftetanker ligger mellom 0,0 5 og 0,11 m