NO139037B - Skruetvinge som kan benyttes som jigg og loefteklemme - Google Patents

Abstract

Skruetvinge som kan benyttes som jigg og løfteklemme.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en klemme som er velegnet for bruk som jigg, hvorved materialer som skal settes sammen kan trekkes nærmere hverandre og holdes i stilling for sveising eller samraenbolting, og som er velegnet for bruk som lofteklemme for lofting og flytting av slike materialer. Klemmen kan f.eks. finne anvendelse på et skipsverft, en byggeplass eller ved brobygging.

F.eks. på et skipsverft forekommer det ofte operasjoner hvor stålmaterialer som skal sammenfoyes loftes og senkes ved hjelp av en kran. Disse blir så sveiset eller boltet til stålmaterialer på en bedding eller i en dokk. For at de to stålstykker som skal sammenfoyes kan holdes sammen i riktig stilling for å forhindre dem fra å gli ut av stilling under sammenfoyelsesoperasjonen, må

de i dette tilfelle trekkes mot hverandre ved hjelp av wirer og så holdes i riktig stilling. For å feste en wire til hvert av disse stålstykkene, var det tidligere vanlig forst å feste et oyestykke til stålstykkene ved hjelp av sveising. Sveising av byestykkene til stålstykkene og deres fjerning etter endt sammen-foyningsoperasjon krever imidlertid mye arbeid og reduserer derfor i stor grad arbeidseffektiviteten.

Fra tidligere er det kjent klemmer som brukes som avtagbare jigger istedenfor de nevnte oyestykker, og som omfatter en bbyle i toppen av det C-formede klemmelegemet og en gjenget stang montert i fcunn-partiet av klemmelegemet, slik at klemmen kan festes til stålstykket ved å dreie den gjengede stangen. En ulempe ved denne type klemme er at festingen av klemmen til stålstykket beror fullstendig på låsekraften av den gjengede stangen, og det er derfor fare for at stålstykket skal gli ut av klemmen.

Som en forbedring av ovennevnte klemmer av skruetypen er det blitt foreslått (amerikansk patentansokning nr. 401,562 innlevert 5. oktober 1964) en klemme med en svingende kjeve hvor et kule-j ledd er anordnet på den gjengede stangen for å gi automatisk i kilevirkning mot den grepne delen når denne har en tendens til å gli ut. En ulempe ved denne type klemme er at styrken av kuleleddet er lav, og dertil må den andre kjeve utstyres med en mekanisme som samvirker med bevegelsen av den svingende kjeven, hvorved konstruksjonen av klemmen kompliseres.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en klemme av den type som har et stort sett C-formet klemmelegeme som omfatter et par ben-partier som danner en åpning for opptagelse av en gjenstand, og samvirkende kjever som bæres av hvert sitt benparti for griping av en gjenstand i åpningen, idet en av kjevene består av en gjenget stang som er bevegelig i en boring i et av benpartiene stort sett i rett vinkel med åpningen og den andre av kjevene omfatter en dreibar kjeve som er montert på det andre benparti. Det karakteristiske ved klemmen er ifølge oppfinnelsen at den dreibare kjeve omfatter en stort sett sylindrisk gripedel, en ring som glidbart opptar gripedelen og har en sfærisk ytterflate, idet det andre benparti har en utsparing med tilsvarende sfærisk flate for glidbar og dreibar opplagring av ringen; hvor gripedelen har en gripeflate ved den fremre ende som vender mot åpningen og en motsatt endeflate i glidende kontakt med bunnflaten av utsparingen; og hvor i det minste endeflaten er krummet på en slik måte at avstanden av et punkt på flaten fra kjevens rotasjonssenter øker med økende avstand fra gripedelens akse.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Når artikkelen som gripes mellom gripehodet av den gjengede stangen og gripehodet på gripedelen av dreiekjeven tenderer til å gli ut av åpningen, vil friksjonen mellom gripedelen og artikkelen bringe gripedelen til å rotere sammen med den om-givende ring med sfærisk overflate i utsparingen dannet i bendelen. Når dette skjer, vil hodet på gripedelen bringes i kontakt med artikkelen på et punkt som er flyttet fra sentrum mot ytterpartiet, og som således har lengre radius fra gripedelens sentrum, og glideflaten i bakkant , av gripedelen bringes også til kontakt med bunnen av utsparingen i bendelen på et punkt forskjo— vet mot siden, som har storre radius fra sentrum av gripedelen. På denne måte glir den sylindriske gripedelen opp i ringen av dreiekjeven for å gripe artikkelen bedre. Siden dette positive gripetak på artikkelen oppnås ved hjelp av den gjengede stangen montert i den ene bendelen og bunnpartiet av utsparingen i den andre bendelen via gripedelen, gjor bruken av denne dreiekjeven at klemmen blir meget sterk. Endepartiene av den sylindriske gripedelen av ovennevnte dreiekjeve behbver imidlertid ikke all-tid være formet som nevnt ovenfor. Mens det er viktig at den krumme flate i hver ende av den sylindriske gripedelen består av en kontinuerlig konveks krummet flate, er det kun nodvendig at den ene av den stort sett krummede flate i frontpartiet av gripehodet og den krummede glideflate i bakkant av gripehodet er gitt ovennevnte grunnform, forutsatt at gripehodet virker på en slik måte at avstanden mellom bunnen av utsparingen i bendelen og overflaten av artikkelen i kontakt med hodet av gripedelen oker når kjeven roterer og stiller den sylindriske gripedelen i skrå-stilling.

De ovennevnte trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremstå tydeligere av fblgende detaljerte beskriv-else av utfbrelseseksemplet vist på medfblgende tegninger. Fig. 1 er et sideriss som viser en klemme ifolge en utforelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et frontriss av klemmen vist på fig. 1.

Som tidligere nevnt vedrorer foreliggende oppfinnelse en jigg-klemme som også er brukbar som lofteklemme. En foretrukket utforelse av oppfinnelsen er vist på fig. 1 og 2 av de tilhorende tegninger.

Den viste klemme omfatter et klemmelegeme 10 som har praktisk talt C-formet profil. Klemmelegemet 10 er laget av et eneste stålstykke, og en åpning 11 for mottagelse av en artikkel som skal klemmes utgjbres av det midtre, åpne parti av klemmelegemet. Et bye 12 er dannet i ett med klemmelegemet 10 og strekker seg i en retning som krysser åpningen 11 i rett vinkel.

Klemmen utstyrt med et slikt bye brukes vanligvis istedenfor

et oyestykke som benyttes for å justere den innbyrdes stilling av konstruksjonsdeler, såsom stålrammer og stålplater, som brukes ved bygging og sammensetning av bygninger, broer eller skrogsek-sjoner. F.eks. festes slike klemmer til hver av to deler som skal sveises sammen, f.eks. en platedel og en bærende del, slik at de kan trekkes mot hverandre ved hjelp av en kjedetalje, eller klemmene beveges bort fra hverandre ved hjelp av en jekk for å låse de to delene i forbnsket stilling.

Den viste klemme er imidlertid også brukbar som lbfteklemme,

dvs. stillingen av byet 12 på klemmelegemet 10 kan forandres

I på forskjellige måter for bruk som lbfteklemme.

Det C-formige klemmelegemet 10 inkluderer et par benpartier 13

og 14, og et par motstående kjever 15 og 16 er montert på benpartiene 13, hhv. 14 for å gripe en artikkel fort inn i åpningen 11.

Kjeven 15 montert på leggpartiet 13 består av en låseskrustang

11 som er anordnet til å bevege seg frem og tilbake i et inn-vendig gjenget hull 17 anordnet i benpartiet 13 i rett vinkel med åpningen 11. Endepartiet av skruestangen 18 som vender mot åpningen 11 er utformet med et antall skarpe, konsentrisk sirkulære fremspring som således danner et gripehode, som forhindrer glidning mellom stangen 18 og artikkelen. Skruestangen 18 har fortrinnsvis en ganske stor diameter, og den må være sterk nok til å låse og holde artikkelen i stilling. I det viste utfbrelseseksemplet er dette gripehodet utstyrt med et konisk fremspring 20 i tillegg til de konsentrisk sirkulære fremspringene 19, og dette fremspring 20 er hbyere og skarpere enn fremspringene 19. Når skruestangen 18 er blitt beveget slik at den låser artikkelen i åpningen 11 og gripehodet er brakt i kontakt med overflaten av artikkelen, biter den skarpe enden av fremspringet 20 forst inn i overflaten av artikkelen for å hindre at skruestangen 18 dreier seg om noe annet enn dette punktet på aksen, og der-etter tillates skruestangen 18 å dreie seg jevnt rundt fremspringet 20 som nå tjener som et vippepunkt og derved sikrer mer positiv griping av artikkelen i åpningen av skruens låsekraft.

Den andre enden av skruestangen 18, dvs i basispartiet som rager

ut fra utsiden av klemmelegemet 10, er utformet med et hull 21

som en dreiestang (ikke vist) settes inn i og dreies av operatoren for å bevege skruestangen 18.

På motstående side av kjeven 15 som utgjores av skruestangen 18

er anordnet dreiekjeven 16 som er montert i benpartiet 14 og som omfatter en sylindrisk gripedel 22 og en ring 25 med sfærisk ytterflate. Den sylindriske gripedelen 22 av svivelkjeven 16 består av en sirkulær sylinder av relativt stor diameter som er omtrent den samme som diameteren av skruestangen 18 av kjeven 15, og denne sirkulære sylinderen er utstyrt i bakkant med en krummet i flate 23 som er dannet slik at radien som strekker seg fra om-dreiningssenteret av dreiekjeven 16 til den krummede overflaten 23 gradvis oker etter som punktet på den krumme overflaten 23 flyttes fra det sentrale parti mot kantpartiet av flaten (dvs. r^R). Også gripedelen 22 er i forkant utstyrt med et gripehode som omfatter et antall konsentrisk anordnede sirkulære fremspring 24. De konsentriske fremspring 24 på dette gripehodet danner stort sett en krum flate konstruert for å gi tilstrekkelig kon-taktflate med en artikkel i åpningen 11 når kjeven 16 roterer,

og denne krumme flate er også konstruert slik at radien som strekker seg fra rotasjonssenteret av kjeven 16 til et punkt på den krumme flaten gradvis oker etter som punktet flytter seg fra det midtre parti av flaten mot flatens kantparti.

Ytterflaten av den sylindriske gripedelen 22 danner en noyaktig sylindrisk flate, og denne passer noyaktig inn i en ring 25 med en sylindrisk utsparing i midten, slik at gripedelen 22 kan gli i ringen 25 langs sin midtakse. Den sylindriske gripedelen 22

er forbundet med ringen 25 ved hjelp av en tapp 27 som er skrudd fast til ringen 25 gjennom et gjennomgående hull 26 av storre" diameter enn tappen.

Gripedelen 22 og ringen 25, som således er forbundet til et stykke, er glidbart og roterbart montert i utsparingen dannet i benpartiet 14 ved hjelp av en skåldel 29 som på innsiden har en konkav flate

28 som svarer til den sfæriske ytterflaten av ringen 25. Skåldelen 29 har en sylindrisk ytterflate og er delt vertikalt i to deler, slik at skåldelen 29 kan settes inn i utsparingen i benpartiet 14 etter at den er plassert rundt ringen 25. Skåldelen 29 låses på plass ved hjelp av bolter (ikke vist) som er skrudd

utenifra inn i denne gjennom benpartiet 14 for å fastholde dreiekjeven 16 til benpartiet 14. I det viste tilfelle er den sylindriske gripedelen 22 plassert slik at den krumme glideflate 23 i dens bakkant kommer i kontakt med bunnflaten 28a av utsparingen i benpartiet 14.

La det være antatt at en artikkel er fort inn i åpningen 11 av den viste klemmen, og at skruestangen 18 er skrudd helt fast

ved hjelp av dreiestangen. I dette tilfelle befinner gripedelen 22 og ringen 25 av dreiekjeven 16 seg i de viste stillinger.

•Når klemmen utsettes for en trekkraft som forsoker å bringe artikkelen ut av åpningen 11 i den C-formige klemmen, vil dreiekjeven . 16 rotere med urviserne (fig. 1) på grunn av friksjonen mellom gripehodet og artikkelen. I dette tilfelle er rotasjonssenteret for dreiekjeven 16 lik sentrum av kulen som defineres av den indre konkave overflaten av skåldelen 29. Derfor vil det punkt på den krumme flate av gripehodet av gripedelen 22 som er i kontakt med artikkelen flyttes fra midtpartiet til det perifere parti. Avstanden mellom dette perifere parti og rotasjonssenteret for daieie kjeven 16 er lengre enn avstanden mellom det midtre parti

og rotasjonssenteret, og derfor griper bitéhodet dypere inn i

overflaten av artikkelen. Dersom virkningen begrenses til denne bite- eller kilevirkning, er den ekvivalent til virkningen av den vanlige svingende kjeve av denne type. Med dreiekjeven ifolge det illustrerte utforelseseksempel oppstår imidlertid en lignende kilevirkning på grunn av den krumme glideflate 23 i bakkant av gripedelen 22 i tillegg til kilevirkningen dannet av den krumme flate på gripehodet. Dette fordi den krumme glideflate 23, i likhet med den krumme flate på gripehodet, er konstruert slik at avstanden mellom rotasjonssenteret av dreiékjeven 16 og kantpartiet av den krumme glideflaten er stbrre enn avstanden mellom samme rotasjonssenter og det sentrale parti av den krumme glideflaten 23.

Det vil således sees at for det illustrerte utforelseseksempel vil selv en meget liten rotasjon av dreiekjeven 16 forårsake at kontaktflaten av gripehodet med artikkelen tvinges ut på grunn av de krumme flater foran og bak på gripedelen 22, slik at det dannes en tilstrekkelig gripekraft. Med andre ord, glidning av artikkelen i klemmens åpning er begrenset til en meget liten grad, og det er mulig å praktisk talt eliminere glidning av artikkelen ved gripehodet av skruestangen 18.

Selv om både den fremre og bakre ende av gripedelen 22 vist i det beskrevne utfbrelseseksemplet er utstyrt med krumme flater konstruert for å gi kilevirkning, kan samme resultat oppnås ved å utstyre en av disse ender med en sfærisk flate, hvis senter faller sammen med rotasjonssenteret for dreiekjeven 16, eller i motsetning til det viste utforelseseksempel, ved at begge de krumme flater konstrueres slik at radien som strekker seg fra rotasjonssenteret til det sentrale parti av den krumme flate er storre enn radien som strekker seg fra rotasjonssenteret til det perifere parti av den krumme flate. Imidlertid kan gripehodet beveges et stykke likt det som oppnås ved det illustrerte utforelseseksempel ved å oke avstanden mellom rotasjonssenteret og det sentrale parti av den krumme flate i forhold til avstanden mellom rotasjonssenteret og det perifere parti av den krumme flate i en slik grad at den ene krumme flate oppveier dimensjonen av den andre krumme flate. Når en artikkel gripes av en klemme ifblge denne modifiserte form, vil imidlertid angrepslinjen for klemmens gripekraft avvike meget fra sentrum av gripedelen 22, og derfor bor om mulig endene av gripedelen fortrinnsvis utstyres med ovennevnte former for flater.

Et glatt, slitasjebestandig materiale med stor hardhet, såsom 18-8 rustfritt stål, bor fortrinnsvis benyttes for bunnpartiet av utsparingen i benpartiet som kommer i glidekontakt med den krumme flate på baksiden av gripedelen. Dertil bor det ringformede fremspring dannet i sentrum av gripehodet av gripedelen fortrinnsvis ha relativt stor overflate, slik at det ringformede fremspring hviler tett inntil overflaten av en artikkel når den låses i stilling av skruestangen. Når artikkelen gripes, vil således dreiekjeven automatisk bringes i riktig stilling uten bruk av andre hjelpemidler.

Det vil sees av det foregående at foreliggende oppfinnelse til-veiebringer en klemme av skruetypen med en kilemekanisme som er problemfri og sterk på grunn av det faktum at belastningen som virker på svivelkjeven som danner kilevirkningen bæres direkte av klemmelegemets benparti. Klemmens kilemekanisme tillater kun meget begrenset glipping av den grepne artikkel, og dette resul-terer i den forenklede konstruksjon av den tilhorende kjeve, slik at klemmen i bruk gir en hoy grad av pålitelighet.

Claims (3)

1. Klemme av den type som har et stort sett C-formet klemmelegeme (10) som omfatter et par ben-partier (13, 14) som danner en åpning (11) for opptagelse av en gjenstand, og samvirkende kjever (15, 16) som bæres av hvert sitt benparti for griping av en gjenstand i åpningen, idet en av kjevene (15) består av en gjenget stang som er bevegelig i en boring i et av benpartiene (13) stort sett i rett vinkel med åpningen (11) og den andre av kjevene omfatter en dreibar kjeve som er montert på det andre benparti (14), karakterisert ved at den dreibare kjeve (16) omfatter en stort sett sylindrisk gripedel (22), en ring (25) som glidbart opptar gripedelen (22) og har en sfærisk ytterflate, idet det andre benparti (14) har en utsparing med tilsvarende sfærisk flate (28) for glidbar og dreibar opplagring av ringen (25); hvor gripedelen (22) har en gripeflate (24) ved den fremre ende som vender mot åpningen og en motsatt endeflate (23) i glidende kontakt med bunnflaten (28a) av utsparingen; og hvor i det minste endeflaten (23) er krummet på en slik måte at avstanden av et punkt på flaten fra kjevens (16) rotasjonssenter øker med økende avstand fra gripedelens (22) akse.

2. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste gripeflaten (24) eller endeflaten (23) er plassert innenfor utsparingens sfæriske forlengelse.

3. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at et slitesterkt materiale med stor hardhet er anordnet i bunnpartiet (28a) av utsparingen i det andre benparti (14).