NO139035B - Fremgangsmaate for behandling av urea-granuler - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å redu-

sere vannabsorpsjonen av ureakorn ved anvendelse av et overtrekksmiddel som består av en mineralolje, videre 5-20 vekts%

av fast parafin og 1-15 vekts% av en animalsk eller vegetabilsk olje. Oppfinnelsen er en forbedring av den i patent nr.

121.955 beskrevne oppfinnelse.

Et vesentlig trekk ved fremgangsmåten ifølge nevnte patent

består i at temperaturen for ureakornene under påforingen holdes mellom 30 og 65°C. Ved anvendelse av en temperatur over 30°C oppnås at parafinkomponenten for overtrekksmiddelet bare storkner med slik hastighet at overtrekksmiddelet har tilstrekkelig tid til å bre seg over kornenes totale over-

flate, slik at kornene fullstendig overtrekkes av disse midler. Ved for lav temperatur for kornene vil det hurtig komme til en krystallisasjon av parafinet, hvorved kornene bare delvis vil overtrekkes med beskyttelsesskiktet, således at fuktighet hurtig absorberes og gjor kornene flytende.

Temperaturen for de korn som overtrekkes ifolge fremgangsmåten ifolge hovedoppfinnelsen begrenses selvfølgelig også oppover, mens ved temperaturer over 65°C, d.v.s. over parafinets smeltepunk punkt, absorberes en del av denne parafin og en deltagelse av denne parafin i beskyttelsesskiktet på kornene er således ute-lukket. Videre vil ved anvendelse av hdyere temperaturer addisjonsreaksjonen mellom parafin og urea forlope hurtigere. Også ved temperaturer under 65°C vil disse ulemper også gjore

seg gjeldende i et visst omfang, og i praksis reduseres temperaturen for kornene derfor fra 45 til 50°C. De nevnte forhold opptrer forst under påforingsbehandlingen og varer, når det overtrukne urea lagres som massegods, i måneder fordi det indre i

den lagrede masse bare avkjøles meget langsomt. Den forannevnte øvre temperaturgrense er særlig da meget besværlige når urea-kornene skal overtrekkes, hvilke kommer ut av granulerings-anlegget ved en temperatur over 65°C. Således forlater, når granuleringen av urea skjer etter den såkalte prillingsmetode, hvorved dråpene ved fritt fall gjennom en oppstigende kald luft-strøm størkner i et prillingstårn til kuleformede eller tilnær-met kuleformede korn, granulatet prillings-tårnet vanligvis ved temperaturer på 70 til 75°C. Ved anvendelse av foran nevnte overtrekksmetode på ved prilling dannede ureakorn ville man,

for at utgangstemperaturen for de dannede ureakorn er tilstrekkelig lav, også være tvunget til å konstruere et høyere prillingstårn eller bygge inn et, f.eks. etter virvelskiktmetoden arbei-dende, kjøleanlegg.

Nærværende oppfinnelse fremskaffer en forbedring av forannevnte fremgangsmåte, ved hvilken de nevnte ulemper fjernes. Denne forbedring oppnås ved at det benyttes et påføringsmiddel følge norsk patent nr. 121.955, hvis faste parafinkomponenter består av naturlig parafin såvel som syntetisk parafin med en molekylvekt på 500 til 5000 og et smeltepunkt mellom 85 og 115°C, og da i et forhold på 4:1 til 1:4, og at dette påføringsmiddel anbringes på ureakornene ved en temperatur for disse på 45-85°C.

Med "naturlig parafin" forståes i denne forbindelse parafiniske hydrokarboner med gjennomsnittlig 25 karbonatomer, en molekylvekt på ca. 350 og et smeltepunkt mellom 50 og 55°C, hvilken er blitt fremstilt ved raffinering av fra mineralolje utvunne råvoksarter. Med "syntetisk parafin" forståes her hydrokarboner med 35-350 karbonatomer, en molekylvekt på 500 - 5000 og et smeltepunkt mellom 85 og 115°C, som er blitt fremstilt ved ka-talytisk hydrogenering av karbonmonoksyd under høyt trykk og høy temperatur ved en Fischer-Tropsch-syntese eller ved poly-merisering av etylen, f.eks. ifølge Ziegler-metoden. I praksis arbeider man fortrinnsvis med syntetiske parafiner som har 45-70 karbonatomer, og en molekylvekt på 6 30-1300.

Det er å velge en slik sammensetning av parafinblandingen at størkningspunktet ved påføringsmetoden maksimalt ligger på 15°C, fortrinnsvis ikke mer enn 10°C, under den temperatur ved hvilken det overtrukne produkt lagres. På denne måte oppnås at parafinkomponenten størkner på så kort tid at den ikke, som følge av absorpsjonen gjennom kornene, blir delvis uvirksom som overtrekksmasse. I betraktning av at parafinkomponentene på den annen side må forbli flytende tilstrekkelig lenge for å kunne spre seg på kornenes totale overflate, skal størknings-punktet ikke være for høyt, dvs. i alminnelighet ikke ligge over 75°C, for i praksis er temperaturen for urea-kornene som skal overtrekkes 70-75°C. Den øvre grense på 4:1 for området for forholdet mellom syntetisk parafin og naturlig parafin ligger således fast.

EKSEMPEL

Ved prilling fremstilte ureakorn besproytes i en roterende trommel med overtrekksmiddel av forskjellig sammensetning. Mengden av anvendt overtrekksmiddel er ca. 0,8 vekts%. De på denne måte overtrukne korn lagres ved temperaturer på ca. 40°C, 60°C og 70-80°C, og i hvert enkelt tilfelle bestemmes hastigheten for vannabsorpsjonen etter 24 timers og 2 måneders lagringstid. Hastigheten for vannopptagelsen, eller m.a.o. den dynamiske hygroskopitet, måles ved oppbevaring av en bestemt prove i et lukket rom med en relativ luftfuktighet på 80% ved 25°Cj ved dette bestemmes okningen av vanninnhold på basis av vekt-forandringen i % i lopet av 24 timer.

Etterfolgende tabell viser sammensetningen for de anvendte overtrekksmidler og de derved fremkomne resultater:

Det viser seg at når en dynamisk hygroskopitet på maksimalt 5% pr. 24 time er tillatelig, gir overtrekksmiddel 2 da bare et tilfredsstillende vern hvis ureakornene lagres ved en temperatur som ikke må overstige ca. 6o°C, mens overtrekksmiddel 3 også er anvendelig ved hoyere lagringstemperaturer.

Videre kan det fra de med overtrekksmidlene 5, 6 og 7 oppnådde resultater sluttes at animalsk eller vegetabilsk olje eller fett er en meget viktig bestanddel i overtrekksmassen hvis over lengere tid en lav dynamisk hygroskopitet skal opprett-holdes.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for å redusere den

dynamiske hydroskopisitet av ureakorn ved å behand-le disse korn med et påføringsmiddel, som ved siden av mineralolje inneholder 5-20 vekts% fast parafin og 1 - 15 vekts% av en animalsk eller vegetabilsk olje eller fett,karakterisert ved at den faste parafinkompo-nent består av naturlig parafin såvel som av syntetisk parafin med en molekylvekt på 500-5000 og et smeltepunkt mellom 85 og 115°C og da i et forhold mellom mengdene av naturlig og syntetisk parafin innen området 4 : 1 til 1 : 4, og at påføringsmid-let påføres ureakornene ved en temperatur på 45 - 85°C.

2. Fremgangsmåte etter krav 1, karakterisert ved at det nevnte forhold velges slik at størkningspunktet for påføringsmidlet maksimalt ligger 15° under den temperatur ved hvilken det overtrukne produkt lagres.