NO138638B - Myntproever. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en myntprøving for utsortering av uønskede myntsorter og falske mynter, hvilken myntprøve har en skrå myntløpebane hvor pregingen, dimensjonene, vekten og materialet i mynten kan prøves, og hvor det over vippekanten til myntløpebanen er dreiebevegelig opplagret en med en motvekt forsynt f angpendel som har en mot myntens ytre kant rettet, følerspiss, idet myntene under materialprøvingen ruller forbi en magnet, og avbremses ulikt sterkt som følge av de induserte hvirvelstrømmer, slik at de når de forlater myntløpebanen beskriver forskjellige fallkurver, og ved hjelp av en etter myntløpebanen anordnet skilleinnretning faller ned i en akseptkanal dersom de er god-kjent, mens de uønskede mynter og falske mynter faller ned i en utsorteringskanal.

I automater blir de innkastede mynter vanligvis prøvet med hensyn på dimensjonene,, vekten, materialet (den magnetiske oppførsel), pregingen og eventuelt hvorvidt det forefinnes et sen-tralt hull i myntflaten. Disse prøver gir tilsammen tilstrekkelig nøyaktige resultater når de nevnte faktorer adskiller seg tilstrekkelig sterkt fra hverandre fra myntverdi til myntverdi. Ved den stadig økende internasjonale reisetrafikk føres det i de enk-elte land i økende grad inn fremmede mynter hvis egenskaper likner eller kommer svært, nært opptil de innenlandske mynter. Disse utenlandske mynter kan til dels ha en mindre verdi. Verdien av de pro-dukter og tjenester som stilles til publikums rådighet gjennom myntbetjente innretninger øker stadig, og det stilles derfor stadig økende krav til den nøyaktighet hvormed disse automater over-prøver myntene.

Når det f.eks. i utlandet fremstilles mynter som stem-mer overens med innenlandske mynter når det gjelder dimensjoner, vekt, materiale og preging, så blir disse utenlandske myntene uten videre akseptert av en myntprøver som er konstruert for innenlandske mynter, og dette skjer uavhengig av om de utenlandske mynter har en riflet kant eller ikke. En slik myntprøver er derfor ikke tilstrekkelig pålitelig, og vil føre til økonomiske tap.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en myntprøver som er mer pålitelig og også muliggjør utsortering av riflede mynter eller mynter som ikke har en skikkelig glatt kant.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en myntprøver

av den innledningsvis nevnte type dersom den om en stift i et bredt område bevegelig fangpendel utformes slik at dens føler-spiss i hvilestillingen er rettet mot et punkt under myntens midtpunkt, idet følerspissens angrepspunkt ligger i nærheten av myntløpebanens nedre føring.

For å muliggjøre en sperring av myntinnkastet når man i bedragerisk hensikt forsøker å skråstille myntprøveren, noe som fremfor alt er lett mulig ved løst oppstilte automater, er det på fangpendelen ved hjelp av en arm montert en ytterligere, mot mynten rettet følerspiss, hvis angrepspunkt ligger under myntperiferiens øvre punkt, idet fangpendelen er tilordnet et anslag.

De med oppfinnelsen oppnådde fordeler består særlig i at uønskede, kantrillede fremmedmynter og falske mynter med ikke skikkelige glatte kanter kan utsorteres. Fangpendelen kan fremstilles på en enkel måte, f.eks. ved stansing, bøying eller sprøyt-ing, og kan méd relativt enkle midler settes inn i allerede eksisterende myntprøvere.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning

til tegningene hvor; Fig. 1 rent skjematisk viser en myntløpebane i en myntprøver, hvor aksepteringen av en mynt med glatt kant er antydet, Fig. 2 viser en skjematisk fremstilling som i Fig. 1,

med antydningen av utsorteringen av en mynt med riflet kant,

Fig. 3 viser rent skjematisk en fangpendel med en

ekstra følerspiss i hvilestillingen,

Fig, 4 viser et skjematisk riss som i Fig, 3, men med innkoblet sperrestilling ved vippet myntprøver, og Fig. 5 viser i større målestokk en følerspiss på-, fangpendelen.

I figurene er de prøveelementer som.brukes for prøving av diameter, mynttykkelse, vekt, preging og materialet bare an-1, tydet eller helt utelatt. Over myntløpebanen 1, som har en nedre føring 2 er en fangpendel 4 dreiebevegelig opplagret på en stift 3. Midtpunktet til stiften 3 flukter med vippekanten 5 til den nedre føring 2. Myntløpebanen 1 etterfølges av en skilleinnretning 6 som fører myntene til henholdsvis en akseptkanal 7 og en. utsorteringskanal 8.

Fangpendelen har på sin mot mynten 9 vendte, ende en følerspiss 10 som i fangpendelens hvilestilling er rettet mot et punkt under myntens 9 midtpunkt. Følerspissens 10 angrepspunkt 11 ligger i nærheten av den nedre føring 2 i myntløpebanen 1 og ; følerspissen 10 er tilordnet, en vekt 12 som er dimensjonert i samsvar med vekten til mynten 9." Som nevnt er det fordelaktig på en arm,13 anordnet en. mot mynten 9 rettet, følerspiss 14 (fig. 3)" og angrepspunktet 15 på denne følerspiss 14 ligger umiddelbart under øvre punkt 16 på myntens 9 periferi. Ved en slik utforming av fangpendelen: 4 tilordnes fangpendelen et anslag 17. For å sikre at mynter med fordypninger midt i kanten ikke utsorteres, er følerspissene 10, 14 hensiktsmessig forsynt med en sentral hulkile 18. Fordelaktig er fangpendelen 4 utformet som en enhet med vekten 12. Det er imidlertid også'mulig å anordne føler-spissene 10, 14 som separate enheter på endene til fangpendelen 4.

Blir en ekte og glatt mynt kastet inn i myntprøveren

19 så vil den i myntløpebanen 1 komme inn i området til føler-spissen 10. Den glatte-kanten på mynten 9 byr ikke på noen mot-stand for følerspissen.. 10: og fangpendelen 4 glir derfor på mynten 9 og mynten 9-beskriver-den med strekpunktert linje antydede fallkurve 20. Når mynten følger-denne fallkurven vil den ved skilleinnretningen 6 gå inn i akseptkanalen 7..

Blir en uekte,, riflet mynt kastet inn i myntprøveren

19 så vil mynten i myntløpebanen 1 få kontakt med følerspissen

10. Den riflede kant: på mynten-9-vil- by et angrepspunkt for følerspissen .10. og mynten-vil da, fordi den får en forbindelse med fangpendelen 4 i angrepspunktet, utføre en dreiebevegelse som antydet med pilen 21<:>. Mynten 9V får da en annen fallkurve 22. Fallkurven 22 bevirker at skilleinnretningen 6 sender mynten til

utsorteringskanalen 8.

Når det anvendes en fangpendel med en ekstra føler-spiss 14 vil i myntprøverens loddrette stilling en glatt mynt løpe under denne følerspiss (fig. 3), mens en riflet mynt holdes igjen av følerspissen, og fangpendelen 4 legger seg an mot an-slaget 17 .Ved en skråstilling av myntprøveren 19 i den hensikt å få den til å akseptere en falsk mynt, blir hver mynt holdt igjen av denne følerspiss 14, og den virker derfor som en vippe-sperre. Etter betjening av myntreturknappen vil de på denne måten fastholdte mynter gå inn i utsorteringskanalen når mynt-prøveren åpnes.

Claims (5)

1. Myntprøver for utsortering av uønskede myntsorter og falske mynter, og med en skrå myntløpebane hvor preging, dimensjoner, vekt og materialet i mynten prøves, og hvor det over vippekanten til myntløpebanen er dreiebevegelig opnlagret en med en motvekt forsynt fangpendel som har en mot myntens ytre. kant rettet følerspiss, karakterisert ved at den om en stift (3) i et bredt område bevegelige fangpendel (4) er utformet slik at dens følerspiss (10) i hvilestillingen er rettet mot et punkt under myntens (9) midtpunkt, idet følerspissens angrepspunkt (11) ligger i nærheten av myntløpebanens (1) nedre føring (2) .

2. Myntprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at det. på fangpendelen (4) ved hjelp av en arm (13) er anordnet nok en følerspiss (14) som er rettet mot mynten (9) og hvis angrepspunkt (15) ligger under myntperiferiens øvre punkt (16). og ved at fangpendelen (4) er tilordnet et anslag (17).

3. Myntprøver ifølge krav log 2, karakterisert ved at fangpendelens følerspisser er forsynt med en sentral hulkjegle (18)f

4. Myntprøver ifølge kravene 1-3, karakteri*-sertved at fangpendelen er utført som en enhet sammen med vekten (12) ,

5. Myntprøver ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at følerspissen.e (10,14) er festet for seg på endene til fangpendelen (4) .