NO138572B - Innretning for fremstilling av et lostoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen er utviklet i forbindelse med fremstilling av tepper, men er naturligvis ikke begrenset utelukkende til fremstillingen av tepper, men gjelder også for fremstilling av lostoffer.

For fremstilling av tepper benyttes det stort sett to

hovedmetoder som gir hver sin teppetype.

Den første teppetype er det man kan kalle for tradisjonelle tepper. Disse har en basisvevnad med varp- og vefttråder hvori det er innført poltråder. Typiske tepper innenfor denne type er de såkalte Axminster- og Wilton-tepper. Ved fremstilling av Axminster-tepper blir poltråden innstukket i basisvevnaden i form av suksessive rader i veftretningen. Det benyttes rørram-mer som bærer spoler med poltråd, eller det benyttes gripere san tar poltråden som føres frem til griperne fra en spoleholder og en tilhørende jacquard-styrt velgermekanisme. Ved Wilton-tepper er poltrådene anordnet i basisvevnaden som varpgarn og disse løftes opp fra planet til varp- og vefttrådene i basisvevnaden ved at det stikkes inn wirer som forløper i veftretningen og deretter trekkes ut. Wirene bærer, når det dreier seg om Wilton-tepper, kniver som kutter de løftede løkker, hvorved lovirkningen fremkommer.

Den andre hovedtype av tepper, som kan kalles for nålvevstoltepper, tilformes av en på forhånd vevet basis hvori suksessive rader av poltråder stikkes inn ved hjelp av en til-svarende rad av nåler som trenger gjennom basisen. Deretter dek-kes basisen på den siden som er motliggende den hvor de løse garnender rager ut, slik at de bindes til grunnvevnaden.

Tradisjonelle tepper kan fremstilles med mønstervirkning, d.v.s. at flusene danner et mønster, som enten kan være et til-siktet mønster eller et tilfeldig mønster. Innføringshastigheten for rader av poltråder i veftretningen er imidlertid begrenset av fremstillingstekniske grunner og ligger vanligvis mellom 15 -

20 rader pr. minutt.

Hastigheten er noe større ved nålvevstoltepper, men man kan da ikke fremstille bestemte mønstere, med unntagelse av meget simple mønstere i form av striper som strekker seg i grunnvevnad-ens lengderetning, d.v.s. i rett vinkel på hver innstukket rad.

Det er kjent flere forslag for fremstilling av lostoffer ved hjelp av den teknikk som går ut på å belegge en grunnvevnad med et bindemiddel og så å presse poltråden inn i bindemidlet for derved å feste dem til grunnvevnaden. Disse tidligere kjente forslag har imidlertid vist seg utilfredsstillende av mange grunner og har ikke slått igjennom kommersielt.

Fra det britiske patentskrift 1169951 er det kjent å fremstille et lostoff ved at en rad av poltråder bringes frem til en stilling over en sliss. En midtdel av hver poltråd skyves så gjennom slissen og inn i et bindemiddelbelegg på en bane. Endene til hver poltråd følger etter gjennom slissen og danner en U-formet fluse. Man oppnår med denne metodikk ingen skikkelig styring med hensyn til de oppragende deler av poltrådene, slik at man heller ikke får noen styring av poltrådene i forhold til banen og derfor ikke kan sikre poltrådenes stilling. Poltrådendene vil få en ten-dens til å spre seg. Særlig vil den ene trådende lett kunne skyves ned og innfanges mellom bindemidlet og neste poltrådrad. For å unngå disse vanskeligheter blir radene plassert langt fra hverandre, og man kan derfor heller ikke oppnå et tett lostoff.

Fra US-patentskrift nr. 2639250 er det kjent å bringe poltråder ved hjelp av gripere over en åpning mellom styreelementer og ved hjelp av en skyver å presse en midtdel av hver poltråd ned i et bindemiddel på en bane. De anvendte styreelementer, som styrer poltrådenes frie ender, plasseres over banen og beveger seg sammen med banen helt til de til slutt trekkes ut fra en stilling mellom poltrådradene etterat poltrådene er festet. Prosesshastigheten blir nødvendigvis sterkt begrenset, og innretningen blir også relativt komplisert. Styringen blir også dårlig fordi styreelement-ene bare kan opplagres i endene og i det sentrale området vil derfor styringen være dårligere enn ved kantene.

Fra US-patentskrift nr. 2588130 er det kjent å presse midtdeler av U-formede poltråder inn i et bindemiddelbelegg. Man har imidlertid ingen styring av poltrådenes ender og må derfor arbeide med en relativt stor avstand mellom suksessive rader for å unngå at endene til allerede plasserte poltråder kommer iveien og fanges opp av neste poltrådrad.

Fra US-patentskrift 3531343 er det kjent å bringe endene av poltråder inn i et bindemiddelbelegg på en bane. Hver ende bringes inn ved hjelp av gripere som tar tak i tråden nær enden. En ulempe er at det mellom hvert par av hosliggende poltrådrader må være en avstand tilstrekkelig til å gi plass for en av griperne. Dette gir således begrensninger med hensyn til den tetthet som kan oppnås i lostoffet.

Fra det britiske patentskrift 435856 er det kjent å fremstille et lostoff hvor det lages hull i en bane, idet poltråder bringes inn i hvert hull. Tettheten til det lostoff som kan fremstilles på denne måten er begrenset, idet hvert hull må være tilstrekkelig stort til å kunne oppta to trådtykkelser og et trykkeorgan samtidig. Dessuten må avstanden mellom hullene være tilstrekkelig til åt banen ikke mister sin styrke.

Fra det britiske patentskrift nr. 1132254 er det kjent

å bringe rette poltråder inn i et bindemiddellag. For å få en stor tetthet av trådene skyves hver rad av nettopp innsatte tråder opp mot den tidligere innsatte rad. Den skyver som anvendes må bevege seg tett inntil bindemiddellaget og mån får derfor lett en bindemiddeloverføring på skyveren, hvilket bevirker fastklebing av trådene til skyveren. Man har ingen kontinuerlig styring av poltrådene.

Med utgangspunkt i den kjente teknikkens stand er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en innretning for fremstilling av et lostoff med eh spalt som strekker seg på tvers av fremfør-ingsretningen til en med et klebemiddel belagt bærer, gjennom hvilken spalt på hverandre følgende rader av poltråder kan trekkes inn i klebemiddelbelegget ved hjelp av en loddrett på bæreren frem-og tilbakebevegba-r trykkdel. Det som kjennetegner innretningen ifølge oppfinnelsen er at spaltens mot bæreren vendte kanter har en mindre avstand fra bærerbanen enn poltrådenes høyde, at en på nedstrømssiden anordnet spaltekant dannes av en i retning av bæreren utragende flens med en bakre anleggsflate, og at det på den side av spalten som vender fra bæreren er anordnet en parallelt med bærerens fremføringsretning og i takt med bærerens fremføring frem- og tilbakebevegbar skyver for borttrykking av de inn i spalten ragende endepartier av de innsatte poltrådrader til bak

flensen.

Med en slik innretning oppnår inan en kontinuerlig styring av poltrådene, d.v.s. av poltrådendene, samtidig som man kan få en tett anordning av poltrådradene, uten fare for at poltrådradene skal forstyrre hverandre. Styringen blir også jevn over hele banebredden.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning

til tegningene hvor:

Fig. 1-6 rent skjematisk viser forskjellige trinn under fremstillingen av et lostoff. Fig. 7 viser et skjematisk sideriss av en innretning. Fig. 8 viser et utsnitt av siderisset i fig. 7, i større målestokk og med flere detaljer. Fig. 9 viser et utsnitt i større målestokk av et maskinområde i fig. 8. Fig. 10 viser et koplingsskjerna for det pneumatiske utstyr i innretningen.

I fig. 1-6 blir en grunnbane 10 matet.frem til sta-sjonen 11 hvor flusene tilformes. Et bindemiddel påføres slik at poltrådene 12 kan limes fast til grunnbaen i en rekke som strekker seg over bredden til grunnbanen, d.v.s. på tvers av den fremmatningsretningen som er antydet med pilen 13 i fig. 1-6.

Fordelaktig bringes bindemidlet frem til festestasjonen ved hjelp av selve grunnbanen, idet bindemidlet bæres med som et belegg 14 på den ene siden av banen. Hensiktsmessig benyttes et belegg som til å begynne med er uklebende slik at grunnbanen kan lagres opprullet.

Et foretrukket bindemiddel er et varmsmeltet bindemiddel som som hovedkomponent eller som en av hovedkomponentene inneholder en termoplastisk harpiks. Slike bindemidler har en fast og uklebende karakter ved vanlige omgivelsestemperaturer, men blir klebende ved moderat oppvarming og blir flytende ved oppvarming til høyere temperaturer. Ved vanlig omgivelsestemperatur vil bindemidlet ha tilstrekkelig fleksibilitet til at man unngår en for stor stivhet i grunnbanen og oppsprekking av bindemiddellaget ved bøying av grunnbanen.

Et egnet bindemiddel av denne type markedsføres åv Evode Limited, Stafford, England, under betegnelsen "Thermoflow 7504". Et typisk egnet bindemiddel inneholder mellom 20 og 50 vektprosent av en etylenvinylacetatkopolymer, fra 15 --40 vektprosent av en klebriggjørende harpiks såsom renset treharpiks,

og fra 25 - 60 vektprosent av et fyllstoff, f.eks. et mineralsk fyllstoff som kaolin. Bindemidlet kan dessuten inneholde vokser, en stabilisator og en mykgjører.

Bindemidlet omdannes til en klebende tilstand før det kommer frem til festestasjonen 11 og dette gjøres ved hjelp av en oppvarmingsinnretning i form av en varm plate 15 under grunnbanen 10 like før festestasjonen. Den varme platen ligger an mot den ubelagte flaten på grunnbanen. Den varme platen 15 kan eksempelvis holdes på en temperatur mellom 75°C til 110°C og dimensjonene til den varme platen og fremmatningshastigheten til grunnbanen velges slik at man oppnår likevektstemperaturbetingel-ser før bindemidlet og grunnbanen forlater den varme platen.

I festestasjonen 11 går grunnbanen 10 om en valse 16 som roteres i samsvar med den ønskede fremmatningshastighet for grunnbanen.

Over fremmatningsbanen til grunnbanen 10 er det ved festestasjonen 11 tilveiebragt en sliss 17. Slissen strekker seg tvers over fremmatnihgsretnihgen og over hele bredden til binde-middelbelegget 14 på grunnbanen og har en bredde (målt i lengderetningen til grunnbanen) som er mindre enn lengden til hver poltråd 12. Slissen begrenses av en endevegg på et hus 18 og av en endeflate på en brystplate 19. Huset 18 og brystplaten 19 har respektive horisontale øvre flater som ligger i et felles plan.

En rekke med poltråder holdes leveringsklare i en gripestasjon 20.

Som det går frem av fig. 1 - 6. er det anordnet et forråd av garn, og forrådet består av flere spoler 21 som hver bærer flere side-om-side vindinger av lodannende garn i den ønskede rekkefølge for fargene. Garnendene rager ut mellom kamelemen-tene i en kam 22 som er anordnet på en ramme hvorpå spolen er montert. Garnendene holdes derfor klare i en hovedsakelig horisontal stilling som antydet ved 23.

Spolene kan opplagres på i og for seg kjent måte ved hjelp av kjeder eller lignende fleksible organ som går over kjede-hjul, eller ved hjelp av en polygonal holder som er montert for rotasjon ved gripestasjonen for derved å bringe frem suksessive spoler. Alternativt kan garnforrådet innbefatte en spoleholder med flere spoler slik at det kan leveres en gruppe av poltråder med forskjellige farger ved hver posisjon langs rekken, idet det da.er anordnet respektive bærere for opptak av hver gruppe av for-skjelligfargede poltråder og en jacguard- eller en annen velger-innretning er anordnet for selektivt å plassere bærerne for derved å bringe den ønskede poltråd inn i gripestasjon ved hver

posisjon langs rekken under hver arbeidssyklus.

For bevegelse av poltrådene fira gripes tas jonen 2 0 og til grunnbanen 10 i festestasjonen 11 er det anordnet gripere 24. Griperne 24 er glidbart anordnet på den øvre flaten til huset 18, slik at de kan bevege seg mot og fra gripestasjonen i en retning som er hovedsakelig parallell med fremmatningsretningen til grunnbanen 10. I fig. 1 er innretningen vist ved begynnelsen av en arbeidssyklus. Griperne er plassert nær slissen 17, på den siden av slissen som vender fra gripestasjonen 20. Griperne føres så frem til gripestasjonen og åpnes samtidig ved hjelp av rullene 25 som samvirker med kamplater 26 på de øvre armene i griperne. Under fremføringen av. griperne mot gripestasjonen bibeholder rullene 25 sin stilling, og ruller seg av mot de respektive kamplater.

Når griperne 24 kommer frem til gripestasjonen 20, som vist i fig. 2, opptas garnendene 2 3 mellom gripekjevene. Rullene 25 løftes så og griperne kan da lukke seg under påvirkning av fjærene 27, hvorved de griper fast rundt garnendene. Som vist i fig. 3 trekkes så griperne tilbake fra gripestasjonen og når den nødvendige garnlengde er trukket ut fra spolen 21, går en kniv 28 ned og skjærer over garnet nær kammen 22. Deretter løftes kniven igjen. Som vist i fig. 4 vil garnender rage ut gjennom kammen 22 etter at kniven 28 har skåret løs en poltråd som holdes av griperne.

Griperne 24 trekkes tilbake helt til de kommer tilbake til den stilling som er vist i fig. 1, og poltråden 12 ligger da i en stilling over slissen 17. Rullene 25 bringes så til å gå ned og griperkjévene åpner seg.

Når griperkjévene åpner seg, påvirkes poltrådene 12 av et trykkorgan 29 som er montert slik at det kan bevege seg vertikalt, ned gjennom slissen 17. Trykkorganet virker mot et midtparti av hver poltråd 12 og presser dette midtparti gjennom slissen 17 og ned i bindemiddellaget 14 på grunnbanen. Bindemidlet er som nevnt oppvarmet ved hjelp av den varme platen 15 til en temperatur som har gjort bindemidlet mykt og klebende og midtpartiet til hver poltråd kan derfor lett presses ned i bindemidlet og even-tuelt helt til kontakt med grunnbanen.

Endedelene til hver poltråd 12 følger midtpartiet ned gjennom slissen 17. Av fig. 5 ser man at slissens kanter har en avstand fra bindemiddellaget 14, men ligger tilstrekkelig nær dette til å sikre at endedelene av hver poltråd 12 forblir i slissen 17 når midtpartiet presses ned i bindemiddellaget. Disse endedelene av poltrådene holdes derfor i en utragende stilling relativt grunnbanen 10. Valsen 16 kan reguleres vertikalt relativt huset 18 og brystplaten 19 slik at den kan tilpasses den anvendte poltrådlengde og opptil en halvpart av lengden til den del av hver poltråd 12 som rager opp fra bindemiddellaget kan forbli i slissen 17 når midtpartiet til poltråden presses ned i bindemidlet.

Når midtpartiet til hver poltråd 12 er presset ned i bindemiddellaget 14, trekkes trykkorganet 29 opp gjennom slissen 17 og til den stilling som vist i fig. 6, og griperne 24 kan nå beveges frem mot gripestasjonen 20 igjen. Når trykkorganet 29 er trukket opp, er arbeidssyklusen ferdig.

Under den avsluttende del av gripernes 2 4 bevegelse mot gripestasjonen blir en skyver 30 beveget tvers over bunnen av slissen 17 og skyver de nettopp påsatte poltråder ut av slissen og til den stilling som er vist i fig. 2. Skyveren er glidbart montert i huset 18 og innbefatter en stang 31 som rager ut av huset og er beregnet for samvirke med en del av griper-betjenings-mekanismen (ikke vist i fig. 1-6).

Ved slissen 17 har brystplaten 19 en nedoverrettet flens som vil atskille en poltråd 12 som presses gjennom slissen 17,

fra en tidligere påført poltråd. Skyveren 30 vil påvirke poltråden slik at de blir liggende bak denne flensen. Når poltrådene passerer flensen, vil de nødvendigvis bøyes litt, men de kan etterpå rette seg ut fordi det er tilstrekkelig klaring mellom hoveddelen av brystplaten 19 til å oppta den fulle høyden av poltråden uten å bende eller krølle disse. Når de påsatte poltråder forskyves forbi den nevnte flens ved hjelp av skyveren 30, beveges også grunnbanen 10 fremover et trinn i samsvar med avstanden mellom de rekker av poltråden som skål påsettes.

Under de arbeidstrinn som er vist i fig. 5 og 6 blir naturligvis også garnforrådet betjent slik at en rekke med garnender 23 bringes frem til gripestasjonen.

I fig. 7,8 og 9 vises det nærmere detaljer ved en innretning ifølge oppfinnelsen, og for deler som allerede er nevnt i forbindelse med fig. 1-6, er det brukt de samme henvisningstall.

Innretningen innbefatter en opplagring 33 for en rull

34 av oppviklet, bindemiddelbelagt grunnbane. Opplagringen er anordnet slik at rullen kan rotere fritt slik at grunnbanen 10 trekkes fra den. Innretningen innbefatter videre en avtrekker-valse 3 5 som kan drives med en bestemt hastighet for å trekke grunnbanen fra rullen 34 med en jevn hastighet. Fra avtrekkerval-sen går grunnbanen rundt valsene i en akkumulator 3 6 som virker til å opprettholde en hovedsakelig jevn spenning i grunnbanen og muliggjør også en utligning av mindre variasjoner i fremmatningshastigheten.

Fra akkumulatoren 36 går grunnbanen 10 over førings-valser 37 og deretter over overflaten til den varme platen 15 og frem til valsen 16 i festestasjonen. Etter festestasjonen føres grunnbanen av føringsvalser 38 forbi overflaten til en andre varm plate 39. Grunnbanen går så videre til en spole 40 hvorpå det fer-dige teppe vikles opp. Spolen 40 er opplagret på et par valser 41 hvorav minst en er drevet for derved å rotere spolen bg vikle opp teppet på den.

Kniven 28, trykkorganet 20 og rullene 25 som åpner griperne, betjenes pneumatisk. For den frem- og tilbakegående bevegelse av griperne 24, for forskyvning av skyveren 30 og for frem-føring av grunnbanen 20 gjennom festestasjonen er det anordnet drivinnretninger som innbefatter en elektrisk motor 42. Motorens utgående aksel er koplet sammen med en vekselgirkasse 4 3 som med et tannbelte står i drivforbindelse med en reduksjonsgirkasse 44. Fra reduksjonsgirkassen går det en beitedrift til drivakselen 45.

Griperne 24 er anordnet i en rekke langs festestasjonen

og antallet gripere er avhengig av bredden til det område på grunnbanen som skal forsynes med poltråder. Den ene enden til en betjeningsstang er festet til den nederste delen i hver griper og stangen strekker seg i retning vekk fra festestasjonen. Den andre enden

til hver slik betjeningsstang er leddforbundet med den øvre enden: av en arm 47 som er montert på en aksel 48. Akselen 48 strekker seg over hele lengden til rekken av gripere. En endedel av aksel-

en 48 går gjennom en sideplate 49 i innretningen og på denne utragende ende er det festet en arm 50.

Armen 50 er med en lenk 51 forbundet med en betjenings-arm 52. Betjeningsarmen 52 svinger om et svingepunkt 53 under påvirkning av en kam 54 som er montert på drivakselen 45. Kammen samvirker med en kamfølger 55 på armen 52. Kamfølgeren presses til samvirke med kammen ved hjelp av en fjær 56 som er innspent mellom armen 52 og en del av innretningens rammekonstruksjon.

Lenken 51 er svingbart forbundet med et boss som kan reguleres i armens 52 lengderetning slik at man derved kan vari-ere armens effektive lengde. Lenken 51 er lengderegulerbar. Når armen 52 svinger om svingepunktet 53, vil akselen 48 svinge og griperne 24 beveges frem og tilbake, d.v.s. til og fra gripestasjonen 20. Slagbevegelsen til griperne og hvilestillingen til griperne kan innstilles ved å.regulere den effektive lengden til armen 52 og lenken 51.

Som tidligere nevnt har hver av skyverne 30 en stang

31 som rager ut av huset 18. Denne stangen påvirkes av et anslag

57 på betjeningsstangen 46 for griperen ved armen 47. Når griperne 24 beveger seg mot gripestasjonen, vil anslaget 57 virke mot stangen 31 og skyve skyveren 30 tvers over slissen, hvorved den nydannede poltråd forskyves. Anslaget 57 kan reguleres eller innstilles relativt stangen 46 i retning mot og fra stangen 31. Skyveren føres tilbake av en ikke vist returfjær.

En av føringsvalsene 38a for grunnbanen "drives inter-mitterende av en kam festet på drivakselen 45. Denne kammen er anordnet slik at den svinger det inngående element i en bremse-kluts j en gang for hver omdreining av drivakselen, mens det utgående element i bremseklutsjen er forbundet med valsen 38å og dreier denne i en og samme retning ett trinn for hver omdreining av drivakselen. Lengden til svingebevegeltffen som det inngående element i bremseklutsjen utfører kan innstilles slik at fremmat^ningslengden for grunnbanen 10 i festestasjonen kan innstilles under hver arbeidssyklus for de garnhåndterende anordninger.

For hvert griperpar er det anordnet en betjeningsrull

25, som bevirker åpning av griperne. Rullene 25 er svingbart montert på en stang 58 som strekker seg langs hele lengden til rekken av gripere. Denne stangen er montert på de nedre endene til stempelstengene i vertikale arbeidssylindre 59.. Antall arbeidssylindere 59 vil være avhengig av lengden til rekken av gripere, og ved en

typisk konstruksjon anvendes det tre slike arbeidssylindere.

Trykkorganet 29 er utformet som et bladlignende organ som strekker seg kontinuerlig over hele lengden til slissen 17. Trykkorganet bæres av stempelstengene i vertikale arbeidssylindere 60. Ved en typisk konstruksjon finnes det to slike arbeidssylindere.

Kniven 28 har også bladform og strekker seg kontinuerlig langs hele lengden av rekker av garnender som holdes frem i gripestasjonen 20. Kniven er glidbart montert og kan bevege seg frem og tilbake i lengderetningen i en bæreinnretning som er festet i de nedre endene av respektive stempelstenger som tilhør-er arbeidssylinderne 61. Ved en typisk konstruksjon er det to slike arbeidssylindere. For den frem- og tilbakegående bevegelse av kniven 28 i forhold til bæreinnretningen er det anordnet en enkelt horisontal arbeidssylinder 72 som er montert på den ene siden av innretningen og er forbundet med kniven 2 8 ved hjelp av ledd som kan oppta den vertikale bevegelse av kniven relativt arbeidssylinderen 62.

Den pneumatiske koplingskrets som innbefatter arbeidssylinderne 59 - 62 er vist skjematisk i fig. 10. Kretsen innbefatter en trykkilde 63 og ledningen derfra går gjennom et filter 64 og til en trykkreguleringsventil 65. Trykkreguleringsventilen etterfølges av en smøreinnretning 66 og av en styreventil 67, og derfra går ledningen til innløpet 68.

Betjeningen av arbeidssylinderne 59 - 62 styres ved hjelp av ni kamopererte ventiler 69 - 77. Styrekammene er montert på drivakselen 45..Disse kammene er anordnet slik at de gir følg-ende betjeningsrekkefølge: Arbeidssylinderen 59 føres inn for å lukke griperne. Arbeidssylinderen 61 kjøres ut for å senke kniven,

Arbeidssylinderen 62 kjøres ut for å bevege kniven i lengderetningen.

Arbeidssylinderen 61 kjøres inn for å løfte kniven. Arbeidssyiinaeren62kjøres inn.

Arbeidssylinderen 59 kjøres ut for å åpne griperne, Arbeidssylinderen 60 kjøres ut for å senke trykkorganet, og arbeidssylinderen 60 kjøres inn for å løfte trykkorganet.

De enkelte trinn i denne rekkefølge kan overlappe hverandre litt, idet et trinn kan påbegynnes før det foregående trinn er ferdig. I praksis kan man regne med en gjentatt rekkefølge på ca. 80 ganger pr. minutt. Innretningen vil altså kunne levere cå. 80 rekker av poltråder pr. minutt til grunnbanen.

Claims (1)

1. Innretning for fremstilling av et lostoff med en spalt som strekker seg på tvers av fremføringsretningen til en med et klebemiddel belagt bærer, gjennom hvilken spalt på hverandre følgende rader av poltråder kan trykkes inn i klebemiddelbelegget ved hjelp av en loddrett på bæreren frem- og tilbakebevegbar trykkdel,karakterisert vedat spaltens (17) mot bæreren (10) vendte kanter har en mindre avstand fra bærerbanen enn poltrådenes høyde, at en på nedstrømssiden anordnet spaltekant dannes av en i retning av bæreren utragende flens (32) med en bakre anleggsflate, og ved at det på den side av spalten (17) som vender fra bæreren (10) er anordnet en pa<o>rallelt med bærerens fremføringsretning og i takt med bærerens fremføring frem- og tilbakebevegbar skyver (30) for borttrykking av de inn i spalten (17) ragende endepartier av de innsatte poltrådrader til bak flensen (32).