NO138353B - Anordning for sammenfoeyning av en reol - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av elektriske isolatorer.

Den foreliggende fremgangsmåte angår

fremstilling av elektriske isolatorer, spesielt en særlig enkel og billig fremgangsmåte for fremstilling og sammenføyning av den glassklokke og den metallhette som slike isolatorer vanligvis består av.

Den for tiden anvendte fabrikasjons-måte for isolatorer består som kjent i at man hver for seg fremstiller en klokke av herdet glass og en hette av galvanisert stø-pejern, og deretter forsegler disse to ele-menter til hinannen ved hjelp av et spesielt bindemiddel; dette er en langvarig, van-skelig, komplisert og derfor kostbar ar-beidsmåte.

Man har likeledes foreslått å fabrikere

isolatorer, spesielt av porselen, som om-fatter en metallhette påsatt ved støpning av et metall over Isolatoren, men denne fremgangsmåte har imidlertid ikke hittil vært anvendt på isolatorer av herdet glass.

Foreliggende oppfinnelses hensikt er å

tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig nøyaktig å regulere glass-isolatorens spenningstilstand etter påstøpning av hetten, i den hensikt å gi isolatorene den mekaniske styrke som må til for at disse skal tåle påkjenninger og aldringstenden-ser. En slik regulering kan oppnås på grunn av at isolatoren er av herdet glass, på den ene side ved å regulere isolatorens for-spenning ved herdingen, og på den annen side ved å utsette isolatorhode for en klem-eller innspennings-virkning ved hjelp av den påstøpte metallhette, hvis størrelse og

tykkelse avhenger av det anvendte metallets fysikalske egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å unngå den nevnte sammenset-nings- eller foreningsoperasjon, derved at man anvender en ny fremgangsmåte som i hovedsaken består deri at man direkte på glassklokken støper en metallhette som består av en metallegering vesentlig bestå-ende av sink og aluminium, hvis smeltepunkt ligger under 800° C.

I henhold til en variant av oppfinnelsen, som kan anvendes hvis metallegeringen har et forholdsvis høyt smeltepunkt in-nenfor det ovennevnte område, blir det på glassklokken anbragt et lag av et isolerende belegg før metallhetten støpes på klokken. Eksempelvis kan man benytte sinklegeringer av de nedenfor angitte sam-mensetninger, hvis smeltepunkt er omkring 380° C, hvilke legeringer fås i handelen under varemerkebetegnelsen «Zamak 5» og «Zamak 3».

I visse tilfelle kan man anvende alumi-niumlegeringer, som har et forholdsvis lavt smeltepunkt, f.eks. av størrelsesordenen 650° C.

Disse metallegeringer oppviser den for-del at de har en stor kald-bruddstyrke og på grunn av deres flyteevne i varm tilstand under avkjølingen er istand til å oppta en del av sammentrekningen, hvorved den en-delige krympespenning kan reguleres. Så-ledes kan nevnte «flytning» eller «signing» gjøres mer eller mindre kraftig ved å påvirke støpebetingelsene, spesielt støpetem-peraturen og avkjølingsmåten. Det er også mulig å sørge for varierende avkjøling for visse soner av hetten etter påstøpingen. Krympespenningen kan likeledes reguleres i hvert punkt av hetten ved å variere tyk-kelsen på de ønskede steder. Det er også mulig å påvirke krympingen ved å variere støpebetingelsene. F.eks. kan legeringen påstøpes det herdede glasset idet sistnevnte har værelsestemperatur eller etter for-varming av glasset.

For utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan glasset bear-beides, eventuelt overtrekkes med en blanding av den art som benyttes av smeltere og som er blitt kalt «poteyage blanc», på basis av natriumsilikat, kritt og vann i va-rierbare mengder. Til denne blanding kan det settes små mengder av pulverisert asbest, for å forbedre isolasjonsevnen, alt etter glassets kvalitet og legeringens støpe-temperatur. Man kan også forhåndsopp-varme glasset for å unngå varmesjokk, f.eks. ved at det i ovnen opphetes til 160° C i løpet av 15 minutter.

Deretter anbringes glassklokken i en støpeform av støpejern eller stål, som kjø-les ved sirkulering av luft eller vann, og metallet innstøpes i formen ved lavest mulig temperatur, eventuelt under samtidig avkjøling av glasset, f.eks. ved hjelp av en luftstrøm. Tetning mellom formen og glassklokken oppnås ved hjelp av et lag av asbest, kartong eller av et hvilket som helst tilstrekkelig mykt, egnet materiale.

Glassklokken kan sentreres og holdes på plass i formen ved hjelp av en klemme-skrue, en fjær eller en hvilken som helst annen egnet anordning.

Oppfinnelsen skal bli nærmere belyst i forbindelse med de vedføyede tegninger. Fig. 1 viser en isolator som er blitt satt sammen på tidligere kjent måte. Fig. 2 viser en isolator som er blitt satt sammen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 belyser fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3.

På tegningene angir tallet 1 den isolerende klokke, hvis hette i fig. 1 består av et stykke 2 av galvanisert støpejern, som er tett forenet med klokken ved hjelp av et bindemiddel 3. I fig. 2 er hetten 4, blitt støpt direkte på klokken 1 ved hjelp av en fremgangsmåte som er muliggjort ved de fysiske egenskaper hos klokken og hos metallegeringen som hetten består av, spesielt denne metallegerings smeltepunkt.

Denne fremgangsmåte belyses ytterli-gere av fig. 3 og 4.

På disse figurene betegner 1 og 2 glassklokken resp. hetten, på samme måte som i fig. 1 og 2. Hodepartiet av hetten, som er betegnet med 4, er naturligvis støpt i ett stykke med selve hetten. Dette hode eller kuleledd, som sikrer befestigelsen til isolatoren, frembyr ingen særlige vanskeligheter ved sin støpning. Støpeoperasjonen kan, som det tydelig fremgår av fig. 4, utføres ved hjelp av en form 6—6 som er utstyrt med i og for seg kjente forskyvbare deler 5, 7. Fig. 3 viser også tilførselskanalen 8 for metallet og en mellom den nedre ende av hetten og klokken innskutt tetning, 9.

Det er klart at selv om fig. 3 og 4 viser støpeformtyper for utførelse av fremgangsmåten benyttet sammen med et skyvestem-pel 10 av den viste art, kan det anvendes en hvilken som helst anordning som gjør det mulig å oppnå det samme resultat. Spesielt kan innstøpningskanalen anordnes i nederdelen eller i den øvre del av hetten eller på annen egnet måte.

Det er klart at i den anordning som er vist i fig. 3 og 4. hvor formen er åpen, fjer-nes de to halvdeler 6, 6 fra hinannen slik at klokken 1 kan bringes på plass, hvor-etter formen lukkes igjen og metallet inn-støpes ved tyngdekraft eller under ekstra trykk for fremstilling av hetten. Etter at metallet er stivnet blir det støpte parti tatt ut av formen og dyppet i vann for å avkjø-les hurtigere, eller man lar det forbli i luft og avkjøles langsommere.

Nedenfor skal det angis en del resultater fra forsøk men hensyn til mekanisk motstandsevne hos isolatorer som er blitt fremstilt i henhold til oppfinnelsen, hvilke resultater viser at disse isolatorers egenskaper er minst lik de som kreves i henhold til internasjonale normer.

Spesielt skal det anføres et forsøk med kraftige lysbuer av følgende styrke og va-righet :

gav resultater som var tilfredsstillende.

Forsøkene som ble utført etter normene for Commission Electrotechnique Internationale gjaldt: Motstand ved forskjellige, plutselige temperaturforandringer,

forsøk ved varmestøt,

forsøk ved høy frekvens,

forsøk ved plutselig vridning,

forsøk ved strekk på 5 tonn,

forsøk ved sterke lysbuer.

Isolatorene viste ved alle disse forsøk

tilfredsstillende resultater, forsøkene ble

utført på en gruppe av 36 isolatorer som

var blitt fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

De nøyaktige betingelser under hvilke

alle disse forsøk ble utført er i detalj angitt

i «Régles de la C. E. I.» for glassisolatorer

som skal anvendes i normale luftledninger

som arbeider ved en spenning på 1000 volt

eller høyere - Bureau Central de la Commission Electrotechnique Internationale å

Geneve (Sveits) (1957).

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

elektriske isolatorer utstyr med beslag i form av en hette påsatt ved direkte støp-ning av et metall på isolatoren, karakterisert ved at det til støping av metallhetten på en isolator av herdet glass anvendes en metall-legering vesentlig be-stående av sink og aluminium med smeltepunkt under 800° C, idet nevnte legering har evnen til å flyte eller sige under stivne-prosessen.

2. Framgangsmåte som angitt i på- stand 1, karakterisert ved at det anvendes en legering som har smeltepunkt omkring 380° C, f.eks. med følgende sam-mensetninger:

3. Fremgangsmåte som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at metallegeringen støpes direkte på det herdede glass-dielek-trikum mens sistnevnte har værelsestemperatur.

4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at den herdede glassisolator før påstøpin-gen forsynes med et isolerende belegg.

5. Fremgangsmåte som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at den herdede glassisolator forvarmes før påstøpning av metallhetten.

6. Fremgangsmåte som angitt i en el-lere flere av de foregående påstander, karakterisert ved at støpingen fore-går under påvirkning av metallets egen tyngde, eller under trykk, i en metallstøpe-form utstyrt med kanaler for oppvarming eller avkjøling.