NO138194B - Skyveport-lukkemekanisme for beholder for smeltet metall - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en skyveportmekanisme for styring

av strømmen av sm.eltet metall fra en tappeåpning i en beholder, hvor mekanismen omfatter en ildfast portplate som ved hjelp av et frem-

og tilbakegående støtstempeJL kan forskyves langs et tetningsområde rundt beholderens tappeåpning, mellom kontrollstillinger i hvilke en åpningsdel eller en massiv del av portplaten tillater henholds-

vis stanser strømmen av flytende metall, og en til beholderen festet hovedramme understøtter portplaten og omfatter fjæranordninger som er anordnet i en bærer under portplaten og trykker portplaten ettergivende i kontakt med tetningsområdet rundt tappeåpningen.

Det generelle område for oppfinnelsen er beskrevet

i det amerikanske patent 3 352 465 som angår en ildfast lukkeanordning for bunntappingsbeholdere. Dette patent viser en fremgangsmåte og en konstruksjon for bunntapping hvor et antall skyveportplater, av hvilken noen er uten åpninger og andre har utstøpningsåpninger, fortløpende anbringes nær utstøpningsåpningen i beholderens bunn. Annen relevant kjent teknikk omfatter de amerikanske patenter

311 902, 1 507 352 og 3 454 201.

De kjente lukkemekanismer lider alle av forskjellige ulemper. F.eks. er det ikke anordnet noen virkelig ettergivende tetning i det amerikanske patent 1 507 852. Heller ikke ifølge det amerikanske patent 3 454 201 er det anordnet noen ettergivende tetning, og det finnes heller ikke noen ettergivende anordning for å tillate variasjoner i overflatene av de ildfaste deler.

Selv om de amerikanske patenter 311 902 og 3 352 465 viser ettergivende tetningsanordninger for tetning av to ildfaste deler, er den ettergivende understøttelse en kant-understøttelse og ikke fordelt over grenseflaten.

Det problem som arbeidere på dette område står over-for, er å gi rom for avsliping og slitasje på den arbeidende grenseflate mellom ildfaste materialer. Dette problem er ytterligere komplisert på grunn av den iboende natur av de ildfaste materialer som vil bøyes i en viss grad, og som alltid vil ha overflateufull-kommenheter som det må tas hensyn til i en tetning.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en lukkemekanisme i hvilken en kontinuerlig sone med uavbrutt tetningstrykk eksisterer rundt tappeåpningen i en beholder for således å hindre lekkasje.

Ovennevnte formål oppnås med en skyveportlukkemekanisme av den innledningsvis angitte type, som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at fjæranordningene omfatter belastningsputer som er i det vesentlige jevnt fordelt langs en ring rundt tappeåpningen og innenfor -portplatens omkrets, hvilke belastningsputer er tilpasset til å trykke portplaten mot -tetningsområdet rundt tappeåpningen jned et-kontakttrykk som er i det vesentlige jevnt fordelt over hele tetningsområdet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av en bunntappingsbeholder som er modifisert for anvendelse av en skyveport-lukkemekanisme eller utstøpingsventil for tapping av smeltet stål i en kokille, fig. 2 er et langsgående snittbilde av utstøpingsven-tilen på fig. 1 og viser denne i den avstengte stilling, fig. 3 er et liknende riss som fig. 2, men viser ventilen i den åpne stilling eller tappestillingen, fig. 4 er et horisontalt snittbilde etter linjen IV - IV på fig. 2 og viser særlig stillingen og orienteringen av den ettergivende anordning som benyttes for tilpasning av de respektive ildfaste plater, for derved å oppnå effektiv tetning, fig. 5 - 11 er alle skjematiske snittbilder som viser forskjellige problemer og disses løsning, idet særlig fig. 5 er et snittbilde som viser hvordan anordninger ifølge den kjente teknikk som fester en ildfast plate til en annen, ikke lykkes i å oppnå en ensartet tetningsvirkning mellom de ildfaste flater, fig. 6 er et liknende riss som fig. 5, men illustrerer den foreliggende oppfinnelse og viser hvordan den ettergivende anordning oppnår en grenseflate

med ettergivende trykk mellom de ildfaste flater, slik at den øns-kede tetningsvirkning oppnås, fig. 7 er et ytterligere snittbilde av en ildfast plate pg en del med et munnstykke, og viser hvordan den foreliggende konstruksjon tar hensyn til områder som er borttært og bortslipt, fig. 8 er et bilde som ytterligere illustrerer de problemer som kan inntreffe, og som videre illustrerer hvor lekkasje kan inntreffe der hvor borttæringen har gått utenfor tetningsflå-tene, fig. 9 er et annet riss som illustrerer hvordan bortslipingen og den ettergivende virkning mellom to ildfaste flater er tilpasset ved hjelp av en mekanisme ifølge oppfinnelsen, fig. 10 er et ytterligere riss som viser tilpasningen til bortsliping og slitasje ved hjelp av en mekanisme ifølge oppfinnelsen, og fig. 11 er et ytterligere snittbilde av samme type som fig. 5 og 6 og viser ytter-

ligere hvordan forurensning eller størknede deler fremdeles ikke vil gjøre mekanismen ifølge oppfinnelsen uvirksom, fig. 12 er et snittbilde gjennom en midlere del av en av belastningsputene og viser denne i den normale arbeidsstilling, og fig. 13 er et snittbilde av en av belastningsputene og viser denne i den forbelastede stilling med den viste utstrakte bevegelsesgrense.

En oversikt over en tappebeholder med sky<y>eportventil er vist i perspektiv på fig. 1. Av figuren fremgår at.en beholder V som i dette tilfelle er en bunntappings-støpeøse og som har en

ytre metallkappe, ved sin bunn er forsynt med en bunnplate 66

til hvilken det er festet en skyveportventil 5. Skyveportventileh omfatter i hovedsaken en hovedramme 13 og to kneledd (et sperrekne-ledd 33 er vist) som åpner og lukker anordningen for utskiftning av

de ildfaste deler som skal beskrives senere. Ved den nedre del av skyveportventilen 5 er anordnet et nedadragende ildfast tappemunnstykke 22 som leder det smeltede metall M ned i en kokille I.

Et fast varmeskjold 24 er anordnet ved bunnen av skyveportventilen

5, og en forskyvbar varme- og skvettskjerm 25 er anordnet innvendig slik at den omgir det ildfaste munnstykke 22 og beveger seg sammen, med dette for således å tjene som en ekstra varme-og skvettskjerm for den indre del av skyveportventilen 5.

Skyveportventilen 5 påvirkes ved hjelp.av en hydraulisk sylinder 16 som styres ved hjelp av en kontrollbryter 60. Kontrollbryteren 60 påvirker på sin side hydrauliske ledninger 62 for å tilføre hydraulisk trykkfluidum til sylinderen.16 som ved

hjelp av en stempelstang (ikke vist) inne i stempelkappen 64

driver de virkende deler i skyveportventilen 5. En luftslange 61 er anordnet for kontinuerlig tilførsel av luft gjennom ikke bare den hydrauliske sylinder 16 for avkjøling av denne, men også gjennom den indre del av skyveportventilen 5. Hele montasjen bestående av den hydrauliske sylinder 16, luftslangen 61, de hydrauliske ledninger 62 og kontrollbryteren 60, kan fjernes ved rotasjon av montasjen, <p>g stempelkappen 64 har ved sin ende en .sam-arbeidende del som samarbeider med en kopling 6 3 på skyveportventilen 5 for å fjerne drivelementet fra denne. Den lettvinte fjer-ning er av betydning når kneleddmekanismen åpnes for å erstatte de indre ildfaste deler i skyveportventilen 5 ved at denne svinges åpen, og det er ønskelig at drivmontasjen er ute av veien. Også ved fylling av beholderen V med smeltebeskikning kan sylinderen fjernes for å hindre beskadigelse på grunn av spillmasse.

Idet det spesielt henvises til fig. 2, innses at beholderen V har en ytre metallkappe 1 og en ildfast foring 2.

Som foran nevnt er denne spesielle beholder en bunntappingsbeholder, men det vil fremgå klart av den følgende beskrivelse at en side-tappingsmontering av sTcyveportventilanordningen 5 også lettvint kan gjøres. En todelt brønnblokk 3 er anordnet ved den sentrale .del av den i-ldfaste foring 2, og sentralt i brønnblokken er anordnet et smelteføringsrør 4 som strekker seg gjennom brønnblokkens bunnparti og den ildfaste foring 2 og beholderens metallkappe 1.

Virkemåten for smelteføringsrøret 4, og særlig for

et sikkerhetsrør 6 som vist på" fig. 2, er koordinert både med stillingen og orienteringen og med utformingen av skyveportventi-lens festeplate 66. Festeplaten er som vist på fig. 1, festet til tappebeholderens V metallkappe 1 ved hjelp av bolter 26. Av fig. 2 fremgår at festeplaten 66 har en sikkerhetsrørkrage 68 som ligger an mot en ring 8 på sikkerhetsrøret 6. Sikkerhetsrørets ring 8 strekker seg også nedover for inngrep med en stasjonær topplate 9. Det er således anordnet en forbindelse av labyrinttype mellom skyve-portventilens 5 festeplate 66, den øvre overflate av den stasjonære topplate 9 og brønnblokken 3.

Smelteføringsrøret 4 er normalt fremstilt av et billig, ildfast materiale og kan lett utskiftes. Sikkerhetsrøret 6 er på den annen side fremstillt av et ildfast materiale med høyere fasthet og høyere tetthet. Det materiale som sikkerhetsrøret 6 er laget av, .har derfor ikke bare ekstra styrke i tilfelle av gjennombrudd av smel-tef øringsrøret 4, men på grunn av sin mer ledende natur vil det ha en tendens til å forårsake størkning av eventuelt smeltet metall som skulle komme i berøring med dette. I normal drift blir sikkerhetsrøret 6 bare utskiftet når beholderens V ildfaste foring 2 utskiftes. I tilfelle av svikt kan det naturligvis være nødvendig at denne erstattes umiddelbart. I tilfelle av en sådan utskiftning blir sikkerhetsrøret 6 og smeltføringsrøret 4 normalt utskiftet på samme tid.

-Som vist på fig. 2 passer topplaten 9 inn i en ut-sparing i festeplaten 66. Deretter anbringes en skyveport 12

inne i hovedrammen 13 i skyveportventilen 5, og denne lukkes til den virksomme tilstand som vist på fig. 2. Ved dette punkt innses at utformingen av den stasjonære topplate 9 fortrinnsvis er tosidig symmetrisk både om aksen for frem- og tilbakegående bevegelse og om en akse normalt på den førstnevnte akse. Likeledes vil man innse at skyveporten 12 også er tosidig symmetrisk både om aksen for frem- og tilbakegående bevegelse og en akse normalt på den først-nevnte akse. Etter at en eller flere tappinger er fullført og det observeres at erosjonen som starter fra utstøpningsåpningen for skyveporten og/eller topplaten ikke er tilstrekkelig skadelig for fortsatt anvendelse, særlig når platene snues, kan således den ene eller begge plater lett snues og anvendes for ytterligere tappinger.

Av fig. 2 fremgår videre at den stasjonære topplate

9 inneholder et sentralt ringformet spor som er proporsjonert for å oppta sik-kerhetsrørets 6 ring 8. En metallflens 10 omgir den stasjonære topplate 9 og er krympet ved sin omkrets for inngrep med platen. En åpning er anordnet i metallflensen 10 nær ringen 8 for å gi rom for å tilveiebringe en keramisk skjøt. Et mørtelfyllstoff er fortrinnsvis innført mellom metallflensen og topplaten 9 for å oppta uregelmessigheter. Det ildfaste materiale i topplaten er således innkapslet slik at den i tilfelle av brudd vil holdes i stilling.

Skyveporten 12 og det vedhengende munnstykke 22 er likeledes innkapslet i en metallkappe 70 som fortrinnsvis er krympet ved sin nedre ende 19 og ved sin øvre omkrets 18. Således er både den stillestående topplate 9 og skyveporten 12 metallinnkapslede, ildfaste materialer. -Skyveporten 12. er fortrinnsvis sammensatt av tre deler. Mer spesielt består munnstykket 22 som vist av en meget erosjonsbestandig, ildfast indre hylse 21 som er anordnet som støpetraktdel av skyveporten 12, og en ytre, ildfast del med lav ledningsevne. På skyveporten 12 er anordnet en bortslipings-bestandig topplate 20 av et materiale av samme type som det som den stasjonære topplate 9 er fremstillt av.

I de tilfeller hvor det er referert til et meget erosjonsbestandig ildfast materiale, kan det benyttes et kommersielt tilgjengelig materiale som har et høyt innhold av aluminiumoksyd, normalt i området 85 til 95 %. Disse materialer har høy tetthet og er brent ved høy temperatur. Overflatene av disse materialer må ofte slipes til nøyaktig form. Det understøttende ildfaste materiale, såsom det som er benyttet i brønnblokken 3 og det ildfaste munnstykke 22 som omgir den erosjonsbestandige ildfaste hylse 21 i skyveporten 12, er på den annen side normalt dannet av et porøst materiale med lavere al.uminiumoksydinnhold, og som kan være støpbart. Videre kan det også benyttes et smeltet, støpbart kisel-materiale, men dette er noe dyrere enn det porøse materiale med lavere aluminiumoksydinnhold og som er støpbart, og dette er således ikke så tilpasningsbart for bruk. Mørtel kan anvendes for befestigelse av smelteføringsrøret 4 i sikkerhetsrøret 6. For-bindelsen mellom sikkerhetsrøret 6 og topplaten 9 kan være utført "tørr" uten pakning eller mørtel, idet dennes sikkerhet er basert på sammenlåsing av deler og de ulike typer av ildfast materiale og disses oppførsel i det aktuelle tappemiljø med høye temperaturer.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en trykkforbindelse mellom de to overflater av ildfast materiale som glir i forhold til hverandre i skyveportventilen 5. Disse flater, som befinner seg på motstående flater av den stasjonære topplate 9 og skyveporten 12, er som nevnt erosjonsbestandige, ildfaste flater. For å opprettholde trykkforbindelsen mellom de to ildfaste flater, er det i skyveportventilen 5 sørget for et antall belastningsklosser eller belastningsputer 15. Disse belastningsputer hviler mot den nedre overflate av skyveportens 12 innkapsling, og da det finnes et antall sådanne belastningsputer 15 rundt omkretsen .av den stasjonære helleåpning, frembringer de til stadighet en ringformet belastnings-

sone som på ensartet måte øker de ildfaste flaters tetningstrykk. Belastningsputene 15 er anordnet i en bærer 14 som omslutter skyveporten 12 og føres frem og tilbake i hovedrammen 13. Den ringfor-mede belastningssone strekker seg rundt helleåpningen i den stasjonære topplate 9 som hvilex mot festeplaten 66.

Oppfinnelsen er anvendelig på en lukkemekanisme som er basert på gjennomglidende portplater, idet den ene er forsynt med en åpning og en annen er forsynt med en lukkedel. De separate plater beveges i uavbrutt rekkefølge av det frem- og tilbakegående stempel, idet en ubrukt plate er anbrakt foran det tilbaketrukne stempel og den forreste plate ganske enkelt faller bort etter bevegelse av den etterfølgende plate. En sådan lukkemekanisme er også vist i det amerikanske patent 3 352 465. Ved anvendelse av oppfinnelsen på denne type lukkemekanisme har bæreren en fast stilling i stedet for at den føres frem og tilbake, og stempelet er i inngrep med den ubrukte poftplate. Portplatene beveges tvers over den faste bærer.

Som mer spesielt vist på fig. 12, inneholder hver belastningspute 15 et skaft 65 med et hode 69a som er forsynt med en konveks bæreflate 67. En skruefjær 53 er anbrakt under hodet 69a og omslutter skaftet 69. Fjæren 53 er forspent ved hjelp av en låsekrage 72. Låsekragen 72 har på sin side en ring 76 som står i friksjonsinngrep med beholderveggen i skyveportbæreren 14, og hviler mot en beholderavsats for å presse skaftet 69 oppover. En låse-ring 73 er.festet i et spor ved bunnen av skaftet 69 og begrenser som vist på fig. 13, utvidelsen av fjæren ved berøring med kragen 72, slik at belastningsputens 15 hode 62a bare kan strekke seg i en viss avs-tand over skyveportbærerens 14 overflate 74. Under normal drift begrenser kragen 72 og låseringen 73 den maksimale hevning av overflaten av belastningsputens 15 hode 69a til ca. 1,25 cm over overflaten 74 av skyveportbæreren 14, samtidig som den opprettholder en forspenning på fjæren 53. Den normale arbeidsstilling er på den annen side tilnærmet 0,55 cm over overflaten 74. Når kneleddmekanismen således anvendes for fastholdelse av skyveporten 12 i motstående trykkforbindelse i forhold til den stasjonære topplate 9, vandrer beastningsputene noe forbi den normale arbeidsstilling når kneleddene passerer over sentrum, og returnerer deretter til den normale arbeidsstilling. Den totale nedbøyning av hver fjær er i dette tilfelle fortrinnsvis ca. 0,65 cm nedbøyning som er til stede etter at kneleddmekanismene er påvirket for å anbringe mekanismen i den normale arbeidsstilling. Skruefjæ-ren 53 er valgt slik at den ved sammentrykningen i driftstilstand frembringer en forutbestemt belastning på skyveporten 12. For opp-nåelse av de beste resultater bør denne belastning, være ca. 450 kg pr. belastningspute 15, og bør beregnes i forhold til overflate-arealat av skyveportens 12 ildfaste overflate på en slik måte at trykket på grenseflaten .mellom,de to..ildfaste-materialer -er ca.

7 kg/cm 2.

Av fig. 2 og 3 fremgår at stempelstangen 17 påvirkes av den hydrauliske sylinder 16 og er koplet direkte til skyveportbæreren 14 som i sitt indre har et antall forbundne luftkamre 75, og "understøtter antallet belastningsputer 15 som hviler mot skyveportens 12 nedre overflate. Ifølge fig. 2 er stempelstangen 17 og dens tilhørende stempel 54 i den hydrauliske sylinder 16 i den venstre stilling, og den bakre del av skyveporten 12 lukker åp-ningen i den stasjonære topplate 9. Man vil innse at luftslangen 61 er koplet til enden av den hule stang 17 og avgir en konstant luftstrøm til luftkamrene 75, for således å avkjøle bæreren 14 og .belastningsputene 15 til en temperatur som ligger under den temperatur ved hvilken belastningsputefjærene 53 blir varig deformert.

Skyveportens 12 stilling under tapping er best vist på fig. 3. Det fremgår at det hydrauliske stempel 54 er i høyre stilling hvor stempelstangen 17 har trukket den luftavkjølte skyveportbærer 14 til en stilling i hvilken alle tappemunnstykker er aksialt innrettet. Ved alle tidspunkter under trekkevirkningen hviler belastningsputene 15 stadig mot skyveporten 12, og omgir periferisk skyveportens 12 tappemunnstykke og pressex den øvre overflate av skyveporten på ettergivende måte mot den nedre overflate av den stasjonære topplate 9. For å oppnå stadig avkjøling inne i skyveportventilen 5 og også for å skjerme mot skvetting under

tappingen, er dessuten det faste varmeskjold 24 anordnet under hovedrammen 13 i skyveportventilen 5, og det er videre anordnet en glidbar varme- og skvettskjerm 25 som er forsynt med en sentral åpning 55 som omgir den fremstikkende munnstykkedel 22 av skyveporten 12. Når således den luftavkjølte skyveportbærer 14 føres fra stillingen på fig. 2 til stillingen på fig. 3, eller til en

mellomliggende stilling, vil det faste varmeskjold 24 og den glidende varme- og skvettskjerm 25 fortsette å beskytte det indre -av skyveportventilen 5 fra både varme og skvetting. Skjermen 25. kan lett fjernes når den faste topplate 9 og skyveporten 12 utskiftes. Skjermen 25 er fortrinnsvis dannet av en plate av asbest, men kan også være formet av en metallplate eller av et annet materiale som er i stand til å motstå de temperaturer og den slitasje, som ..oppstår i ..skyveportventilen 5 ved tapping av smeltet metall M. I tillegg til det faste varmeskjold 24 og den glidende varme- og skvettskjerm 25 kan det være anordnet en underskjerm (ikke vist) av et materiale av samme type som skjermen 25 er laget av, og denne skjerm kan være anordnet under det faste varmeskjold 24. Skjermen kan være festet til utvendige søyler 77 på varmeskjoldet 24 og kan innstilles ved hjelp av en tapp 78 som rager ned fra varmeskjoldet 24 som vist på fig. 1. Det forbruksmateriale som anvendes- for denne skjerm såvel som for den glidende varme- og skvettskjerm 25, kan med fordel velges av forskjellige typer av fleksible sement-asbes-t-materialer som er tilstrekkelig tykke og fjærende til å føres frem og tilbake sammen med skyveporten 12.

Oppfinnelsens virkemåte og funksjon vil best forstås ved sammenlikning med den kjente teknikk. Idet det henvises til fig. 5, vil man innse at de tidligere kjente konstruksjoner i hovedsaken er basert på kantstøtter 58 for kontakt mellom de ildfaste .flater R -av en stasjonær topplate 39 og en skyveport 38. Selv om ettergivende understøttelser kan innsettes i stedet for

de faste kantunderstøttelser 58 som er vist i form av bolter, vil den vesentlige forbindelse mellom de ildfaste flater forbli den samme, nemlig i form av kantunderstøttélse ved punkter 37 som vist. Ved å anbringe skruefjærer under bunnplaten 40 og rundt forlengede, faste understøttelser 58, vil fjærene på ettergivende måte presse bunnplaten 40 mot de ildfaste deler og en fast monteringsdel 41, men på grunn av understøttelse-n ved kantene 37 vil det fremdeles være et gap (overdrevet på fig. 5) mellom de ildfaste flater R.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å oppnå en tilpasning til uregelmessigheter som oppstår i væsketetningen mellom de ildfaste flater som omgir utstøpingsåpningene, slik som vist på fig. 6. Dette gjøres ved at den faste eller stasjonære topplate 9 fastholdes eller hindres fra bevegelse sammen med skyveporten 12. De ildfaste grenseflater beveges således, som vist på fig. 9, inn og ut av en stilling som sørger for tapping eller avstengning. Den vesentlige forskjell mellom den foreliggende oppfinnelse som vist på fig. 6 og de tidligere kjente anordninger som vist på fig. 5, er selvsagt et resultat av anbringelsen av et antall ettergivende deler eller belastningsputer 15 som på ettergivende måte presser de ildfaste flater mot hverandre. Dessuten skal det bemerkes at anbringelsen av de ettergivende deler eller belastningsputer er slik at de omgir utstøpingsåpningene og befinner seg innenfor omkretsen av den ytre kant av de faste, ildfaste flater. Således blir den bevegelige, ildfaste flate relativt ned-bøyd for tilpasning til uregelmessigheter i overflaten av de faste, ildfaste, deler.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen som er vist skje-matisk på fig. 6, blir således vridningen og vindskjevheten i den faste eller stasjonære topplate 9 og i skyveportplaten 12 tilpasset ved hjelp av trykket fra belastningsputene 15, mens den sammenliknbare vindskjevhet som vist på fig. 5 i den stasjonære topplate 39 og skyveporten 38, ikke blir tilpasset på denne måte for å tilveiebringe en konstant tilgrensningsforbindelse mellom de ildfaste flater.

Under henvisning til fig. 7 skal videre oppmerksomhe-ten rettes mot den stasjonære topplate 42 og skyveporten 43 som er vist som eksempel på tidligere kjente anordninger med frem- og tilbakegående skyveporter. Det kan her inntreffe en utstrakt ero-sjon og avslipning ved kantene 44, 45. Etter gjentatte frem- og tilbakegående bevegelser kan i virkeligheten det avslipte område av topplaten 42,.slik som best vist på fig. 8, overlappe omkretsen av skyveporten 43 og åpne en bane for smeltet metall som kan flyte direkte fra den metallstrøm som normalt er begrenset av skyveporten 43, til den ytre del av ventil- eller lukkemekanismen. Situasjonen blir ytterligere forverret ved delvis åpning eller struping som vist på fig. 8, hvilket bidrar til at det smeltede metall sliper av overflaten og strømmer ut i den høyre del som vist på figuren. Ved betraktning av fig. 7 vil man dessuten innse at selv i den luk-kede stilling vil den avslipning som er omtalt i forbindelse med fig. 7 og 8, gi opphav til en lekkasje eller alternativt til en størkning i dette område. En lekkasje kan tåles så lenge denne skjer gjennom den normale tappeåpning og avstenging kan oppnås.

Når den samme avslipning inntreffer langs overflaten-,

og kantene i en lukkemekanisme ifølge oppfinnelsen, slik som vist på fig. 9 og 10, vil man i motsetning til det foregående innse at denne avslipning tilpasses ved hjelp av det ettergivende samarbeid mellom overflatene. Slik som særlig vist på fig. TO, vil den avslipning. som opp tr ex. ved forlengelsen .av overflatene 44, 4.5, fremdeles befinner seg godt innenfor grenseområdene for omkretsen av skyveportens 12 ytterkanter og den stasjonære topplate 9. Til og med som vist på fig. 11 hvor den øvre del av den stasjonære topp-plate 9 kan være vindskjev, og forurensning opptrer mellom denne og . festeplaten 66, vil det fremdeles være en effektiv tetning ved ytterkantene av den stasjonære topplate 9, og de glidende deler vil selvsagt fortsette å tette på samme måte som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 9 og 10.

Claims (1)

1. Skyveportlukkemekanisme for styring av strømmen av smeltet metall fra en tappeåpning i en beholder, hvor mekanismen omfatter en ildfast, portplate (12) som ved hjelp av et frem- og tilbakegående støtstempel (17) kan forskyves langs et tetningsområde (9) rundt beholderens tappeåpning, mellom kontrollstillinger i hvilke en åpningsdel eller en massiv del av portplaten (12) tillater henholdsvis stanser strømmen av flytende metall, og en til beholderen festet hovedrar.ime (13) understøtter portplaten (12) og omfatter fjæranordninger (15) som er anordnet i en bærer (14) under portplaten og trykker portplaten ettergivende i kontakt med tetningsområdet rundt tappeåpningen, karakterisert ved at fjæranordningene omfatter belastningsputer (15) som er i det vesentlige jevnt fordelt langs en ring rundt tappeåpningen og innenfor portplatens (12) omkrets, hvilke belastningsputer er tilpasset til å trykke portplaten (12) mot tetningsområdet (9)^ rundt tappeåpningen med et kontakttrykk som er i det vesentlige jevnt fordelt over hele tetningsområdet.