NO138159B - Varmeisolerende belegg. - Google Patents

Description

Trykkfølsom innretning.

Foreliggende oppfinnelse angår en

innretning som er følsom like overfor trykket i trykkmedier og som kan anvendes for å påvirke andre mekanismer, f. eks. en bryter e. 1., idet innretningen har en fleksibel skive eller membran som utsettes for trykket i trykkmediet.

Trykkfølsomme innretninger har lenge

vært anvendt for å bevege brytere e. 1. mekanismer, men slike innretninger har hittil hatt visse mangler. En mangel har vært at skivedelen eller diafragmaet, selv om det har vært fremstilt av metall, har vært tilbøyelig til å briste under bruk, da diafragmaet nødvendigvis var tynt for å sikre den nødvendige fleksibilitet. En annen mangel ved kjente konstruksjoner er at innviklede mekanismer ofte er nødven-dige for å forsterke diafragmabevegelsen slik at bevegelsen er stor nok til å kunne utføre den ønskede bevegelse av bryteren eller en annen innretning som er styrt av diafragmaet.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forbedret trykkfølsom innretning som eliminerer de mangler som er omtalt ovenfor.

I overensstemmelse med oppfinnelsen

skaffes det en trykkfølsom innretning for påvirkning av en elektrisk bryter og den omfatter en fleksibel skive som er montert i et hus og bestemt til å bues når det utsettes for trykkforskjellen mellom trykket i fluida som befinner seg på skivens to motstående sider og innretningen ka-rakteriseres ved at et på skiven anordnet påvirkningsorgan for bryteren omfatter en

arm som konstruktivt er utført i ett med skiven og som er rettet utover i forhold til denne, og at skiven nær sin omkrets har anlegg mot en ettergivende understøttel-sesanordning som utgjør dreiepunkter for skivens avbøyning.

I tegningene som medfølger beskri-velsen og utgjør en del av patentet, er det i illustrerende hensikt vist en del ut-førelsesformer som oppfinnelsen kan anta, og i disse tegningene er: Fig. 1 et sideoppriss, delvis i snitt av en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 2 et tverrsnitt som generelt svarer til linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 er et forstørret deltverrsnitt som

generelt svarer til linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 er et forstørret riss av en detalj. Fig. 5 er et overdrevet, generelt skje-matisk riss av en detalj. Fig. 6 er et tverrsnitt av en annen ut-førelsesform for oppfinnelsen. Fig. 7 er tverrsnitt generelt tilsvarende

linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 et forstørret deltverrsnitt generelt tilsvarende linjen 8-8 i fig. 6, og

fig. 9 et riss i likhet med fig. 6, men med enkelte deler satt i forskjellig regu-lert innbyrdes stilling.

I den utførelsesform som er vist i fig.

1 og 2, er det vist et hus 10 dannet av to

husdeler 11 og 12, festet sammen ved hjelp av passende skruer 13. De motstående fla-ter av husdelene er utformet med tilsvarende fordypninger hvorav den ene frem-

bringer et kammer 14 og den andre frem-bringer et kammer 15. Som det er vist i tegningen, er kammerne skilt ved hjelp av et relativt tykt metallisk diafragma, eller skive 16. Denne skiven er i den foreliggende utførelsesform og i illustrasjonshensikt tilnærmet 10 cm i diameter og tilnærmet 0,3 cm tykk.

Hver husdel 11, 12 er forsynt med en ringformet renne inn mot periferien av skiven 16, og det er nede i de respektive renner for tettende berøring med de respektive tilliggende overflater av skiven anbragt O-rlnger 17, 18. Det vil være inn-lysende at delene er gitt slike dimensjoner at når skruene 13 trekkes til, vil skiven bli fastklemt mellom O-ringene slik at periferien av hvert kammer 14, 15 blir av-tettet. Som det vil fremgå senere, siden periferien av skiven er fastklemt mellom elastiske og ettergivende O-ringer i stedet for mellom de ikke bøyelige husdeler, kan skiven krumme seg til tross for dens tyk-kelse. Dette er en følge av at den ettergivende O-ring tillater en viss grad av bevegelse for periferien av skiven.

Som best fremgår av fig. 1 og 2, har

skiven 16 en strukturelt sammenhengende tunge eller arm 19 som strekker seg radialt utover fra skivens periferi. Hver husdel 11, 12 er forsynt med et hakk for å slippe armen gjennom, idet slike hakk tillater armen å strekke seg ut fra huset 10 og fremskaffer tilstrekkelig klaring slik at armens bevegelse, som det senere vil bli vist, ikke blir hindret.

Fastgjort til huset 10 ved hjelp av

hodeskruer 20, er et deksel 21 som er åpent ved 22 for å slippe gjennom armen 19. Ved den foreliggende viste utførelsesform er det plassert et par passende brytere 23, 24 inne i dekselet 21 i passende avstand fra hverandre for å bli påvirket ved bevegelse av armen 19. Disse brytere kan anvendes for å kontrollere driften av for eksempel pum-per, varslingsanlegg, eller annen passende apparatur, og hver bryter har en utstående bryterknapp 25 som beveger dens innven-dige brytermekanisme.

Den frie enden av armen 19 i den foreliggende utførelsesform er ikke i direkte berøring med bryterknappene 25, men bærer i stedet den følgende mekanisme i den hensikt som skal beskrives. Som det best fremgår av fig. 3, er den frie enden av armen 19 gjennomhullet for gjennomføring av en utvendig gjenget tappdel 26. Tappen 26 er gjenget gjennom den midtre del av en sadeldel 27 og en mutter 126 er gjenget inn på tappen for å feste sadeldelen 27 og armen 19 fast sammen. Sadeldelen 27 har fortykkelser 28 på hver side av armen 19, og disse fortykkelser fremskaffer motsatt rettede utboringer for glidbar opptagning av henholdsvise plungerstempler 29. Hvert plungerstempel er ettergivende presset i retning ut fra sin utboring ved hjelp av en fjær 30, og hvert plungerstempel har en aksialt utstående anleggsknast 31 for formål som skal vises.

Inngj enget på de respektive ender av tappen 26, er hoder 32 som har avrundede ender 33 for å ligge an mot de respektive bryterknappene 25. Enden av hvert hode på motsatt side av den avrundede hode-enhet 33 er forsynt med et flertall fordypninger 34 (se fig. 4) anbragt i samme avstand fra hverandre og fra hodets akse, og disse fordypninger er plassert slik for å motta de respektive anleggsknaster 31 på de respektive plungerstempler 29.

Siden hodene 32 er gjenget inn på tappen 26, kan hvert hode bli skrudd langs tappen for å øke eller minske dets avstand fra armen 19 for derved å avstedkomme bevegelse av bryterne ved forskjellige trykk som det vil fremgå senere. Da anleggs-knastene 31 er elastisk presset inn i fordyp-ningene 34, vil de effektivt forhindre ikke ønsket dreining av hodene; da fordypnin-gene 34 i midlertid ikke er særlig dype, kan hodene likevel bli dreiet for å utføre den før nevnte regulering. Under dreiningen av et hode 32 vil anleggsknasten 31 som det fastholdes ved hjelp av, bli presset ved hjelp av sin fjær 30 inn i etterfølgende fordypninger inntil hodet er blitt dreiet til den ønskede stilling hvoretter anleggsknasten ved at den blir elastisk plassert i en fordypning, holder hodet i stilling mot uønsket dreining.

Som det best fremgår av fig. 2, blir en vegg 35 av dekslet 21 avtagbart holdt på plass ved hjelp av skruer 36 for å gi lett-vint adgang til det indre av kappen.

I den stilling for delene som er vist i fig. 1, og med den forutsetning at de respektive kammere 14, 15 står i forbindelse med trykkmedier under trykk gjennom respektive ledninger 114, 115, er trykkene i kamrene 14, 15 i det vesentlige like hvorved skiven 16 vil være i den flate, ikke påkjente stilling som vist. Hvis f. eks. trykket i kammeret 14 er større enn trykket i kammeret

15, enten ved en økning av trykket i kammeret 14 eller ved en minskning av trykket i kammeret 15, vil skiven 16 bli av-bøyet fra den stilling som er vist ved opp-trukne linjer i fig. 5, og til den skålformede stilling som vist i stiplet strek. Ved at skiven 16 avbøyes til stillingen som vist ved stiplet strek, vil den delen av denne som holdes fast av O-ringen 18 ha tendens til å svinge om de omdreiningspunkter som dan-nes av en slik O-ring. Denne bøyningsbeve-gelse i skiven vil i det vesentlige være uhindret da skiven er fastklemt mellom elastiske O-ringer i stedet for mellom stive husflater som i mange tidligere kjente konstruksjoner.

Når skiven 16 utbøyes til den skålformede konfigurasjon som vist ved stiplet strek i fig. 5, vil armen 19 bli bøyet til sin stilling som vist ved stiplet strek for å bevege en eller begge av bryterne 23, 24. Det fremgår at på grunn av lengden av armen 19 vil dennes frie ende bevege seg over en avstand som er flere ganger så stor som den avstand som selve skiven beveger seg under utbøyningen. Armen 19 forsterker derfor bevegelsen av skiven og gjør innretningen mye mer følsom for små trykk-differenser i de respektive kammere 14, 15. Det vil lett skjønnes at når trykket i kammeret 15 overstiger trykket i kammeret 14, vil skiven 16 bli avbøyet i den motsatte retning for derved å bevege den frie enden av armen 19 i den motsatte retning av den som er vist i fig. 5.

Den utførelsesform som er illustrert i fig. 6 til 9, er i mange henseender lik den allerede viste utførelsesform, og som en følge herav er de tilsvarende deler gitt de samme henvisningsbetegnelser, men med endelsen «a» tilføyet. Ved denne utførelses-form danner huset 10a bare ett kammer 14a på den ene siden av skiven 16a idet den andre siden av skiven vender mot atmosfæretrykket. Da den høyre siden av skiven 16a (i den viste stilling for delene) bare utsettes for atmosfæretrykket, kan en bryter 37 med fordel bli anbragt inntil denne side av skiven i den hensikt å fremskaffe en mer kompakt konstruksjon. Videre, ved denne utførelsesform, siden det bare er ett trykkammer, trenges det bare en O-ring 17a for å hindre utslipning av trykkmedi-um, idet skiven 16a er fastspent mellom en flate 38 på husets del 12a og O-ringen 17a som bæres av husets del lia.

For å fremskaffe en sterkere grad av kompakthet strekker armen 19a på skiven 16a seg ikke radialt utover fra skiven som i den tidligere viste utførelsesform, men strekker seg i stedet i diameterens retning fra en rand av skiven og innover (se fig. 6 og 7). Ved denne konstruksjon har skiven 16a et kort utspring 39 som strekker seg radialt utover fra skivens periferi og en ende av armen 19a er stivt festet til dette utspring ved hjelp av nagler 40 e. 1. En mellomleggskive 41 er fortrinnsvis anbragt mellom armen og utspringet for å skille armen fra den tilliggende flate på skiven, og som best vist i fig. 7, har husdelen 12a en uttakning ved 42 for å slippe gjennom armen 19a og fremskaffe fri bevegelse for denne armen.

Dekselet 21a er festet til husdelen 12a ved hjelp av passende skruer, og i denne ut-førelsesform bærer dekselet 21a bare en eneste bryter 37 som har en bryterknapp 137 som kan komme i kontakt med armen 19a. I den hensikt som skal forklares, er bryteren 37 regulerbart montert for bevegelse ikke bare til og fra armen 19a, men også for bevegelse i armens lengderetning. For å frembringe slik bevegelse anvendes for tiden den følgende konstruksjon.

Som det best fremgår av fig. 6 og 8, er bryteren 37 fastgjort ved hjelp av skruer 43 til et ben 44 av en U-formet fjærdel 45. Det andre benet 46 av fjærdelen 45 passer inn i og kan gli langs en fordypning 47 som er dannet i dekselet 21a. En klemme 48 holder benet 46 i fordypningen 47 og i en hvilket som helst stilling langs denne. Benet 44 på fjærdelen 45 har et øre 49 (se fig. 8) som ligger an mot en stang 50 hvis ene ende er forsynt med et hull for gjen-nomføring av en tapp 51 festet til dekselet 21a og bæres av denne tappen og hvis andre ende er forsynt med et hull for gjennom-føring av en skrue 52 som er gjenget inn i dekselet og holdes oppe av denne skruen.

Tappen 51 har et hode 53, og stangen 50 blir presset til anlegg mot hodet ved

hjelp av en spiralfjær 54 som bæres av denne tappen. Den andre enden av stangen 50 blir presset til anlegg mot hodet på skruen 52 ved hjelp av elastisiteten i fjærdelen 45 hvis øre eller utspring 49 ligger an mot stangen. Enden av skruen 52

(ikke bare hodet) er forsynt med spalt for

skrutrekker, og en mutter 55 er gjenget inn på skruen for å låse denne fast mot uønsket dreining. Som det fremgår av fig. 6, har den frie enden av benet 46 på fjærdelen 45 en på tvers utstående del 56 gjennom hvilket det er gjenget inn en skrue 57 dreibart anordnet i dekslet 21a.

Det fremgår at når skruen 52 dreies i den ene eller den andre retning, etter først å ha løsnet sperremutteren 55, vil bryteren 37 bli beveget mot eller bort fra armen 19a

for derved å bevirke bevegelse av bryteren ved hjelp av armen ved forskjellige trykk i kammeret 14a. Når skruen 57 dreies, etter først å ha løsnet klemmen 48, vil bryteren 37 bli beveget i lengderetningen av armen 19a for derved å variere følsomheten av bryteren for trykkforandringen i kammeret 14a ved å variere den effektive lengde av armen 19a.

Som vist i fig. 9, er bryteren 37 blitt flyttet fra sin mest følsomme stilling som vist i fig. 6, til sin minst følsomme stilling. Den er også blitt flyttet bort fra armen 19a slik at et større trykk vil være nødvendig i kammeret 14a før armen berører knasten 137 for å bevirke bevegelse av bryteren.

Virkemåten for den utførelsesform som er vist i fig. 6 til 9, vil klart fremgå av be-skrivelsen av virkemåten for den tidligere beskrevne utførelsesform. Ved den foreliggende utførelsesform vil trykket i kammeret 14a (når slikt trykk overstiger atmosfæretrykket) bøye skiven 16a på samme måte som skiven 16. Skiven 16a vil ha tendens til å dreie seg om det omdreinings-punkt som fremkommer i form av den indre kant av flaten 38 på husdelen 12a på samme måte som skiven 16 svinger om O-ringen 18. Når skiven 16a svinger til høyre (med den viste stilling for delene) til en skålformet konfigurasjon, vil den frie enden av armen 19a bli flyttet til høyre for derved å bevirke bevegelse av bryteren 37. Det vil lett bli forstått at armen 19a forsterker bevegelsen av skiven 16a på samme måte som armen 19 forsterker bevegelsen av skiven 16.

Claims (3)

1. Trykkfølsom innretning for påvirkning av en elektrisk bryter, omfattende en fleksibel skive som er montert i et hus og bestemt til å bøyes når den utsettes for trykkforskjellen mellom trykket i fluida som befinner seg på skivens to motstående sider, karakterisert ved at et på skiven (16) anordnet påvirkningsorgan for brytere omfatter en arm (19) som konstruktivt er utført i ett med skiven og som er rettet utover i forhold til denne, og at skiven nær sin omkrets har anlegg mot en ettergivende understøttelsesanordning (17, 18) som utgjør dreiepunkter for skivens avbøyning.

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den bevegelige arm (19) som raker utover fra skivens periferi er stivt forbundet med en påvirk-ningarm (19a) som er rettet innover, dia-metralt i forhold til skiven, fra dennes sidekant.

3. Innretning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den ettergivende understøttelsesanordning (17, 18), som på i og for seg kjent måte omfatter ringer, i det minste har en sådan ring som får anlegg mot den ene siden av skiven.