NO137966B - Analogifremgangsm}te til fremstilling av antibakterielt virksomme 5-oksopyrido-(2,3-d)-pyrimidinderivater - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte til fremstilling av antibakterielt virksomme 5-oksopyrido-(2,3^cQ - pyrimidinderivater.

Description

Fluidumdrevet kontrollsystem.

Foreliggende oppfinnelse angår multistabile fluidumdrevne kontrollsystemer eller -enheter som benytter en fluidumstrøm for at systemet skal utføre funksjoner som hittil har vært utført av elektroniske komponenter og systemer.

Elektroniske systemer og komponenter kan utføre sådanne funksjoner som detek-tering og forsterkning av signaler. Det kan imidlertid være ønskelig å utføre de samme eller analoge funksjoner ved hjelp av andre systemer enn elektroniske, dvs. uten at det kreves en kilde for elektrisk energi eller elektroniske komponenter. Selv om kjente mekaniske systemer kan utføre funksjoner som er analoge med funksjoner utført av elektroniske systemer, forlanger disse systemer et stort antall bevegelige deler. Svikt i en del forårsaker vanligvis at systemet funksjonerer uriktig eller ikke funksjonerer i det hele tatt.

Foreliggende oppfinnelse angår fluidumdrevne kontrollsystemer eller forsterkere av den type som ikke har bevegelige deler og hvor forsterkningen er en funksjon av størrelsen av avbøyningen av en hoved-fluidumstråle eller -strøm frembrakt ved innvirkning av en. tverrgående fluidum-trykkfordeling eller -gradient.

Den kjente teknikkens stand som danner grunnlaget for denne oppfinnelse er således representert ved et fluidumdrevet kontrollsystem omfattende en dyse for under trykk å rette en avbøybar fluidum-strøm gjennom et påvirkningsområde mot i det minste én utløpspassasje eller -kanal, og en kontrollanordning for etter valg å opprette en trykkgradient tvers over strøm-men i påvirkningsområdet for å avbøye fluidumstrømmen og derved variere den fluidummengde som blir mottatt av hver utløpspassasje. Det særegne og nye i henhold til denne oppfinnelse er i første rekke karakterisert ved at påvirkningsområdet er avgrenset av i det minste én sidevegg som er plassert slik at gjensidig påvirkning mellom fluidumstrømmen og sideveggen frembringer en trykkgradient tvers over fluid-umstrømmen og bevirker at denne søker å nærme seg sideveggen.

Sideveggene utøver dessuten den funksjon at de danner en kompakt begrensning for bevegelsen og strømmen av fluidum-partikler innenfor påvirkningsområdet. På grunn av den gjensidige påvirkning mellom sideveggene i påvirkningsområdet og fluidumstrømmen og i det omgivende fluidum, kan fluidumforsterkere eller kontrollsystemer ifølge oppfinnelsen utøve forsterknings- og koplingsfunksjoner («switching») som er analoge med de funksjoner som på kjent måte hittil bare har vært mulige i elektroniske kretser, eller i begrenset utstrekning av fluidumsystemer med bevegelige faste deler.

I systemer av den art som oppfinnelsen angår avbøyes en i rommet nøyaktig begrenset fluidumstråle eller -strøm som ovenfor nevnt ved hjelp av en trykkforskjell som frembringes på tvers av fluid-umstrømmen. Den på tvers av fluidum-strømmen tilveiebrakte trykkforskjell kan i slike systemer brukes til å avbøye strøm-men til en utløpspassasje eller utløpspas-sasjer som fører til områder i hvilke det er anbrakt belastningsinnretninger. Disse inn-retninger kan på kjent måte omdanne en del av energien i fluidumstrømmen til nyt-tig arbeide, f. eks. mekanisk bevegelse. Alternativt kan energien, trykket eller mas-sestrømmen i den avbøyde strøm brukes som inngangssignal for en ytterligere fluidumforsterker eller et fluidumkontrollsy-stem for å øke den totale forsterkning eller for å utføre de nevnte koplingsfunksjoner. Forsterkningen kan i slike fluidumforsterkere oppnåes ved å innføre en forholdsvis liten strømning av et kontrollfluidum for å innføre en forholdsvis liten strømning av et kontrollfluidum for å avbøye en ho-vedfluidumstrøm med høy energi og å tilveiebringe en forholdsvis stor forandring av energien, trykket eller massestrømmen som blir levert til en utgang eller belastning.

Teoretisk sett kan fluidum-kontrollsystemer eller forsterkere inndeles i to generelle klasser: I. Systemer eller enheter med gjensidig strøminnvirkning eller impulsutveksling, og II. Systemer eller enheter med grenseskiktkontroll. Virkemåten av den første klasse av fluidumforsterkere, klasse I, er nærmere beskrevet i svensk patent nr. 191 961, og skal ikke forklares i denne forbindelse.

Foreliggende oppfinnelse angår spesielt et fluidumdrevet kontrollsystem som hører til klasse II av fluidumforsterker eller -kontrollsystemer, dvs. grenseskiktkontrollenheter. Denne annen klasse av fluidumforsterker eller kontrollsystemer omfatter enheter i hvilke hovedfluidumstrøm-men og det omgivende fluidum samvirker på en slik måte med sideveggene i påvirkningsområdet at de resulterende strøm-ningsmønstre og trykkfordelinger innenfor påvirkningsområdet i høy grad er avhengige av sideveggenes form og plassering. I denne klasse av enheter kan fluidum-eller kraftstrømmen komme nær eller i berøring med sideveggene i påvirkningsområdet. Virkningen av formen av sideveggene på de strømningsmønstre og den trykkfordeling som kan oppnåes med enkle eller multiple strømmer, er avhengig av følgende forhold: Bredden av påvirkningskammeret i nærheten av kraftdysen, bredden av kraftdysen, beliggenheten av kraftdysens midtlinje i forhold til sideveggene (symmetrisk eller asymmetrisk), vinklene mellom sideveggene og midtlinjen for kraftdysen, lengden av sideveggene eller deres effektive lengde som er lik avstanden mellom kraftdyseutløpet og skilleorganene eller -innretningene, formen av sideveggene og deres retningsendring og den spesifikke vekt, viskositet, komprimerbar-het og homogenitet av de i påvirkningskammeret anvendte fluida. Den nevnte virkning er også avhengig av forholdet mellom bredden og dybden av kraftdyseutløpet og derfor til en viss grad av tykkelsen av forsterker- eller kontrollsystemet i tilfelle av todimensjonale enheter. Den gjensidige re-lasjon mellom disse parametre er meget komplisert og vil bli beskrevet senere. Re-aksjonstiden eller tidskonstanten er en funksjon av enhetens størrelse når det gjelder likedannede enheter eller systemer.

Forsterker- og kontrollsystemer av klasse II som utnytter grenseskikteffekter, dvs. effekter som er avhengige av sideveggenes utformning og plassering, kan teoretisk videre inndeles i tre under-typer: (a) grenseskiktenheter uten fastlåsingseffekt, (b) grenseskiktenheter med betydelig fastlåsingseffekt, (c) grenseskiktenheter i hvilke fastlåsingseffekten er fremherskende og som har hukommelsesegenskaper, (a) Grenseskiktenheter uten fastlåsingseffekt. En slik enhet har en økt forsterkning som følge av grenseskikteffekten. Imidlertid dominerer ikke denne effekt over kontrollsignalet, men kombineres istedenfor med kontrollstrømmene og tilveiebringer et kontinuerlig variabelt utgangs-signal som bestemmes av amplituden av kontrollsignalet. I slikke enMeter forblir kraftstrømmen avbøyd fra den opprinnelige retning bare hvis det finner sted en uavbrutt inn- eller utstrømning av fluidum i én eller flere kontrolldyser. (b) Grenseskiktenheter med betydelig fastlåsingseffekt. I disse enheter er gren-seskiktef fekten tilstrekkelig til å opprettholde fluidum- eller kraftstrømmen i et spesielt avbøyd strømningsmønster ved innvirkning av trykkfordelingen som skyldes den asymmetriske grenseskikteffekt og krever ikke andre strømmer enn kraft-strømmen for å opprettholde strømnings-mønsteret. I denne type enheter kan na-turligvis en uavbrutt påtrykning av kontrollsignalet også anvendes for å opprett-

holde strømningsmønsteret av kraftstrøm-men. Slike strømningsmønstre kan imidlertid forandres til et nytt stabilt strømnings-mønster enten ved å innføre eller ved å fjerne fluidum gjennom én eller flere kontrolldyser, eller ved hjelp av et kontrollsignal innført ved trykkforandring i én eller flere utløpspassasjer eller -kanaler, så som f. eks. ved å blokkere den utgangskanal som kraftstrømmen er rettet mot. (c) Grenseskiktkontrollenheter som har hukommelsesegenskaper, dvs. hvor fastlåsingsegenskapene dominerer over de kontrollsignaler som blir frembrakt ved fullstendig blokkering av det utløp som strømmen er blitt rettet mot.

I grenseskiktenheter av hukommelses-typen kan strømningsmønsteret opprett-holdes ved innvirkning av kraftstrømmen alene, uten bruk av en annen strøm- eller uten uavbrutt benyttelse av kontrollsignalet. Også i disse enheter kan strømnings-mønstret modifiseres ved å innføre eller å fjerne fluidum gjennom én eller flere passende kontrollåpninger eller -dyser. Imidlertid blir visse deler av kraftstrømmønst-ret, innbefattet fastlåsing på en bestemt sidevegg, opprettholdt selv om trykkfordelingen i den utløpskanal som strømmen leveres til, blir modifisert, og selv om dette skjer i en slik grad at utgangskanalen er fullstendig blokkert.

Kraftstrøm-avbøyningsfenomenet i grenseskiktenheter frembringes ved innvirkning av en tverrgående trykkgradient på grunn av forskjellen i de effektive trykk som eksisterer mellom fluidum- eller kraft-strømmen og de motstående sidevegger i påvirkningsområdet og av denne grunn brukes betegnelsen «grenseskiktkontroll». For å forklare denne effekt skal det til å begynne med antas at hovedfluidumstrøm-men eller kraftstrømmen fra kraftdysen er rettet mot spissen av et sentralt anordnet skilleorgan. Det fluidum som kommer fra kraftdysen vil under passasjen gjennom påvirkningsområdet eller -kam-meret ta med seg en del av det omgivende fluidum i de tilliggende områder og fjerner dette fluidum derfra. Hvis kraftstrømmen befinner seg f. eks. litt nærmere den venstre sidevegg enn den høyre sidevegg, fjerner den på en mer effektiv måte fluidum i påvirkningsområdet mellom strømmen og den venstre vegg enn fluidum mellom strømmen og den høyre vegg, da sistnevnte område er mindre. Derfor er trykket i det venstre påvirkningsområde mellom den venstre sidevegg og kraftstrømmen lavere enn trykket i det høyre påvirkningsområde, og det blir tilveiebrakt en trykkforskjell på tvers av kraftstrømmen som av-bøyer denne mot den venstre sidevegg. Når strømmen avbøyes ytterligere mot den venstre sidevegg, vil det enda mer effektivt ta med seg fluidum fra det venstre påvirkningsområde, og det effektive trykk i dette område blir ytterligere minsket. I slike enheter som oppviser fastlåsingsegen-skaper, er denne tilbakekoblingsvirkning selvforsterkende, og den frembringer den virkning at kraftfluidumstrømmen blir av-bøyd mot de/i venstre vegg og at den i ho-vedsaken føres inn i den venstre mottagel-sesåpning og utgangskanal. Strømmen hef-ter ved og blir derpå avbøyd av den venstre sidevegg når kraftstrømmen effektivt be-rører eller møter den venstre sidevegg i en bestemt avstand nedstrøms fra utløpet av kraftdysen, idet denne beliggenhet normalt blir betegnet som «berøringsstedet». Disse fenomener blir betegnet som grense-skiktfastlåsing. Systemer av denne type kan funksjonere fullstendig symmetrisk, fordi hvis strømmen til å begynne med har vært litt mer avbøyd mot den høyre sidevegg enn mot den venstre sidevegg, vil grenseskikt-fastlåsingen skje mot den høyre sidevegg.

Styring eller kontroll av disse enheter kan også finne sted ved å variere kontroll-fluidstrømmen til grenseskiktområdet fra kontrollåpningene i en slik grad at trykket i det tilhørende grenseskiktområde blir større enn trykket i det motstående grenseskiktområde som ligger på den motsatte side av kraftstrømmen, og strømmen blir avbøyd mot denne motsatte side av enheten.

Istedenfor at en kontrollstrøm til grenseskiktområdet skal styre enheten kan alternativt fluidum fjernes fra den «motstående» kontrollåpning for å bevirke en lignende kontroll eller styring, ved å senke trykket ved den «motstående» side av fluid-umstrømmen istedenfor å øke trykket på den første side. Kontrollstrømmen kan ha slik hastighet og volum at den avbøyer fluidum- eller kraftstrømmen delvis ved impulsutveksling, slik at det kan brukes en kombinasjon av disse to effekter.

Det kreves bare en liten energimengde i kontrollsignalfluidet for å forandre banen av kraftstrømmen slik at hele eller en del av denne blir oppfanget av belastningsinn-retningen eller utgangskanalen. For et kontinuerlig kontrollsignal kan effektforsterk-ningen i fluidumkontrollsystemer betraktes som svarende til forholdet mellom «forandringen av den av forsterkeren til utgangskanalen eller belastningen leverte effekt», og «forandringen av kontrollsig-naleffekten» som er nødvendig for å tilveiebringe forandringen i den avgitte eller leverte effekt til utgangskanalen eller belastningen. På lignende måte kan trykkfor-sterkningen betraktes som svarende til forholdet mellom «forandringen av utgangstrykket» og «forandringen av kontrollsig-naltrykket» som er nødvendig for å tilveiebringe forandringen i utgangstrykket, og massestrøm-forsterkningen kan betraktes som svarende til forholdet mellom «forandringen av massestrømmen i utgangskanalen og «forandringen av massestrøm-men av kontrollsignalet».

Effekt-, trykk- og massestrømforsterk-ninger på 50 ganger kan oppnåes med et forsterkertrinn av den beskrevne type. En bestemt enhet frembringer normalt ikke forsterkninger av denne størrelse for alle tre parametre, og enhetene blir vanligvis konstruert slik at den gir den optimale forsterkning for en bestemt parameter.

Det er således klart at grenseskikteffekten tilveiebringer en tilbakekoblingsvirkning i et fluidumforsterkersystem og har således en viktig innflytelse på dets forsterkning, følsomhet overfor inngangs-eller kontrollsignaler, følsomt overfor kontrollsignaler som blir innført ved belastning (som påvirker trykket ved mottagelsesåpningene eller utgangskanalene), systemets reaksjonstid, frekvenskarakteri-stikk og hukommelse. Denne tilbakekoblingsvirkning kan likesom i elektroniske systemer brukes for databehandling eller sifferoperasjoner, logiske operasjoner, hu-kommelsesoperasjoner og dessuten for å tilveiebringe kontinuerlig variable utgangs-signaler. Hver av disse typer av operasjoner eller virkemåter oppviser følsomhet overfor fluidum-kontrollsignaler som forandrer forholdet mellom netto fluidumstrømning til og fra påvirkningsområdet nær hoved-kraftstrømmen.

For enkelhets skyld er det ovenfor beskrevet et todimensjonalt system. Oppfinnelsen kan imidlertid også realiseres som tredimensjonale systemer, så som f. eks. rotasjonssymmetriske enheter som fremkommer ved omdreining av et todimensjonalt systems grunnriss om en akse som faller sammen med midtlinjen for kraftdysen, omdreining av den høyre eller venstre halvdel av et grunnriss om en akse som er parallell med, men forskjøvet i forhold til den ovenfor nevnte midtlinje, eller omdreining av et grunnriss om en akse som står vinkelrett på midtlinjen, men ligger i grunnrissets plan slik at det tilveiebringes en toroidformet konstruksjon av enheten.

Selv om det ovenfor er omtalt symmetriske enheter, er det dessuten klart at

oppfinnelsen også angår asymmetriske enheter av de beskrevne typer og kombinasjo-ner av disse typer. F. eks. kan en todimen-sjonal enhet omfatte en høyre halvdel som hører til type (c) og en venstre halvdel i hvilken lengden av den venstre sidevegg er mindre enn avstanden mellom utløpet av kraftdysen og forkanten av skilleorganet. For en slik enhet virker den venstre halvdel av enheten som en grenseskiktenhet av type (b), mens den høyre halvdel virker som en grenseskiktenhet av type (c).

Det er klart at denne annen klasse av rene fluidumforsterkere og -systemer inn-befatter enheter som kan forbindes med andre enheter (f. eks. så vel med enheter av klasse I som klasse II), hvor utgangssignalet av en enhet kan tilveiebringe en fluidum- eller kraftstrøm for den andre enhet, hvilket i det følgende blir betegnet som en serieforbindelse, og alternativt hvor en annen enhet kan brukes på en slik måte at dens utgangskanaler tilveiebringer en kontrollfluidumsignalstrøm i enten den førstnevnte eller den andre enhet, hvilket i det følgende blir betegnet som parallell-forbindelse. Alternativt kan utgangssignalet av en enhet av klasse II føres tilbake til dens eget kontrolldysesystem som et ytterligere kontrollsignal gjennom ytre til-bakekoblingskretser på en måte som er beskrevet i svensk patent nr. 197 158. Det bør nevnes at rene fluidumforsterkere ikke krever forsterkere som bruker rene fluida. Betegnelsen «ren fluidumforsterker» gjelder slike forsterkere i hvilke forsterkningen oppnåes utelukkende ved bruk av et fluidum uten at det trenges bevegelige mekaniske deler. Det anvendte fluidum kan være rent, eller en blanding av fluida, eller for-urensede fluida, eller fluida med medrevne eller suspenderte faste stoffer, og uttrykket «fluidum» gjelder både komprimerbare og ikke-komprimerbare fluida.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskri-velse og vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et grunnriss av et fluidumdrevet system i henhold til oppfinnelsen. Fig. IA er et enderiss av det på fig. 1 viste system med midler som leverer fluidum til systemet. Fig. 2 er et grunnriss av en annen ut-førelsesform for det på fig. 1 viste system. Fig. 2A er et enderiss av den på fig. 2 viste utførelsesform med midler som leverer fluidum til systemet. Fig. 3 viser skjematisk en anordning som bruker det på fig, 1 og 2 viste system. Fig. 4 viser en annen fluidumdrevet enhet som bruker systemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser en annen utførelsesform for det fluidumdrevne system i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 er et grunnriss av et multistabilt fluidumhukommelses-system i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6a er et delvis grunnriss av fig. 6. Fig. 7 viser en fluidumdrevet enhet som bruker det på fig. 6 viste multistabile fluidum-hukommelses-system, og

fig. 8 viser et grunnriss av en asymmetrisk grenseskiktenhet.

Fig. 1 og IA viser en utførelsesform for det multistabile fluidumdrevne system i henhold til oppfinnelsen. Det fluidumdrevne system betegnet med 10 består av tre plane plater 11, 12 og 13. Platen 13 er anbrakt mellom platene 11 og 12 og er tett forseglet mellom disse to plater ved hjelp av maskinskruer 44. Platene 11, 12 og 13 kan bestå av et hvilket som helst metall, et plastmateriale, et keramisk eller annet hensiktsmessig materiale. Platene 11, 12 og 13 består i det foreliggende eksempel av et klart plastmateriale. Det er åpenbart at platene kan være sammenføyet ved hjelp av klebemidler eller andre egnede midler.

Mønstre eller hulrom utskåret i platen 13 tilveiebringer et påvirkningsområde eller -kammer 14, en kraftdyse 15, en kontrolldyse 16 og utløpspassasjer eller -rør 17 og 18. Kraftdysen 15 og kontrolldysen 16 ligger nær hverandre og i rette vinkler til hverandre. Det totale fluidumtrykk levert av kraftdysen 15 skal i det følgende betegnes som Psii. Dysene 15 og 16 danner henholdsvis den innsnevrede kraft- eller ho-vedfluidumdysehals 15a og kontrolldysehalsen 16a som danner åpninger i kamme-ret 14. Betegnelsen «hals» som brukes her, betyr åpninger med parallelle, konvergeren-de eller divergerende vegger eller med hvilken som helst konvensjonell form. Inngangsendene 15b og 16b av dysene 15 og 16 står i forbindelse med boringene 20 og 21 (fig. IA) i platen 12. Utgangsendene 17b og 18b av passasjene eller rørene 17 og 18 står i forbindelse med boringer 22 og 23 i platen 12.

Åpningene 17a og 18a danner munnin-ger for utløpspassasjen eller -rørene 17 og 18 kan ligge symmetrisk i avstand fra kraftdysen 15. Skilleinnretningen eller -organet 120 kan anordnes symmetrisk eller asymmetrisk mellom åpningene 17a og 18a og passasjene 17 og 18. Forkanten av skilleorganet 120 definerer innløpet til åpningene 17a og 18a. Begge åpninger 17a og 18a har like store tverrsnittsarealer i denne ut-

førelsesform. To motstående divergerende sidevegger 19 og 19a som delvis avgrenser påvirkningskammeret 14, fortsetter som de ytre vegger av utløpspassasjene 17 og 18 og danner sammen med dem en glatt, uavbrutt overflate.

Boringene 20, 21, 22 og 23 er innven-dig gjenget slik at rørene 25, 26, 27 og 28 som er utvendig gjenget, kan anbringes

tettsluttende i deres respektive boringer.

Enden av røret 25 som strekker seg fra platen 12, er forbundet med en trykkfluidumkilde. Denne kilde er betegnet med 31. Trykkfluidet kan være luft eller en annen gass, eller vann eller en annen væske. Det er funnet at en gass med eller uten faste eller væskeformige partikler virker meget tilfredsstillende i systemet 10. Gassen kan brukes i kontrolldysen 16 for å påvirke strømmen av væske fra kraftdysen 15, eller kontrolldysen kan tilføres væske og kraftdysen tilføres en gass. Også væsken kan inneholde faste partikler eller gassbobler. En fluidum-reguleringsventil 62 kan også brukes i forbindelse med kilden 31 for å sikre en uavbrutt strømning av fluidum med konstant trykk. Slike fluidum-regule-ringsventiler er selvsagt kjent.

Henvisningstallet 35 representerer på lignende måte som 31 en trykkfluidumkilde.

Henvisningstallet 33 representerer skjematisk et middel som forårsaker en fluktua-sjon eller forandring av fluidumtrykket i røret 26, dvs. at 33 representerer en kilde for et kontrollsignal. Betraktet sammen kan kombinasjonen 35 og 33 oppfattes som et inngangssystem som forårsaker en forandring i mengden eller trykket av fluidum i røret 26.

For å forklare virkemåten av kontrollsystemet i henhold til oppfinnelsen skal det henvises til fig. 1. Når trykkfluidum blir levert til kraftdysen 15, finner det sted en strømning gjennom kraftdysen som tilveiebringer en fluidumstrøm som også er betegnet som kraftstrøm. Til å begynne med passerer fluidum- eller kraftstrømmen gjennom påvirkningsområdet eller -kam-meret 14 i det vesentlige uavbøyd. På grunn av den gjensidige påvirkning mellom kraft-strømfluidet og det omgivende fluidum blir det omgivende fluidum aksellerert i retning av kraftstrømmen som følge av im-pulsutvekslingen. Ved denne medrivning av fluidum som omgir kraftstrømmen, blir fluidum på hver side av kraftstrømmen ført ut av påvirkningskammeret eller -området 14. Denne virkning senker trykket på hver side av kraftstrømmen, og fluidum fra utløpspassasjene 17 og 18 strømmer tilbake gjennom mottagelsesåpningene 17a og 18 parallelt med veggene 19 og 19a i påvirkningsområdet 14 for å erstatte det av kraftstrømmen medrevne og fjernede fluidum.

Kraftstrømmen gjennom påvirkningsområdet 14 tilveiebringer en turbulens i dette område og derved vil det opptre trykkforstyrrelser, dvs. ukontrollerte, raskt varierende endringer i trykket på tvers av kraftstrømmen. Disse trykkforstyrrelser avbøyer kraftstrømmen litt slik at den får et asymmetrisk strømningsmønster, idet denne effekt blir mer utpreget jo større den effektive lengde av sideveggene 19 og 19a er. Den effektive lengde av disse sidevegger kan reguleres ved å begrense lengden av sideveggene eller ved å forandre retningen av sideveggene som vist på fig. 1, slik at vinkelen mellom sideveggene og kraftdysens symmetriakse eller midtlinje C-C øker eller minsker etter ønske, eller ved å anbringe forkanten av skilleorganet 120 slik i forhold til avstanden fra halsen eller ut-løpet 15a av kraftdysen at skilleorganet danner en skjerm mellom kraftstrømmen og en av sideveggene 19 eller 19a. Denne tendens til asymmetri eller avbøyning av kraftstrømmen blir redusert ved å forkorte den effektive lengde av sideveggen 19 eller 19a, eller ved å føre sideveggene mer på skrå utad, eller ved å anbringe forkanten av skilleorganet 120 nærmere utløpet av kraftdysehalsen 15a. Den ovennevnte asymmetri kan eksistere i fravær av en kontrollfluidumstrøm enten inn i eller ut av et kontrollkammer 16 gjennom kontroll-dyseåpningen eller -halsen 16a. Ytterligere forklaring av forholdet mellom den effektive lengde av sideveggene og systemets virkemåte eller egenskaper blir gitt senere.

Anta nå at avbøyningen skjer i retning av sideveggen 19. Denne avbøyning minsker området mellom kraftstrømmen og sideveggen 19 og hindrer og minsker tilbakestrømningen fra åpningen 17a til det høyre grenseområde som er begrenset av den høyre sidevegg 19, påvirkningsområdets endevegg og kraftstrømmen, hvilket grenseområde blir evakuert ved medrivning på grunn av kraftstrømmen. På lignende måte blir tilbakestrømningen langs sideveggen 19a i det venstre grenseområde lettet ved samtidig økning av området mellom sideveggen 19a og kraftstrømmen, gjennom hvilket område fluidum kan strømme inn i det venstre grenseområde når det blir evakuert av kraftstrømmen. I hvilken grad denne tverrgående trykkforskjell er selvunderholdende, er avhengig av fluidumstrømningen i hvert av de to motstående grenseområder. På fig. 1 er f. eks. avstanden mellom forkanten av skilleorganet 120 og sideveggene 19 og 19a stor i forhold til bredden av kraftdysehalsen 15a. Som følge derav vil det for små av-bøyninger av kraftstrømmen i forhold til midtlinjen for kraftdysen 15, være en spalte eller et mellomrom mellom kraftstrømmen og sideveggene 19, resp. 19a. En lignende situasjon eksisterer når sideveggene 19 og 19a avsluttes nærmere dysehalsen 15a enn forkanten av skilleorganet 120. I slike tilfelle kan fluidum strømme gjennom denne spalte for å øke trykket i grenseområdet på samme måte som en kontrollstrøm i det høyre grenseområde gjennom kontrollåpningen 16a vil øke trykket i dette grenseområde. En strøm fra området ved åpningene 17a eller 18a til grenseområdet blir betegnet som tilbakestrømning eller mot-strøm. I dette eksempel nedsetter denne tilbakestrømning eller motstrøm tendensen til en ytterligere minskning av det effektive trykk i grenseområdet. I bestemte systemer eller enheter kan denne virkning av grenseskikteffekten brukes for å begrense tilbakekoblingsvirkningen og å tilveiebringe en kontinuerlig variabel styring eller kontroll av kraftstrømavbøyningen og derved av amplituden av utgangssignalet.

Hva angår systemet på fig. 1, er det klart at når spalten mellom sideveggen 19 og kraftstrømmen blir minsket ytterligere, blir tilbakestrømningen til det høyre grenseskiktområde ytterligere modifisert eller redusert. Denne modifikasjon frembringer en minskning av det effektive trykk på den høyre side, mens det effektive trykk i det venstre grenseområde øker til trykknivået av det omgivende fluidum, som i det på fig. 1 viste tilfelle er mottrykket i utløps-passasjen eller -kanalen 18. Den resulterende tverrgående kraft avbøyer kraftstrøm-men mot sideveggen 19. Når sideveggene 19 og 19a befinner seg tilstrekkelig nær forkanten av skilleorganet 120, berører til slutt kraftstrømmen veggen 19 på et «berørings-sted». Når dette skjer, frembringer kraft-strømmen et «avstengt» grenseområde eller et skikt begrenset av endeveggen av påvirkningsområdet, sideveggen 19 og kraft-strømmen. Strømningen til det avstengte grenseområde fra mottagelsesåpningen 17a er nå i det vesentlige avsluttet, og trykket i dette grenseområde blir ytterligere minsket ved medrivning som skyldes kraft-strømmen. Dette forårsaker at berørings-stedet beveger seg nærmere halsen 15a av kraftdysen 15.

Det er mulig å forandre det effektive trykk i det høyre grenseområde (nær sideveggen 19) ved å innføre kontrollfluidum gjennom kontrolldysen 16, slik at det effektive trykk i det høyre grenseområde blir økt og kraftstrømmen blir avbøyd mot sideveggen 19a. Det er likeledes mulig å fjerne fluidum fra det høyre grenseområde gjennom kontrolldysen 16 og derved å minske det effektive trykk i det høyre grenseområde og å avbøye kraftstrømmen mot sideveggen 19. Slike kontrollsignaler kan inn-føres med konvensjonelle midler, eller som et signal fra en annen ren fluidumforster-kerenhet (hvilket signal opptrer som en forandring av fluidets trykk, massestrøm, eller effekt), og som blir levert til kontrolldysen 16.

Anta at et kontrollsignal blir innført gjennom kontrolldysen 16 og dennes hals 16a, slik at det avbøyer kraftstrømmen mot sideveggen 19a. En større del av kraft-strømmen vil strømme til åpningen 18a enn til åpningen 17a. Hvis mottrykket i utløps-passasjen 18 blir økt f. eks. ved blokkering av røret 23, vil en resulterende trykkstig-ning føres tilbake langs sideveggen 19a til det venstre grenseområde og øke det effektive trykk i grenseområdet. Avhengig av den foreliggende styrke av kontrollfluid-umstrømmen fra kontrolldysehalsen 16a kan det brukes et slikt mottrykk, f. eks. som følge av blokkeringen, at det tilveiebringes en annen type kontrollvirkning, hvorved kraftstrømmen vil bli avbøyd bort fra veggen 19a ved innvirkning av mottrykkkon-trollsignalet.

I fig. 2 er den krumme eller buede utformning av de på fig. 1 viste sidevegger modifisert for å tilveiebringe flate, diver-geernde sidevegger mellom halsen 15a av kraftdysen 15 og et punkt på høyde med forkanten av skilleorganet 120. Dessuten er det anordnet et annet, eller venstre, kontrollkammer 32 med en kontrollåpning 32a slik at det foruten kontrollsignalene som virker i kontrollkammeret eller -dysen 16, og i åpningen eller halsen 16a, kan opptre motsatt virkende lignende signaler i kontrollkammeret 32 og kontrollåpningen 32a. Det er klart at mer enn en kontrollåpning og tilsvarende kontrollsignal kan anordnes i ett eller alle grenseområder, og dette er vist på fig. 5.

Fig. 2 og 2A viser en modifikasjon av det multistabile fluidumdrevne kontrollsystem som er vist på fig. 1 og IA hvor like henvisningstall svarer til like deler eller elementer. Denne modifikasjon er betegnet med 10a. I systemet 10a er en annen kontrolldyse eller et kammer 32 anbrakt ho-risontalt like overfor kontrolldysen 16. Kontrollåpningene eller dysehalsene 16a og 32a har tilnærmet samme diameter og munner

ut i påvirkningsområdet 14. Innløpsenden 32b av kontrolldysen 32 står i forbindelse med røret 47 som er gjenget i boringen 34. Tallene 33a og 35a betegner midler som er ekvivalente med midlene betegnet med 33 og 35. En fluidumreguleringsventil 62 sik-rer at systemet 10a får et konstant fluidumtrykk fra kilden 31.

I fig. 2 er forkanten av skilleorganet 120 anbrakt i en avstand på omtrent åtte «utløpsbredder av kraftdysen 15» fra utlø-pet eller halsen 15a av kraftdysen 15. Vinkelen mellom kraftdysens midtlinje c-c og sideveggen 19 er omtrent 12°. Systemet er i det vesentlige symmetrisk om midtlinjen av kraftdysen. Disse forhold tilveiebringer et system som oppviser «fastlåsing», hvorved kraftstrømmen berører den ene eller den andre sidevegg 19 eller 19a som følge av den asymmetriske medrivning, i fraværet av et kontrollsignal eller ved innvirkning av et kontrollsignal, og forblir i denne strømningstilstand selv om alle kontrollsignaler opphører. Ved innvirkning av et motsatt virkende kontrollsignal med tilstrekkelig styrke vil kraftfluidumstrømmen forandre sin bane til den motsatte utløps-passasje slik at det tilveiebringes en bi-stabil eller «flip-flop»-lignende virkning. Når kraftstrømmen blir avbøyd f. eks. mot

sideveggen 19 av en tverrgående effektiv

trykkforskjell mellom grenseområdene, blir kraftstrømmen krummet og har ofte en hastighetskomponent som er rettet mot sideveggen ved berøringsstedet. Når kraft-strømmen treffer sideveggen 19, oppstår det i slike tilfelle en lokal trykkfordeling som modifiserer denne hastighetskomponent av den lokale kraftstrømning. Denne

lokale trykkøkning virker tilbake på det tilliggende grenseområde og gjør trykket

i grenseområdet høyere enn det hadde vært hvis den lokale kraftstrøm forløp parallelt med sideveggen ved berøringsstedet. Denne effekt, og den tidligere beskrevne gjensidige påvirkning av de forskjellige strøm-mer begrenser berøringsstedets minimale avstand fra kraftdysehalsen for en hvilken som helst bestemt systemkonstruksjon og kraf tstrømimpuls.

Det er klart at hvis f. eks. diskontinui-teten i påvirkningsområdets avgrensning eller sideforskyvningen (den tverrgående avstand mellom kraftdysehalsen og sideveggen) ved systemet på figur 1 blir redusert til f. eks. den som er vist på figur 2, vil berøringsstedet befinne seg nærmere kraftdysehalsen for en gitt bevegelses-mengde eller impuls av kraftstrømmen fordi den tverrgående avstand som strømmen må avbøyes blir redusert.

Det er også klart at for en bestemt sideforskyvning vil avstanden til berørings-stedet fra kraftdysehalsen i den på fig. 2 viste systemutformning øke med økende divergeringsvinkel for sideveggen, dvs. vinkelen mellom midtlinjen c-c og tangenten til sideveggen. Selv om fig. 2 viser diver-geringsvinkler på 12°, og fig. 3 viser diver-geringsvinkler på 0°, er det klart at også andre vinkler kan brukes. Denne divergeringsvinkel, sideforskyvningen S, bredden av kraftdysehalsen (TWI<+><T>W1!) og den effektive lengde av sideveggen 19 eller 19a (se fig. 1), tilveiebringer innbyrdes avhengige virkninger på kraftstrømmen. F. eks. utgjør de tidligere beskrevne dimensjoner eller parametre for en bestemt fluidum-type, fluidum hastighet og termodynamisk tilstand av fluidet, parametre som bestemmer systemets eller enhetens ytelse. Betrakt f. eks. en enhet som har en venstre sidevegg med null sideforskyvning, en divergensvinkel lik null for den venstre vegg, og null effektiv lengde av den høyre sidevegg, dvs. en divergensvinkel lik 90°. Når kraftstrømmen begynner å flyte, vil den låse seg fast på den venstre sidevegg 19a. Anta så for klarhets skyld at denne sidevegg 19a dreies langsomt mot urviserens retning om forbindelsesstedet med endeveggen i påvirkningsområdet 14. Kraft-strømmen vil forbli fastlåst til sideveggen 19a inntil en maksimal divergensvinkel er overskredet, hvor kraftstrømmen vil løs-rive seg fra sideveggen 19a. For en vinkel større enn den maksimale kan kraftstrøm-men avbøyes til et fastlåst strømnings-mønster ved sideveggen 19a ved hjelp av et kontrollsignal, men den vil løsrive seg når kontrollsignalet opphører. La oss deretter redusere divergensvinkelen til den nevnte maksimale vinkel. I dette tilfelle vil kraftstrømmen ikke fastlåses igjen i fravær av et kontrollsignal. Divergensvinkelen må synke ytterligere til en minimumsverdi ved hvilken verdi kraftstrømmen på ny vil bli fastlåst uten et kontrollsignal. For en vinkel mindre enn den maksimale og større enn den minimale kan derfor kraftstrøm-men avbøyes til en fastlåst tilstand ved innvirkning av et kontrollsignal og vil forbli fastlåst når signalet opphører.

Det som er angitt ovenfor, angår ho-vedsakelig neddykkede strømmer, f. eks. en væskestrøm omgitt av en væske, eller en gasstrøm omgitt av en gass. Kraftstrøm-mens og det omgivende fluidums parametre bestemmer medrivningsegenskapene eller -effekten. Disse parametre innvirker således på det som skjer i påvirkningsområdet. En ekstrem virkning av disse parametre opptrer når kraftstrømmen er en væske og det omgivende fluidum er en gass eller damp. Denne ekstreme tilstand er kjent som en «fri stråle». De endelige verdier for den minimale og den maksimale divergensvinkel er vanligvis forskjellige for en fri og for en neddykket stråle, og fast-låsingsvinkelen eller den minimale divergensvinkel er vanligvis betydelig mindre for en fri stråle enn for en neddykket stråle eller strøm. For gitte funksjonskrav eller -egenskaper er det således viktig å vite at den detaljerte form av påvirkningsområdet er avhengig av parametrene for det omgivende fluidum og for kraftstrømfluidet.

En ytterligere virkning har retningen av sideveggene ved kraftstrømmens berø-ringspunkt. En dreining av sideveggen i samme retning som avbøyningen av kraft-strømmen nedsetter den forandring av det lokale statiske trykk som skyldes kraft-strømmens berøring med sideveggen sam-menlignet med trykket ved berøring på samme sted på en sidevegg som er parallell med midtlinjen for kraftdysen 15. Denne variable størrelse muliggjør frembringelse av et enda lavere effektivt trykk i det til-støtende grenseområde.

Under henvisning til fig. 2 og 2a er det av viktighet at et kontrollsignal kan på-trykkes ved en kombinasjon av kon troll - strømmer gjennom kontrolldysene, hvor hver kontrollstrøm kan strømme inn eller ut av grenseområdet. Dessuten influerer kontrollstrømmen på banen for kraftstrøm-men, selv om kontrollstrømmen ikke har noen impulskomponent på tvers av den opprinnelige retning for kraftstrømmen når kontrollfluidet strømmer ut eller inn gjennom kontrolldysene. Et kontrollfluidum som har en tverrgående impulskomponent kan imidlertid samvirke med grenseskiktets styre- eller kontrollegenskaper for å forbedre systemet. Disse systemer kan således anvende en kombinasjon av gren-seskiktkontrolleffekten og impulseffekten.

Noen av disse kontrollsystemer innbe-fatter en impulsveksling mellom kraft-strømmen og det omgivende fluidum. Im-pulsvekslingen eller medrivningen finner sted i varierende grad når en fluidumstrøm passerer gjennom et område hvis trykk ikke er null. En slik medrivning sammen med tapene på grunn av friksjonen m.m. forringer eller svekker kraftstrømmen når den beveger seg bort fra kraftdysehalsen 15a. Disse tap øker med avstanden fra kraftdysehalsen, og derfor ønskes det gene-relt av hensyn til utgangstrykket og ut-gangseffekten å anbringe mottagelsesåpningene så nær kraftdysehalsen som mulig. Beliggenheten av åpningene 17a og 18a på fig. 2 er avhengig av beliggenheten av forkanten av skilleorganet 120 da spissen av skilleorganet 120 for å tilveiebringe en fastlåsing bør ligge forholdsvis nær eller litt forbi berøringsstedet for kraftstrømmen på sideveggene. Således er det fordelaktig for fastlåsingsenhetene eller -systemene av den på fig. 2 viste type å bevirke at berøring skjer nær kraftdysehalsen.

Som nevnt tidligere, er virkemåten for en spesiell utførelse av systemet avhengig av trykket i kraftstrømmen. Virkemåten for den på fig. 2 og 2a viste enhet er avhengig av at kraftstrømmen ikke samtidig berører begge sidevegger 19 og 19a, når den strøm-mer ut fra kraftdysen 15. Når det gjelder et komprimerbart fluidum og trykket av kraftstrømmen blir økt i den grad at strøm-men utvider seg og samtidig berører begge sidevegger 19 og 19a, vil kraftstrømmen like effektivt senke trykket i grenseskiktet mellom strømmen og hver sidevegg. I fraværet av et kontrollsignal er trykket på hver side av strømmen minsket i like stor grad, og det finnes bare en liten eller in-gen effektiv tverrgående trykkforskjell. Strømmen blir således ikke avbøyd, og hvis skilleorganet 120 er anbrakt symmetrisk mellom sideveggene 19 og 19a, blir strøm-men fordelt likt på hver side av skilleorganet 120 mellom åpningene 17a og 18a.

Under disse strømningsbetingelser blir nå en tilstrekkelig kontrollstrøm innført, f. eks. gjennom kontrolldysehalsen 16a for å øke trykket i det høyre grenseskiktområde. Hovedfluidum- eller kraftstrømmen frigjør seg fra sideveggen 19 og blir avbøyd mot den motsatte sidevegg 19a. Fluidum-strømmen vil nå meget mer effektivt fjerne fluidum fra det venstre enn fra det høyre grenseskiktområde, og en stor del av eller hele strømmen strømmer da til åpningen 18a som ligger motsatt av kontrollstrøm-men fra dysehalsen 16a. Når kontroll-strømmen fra halsen 16a opphører, berø-rer fluidum- eller kraftstrømmen igjen begge sidevegger 19 og 19a og får tilbake sitt opprinnelige symmetriske strømnings-mønster.

Ved å bruke denne type av grenseskiktkontroll kan en liten kontrollstrøm avbøye en meget kraftig hovedfluidum-strøm eller kraftstrøm. Ved å bruke kontroll- og kraftdysehalser med samme tverr-snittsareal og form, kan en forandring på 0,14 kg/cm2 i kontroll-lufttrykket på én side frembringe en tilstrekkelig forandring av kontroll-luftstrømmen til å avbøye den største del av en luftkraftstrøm med 6,3 kg/cm2-trykk fra den symmetriske strøm-ningsform til en asymmetrisk strømnings-form.

For å gi et eksempel på anvendelsen av det på fig. 2 viste system kan dette brukes for sammenligning av fluidumsignaler for så vel trykk, massestrøm som effekt i et fluidum. Et signal med en bestemt amplitude kan virke på kontrolldysen 16, hvilket forårsaker at kraftstrømmen til å begynne med blir fastlåst på den venstre sidevegg 19a. Hvis nå et signal virker på kontrolldysen 32, blir kraftstrømmen avbøyd til den høyre sidevegg 19, men bare når sistnevnte signal med en bestemt styrke eller amplitude overskrider det på dysehalsen 16a virkende signal. Når således kraftstrøm-men blir avbøyd til utløps-passasjen 17, overskrider det på dysehalsen 32a virkende signal en bestemt verdi som er avhengig av styrken av signalet som virker på dysehalsen 16a. Dette er en typisk sammenlig-ningsvirkning. En forandring av det på dysehalsen 16a virkende signal gjør det mulig etter ønske å velge sammenlignings-nivået. De ovenfor beskrevne signaler kan frembringes ved å tilføre eller trekke bort fluidum fra påvirkningsområdet gjennom kontrolldysene.

Som vist på fig. 1, divergerer sideveggene 19 og 19a i påvirkningsområdet 14 i motsatt retning og deres forlengelse danner vegger for utløpspassasjene 17 og 18. Sideveggene 19 og 19a kan også være parallelle langs hele deres lengde. Veggen 19 er forskjøvet tilside en avstand SK fra kanten ved skjæringen mellom kontrolldysehalsen 16a og kraftdysehalsen 15a. ST representerer en tilsvarende avstand mellom den venstre kant av kraftdysehalsen 15a og sideveggen 19a.

Kraftfluidumstrømmen strømmer ut fra kraftdysen 15 under et totalt trykk Pfc]i, hvor P er angitt i kg pr. cm<2>. Dimensjonene XR og X, på fig. 1 og 2 betegner de respektive horisontale avstander mellom midtlinjen C-C og det nærmeste punkt på veggene 19 og 19a. Midtlinjen C-C ligger midt i dysehalsen 15a, mellom de motstående sideveggene 19 og 19a i påvirkningsområdet 14, og åpningene 17a og 18a. TW]( er den horisontale avstand mellom midtlinjen C-C og det nærmeste punkt på den høyre vegg i kraftdysehalsen 15a. Dimensjonen TWL er den horisontale avstand mellom midtlinjen C-C og det nærmeste punkt på den venstre vegg i kraftdysehalsen 15a. aK og aL er for-

SK (cm) SL (cm)

hold mellom , henholdsvis

TWR (cm) TWL (cm)

Da de motsatte sidevegger 19 og 19a er forskjøvet tilside fra kontrolldysehalsen 16a, vil et område hvor fluidumhastigheten er mindre enn hastigheten av kraftflui-dumstrømmen fra dysen 15, finnes ved siden av veggene 19 og 19a mellom den fremre del av sideveggene og åpningene 17a og 18a. Dette område hvor fluidum beveger seg med lavere hastighet enn kraft-strømmen fra dysen 15, vil i det følgende bli betegnet som et kunstig grenseskikt eller -område. Dette område virker på en slik måte at fluidum fra dysen 15 blir fastlåst på sideveggen 19 og 19a når der fra dysen 15 strømmer ut fluidum. Hvis det i dette område innføres et fluidum fra en passende kilde, f. eks. en kontrolldyse, vil det bringe fastlåsingseffekten til null eller minske den. Dette trekk tilveiebringer en grenseskiktstyring av kraftfluidumstrøm-men.

På fig. 1 og 2 er skilleorganet 120 anbrakt med sin forkant i en avstand på omtrent 8 halsdiametre fra dysehalsen 15a. Videre er skilleorganet 120 anbrakt slik at det deler området 14 i to like deler, slik at åpningene 17a og 18a er symmetriske og a er 2. Hvis a har denne verdi eller er lavere, og verdiene for Psn er større enn 5,6 kg/cm<2> overtrykk, vil kraftstrømmen flyte symmetrisk eller i like store mengder til utløpspassasjene 17 og 18. Strømmen befinner seg da i den såkalte «nøytrale tilstand» fordi den fordeler seg likt mellom hver åpning. For den ovenfor nevnte verdi av a og P.,n er strømningstilstanden stabil. Hvis verdiene av a er større enn 2 og verdiene av P,n er mindre enn 4,2 kg/cm<2 >overtrykk, blir den «nøytrale tilstand» ustabil, og strømmen vil lett endres til et asymmetrisk strømningsmønster av en liten forstyrrelse eller kraft som virker på den.

I fravær av en fluidumstrømning fra kontrolldysene når verdiene for a er for små, dvs. mindre enn 2, og verdiene for Psn er større enn 5,6 kg/cm<2> overtrykk, og aL er lik (xK, vil forholdet mellom de fluidum-mengder som strømmer til utløpspassa-sjene 17 og 18 være omtrent lik én. Derved vil fluidumstrømmen befinne seg i stabil nøytral tilstand og strømningen vil være symmetrisk.

Når verdiene for a er større enn 2 og verdiene for PK1| mindre enn 4,2 kg/cm<2>

overtrykk, og aL er lik alf, vil en tilfeldig liten forstyrrelse med en gang bevirke en asymmetrisk strømning til en av utløps-passasjene. For større verdier for a vil kraftstrømmens tilbøyelighet til å låse seg fast på sideveggen 19 som ligger motsatt den side fra hvilken forstyrrelsen virker,

øke inntil slike verdier for a hvor strøm-men ikke kan låses fast på grunn av den store avstand mellom sideveggene 19 og 19a.

Når verdiene for a er små eller store og a, ikke er lik aK og skilleorganet 120 er for-skjøvet i forhold til midtlinjen C-C, slik at den ene åpning ikke er mindre enn den annen, vil strømmen ikke være symmetrisk og der vil finne sted en grenseskiktstyring eller -kontroll som vil forårsake at kraftfluidumstrømmen blir fastlåst til den sidevegg 19 eller 19a som befinner seg i større avstand fra skilleorganet 120, med mindre denne avstand er så stor at strøm-men ikke kan låses fast på grunn av den store avstand mellom veggene 19 og 19a.

Når skilleorganet 120 og sideveggene 19 og 19a er anbrakt symmetrisk i forhold til kraftdysehalsen 15a, vil kraftstrømmen være symmetrisk når « er mindre enn 2, P;.n er større enn 5,6 kg/cm2 overtrykk, og når det ikke finnes noen strømning fra en av kontrolldysene 16 eller 32. Hvis en fluidumstrøm under disse betingelser, blir innført fra en kontrolldyse, f. eks. fra dysen 16, vil hoved-eller kraftfluidumstrømmen fra kraftdysen 15 på grunn av grenseskiktkontrollen forandre sin hovedsakelige strømningsbane til utløpspassasjen 18 som befinner seg motsatt av kontrolldysen 16. Når det ikke finnes noen strømning fra kontrolldysene, vil kraftstrømmen komme tilbake til det nøy-trale eller likt fordelte strømningsmønster. Hvis det skulle opptre en samtidig strøm-ning fra begge kontrolldyser 16 og 32, vil den kontrolldyse som tilveiebringer den største mengde eller andel fluidum til grenseskiktet for kraftstrømmen fra dysen 15, bevirke at strømmen vil bevege seg med en tydelig avbøyningsvirkning til den åpning som ligger motsatt av dysen som frembringer den dominerende kontrollfluidum-strøm. Suksessive avvekslende økninger av fluidummnegden fra de respektive kontrolldyser vil forårsake suksessive, vekslen-de stabile bevegelser av kraftfluidumstrøm-men fra en åpning til den andre. Denne virkning betegnes i det følgende som «fler-dobbelt baneforandring».

Hvis skilleorganet 120 er anbrakt asymmetrisk i forhold til dysen 15, og når a er større enn 2, men lavere enn grenseverdien for fastlåsing og P„„ er mindre enn 4,2 kg/cm<2> overtrykk, vil hele kraftstrømmen i fravær av fluidum fra kontrolldysene passere gjennom den utløpspassasje som har den største innløpsåpning. Strømmen fra kontrolldysene kan være jevn eller puls-formet. Kraftstrømmen vil forbli avbøyd til den åpning til hvilken den sist tale styrt av kontrolldysen selv om det ikke finnes ytterligere strøm fra kontrolldysen. Når fluidum strømmer fra begge kontrolldyser samtidig, og hvis strømmen fra en kontrolldyse er tilstrekkelig meget større enn strømmen som kommer ut av den andre kontrolldyse, vil den dyse som har en større fluidumstrømning, avbøye den fra dysen 15 utstrømmende kraftstrøm ved å bevirke forandring av grenseskiktets trykkfordeling. Dette bevirker at kraftstrømmen fra dysen 15 vil bli fullstendig avbøyd på grunn av grenseskiktkontrollvirkningen. Videre vil suksessive, avvekslende og tilstrekkelig store økninger i strømningen fra de respektive kontrolldyser forårsake suksessiv av-bøyning av kraftstrømmen som kommer ut fra kraftdysen 15.

Da små trykk fra kontrolldysene 16 og 32 bevirker store forandringer i bevegelsen av kraftstrømmen med høyere energi fra dysen 15, blir effekten av fluidet fra hver kontrolldyse forsterket i hver utførelses-form.

Verdiene av a og PSM vil variere avhengig av de krav som stilles for hver spesiell utførelsesform. Oppfinnelsen er derfor ikke begrenset til spesielle verdier av a og P_H.

Fagkyndige vil innse at det for visse bestemte bredder av skilleorganet 120 og avstander mellom åpningenes vegger, tilveiebringes modifikasjoner av systemene 10a og 10b, i hvilke kraftfluidumstrømmen kan fastlåses på en av veggene på skilleorganet 120 foruten på veggene 19 og 19a. Dette trekk betegnes som «multistabil omkobling» fordi fluidumstrømmen kan være stabil i hvilken som helst av fire mulige stillinger, dvs. den kan være fastlåst på hvilken som helst av fire mulige vegger mot hvilke den blir rettet ved hjelp av fluidumtrykk fra en eller begge kontrolldyser.

Fig. 3 illustrerer en mulig utførelses-form som anvender det på fig. 2 viste system hvor åpningene 17a og 18a og utløps-passasjene 17 og 18 er anordnet symmetrisk i forhold til linjen C-C. Som vist på fig. 3, betegner 40 et prosjektil forsynt med en rakettmotor 41. Når prosjektilet er skutt ut, går en liten del av ekshaustgassen fra motoren 41 inn i åpningen 42 på siden av rakettmotoren. Disse gasser passerer gjennom røret 25, slik at dysen 15 leverer varm trykkgass i like mengder til utløpspassa-sjene 17 og 18. Endene av rør 47 og 26 er gjennom ventiler 62a og 62b forbundet med en trykkgasskilde, f. eks. nitrogen, 44. En tyngdekraftstyreenhet 43 er i stand til å åpne og lukke ventilene 62a og 62b avhengig av kursforandringen av prosjektilet 40.

Kilden 44 leverer fluidum til kontrolldysene 16 og 32 som står i forbindelse med rørene 47 og 26.

Som fagfolk vil forstå, vil en kursfor-skyvning av prosjektilet 40 konstateres av gyroskoper eller andre konvensjonelle inn-retninger i styreenheten 43, og denne enhet vil deretter mekanisk åpne eller lukke en av ventilene 62a og 62b, slik at røret 47 eller 26 settes i forbindelse med kilden 44. Som følge derav vil en av kontrolldysene 16 eller 32 levere en nitrogenstråle eller .

-strøm, og de varme gasser som strømmer ut fra dysen 15, vil sendes ut av åpningen 45 eller 46 i siden av prosjektilet 40. Hvis

f. eks. prosjektilet forandrer sin bane i retning av pilen Y, vil enheten 43 oppdage denne baneforandring og åpne ventilen 62a, slik at kraftstrømmen fra dysen 15 vil passere gjennom passasjen 17 og ut gjennom åpningen 45. Varme gasser som blir utsendt på en slik måte, tilveiebringer en reak-sjonskraft som er tilstrekkelig for å la prosjektilet 40 rotere om sitt tyngdepunkt inntil prosjektilet på ny befinner seg i sin kor-rekte bane.

Det på fig. 3 viste system kan også brukes for å regulere stigningen av prosjektilet ved på passende måte å anordne ytterligere åpninger som ligger like overfor hverandre og slik at de munner i prosjek-tilets ytre overflate. En konvensjonell tyngdekraftstyreenhet som avføler stig-ningsvinkelen, kan brukes for å åpne ventiler som ligner ventilene 62a og 62b og forbundet til kontrolldysene, slik at retnings-avvik blir kompensert ved hjelp av den re-aksjonskraft som blir tilveiebrakt av de varme gasser fra motoren 41 som strøm-mer tangentielt ut fra overflaten av prosjektilet 40.

Fig. 4 illustrerer et fluidumdrevet element 100 som bruker det på fig. 1 og 2 viste system, men hvor passasjene 17 og 18 og åpningene 17a og 18a er asymmetriske. En måte å frembringe asymmetri på, består i

å flytte strømningsfordeleren eller skilleorganet 120 nærmere passasjen 17, slik at kraftstrømmen fra dysen 15 ikke vil for-dele seg likt mellom utløpspassasjene 17 og 18.

I denne utførelsesform er et par ruller 50 og 51 dreibart montert og mater en sam-menhengende strimmel 52 av metall eller annet materiale, i pilretningen til stansepressens sylinder 54. For å kunne drive stansepressen trygt og effektivt må to betingelser oppfylles. Den første betingelse er at det finnes en strimmel 52 som blir matet under perforerings- eller stanse-elementet 59, og den andre betingelse er at arbeideren fjerner sine hender fra stansen 59 før den adskiller materialet fra strimmelen 52. Som vist, er stansen 59 festet på og drevet av et stempel 156 i sylinderen 54. Stansen 59 blir vanligvis brakt ut av kontakt med strimmelen 52 ved hjelp av spiralfjæren 55. For å sikre at begge betingelser samtidig blir oppfylt, før stansen 59 trer i virksomhet, blir de på fig. 1 og 2 viste systemer kombinert, og alle passasjer eller åpninger blir anordnet asymmetrisk i forhold til kraftdysene og dysehalsene i disse, ved hjelp av en asymmetrisk anordning av skilleorganet 120. Systemene er kombinert til en enkelt enhet 56, og det omfatter den samme lagvise konstruksjon som de individuelle systemer vist på fig. 1 og IA og på fig. 2 og 2A.

Enheten eller systemet 56 omfatter en pneumatisk trykk-kilde 57 som er i stand til kontinuerlig å levere trykkluft til de fire rør 58, 59, 60 og 61. Røret 61 står i forbindelse med en lagringsbeholder 62. Røret 63 som strekker seg fra beholderen 62, slipper trykkfluidum ut til atmosfæren med en meget langsom og konstant hastighet når strimmelen 52 blokkerer enden av røret 63. Ruller 53 bevirker at strimmelen 52 tilveiebringer en forholdsvis tettsluttende og uavbrutt overdekning for enden av røret 63. Når strimmelen 52 ikke lenger dekker røret 63 fordi materialet fra rullen 50 er opp-brukt eller fordi strimmelen 52 er avbrutt, vil røret 63 være i stand til momentant å slippe all luft fra beholderen 62 ut i atmosfæren. Røret 63 har en forlengelse 64 som strekker seg fra beholderen 62, og står i forbindelse med kontrolldysen 16. Kontrolldysen 16 er i det vesentlige identisk med kontrolldysene 161, 162, 163 og 164, idet sistnevnte dyser utgjør de øvrige kontrolldysene for enheten 56. Røret 60 setter trykk-kilden 57 i forbindelse med kraftdysen 15. Kraftdysene 151, 152 og 153 ligner i sin konstruksjon dysen 15 og danner de forskjellige kraftdyser i enheten 56. Røret 58 setter gjennom ventilen 65 kontrolldysen 164 i forbindelse med trykk-kilden 57. Passasjen 17 og passasjene 171, 172 og 173 er alle asymmetriske i forhold til passasjen 18 og de respektive passasjer 181, 182 og 183 på grunn av den asymmetriske plassering av skilleorganene 120. Røret 67 setter passasjen 17 i forbindelse med kontrolldysen 161, mens et identisk rør 671 setter passasjen 171 i forbindelse med dysen 162, som vist.

Til å begynne med vil hele luftstrøm-men fra kraftdysen 15 strømme inn i passasjen 18 på grunn av asymmetrien mellom passasjene 17 og 18. Luft som trenger inn i passasjen 18 og i de lignende passasjer

181 og 182, slipper fra enheten 56 ut i atmosfæren. Når kontrolldysen 16 leverer en luftstrøm på grunn av at strimmelen 52 dekker røret 63, vil strømmen fra dysen 15 forandre sin bane fra passasjen 18 til passasjen 17. Således må den førstnevnte betingelse, nemlig at røret 63 er dekket av strimmelen 52, være oppfylt før kraftdysen 151 får luft.

En del av den luft som trenger inn i passasjen 17, passerer gjennom røret 67 og inn i kontrolldysen 161. Røret 68 forbinder dysen 161 med åpningen 69 i siden av stansepressens sylinder 54. Hvis åpningen 69 er åpnet (som vist), vil luft fra røret 67 passere gjennom røret 68 og ut av åpningen 69 til atmosfæren. Hvis således åpningen 69 ikke er dekket av arbeiderens ene hånd, vil det ikke strømme luft ut fra dysen 161 mot kraftstrømmen, med den følge at den resterende luft eller kraftstrøm som kommer ut av dysen 151, vil passere gjennom røret 181 og ut av enheten 56. Hvis imidlertid åpningen 69 er dekket av arbeideren, vil røret 68 være blokkert, og luft fra røret 67 vil innføre ytterligere luft til kontrolldysen 161, hvorved dysen 161 vil levere en kontrollstrøm og avbøye kraft-strømmen fra dysen 151 til passasjen 171.

Hvis arbeideren med sin annen hånd ikke på lignende måte dekker åpningen 69a, vil luft fra røret 671 slippe ut av enheten 56 gjennom røret 681, men når åpningen

69a er stengt, vil røret 681 være blokkert, og kontrolldysen 162 vil levere en luftstrøm som er tilstrekkelig til å bevirke at luft fra kraftdysen 152 vil trenge inn i passasjen 172 og ikke i passasjen 182.

Kraftdysen 153 får luft fra trykk-kilden 57 gjennom røret 59. Luft som fra passasjen 172 kommer ut av kontrolldysen 163 vil tvinge kraftstrømmen fra dysen 153 til å tre inn i passasjen 173 istedenfor i passa-sjon 183 som står i forbindelse med atmosfæren. Røret 70 er forbundet med enden av passasjen 173 og står i forbindelse med stemplet 156, slik at luft fra dysen 153 vil trykke ned stansen 59 mot virkningen av den fjærende spiralfjær 55, hvorved stansen 59 skiller materialet fra strimmelen 52.

Kontrollventilen 65 tilveiebringer en ytterligere sikkerhet, fordi hvis arbeiderens formann oppdager en farlig situasjon, kan han momentant åpne ventilen 65, slik at en luftstråle med betydelig trykk vil slippe ut av kontrolldysen 164. Denne stråle vil forårsake at luften vil forandre sin bane fra passasjen 173 til passasjen 183 hvor den slipper ut av enheten 56.

Fig. 5 illustrerer en annen utførelses-form som bruker flerdobbelte kontroll-strømmer for å avbøye den kraftstrøm som kommer ut av dysen 15. Kontrolldysene 184 og 185 ligner kontrolldysene 16 og 32, og kontrolldysene 184 og 185 kan reagere på hvilke som helst ytterligere fluidumkon-trollstrømmer eller -signaler, slik at de tilveiebringer en ytterligere styring eller kontroll av fluidumstrømmen som kommer ut av kraftdysen 15.

Det burde være klart at mer enn to kontrolldyser og mottagelsesåpninger kan stå i forbindelse med påvirkningsområdet 14. Dysene og åpningene kan være slik anbrakt at kraftstrømmen kan skiftes til hvilken som helst av disse åpninger.

Fig. 6 illustrerer et multistabilt flui-dumsystem 10b i henhold til oppfinnelsen, hvilket system har hukommelsesegenskaper. Like henvisningstall på fig. 6 betyr tilsvarende deler som på fig. 2 og 2A. Systemet 10b består av den samme lagvise plate-konstruksjon som systemene 10 og 10a, og er forsynt med boringer som står i forbindelse med inngangsendene av kraft- og kontrolldyser. Passende rør kan være gjenget inn i disse boringer.

Systemet 10b er forsynt med sidevegger 19 og 19a, som, liksom forklart tidligere, er sideforskjøvet. Imidlertid danner ikke sideveggene 19 og 19a glatte uavbrutte overflater mellom veggene 17d og 18d i passasjene 17 og 18, som på fig. 2 og 2A. Sideveggene 19 og 19a er i stedet ført til skjæring eller krysning med veggene 17d og 18d for å frembringe en skarp forandring i veggretningen ved kanten 51, respektive 51a. Den plutselige forandring i veggretningen er vist som tilnærmet hakeformet på tegningen. Skjønt den viste forandring i veggretningen er hakeformet, vil hvilken som helst plutselig forandring av veggretningen være tilstrekkelig når den fører til at det dannes et fluidumhvirvel-system, hvorved grenseskikttilbakekobling over den skarpe forandring i veggretningen blir unn-gått. I tillegg til den skarpe forandring i veggretningen ved kantene 51 og 51a, forutsettes det i systemet 10b at den passasje som dannes av veggen 19 og skilleorganet 120, og av sideveggen 19a og organet 120, er større enn den minimumsstørrelse som kreves for strømning gjennom denne av hele fluidumstrømmen fra kraftdysen 15.

Kort sagt tillater systemet 10b at kraft-eller fluidumstrømmen flyter inn i åpningene 17a og 18a langs veggene 19 og 19a, og at den etter en delvis fullstendig reverser-ing av strømmen, som følge av mottrykket i en av passasjene, flyter ut av åpningen 17a eller 18a langs skilleorganet 120 og rundt enden av dette og inn i åpningen 18a,

henholdsvis 17a. Delvis eller fulstendig re-versering av strømmen i disse åpninger er

forårsaket av en delvis eller fullstendig av-stengning enten av utløpet 17b eller 18b fra utløpspassasj ene.

Hvis det ønskes en like stor følsomhet overfor kontrollsignaler fra de høyre og venstre kontrolldyser 16 og 32, er skilleorganet 120, veggene 17d og 18d, sideveggene 19 og 19a og kraftdysehalsen 15a for-trinnsvis anordnet symmetrisk i forhold til midtlinjen C-C. Utløpsendene 17b og 18b av passasjene 17 og 18 slipper normalt luft ut til atmosfæren eller står i forbindelse med en passende belastning.

Systemet 10b har hukommelsesegenskaper. Uttrykket «hukommelse» betyr at kraftstrømmen forsøker å strømme ut i den åpning gjennom hvilken den til å begynne med er rettet ved hjelp av kontrollfluidum-strømmen fra en av kontrolldysene, selv etter at kontrollfluidumstrømmen er opp-hørt og til tross for en delvis eller fullstendig blokkering av utstrømningen fra vedkommende åpning.

Systemet 10b skiller seg fra systemene 10 og 10a på grunn av at i de siste to systemer kan kraftstrømmen varig forandre sin bane ved hjelp av mottrykket i en åpning i fravær av et kontrollsignal fra en av kontrolldysene. F. eks. vil kontrollfluidum-strømmen fra dysen 16 i systemene 10 og 10a forårsake at kraftstrømmen fra dysen 15 strømmer ut gjennom passasjen 18. Når kontrollfluidumstrømmen er opphørt og det statiske trykk i utløpspassasj en 17 er bare litt forskjellig fra det statiske trykk i ut-løpspassasjen 18, vil kraftstrømmen fortsette ut gjennom passasjen 18. Hvis imidlertid det statiske trykk i passasjen 18 i systemene 10 og 10a er betydelig større enn trykket i passasjen 17 på grunn av innsnev-ring av fluidumstrømmen fra utløpsenden 18b, vil dette trykk virke tilbake langs sideveggen 19a, og øke grenseskikttrykket og bevirke at fluidumstrømmen forandrer sin bane og strømmer ut gjennom åpningen 17a. Som følge derav vil trykket i passasjen 18 synke. Selv om blokkeringen av passasjen 18 deretter blir fjernet, vil kraftstrøm-men fortsette å strømme ut gjennom åpningen 17a inntil kontrollfluidumstrømmen blir innført ved hjelp av dysen 16. Når således systemene 10 og 10a er belastet ned-strøms for åpningen 18a, er det nødvendig å fortsette med en innføring av kontroll-fluidumstrømmen gjennom dysen 16 og å opprettholde strømningen av kraftstrøm-men i åpningen 18a.

I systemet 10b er det ikke nødvendig å fortsette med innføring av kontrollfluidum-strømmen gjennom dysen 16 for å opprettholde strømningen av kraftstrømmen til åpningen 18a, når utløpsenden 18 er blokkert slik at det statiske trykk i passasjen 18 er betydelig større enn det statiske trykk i passasjen 17. Således tillater systemet 10b intermitterende eller stasjonær belastning av et system som er kontrollert av pulslig-nende inngangssignaler eller -strømmer istedenfor av kontinuerlige strømmer.

Virkemåten av en bestemt enhet eller system av grenseskiktkontrolltypen, så som en enhet med fastlåsnings- eller hukommelsesegenskaper, er delvis avhengig av avstanden mellom skilleorganet og halsen eller utløpet av kraftdysen. Beliggenheten av skilleorganet virker på enhetens egenskaper i avhengighet av så vel forholdet mellom trykkene ved innløps- og utløpsen-den av kraftdysen som av trykkfallet i kraftdysen som av trykkfallet i kraftdysen, samt ved den totale utformning av påvirkningsområdet. Som beskrevet ovenfor, er virkningen av påvirkningsområdets utformning på enhetens egenskaper avhengig av den gjennomsnittlige divergensvinkel mellom hver sidevegg og midtlinjen C-C for kraftdysen, av avstanden mellom midtlinjen av kraftdysen og det nærmeste punkt på hver sidevegg, og av krumningen eller formen av sideveggene. For å forklare virkningen av skilleorganets beliggenhet skal det beskrives en enhet i hvilken sideveggene er plane og divergerer i en vinkel på 12° i forhold til midtlinjen av dysen, og hvor sideforskyvningen mellom dysens midtlinje og hver sidevegg er lik. Sideveggene er ved utløpet av kraftdysen adskilt med en innbyrdes avstand på omtrent tre bredder av kraftdyseutløpet eller -halsen.

Den følgende omtale av forholdet mellom stillingen av skilleorganet 120 og systemets virkemåte er for tydelighets skyld bgrenset til bruk av fluidet «luft» innført under et trykk på inntil 3,9 kg/cm- absolutt, mens utløpskanalene eller -passasjene er direkte forbundet med et omgivelses-trykk på omtrent 1 kg/cma absolutt. De de-taljert beskrevne relasjoner er også avhengig av typen av fluidum, av den termodyna-miske tilstand av fluidet og av de minimale lokale trykk i systemet. Sistnevnte parametre er særlig viktige ved anven-delse av væskefluidum som medfører lokal kavitasjonsdannelse. Den følgende beskri-velse angår systemer som virker i fravær av kontrollsignaler, hvis ikke noe annet er angitt.

Hvis skilleorganet befinner seg 0—2 kraftdysehalsbredder fra utløpet av kraftdysen, vil kraftstrømmen fordeles omtrent likt i fravær av kontrollsignaler, men kraft-strømmen kan tvinges til å levere en større del av strømmen til den ene eller annen side av skilleorganet ved å bruke en passende kontrollsignalforskjell. Når skilleorganet befinner seg 0—2 kraftdysehalsbredder fra kraftdysen er virkningen av sideveggene i fravær av et kontrollsignal utilstrekkelig til å avbøye kraftstrømmen, fordi kreftene som skyldes trykkfordelingen over en effektiv lengde av sideveggene på 0—2 ganger bredden av dysehalsen, er meget små. Imidlertid vil en trykkforskjell over denne lengde ha en viss betydning. Selv en så liten effektiv lengde av sideveggene tillater en større avbøyning som følge av et kontrollsignal enn den som er-holdes ved hjelp av en ren strømpåvirk-ningsenhet. Derfor er de nevnte krefter ikke uten betydning under tilstedeværelsen av kontrollsignalet. I tillegg til ovennevnte faktorer blir strømmen splittet av skilleorganet før de nevnte små krefter kan bli virksomme i fravær av et kontrollsignal. Som følge derav er det praktisk talt ikke noen avbøyning av kraftstrømmen i denne symmetriske enhet, hvor det enkle skilleorgan er anbrakt sentralt, og strømmen i fravær av et kontrollsignal fordeler seg ve-sentlig likt mellom de to utløpspassasj er som er dannet av skilleorganet og sideveggenes forlengelser.

Helt andre egenskaper blir tilveiebrakt når skilleorganet er anbrakt mellom tre til fire dysehals-bredder fra kraftdyseutløpet. I dette tilfelle blir strømmen i betraktelig grad påvirket av grenseskiktet, slik at selv i fraværet av et kontrollsignal vil en større del av kraftstrømmen strømme til den ene side av skilleorganet enn til den andre side. Imidlertid er, for denne beliggenheten av skilleorganet, virkningen av sideveggene utilstrekkelig til å avbøye hele kraftstrøm-men til en side av skilleorganet i fravær av en kontrollsignalforskjell. Dette skjer på grunn av at skilleorganet befinner seg forholdsvis nær utløpet av kraftdysen, og strømmen må avbøyes i en stor vinkel for å komme helt på den ene side av skilleorganet. De tilsvarende krefter som kan tilveiebringes ved hjelp av den tilgjengelige trykkfordeling over en lengde på 3—4 ganger dysehals-bredden, er ennå liten på grunn av at det bare er et forholdsvis begrenset areal av sideveggene og kraftstrøm-men, hvor den tilgjengelige trykkforskjell kan virke.

Enda en annen virkemåte blir oppnådd hvis skilleorganet er anbrakt mellom 5 og II dyshals-bredder ifra kraftdyseutløpet. Ved denne utførelse virker grenseskiktet slik på kraftstrømmen at denne selv i fravær av et kontrollsignal vil strømme fullstendig inn i en av de passasjer som er dannet av skilleorganet. Hvis imidlertid ut-løpet av utløpspassasj en er blokkert i dette tilfelle, vil kraftstrømmen endre sin bane til den motsatte passasje på grunn av det resulterende mottrykk.

I dette tilfelle er det overflateareal av kraftstrømmen over hvilket trykkforskjellen kan være effektiv, forholdsvis stort. Kraftstrømmen blir avbøyd nær inntil sideveggen litt nedenfor eller i nærheten av skilleorganets forkant, og vil derfor av-stenge et grenseskiktområde som blir evakuert ved medrivning av kraftstrømmen på en side og som på den andre side er begrenset av den tilliggende sidevegg. Dette bevirker en økning av den effektive trykkforskjell på tvers av kraftstrømmen. Den økte trykkforskjell som virker på en forholdsvis stor overflate av strømmen, av-bøyer denne i tilstrekkelig grad til et den kan strømme inn i en utløpskanal eller -passasje, dvs. til en side av skilleorganet og kan bli fastlåst ved den tilliggende sidevegg.

Når utløpskanalen eller -passasjen er blokkert, bygger det seg opp et øket trykk gjennom denne kanal i strømretningen fra forkanten av skilleorganet og i det område hvor kraftstrømmen berører sideveggen. Da dessuten kanalutløpet er blokkert, må ytterligere fluidum som strømmer inn i kanalen, vende sin strømningsretning i kanalen og strømme ut gjennom inngangsånnin-gen og rundt skilleorganet til den motsatte utløpskanal. Som følge derav blir det dannet to områder i fluidumstrømmen hvor strømningsbevegelsen i det ene skjer i mot-strøm til strømningen i det annet område, og det tilveiebringes en betydelig turbulens. Denne turbulens opptrer i nærheten av be-røringsområdet av strømmen med veggen. Denne turbulens ødelegger tetningen mellom kraftstrømmen og sideveggen i en slik grad at det lokale høye trykk ved dette punkt tvinger ytterligere fluidum inn i det tidligere avstengte grenseskiktområde. Som følge derav blir trykkforskjellen på tvers av strømmen snudd om, og denne blir nå av-bøyd til den ublokkerte utløpskanal. Denne effekt kan brukes ved siden av eller istedenfor de av kontrollfluidumstrømmene tilveiebrakte styringsvirkninger. En slik om-styring eller omkobling kan utføres med vilje ved å blokkere den utløpsnassasje som strømmen er rettet mot, for å bevirke at fluidumstrømmen blir avbøyd til den andre utløpskanal.

Når skilleorganet er anbrakt 12 dyse-

utløps-bredder eller mer fra kraftdyseut-løpet, vil en berøring av strømmen med sideveggen skje i retningen oppover strøm-men (oppstrøms) fra forkanten av skilleorganet. Når da den utløpspassasje som strømmen flyter gjennom, er blokkert, opptrer derfor resulterende økning av turbulens og mottrykk i retning nedover strøm-men (nedstrøms) fra berøringsstedet for kraftstrømmen. Som følge derav influerer turbulens og mottrykk ikke i samme grad på berøringsområdet som når skilleorganet befiner seg nærmere kraftdyseutløpet. Imidlertid kan mottrykket forårsake en omvendt strøm langs grenseskiktet til be-røringsstedet mellom kraftstrømmen og sideveggen. Ved berøringsområdet mellom kraftstrømmen og veggen blir strømmen avbøyet av veggen, og det skjer følgelig en plutselig retardasjon av fluidum i den del av strømmen som virkelig berører veggen. Denne retardasjon medfører en stor økning av fluidets statiske trykk på be-røringsstedet, ledsaget av en endret has-tighetsfordeling gjennom kraftstrømmen. Det økede statiske trykk og viskositets-effektene som opptrer på grunn av den endrede, videre hasti<g>hetsfordelin<g>. styrker kraftstrømmens berøring med sideveggen ved å motvirke tendensen til tilbakegående strømning av fluidum inn i det inneslut-tede <g>renseskiktområde. slik at retningen av den effektive trykkgradient tvers over strømmen ikke blir omsnudd, og strøm-men forblir fastlåst til den samme sidevegg selv om det ikke blir påtrykket noe kontrollsignal. Så lenee den utløpspassasje mot hvilken strømmen blir rettet nå grunn av <g>renseskiktfastlåsineen. forblir blokkert, tvinges fluidum i kraftstrømmen som er kommet inn i denne passasje til. i gi en å forlate denne utlønspassasie. strømme rundt skilleor<g>anet og passere inn i den motsatte utløpspassasie. idet dvnamisk trvkk op<p>rettholdes i riet blokkerte utløn. Når blokkeringen imidlertid fjernes ved denne beli<gg>enhet av skilleor<g>anet. selv uten noe vedblivende kontrollsignal. vil kraftstrømmen flyte tilbake til sin opprinnelige utløpsnassasje, oe opnnører å strøm-me rundt skilleorganet til den motsatte nassasie. Hukommelsesefenskapene ved denne type svstemer kan fremmes ved anordning av en plutselig retnin<g>sforandring av sideveg<g>en eller ved en bøyning av sideveggen, slik at denne søker å fierne seg fra strømmen, slik som vist nå fiff. 6 og 6A.

De forskiellisre grenser for beli<gg>enheten av et skilleor<g>an ved en bestemt virkemåte er ikv-e eksakte i det som er nevnt ovenfor. Det eksisterer ved hver grense et overgangsområde hvor enheten kan utføre begge virkemåter, og er derfor følsom for andre parametre i systemet, såsom flui-dumstypen, trykk i kraftstrømmen, nøy-aktige vinkler av sideveggene, sideforskyvning m.v. Det må også uttrykkelig nevnes at de ovenfor nevnte grenser angår en spe-sifikk utførelse av systemet og at de derfor kan variere med forandringer av andre parametre i systemet.

I både fastlåsings- og hukommelses-systemer kan et kontrollsignal forandre retningen av en fluidum- eller kraftstrøm med større effekt og derved tilveiebringe en fluidumforsterker.

For å forklare hvordan systemet 10b virker, skal det forutsettes at en kraft-fluidumstrøm fra kraftdysen 15 er blitt fastlåst til sideveggen 19a som følge av en tidligere kontrollfluidumstrøm fra kontrolldysen 16, og at det ikke nå er noen strømning hverken fra dysen 16 eller dysen 32. Grunnen til at kraftstrømmen blir fastlåst til sideveggen 19a er at grenseskikteffekten som fremkommer langs sideveggen 19a frembringer et lavere lokalt trykk enn det som eksisterer på den motsatte side av kraftstrømmen. Denne effekt blir forsterket av sideforskyvningen S, og formen av sideveggen 19a (fig. 2). Når kraftflui-dumstrømmen flyter inn i åpningen 18a, passerer den en diskontinuitet i form av en skarp kant 51a. En liten del av kraftstrøm-men som passerer kanten 51a, divergerer utover fra en side av kraftstrømmen etter å ha passert kanten 51a og danner en hvirvel, som vist med piler V ved en krum flate dannet av veggen 18d (fig. 6).

En hvirvel betegnet med piler Vi dannes også mellom veggen av skilleorganet 120 og den tilstøtende side av kraftstrøm-men. Hvis utløpsende 18b av passasjen 18 er blokkert, kan strømmen ikke flyte fritt gjennom åpningen 18a. Hvis blokkeringen av passasjen 18 er tilstrekkelig effektiv, vil kraftstrømmen snu og flyte tilbake rundt skilleorganet 120 og inn i den andre åpning 17a, slik som vist på fig. 6A. Det må være tilstrekkelig plass mellom skilleorganet 120 og sideveggene til i dette tilfelle å kunne oppta en hvirvel V<2>, den innstrøm-mende kraftstrøm og den tilbakegående strøm. Den skarpe kant 51a og hvirvelen V begrenser det trykk som fra kanalen 18 påvirker grenseskiktet ved veggen 19a. Hvirvelen V2 som oppstår mellom kraft-strømmen og veggen 19, tvinger strømmen mot sideveggen 19a. Kraftstrømmen forblir derfor fastlåst til veggen 19a. Trykket i utløpspassasj en 18 holdes således meget høyere enn trykket i passasjen 17 på grunn av den kinetiske energi, dvs. det dyna-miske trykk av kraftstrømmen, selv om strømmen flyter over rundt skilleorganet 120. Hvis den (ikke viste) blokkering eller tilstopping av passasjen 18 blir fjernet, vil hele strømmen forandre sin bane tilbake til passasjen 18 (fig. 6), fordi en del av kraftstrømmen forblir fastlåst til sideveggen 19a, og blir fastlåst til sideveggen 19 i fravær av en kontrollfluidumstrøm fra kontrolldysen 32.

Som det vil forståes av det som er beskrevet ovenfor, fremmer også hvirvlene V og V2 hukommelsesegenskapene. Hver av disse hvirvler har en hastighetskomponent på tvers av strømningsretningen av kraft-strømmen. På grunn av impulsutvekslin-gen mellom, fluidum i hvirvlene og fluidum i kraftstrømmen blir kraftstrømmen av-bøyd mot en grense- eller sidevegg, og fast-låsingen blir derfor økt.

Hvirvelen V som blir frembrakt på grunn av dannelsen av en bøyning eller kant 51a på sideveggen 19a, forsterker også huøommelsesegenskapene. Strømningsret-ningen av fluidum i hvirvelen V er slik at det motstrømmende fluidum i området til venstre for kraftstrømmen i passasjen 18 flyter inn i hvirvelområdet og antar det ønskede strømningsmønster, dvs. flyter mot urviserens retning. Fluidum i hvirvelen nær kraftstrømmen flyter i samme retning som denne, og dette fluidum blir akselerert i kraftstrømmens retning på grunn av impulsveksling. Hvirvelen V hindrer således trykktilbakekobling og en tilbakestrømning langs sideveggen 19a inn i det avstengte grenseskiktområde.

Det som er nevnt ovenfor, angår en fluidum- eller kraftstrøm som er avbøyd til åpningen 18a ved hjelp av en kontroll-fluidumstrøm fra kontrolldysen 16 og ved en tilstopping eller blokkering av utstrøm-ningen fra utløpspassasj en 18 ved hjelp av et hvilket som helst middel, men virkemåten er lignende når strømmen blir av-bøyd til åpningen 17a ved hjelp av kon-trollstrømmen fra kontrolldysen 32 og ved en delvis eller fullstendig blokkering av ut-strømningen fra passasjen 17.

Fig. 7 illustrerer skjematisk hvordan systemet 10b kan brukes i forbindelse med et fluidumdrevet element 200 i form av en konvensjonell pneumatisk hammer. Trykkluft blir innført i systemet 10b gjennom en ledning 201. Ledningen 202 er forbundet med ledningen 201 og står i forbindelse med en ventil 204. Ventilen 203 regulerer luft-strømmen gjennom ledningen 201.

Hammeren omfatter en sylinder 205 med et stempel 206 som er aksielt bevegelig i sylinderen, og en stempelstang 228. Spiralfjæren 207 er anbrakt mellom sylinderhodet 208 og stemplet 206, og tvinger stemplet 206 til å komme i kontakt med det motsatte sylinderhode 209. Ledningen 247 står i forbindelse med ventilen 204 og med kontrolldysen 232. Ledningen 226 forbinder kontrolldysen 216 med en åpning 211 i sylinderveggen, mens ledningen 227 forbinder en passasje 217 med sylinderen gjennom en åpning 213. Åpningen 211 befinner seg i en litt større avstand fra sylinderhodet 208 enn lengden av stemplet 206, slik at den ikke er dekket når stemplet 206 støter mot sylinderhodet 208.

Stempelstangen 228 er forsynt med et ringformet spor 219 som samvirker med ventilen 204 og med de åpne ender av ledninger 202 og 247, slik at ventilen 204 tillater en strømning fra ledningen 202 til ledningen 247 bare når stemplet 206 befinner seg ved slutten av sitt slag, dvs. når stemplet 206 støter mot sylinderhodet 209.1 andre stillinger av stemplet 206 vil stempelstangen 228 blokkere strømmen mellom ledningen 202 og ledningen 247. Når stemplet 206 støter mot sylinderhodet 209, vil luft strømme fra ledningen 202 til kontrolldysen 232 fordi sporet 219 vil bringe ledningen 202 i forbindelse med ledningen 247. Kontrolldysen 232 vil bevirke at kraftstrømmen som kommer fra kraftdysen 215, trenger inn i passasjen 217. Dette bevirker at ledningen 227 leverer trykkluft til sylinderen 205 mellom sylinderhodet 209 og stemplet 206. Denne luft vil drive stemplet 206 mot fjæren 207 inntil stemplet 206 kommer i nærheten av sylinderhodet 208.

Selv om trykket i sylinderen 205 øker mellom stemplet 206 og sylinderhodet 209 og dermed i passasjen 217, «husker» kraft-strømmen fra kraftdysen 215 at den sist ble rettet til passasjen 217 og den forsøker derfor å levere luft til denne passasje. Og dette gjelder selv om stangen 228 blokkerer luftstrømmen til ledningen 247.

Når stemplet 206 nærmere seg sylinderhodet 208, vil åpningen 211 utsettes for det høye lufttrykk i sylinderen 205. En fluidum-strøm eller -puls vil opptas av ledningen 226, hvilket vil forårsake at kontrolldysen 216 leverer en strøm og avbøyer kraftstrøm-men fra passasjen 217 til passasjen 218. Passasjen 218 slipper luft ut i atmosfæren, og denne luft blir derfor fjernet fra systemet 10c. Da luft ikke lenger blir levert til sylinderen 205, kan fjæren 207 drive stemplet 206 mot sylinderhodet 209, inntil sporet 219 befinner seg like overfor de åpne ender av ledninger 202 og 247. Den beskrevne syk-lus vil gjenta seg inntil ventilen 203 er luk-ket.

Selv om det multistabile fluidum-hukommelsessystem 10b er vist brukt som kontrollsystem for en pneumatisk hammer på fig. 7, er det klart at systemet også kan brukes for andre forskjellige anvendelser hvor systemets egenskaper og virkninger er nødvendige eller ønsket.

Selv om systemet 10b er vist med to overfor hverandre liggende kontrolldyser, kan også en eneste kontrolldyse brukes. Hukommelsesegenskapene i systemet blir ikke endret når man øker eller minsker antallet av kontrolldyser.

En utførelse av systemet kan konstru-eres slik at når en luftstråle begynner å strømme, vil den i fravær av kontrollsignaler strømme inn i én særskilt pasasje. Dette fenomen kan utnyttes for å tvinge kraftstrømmen til å strømme tilbake til denne utløpspassasje etter at kraftstrøm-men under driften er blitt avbøyd til en annen utløpspassasje eller når dens stilling ikke er bestemt. Denne virkemåte er kjent som «tilbakestilling». Der finnes flere trekk eller parametre i slike systemer som indi-viduelt eller til sammen kan medvirke til at kraftstrømmen vil bli tilbakestilt når den opphører og begynner på ny. Skilleorganet kan være anordnet symmetrisk i forhold til midtlinjen av kraftdysen. Kraftdysehalsen kan være skråttstilt eller kan ligge slik at kraftstrømmen er rettet mot eller befinner seg nærmere en sidevegg enn den andre. Kanten av kraftdyseutløpet eller -halsen kan være avrundet i den retning i hvilken man ønsker å avbøye kraft-strømmen. Sideveggenes divergensvinkler kan være forskjellige for å tilveiebringe en asymmetri.

En enhet eller system av denne ut-førelse som har tilbakestillingsegenskaper er vist på fig. 8. I denne enhet er anordnet en kraftdysehals 251 og et skilleorgan 252 hvis spiss ligger langs midtlinjen c-c for kraftdysen i enheten. En venstre sidevegg 253 har sin nedre ende på linje med den venstre side av kraftdysehalsen 251 og danner en på forhånd bestemt vinkel p med midtlinjen c-c. En høyre sidevegg 254 har en sideforskyvning på ca. tre kraftdysehalsbredder og danner en større vinkel y med midtlinjen c-c enn sideveggen 253. Kontrolldysene 256 og 257 er ført gjennom sideveggene 253 og 254.

I denne enhet vil kraftstrømmen i fravær av et kontrollsignal mer effektivt minske trykket i den venstre side av påvirkningskammeret enn i den høyre side på grunn av at kraftstrømmen er nærmere

sideveggen 253 ved strømmens begynnelses-

sted fordi det ikke er noen sideforskyvning av denne vegg, og fordi vinkelen (3 er min-

dre enn vinkelen y for veggen 254 under hele bevegelsen av strømmen mot skille-

organet 252. Derved vil kraftstrømmen, når denne begynner å strømme, bli fastlåst på

den venstre sidevegg 253 i fravær av et kontrollsignal. Kontrollsignalene virker på

samme måte som i en symmetrisk enhet,

unntatt at det må brukes et større signal i kontrolldysen 256 enn i kontrolldysen 257

for å bevirke en baneforandring for kraft-strømmen.

Den på fig. 8 viste enhet kan brukes

for sammenligning på lignende måte som den på fig. 2 viste enhet. I en slik enhet fly-

ter kontrollstrømmene til begge grense-

områder, og kraftstrømmen trer inn i den utløpsåpning eller -passasje som befinner seg motsatt av den største kontrollstrøm-

ning. I tilfelle av symmetriske enheter opp-

trer en slik hysteresevirkning at kontroll-signalforskjellen må overskride en mini-mumstørrelse for å bevirke en banefor-

andring. Ved hjelp av tilbakestillingseffek-

ten blir det innført en skjevhet eller uba-

lanse i sammenligningssystemet, det kan f. eks. bevirkes at det finner sted en avbøy-

ning til den venstre sidevegg 253 så snart det opptrer en signalforskjell. istedenfor at signalforskjellen må overskride en viss verdi for at denne avbøyning skal finne sted.

Sideveggene i påvirkningskammeret

eller -området 14 behøver ikke å være plane som vist på fig. 2, 3, 5, 6, 7 og 8, men kan ha en krummet overflate som vist på fig. 1

og 4, eller en rekke av plane overflater med forskjellige vinkler i forhold til midtlinjen av kraftdysen. Betrakt f. eks. en strømning som er fastlåst på en skråttstilt sidevegg og som strømmer parallelt med denne side-

vegg nedstrøms fra berøringsstedet. Kraft-strømmens evne til å følge en ytterligere retnihgsendring av sideveggen nedstrøms fra berøringspunktet, som i den på fig. 3

viste utførelsesform, er avhengig av den samme type parametre som bestemmer den opprinnelige fastlåsing. Hver retningsfor-

andring danner faktisk en ytterligere for-

sterker, og kan forsynes med sine egne kontrolldyser som bestemmer om strøm-

men blir fastlåst eller frigjort eller om den skal ligge i et mellomliggende strømnings-

mønster ved denne nye retning av sideveg-

gen.

Selv om de eksempelvis beskrevne sys-

temer er utvalgt av anskuelighetshensyn,

fordi de er utført i et plan, tilveiebringes

det også anvendbare systemer ved rotasjon av systemene på figurene 1, 2 og 6 om hvilken som helst av flere akser, idet flui-dumstrømmen i de resulterende systemer virker på samme måte som i de beskrevne systemer.

Et slikt system er det som fremkommer

ved rotasjon av grunnrisset for enheten eller systemet på figurene 1, 2 og 6 om senterlinjen c-c, idet kontrolldysene 16 og 32 blir erstattet med et flertall kontrollåpninger. En annen mulig rotasjonsakse ligger parallelt med og i avstand fra sen-

terlinjen c-c.

Andre akser om hvilke de på fig. 1, 2 og

6 viste konturer eller grunnriss kan be-

skrive omdreiningsflater, kan ligge vinkel-

rett på midtlinjen c-c og være plassert utenfor utløpspassasj en eller bakenfor kraftdysen. Disse utførelsesformer nevnes her fordi de muliggjør en bekvem konstruk-

sjon og plassering av innløpene og utløpene,

og medfører ikke forandringer i den be-

skrevne grunnleggende virkemåte av syste-

mene.

Claims (22)

1. Fluidumdrevet kontrollsystem om-

fattende en dyse for under trykk å rette en avbøybar fluidumstrøm gjennom et påvirkningsområde mot i det minste én ut-løpspassasje eller -kanal, og en kontrollanordning for etter valg å opprette en trykkgradient tvers over strømmen i påvirkningsområdet for å avbøye fluidum-strømmen og derved variere den fluidummengde som blir mottatt av hver utløps-passasj e, karakterisert ved at påvirkningsområdet (14) er avgrenset av i det minste én sidevegg (19) som er plassert slik at gjensidig påvirkning mellom fluid-umstrømmen og sideveggen frembringer en trykkgradient tvers over fluidumstrømmen og bevirker at denne søker å nærme seg sideveggen.

2. Fluidumdrevet kontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisertvedat kontrollanordningen tilveiebringer en fullstendig diskontinuitet i påvirkningsområdets avgrensning mellom den nevnte dyse (15) og sideveggen (19).

3. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 1—2, karakterisert ved at sideveggen (19) er en omdreiningsflate om en akse parallell med eller sammenfal-lende med dysens senterlinje.

4. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 1—2, karakterisert ved at påvirkningsområdet (14) videre er avgrenset av to tilnærmet plane og parallelle vegger (11, 12) som begrenser fluidum-strømmens utbredelse i retning normalt på det plan i hvilket den avbøyes.

5. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 1 og 4, karakterisert ved at der er anordnet et skilleorgan eller kon-struksjonelement (120) plassert nedstrøms med hensyn til fluidumstrømmen i forhold til dysen (15), hvilket skilleorgan (120) sammen med sideveggen (19) danner en første utløpspassasje (17) eller (217).

6. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 5, karakterisert ved at enden eller spissen av skilleorganet (120) er plassert med en avstand på fra 3 til omkring 11 ganger bredden av dysens (15) hals (15a) fra dysen for å tilveiebringe et kontrollsystem i hvilket fluidumstrømmen kan avbøyes bort fra en utløpspassasje (17 eller 18) ved å belaste eller blokkere utløps-passasjen (17 eller 18).

7. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 5, karakterisert ved at enden av skilleorganet (120) er plassert med en avstand på i det minste 12 ganger bredden av dysehalsen (15a) fra dysen (15) for å frembringe et system i hvilket fluid-umstrømmen ikke avbøyes fra en utløps-passasje (17 eller 18) ved belastning av utløpspassasj en (17 eller 18).

8. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 5, karakterisert ved at det er anordnet en annen sidevegg (19a), som sammen med skilleorganet (120) danner en annen utløpspassasje (18 eller 218).

9. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 7, karakterisert ved at i det minste én av sideveggene har en diskontinuitet (51, 51a) med hensyn til fluid-umstrømmen nedstrøms for enden eller spissen av skilleorganet (120) for å for-sterke fastlåsningseffekten på grunn av grenseskiktvirkningen.

10. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8, karakterisert ved at skilleorganet (120) er anordnet symmetrisk i forhold til de nevnte sidevegger (19, 19a).

11. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8, karakterisert ved at skilleorganet (120) er anordnet asymmetrisk i forhold til de nevnte sidevegger (19, 19a).

12. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8—11, karakterisert ved at sideveggene (19, 19a) er anbragt med innbyrdes uavhengige avstander (X1{, X,) fra dysens (15) senterlinje.

13. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8—12, karakterisert ved at sideveggene (19, 19a) nær dysen (15) danner innbyrdes uavhengige vinkler med dysens senterlinje.

14. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 12 og 13, karakterisert ved at de nevnte uavhengige avstander og vinkler for sideveggene i forhold til dysens senterlinje, er valgt slik at mellom-rommet eller området mellom senterlinjen og én ,av sideveggene er mindre enn det tilsvarende mellomrom eller område mellom senterlinjen og den annen sidevegg, hvorved fravær av en trykkforskjell tilveiebragt av kontrollanordningen medfører at fluid-umstrømmen blir rettet mot utløpspassa-sj en på den samme side av senterlinjen som den nevnte ene av sideveggene.

15. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8, karakterisert ved at kontrollanordningen omfatter et middel til i det minste delvis å blokkere en av utløps-passasjene.

16. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 1, karakterisert ved at kontrollanordningen omfatter en kontrolldyse (16) som er ført gjennom en av sideveggene (19) for å innføre fluidum i eller utføre fluidum fra området mellom sideveggen (19) og fluidumstrømmen.

17. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstandene 1—-2 og 4—16, anvendt i forbindelse med et fluidumdrevet element, karakterisert ved en første utløps-passasje (173 eller 217) som er forbundet med en sylinder (54 eller 205) (sylinderen i elementet 100 eller 200) på den ene side av et stempel (156 eller 206) som er montert for å kunne utføre en bevegelse frem og tilbake i sylinderen (54 eller 205), hvilket stempel blir beveget i en første retning når en fluidumstrøm blir tilført den første ut-løpspassasje (173 eller 217), en første kontrollanordning for etter valg å opprette en trykkgradient over fluidumstrømmen for å avbøye denne til den første utløpspassasje (173 eller 217), samt en annen kontrollanordning for etter valg å opprette en trykkgradient over fluidumstrømmen for å avbøye denne bort fra den første utløps-passasje, og.et organ (55 eller 207) for å drive stemplet i en annen retning når fluid-umstrømmen er rettet bort fra den første utløpspassasje.

18. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8—13, karakterisert ved at kontrollanordningen omfatter to kontrolldyser som er ført gjennom hver sin sidevegg for å innføre fluidum til eller ut-føre fluidum fra området mellom de respektive sidevegger og fluidumstrømmen, og midler til å variere kontrollfluidumstrøm-men gjennom kontrolldysene.

19. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl- ge påstand 18, innrettet til å anvendes for sammenligning av strømnings- eller fluid-umparametre, f. eks. trykk, massestrøm eller effekt, for to fluida, karakterisert v e d at det er anordnet midler for samtidig tilførsel av de to fluida som kontrollfluidum strømmer gjennom hver sin av de nevnte kontrolldyser, og måleanordninger for å bestemme hvilken utløpspassasje som får den største andel av fluidumstrøm-men rettet mot seg.

20. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 8, karakterisert ved at kontrollanordningen omfatter en kontrolldyse (16) som er ført gjennom sideveggen, et fluidumopptagende rom (62) forbundet med kontrolldysen, et rør (63—64) forbundet med det fluidumopptagende rom, hvor enden av røret (63—64) motsatt av det nevnte rom, er innrettet til i det minste å bli delvis blokert for å bevirke at fluidum føres gjennom kontrolldysen inn i påvirkningsområdet for å avbøye fluidum- strømmen fra den ene utgangspassasje til den annen.

21. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 20, karakterisert ved at den nevnte ende av røret (63—64) innrettet til å avføle tilstedeværelse eller fravær av et eksempelvis baneformet legeme (52) som ved hjelp av en fremføringsanordning beveges i en bane nær den nevnte ende.

22. Fluidumdrevet kontrollsystem iføl-ge påstand 20, karakterisert ved at den nevnte ende av røret (63—64) er plassert slik at en operatør kan blokere den med en del av hånden.