NO137599B - Analogifremgangsm}te til fremstilling av 3-cykloalkoksy-16-alfa-cyano-pregn-5-en-20-on med terapeutisk aktivitet - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte til fremstilling av 3-cykloalkoksy-16a-cyano-pregn-5-en-20-on med terapeutisk aktivitet.

Description

Fluidumkontrollsystem.

Foreliggende oppfinnelse angår et fluidumdrevet kontrollsystem som benytter en fluidumstrøm for å la systemet utøve funksjoner som hittil har vært utført av elektroniske komponenter og systemer.

Elektroniske systemer og komponenter

kan utføre slike funksjoner som mottagning og forsterkinng av signaler. Det kan imid-

lertid være ønskelig å utføre de samme el-

ler analoge funksjoner ved hjelp av andre systemer enn elektroniske og uten at det kreves en kilde for elektrisk energi, eller elektroniske komponenter. Selv om kjente mekaniske systemer kan utføre funksjoner som er analoge med funksjoner utført av elektroniske systemer, forlanger disse systemer et stort antall av bevegelige deler. Svikt'i en del forårsaker vanligvis at systemet funksjonerer uriktig eller ikke funksjonerer i det hele tatt.

Oppfinnelsen har således generelt som formål å tilveiebringe et fluidumdrevet kontrollsystem som kan utføre funksjoner som er analoge med de funksjoner som ut-

føres av eksisterende elektroniske syste-

mer, f. eks. multiplikasjon og forsterkning,

ved å bruke en strøm av et trykkfluidum,

slik at fluidet er et «arbeidsmedium» på tilsvarende måte som elektroner i elektron-

iske systemer, hvorved det tilveiebringes et fluidumdrevet kontrollsystem som ikke krever bevegelige deler, bortsett fra det anvendte fluidum.

Mer spesielt angår oppfinnelsen kon-trollsystemer i form av fluidumforsterkere som ikke bruker bevegelige deler og hvor

forsterkningen er avhengig av størrelsen av en fluidumstrøms avbøyning som frembrin-

ges av en variabel trykkgradient som virker på tvers av trykkfluidumstrømmen.

Oppfinnelsen er basert på at det er kjent ved et slikt fluidumkontrollsystem å anordne en kraftdyse innrettet til å rette en kraftstrøm eller fluidumstrøm mot en mottager, f. eks. i form av utløpsåpninger eller -passasjer, og en anordning for å etablere en variabel forskjell i trykk tvers over fluidumstrømmen, f. eks. ved hjelp av en kontrollstrøm som krysser eller støter mot denne, under dens passasje til mottageren for å avbøye strømmen.

I kjente fluidumkontrollsystemer eller fluidumforsterkere av denne type kommer en trykkfluidumstrøm eller -stråle, i denne beskrivelse betegnet «kraftstrøm», fra én dyse eller åpning som er konstruert slik at kraftstrømmen er vel definert i rommet. I

et spesifikt eksempel på en kjent type fluidumforsterker blir en kontrollfluidumstrøm eller -stråle rettet vinkelrett mot kraft-strømmen for å frembringe en trykkfor-

skjell eller en trykkgradient tvers over kraftstrømmen. Fra U.S. patent nr. 2 727 525

er det videre kjent et fluidumkontrollsy-

stem med en kraftdyse, to utløpspassasjer og to kontrolldyser, hvor hele kraftstrøm-

men i fravær av et kontrollsignal er rettet mot en av utløpspassasjene.

Det som er nytt og særegent ved flui-dumkontrollsystemet ifølge denne oppfinnelse, er i første rekke at mottageren omfatter i det minste to fluidummottagende regioner 'anbragt slik at hver av dem mottar fluidum direkte fra kraftstrømmen og at virkningen av en avbøyning av kraft-strømmen er variasjon av de andeler hvormed fluidet blir fordelt mellom de to fluidummottagende regioner, samt at kraftdysen og området mellom denne og de nevnte regioner er utformet slik at kraftstrømmen avbøyes alene og i sin helhet av trykkfor-; skjellen.

Et annet viktig trekk ved denne oppfinnelse er at det er anbragt innretninger i det område hvor trykkforskjellen frembringes 'og innrettet' til r 'det minste å forhindre at kraftstrømmen spredes<1> i' retning •normalt på -det-plan i -hvilket denavbøyes.;

For å lette forståelsen av den følgende beskrivelse og av påstandene, skal det-al-lerede her gis en definisjon av visse begre-per som er brukt: Volumstrømhastighet (= volumstrøm): Volumet' av "det fluidum som pr.- tidsenhet; passerer gjennom et gitt plan. Massestrømhastighet (= masses trøm): Massen av det fluidum som pr. tidsenhet ■ påssérfer'gjennom'-et gitt plan. ■Stføm-fiihgshastighet (— f luidumstrøm-■riirig);

Volumstr"øm>håstighet eller massestrømhas-iaghét.

I 'et system >av lden art som dppfinnfel-ten ; angår, 'hvor kbhtrollstrømmen er rettet på tvers ';åv ''kraftstrømmen, opptrer det ^mellom -de to 'strømmer en-gjensidig; på-vifrkning 'so'm;fresulterer i en viss avbøyning

•av-kråTtstrømmén^dvs. med en' vinkel :som 'åvhéngér1 av energien' og 'bevegelsesmengden <!>(impulsen) ■ av*kraftstrømmen dg^ kon-tr dlT^rømmén.- Den 'totale 'bevegelsesmeng-de i systemet forblir'den~ sammé>og'avbøy-''rfingsvinkeren'''béstemmes 'åv !den bevegel-sesmengde 'sbnvovérføres til kraftstrømmen ' fra^kdntrdlTstrømmen.i Ender-åvden kine-'j •tiske" energi-av'den -del' av 'kraftstrømmen ■ som ipå''gruhn-av avbøyningen passerer inn i d'en:annén utløpspåssasje. kan' gjenvinnes eller" 'det 'a-vbøyde fluidum ■ kan leveres til 'én '••belastriirigsihnretning hvor '• :det - 'skal - brukes.'Det er'funnet at en kohtrollstrøm •• med ."lav energi i teri» grad som'er tilstrekkelig til'at'eri vesentlig'del av kraftstrømmen " blir bevert til'den annen'utløpspåssasj e, dg ■ at integriteten,'dvs.' den veldefinérte:karak-' 'ter;av kraftstrømmen, 'blir bibeholdt i en -'tilstrekkelig grad "etter at'de td strømmer' -hår' påvirket hverandre, til at den' totale' energi som er'levert til -den annen utløps--Vpatsasje <->'kan1 være 'større 'enn' • den' energi - 'eller energiforandririg som er^irødvendig for' • å''forårsake-" avbøyningen. Da således de-• fenergif orandrihger ■ ved' 'bélastningsinhréti-' ningen som er forårsaket av strømavbøy-ningen er større enn de energiforandrlnger som trenges for å frembringe avbøyningen, kan systemet ifølge oppfinnelsen virke som forsterker og avstedkomme en effektforsterkning. Den forsterkning som blir opp-■laå-dd med et bestemt system, er til en viss gr-åd avhengig av avstanden mellom utløps-j-<p>åssasjene og dysen, dvs. den dyse som her •Mir betegnet som kraftdyse, og fra hvilken ^kraftstrømmen kommer. Hvis utløpspassa-sjene er anbragt nær kraftdysen, trenges det forholdsvis store vinkelavbøyninger av kraftstrømmen 'for- å bevirke"en vesentlig 'forandring av "m'erigdefordelirigen;-av 'det ■fluidum- som-blir levert--til-utløpspassasj ens åpninger. Mer spesielt er forandringen av de- relative energimengder som blir levert til utløpspassasjene, en funksjon av den vinkel i hvilken kraftstrømmen blir avbøyd. Hvis man antar at utløpspassasjene ligger •på en sir-kelbue, er avbøyningen lik avbøy-ningsvinkelen i radianer multiplisert med sirkelrådien. Denne radius er lik avstanden mellom punktet for den gjensidige påvirk--Mri'g >mellom- de to- strømmer og- utløpsåp-ndngene eller passasjene.- Ideelt burde^-såle--d'es'-utløpsåpningene — eller -passasjene -ligge i størst--mulig-avstand fra -punktet-for den gjensidige 'påvirkning^mellom de -4o strømmer-for >å redusere den* vinkel i'hvil--■ken' kraftstrømmen- skahåvbøyes, .tilbet-minimum ' for -en Æorut-bestemt energiforand-fing ved -utløpspassasj en.- -Imidlertid er iden avstand i'hvilken'Utløpspassasjene-kan ligge fra'punktet -for -den gjensidige'-påvirk- ■ning av-de to-'strømmer, '-begrenset -.av spredningen -og tapet - av enhetlighefr-eller integritet avKkraftstrømmen,-hvilket er-en 'funksjon . av «avstanden. 'Når - to- gasstrøm-■mer kommer kgjensidig berøring i-en ;gass-•atmosfære,'begynnerrkraftstrømmen-å'tape -sin'.integritet ien-forhdldsvis'-kort avstand ■fra 'berøringspunktet - foride to strømmer og dette forårsaker tap* av '■kinetisk -energi, -•hvilket -begrenser- 'forsterkerens' effektforsterkning. I henhold! til 'denne -oppfinnelsen.kan -som .nevnt • kraftstrømmen --hindres i å-^bli -spredt, og dette-kan fortrinnsvis'Skje ved--at ■de strømmer>-som virker- på-hverandre; --be-grenses-til et smalt område mellom-to plan som er parallelle'.med det -plan i-hvilket -kraftstrømmen 'blir' avbøyd,' i'det Æølgende -betegnet -som> avb'øyningsplan. -Det er -funnet at ved å anordne innretninger'som.hindrer 'ekspansjonen av fluidumstrømmen. i

en retning som er vinkelrett i'forholditihav-bøyningsplariet, i det (følgende betegnet

■som-N-retningen, 'blir'den: strekning " over hvilken kråftstrømmen'beholder-sin inte-

gritet-, betydelig øket.- Som følge-derav- kan utløpspassasjene-anbringes i en- betydelig avstand-fra 'berøringspunktet .for strømme-ne,- og-derfor-blir den-vinkel kraftstrømmen må bli avbøyd -for -å oppnå- en-bestem-t-effekt-forandri-ng-ved en av utløpspassasjene betydelig minsket, og-forsterkningen-for systemet-ifølge-oppfinnelsen- blir tilsvarende-øket. Det er-spesielt-funnet-at ved å be-grense-strømmen til- avbøyningsplanet, dvs. ved å hindre spredning i N-retningen, kan utløpspassasjene eller -åpningene flyttes i en-avstand fra dysen som er større enn bredden-av-kra-ftdysen,- uten alvorlig redusert integritet for-kraftstrømmen-og uten-alvorlig energitap på grunn- a-v- spredningen-a v-kr a-f tstrømmen.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen består i bruk av en fortrinnsvis V-formet skilleanordning mellom de to utløpspassa-sjer, slik at spissen av V-en danner en skil-lelinje mellom de to utløpspassasjer. Derved blir størrelsen av den avbøyning som er nødvendig; for å skifte kraftstrømmen fra en passasje til en annen,- brakt til et minimum. Ved videre å utforme skilleanordningen hensiktsmessig, og/eller ved å velge passende vinkler for skilleanordningens sidevegger, forårsaker disse en minimal for-styrrelse av de strømningsmønstre som blir dannet i systemet. Hvis kraftstrømmen i sin ikke-avbøyede stilling normalt er rettet direkte mot spissen av skilleanordningen slik at-massestrømmen blir likt fordelt mellom de to utløpspassasjer, kan man også oppnå' en ytterligere forsterkning. l et slikt system kan belastningsinnretningen være koplet tversover.eller mellom de to utløpspassasjer, slik at ..den reagerer på. forskjellen i ut-gangsstrømmene fra passasjene. Når kraft-strømmen blir avbøyd, ikke bare reduseres den.effekt'som-leveres til den ene utløps-påssasje, men dessuten øker den effekt som leveres til den annen utløpspåssasje, hvilket avstedkommer en fordoblet eller mottakt-lignende vitfkning på den effekt- som blir levert til belastningsinnretningen. Ved å bruke alle her beskrevne trekk- oppnås i visse tilfelle enkelttrinns-forsterkninger på mere enn 60 i systemet ifølge oppfinnelsen.

Det-er ovenfor nevnt at effektiviteten av-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er avhengig av at integriteten av kraft-strømmen bibeholdes over tilstrekkelig store avbøyningsvinkler, slik at den effekt som ved avbøyning av kraftstrømmen blir levert til - en- belastningsinnretning er større enn den effekt-som trenges for-å'frembringe denne avbøyning.

Tap av integriteten av strømmen i en riktig konstruert enhet består i hovedsaken

i en spredning- og hastighetsminskning-.av •

•strømmen, og-for å kunne forstå virkningen av strømspredningen på systemets for-sterkningsevne- må man ta hensyn til to. faktorer. En av disse faktorer er den type av-forsterkning som skal oppnås ved hjelp av-systemet, og den annen faktor er den

■ anvendte strømningstype.

Der finnes to velkjente typer av flui-dumstrømmer eller -stråler, dvs. den «frie stråle» og den «neddykkede stråle». Når det gjelder den neddykkede stråle, så som en luftstråle i en luftatmosfære, har friksjonen mellom det omgivende medium og den neddykkede strøm en betraktelig virkning på strømningen, som blir langsommere langs sidene av strømmen og skaffer et' uensartet totaltrykk på tvers av strømmen. Det maksimale trykk i strømmen finnes vanligvis i et forholdsvis begrenset-område langs dens lengdeakse, og når man derfor ønsker å skaffe en trykkforsterker-, må ut-løpsåpningene eller passasjene konstrueres slik. at de avføler et trangt område i midten av . strømmen, slik at små avbøynings-vinkler tilveiebringer store trykkforandrin-ger i de partier av kraftstrømmen som stø-ter mot hver åpning. En annen forsterk-ningsmåte er massestrømforsterkningen, hvor utløpspassasjene i forsterkeren er konstruert slik at de samler opp alt fluidum i kraftstrømmen eller det fluidum som blir tatt med av kraftstrømmen. En tredje type av forsterkeren er en effektforsterker, og denne enhet bruker- utløpspassasjer hvis størrelse ■ ligger mellom størrelsen av- de passasjer som blir brukt i de to-foraimevnte tilfelle. Størrelsen av.utløpspassasjene for effektforsterkeren er slik at-produktet av trykket og volumstrømmen i utløpspassa-sjene blir et maksimum. Den belastningsinnretning med hvilken en forsterker skal brukes, har forskjellige former som normalt bestemmer typen av den brukte forsterkning. En mekanisk belastning for å utføre arbeid, krever vanligvis en effektforsterker. Hvis utløpsfluidet fra en forsterker skal brukes for å drive en membranventil eller en annen kaskadekob.let-fluidumforsterker, kan det være nødvendig å bruke en trykkforsterker. Massestrømforsterkning brukes når det ønskes å oppnå et stort volum, og når små trykk kan tåles.

Spredningen a-v en neddykket stråle eller strøm i en fluidumforsterker er ledsaget av minskingen av den tilgjengelige energi som-leveres av strømmen. Med hensyn til trykkforsterkningen, blir en spredning av strømmen ledsaget av trykktap langs sidene av strømmen, på grunn av at omgivelsesfluidet som opprinnelig befinner seg i ro, blir revet med, hvorved det gjennom-snittlige trykk i strømmen blir minsket. I en massestrømenhet hvor man simpelt-hen samler opp alt fluidum i strømmen, virker spredningen av strømmen ikke på mengden av det samlede fluidum, men spredningen av strømmen forårsaker i visse tilfelle en medrivning av fluidum fra det omgivende medium i strømmen. Derfor er det viktig mest mulig å hindre spredning av den neddykkede stråle. Selvsagt kan spredningen av kraftstrømmen i avbøy-ningsretningen ikke helt hindres, da av-bøyningen av kraftstrømmen må kunne skje over et visst rom, men man kan, som nevnt ovenfor, hindre en spredning i N-retningen, som er vinkelrett eller normal på avbøyningsplanet, hvilket resulterer i en betydelig økning av effektiviteten og forsterkningen i en bestemt enhet, sammenlignet med en enhet som ikke hindrer en spredning i N-retningen.

De ovenfor nevnte faktorer som har stor betydning i en enhet med neddykket stråle, har ikke noen betydelig innvirkning på en fri stråle. I et system med en fullstendig fri stråle er bremsevirkningen eller friksjonen av omgivelsesfluidet ubetydelig, og trykkprofilen av den frie stråle er jevn. Imidlertid kan man i praksis ikke oppnå en fullstendig «fri stråle», og trykket i denne stråle er således ikke helt jevnt.

En hindring av spredningen av kraft-strømmen i N-retningen, dvs. av spredningen i en på avbøyningsplanet normal retning, kan som ovenfor antydet oppnås ved å anordne topp- og bunnvegger som strekker seg parallelt med avbøyningsretningen og som ligger i passende innbyrdes avstand, hvorved det blir mulig å bruke en kraft-strøm med passende størrelse. Disse vegger medfører imidlertid friksjonstap i systemet, fordi fluidet ved veggene befinner seg i ro, og kraftstrømmen må levere den energi som går tapt gjennom en øket skjær friksjon og eventuell turbulens mellom det bevegelige og det stasjonære fluidum. Som følge derav er det visse krav til dybden av enheten i N-retningen, og mengden av det strømmende fluidum som blir påvirket av veggene, må være liten sammenlignet med det totale strømmende fluidum i kraftstrømmen. For å bringe dette forhold til et minimum, dvs. for å gjøre fluldummengden som blir påvirket av de omsluttende topp- og bunnvegger liten, sammenlignet med det totale fluidum i strømmen, kan forsterkeren gjø-res tykk i N-retningen sammenlignet med bredden av kraftdysen.

En faktor som begrenser tykkelsen av enheten i N-retningen, er den kjensgjer-

ning at hvis enheten er for tykk, kan inn-gangssignaler som blir brukt for å modu-lere eller avbøye kraftstrømmen, virke forskjellig på forskjellige deler av kraftstrøm-men. Hvis de forskjellige deler av strømmen ikke kontrollerer fluidet i kraftstrømmen på synkronisert måte, blir forsterkerens ev-ne til å reagere på hurtig varierende kontrollsignaler minsket. Denne effekt blir alvorlig når forsterkeren gjøres tykk i N-retningen.

Denne vanskelighet blir ifølge oppfinnelsen i høy grad unngått ved et system som er basert på rotasjonssymmetri, hvilket har den fordel at tapene ved topp- og bunnplater blir eliminert.

Nærmere bestemt er et fluidumkontrollsystem av denne type ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at det er tredimensjonalt og symmetrisk om en akse, hvilket system fremkommer ved rotasjon av et grunnriss av et plant fluidumkontrollsystem om den nevnte akse, som er beliggende i det plane systems avbøyningsplan for sin kraftstrøm og perpendikulært på symmetriaksen for dette systems kraftdyse, samt på den motsatte side av det plane systems kraftdyse i forhold til dets skilleanordning.

I et system av denne type finnes det ikke lengre topp- eller bunnvegger fordi innretningen slutter i seg selv. En stråle-spredning i N-retningen i et kontrollsystem av denne type blir vesentlig hindret på grunn av at hver liten del av kraftstrøm-men støter til fluidum på begge sider, som strømmer i den samme retning. Denne anordning tilveiebringer en enhet med tap som teoretisk svarer til en uendelig forskyvning mellom topp- og bunnplatene, men bibeholder samtidig de fordeler som resulterer av en begrensning av strømmen. Et system av denne type eliminerer også de uønskede effekter som finner sted i et plant system som har store dimensjoner i N-retningen, og som er forårsaket ved at kontrollsignalet til forskjellige tider kan virke forskjellig på forskjellige deler av kraft-strømmen. I et ringsystem kan kontroll-fluidet mates til kontrolldysen gjennom et fordelingsrør som har like lange fluidum-veier fra inngangspassasjen til alle deler av kraftstrømmen.

En typisk enkelttrinns-forsterker, like-gyldig om den er av den ringformede eller plane type eller av en annen type, kan om-fatte en i og for seg kjent kraftdyse som strekker seg gjennom en endevegg i et kammer som er begrenset av endeveggen og av to utover divergerende sidevegger, i det følgende betegnet som venstre og høyre sidevegger. En tilnærmet V-formet eller aerodynamisk skilleinnretning er ifølge oppfinnelsen anordnet i en bestemt avstand fra endeveggen, idet spissen av skilleinnretningen ligger langs midtlinjen av dysen, og sidene er parallelle med kammerets venstre og høyre sidevegger. Områder mellom skilleinnretningen og de venstre og høyre sidevegger danner venstre og høyre utløpspassasjer. Det er anordnet en eller flere venstre kontrolldyser som er ført gj en-nom den venstre vegg, og en eller flere høyre kontrolldyser, eller det er anordnet både høyre og venstre kontrolldyser, idet hver kontrolldyse er rettet på tvers av kraftdysen.

Under drift blir trykkfluidum levert til kraftdysen, og en klart avgrenset fluidum-strøm, kraftstrømmen, trenger inn i kammeret. Kontrollsignaler i form av foran-dringer av trykk eller strømningshastighet frembringes ved kontrolldysene, og de kon-trollstrømmer som kommer fra eller strøm-mer til disse dyser, forårsaker en avbøyning av kraftstrømmen i en eller annen retning, avhengig av om signalet har form av et økende eller minskende trykk, eller henholdsvis strømningshastighet. Den ovenfor beskrevne forsterker kan virke som forskjellige generelle klasser av fluidumfor-sterkerenheter. To av disse klasser er: (I) De klasser hvor to eller flere strøm-mer virker på hverandre slik at en eller flere av disse strømmer avbøyer en annen strøm med liten eller ingen gjensidig påvirkning mellom sideveggen av det kammer hvor strømmene virker på hverandre, og selve strømmene. I et slikt forsterker- eller fluidum-kontroll-system er formen av sideveggene i kammeret hvor strømmene virker på hverandre, av mindre betydning for de krefter som virker mellom selve strømmene. Selv om sideveggene kan brukes for å holde fluidet i kammeret, og derved muliggjøre at strømmene virker på hverandre i et område under ønsket trykk, blir sideveggene anbrakt i en slik stilling at de ligger i en viss avstand fra de steder hvor de gjensidig påvirkende strømmer har stor. hastighet. Under disse betingelser er strømningsmønstret i kammeret i hovedsaken avhengig av tettheten, viskositeten og komprimerbarheten av fluidene i strøm-mene. Når det gjelder frie stråler som gjensidig virker på hverandre, dvs. der hvor strømmene støter på hverandre uten noen gjensidig påvirkning mellom strømmene og sideveggene og uten at det virker krefter fra fluida omkring strømmene, må bevegelsesmengden bibeholdes. Denne betingelse at bevegelsesmengden skal opprettholdes, kan tilnærmelsesvis oppnås når det gjelder gjensidig påvirkende strømmer av vann i luft, da luftens viskositet er meget lavere enn vannets, og da vann er meget tyngre enn luft. Ennå bedre oppnås den nevnte betingelse med strømmer av flytende kvikk-sølv som virker på hverandre i vakuum. (II) Den andre klasse av fluidumforsterkere eller -elementer omfatter de for-sterkerelementer hvor to eller flere strøm-mer virker gjensidig på hverandre på en slik måte at de resulterende strømnings-mønstre og trykkfordelingen i kammeret i høy grad blir avhengig av formen av kammerveggene. Virkningen av formen av sideveggene på de strømningsmønstre og den trykkfordeling som kan oppnås med én eller flere strømmer, er avhengig av: Forholdet mellom bredden av kraftdysen og kammeret i nærheten av kraftdysen, vinkelen mellom sideveggene og midtlinjen for kraft-strømmen, lengden av sideveggene (når det ikke brukes en skilleinnretning), avstanden mellom kraftdysen og skilleinnretningen for strømmen (hvis den brukes), og tettheten, viskositeten, komprimerbarheten og ensartetheten av fluidet. Den er også til en viss grad avhengig av tykkelsen i N-retningen av forsterkerelementet. Forsterkere som utnytter grensejikteffekter, dvs. effekter som er avhengige av formen av sideveggene, kan videre oppdeles i tre kategorier: (a) Grensesjikter som ikke har noen vesentlig «fastlåsingseffekt». En slik enhet har en effektforsterkning som kan økes ved grensesj iktef f ekter, men disse er ikke vesentlige. (b) Grensesjiktenheter hvor fastlås-ingseffekten er betydelig, og er tilstrekkelig til å opprettholde kraftstrømmen i et særlig strømningsmønster som resultat av at det i systemet innføres statiske trykk som oppstår ved den gjensidige virkning mellom kraftstrømmen og en sidevegg, og som ikke trenger andre strømmer enn kraft-strømmen for å opprettholde dette strøm-ningsmønster, men som har et strømnings-mønster som kan endres til et nytt stabilt strømningsmønster enten ved innføring eller ved fjernelse av fluidum gjennom en eller flere kontrolldyser, eller ved endring av trykket i en eller flere utløpsåpninger. (c) Grensesjiktenheter hvor strøm-ningsmønstret kan opprettholdes gjennom virkningen av kraftstrømmen alene uten bruk av noen annen strøm, hvilket strøm-ningsmønster kan endres ved innføring eller fjernelse av fluidet gjennom kontrolldysene, men hvor disse enheter oppretthol-der visse deler av strømningsmønstret av kraftstrømmen, inklusive fastlåsing til side-

veggen', selv om- trykkfordelingen' ved ut-løpsåpningene blir forandret.

Fåstlåsingsfenomenene er forårsaket av grensesj ikteffekten mellom strømmen og en sidevegg.. La oss til å begynne med- anta-at fluidumstrømmen kommer fra kraft- eller hoveddysen og er rettet mot spissen av skilleinnretningen. Fluidet som kommer fra kraftdysen, passerer gjennom kammeret og fjerner fluidum derfra. Hvis fluidumstrøm-men befinner seg litt nærmere, f. eks. den venstre vegg enn den høyre vegg, er den mer effektiv til å fjerne fluidum' i området mellom strømmen og den venstre vegg enn til' å fjerne fluidum mellom strømmen og den høyre vegg, fordi førstnevnte område er mindre. Derfor blir trykket i-det'venstre område mellom den venstre vegg og strøm-men lavere enn trykket i det høyre område av kammeret, og det dannes en trykkfor-skjéin strømmen som avbøyer den mot den venstre vegg: Når strømmen blir ytterligere-avbøyd mot den venstre vegg, blir den mer effektiv til" å ta med fluidum i det venstre område, og trykket i dette område blir ytterligere minsket: Denne virkning er selv-forsterkende og resulterer-i at fluidum-strømmen blir avbøyd mot den venstre vegg og.trenger inn i den venstre utløpspåssasje. Strømmen treffer den venstre vegg i en bestemt avstand fra utløpet av kraftdysen, og dette punkt blir normalt betegnet som fast-låsningspunktet. Disse-fenomener er kjent som «grensesj iktfastlåsing». Denne forster-kertype kan være- helt symmetrisk, hvis strømmen i dette tilfelle-til å begynne med har vært litt avbøyd mot den høyre vegg, vil grensesjiktfastheten skje mot den høyre vegg: Hva angår de-tre kategorier av den annen klasse av fluidumforsterkerelementer, bruker den ovenfor nevnte grensesj iktenhet (a) en kombinasjon av en- gjensidig innvirkning av grensesj iktef fekter og impulser eller bevegelsesmengder mellom strømmene for å oppnå en effektforsterkning som fremmes" av grensesj iktef fekten, men da grensesj iktef fekten i'type (a) ikke er over-veiende stor,- blir kraftstrømmen ikke låst fast av seg-selv til sideveggen. Kraftstrøm-men forblir avbøyd fra sin opprinnelige retning kun når-det finner-sted en fortløpende strømning- til eller- fra en eller flere kontrolldyser. Grensesj iktenheten (b) har en tilstrekkelig fastlåsingseffekt til at kraft-strømmen- i sin helhet' kan fortsette å strømme inn i en utløpspåssasje i fravær av et innløps- eller utløpssignal fra kontrolldysene. En grensesj iktenhet' av type (b) kan utføres som- en bistabil, tristabil eller multistabil enhet; men den kan bringes ut av en av sine- stabile tilstander ved..hjelp • av et fluidum som* strømmer ut eller inn..i en kontrolldyse, eller ved. at utløpspassasj.en . som er forbundet med den> åpning som-.opptar størsteparten av kraftstrømmen,- blir. blokkert. Grensesjiktenheter av type- (c) har en> meget sterk; tendens til å. opprettholde- strømningsretningen av kraftstrøm-men' gjennom kammeret,., og, denne.-tendens; er så- sterk at.en fullstendig.blokkering; av*' passasjen som er-forbundet med.en av -ut-løpsåpningene mot hvilken kraftstrømmen. er-rettet, ikke bringer-kra-ftstrømmen ut ay. dens fastlåsingstilstand.- Grensesjiktenheter av type- (c) danner derfor hukom-melsesen-heter som er praktisk talt ufølsomme;'oyer r-for belastningsforholdene. ved: deres -utløps-passasjer.

Som eksempel skal nevnes-at-man har-funnet at grensesj iktef fekten virker på--ef-fekten av- etfluldum-forsterkerelementhvis dette er utført på. følgende, måte-: Bredden av kammeret ved det punkt hvor kraftdysen-avgir kraftstrømmen, er- to-.eller tre-■ ganger -større enn bredden W' av. kraftdyse- • halsen, dvs: a-t kammerbredden ved. dette punkt er 3W, og at sideveggene av kammeret divergerer slik at hver sidevegg danner, en 12° vinkel med midtlinjen av kraftdysen. I en således konstruert enhet vil en avstand-, mellom - kraftdysen og den sentrale • skilleinnretning som er lik-2 W) forårsake-en øket forsterkning på grunn av grensesj iktef fekten, men strømmen vil ikke være fastlåst på-noen avsidene. Denne enhet med skilleinn-retningsavstand' på 2W- er en grensesj iktenhet-av type (a), og hvis avstanden er. mindre enn 2W, får man en forsterker, av klasse-1, dvs. en proporsjonal- forsterker: Hvis skilleinnretningen er i en avstand fra kraftdysen som er større enn 3W, men mindre enn 8W-, blir kraftstrømmen fastlåst til en av kammerveggene og danner en grense--sjiktenhet av type (b). Fullstendig blokker-, ing av utløpspassasj en av en slik enhet forårsaker-at-kraftstrømmen blir låst i et-nytt strømningsmønster. En grensesj iktenhet som har-en skilleinnretning som ligger i en avstand fra kraftdysen som er større enn-12W, forblir fastlåst-til kammerveggen selv. når passasjen som er forbundet med'den åpning mot hvilken kraftstrømmen er. ret--tet, er fullstendig blokkert, og danner, således en-grensesjiktenhet avtype-(c): En annen- faktor som påvirker virkemå-ten for disse-enheter, er trykket av det fluidum som blir levert- til kraftdysen, sammenlignet med kammerbredden. I de oven-, for angitte eksempler-blir de-beskrevne ^vir-kemåter oppnådd når-trykket'av. fluidet-er-mindre enn 3,4'kg/cm<2>. Når imidlertid-tryk^ ket. overstiger. 4;6..kg/cm2,- er ekspansjonen av fluidumstrømmen, når den kommer ut av -kraftdysen, tilstrekkelig stor til at strømmen kommer i berøring med begge sidevegger av-kammeret flg en fastlåsing •hindres.- Fastlåsing*;kan oppnås ved-høyere trykk-ved å-øke bredden av kammeret. 'Foreliggende oppfinnelse angår spesielt', kontinuerlige forsterkere, dvs. forsterkere av klasse I. I systemer av denne type. er^utgangssignålet gj ort proporsjonalt med •inngangssiignalet, ved .at grensesj iktef f ek-,

<ten er eliminert-eller -redusert så vidt:meget ^åt det-ikke'tilveiebringes 'en virkning som i ■ forsterkere ia vi klasse- II. Som -tidligere nevnt, *kan- grensesj iktef fekten' fullstendig elimineres'eller-.minskes til en aksepterbar verdKved å 'opprettholde et passende trykk i .fluidurMcammeret, ved å anordne sidevegger i en stor avstand fra kraftstrømmen,

•véd~ å ;la sideveggene- divergere utover fra

■ fcråftdysen, eller ved en-.kombinasjon av ^disse-itrekk.: I'-hvert tilfelle er den -bestem-imeride f aktor'ved konstruksjonen aven for-; •sterkerehhet som-proporsj onal 'forsterker at

-ikkemndermoen^drif-tsbetingelser skal noen

■ vesentlig ^deT i av sideveggene :ligge meget snær oet cparti • av ':kraf tstrømmen 'som har

•stor.: hastighet.

Andre trekk og fordeler ved-oppfinnel--'senv.vil!"fremgå, av den følgende detaljerte -beskrivelse.' av "en spesifikk utførelsesform .:under nhenvisning til vedlagte tegninger,

•■hvor:

'.•:Fig.. l :er-et .grunnriss av et" fluidum--drevet kontrollsystem i henhold 'til oppfin-■nelsen. •FigMa-eret enderiss' av det i fig. Tviste •system medoorganer-'som leverer fluidum

-'til;:systemet.

i 'Fig.' 2 .er-et grunnriss' av en annen ut-■-f ørelsesf orm-1 av:.'systemet vist i 'fig. 1. j'Fig.?2a' er'et enderiss av den på fig. 2 viste utførelse med-organer "som 'leverer '" >f ludlum tilrsystemet.

• Fig.s3 og 3a viser-en: sammenføynings-- anordning 'for'1 et >par. fluidumdrevne -syste-.•mer.*vist.på:Æig. 2-og 2a. fFig: 41- viser-'skjematisk en anordning ved .hvilken tdet-brukes, det på fig.- 1 'Og -la viste Æystem. i;Fig. ''5' viser :en.- annen - anordning ved •hvil-ken-det-brukes det på fig. l'Og la viste -system. Fig. 6-viser skjematisk en annen anord-fning ved-hvil-ken-det-brukes det på fig.'2og -2a viste,-system.

■Fig.' 7-er"-et.;grunnrlss-avet fluidumfor-- sterkersystem- .-særligvkonstruert -. ior trykk-■ forsterkning..

-Fig.' 8-er et grunnriss av et^fludiumfor-ij

sterkersystem særlig konstruert for å tilveiebringe en massestrømforsterkning.

Fig. 9 er et grunnriss-av et fluidumforsterkersystem særlig konstruert for å tilveiebringe en, effektforsterkning.

Eig. TO er et-grunnriss av et ringformet fluidumforsterkersystem i -henhold -til. oppfinnelsen. -Fig.' 11 er et-snitt langs linjen 11.av fig. 10. ■Det fluidumdrevne system. 10 ifølge oppfinnelsen består • av en .kraftd<y>se gjen--nom hvilken.det'passerer et Æluidum; f: eks. trykkluft fra en passende :k"ilde> en.kontroll-»dyse -gjennom hvilken kan-strømme et trykkfluidum og- støte mot-det fluidum som strømmer ut av.kraftdysen,. og to eller flere åpninger som -opptar fluidum fra "kraftdysen. -'-Åpningene;.' kraftdysen -og- kontrolldy--sen: er anbrakt .slik.at-når fluidum fra :kontrolldysen støter på :det fluidum som 'strøm-mer ut-av kraftdysen,-vil åpningene -oppta variereride:mengder av fluidum- avhengig.av mengden-- og"hastigheten -avdet' fra.kon-'trolldysen utstrømmende liuidum. Passende midler1 er forbundet med åpningene,:og virkningene., av'disse' midler er basert - på variasjonene av. fluidumstrømmen"tnYåp-eningene . ."'Fig.. 1. og la illustrerer en utførelses-form-.av det':fluidumdrevne system -ifølge oppfinnelsen. Det .fluidumdrevne system som er betegnet med 10,-består av tre<p>late ".plater: Tl,::12 og 13.:-Platen' 13 er-.anbråkt -mellom-platene IT1 og :12"Og rett'forseglet 'mellormdisseto plater ved:hjelp avrmaskin-'skruer 14.-Platene* 11, 12 og >13 .kan. bestå av et .metallisk,' keramisk eller annet egnet materiale. I: det viste -seksempel er..platene 11,12. og 13; dannet avklart plastmateriale. i.-Den vesentlige vY-:formede -konfigura-sjon 'skåret ut fra'platen" 13. tilveiebringer en'.kraftdyse -T5 for 'fluidum- en kontrolldyse 16 ogutløps-passasjer eller våpninger 17 og T8"Dysen 15 og'dysen 16.ligger ved siden av -hverandre., og :er anbrakt i rett - vinkel; til •hverandre.; Dysene. 15 og '16 "idanner innsnevrede halspartieri 15a'Og 16a.. Innløps-■endene 15b. og :16b avdysené 15 og 16 står rforbindelsei-medfboringene^O og" 21 i platen .12. 'Utløpsendené 17b og 18b av åpningene '17: og (18 står i forbindelse-med borin-•gene.22 og 23 i platen 12."Slissene 17a og og 18a danner.-.innganger.-for åpningene. 17 og 18 og er symmetrisk anbrakt i (forhold til

dysen 15:-Begge slisser 17a og 18a har-identiske tverrsnitt i denne utførelsesform.

- Boringene" 20, 21,::22 og 23 er innvendig gjenget slik-at Tør 25, 26, 27 og 28 som. er utvendig, gjenget, kan skrues .fast i disse bo-.ringer.-.Endeni av .røret' 25 som 'strekker seg

fra platen 12, er forbundet med en kilde for trykkfluidum. Denne kilde er betegnet med 31. Trykkfluidet kan bestå av luft eller en annen gass, eller vann eller en annen væs-ke. Det er blitt funnet at en gass med eller uten faste eller væskeformige partikler ar-beider meget tilfredsstillende i systemet 10, og også væsken kan inneholde faste partikler eller gassbobler. Det kan også brukes en fluidumregulerende ventil 62 i forbindelse med trykkluftkilden 31 for å sikre en kontinuerlig fluidumstrømning ved konstant trykk. Slike fluidumregulerende ven-tiler er selvsagt kjent.

Da tverrsnittsarealet av det fluidum som strømmer fra dysen 15, er minsket av dysehalsen 15a, øker hastigheten av fluidet. Forholdsvis små fluidumtrykk i dysen 16 forårsaker at det dannes en stråle som stø-ter i rett vinkel mot den fra dysen 15 ut-strømmende stråle. Dette vil forårsake en betydelig forskyvning av strålen fra dysen 15 når strømmen passerer dysehalsen 16a, og bevirkes av den såkalte «impulsutveks-ling», fordi kontrollstrømmen fra dysen 16 gir en impuls til den fra dysen 15 utstrøm-mende stråle. Når dysen 16 ikke utøver et fluidumtrykk mot den fra dysen 15 ut-strømmende stråle, vil slissene 17a og 18a motta like mengder av fluidum. Fluidum-strømningen fra rørene 27 og 28 vil således være lik og konstant. Et forholdsvis lite fluidumtrykk, som den fra dysen 16 ut-strømmende stråle utøver på den fra dysen 15 kommende strøm, vil bevirke at åpningen 18 får en meget større fluidummengde. Årsaken er at den fra dysen 15 kommende strøm kan avbøyes vesentlig når den passerer dysehalsen 16a. Dette impulsutveks-lings-prinsipp brukes ved foreliggende oppfinnelse, slik at systemet 10 er i stand til å utføre multiplikasjons- eller forsterk-ningsfunksjoner. Det kan sees at små variasjoner i fluidumstrykket som påtrykkes dysen 16, forårsaker store variasjoner i fluidumtrykket i rørene 27 og 28. Systemet 10 er således i stand til å forsterke små trykk-variasjoner i røret 26.

iFg. 4 viser hvordan systemet 10 kan brukes for å regulere hastigheten av et fly i forhold til den omgivende luftmasse. Flyet 34 har den vanlige bensinmotor 35 som driver propellen 38. Motoren 35 har en for-gasser 37 som mater luft og bensin til motoren. Røret 36 er forbundet med dysen 16, mens dysen 15 er forbundet med et luft-inntak 39. Røret 27 er forbundet med forgasseren 37, mens røret 28 har utløp gjennom den bakre kant av vingen 40. Selv om bare ett system 10 og tilhørende rør er vist i flyet 34, er det klart at antallet av brukte

systemer er avhengig av antallet av forgas-sere 37.

Når hastigheten av flyet 34 øker, regi-strerer røret 36 en økning av lufttrykket som forårsaker at den fra dysen 16 kommende stråle avbøyer den luft som av luft-inntaket 39 blir tvunget inn i dysen 15, slik at en større luftmengde blir avbøyd til rø-ret 28. Mindre luft vil derfor leveres til forgasseren 37, hvilket automatisk senker hastigheten av flyet 34. En minskning av hastigheten av flyet 34 vil bevirke mindre av-bøyning av luftstrømmen fra dysen 15, slik at mere luft blir levert til forgasseren 37, hvorved hastigheten av motoren 35 og flyet 34 øker. Effektikten er således at hastigheten holdes i det vesentlige konstant. Fig. 5 viser et annet system som bruker forsterkningsprinsippet i systemet 10. I denne figur er et eksponensialhorn 29 fes-tet til røret 26. Trykkluftkilden 31 skaffer en konstant uavbrutt luftstrøm til dysen 15. Hvis noen taler i den brede ende av hornet 29, vil dette forårsake trykksvingninger i røret 26. Disse svingninger vil forårsake større svingninger i den luftstrøm som sen-des ut fra dysen 15. De forsterkede svingninger passerer gjennom rørene 27 og 28, og i hornene 37 og 38. Forsterket lyd avgis fra hornene 37 og 38. Fig. 2 og 2a viser en modifikasjon av det i fig. 1 og la viste fluidumdrevne system. Denne modifikasjon er betegnet med 10a. I systemet 10a er en annen kontrolldyse 46 anbrakt like overfor kontrolldysen 16. Dysehalsene 16a og 46a har i det vesentlige den samme størrelse og form. Innløps-enden 46b av dysen 46 står i forbindelse med det i boringen 48 gjengede rør 47. Henvls-ningstallet 50 betegner på samme måte som tallet 33 et organ som forårsaker et varierende fluidumtrykk. Den fluidumregulerende ventil 62 bevirker at systemet 10a får konstante fluidummengder.

Da halsene 16a og 46a er anbrakt like overfor hverandre, vil en forandring av fluidumtrykket i en av kontrolldysene forårsake en forandring av strømningsmøn-stret for den stråle som strømmer ut av dysen 15 i samsvar med impulsutvekslings-prinsippet. Hvis begge dyser 16 og 46 samtidig mottar fluidumtrykk, vil den resulterende bevegelse av den fra dysen 15 ut-strømmende stråle være avhengig av forskjellen mellom størrelsen av de to motsatte fluidumstrømmer fra dysene 16 og 46. Hvis en kontrolldyse er forbundet med vakuum, vil den resulterende effekt på den fra kraftdysen 15 utstrømmende stråle til-svare forskjellen mellom det negative og positive fluidumtrykk. Det kan således sees at den resulterende forskjell av fluidumtrykk bevirker en bevegelse av strømmen fra dysen 15.

De ovenfor beskrevne trekk som forsterker forskjellen mellom de to trykk fra hvilke som helst to kilder blir som vist på fig. 6, brukt som giringskontroll for et jetfly. Fig. 6 viser et jetfly 54 som har begynt å gire i retningen av pilen S, slik at den innstrømmende luft nærmer seg flyet i retning av pilen W. Rør 26 og 47 er forbundet med åpningene 55 og 56 ved flynesen, som vist. En bevegelse av flyet 54 gjennom luf-ten bevirker et lufttrykk i rørene 26 og 47. Røret 25 står i forbindelse med strålekam-meret 57, slik at dysen 15 vil levere en uavbrutt strøm av trykkgass. Vindtrykket som virker i retning av pilen W, vil forårsake en økning av lufttrykket i røret 26, med det resultat at trykket i røret 26 er større enn trykket i røret 47. Dysen 16 vil derved levere en stråle med større trykk enn den fra dysen 46 utstrømmende stråle. Dette resulterer i at strømmen fra dysen 15 vil bli avbøyd slik at en større del av dens fluidum går inn i åpningen 18. Det større lufttrykk fra røret 27 vil forårsake en større reaksjonskraft enn den som leveres av rø-ret 28, og bevirke at jetflyet 54 dreies om sitt tyngdepunkt i retning av pilen R, hvorved flyet 54 blir rettet opp, slik at det beveger seg direkte i vindretningen.

Fig. 3 og 3a viser en annen utførelses-form av oppfinnelsen. I disse figurer er to identiske fluidumdrevne systemer 10a, som er vist på fig. 2 og 2a, anordnet i forbindelse med hverandre, slik at de forskjellige lufttrykk i rørene 27 qg 28 igjen kan forsterkes.

Dette kan lett gjøres ved helt enkelt å forbinde rørene 27 og 28 med kontrolldysene 16' og 46' ved hjelp av egnede hylser 61. Trykkluftkilden 31' er identisk med trykkluftkilden 31, slik at kraftdysen 15' kan er-holde et uavbrutt lufttrykk. Luft innført i dysene 16' og 46' vil på ny bli forsterket og vil strømme ut av de respektive rør 27' og 28'. De forsterkede variasjoner av lufttrykket i rørene 27' og 28' kan brukes til å bevege utvidbare belger, membraner, stemp-ler eller andre fluidumreagerende meka-nismer, som det lett vil forstås av fagfolk. Hvis ønsket, kan en ytterligere forsterkning oppnås ved å tilføye ytterligere systemer 10a til den på fig. 3 viste anordning.

De på fig. 1, 2 og 3 viste eksempler ved-rører alle proporsjonale forsterkere av typen klasse I. I fig. 1 er spissen av den skilleinnretning 9 som adskiller kanalene 17 og 18, anbrakt i en avstand fra kraftdysehalsen 15a som svarer omtrent til 2y2 ganger bredden av kraftdysehalsen. Når skilleinn-

retningen mellom sideveggene i området

for den gjensidige påvirkning er slik som vist på fig. 1, blir fastlåsing hindret. I denne enhet er kraftstrømmen begrenset i N-retningen, dvs. i retning vinkelrett eller normalt på avbøyningsplanet i fig. 1.

Den med innretningen ifølge fig. 1 opp-nådde forsterkning er ikke stor da som

ovenfor nevnt den vinkel strømmen må av-bøyes for å bevirke en vesentlig endring av den til utløpspassasjen, f. eks. 17 eller 18, leverte energi, er stor, og energien av denne kontrollstrøm som kommer fra dysen 16 må derfor også være forholdsvis stor. Enheten tilveiebringer imidlertid en forsterkning på grunn av at kraftstrømmen forblir definert og samlet eller sammenhengende når den passerer gjennom kammeret, slik at effektvariasjonene i utgangskanalene er større enn de effektvariasjoner som avbøy-er kraftstrømmen.

Fig. 2 viser en enhet som virker som en proporsjonal forsterker i likhet med den på fig. 1 viste enhet, men gir en større forsterkning enn denne. I den på fig. 2 viste enhet er skilleinnretningen forskjøvet omtrent fire ganger bredden av kraftdysehalsen fra enden av kraftdysen, mens denne

forskyvning på fig. 1 bare er 2 y2 ganger dy-sehalsbredden. Derved er avbøyningsvinfce-len av kraftstrømmen, som er nødvendig

for å skaffe en bestemt forandring av en utgangsparameter eller -størrelse ved en av

utløpspassasjene 17 og 18 i fig. 2, mindre enn den vinkel som er nødvendig for å skaffe en tilsvarende forandring i utløps-passasjene av den på fig. 1 viste enhet. Den

nødvendige kontrolleffekt ved inngangen er

derved minsket. Systemet vist på fig. 2 har på samme måte som på fig. 1 en viss grensesj ikteff ekt, men denne effekt er ikke

fremherskende på grunn av den store di-vergeringsvinkel av sideveggene i kammeret

i forhold til symmetriaksen for kraftdysen.

Fastlåsingen kan også hindres ved en kombinasjon av en passende plassering av sideveggene i forhold til kraftdysen og en passende divergensvinkel mellom sideveggene og symmetriaksen for kraftdysen.

I begge de på fig. 1 og 2 viste enheter blir strømmen til å begynne med jevnt fordelt mellom utløpspassasjene 17 og 18, og

det oppnås derfor et mottakt-utgångssignal

i utløpspassasjene og en mottaktdrevet

belastningsinnretning kan være tilknyttet

gjennom rørene 27 og 28. Som nevnt ovenfor, øker en anordning av denne type effektiviteten, og under visse betingelser øker den forsterkningen, ved at avbøyningen av

kraftstrømmen øker den energi som blir levert til en utgangskanal, mens den med en

like stor energimengde reduserer energien til den annen utgangskanal. Det oppnås derfor en dobbeltvirkning eller mottaktef-fekt.

Fig. 3 viser en kaskadekoblet forster-keranordning som bruker i det vesentlige to forsterkere av den på fig. 2 viste type, og som viser at disse enheter kan være kaskadekoblet og serieforbundet, og at belastningsinnretningen kan bestå av en annen fluidumforsterker.

Effektiviteten og forsterkningen av de på fig. 1—3 viste enheter blir under visse strømnings-og belastningsbetingelser brakt til et maksimum ved å la strømmen fordele seg likt, i fravær av etkontrollsignal, mellom utløpspassasjene. Kontrollsystemet ifølge oppfinnelsen er dog ikke begrenset til en slik anordning, og det er mulig å forårsake en opprinnelig ubalansert fordeling av kraftstrømmen mellom utløpspassasjene ved å anbringe skilleinnretningen asym-metrisk, ved fra kraftdysen å innføre en liten mengde fluidum i en av kontrolldysene, eller ved å innføre fluidum under trykk fra en .utvendig trykkfluidumkilde i en av kontr.olldysene. Denne ubalansering kan også tilveiebringes ved å anvende grensesj iktfastlåsing. Plasseringsmåten av skilleinnretningen er valgfri, og den kan anbrin-ges slikiat den tilveiebringer en hvilken som helst ønsket .fordeling av fluidum mellom passasjene eller åpningene.

Hver .av de forskjellige typer av belast-ningsinnretninger-krever sin spesielle type fluidumforsterker. En trykkbelastning krever spesielt at bredden av hver utløpspås-sasje er forholdsvis liten, sammenlignet med bredden av. kraftstrømmen. En masse-strømbelastning krever .at hver utløpspås-sasje er omtrent like bred som kraftstrøm-men, .og en effektforsterker krever at hver utløpspåssasje har en størrelse mellom disse to, f. eks. y4 til % av bredden av kraft-strømmen.. For å oppnå en maksimal virk-ningsgrad og utgangseffekt bør utløpspas-sasjene ha omtrent den samme bredde som den-sentrale del av kraftstrømmen som har en stor hastighet. For å oppnå en maksimal effektforsterkning bør utløpspassasjene være -betydelig trangere enn den sentrale del av kraftstrømmen som har en stor hastighet. Et godt kompromiss som gir en god effektforsterkning og en god effektivitet, kan oppnås ved å gi utløpspassasjene omtrent halvparten av bredden av den del av kraftstrømmen som har en stor hastighet.

. Fig. 7 viser en utførelsesform av et flui-dumf orsterkersystem 65 som er spesielt egnet for å tilveiebringe en effektforsterkning, dvs. som bruker et lavt inngangstrykk

eller en lav inngangstrykkforskjell for å kontrollere et høyere utgangstrykk eller høyere utgangstrykkforskjell. Et trykkfluidum innføres gjennom boringen 66 til en kraftdyse 67, som leverer en fluidumstrøm til området 68 for den gjensidige påvirkning. Kontrolldyser 69 og 71 er anordnet på lignende måte som vist i fig. 2, for å avbøye den fra dysen 67 utstrømmende kraftflui-dumstrøm. Når en større mengde fluidum strømmer fra kontrolldysen 71 enn fra kontrolldysen 69, vil kraftstrømmen bli avbøyd til høyre, som vist på fig. 7. Når en større mengde fluidum strømmer fra -kontrolldysen-69-enn fra kontrolldysen 71, vil-kraft-strømmen bli .avbøyd til venstre. Passasjer 72 og 73 på. fig. 7 har trange slisser 74.og 76,

som er anbrakt slik at midten av den ikke avbøyede kraftstrøm fra kraftdysen-67 passerer fritt mellom disse slisser gjennom passasjen 77 til omgivelsene utenfor. Hver av slissene 74 og 76 har en bredde som er 1/10 av bredden W av den innsnevrede hals 78 av dysen 67, og er anbrakt i-en avstand

6W fra-den innsnevrede hals 78. Slissene 74 og 76-er-anbrakt symmetrisk isforhold til midtlinjen av dysen :67, fortrinnsvis .der hvor en maksimal trykkendring vil:finne sted når kraftstrømmen blir forskjøvet si-deveis. -I denne anordning reagerer, slissene 74-og 76 på-det:totale trykk, dynamisk,pluss statisk, av fluidet i sidene av. kraftstrøm-men. Når kraftstrømmen ikke er avbøyd, strømmer den del-som har det største totale trykk, .fritt .gjennom passasjen 77. Eå grunn av at fluidum tas med av kraft-strømmen. i området -for- den .gjensidige.-påvirkning 68, og ,på {grunn ^av .at .fluidet i kraftstrømmen .blir.spredd ved.ekspansjon, skjer det -en .hurtig forandring av total-trykket i kraftstrømmen .i samsvar .med den.tverrgående avstand fra.midtlinjen av kraftstrømmen.-I-en avstand som er-lik-.en dysehalsbredde-W fra-denne .midtlinje, .blir det totale trykk betydelig -.minsket, muli-gens til .10-^25 .-pst ,av trykket ved. midtlinjen. Nårman således tar i .betraktning for-andringsgraden av .det totale trykk fra midtlinjen av-kraftstrømmen til. siden .utover,.finnes detet,punkt hvor-.en liten forandring til siden -.av. beliggenheten av -slissene 74 og 76 vil bevirke .en stor forandring avdet i passasjene 73^g 72 dannede.trykk. På lignende måte-kan også en .liten forandring i strømningsretningen av.-kraftstrøm-men fra dysen 67;forårsake store forandrin-ger, i det totale fluidumtrykk i passasjene 72 og 73. Fluidumstrømningen fra- dysene 71

.og 69 styrer-strømningsretningen -av /kraft-strømmen fra dysen 67..Når således impulsen av det. fra dysen 71-kommende fluidum

er større enn impulsen av det fra dysen 69 strømmende fluidum, vil kraftstrømmen avbøyes til høyre hvorved det i passasjen 72 dannede trykk blir øket og det i passasjen 73 dannede trykk blir minsket, sammenlignet, med trykket i disse passasjer når; kraftstrømmen ikke er avbøyd. En tilfredsstillende bredde av passasjen 77 i denne utførelsesform er 2W/3. Virkningen av sidevegger og grensesj iktef fekten blir unngått ved det på fig. 7 viste trykkfor-sterkersystem ved å tillate at kraftstrøm-men og, kontrollstrømmene påvirker hverandre i et område som på begge sider er åpent for omgivelsestrykk, ved at det an-ordnes brede passasjer eller utvidelser 79 og 81..

Det i passasjene 72 og 73 i fig. 7 utvik-lede trykk blir overført gjennom boringer 82 og 83 og rør 84 og 86 til kammere 87 og 88 av en membranstyrt bryter 89. Når trykket i kammeret 87 overstiger trykket i kammeret 88 med en verdi som er tilstrekkelig til å sammenpresse fjæren 91, beveger den midtre del av den bøyelige membran 92 seg til. venstre, og bevirker at en elektrisk kontakt 93 fjerner seg fra den elektriske kontakt. 94-, og således bryter den elektriske krets som omfatter tråder 96 og 97, isolasjonsblokker 98 og 99, en gjenget skrue 101 og gjengede isolasjonsblokker 102. Ved å dreie skruen 101 er det mulig å innstille den membranstyrte bryter slik at den elektriske krets vil være brutt ved en hvilken som helst forutbestemt verdi av trykkforskjellen i kamrene 87 og 88. Trykkforster-kersystemet 65 gjør det mulig at meget små trykk eller, en meget liten trykkforskjell, ut-øvet gjennom boringer 103 og 104 på dysene 71 og. 69, styrer leveringen av elektrisk effekt fra en egnet elektrisk strømkilde til en elektrisk belastning.

Veggene 106 og 107 som omgir passasjene 72 og. 73, er korte og har en liten bredde for å hindre at det i disse passasjer dannede mottrykk skal deformere strøm-ningsmønstret i kraftstrømmen.

Eig. 8 viser et fluidumforsterkersystem 115 som er spesielt konstruert for å tilveiebringe en massestrømforsterkning, dvs. til å bruke en liten volummengde eller masse-mengde av strømmen for å styre en større utgangsmasse eller volum. Da det ønskes å oppnå en høy utløpsstrømning, har hver av flere åpninger 116, 117 og 118, som er adskilt, ved. skilleinnretningene 119 og 121, en bredde som er to ganger større enn bredden.W av halsen av kraftdysen 122, dvs. 2W. Dette tillater at hele- det fra dysen 122 strømmende fluidum gjenvinnes sammen med det fluidum som blir tatt med av kraftstrømmen som følge av friksjonen, turbulens eller annen virkning mellom kraftstrømmen og annet fluidum i området for den gjensidige påvirkning 123. Dette omfatter det fra kontrolldysene 141 og 142 kommende fluidum. Skilleinnretninger 124 og 126 avbøyer fluidum, som ikke strømmer til en av åpningene 116, 117 eller 118, til området med omgivelsestrykk som omgir fluidumforsterkersystemet 115, gjennom de brede passasjer 127 og 128.

Passasjene 127 og 128 forårsaker at trykket på begge sider av kraftstrømmen er i det vesentlige lik omgivelsestrykket. Da hverken trykk eller effekt må opprettholdes i en massestrømforsterker, er åpningene 116, 117 og 118 hensiktsmessig anbrakt i en avstand lik ti til tyve dysebredder fra kraftdysen. Den på fig. 8 viste strømnings-forsterker bruker en avstand på 14W mellom halsen av kraftdysen og åpningene. En så stor avstand tillater at kraftstrømmen kan rive med betydelige mengder av fluidum, i området for den gjensidige påvirkning 123, og denne effekt øker strømnings-massen eller volumet til åpningene, over den verdi som ville oppnås uten slik medrivning, slik at der på grunn av medrivnin-gen- oppnås en ytterligere forsterkning. Åpningene 116, 117 og 118 står i forbindelse med passende utløpspassasjer 129; 131 og

132. Sistnevnte står igjen i forbindelse med rørene 133, 134 og 136, og disse rør leverer fluidum til fløyter 137, 138 og 139. Fløytene 137, 138 og 139 kan bli energisert selektivt

ved å anordne- passende styrestrømninger til kontrolldysene 141 og 142.

Fig. 9 viser et fluidumforsterkersystem 150 som er spesielt egnet for å levere utgangseffekt til en belastning. Trykkfluidum blir levert gjennom boringen 151 til kraftdysen 152 hvorfra det strømmer ut en kraftstrøm av fluidum. Kraftstrømmen

passerer gjennom et område 153 og støter mot åpninger 154 og 156 dannet av forkan-tene av vegger 157 og 158. Hver av åpningene 154 og 156 har en bredde på W/2, dvs.

halvparten av bredden av halsen av kraftdysen. Disse åpninger er anbrakt i en avstand av 5W fra kraftdysen og er adskilt av

en passasje 159 med en bredde X. Når kraftstrømmen strømmer med en hastighet

under lydhastigheten, kan X være lik null, men når det brukes en supersonisk kraft-strøm, kan man ved hjelp av en avstand på halvparten av kraftdysehalsbredden, dvs. X=W/2, tilveiebringe et middel til å hindre at mottrykk i passasjer 161 og 162 skal

deformere strømningsmønstret av kraft-strømmen. Passasjene 161 og 162 står i forbindelse med boringer 163 og 164, og med

rørene 166 og 167 som leverer fluidum til endene 168 og 169 av en sylinder 171, slik at stemplet 172 vil bevege seg i samsvar med trykkforskjellen som blir utviklet i passasjene 161 og 162.

Utgangseffekten av en fluidumforsterker som bruker et ikke komprimerbart fluidum, kan beregnes ved å multiplisere trykket med strømningsvolumet pr. tidsenhet. Når det gjelder et komprimerbart fluidum som driver en termodynamisk belastnings-enhet, er den utgangseffekt som er av in-teresse, den kinetiske energi pr. sekund som skyldes bevegelseshastigheten av fluidet pluss effekt som skriver seg fra eventuell ekspansjon av fluidet.

Det på fig. 9 viste fluidumforsterkersystem 150 virker på følgende måte: Når fluidumtrykket eller utstrømmet mengde pr. tidsenhet av det gjennom boringen 173 til dysen 174 leverte fluidum overskrider den utstrømmet mengde pr. tidsenhet eller det trykk som blir levert gjennom boringen 176 til dysen 177, vil det fra dysen 174 ut-strømmende fluidum utøve en større virkning enn det fra dysen 177 utstrømmende fluidum, og kraftstrømmen fra dysen 152 vil avbøyes til høyre og således øke trykket i passasjen 161, røret 166 og sylinderenden 168, over det i passasjen 162, røret 167 og sylinderenden 169 herskende trykk, og stemplet 172 vil derved bevege seg til venstre.

I de på fig. 1, 2, 3, 7 og 9 viste flui-dumforsterkerenheter brukes en plan konstruksjon ved hvilken fluidum blir begrenset av topp- og bunnplater, vist som plater 11 og 12 på fig. 1 og 2. Disse plater har iføl-ge oppfinnelsen som oppgave å hindre en spredning av kraftstrømmen og kontroll-strømmene i en på avbøyningsplanet normal retning, dvs. å hindre en spredning i N-retningen. Selv om det er fordelaktig å kunne hindre en spredning av strømmen i N-retningen, bevirker en innføring av disse topp- og bunnplater tap på grunn av friksjonen av det fluidum som passerer nær disse plater. Fluidum i kontakt med topp-og bunnplatene befinner seg tilnærmet i ro, men fluidet i en viss avstand fra disse plater beveger seg hurtigere. I det mellom-liggende område er fluidet utsatt for en skjærvirkning med friksjons- og turbulens-tap. Den sentrale del av strømmene midt-veis mellom topp- og bunnplatene under-går meget mindre tap på grunn av denne skjærvirkning, da hver liten del av er strøm i dette sentrale område ligger vec siden av andre deler av den samme strøn som beveger seg med omtrent den sammf hastighet. Det kan således ses at ved å an-

ordne en større prosentmengde av disse strømmer langt fra topp- og bunnplatene

er det mulig å gjøre den relative virkning av disse tap ubetydelig. Dette kan gjøres ved å utføre platen 13 på fig. IA tykkere. Forsterkeren blir derved dypere. En annen metode til å øke dybden av fluidumforsterkeren er å la det på fig. 2 viste grunnriss rotere om en akse, slik som f. eks. aksen A—A på fig. 2. Den resulterende fluidumforsterker ifølge oppfinnelsen vil være tilnærmet symmetrisk om rotasjonsaksen. Den vil således danne en ringformet fluidumforsterker. Ved å la mønstret eller grunnrisset av forsterkeren på fig. 2 rotere i en hel sirkel lukker figuren seg helt i seg selv, og det kreves derfor ingen topp- og bunnplater.

Fig. 10 er et grunnriss av en ringformet totrinnsfluidumforsterker 191. Fig. 11 er et snitt gjennom forsterkeren 191 etter linjen 11—11 på fig. 10. Som vist på fig. 10 og 11, blir fluidum levert gjennom røret 192 til den ringformede kraftdyse 193. Dysen 193 leverer en fluidumstråle som strømmer radialt utover i et plan perpendikulært på symmetriaksen for forsterkeren 191. Dysen 193 er i flukt med den aerodynamiske skilleinnretning 194, slik at det til å begynne med er like fluidumstrømningshastigheter i de ringformede passasjer 196 og 197. Skilleinnretningen 194 og passasjene 196 og 197 strekker seg periferisk fullstendig rundt symmetriaksen. Passasjen 196 er avbrutt av tolv aerodynamisk utformede rør 198 som står i en lik periferisk avstand og som kreves for å levere trykkfluidum fra røret 223 til den ringformede kraftdyse 199. Rø-rene 198 er tettsluttende forbundet med og 'danner en mekanisk understøttelse for hu-set til den ringformede dyse 199. Kontroll-fluidumsignalet for forsterkeren 191 blir levert gjennom innløpsrørene 201 og 202 som deretter fører signalet gjennom led-ninger 203 og 204 til kontrolldyser 206 og 207. Trykk- eller hastighetsforskjellen av '.det til rørene 201 og 202 leverte fluidum forårsaker en forskjell i de fluidummengder som strømmer ut av dysene 206 og 207, med det resultat at kraftstrømmen fra dysen 193 vil bli avbøyd fra det radialt ut-overrettede strømningsmønster til et konisk strømningsmønster. Kontrolldysene 206 og 207 tilveiebringer sylindriske og motsatt rettede fluidum-strømningsmønstre. Hvis trykket eller mengden pr. tidsenhet av det i til røret 202 leverte fluidum overskrider L trykk eller mengde pr. tidsenhet av det til i røret 201 leverte fluidum, blir trykket og strømningshastigheten i passasjen 196 øket, mens trykket og strømningshastighe-ten i passasjen 197 vil minskes. Passasjene 196 og 197 mater de ringformede kontrolldyser 208 og 209 som leverer sylindriske, motsatt rettede kontrollstrømmer. Den gjensidige virkning av disse kontrollstrøm-mer og den radialt utover fra den ringformede dyse 199 rettede kraftstrøm danner annet trinn av fluidumforsterkeren. Ringformede utgangspassasjer 210 og 211 befinner seg i flukt med midtlinjen av kraftdysen 199, slik at i fravær av et kontrollsignal til forsterkeren 191 vil like trykk eller strømningshastigheter forekomme i passasjene 210 og 211. Hastighetsforskjellen av det fra kontrolldysene utstrømmende fluidum vil imidlertid bevirke en avbøyning av kraftstrømmen fra dysen 199, henholdsvis øket trykk eller øket strømningshastighet i en av utløpspassasjene 210 eller 211, og en minsking av trykket eller strømningshas-tigheten i den annen passasje. Ringformede kammere 217 og 218, og periferisk for-delte, i like avstander anordnede, boringer 219 og 221 bevirker at trykket i det fluidum som omgir den ringformede forsterker 191 står i forbindelse med begge sider av den

fra dysen 199 kommende kraftstrøm, og forårsaker derved at virkningen av sideveggene og grensesj iktef fekten blir ubetydelig. Skiver 224 og 226 som utgjør en del av forsterkeren 191, er tett forbundet med hverandre langs flaten 227.

Den på fig. 10 og 11 viste ringformede forsterker 191 virker eksempelvis på følg-ende måte: Når fluidumsignalet som blir levert til røret 202 er større enn det til rø-ret 201 leverte fluidumsignal, vil det utvikle seg en større fluidumstrømning eller et større fluidumtrykk i passasjene 196 og 211, ledningen 212 og utløpsrøret 213, mens det danner seg en mindre fluidumstrømning eller mindre fluidumtrykk i passasjene 197 og 210, ledningen 214 og utløpsrøret 216. Trykket (P+) av det til dysen 193 gjennom røret 192 leverte fluidum velges avhengig av den type signal som skal forsterkes. Hvis kontrollsignalet er meget svakt, og hvis det i det første trinn av forsterkeren ikke kreves en høy reaksjonshastighet og høy utgangseffekt, kan man bruke en lav verdi av trykket (P+) for å holde støynivået lavt. Når det som fluidum brukes luft, vil et trykk på 0,29 kg/cm<2> gi et tilfredsstillende lavt støynivå. Når det ønskes en større reaksjonshastighet og en større utgangseffekt, og hvis det ikke må opprettholdes et lavt støynivå, kan man bruke et trykk av 1,57 kg/cm<2> eller høyere. For mange an-vendelser er det fordelaktig å mate det før-ste forsterkertrinn med et lavt trykk gjennom røret 192, og det annet trinn med et høyere trykk gjennom røret 223, hvorved det oppnås lav støy i det første trinn hvor signalet er svakt, og en høyere reaksjonshastighet og større utgangseffekt i det annet trinn hvor signalet er større.

Det kan lett ses at ved hjelp av en passende modifikasjon kan kraftdysene 193 og 199 i forsterkeren 191 på fig. 10 og 11 an-ordnes slik at de tilveiebringer en i det vesentlige sylindrisk kraftstrøm som strøm-mer koaksialt med symmetriaksen for innretningen, og at kontrolldysene kan anord-nes slik at de leverer kontrollstrømmer som strømmer radielt utover og radielt innover, og som således avbøyer den sylindriske kraftstrøm radielt utover eller radielt innover uten at man derved fraviker den prin-sipielle ringformede konstruksjon. Med andre ord tilveiebringer en rotasjon av det på fig. 2 viste grunnriss om en hvilken som helst akse som ligger i figurens plan, en ringformet forsterker som ikke har topp-og bunnplatetapp, da denne rotasjon tilveiebringer en tredimensjonal konfigura-sjon som lukker seg i seg selv.

Den på fig. 10 og 11 viste ringformede forsterker skaffer, ved siden av at den ikke behøver å ha topp- og bunnplater, en kom-pakt fluidumforsterker med en høy maksimal utgangseffekt, og den tilveiebringer på grunn av sin sirkulære symmetri et middel til å oppnå en maksimal reaksjonshastighet. Således er banelengden for kontroll-og utgangssignalene den samme i alle deler av forsterkeren. Denne likhet av baneleng-dene for kontrollsignalet tilveiebringes ved hjelp av inngangsledninger 203 og 204 som leverer kontrollsignalet for fluidum fra et punkt på symmetriaksen. På lignende måte bringer utgangsledninger 212 og 214 ut-gangssignalet for fluidum til et punkt på symmetriaksen og banelengder og tidsfor-sinkelser i hver del av den ringformede forsterker er i det vesentlige like, og styrken av signalene til og fra hver del av den ringformede forsterker vil bli lik.

Selv om det i de beskrevne utførelses-former er vist kraftdyser og kontrolldyser som er rettet i en vesentlig rett vinkel til hverandre, for å illustrere hvordan man oppnår en stor forsterkning, er det klart at det kan brukes andre vinkler enn rette vinkler. Når det brukes en annen vinkel enn en rett vinkel mellom kraftstrømmen

og dens kontrollstrøm, vil avbøyningen av

kraftstrømmen være bestemt av den komponent av impulsen av kontrollstømmen som står i rett vinkel til kraftstrømmen, dvs. av den komponent av impulsen av kon-

trollstrømmen som er rettet på tvers i for-

hold tir kraftstrømmen.

Claims (21)

1. Fluidumkontrollsystem omfattende en kraftdyse innrettet til å. rette en flui-

dumstrøm eller kraftstrøm'mot en mottager, og en anordning.'for å etablere en variabel forskjell i trykk tvers over kraftstrømmen under dens passasje til mottageren for å avbøye strømmen, karakterisert ved at mottageren omfatter i det minste to. fluidummottagende regioner anbragt slik at hver av dem mottar fluidum direkte fra kraftstrømmen og at virkningen av en av-bøyning av kraftstrømmen er variasjon av de andeler hvormed fluidet blir fordelt mellom de to fluidummottagende regioner; samt at kraftdysen og området mellom denne og de nevnte regioner er utformet slik. at kraftstrømmen avbøyes alene og i sin helhet av trykkforskjellen.

2. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved innretninger anbragt i det område hvor trykkforskjellen frembringes, og innrettet til i det minste å forhindre at kraftstrømmen spre-des i retning normalt på det plan i hvilket den avbøyes.

3. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 2, karakterisert ved en belastningsinnretning som er følsom for den trykk-massestrøm- eller energi-forskjell som fremkommer mellom de to fluidummottagende regioner ved avbøyning av kraft-strømmen.

4. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 2, karakterisert ved at de to fluidummottagende regioner er plassert slik at de mottar like store fluidummengder fra kraftstrømmen ved fravær av en trykkforskjell tvers over denne.

5. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 2, karakterisert ved at de to fluidummottagende regioner er plassert slik at de mottar ulike fluidummengder fra kraftstrømmen ved fravær av en trykkforskjell tvers over denne.

6: Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at det er. anordnet to sidevegger som skrår fra hverandre fra. kraftdysen, i det minste en kontrolldyse som er innrettet til å utsende en annen fluidumstrøm mot kraftstrøm-men og som utgjør anordningen for frem-bringelse av den variable trykkforskjell, og i det minste en skilleanordning plassert etter kraftdysen i strømretningen, samt mottagningsregioner for fluidum definert ved utløpspassasjer eller kanaler mellom sideveggene og skilleanordningen.

7. Fluidumkontrollsystem ifølge påv stand 6, karakterisert ved at: skilleanordningen er i hovedsaken V-formet og-har sin spiss'plassert på symmetriaksen. for. kraftdysen.

8. Fluidumkontrollsystem ifølge- påstand 6, karakterisert ved at ut-løpspassasjene eller kanalene har en'slik utformning eller plassering i forhold til kraftstrømmen at de hovedsakelig er føl-somme for kraftstrømmens trykk.

9. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at ut-løpspassasjene eller- kanalene har en slik utformning eller plassering i forhold til kraftstrømmen at de hovedsakelig er føl-somme for kraftstrømmens masse.

10: Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at utr løpspassasjene eller kanalene er utført slik at de hovedsakelig er følsomme for kraft-strømmens effekt.

11. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at det i det område hvor kraftstrømmen avbøyes er til stede et slikt omgivelsestrykk at grensesj iktef f ekter mellom, strømmen, og om-kringliggende elementer i det vesentligste blir forhindret.

12. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at systemet er tredimensjonalt og symmetrisk om en akse, hvilket system (fig. 10, 11) fremkommer ved rotasjon av et grunnriss av et plant fluidumkontrollsystem (fig. 2)' om den nevnte akse, som er beliggende i det plane systems avbøyningsplan for- sin kraftstrøm og perpendikulært på symmetriaksen for dette systems kraftdyse; samt på den motsatte side av det plane systems kraftdyse i forhold til dets skilleanordning:

13. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at det er anordnet i det minste to skilleanordninger. som sammen med sideveggene definerer i det minste tre mottagende regioner:

14. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at sideveggene har utvidede' partier i området mellom kraftdysen og skilleanordningen.

15. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at kraftstømmen har en tverrgående utstrek-ning som er mindre enn avstanden mellom kraftdysens hals (15a) og de fluidummottagende regioner (17, 18).

16. Fluidumkontrollsystem ifølge på- stand 1, karakterisert ved en passasje (27, 28) som forbinder en av de fluidummottagende regioner (17, 18) i et før-ste kontrollsystem med en av kontrolldysene (16', 46') i et annet kontrollsystem.

17. Fluidumkontrollsystem ifølge en av de foregående påstander, anvendt for hastighetsregulering av et fartøy, karakterisert ved at anordningen for etablering av en variabel trykkforskjell over kraftstrømmen er innrettet til å avbøye denne i avhengighet av fartøyets hastighet, og ved at de fluidummottagende regioner er slik anordnet at variasjoner i de andeler av fluidum som fordeles til disse, påvirker fartøyets hastighet.

18. Fluidumkontrollsystem ifølge en av påstandene 1—16, anvendt for styring av et fartøy om en av dets hovedakser, karakterisert ved at anordningen for etablering av en variabel trykkforskjell over kraftstrømmen er innrettet til å av-bøye denne i avhengighet av fartøyets rotasjon om den nevnte akse, og ved at de to fluidummottagende regioner er forbundet med dyser som er innrettet til å frembringe reaksjonskrefter som styrer fartøyets rotasjon om den nevnte akse.

19. Fluidumkontrollsystem ifølge påstandene 1—16, anvendt som lydforsterker, karakterisert ved at anordningen for etablering av en variabel trykkforskjell over kraftstrømmen er innrettet til å på-virkes av et akustisk inngangssignal, og i det minste en av de fluidummottagende regioner er forbundet med et akustisk horn.

20. Fluidumkontrollsystem ifølge påstand 6, karakterisert ved at kraftdysen er utformet i en endevegg for å utsende kraftstrømmen perpendikulært i forhold til endeveggen og at de to sidevegger skjærer endeveggen.

21. Fluidumkontrollsystem ifølge en av påstandene 1—16, karakterisert ved at det er anordnet en membranstyrt elektrisk bryterinnretning som er tilkoblet mellom de to fluidummottagende regioner eller utløpspassasjer.