NO137786B - Fremgangsm}te ved fremstilling av gasser ved ufullstendig forbrenning av hydrocarboner - Google Patents

Description

Bremseanordning for bruk i forbindelse med dører og lignende hengslede deler.

Foreliggende oppfinnelse angår en

bremseanordning, særlig for bruk i forbindelse med svingdører og lignende hengslede deler og betegnelsen «dør» som er brukt her skal forstås til å omfatte såvel vanlige dører som andre plater eller luk-kedeler som er hengslet på lignende måte. Oppfinnelsen angår den type anordninger som omfatter et dempe-middel som skal utøve en kraft mot lukke- eller åpne-be-vegelsen av en dør. I sin alminnelighet blir en slik anordning brukt for å utøve en demping på lukkebevegelsen av en dør, men kan i noen tilfeller brukes for å mot-virke åpnebevegelsen.

Foreliggende oppfinnelse angår således en bremseanordning hvor det i et sylindrisk hus med et trangt radialt mellomrom koaksialt lagret rotasjonselement

— hvor mellomrommet er fylt med en dempevæske med høy viskositet og hvor huset og rotasjonselementet har mot hverandre rettede f riks jonsf later — er anordnet et rotasjons-element som ved hjelp av en del, f. eks. et hengselblad, festet til døren kan dreies i vekslende dreieretninger over en mellomkoblet, under dørens lukkebevegelse innkoblet enveiskobling, og hvor det sær-egne består i at enveiskoblingen er anordnet omtrent aksialt mellom det bremsede rotas jonselement og den del som drives av døren i vekslende dreieretninger og er tildannet som en tettviklet skruefjær som er

delvis avstøttet mot veggene i et hylseformet endekammer i rotasjonselementet og mot en nærliggende tapphylse i delen som drives av dørfløyen eller av et av hengselbladene. Oppfinnelsen kan tilpasses et dør-hengsel på en slik måte at hengslet omfatter gjenstanden for oppfinnelsen eller den kan brukes i form av en særskilt dør-lukker anordnet mellom døren og en eller annen nærliggende fast konstruksjon.

I en utførelsesform for oppfinnelsen kan bremseanordningen være tildannet i form av et beslag hvori det bremsede rotas jonselement og enveiskoblingen utgjør koaksiale deler av den av et av hengselbladene båret hengseltapp, idet det annet hengselblad er forsynt med det sylindriske hus som inneholder bremsevæsken.

Dempefluidet er fortrinnsvis et pasta-lignende stoff med forholdsvis høy viskositet, såkalt «silikonkitt», som har særlig gode egenskaper i forbindelse med foreliggende oppfinnelse fordi dette kitt har den egenskap at når det utsettes for en plutselig støtbelastning slutter det å opp-føre seg som et viskost fluidum eller pasta-lignende stoff og fortykker seg plutselig. For utøvelse av moderat påkjenning opp-fører det seg som et normalt fluidum med høy viskositet, men under støtbelastning oppfører det seg som et skjørt ikke form-bart fast stoff.

Denne egenskap begrenser således den belastning som kan utøves på festepunk-tene for et hengsel eller en dørlukker hvis det gjøres forsøk på voldsomt å overvinne dempevirkningen, f. eks. ved at en plutselig meget stor belastning utøves på døren for å påskynde dens lukkebevegelse.

Et hengsel som omfatter anordningen i henhold til oppfinnelsen kan brukes sammen med vanlige hengsler som er basert på tyngdekraftvirkninger for lukking av døren, eller et slikt hengsel kan brukes sammen med hvilken som helst passende utførelse av lukkefjærer for dører som eks-empelvis, kan være inneholdt i et annet hengsel.

Videre kan anordningen ha en innretning for utsjalting av bremsevirkningen ved slutten av dørens lukkebevegelse og i dette tilfelle er den skruefjær som virker som kobling lagret med det ytterste endeavsnitt i en hylse som griper inn i det sylindriske hus og er forbundet med en tapp-formet del som drives av døren og frem-viser en langsgående spalte som er forsynt med ansiagsflater og hvorigjennom skruefjæren med sin ende griper gjennom til et på sylinderveggen av huset anordnet anslagslegeme slik at fjærens radiale spennkraft oppheves ved tilbakeholdning av fjærenden.

I alle de eksempler som er nevnt, kan enveiskoblingsinnretningen være av den alminnelig kjente form med en skruefjær som er innrettet til å trekkes opp eller slap-pes alt etter dreieretningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til vedføyete tegninger som viser to utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 viser et sideriss, delvis i snitt av et dørhengsel hvor gjenstanden for oppfinnelsen er innpasset. Fig. 2 viser et snitt etter linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 viser et riss i likhet med det som er vist i fig. 1. Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4—4 i fig. 3. Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5—5 i fig. 3. Fig. 6 viser et grunnriss av en dør-lukker hvor oppfinnelsen er tilpasset. Fig. 7 viser et loddrett snitt etter linjen 7—7 i fig. 6. Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8—8 i fig. 7. Fig. 9 viser et snitt som svarer til det som er vist i fig. 8, men viser delene i den stilling de inntar når døren er blitt åpnet forbi en ytterste stilling slik at en lås-anordning kan komme til virkning.

Det hengsel som er vist i fig. 1 og 2 kan brukes i forbindelse med et annet hengsel med lignende størrelse og som inneholder en lukkefjær, eller hengslet i henhold til fig. 1 kan brukes sammen med vanlige hengsler, idet døren er forsynt med en særskilt lukkefjær.

Som vist i fig. 1 utgjøres hoveddelene av hengslet av et blad 10 utført i ett med sylinderen 11 og ett annet blad 12 som er utført med hengselknoker 13 og 14 ved øv-re, henholdsvis nedre ende, idet det i fig. 1 skal antas at hengslet er vist i den opp-reiste stilling hvori det skal brukes. Som vist i fig. 2 vil bladet 10 bli festet til den faste stender eller dørkarm, mens bladet 12 festes til kanten av døren.

Inne i sylinderen 11 er rotoren i flui-dumdempeinnretningen anbragt. I dette tilfelle er rotoren utformet som en spindel 15 som strekker seg koaksialt inne i boringen i sylinderen 11 og det vil ses i fig. 2 at

veggen i sylinderen 11 i dette tilfelle er

forsynt med en rekke spor eller innsnitt som danner en rekke partier 16 som rager inn i det ringformede rom mellom spindelen 15 og sylinderveggen. Spindelen 15 er

også forsynt med innsnitt som danner utstående partier 28. Som et alternativ til de utstående partier 16 og 28, kan vedkommende flater være forsynt med rifler eller gjort ru på annen måte.

Det ringformete rom mellom boringen i sylinderen 11 og spindelen 15 er fylt med et pasta- eller kittlignende stoff, f. eks. silikonkitt og dette fluidumformete dempe-middel er betegnet med 17 i fig. 1.

En passende tettingsring 18 er anordnet i en utvidelse nær den øvre ende av sylinderen 11 og spindelen 15 er ved enden forsynt med en aksial boring 19 som rom-mer den ene ende av den skruefjær 20 som

danner enveis-koblingsinnretnmgen, mens

den annen ende av denne fjær ligger inne i delen 21 som er formet som en omvendt kopp og er festet inne i boringen i den

øvre hengselknoke 13. Passende lagerhylser, antydet ved 22 er anordnet i utvidel-sen av boringen i sylinderen 11 og disse lagerhylser kan hensiktsmessig være ut-ført av plast, f. eks. nylon. Den nedre en-de av sylinderen 11 er lukket ved hjelp av en hette 23 som er formet som en omvendt kopp og som er roterbart festet på den nedre hengselknoke 14. Også ved den nedre

ende er det anordnet passende lagerhylser, som antydet ved 26 og 27, f. eks. av nylon eller et annet lignende material.

Lengden av den tettviklete fjær 20 er slik at den går inn i boringen 19 og delen 21, og diameteren av fjæren er slik at når den er anbragt utøver den et svakt trykk utover på disse deler.

Under drift vil fjæren 20, når døren åpnes, gli fritt inne i den ene eller begge delene 19 og 21 fordi den har riktig vikle-retning, og ingen eller nesten ingen dreining blir derved overført til spindelen 15. Når fjæren frigis ved dørens lukkebevegelse, vil fjæren 20 utvide seg og gripe delene 21 og 19 og derved dreie spindelen 15 slik at lukkebevegelsen av døren vil foregå mot den motstand som ytes av dempemidlet i sylinderen 11.

Den endring som er vist i fig. 3—5 angår det mere alminnelige tilfelle som fore-kommer i praksis hvor bremseinnretningen utøver en dempevirkning på lukkebevegelsen av en dør og denne endring gjør at dempevirkningen oppheves like før den en-delige lukking slik at døren lettere kan overvinne en eventuell slutt-motstand, f. eks. på grunn av en lås e. 1.

I den endrete utførelse som er vist i fig. 3, 4 og 5, er hengslet i det vesentlige det samme som det som er vist i fig. 1 og 2 og som er beskrevet ovenfor, men endrin-gen består i anordningen og utformningen av skruefjæren 60 og innføringen av en ytterligere del mellom den øvre ende av fjæren 60 og den del som er betegnet 61.

Det nedre parti av skruefjæren har sete i en aksial boring 62 i den øvre ende av rotoren 63 som er anbragt koaksialt in-ne i sylinderen 64 som er tildannet langs den ene kant av hengselbladet 65 slik som beskrevet ovenfor og den ytterligere del som er omtalt ovenfor omfatter en mellom-hylse 66 som er anbragt over den øvre en-de av rotoren 63 og med det øvre parti av skruefjæren 60 anbragt koaksialt inne i det nedre parti av boringen i denne mellom-hylse 66.

Den koppformete del 61 har sete på den øvre ende av mellomhylsen 66 og ligger inne i hengsel-knoken 67 som er utformet ved kanten av det annet hengselblad 68 og de tre deler, nemlig mellomhylsen 66, den koppformete del 61 og hengsel-knoken 67 er festet til hverandre på passende måte f. eks. ved hjelp av en stift 69 som går diametralt gjennom dem.

Veggen i mellomhylsen 66 er forsynt med en langsgående sliss 70 med forut bestemt omkretslengde, og den fri ende 71 av øvre ende av skruefjæren rager gjennom denne sliss og ender et kort stykke fra den indre flate i sylinderen 64. Bredden av slissen 70 målt i omkretsretningen er stør-re enn tykkelsen av den fri ende 71 av skruefjæren slik at denne ende kan bevege seg i omkretsretningen i forhold til mel-

lomhylsen 66 en vinkel som er bestemt av bredden av slissen 70.

En stoppdel 72 er festet til den indre flate i sylinderen 64 i omtrent samme ho-vedplan som den fri ende 71 av skruefjæren 60 og denne del 72 rager inn i bevegel-sesbanen for den fri ende 71 av fjæren og kan være festet til den indre flate i sylinderen ved klinking, slik som vist.

De forskjellige deler er anordnet slik at motstanden, mot glidning i frihjul-retningen for den del av skruefjæren 60 ligger inne i rotoren 63 er litt større enn den tilsvarende motstand mot glidning in-ne i boringen i mellomhylsen 66. Dette kan oppnås enten ved hjelp av en liten forskjell i det diametrale inngrep mellom skruefjæren inne i rotoren og i mellomhylsen, eller ved hjelp av en betraktelig forskjell i inngrepslengden mellom de partier av fjæren som ligger inne i de to deler eller ved hjelp av en kombinasjon av disse to metoder.

Anordningen virker på følgende må-te: Med utgangspunkt i den stilling hvor døren er lukket og forutsatt at hengselbladet 68 som er forbundet med mellomhylsen skal holde seg faststående, vil be-gynnelsen av åpningsbevegelsen bevirke en dreining mot høyre i fig. 4 og 5 av sylinderen 64 som er festet til det annet blad 65. Med denne bevegelse vil rotoren 63, på grunn av den viskose natur av dempemidlet som skiller den fra sylinderboringen, dreie seg omtrent like meget og også føre med seg skruefjæren som vil gli eller ha frihjul-bevegelse i boringen i mellomhylsen 66.

Etter en forutbestemt dreining, som er bestemt av ornkretslengden av slissen 70 i mellomhylsen, vil den fremstikkende ende 71 av skruefjæren komme i berøring med den ene kant av slissen 70 i mellomhylsen og deretter hindres ytterligere dreining av skruefjæren om sin akse slik at videre åp-ningsbevegelse av døren som bevirker ytterligere dreining av rotoren vil ledsages av glidning eller frihjulsbevegelse av fjæren i boringen 62 i den øvre ende av rotoren.

Når døren lukker seg, hvilket i dette eksempel kan foregå ved hjelp av en særskilt lukkefjær, blir et venstre-dreiemoment utøvet på sylinderen 64 som er festet til hengselbladet 65 og dette dreiemoment blir overført til rotoren 63 gjennom det viskose dempemiddel, men rotoren blir nu hindret i å dreie seg mot venstre da fjæren 60 nu vil gripe fast inne i boringen i rotoren og inne i boringen i mellomhylsen slik at sylinderen vil dreie seg langsomt og døren vil lukke seg langsomt under den bremsende virkning av det viskose dempe-middel.

Dette vil fortsette inntil stopperdelen 72 på innsiden av sylinderen kommer i be-røring med den fri ende 71 av skruefjæren som stikker frem gjennom slissen 70 i mellomhylsen, og når dette inntreffer vil ytterligere dreining i lukke-retning søke å vikle opp fjæren tettere og derved blir den i stand til å gli i boringen i mellomhylsen slik at for sluttpartiet av lukkebevegelsen av døren vil det være liten eller ingen bremsing fra det viskose dempemiddel.

Utstrekningen av denne slutt-lukkebevegelse kan bestemmes på forhånd ved innstilling av stopperdelen 72 på den indre flate i sylinderen i forhold til den nærliggende kant av slissen 70 i mellomhylsen. Den utførelsesform som er vist i fig. 6—9 er vist tilpasset en dørlukker som er inneholdt i det ytre hovedhus 30 som kan være festet med sin akse loddrett til døren eller dørrammen.

Huset 30 er lukket ved sin nedre ende og dens øvre ende har en endeplate 31 som har et midtre hult nav 32 hvor en første aksel 33 er dreibart lagret. Den ytre ende av denne aksel er hensiktsmessig utformet for ikke dreibart inngrep med en arm 34 og denne arm kan være svingbart forbundet med en forbindelsesstang som igjen er forbundet med sviveldelen på en monter-ingsplate som er festet på døren eller dør-rammen alt etter hvorledes huset 30 er anbragt.

Inne i bunnen av huset 30 er sylinderen 35 i fluidumdempeanordningen anordnet og denne har en oppadrettet koaksial hylse 36 utført i ett stykke med sylinderen 35 og danner et lager for den annen aksel 37.

Den nedre ende av den annen aksel 37 bærer rotoren 38 i dempeanordning som er i form av en skive som er forsynt med aksiale spor eller fremspring langs omkret-sen, mens det indre av sylinderen 35 også er forsynt med aksiale spor eller fremspring. Som et alternativ til fremspringe-ne, kan vedkommende overflater være forsynt med rifler eller gjort grovt ru på annen måte. Det ringformete rom inne i sylinderen 35 fylt med et kittlignende stoff, f. eks. silikonkitt som vist ved 39 i fig. 7, og en passende tetningsring 40 er anordnet på det sted hvor den annen aksel 37 går ut av kammeret 35.

Både den første og den annen aksel kan på passende steder, som vist i fig. 7

være forsynt med lagerhylser som kan væ-re utført av plast, f. eks. nylon.

Mellom den øvre og den nedre ende er den første aksel 33 utformet med en festeplate 41, og ved den øvre ende er en skrue-viklet tilbakeføringsfjær 42 forbundet med undersiden av denne festeplate mens den nedre ende av fjæren 42 er hensiktsmessig festet inne i hovedhuset 30.

Den første aksel 33 strekker seg ned-over og ved dens nedre ende er den dreibart anbragt i en aksial uttagning i den forstørrete ende 43 på den annen aksel 37 og denne forstørrete ende 43 har en radial flens 44 hvor det er festet en koppformet del 45.

På undersiden av festeplaten 41 er det også festet en del 46 med form som en omvendt kopp, i likhet med delen 45, og en tettviklet fjær 47 er anordnet slik at den griper inn i kopp-delene 46 og 45 og dette danner enveis-koblingsinnretningen på samme måte som i den foregående utfør-else.

Den dørlukker som er vist omfatter også anordninger for automatisk låsing av døren i en åpen stilling når den første aksel er dreiet forbi en forut bestemt største vinkel, slik at hvis døren åpnes ut over en bestemt vinkel, f. eks. 90°, kommer låse-anordningen til virkning og holder døren i åpen stilling.

Det skal nu spesielt henvises til fig. 8 og 9, hvor låsanordningen omfatter et fremspring i form av en hylse 48 som er festet i veggen på endeplaten 31 og en dreietapp 49 som er anbragt i festeplaten 41, idet det på denne tapp er lagret en hul rulle 50 som er i inngrep med den ytre kant av en bladfjær 51 som holdes ved sine ender i uttagninger 52 i oppstående vegger 53 på hver side av festeplaten 41.

På tegningen er låsanordningen vist på bare den ene side av den første aksel,

men hvis det ønskes kan slike låsanord-ninger anordnes også på den annen side

av den første aksel hvor det er antydet en-nu et fremspring 54.

Når låsanordningen brukes og den stilling som er vist i fig. 8 er nådd, som til-svarer den forut bestemt største åpning av døren, vil den hule rulle 50 berøre fremspringet 48 og bringer derved rullen 50 til å vippe om dreietappen 49 og tvinges inn-over mot den første aksel mot trykket av bladfjæren 51 inntil rullen har beveget seg over fremspringet 48 og da vil bladfjæren 51 utøve trykk for å bevege rullen utover til den stilling som er vist i fig. 9 hvor den er i inngrep med den annen side av fremspringet 48, og derved virker som en slå slik at den første aksel holdes tilbake tilstrekkelig til å hindre at tilbakeførings-fjæren 42 av seg selv beveger den første aksel i motsatt retning.

Under virkningen av låsingen eller til-bakeholdelsen av døren i en åpen stilling, tilsvarende samvirket mellom det faste fremspring, den hule rulle, dreietappen og bladfjæren slik som nettopp beskrevet, er det ønskelig at det ekstra manuelle dreiemoment som må utøves er så lite som mu-lig, mens det dreiemoment som trenges for å vende virkningen og dermed låse opp dø-ren nødvendigvis må være betraktelig da det er nødvendig for vedkommende meka-nisme å motstå hele dreiemomentet av til-bakeføringsfjæren 42.

Anordningen sørger derfor også for at en større arbeidsmessig gevinst utøves ved fremspringet støter mot den hule rulle når det gjelder å overvinne belastningen fra bladfjæren under låsingen eller tilbake-holdelsen enn under den motsatte frigjør-ing. En slik forskjell i arbeidsmessig gevinst kan hensiktsmessig oppnås ved å gi dreietappen en asymmetrisk tverrsnitts-form som er valgt slik at den indre omkrets av rullen, når denne utsettes for en på-virkning i en retning fra det faste fremspring, vil dreie seg om en berøringslinje på dreietappen som ligger radialt nærmere den første aksel enn den linje hvorom det indre av rullen er tvunget til å dreie seg når rullen påvirkes av det faste fremspring i motsatt retning.

Det ønskete tverrsnitt av dreietappen kan oppnås slik som vist ved å tildanne tappen ved hjelp av to halve hylser eller alternativt kan det anordnes en dreietapp med likesidet trekantet tverrsnitt anbragt med en side i et plan radialt på aksen for den første aksel.

I begge disse ønskede anordninger, bør skruefjæren være viklet alt etter om inn-retningen skal tilpasses en dør som svinger til høyre eller til venstre og denne samme fordring gjelder retningen for assymetri-en i tverrsnittet for dreietappen eller -tap-pene i låsanordningen.

Den dørlukker som er vist i fig. 7 virker på følgende måte: Når døren bringes til å utføre en åp-ningsbevegelse, dreier armen 34 den første aksel 33 og lagrer derved energi i tilbake-føringsfjæren 42 mens skruefjæren 47 kan gli fritt inne i koppdelene 46 og 45 slik at ingen merkbar dreining overføres til den annen aksel 37.

Når døren slippes, vil tilbakeførings-fjæren bevirke vending av tilbakeførings-retningen for den første aksel slik at skrue-

fjæren 47 vil gripe tak inne i koppdelene 46 og 45 og derved overføre dreining til den

annen aksel 37 slik at lukkebevegelsen av døren motvirkes av fluidum-dempemidlet som påvirker rotoren 38.

Hvis døren åpnes fordi den forut be-stemte vinkel, som er vist i fig. 8, vil rullen eller rullene 50 møte det faste fremspring og en moderat ekstra kraft i åpningsret-ningen vil bringe rullen eller rullene til å gli over fremspringet og låse døren i den åpne stilling hvor den vil bli stående inntil det utøves tilstrekkelig manuell kraft i retning for lukking til å frigjøre låsanordningen, hvoretter døren vil lukke seg automatisk under innflytelse av tilbake-føringsfjæren 42.

Claims (5)

1. Bremseanordning, særlig for bremsing av svingdører, som eventuelt er forsynt med lukkeinnretninger hvor det i et sylindrisk hus med et trangt radialt mellomrom koaksialt lagret rotasjonselement — hvor mellomrommet er fylt med en dempevæske med høy viskositet og hvor huset og rotasjonselementet har mot hverandre rettede friksjonsplater — er anordnet et rotasjons-element som ved hjelp av en del, f. eks. et hengselblad, festet til døren, kan dreies i vekslende dreieretninger over en mellomkoblet, under dørens lukkebevegelse innkoblet enveiskobling, karakterisert v e d at enveiskoblingen (20, 47, 60) er anordnet omtrent aksialt mellom det bremsede rotasjonselement og den del (21, 33, 61, 66) som drives av døren i vekslende dreieretninger og er tildannet som en tettviklet skruefjær (20, 60, 47) som delvis avstøttet mot veggene i et hylseformet endekammer (19, 62, 47) i rotasjonselementet (15, 38, 63) og mot en nærliggende tapphylse (21, 46, 66) i delen som drives av dørfløyen eller av et av hengselbladene.

2. Bremseanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at den er tildannet i form av et beslag hvori det bremsede rotasjonselement (15, 63) og enveiskoblingen (20, 60) utgjør koaksiale deler av den av et av hengselbladene båret hengseltapp, idet det annet hengselblad er forsynt med det sylindriske hus (11, 64) som inneholder bremsevæsken.

3. Bremseanordning som angitt i på-stand 1 med en innretning for utsjalting av bremsevirkningen ved slutten av dørens lukkebevegelse, karakterisert ved at den som kobling tjenende skruefjær (60) er lagret med det ytterste endeavsnitt i en hylse (66) som griper inn i det sylindriske hus (64) og er forbundet med en tappfor-met del (61) som drives av døren og frem-viser en langsgående spalte (70) som er forsynt med anslagsflater og hvorigjennom skruefjæren med sin ende (71) griper gjennom til et på sylinderveggen av huset (64) anordnet anslagslegeme (72) slik at fjærens radiale spennkraft oppheves ved tilbakeholdning av fjærenden.

4. Bremseanordning som angitt i på-stand 1—3, karakterisert ved at det med bremsevæske fylte hus (35) inklu-sive enveiskoblingen (47) og den av døren drevne tappformede del (33) er lagret koaksialt i et sylindrisk dørlukkerhus (30) som inneholder lukkefjæren (42) og den-nes tilhørende elementer.

5. Bremseanordning som angitt i på-stand 4, karakterisert ved at den av døren drevne tappformede del (33) er dreibart lagret i en endeplate (31) på dør-lukkerhuset (30) og under endeplaten (31) bærer en hylse (46) som omslutter koblingsfjæren og hvis motliggende hylse (45) som likeledes omslutter koblingsfjæren over en forbindelsesaksel (37), er forbundet med et skiveformet rotasjonselement (38), som er omsluttet av et hus (35) som danner bunnen i dørlukkerhuset (30) og som inneholder bremsevæsken.