NO137759B - Fremgangsm}te ved utlutning av nikkel - Google Patents

Description

Mobilt apparat for inndrivning av kontaktbolter i selvbrennende elektroder.

Oppfinnelsen vedrører et apparat for

å drive inn kontaktbolter for selv-brennende elektroder.

Ved produksjon av aluminium ved elektrolytisk reduksjon av aluminiumoxyd er det nødvendig å tilføre store strøm-mengder til en elektrolytisk celle ved hjelp av elektroder, utformet av materialer som blir gradvis forbrukt på grunn av den høye temperatur som forekommer i cellen. Det er blitt vanlig å anvende en type av kon-tinuerlig forbrukte elektroder, kjent som selv-brennende eller Soderberg-elektroder.

Den moderne form for Soderberg-elektrode fremstilles ved å tilføre koks-pasta på toppen av et vertikalt elektrode-hus. Denne pastaformede blanding holdes på sidene på plass ved hjelp av en tynn aluminiumsforing som ikke vil forurense smeiten. Utenfor aluminiumsforingen er selve elektrodehuset, vanligvis bygget opp av stålmanteldeler horisontalt den ene over den annen og understøttet av passende konstruksjoner. Ettersom elektroden bru-kes opp til den nedre ende, blir den konti-nuerlig matet nedover ved å bevege huset nedover og ytterligere materialer tilføres på toppen. Pastablandingen blir gradvis bakt sammen på grunn av den høye driftstem-peratur for elektroden, slik at den nedre ende av elektroden, som er neddykket i en elektrolytt består stort sett av rent kull. Ettersom elektroden mates nedover fjernes manteldelene for huset på et sted som ligger noe over skorpen på toppen av elek-trolytten og ytterligere manteldeler tilføres fra toppen. Nye plater av foringsmaterialet anordnes på innsiden av de nettopp monterte manteldeler.

Elektrisk strøm tilføres elektroden gjennom et antall kontaktbolter som ut-gjøres av langstrakte elementer av elektrisk ledende motstandsdyktig materiale, vanligvis i en stållegering. På innbyrdes avstand anbragte rekker av disse bolter drives inn i elektrodens utside ettersom den beveger seg nedover. Manteldelene er forsynt med huller for å tillate innføring av disse bolter som drives gjennom den tynne foring og inn i elektroden på et sted hvor dens indre fremdeles har pastatil-stand. Boltene fjernes når de nærmer seg inkrustersjiktet slik at de ikke vil forurense smeiten.

Vanligvis er der flere rekker med kontaktbolter i elektroden til enhver tid med den nederste eller nederste to rekker i bruk for strømtilførsel, mens de øverste rekker er ikke tørket eller innstøpt eller bare delvis støpt del i elektroden.

Inndrivningen av disse kontaktbolter i

en elektrode har tidligere vært utført manuelt. Den plass som står til disposisjon rundt diglene er imidlertid vanligvis be-grenset og gjør det vanskelig å håndtere verktøy for slik manuell inndrivning. Mag-netfeltet i dette rom, bevirket av den sterke strøm som går gjennom elektroden øker denne vanskelighet. Kontaktboltene med videre anbringes i elektroden uten å for-styrre de lavere rekker av kontaktbolter og forbindelsene til disse som er strømfø-rende. Selv om den spenning som anvendes ikke er høy, vil den store strømstyrke nødvendiggjøre at inndrivningen av kon-

taktboltene utføres uten risiko for å komme bort i eller bryte lederne eller tilkoblinger. Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et apparat for mekanisk inndrivning av kontaktbolter i selvbrennende elektroder.

Ifølge oppfinnelsen omfatter et apparat for å drive inn kontaktbolter i selv-brennende elektroder en vogn, en vertikal bevegelig ramme, montert på vognen, et boltmagasin vertikalt bevegelig om den vertikale ramme, en boltinndrivningsmeka-nisme understøttet på den vertikalt bevegelige ramme og en boltinnføringsmekanis-me for å bevege bolten fra magasinet til en stilling på plass i forhold til inndriv-riingsmekanismen.

Den vertikalt bevegelige ramme er fortrinsvis understøttet av en pneumatisk eller mekanisk løfteanordning som kan fastholdes mot vertikal bevegelse i enhver på forhånd bestemt stilling innenfor et beve-gelsesområde, idet rammen samtidig kan dreies om den vertikale akse og er forsynt med midler for å fastholdes i på forhånd bestemt stilling. Inndrivningsmekanismen omfatter fortrinsvis en klinkehammer av vanlig kjent konstruksjon og midler for å bevege denne frem eller trekke den tilbake på rammen som fortrinsvis er forsynt med organ for å kunne vippes om den horisontale akse slik at en kontaktbolt kan drives inn i en elektrode, enten horisontalt eller under en ønsket helning i forhold til horisontalplanet.

Kontaktboltmagasinet er fortrinsvis anordnet omkring rammeløftemekanisme og boltene holdes i magasinet i vertikal stilling. Overføringsmekanismen består av en arm som er dreibar om en horisontal akse og er bevegelig til en stilling inne i magasinet når den er trukket tilbake fra boltinndrivningsstiJ)lingen. Overføtringsar-men har en hengsleforbundet krok som holdes i en forover ragende stilling av en låsemekanisme for inngrep under en bolt i magasinet når den er svinget forover, idet låsemekanismen frigjøres for å tillate at kroken kommer på linje med overførings - armen når svinget opp til inndrivnings-stilling for kontaktbolten slik at denne kan skyves forover langs overføringsarmen uten hindring. Magasinet er i dette tilfelle dreibart omkring løftemekanismen for å tillate at en kontaktbolt bringes til å falle sammen med overføringsarmen etterat den er bragt til tilbaketrukket stilling inne i magasinet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et oppriss av en form for kontaktboltinnføringsapparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et vertikalt snitt gjennom anordningen ifølge fig. 1, tatt etter linjen II—II i fig. 5. Fig. 3 er en del av et oppriss i likhet

med fig. 1, men i større målestokk.

Fig. 4 er en del av et oppriss tatt etter

linjen IV—IV i fig. 3.

Fig. 5 er et planoppriss av apparatet

ifølge fig. 1.

Fig. 6 er en del av et perspektiv, delvis i snitt og viser en del av fig. 5 i større målestokk. Fig. 7 viser perspektivisk en boltfast-holdingsfjær anbragt i magasinet. Fig. 8 er en del av et perspektiv delvis i snitt og viser konstruksjonen for magasinets bunnring. Fig. 9 er et tverrsnitt tatt etter linjen

IX—IX i, fig. 3 i større målestokk.

Fig. 10 er en noe skjematisk illustra-sjon av strømningene i de pneumatiske og hydrauliske ledningsforbindelser for de forskjellige pneumatiske motorer. Fig. 11 er en del av et oppriss i større målestokk og viser en detalj vedrørende boltinnføringssylinderen og forbindelsen for dennes kanaler til klinkehammeren. Fig. 12 er et perspektiv med delvis bort-skårne partier og viser sleidunderstøttel-sen for klinkehammeren og mekanismen for innføring av bolten. Fig. 13 er et planoppriss i retning av pilen XIII i fig. 14, og viser boltløftegaf-felen. Fig. 14 er en del av et oppriss delvis i vertikalsnltt og viser virkningen av bolt-innføringsarmen. Fig. 15 er et tverrsnitt etter linjen

XV—XV i fig. 2.

Fig. 16 viser delvis i oppriss og delvis i vertikalsnitt en modifikasjon av boltinn-føringsmekanismen, idet delene er vist i innføringsstilling. Fig. 17 er et oppriss i likhet med fig. 16, men yiser delene i tilbaketrukket stilling før bolten gripes. Fig. 18A er et sideoppriss av boltinn-føringsarmen i større målestokk. Fig. 18B viser overføringsarmen sett

fra høyre i fig. 18A.

Fig. 19 viser et planoppriss som viser en modifiser^ form for magasinunderstøttel-sen, anordnet med kraftmidler for å bevirke dettes dreining. Fig. 20 er et tverrsnitt etter linjen XX

—XX i fig. 19.

Fig. 21 er et tverrsnitt tatt etter linjen XXI—XXI i fig. 19. Fig. 22 viser noe skjematisk anordningen av magasinets bevegelsesmotorer i fig. 21 og de pneumatiske ledninger for mat-ning av disse motorer. Fig. 23 er et oppriss av innførings-armens justeringsmekanisme. Fig. 24 er et lengdesnitt gjennom ham-merføringen og ambolten, og

fig. 25 er et tverrsnitt av en modifisert form for løfteapparat ifølge oppfinnelsen.

En forenklet utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 1 til 15. En forbedret form for en del av apparatet er vist i fig. 16 til 18, omfattende en automatisk nedpressende leddanordning. Fig. 19—22 viser en ytterligere modifikasjon og omfatter en automatisk magasinbevegelsesmekanisme. Fig. 25 viser den foretrukne form for løfteapparatet ifølge oppfinnelsen. For imidlertid å klargjøre forholdet mellom apparatet ifølge fig. 25 og de vesentlige elementer i boltinnføringsapparatet som er vist og beskrevet i fig. 1—22, er beskrivelsen av løfteapparatet i fig. 25 tilpasset først etterat beskrivelsen av fig. 1 til 15 har fun-net sted, den forbedrede form for nedpres-ningsleddanordningen og den ovenfor nevnte magasinbevegelsesmekanisme.

Det eksempel som er vist på tegningen, omfatter følgende prinsipielle deler: (1) En vogn montert på pneumatiske deler og understøttende et chassis som holdes på en fast høyde i forhold til gulvet. (2) En bevegelig ramme montert på vognchassiset. (3) Motormekanisme for å heve og senke den vertikalt bevegelige ramme på vognchassiset. (4) Et magasin montert på den vertikalt bevegelige ramme, hvorpå bæres et antall kontaktbolter. (5) En kontaktboltoverføringsmekanis-me for å bevege bolten fra magasinet til innføringsmekanismen og også montert på den vertikalt bevegelige ramme. (6) En boltinnføringsmekanisme montert på den vertikalt bevegelige ramme. (7) Anordning for dreining om den vertikale akse. (8) Boltinnføringspressmekanisme. (9) Låsestyringer for magasinet, inn-føringsmekanismen og overføringsmekanis-men. (10) Automatisk magasinbevegelsesmekanisme. Disse forskjellige elementer skal ne denfor bli beskrevet i detalj i den rekke- følge de er nevnt. På de fleste av tegningene er de pneumatisk hydrauliske tilfør-selsledninger sløyfet for å gjøre tegningen oversiktlig. Tilførselsledningene og disses styringer er imidlertid vist på skjematisk måte på tegningene for å illustrere virke-måten av bevegelsen og de forskjellige låsemekanismer. Det vil forståes at passende luft- og hydrauliske hovedlednin-ger kan være anordnet. ( 1) Vogn og ramme med fast høyde. En vogn er anordnet med fire hjul 2, ved hjelp av hvilke den kan rulles eller kjøres langs en underliggende understøt-telse eller gulv 3. Vognen 1 er forsynt med en pneumatisk motor 4 for fremdrift og også fortrinsvis forsynt med en passende styremekanisme. En fast vertikal sylinder 5 (fig. 1 og 2) er festet på og strekker seg oppover fra midten av vognens 1 chassis.

( 2) Vertikalt bevegelig ramme.

En bevegelig sylinder 6 er glidbart montert på sylinderen 5 (se fig. 2). En ringformet brakett 7 er anbragt på den nedre ende av sylinderen 6 og strekker seg utover om hele omkretsen av sylinderen. Festet til toppen av sylinderen 6 er der anordnet en bjelke eller bærer 8 som består av et par plater 8a, 8b som i endene er forbundet med strebere 9, 10.

( 3) Vertikal drivmotor mekanisme.

Fig. 2 og 10.

Toppen av den faste sylinder 5 er lukket av en plate 12. En pakning lia samvirker med platen 11 på innsiden av sylinderen 6 for å tilveiebringe et trykktett rom mellom platene 11 og 12. Dette rom blir til tider tilført hydraulisk væske, mens væske til andre tider tømmes ut av rommet 13 gjennom en kanal 14, som strekker seg nedover gjennom sylinderen 5. Sylinderen 5, dennes plate 11 og tilhørende deler holdes sammenbygget på og i trykktett forbindelse med en plate båret av chassiset for vognen 1 av fire gjennomgående bolter 15. Rommet inne i sylinderen 5 er delvis fylt med hydraulisk væske, slik som vist ved 16 i fig. 10, idet den øvre del av rommet inne i sylinderen 5 er fylt med luft over væsken. Luft tilføres eller avgår fra toppen av sylinderen 5 gjennom en kanal 17, som strekker seg nedover gjennom sylinderen. Den hydrauliske væske tilføres eller avgår fra bunnen av sylinderen 5 gjennom en kanal 18, som er forbundet gjennom ventil 19 og kanalen 14 til rommet 13.

Sylinderen 5 tjener som en tank eller reservoar for væske som kan strømme fra sylinderen 5 ut gjennom kanalen 18 gjennom ventilen 19 og derpå gjennom kanalen 14 til rommet 13. På den annen side kan væske strømme fra rommet 13 gjennom kanalen 14, ventilen 19 og kanalen 18 til sylinderen 5. Når ventilen 19 er lukket, kan ikke væske strømme til eller fra rommet 13. Da væsken stort sett er ikke sammenpressbar, er volumet av rommet 13 fast og sylinderen og de deler som er montert på denne fastlåses mot vertikal bevegelse.

Når ventilen 19 åpnes kan sylinderen 6 heves eller senkes ved å tilføre luft til eller luft strømmer ut fra toppen av sylinderen 5 gjennom kanalen 17. Luft strøm-mer gjennom kanalen 17 enten til trykk - luftledningen 21 eller til avløpsledningen 22. Ventilen 22 bærer en kam 23 som viser på en kamfølger forbundet med ventilen 19. Ventilen 20 er lukket i mellom-stilling som vist og ventilen 19 er også lukket og den vertikale stilling av sylinderen 6 er fiksert. Når ventilen 20 er i den ene endestilling, tilføres trykkluft fra ledningen 21 til kanalen 27. Når ventilen 20 er i den annen endestilling, strømmer luften ut fra kanalen 17 til avløpsledningen 22. 1 den ene eller annen endestilling av ventilen 20 bevirker kammen 23 åpning av ventilen 19 ved påvirkning av armen 19a over kamfølgeren.

Det er således tilveiebragt en løfte-mekanisme for den bevegelige ramme som får sin kraft fra samme trykkluftkilde som de andre motormekanismer, men som er i stand til å låse den drevne belastning, dvs. den vertikalt bevegelige ramme i enhver fast stilling til hvilken den måtte bli løftet.

( 4) Magasin — Fig. 1, 2, 3 og 5 til 9.

Magasinet er som helhet betegnet med tallet 24 og omfatter en understøttelses-ring 25, som i den form, der er vist i fig. 2 og 4 hviler på kuler 26, montert i lager-klosser 27, understøttet på brakettene 7. Boltunderstøttelser 29 strekker seg oppover fra ringen 25 for å kunne motta bolter 28.

Boltene 28 kan være fremstillet av et hvilket som helst metall som har tilstrekkelig styrke og høy elektrisk ledningsevne. I et gitt anlegg kan kravene til styrke være de viktigste, i hvilket tilfelle stål kan anvendes. På den annen side, hvis den elektriske ledningsevne er det viktigste kan kobber anvendes. Hver kontaktbolt har en stort sett konisk spiss 28a, et skaft 28b, som avsmalner slik at den gradvis øker i diameter mot den øvre ende av et kort sylindrisk parti 28c like over skaftpartiet og med plane parallelle flater 28d utformet på hver side av den øvre ende, samt fortrinsvis båret som vist ved 28a for be-festigelse av en passende elektrisk forbindelse.

Boltunderstøttelsene 29 er fortrinsvis fremstillet av V-formede stålplater og er i den nedre ende sveiset til en ring 25. Ved de 'øvre ender bærer hver understøt-telse 28 en plate 30 (fig. 3, 4 og 6) som strekker<1> seg horisontalt inn i nærbeliggende boltopptagende rom med kantene nær de plane flater 28d for boltene slik dette best sees av fig. 6. På undersiden bærer hver. av platene 30 to føringsfjærer 31, den ene av hvilken er vist i detalj i fig. 7. Føringsfjærer omfatter den horisontale platefjær 31a, som er festet f. eks. ved hjelp av skruebolter til platen 30 og en nedadgå-ende del 31b som er utført i ett med delen 31a. Ved den nedre ende av delen 31b er utformet en horisontalt tversgående fjær 32, utformet i ett med denne eller festet

ved sveisning. Det sentrale parti for denne fjær svarer til omkretsen av det sylindriske

parti av kontaktboltene 28. Endene av

tverrfjærene 32 er bøyet tilbake som vin-ger 32a som tillater lettvint bevegelse av kontaktboltene inn i og ut av de herfor be-regnede ,rom, idet fjæringen av førings-fjærer under slik bevegelse tilveiebringer sideforflytning av vingene 32 som ligger an mot det sylindriske parti, idet tverr-fj ærene 32 og vingene 32a ligger an mot det sylindriske parti når kontaktbolten er på plass i magasinet og holder den i stilling her.

Konstruksjonen av ringen 25 er vist i detalj i fig. 8. Ringen 25 har en indre opp-adgående flens 25a med en utadvendende skrå flate 25b. Like utenfor denne skrå flate 25bi er en horisontal flate 25 c, som har en rekke fordypninger 25e utformet for å kunne motta spissene 28a av kontaktboltene 28.

Ringen 25 og understøttende elementer 29 montert på disse er konstruert i to halve sirkelseksjoner. De to seksjoner er forenet ved 33 i fig. 6 og 9. Ved denne for-ening istedenfor hver av de to diametralt motsatte understøttelser 29 som ovenfor er beskrevet1, er det anordnet en oppsplittet understøttelse som har to halvdeler 34 og 35, som ligger an mot hverandre ved forbindelsen 33. Disse halve understøttelser 34 og 35 er forsynt med anleggsflenser som strekker seg radielt i forhold til ringen 25 og også bærer braketter 36 på hvilke klemmer 37 kan hvile når de presess på plass omkring anleggsflensene. Etterat de to halvdeler av ringene 25 er sammenbygget, sammenfestes de ved hjelp av klem-mene 37, som vist i fig. 9.

( 5) Mekanisk overføring av kontaktbolter.

Fig. 1 og 2.

Den mekaniske overføring av kontaktbolter er tilpasset for å bevege en kontaktbolt ad gangen fra magasinet 24 og løfte den opp til en stilling på plass i forhold til bolitinnføxingsmekanismen som er dreibart understøttet på bjelken 8 ved hjelp av apparatet.

Som vist i fig. 1, 2 og 5 består denne overføringsmekanisme av en arm 38. Denne overføringsarm omfatter to parallelle øvre deler 28a, som er dreibart lagret på tapper 39, festet henholdsvis i platene 8a og 8b for bjelken 8. Det øvre armparti 38a er stivt forbundet i de nedre ender med et ytterligere armparti 38b, fig. 1, 2 og 18, som forløper under en vinkel med det øvre armparti.

Armen 38 svinger radielt mellom den stilling som er vist med helt opptrukne linjer, innføringsstilling, vist i fig. 2, hvori det nedre armparti 38b er bragt på linje med innføringsmekanismen og en tilbaketrukket stilling, vist med strekede linjer i fig. 2, hvori det nedre armparti 38b er anbragt på innsiden av boltunderstøttel-sen 28 for magasinet 24.

Armen 38 beveges mellom boltinnfø-ringsstillingen og den tilbaketrukne stilling ved hjelp av en sylinder 40, dreibar i den høyre ende på en tapp 41, understøttet av braketter 41a, montert på den bakovergående del 55 for konstruksjonen, som bærer boltinnføringsmekanismen. Stemplet for sylinderen 40 er forbundet til en stempelstang 42, dreibart forbundet ved 42a med overføringsarmen 38.

Boltpartiet av den ytre armdel 38b, som samvirker med bolten 28 er gjort kon-kav eller kanalformet på den side som ligger an mot kontaktboltene, slik som ved 43 i fig. 15. Undersiden av armen 38b, som er vist i fig. 15, er forsynt med nedadgå-ende flenser 44. En låsearm 45 er dreibart montert på tappen 46 understøttet i flensene 44. En fjær 47 fastholdes mellom ste-get 43 for armen 48b og den bakre ende av låsearmen 45, som vist i fig. 2 og presser' armen 45 til iåsestilling, som vist med strekede linjer i fig. 2, og også vist i fig.

14 og 18. Dreibart montert på tappen 48

på enden av armen 38b er der en gaffel 49, i detalj vist i fig. 13. Idet det vises til fig. 13, så er der vist to tanker eller findre 49a, mellom hvilke der dannes en spalte 49b som er avsluttet i en sirkulær fordypning 49c. Nær den bakre ende av gaffelen 49 er anordnet knaster med åpninger 48d som kan motta dreietappen 48. På den motsatte side av dreietappen 48 i forhold til fingeren 49a er gaffelen forsynt med et hælparti 49e, som er beregnet på å ligge an mot enden av låsearmen 45.

Når overføringsarmen 38 er i tilbaketrukket stilling presses armen 45 til låse-stilling av fjæren 47, i hvilken stilling den ligger an mot hælpartiet 49e for gaffelen 49 og hindrer dreining med urviseren av gaffelen fra stillingen vist i fig. 14.

Før bevegelser av boltoverføringsarmen 38 fra tilbaketrukket stilling inne i sir-kelen for boltunderstøttelsen 28 i magasinet til boltinnførlngsstillingen, blir magasinet dreiet for å bringe en av boltene i et gitt mottagelsesmellomrom mellom un-derstøttelsene 49 for å falle sammen med overføringsarmen. Derpå kan sylinderen 40 bevirke dreining av overføringsarmen fra tilbaketrukket stilling over det gitte mellomrom mellom boltunderstøttelsen til armens innføringsstilling. Når boltoverfø-ringsarmen beveges bort fra tilbaketrukket stilling, griper fingrene 49a over spissen 28a for kontaktbolten 28, og spissen blir beliggende i den sirkulære fordypning 49e for gaffelen 49. Denne konkave flate 43 for overføringsarmen vil da ligge an mot siden av kontaktbolten og skyver denne ut fra mellom fjærene 31.

Når overføringsarmen 38 beveger seg forbi opphentningsstillingen, passerer de øvre avplattede endepartier for kontaktbolten 28 mellom et par bueformede fø-ringer 50, som i fig. 1 og 2 er understøttet på forlengelser 53 for boltinnføringsmeka-nismen, og som ligger an mot de plane flater 28d og holder bolten mot å kunne dreie om sin egen akse. I den utførelses-form som er vist i fig. 16 og 17 er føringene 50 understøttet av braketter, festet på bjelken 8.

Festet på låsearmen 45 på et sted foran dreietappen 46 er det anordnet en U-formet

utløser 51, fig. 2, 15 og 17. Når boltover-føringsarmen beveger seg oppover inn i boltinnføringsstilling, vist med helt opptrukne linjer i fig. 2, ligger endene av utløseren 51 an mot fingrene 52 (se fig. 12

og 15) som bæres på den forovergående forlengelse 53 for innføringsmekanismen. Da armen 45 beveger seg i vinkel med overføringsarmen på tappene 39, når over-føringsarmen fullfører sin endelige bevegelse til innføringsstilling, bevirker inn-grepet mellom utløseren 51 og fingrene 52 at låsearmen 45 dreier seg med urviseren i fig. 2 i forhold til den nedre del 38b for overføringsarmen, fjæren 47 sammenpres-ses og enden av armen 45 beveger seg ut av banen for dreiebevegelse for hælen 49e for gaffelen 49. Gaffelen 49 vil derved ved tyngdekraften falle ned til den stilling, som er vist med helt opptrukne linjer i fig. 2, hvor den ligger på linje med og danner en forlengelse av overføringsarmen 38b og hindrer ikke bevegelsen av kontaktbolten i innføringsretningen. Kanalen mellom flensene 44 på undersiden av overførings-armen 38b tjener som en føring for låsearmen 45 i dennes bevegelser. Flensene 44 forsterker også delen 38b for overførings-armen.

( 6) Boltinnføringsmekanisme. Fig. 1, 2, 11 og 12.

Denne mekanisme er montert på bolt-innføringsarmen og omfatter den forovergående forlengelse 53, fig. 2 og 12, utformet av et par sideplater 54, som har sidespor 54a på innsiden, på hvilke klinkehammeren kan bevege seg glidende i anlegg med den bolt som skal drive.s inn. Sideplatene 54 er forsynt med oppovergående forlengelse 54b som i de øvre ender er forsynt med hull, som vist ved 54c, for å kunne motta dreietappen 38, på hvilken innføringsmekanis-men er dreibart understøttet. Innførings-armen har en bakovergående forlengelse 55, hvis venstre ende, sett i fig. 2, bærer braketter 41a, som understøtter dreietappen 41 for sylinderen 40. Vinkelstillingen for innføringsarmen bestemmes av en re-guleringsmekanisme som helhet antydet med 54 og vist også i fig. 23. Denne mekanisme er understøttet på strebere 9 for dreibar bevegelse på tappen 56a og er dreibart forbundet med 56b til forlengelsen 55. Reguleringsmekanismen betjenes av en håndsveiv 57.

De bakre forlengelser 55 for boltinn-føringsarmen understøtter en sylinder 58, fig. 2 av vanlig form, i hvilken et stempel 59 beveger seg. Stemplet 59 er festet til en stempelstang 60, som strekker seg ut gjennom den høyre ende av sylinderen 58 og er gjenget inn i et hus 61, fig. 11 på ut-siden av sylinderen. Stempelstangen 60 er hul for å tilveiebringe en langsgående luft-passasje 60a fra det indre av sylinderen 58 på' den bakre eller inngangsenden for denne] fig. 2, for det indre av huset 61. Huset 61 danner enden av en hul kanalan-ordning 64, som strekker seg til og er forbundet med en klinkehammer 65. Klinke-hammerens 65 detaljer er ikke vist. idet enhver passende slik hammermekanisme kan anvendes og kan monteres i den første forlengelse 53 for bevegelse om denne. Huset 61 og klinkehammeren 65 er på ut-sidene forsynt med knaster 61a og 65a, fig. 2, som er beregnet på å gli i sporene 54a på den første forlengelse 53 mellom inn-ledende boltstilling og en innføringsstil-ling.

Hammerelementet for klinkehammeren 65 strekker seg inn i en hammerføring 66,

fig. 24,, båret av hammerhuset ved enden derav, motsatt huset 61 og ligger der i in-termittent anlegg mot ambolten 67. Denne ambolt \ har en radielt utover gående flens 67a og hammerføringen 66 har et fremspring 66a på den høyre ende av føringen. En ringformet gummiplate 68 er anbragt inne i føringen 66 mellom amboltflensen 67a og fremspringet 66a og begrenser den utovergående bevegelse av ambolten 67 mot høyre i fig. 2. Fremspringet 66a begrenser en firkantåpning 66b med runde hjørner, som mottar en tilsvarende utformet forlengelse 67b på ambolten 67. Den ytre ende av amboltens forlengelse 67a bærer en plate 67c, av rustfritt stål, valgt på grunn av dens ikke magnetiske egenskaper. Platen 67c ér beregnet på å ligge an mot den bakre ende av bolten 28 som skal innføres, idet denne ende av bolten innføres i en vertikal Sliss mellom flatene 66c og ham-merf øringen, idet de plane flater 28d for denne ende av bolten ligger løst an mot flatene 66c.

For understøttelse av hammerføringen 66 for bevegelse sammen med stemplet 59

og hammeren mot og bort fra elektroden, er hammerføringen 66 forsynt med knaster 66d, som med skruer er festet i hammer-føringen 66. Knastene 66d står i inngrep med spor 54a på den forovergående forlengelse 53 i glidende forhold for den forreste og bakerste bevegelse ved operasjon av stemplet 59, som foran beskrevet.

Etterat boltinnføringsarmen er bragt til den stilling som er vist i fig. 2 med helt opptrukne linjer, hvorved bolten er bragt på linje med innføringsmekanismen, til-føres trykkluft den venstre ende av sylinderen 58, hvorpå stemplet 59 beveges forover, skyvende klinkehammeren 65 mot høyre langs den forovergående forlengelse 5?» og bringende platen 67c til anlegg mot den bakre flate for bolten 28, slik at denne glir forover langs overføringsarmen mot elektroden, der som helhet er betegnet med 69. Elektroden 69 er dannet av en tynn foring 70. Elektroden er understøttet og holdt på plass av manteldeler 71, anbragt den ene over den annen og forsynt med huller 71a for å tillate innføring av kontaktboltene 28. Innføringsapparatet bringes på linje med en av hullene 71a før pressluft tilføres sylinderen 58. Dette opp-nåes ved vertikal bevegelse av sylinderen 6 og bjelken 8, som er understøttet på denne og ved vippende bevegelse av inn-føringsanordningen omkring tappene 39.

Stemplet 59 skyver hele anordningen, inkludert klinkehammeren 65 og kontaktbolten 28 mot høyre. Trykkluft blir også tilført gjennom den hule stempelstang 60 til klinkehammeren 65 som setter i gang og vedlikeholder en hurtig hamring mot kontaktbolten, slik at denne drives gjennom foringen 70 og inn i den elektrode, som ligger innenfor mantelen.

( 7) Omdreining av apparatet omkring en vertikal akse. Fig. 1, 2, 5, 19 og 21.

Den vertikalt bevegelige ramme og alle delene av apparatet som er montert på denne kan dreies om en vertikal akse mellom en virksom stilling, vist i helt opptrukne linjer på fig. 5, hvor innførings-armen og de tilhørende deler forløper under en vinkel på 90° med bevegelsesbanen for vognen 1, og en kjørestilling som helhet angitt med strekede linjer 71b i fig. 5. Kjørestillingen 71 anvendes når vognene kjøres fra en elektrolytisk celle til den neste.

Apparatet er anordnet for selektiv fastlåsning av den dreibart monterte ring-formede brakett 7 i enten virksom eller kjørestilling. Denne mekanisme er vist i fig. 1 og 5. En langstrakt arm 72 er dreibart anordnet på vognene 1 og er gitt for spenning en fjær (ikke vist) for å ligge an mot omkretsen av braketten 7. Denne brakett 7 er anordnet med to hakk 7a og 7b. Når innføringsarmen er i virksom stilling, vil armen 72 gripe inn i hakket 7a, som vist i fig. 5. Når armen er i kjøre-stilling, vil armen 72 gripe inn i hakket 7b. De to stillinger ligger 75° fra hverandre i den viste utførelsesform.

I den modifikasjon som er vist i fig. 19 og 22, er hakket 7a erstattet av en avlast-ningsmekanisme, som har to kjever 73 og

74, dreibart montert ved 75 og 76 på undersiden av braketten 7. En fjær 77 presser de to kjever mot hverandre, idet denne bevegelse begrenses av nedadragende tann 78 på braketten 7 for å opprettholde mellom de motstående ender av disse et rom sem svarer til rommet 7a for å kunne oppta låsearmen 72 i virksom stilling. Hvis med armen 72 mellom de to kjever 73 og 75 vognen blir drevet og f. eks. kontaktboltinn-føringsarmen eller en hvilken som helst del som bæres av denne var anbragt til inngrep med smelteovnen eller noen del av denne, f. eks. av en av de elektriske ledere 79, ville frigjøringsfjæren 77 tillate at braketten 7 og de deler som understøttes på denne kunne dreie seg litt i forhold til vognen, hvorved påkjenninger på innføringsmeka-nismen for kontaktbolten eller på smelteovnen som mekanismen måtte være kom-met i berøring med ville avlastes.

( 8) Kontaktboltinnføringsmekanismen.

Fig. 16 og 17.

Disse figurer viser en modifisert ut-førelse av oppfinnelsen omfattende en leddforbindelse mellom overføringsarmen 38 og innføringsarmen 55. I denne modifikasjon kan innføringsarmen vippes nedover for å svinge enden av boltinnførings-armen nedover et stykke slik at den er klar av de elastiske forbindelsesledninger eller andre deler av ovnen. Apparatet kan derpå beveges på passende måte langs omkretsen av en elektrode uten nødvendighet for å heve eller senke sylinderen 6 for å heve eller senke rammen eller å svinge innføringsarmen til kjørestilling mellom hver kontaktinnføring.

Modifikasjonen ifølge fig. 16 og 17 omfatter en forlengelse 38c, stivt festet til overføringsarmen men som ikke forekommer ved overføringsarmen 38 i fig. 1. Forlengelsen 38c rager oppover fra dreietappen 39 og tilveiebringer en form for to-armet

vektstang. Forlengelsen 38c beveger seg

derfor dreibart om tappen 39 med de nedre

deler av armen 38. Den ytre ende av forlengelsen 38c er dreibart forbundet med et

ledd 80, hvis motsatte ende er dreibart forbundet med et triangulært ledd 81. Dette er dreibart understøttet ved 82 på innfø-ringsarmen 55 og er dreibart forbundet ved 83 til et åk som er dreibart på braketten

84a, montert på den bakre ende av bjelken

8. Åket 84 kan reguleres ved hjelp av en

skrue 85, gjenget inn i en blokk, dreibart båret av braketten 84a. Skruen 85 betjenes ved en veiv, og åket erstatter reguler-

ingsmekanismen 56 av fig. 1 og 2, og tjener til å forandre vinkelstilling av innførings-armen når denne er i stilling for innføring av en kontaktbolt, såvel som til forflytning for tilveiebringelse av klaring som ovenfor nevnt.

Det vil sees ved sammenligning av fig. 16 og 17 at når overføringsarmen 38 beveger seg fra innføringsstilling, fig. 16, til tilbaketrukket stilling, fig. 17, ved operasjon av stempelet i sylinderen 40, dreier leddet 80 det triangulære ledd 81 i retning med urviseren på tappen 82 og med urviseren også på tappen 83, hvorved den bakre ende av innføringsarmen 55 vippes oppover og den forreste ende presses ned tii den stilling som er vist i fig. 17.

( 9) Låsning mellom magasinet, boltinn-førings- og boltoverføringsmekanismer.

Fig. 3, 4, 5 og 10.

For å hindre mekanismeinterferens mellom de forskjellige deler er det nød-vendig å hindre virkningen av boltinnfø-ringsmekanismen, unntatt når overførings-armen er i innføringsstilling. Låsning mellom overføringsmekanismen og innførings-mekanismen sees best av fig. 10. Tilførsel av luft til innføringssylinderen 58 for kontaktbolten styres av en ventil 89 med en dreibar plugg 89a, som kan betjenes manuelt ved hjelp av en veiv 90 (se fig. 3). Ventilpluggen 89a dreies inne i et sete 91 med en port 92, forbundet med en avløps-åpning og en port 93, forbundet med en tilførselskanal A. Pluggen 89a dreies fra stillingen i fig. 10, hvor luft tilføres under trykk fra tilførselsledningen A gjennom røret B til den venstre ende av sylinderen 58 til en stilling forskjøvet 90° i retning mot urviseren fra det som er vist i fig. 10, hvor luft under trykk tilføres fra ledningen A gjennom røret C til den høyre ende av sylinderen 58. I den viste stilling påvirker boltinnføringssylinderen 58 bolten, dvs. denne skyves forover mot elektroden. Når ventilpluggen 89a påvirkes til sin annen stilling 90° forskjøvet fra den som er vist i fig. 10, vil sylinderen 58 trekke tilbake mekanismen for inndrivning av kontaktbolten. I disse to stillinger av ventilpluggen 89a avgår luft gjennom avløpsporten 92 fra enden av sylinderen 58 motsatt den til hvilken luft under trykk tilføres.

Pluggen 89a beveges samtidig med en utadragende flens 89b av stort sett sirkulær form, men med en buet fordypning 89c i omkretsen.

Lufttilførselen til sylinderen 40, som driver I overføringsarmen styres av en ventil 94, stort sett lik i konstruksjon med ventilen 89, og omfattende en sylindrisk plugg 95, som dreies inne i et sylindrisk sete 96, med porter forbundet henholdsvis til de motsatte ender av sylinderen 40 og til lufttilførselsledningen A og en luftavløps-ledning 97. I den stilling av ventilen 94, som er vist i fig. 10, tilføres luft under trykk gjennom røret 120 til den venstre ende av sylinderen 40, mens luft strøm-mer ut fra den høyre ende gjennom røret 120a. Overføringsarmen blir derved holdt i boltinnføringsstilling. Pluggen 95 beveges samtidig med flensen 98 som har stort sett sirkulær form, med en fordypning 98a utformet i i omkretsen. Flensene 98 og 89b ligger an mot hverandre mekanisk og når de to ventiler 89 og 94 er i de stillinger, som er vist i fig. 10, kan ventilen 94 ikke beveges, da dens flens 98 er fastlåst med flensen 89b i fordypningen 98a. Den eneste bevegelse som da er mulig er en bevegelse av ventilen 89 slik at dennes plugg 89a beveges 90° i retning mot urviseren, hvorved sylinderen 59 styres til å trekke tilbake mekanismen for kontaktboltinnføringen. Etter at denne bevegelse av ventilen 89 er blitt utført er ventilen 94 fri for låsning og kan beveges1 90° mot urviseren fra den stilling som er vist i fig. 10 til en stilling for virksom tilbaketrekning av overføringsarmen. Når ventilen 94 er i stilling for tilbaketrekning av overføringsarmen med omkretsen av flensen 98 i inngrep med fordypningen 89c for ventilen 89, kan et hakk 98b, (se fig. 3) i omkretsen av flensen 98 bringes til å falle sammen med en arm av en to-armet vektstang 100, som presses ut av hakket 98b av en fjær 101. En annen arm 100a for den toarmede vektstang bærer i den ene ende en tann 102, fig. 4, som går inn i respektive hakk 103, fig. 6, utformet i omkretsen av magasinringen 25 og bringes til å falle sammen med tannen 102 ettersom magasinet dreies. Etterat ventilen 94 er blitt beveget til denne tilbaketrukne stilling for overføringsarmen kan armen 100 beveges oppover inn i hakket 98b for å trekke tilbake tannen 102 fra hakkene 103 og tillate dreining av magasinet på kulelagringene 26 for å bringe en ny kontaktbolt til å falle sammen med over-føringsarmen. Så lenge ventilen 94 er i stilling for operasjon av overføringsarmen, er magasinet låst og kan ikke dreies. En ventil 12b kan være anbragt i røret 12a for å str,upe luftstrømmen og regulere ha-stigheten av overføringsarmen 38.

( 10) Automatisk mekanisme for å bevege t magasinet automatisk fremad. Fig. 19, 21 i og 22.

Disse figurer viser en mekanisme for å drive magasinet forover fra en boltlever-ingsstilling til den neste ved hjelp av en pneumatisk motor og for påvirkning av denne automatisk hver gang boltoverfø-ringsarmen beveger seg til sin tilbaketrukne stilling.

I fig. 19 og 22 er det vist et par pneumatiske sylindre 104, dreibart anordnet i de lukkede ender på tapper 105, montert på enkle braketter 106, festet ved passende anordninger på brakettringen 7. Sylindrene

104 påvirker stempelstengene 108 som for-løper gjennom føringsplater 109 og i de frie paler 110. Palene er i de ytre ender utformet for å samvirke med hakk 111 utformet i den indre periferi for en magasin-ring 112, som i denne utførelsesform erstatter magasinringen 25 i fig. 1 til 18. Ringen 112 er understøttet på brakettringen 107 ved kuler 112a som løper i kulebaner utformet i ringene 7 og 112.

En stopperanordning omfatter en understøttelse 114, festet ved passende anordninger til braketten 7 og en stopperanordning 115 er anordnet dreibart på un-derstøttelsen 114. En fjær 115a presser sperreanordningen 115 utover mot en stilling for inngrep med hakkene 111. Sperreanordningen er anordnet for å holde vinkelstillingen for ringen 112 fiksert i forhold til braketten under tilbaketrekning av stempelstangen 108 inn i sylinderen 104. Føringsplatene 109 fører stempelstangen i deres vinkelbevegelse sammen med dreie-bevegelsen av palanordningene 110, idet sylinderen 104 svinger om tappene 105 i fig. 19 og 22, når stengerne 108 går tilbake inn i respektive sylindre. Palene 110 blir ved kamvirkning ført ut av hakkene 11 som de har vært i inngrep med og derpå beveget inn i neste hakk ved inngrep mellom palene og hakkutformningen og med platef låtene.

En ytterligere låsning kan være anordnet mellom overføringsarmen og magasinringen 112. Som det best sees i fig. 10 er en låsearm 113 dreibart montert på brakettringen 7 og presses i retning med urviseren av en skruefjær 113a. Armen 113 bærer en tann 113b, beregnet for inngrep med hvilken som helst av hakkene 111 og magasinringen 112. Den øvre ende av armen 113 har et tversgående parti 113c for inngrep med den nedre ende av over-føringsarmen 38b. Når overføringsarmen beveger seg til tilbaketrukket stilling, kommer den til inngrep med låsearmen 113 og dreier denne mot urviseren, fig. 20, mot fjærkraften 113a, slik at tannen 113b går fri av hakket 111. Magasinringen 112 kan derpå dreies av de pneumatiske sylindre 104.

Idet det skal vises til fig. 22, er der vist en sammenlåsning mellom sylinderen 40, som driver overføringsarmen og sylindrene 104, som påvirker magasinmekanismen for fremadskridende bevegelse. Pluggen 95 for ventilen 94 som styret tilførsel av luft til sylinderen 40 er også forbundet for å styre tilførsel av luft gjennom et par ledninger 116 og 117 avgrenet henholdsvis fra ledningene 120a, 120, forbundet henholdsvis med høyre og venstre ende av sylinderen 40, fig. 10 og 22. Ledningene 116 og 117 er forbundet til en reverseringsventil 118, forbundet med sylindrene 104. Ledningen 116 er forbundet til ledningen 120a, gjennom hvilken trykkluft leveres for å drive over-føringsarmen til tilbaketrukket stilling inne i magasinet. Ledningen 116 omfatter en styreventil 119.

Når ventilen 94 påvirkes til den stilling som er vist på tegningen, som er stillingen for bevegelse av overføringsarmen til tilbaketrukket stilling, blir luft tilført gjennom ledningen 120a til den høyre ende av overføringssylinderen 40. Trykket i rø-ret 120a under denne bevegelse er relativt lavt og styreventilen 119 er innstilt for lukning, hvorved luft hindres fra å strøm-me inn i sylindrene 104 inntil overførings-armen har nådd tilbaketrukket stilling. På dette tidspunkt begynner trykket i tilfør-selsledningen fra røret A å bygge seg opp i sylinderen 40 og i rørene 120a og 116 blir tilstrekkelig til å åpne ventilen 119 mot dennes belastning, hvorpå luft tilføres gjennom ventilen 118 i den stilling som er vist til de lukkede ender av sylindrene 104, hvorved deres stempelstenger 108 drives utover og kommer til inngrep med hakkene 111 og forårsaker magasinringen 112 en vinkelbevegelse svarende til av-standen mellom to kontaktboltmottagende stillinger for magasinet. Etterat magasinet er blitt beveget så frem, vil opera-tøren påvirke ventilen 94 over en vinkel på 90° for å skifte overføringsarmen tilbake til virksom stilling, hvorved trykk gjennom ledningen 120 tilføres den venstre ende av sylinderen 40 og avløp til-veiebringes gjennom ledningen 120a fra den høyre ende av sylinderen 40. Trykkluft vil også tilføres gjennom ledningen 117 til de nedre ender av sylindrene 104, og palanordningene vil trekkes tilbake til inngrep med de neste hakk 11, ferdig for neste fremadbevegelse. Når denne skift-ning er utført, vil styreventilen 119 ikke åpne for å tillate luft-passering til sylindrene 104 for å påvirke dem på grunn av det lave trykk i ledningen 120a, før ventilen 94 igjen påvirkes til den stilling som er vist i fig. 22. Palanordningene forblir derfor i de sporene, ned i hvilke de er blitt beveget og kan ikke bevirke bevegelse av magasinet. Når ventilen 94 igjen påvirkes for å trekke tilbake overførings-armen vil igjen sylinderne 104 få tilførsel av luft gjennom styreventilen 119 så snart tilbaketrekningen av armen er fullført. Låsetannen 113b, som ovenfor er beskrevet hindrer enhver tilsiktet virkning av magasinringen 112 ved hjelp av sylinderne 104 mens overføringsarmen er utenfor tilbaketrukket stilling.

Reverseringsventilen 118 holdes under regulær overføring og innføring av bolter på plass som vist i fig. 22 av en fjærbelast-ning (ikke vist) og passende forbindes med denne ventil. Denne kan imidlertid betjenes manuelt mot fjærbelastningen for fyl-ling av magasinet under bevegelse av dette et trinn ad gangen uten nødvendigheten for å påvirke overføringsarmen ut fra tilbaketrukket stilling.

Fig. 25 viser en modifikasjon av apparatet for utførelse av vertikal bevegelse av innføringsmekanismen, svarende til de hydrauliske og pneumatiske sylindre, beskrevet i forbindelse med fig. 2 og 10, men under anvendelse av mekaniske midler. Visse deler, som er de samme som tidligere er beskrevet i forbindelse med den tidligere konstruksjon har de samme henvisnings-tall. I denne modifikasjon er bjelken 8 understøttet på platen 12 båret på toppen av sylinderen til den nedre ende av hvilken plattformen eller braketten 7 er festet som i utførelsene ifølge fig. 2 og 10. I fig. 25 er imidlertid braketten 7 forsynt med en kulebane for kuler 112a og magasinringen 112 er understøttet på kulene 112a mottatt i denne kulebane på ringen, idet denne ring understøtter boltunderstøttel-sene 29, som i fig. 20 og 21. Magasinet er således dreibart på braketter som tidligere beskrevet.

Sylinderen 6 er anbragt konsentrisk i forhold til sylinderen 5, understøttet på rammen av vognene i likhet med konstruksjonen etter fig. 1, 2 og 10. Istedenfor pak-ningsorgan lia, fig. 2 og 10, er i utførelsen ifølge fig. 25 føringsringer 130, 131 båret henholdsvis ved den øvre ende av sylinderen 5 og den nedre ende av sylinderen 6 for å bevirke vertikalbevegelse av sylinderen 6j og braketten 7 på sylinderen 5. Magasinet er derfor bevegelig på sylinderen 5 med braketten 7 når bjelken 8 og inn-føringsmekanismen som er understøttet av denne, beveges oppover og nedover til for-skj ellige; boltinnføringsstillinger.

I utførelsen ifølge fig. 25 er platen 11 i fig. 2 <p>g 10 erstattet av en med flenser forsynt ring 133, festet i den øvre ende av sylinderen; 5,,'forisyntiimed en sentral åpning, gjennom hvilken den rørformede understøt-telsesdel 135 kan passere, idet den øvre ende av ]delen 135 ved flenser 137 og bolter

138 er festet til platen 12. Den rørformede

del 135 strekker seg nedover inn i sylinderen 5 eti stykke svarende til den ønskede løfting av boltinnføringsanordningen for å tilveiebringe en bevegelse av den rørfor-mede del aksialt i forhold til den gjengede spindel 141, anbragt inne i den rør-formede del koaksialt mot denne.

Nær den nedre ende av den rørformede del 135 ér festet en blokk 143, f. eks. ved sveisning, i hvilken er inngj enget en øvre ende 145| av en mutter 147, som samvirker med den gjengede spindel 141. Mutteren

147, er vast delvis bortskåret foråt spindelen skal være synligere og er ytterligere festet i blokken 143 ved settskruer 149, trukket til mot en passende flate utformet på det gjengede endeparti 145. Det vil sees at ved dreiebevegelse av spindelen 141 vil mutteren 147 og blokken 143 samt den rør-formede :del 145, understøttet på disse deler, heves eller senkes avhengig av spinde-lens 141 dreiningsretning. Vekten av bjelken 8 båret av platen 12 og boltinnførings-konstruksjonen understøttet på bjelken 8 som tidligere beskrevet, vil i utførelses-formen ifølge fig. 25 være understøttet av mutteren i. lagring i forhold til spindelen 141. I

I fig., 25 er mutteren 147 vist i laveste stilling og i inngrep med en låsemutter 151, som ligger an mot den øvre ende av en med flenser forsynt hylse 143, som bærer indre kulebaner 155, 157 for to motstående kulelagre, som tar opp det aksiale trykk av I spindelen i den ene eller annen rotasjonsretning. De respektive ytre kulebaner 159, 161 er understøttet i et hus 163 mot en skulder 154, idet huset 163 i den nedre ende er forsynt med en flens 165, som ligger an mot flensen for et hus 167, der understøtter en toveis ikkereverserbar kobling 169 av vanlig konstruksjon. Husene 163, 167 er festet til platen 171 for en sylindrisk understøttelsesdel 173, anbragt mellom platen 171 og flensen på huset 167 ved hjelp av bolter 175, innfestet i platen 171 og med hodene liggende an mot over-siden av flensen 165. Platen 171 er under-støttet av en sylinder 177, understøttet av vognens konstruksjon. Det vil forståes at denne beskrivelse av vekten 8 og de deler som er understøttet av denne overføres over en rørformet del 135 til mutteren 147 og blir ytterligere overført over gjenge-spindelen 141 og trykklagrene til husene 163, 167 og sylinderen 177 til vognkonstruk-sjonen.

Festet til platen 171 ved bolter 181 er huset for den reversible motor 183. Akselen 185 for motoren 183 er forbundet med inn-gangsakselen for den reversible kobling 169 ved koblingsflensen 187. Utgangsakselen 189 for koblingen 169 er tilpasset i den nedre ende av hylsen 153 og er også festet til denne ved en tapp 191, ført gjennom kraven 192 for hylsen 163 og gjennom utgangsakselen 189.

Den nedre ende av spindelen 141 er ved 195 gjenget i den øvre ende av hylsen 153, og fremspringet 197 på spindelen ligger an mot siden av flensen for hylsen 153. Disse fremspring 197 er gjenget for å motta låsemutteren 151, som ovenfor er nevnt og som låser spindelen 141 til hylsen 153. Spindelen 141 og mutteren 147 er fortrinsvis av kulelagertypen, hvor flere kuler er omsluttet av den sylindriske hylse for mutteren i anlegg mot halvsirkulære spor for gjenger for spindelen, hvilke kuler kan bevege seg langs gjenger i rullende anlegg mot dette, idet rekken av kuler danner mutterens gjenge. Ved dreining av motor-akselen 185 i en valgt retning samtidig med at koblingen 169 påvirkes, fremkalles drift av utgangsakslene 189 og hylsen 153 og spindelen 141 vil drives i samme retning, og mutteren vil bevege seg langs spindelen 141 oppover eller nedover ettersom tilfelle måtte være. Den rørformede del 35 og bjelken 8 samt de konstruksjonsdeler som er understøttet av denne vil heves eller senkes i forhold til vognen og i forhold til elektroden for de forskjellige trinn av kontaktboltinnføringen som ovenfor er beskrevet.

Koblingen 169 virker til å tilveiebringe dreiebevegelse for utgangsakselen 189 i den ene eller annen retning ved tilsvarende valgfri dreining av akselen 185 av motoren 183 ved påvirkning av passende styremid-ler som skal beskrives.

Koblingen 169 er imidlertid av en slik konstruksjon at når noe dreiemoment til-føres i utgangsakselen 185 av motoren 183 og belastning tilføres utgangsakselen 189, virker koblingen som en bremse for å hindre rotasjon av utgangsakselen i begge retninger. Når skruen således er blitt dreiet for å bevege mutteren i vertikal retning til en stilling som svarer til den ønskede stilling for boltinnføringsmekanis-men vil stansing av motoren 183 sette i funksjon bremsevirkningen av koblingen 169, som vil hindre dreining av utgangsakselen 189 og således av den gjengede spindel 141. Mutteren 147 og de deler som understøttes av denne vil derfor fastlåses mot vertikal bevegelse inntil motoren 183 igjen settes i valgt stilling.

Det vil forståes at dreining av mutteren 141 må hindres for riktig funksjonering for å tilveiebringe vertikal bevegelse av mutteren og de deler som er understøttet av denne. Med hensyn til låsning av braketten 7 i de stillinger, til hvilke den dreies på den vertikale akse enten for boltinnføring eller for horisontal kjøring med vognen i forhold til elektrodene som ovenfor beskrevet, vil det forståes at dreining av sylinderen 6 og således av den rørformede del 135 for mutteren 147, som er festet til denne, vil hindres slik at ved dreining av spindelen 141, vil vertikal bevegelse av mutteren i valgt retning sikres.

For å tilveiebringe rotasjon av inn-gangsakselen 185 av motoren 183 blir en to-veis ventil 201 matet fra en trykkled-ning 203 gjennom en ventil 205. Rørene 207, 209 er forbundet med respektive porter for ventilen 201 og fører til respektive

åpninger i den pneumatiske motor 183. Når

luft tilføres under trykk gjennom røret 207

til motoren 183 avgår exhaust fra motoren

gjennom røret 209 og til avløpsporten 211

for ventilen 201. Denne forbindelse vil bevirke rotasjon av akselen 185 i en gitt retning, f. eks. med urviseren sett fra bunnen av fig. 25. Funksjonering av ventilen 201 for å levere trykkluft gjennom røret 209 vil bevirke utstrømning av luft fra motoren gjennom røret 207 til utløpsporten for ventilen 201. Slik forbindelse vil bevirke dreining av akselen 185 i retning mot urviseren sett fra bunnen av fig. 25. I den utførelse som er vist i fig. 25 med en høyre-gjenget spindel 141, som vist, vil dreining av akselen i retning med urviseren bevirke senkning av mutteren 147 og av de deler som er understøttet av denne. Dreining mot urviseren av akselen 185 og spindelen 141 vil bevirke hevning av mutteren 147 og de deler som er understøttet av denne. Det vil således forståes at under styring av operatøren tilveiebringer apparatet ifølge

fig. 25 hevning og senkning av boltinnfø-ringsmekanismen, og magasinet til ønsket stilling for å holde delene i den valgte po-

sisjon.

Claims (14)

1. Mobilt apparat for inndrivning av kontaktbolter i selvbrennende elektroder, karakterisert ved at det omfatter en verti-

kalt bevegelig ramme (8—10), et kontakt-boltmagasin (24), vertikalt bevegelig med nevnte ramme (8—10), en boltinndriv-ningsmekanisme (53—68), understøttet på den vertikalt bevegelige ramme, og en bolt-ovérføringsmekanisme (38—51), for å bevege boltene fra nevnte magasin (24) til en stilling på linje med drivelementet (ambolten 67) for boltinndrivningsmekanismen.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte vertikalt bevegelige ramme (8—10) er dreibar omkring en vertikal akse og kan fastlåses mot rotasjon ved på forhånd valgte stillinger.

3. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den vertikalt bevegelige ramme er understøttet på et løfte-organ (6), hvilket organ kan fastlåses mot vertikal bevegelse i enhver på forhånd bestemt stilling innenfor et område av vertikal bevegelse.

4. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at det omfatter midler for å vippe inndrivningsmekanismen (53—68) på nevnte vertikalt bevegelige ramme omkring en horisontal akse (39), for å kunne variere vin-kelen med horisontalplanet, under hvilket bolten drives inn.

5. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at boltoverføringsmidlene omfatter en bolt-overføringsarm (38), på hvilken en bolt er glidbart understøttet når den er bragt på linje med drivelementet (67) for boltinndrivningsmekanismen, idet denne kan bevege bolten utover langs nevnte over-føringsarm.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at overføringsarmen (38) er dreibart montert på nevnte vertikalt bevegelige ramme (8—10) for å kunne bevege seg mellom en tilbaketrukket, stort : sett vertikal, stilling inne i magasinet (24) over en opphentningsstilling for bolten, i hvilken den inntar en stilling for å motta en kontaktbolt fra magasinet til en stilling på linje med drivelementet (67) for inn- drivningsmekanismen.

7. Apparat som angitt i påstand 6, karakterisert ved at boltmagasinet (24) er dreibart omkring den vertikale akse for den vertikalt bevegelige ramme (8—10) og omfatter en rekke understøttelseskamre (29) for på<1> innbyrdes avstand anbragte kontaktbolter mellom nærbeliggende par av hvilke ;kamre der er anordnet boltmottag-ningsmellomrom, og midler er anordnet for å dreie magasinet (24) for å bringe suksessive slike mellomrom til å falle sammen med overføringsarmen (38) i dennes tilbaketrukne stilling.

8. Apparat som angitt i påstand 7, karakterisert ved at det omfatter låsemidler for å hindre bevegelse av magasinet (24) unntatt når overføringsarmen (38) er i sin tilbaketrukne stilling, og for å hindre bevegelse av overføringsarmen når magasinet er i bevegelse.

9. Apparat som angitt i påstand 7 eller 8, karakterisert ved at en låseanordning (102) ei- anordnet for å heve magasinet (24) med noe av dettes mottagningsrom sam-menfallende overføringsarmen (38), og midler (armen 100) som blir påvirket ved bevegelse av overføringsarmen (38) til dennes tilbaketrukne stilling for å frigjøre låseanordningen og derved tillate bevegelse av magasinet (24).

10. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at det omfatter midler for å bevege en bolt-hmdrivningshammer (65) mellom en tilbaketrukket stilling og en boltinndrivnings-stillingjog midler for å bevege overførings-mekanismen (38—51) fra en tilbaketrukket stilling til stillingen på linje med boltinndrivningshammeren, idet de to midler er innbyrdes sammenlåst for å hindre påvirkning av boltinndrivningshammeren (65), unntatt når overføringsmekanismen (38—51) er på linje med denne, og å hindre bevegelse av overføringsmekanismen fra tilbaketrukket stilling, unntatt når boltinndrivningsmekanismen er i sin tilbaketrukne stilling.

11. Apparat som angitt i noen av på-standene 6 til 10, karakterisert ved at over-føringsarmen (38) er forsynt med en dreibar gaffel (49) i den ytre ende, en lås (45) for å hindre gaffelen (49) i en stilling på skrå i forhold til lengden av overførings-armen (38) når den er i vertikal stilling, hvorved gaffelen (49) kan gripe rundt og under en bolt når overføringsarmen beveger ség utover fra tilbaketrukket stilling, midler er anordnet for å frigjøre nevnte lås (45) i oppoversvingende bevegelse av1 overføringsarmen, slik at gaffelen (40) frigjøres og kan vende tilbake til den stilling stort sett på linje med den nevnte overføringsarm, for å tillate utoverbeve-gelse av bolten langs overføringsarmen.

12. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at boltinndrivningsmekanismen omfatter et ikke-magnetisk hammerhode.

13. Apparat som angitt i noen av de foregående påstander, karakterisert ved at det omfatter en understøttelsesarm (53—55) for kontaktboltinndrivningsmekanismen, dreibart montert på den vertikalt bevegelige ramme (8), idet inndrivningsmekanismen omfatter en frem- og tilbakebevegelig mekanisk hammer (65), glidbart montert på den understøttende arm, og midler (sylinderen 58 og stemplet 59) for å føre frem eller tilbake nevnte hammer (65) langs nevnte arm, en overføringsarm (38) dreibart forbundet til nevnte vertikalt bevegelige ramme (8), koaksialt med nevnte understøttende arm (53—55), og bevegelig mellom en tilbaketrukket stilling ikke på linje med understøttelsesarmen, og en stilling stort sett på linje med nevnte un-derstøttelsesarm og en leddanordning (38c, 80—81), som forbinder overføringsarmen (38) og den understøttende arm (53—55), anordnet slik at vinkelbevegelsen av nevnte overføringsarm (38) ledsages av en min-dre vertikal bevegelse av understøttelses-armen (53—55) i samme retning, hvorved understøttelsesarmen trekkes tilbake når overføringsarmen trekkes tilbake til tilbaketrukket stilling.

14. Apparat som angitt i påstand 13, karakterisert ved at nevnte leddanordning omfatter et triangulært ledd (81), dreibart forbundet med den understøttende arm (55) på et punkt (82), dreibart forbundet ved et annet punkt (83) til nevnte vertikalt bevegelige ramme (8) ved et ledd (84, 85) med variabel effektiv lengde, og på det tredje punkt vertikalt forbundet med over-føringsarmen, idet vinkelstillingen av un-derstøttelsesarmen i boltinndrivningsstil-ling kan justeres ved variasjon av den ef-fektive lengde av det variable ledd (84, 85).