NO137391B - Fremgangsm}te til fremstilling av fibre fra naturlig protein av animalsk opprinnelse. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av fibre av naturlig protein av animalsk opprinnelse.

Mere spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til fremstil-

ling av fiberaktiv protein ved å gi en oppløsning av et protein av animalsk opprinnelse, tråddanningsegenskaper for deretter å

spinne det resulterende preparat.

Det har vært foretatt mange forsøk på å bruke forskjellige typer proteiner som råstoffer for fibre til klær. Imidlertid har på grunn av markedsutviklingen, når det gjelder syntetiske høypolymere stoffer, slike forsøk blitt avbrutt. I stedet har de seneste undersøkelser vært rettet mot fremstillingen av fordøye-

lige proteinfibre ved bruk av plantefrøprotein, slik som soya-bønneprotein. Således er soyabønneproteinfibre allerede ført på markedet. De proteinfibre, som er oppnåelige på det nuværende tidspunkt, har imidlertid mange mangler. Por det første er de utilfredsstillende å tygge.' I tillegg kan bønnelukten ikke så

lett fjernes. I tillegg til dette er disse fibre ikk lette å

koke, da de har vanskelig for å absorbere krydderstoffer. En ytterligere mangel er at de har dårlig næringsverdi. Således har denne proteinfiber mange mangler som må overvinnes før den får noen utstrakt anvendelse. Som animalsk proteinfiber, har også'kasein vært undersøkt som materiale for klær. Kaseinfibrene, som er oppnålige på det nuværende trinn, er imidlertid ikke egnet til matvarer på grunn av utilstrekkelig motstand ved tygg-

ing, dårlig lukt osv.

Det er nu foretatt forsøk på å fremstille fibre fra en oppløsning av protein av animalsk opprinnelse med det håp at slike.fibre, hvilke selvfølgelig kan anvendes direkte til mat-

varer, vil fjerne' de,mangler for■planteproteinfibre som nevnt ovenfor.

Imidlertid har proteinoppløsningen, som fremkommer fra animalsk materiale, mangler med henblikk på tråddanningsegenskapene sammenlignet med en planteproteinoppløsning eller en kaseinoppløsning. Med uttrykket "tråddanningsegenskaper" er ment det fenomen hvor det dannes en vedhengende tråd når en glasstav dyppes i oppløsningen og deretter heves. Således er det, slik som vi har nevnt ovenfor, umulig å oppnå meget fint fiberaktivt protein direkte fra denne oppløsning.

Det foreligger forslag med henblikk på fiberdannelse fra fiskematprotein. For eksempel vaskes fiskemat grunding med vann og tørkes ved en temperatur ikke over 50°C. Materialet oppløses deretter i et blandet oppløsningsmiddel omfattende kopperhydroksyd, glyserin og kaustikksoda. Fra denne oppløsning oppnås fiskematproteinfibre ved vanlige fremgangsmåter. Imidlertid er bruken av kopperhydroksyd i spinnepreparatet uønsket for matvarer, mens det kan tillates ved fremstilling av fibre for klær.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å frembringe

■ en fremgangsmåte for fremstilling av animalske proteinfibre som kan benyttes som matvarer, samt også å forbedre de uunngåelige mangler ved planteproteinfibre, særlig tråddanningsegenskapene.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av proteinfibre, hvorved det dannes en vannoppløsning som inneholder 5-15 vekt-% muskelprotein av animalsk opprinnelse med eller uten ytterligére protein av vegetabilsk opprinnelse, hvori det totale proteinnhold er fra 5-20 vekt-%, hvilke proteiner er oppnådd ved avfetting av et animalsk og/eller vegetabilsk utgangsmateriale, oppløseliggjøring, utfelling ifølge en isoelektrisk eller utsaltningsmetode, og våtspinning av den således oppnådde vannoppløsning, og fremgangsmåten karakteriseres ved at 2-80 vekt-% av minst en umettet fettsyre med 14-22 karbonatomer og/eller et ikke-toksisk salt derav, beregnet på vekten av protein av animalsk opprinnelse, tilsettes til vann-oppløsningen før spinning, hvorved vannoppløsningen holdes ved en temperatur av 30-60°C og en pH-verdi av 10-12; vannoppløs-ningen spinnes i et koaguleringsbad, som inneholder minst ett uorganisk salt ved en pH-verdi av 2-5; og koagulerte fibre bringes til å pasere gjennom et andre bad, som inneholder minst ett uorganisk salt ved en i det vesentlige nøytral pH-verdi inntil fibrene strekkes til 150-500% av sin opprinnelige lengde i koaguleringsbadet og/eller det andre bad.

Det er undersøkt stoffer som er uskadelige i matvarer og som kan virke til å forbedre tråddanningsegenskapene i protein-oppløsninger, noe som har vært hovedproblemet som måtte løses ved fremstilling av fiberaktivt matprotein. Som et resultat er det nu funnet at en umettet fettsyre, slik som f.eks. linolsyre eller linolensyre, hvilken vanligvis kalles "Vitamin F", sterkt forbedrer tråddanningsegenskapene i oppløsningen av protein av animalsk opprinnelse. Selvom det har vært foretatt forskning med henblikk på forbedring av tråddanningsegenskapene for glyserol, propylenglykol, viskose og lignende, har det ikke vært foretatt noe for å forbedre tråddanningsegenskapene for protein-oppløsninger. Forbedringen, som er oppnådd ifølge oppfinnelsen, gjør det mulig å fremstille ekstremt fine fibre fra en oppløs-ning av animalsk protein, et stoff det hittil har vært umulig å spinne.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles fiberaktivt protein ved først å lage en vandig oppløsning, som inneholder protein av animalsk opprinnelse og minst en umettet fettsyre og/eller et ikke-toksisk salt derav, for deretter å spinne fibre fra oppløs-ningen .

Proteinet av animalsk opprinnelse kan stamme fra kjøtt, indre organer, blod, egg eller rogn fra spiselige dyr. I foreliggende oppfinnelse omfatter "spiselige dyr" forskjellige typer fisk og landdyr, slik som kveg, griser, sauer, høns og kaniner. De indre organer kan omfatte hjerte, lever, lunge, tunge, milt, pankreas, mage, nyrer, involler etc.

Proteinet, som benyttes som utgangsmateriale ifølge oppfinnelsen, oppnås ved homogenisering av animalsk materiale, f.eks. kjøtt, indre organer, blod, egg eller rogn, med tilstrekkelig vann, deretter å gjøre det homogeniserte produkt oppløselig ifølge en hvilken som helst vanlig fremgangsmåte, slik som alkalitilsetning, tilsetning av hydroklorsyre eller énzym-behandling, deretter utfelling av det oppløseliggjorte produkt etter fjerning av uoppløselige stoffer ved hjelp av en vanlig fremgangsmåte, slik som isoelektrisk utfelling, utsalting osv. samt oppsamling av dette utfelte materiale. Renheten for det således oppnådde protein bør være minst 85%. For å oppnå et

råstoffprotein, justeres pH-verdien vanligvis til fra 10-12,

men det finhakkede kjøtt eller de finhakkede indre organer homogeniseres med tilsetningen av en tilstrekkelig mengde vann, og etterat den utfelte del og fettet er fjernet ved hjelp av en sentrifuge, reduseres pH-verdien til omkring 5 med mineralsyre. Screloprotein, slik som collagen og keratin, bør underkastes en behandling som gjør disse oppløselige ved bruk av et enzym,

slik som Collagenade eller et spaltemiddel som spalter S-S-bindinger.

pH-verdien og temperaturen i proteinoppløsningen kan variere avhengig av proteinet som benyttes. Det som er vesent-lig er å velge pH-verdien og temperaturen innen et slikt området at proteinet er uoppløselig og vanskelig å dekomponere. Vanligvis er imidlertid de optimale betingelser ved en pH-verdi fra 10-12 og en temperatur på fra 30-60°C.

Hvis proteinoppløsningen oppvarmes over nevnte område eller bringes til en annen tilstand av andre faktorer, slik som f.eks. ekstrem surhetsgrad, kan termisk denaturering eller andre virkninger inntre. Under slike betingelser gjøres derfor proteinfiberdannelsen ved spinning umulig, da man ikke oppnår noen tråddanningsegenskaper ved tilsetning av umettede fettsyrer.

Proteinkilden, som kan benyttes ved foreliggende oppfinnelse for å oppnå gunstige resultater, er fiskemat, landdyr-kjøtt, kjøtt med ben, hjerte, tunge osv. På den annen side er lunge, innvoller, mage, ben og ører vanskelig å behandle, da de er rike på collagen, fordi fremgangsmåten for proteinseparering er temmelig komplisert. Blod, egg og rogn kan også benyttes.

Konsentrasjonen av et protein kan også variere avhengig av proteinarten. Vanligvis er imidlertid konsentrasjonen, når kun animalsk protein benyttes, helst fra 5-15%• Imidlertid kan det animalske protein benyttes i blanding med planteprotein,

i hvilket tilfelle den totale proteinkonsentrasjon kan være fra 5-20%. Planteprotein, selv i høy konsentrasjon, er.vanligvis mere fluid enn animalsk protein.

Konsentrasjonen i proteinoppløsningen justeres helst for

å oppnå de optimale tråddanningsegenskaper når viskositeten i proteinoppløsningen er omtrent fra 5000-50000 centipoise.

Den umettede fettsyre, som benyttes ved foreliggende oppfinnelse, er en fettsyre med en eller flere umettede bindinger og med 14-22 karbonatomer, f.eks. myristolsyre, palmitolsyre, oleinsyre, linolsyre, linolensyre, arakidonsyre eller klupanodon-syre eller salter derav. Et hvilket som helst salt kan være brukbart så lenge, det ikke er toksisk. Por eksempel kan det benyttes salter av natrium, jordalkalimetaller, slik som barium eller magnesium, eller ammoniumsalter. Linolsyre, linolensyre eller salter derav, er mest foretrukket ved gjennomføring av foreliggende oppfinnelse.

Ifølge oppfinnelsen tilsettes umettede fettsyrer eller ikke-toksiske salter derav til forskjellige proteinioppløsninger for å gi disse tråddannende egenskaper. Grunnen til valget av disse stoffer skal forklares under henvinsing til de forsøk som følger.

Forsøk 1

Omtrent fem ganger så mye vann tilsettes til 10 kg okse-lever inneholdende omkring 20-25% protein. Mens denne blanding homogeniseres tilstrekkelig, justeres pH-verdien til 12 ved hjelp av tilsetning av ION vandig kaustikksodaoppløsning. De uoppløselige stoffer og fett fjernes ved en kontinuerlig avkjølt sentrifugering. Piltratvæsken omrøres gradvis, pH-verdien senkes til 5,0 ved hjelp av 5N hydroklorsyre og deretter samles de utfelte stoffer ved hjelp av en sentrifuge. Således oppnås 10 kg leverprotein med.omkring 85% vanninnhold. Til 100 g av dette pastalignende protein tilsettes vann for å oppnå 200 ml vandig oppløsning. Tråddanningsegenskapene undersøkes ved bruk av dette preparat ved til dette å tilsette de stoffer som er angitt nedenfor (alle av disse kan benyttes i matvarer). Preparatet homogeniseres deretter godt mens det holdes ved 40°C. Mengden av hvert tilsatt stoff varieres, f.eks. 5, 10 og 20%, beregnet på proteinet, mens pH-verdien i preparatet varieres, dvs. 10, 11 og 12.

Forsoksstoff

(1) Organisk syre: sitronsyre, vinsyre, maleinsyre, fumarsyre, linolsyre, linolensyre. (2) Aminosyre: glutaminsyre, lysin, alanin, valin, metionin, prolin.

(3) Olje: jordnottolje, bomullsolje, sesamolje.

(4-) Sakkarider: glukose, sukrose, fruktose.

(5) Overflateaktive

midler: sorbitan monooleat, sukrose monooleat,

glyserin monooleat.

(6) Alkoholer: sorbitol, glyserol.

Hvert preparat som var fremstilt ifolge den ovenfor angitte fremgangsmåte tilfores til et beger med en kapasitet på

200 ml. En metallsylinder (diameter:1,5 cm, lengde:10 cm) hengende i en streng dyppes ned i preparatet til en dybde på omkring 1 cm. Sylinderen heves deretter opp med en hastighet på 5 cm/sek. ved hjelp av en roterende skive. Den maksimale lengde av tråd som dannes mellom overflaten av preparatet og sylinderen måles ved hjelp av en egnet innretning. Gjennomsnittsverdien av tre målinger bestemmes som tråddanningslengden.

Blant de stoffer som er angitt ovenfor er kun linolsyre og linolensyre i stand til å gi preparatet en tråddanningsegenskap på 10 cm eller mer. Alle de andre stoffer gir resultater under 5 cm.. Tabell 1 viser resultatet som ble oppnådd ved bruk av linolsyre (lignende resultater oppnås også når'linolensyre benyttes).

Forsok 2

Et annet forsok ble gjennomfort ved å gjenta fremgangsmåten i forsok 1, men ved bruk av fettsyrer tilsvarende linolsyre og linolensyre hvori pH-verdien justeres til 12 og mengden av. hver fettsyre varierer, dvs. 10% og 20%. Resultatene er angitt i Tabell 2.

Slik som vist ved resultatene i Tabell 2, viser alle de umettede fettsyrer som ble provet en viss virkning med henblikk på

å få forbedret tråddannelsen. Ingen toksiske salter av disse umettede fettsyrer har denne virkning.

Mengden av disse frie umettede fettsyrer,eller saltformen derav, kan variere avhengig av arten av animalsk protein, pH-verdien eller temperaturen. Vanligvis benyttes de imidlertid i mengder på 2% (vekt/vekt) eller mer, beregnet på tort animalsk protein.. Da disse fettsyrer er umettede og således kan omdannes, f.eks. ved oksydasjon, bor de ikke benyttes i overskudd, men helst i en mengde på mindre enn 80% (vekt/vekt). Det mest foretrukkede område for mengden av umettet fettsyre er fra 5 til 20% (vekt/vekt), beregnet på animalsk protein. Når protein av animalsk opprinnelse blandes med planteprotein er den onskelige mengde av fettsyre fremdeles fra 5 til 20% (vekt/vekt), beregnet på animalsk protein, uten noen okning på grunn av planteproteinet. I henhold til dette senkes den relative mengde av umettet fettsyre, beregnet på den totale mengde protein, når andelen av planteprotein i forhold til animalsk protein okes i en blanding av disse. Antioksydanter kan også tilsettes til preparatet hvis nodvendig. Som antioksyderende middel, kan det benyttes et hvilket som helst som er tillatt brukt i matvarer.

F.eks. kan det anvendes natriumaskorbat, dibutylhydroksytoluen, butylhydroksyanisol, etylprotokatekuat, isoamylgallat og propyl-gallat. Fordi de umettete fettsyrer som benyttes ved foreliggende oppfinnelse kan fjernes så og si helt ved bruk av en alkoholisk opplosning, slik som ^ 0% eller mere vann som inneholder alkohol, eller en alkalisk vandig opplosning, er det ikke nodvendig med tilsetning av antioksydant når en slik fjerningsprosedyre gjennomfores.

Foreliggende oppfinnelse skal nu beskrives i storre

detalj under henvisning til forskjellige foretrukne illustrerende fremgangsmåter.

Forst blandes kjott eller indre organer av spiselige dyr med flere ganger så mye vann. Blandingen homogeniseres tilstrekkelig og pH-verdien i blandingen justeres til 12 med kaustikksoda-opplosning for å opplose alkaliopploselig protein. Denne væske underkastes separering ved hjelp av en sentrifuge. Etter fjerning av de uopploselige deler og fett, justeres pH-verdien i væsken til omkring 5,0 med hydroklorsyre. Det utfelte protein samles ved hjelp av sentrifugering. Proteinprepareringen kan gjennomfores ved å kombinere en opplosningsfremgangsmåte og en utfellingsfremgangs-måte. Imens bor temperaturen holdes lavere enn 50 C for å unngå termisk denaturering og dekomponering. En mengde av det således fremstilte protein (alene eller i blanding) og en mengde av minst en umettet fettsyre og/eller et ikke-toksisk salt derav, anbringes i vann sammen med antioksydanter, hvis nodvendig. Mens oppløsningen homogeniseres tilstrekkelig, justeres pH-verdien og temperaturen på egnet måte. Proteinopplosningen som er oppnådd på denne måte er hoyt viskos og inneholder store mengder medrevet luft. Avskumming gjennomfores under redusert trykk. Proteinoppløsningen er etter avskumming en hoyt viskos væske med gode tråddanningsegenskaper. Ifolge en vanlig fremgangsmåte ekstruderes denne væske gjennom en spinnevorte med et stort antall fine munninger og vaskes med vann for å oppnå fiberprotein. Den hoyt viskose spinneopplosning ekstruderes ved bruk av en spinnevorte med omkring 500 fine munninger med en diameter på 0,05 til 0,3 mm, f.eks. en rayonspinne-vorte, til et koaguleringstaad. Koaguleringen gjennomfores vanligvis i et surt bad ved en pH-verdi på 2 til 5. Hvis badet kun inneholder syrer, kan det inntre svelling av fibrene, slik at strekking av disse gjores umulig. Derfor opploses omkring 20% salter, slik som Na2S0^ eller MgSO^ i koaguleringsbadet for å

gjore strekningsbehandlingen mulig.

Strekningsbehandlingen gjennomfores til I50 til 500% av den opprinnelige lengde. Hvis strekkingen er utilstrekkelig, er motstanden ved tygging utilfredsstillende ved spising av matvareprodukter som er laget av disse fibre på grunn av den lave strekk-fasthet i.fibrene. Videre har lite strukkede fibre mange mangler ved etterbehandlingen. De- strukkede fibre dyppes deretter i et andre bad av en omtrent noytral saltopplosning inneholdende mer enn 10% Na£S0^, MgSO^ osv. for å bevirke, ytterligere strekking eller for å vaske ut syrer i fibrene. Temperaturen i koaguleringsbadet og det andre bad, hvilken kan variere avhengig av proteinets temperatur, er helst fra 4-0°C til <r>J0°C. Ved vasking av fibrene som oppnås fra det andre bad med vann, oppnås fibre med et proteininnhold på omtrent 20% (beregnet som torr protein). For å fjerne umettede syrer-i fibrene behandles disse helst med en vandig alkoholisk opplosning med 70% vann, eller en alkalisk vandig alkoholisk opplosning. Ved foreliggende oppfinnelse kan^ingen torrspinningsmetode anvendes.

I den senere tid er det foretatt mange forsok på å benytte soyabonneprotein som planteproteinkilde- for matvarer i Europa, Amerika og Japan. De kommersielt oppnåelige produkter kan hovedsakelig klassifiseres i tre typer, dvs. pulvertypen, den ekstruderte type og den spunnede type. Imidlertid har pulvertypen kun en negativ virkning på matvarers, konsistens, og den ekstruderte "type er også underlegen med hensyn til konsistens. I dette henseendet er den spunnede type den beste og den mest lovende for fremtiden. Ikke desto mindre, har soyabonneprotein en spesielt bonneaktig lukt, og

■det har mangler med henblikk på lav vannretensjon og smak.

Proteinfibrene som oppnås ifolge oppfinnelsen har folgende egenskaper:

1) god elastisitet,

2) krydderstoffvæsker trenger lett inn og forsvinner knapt,

3) ingen forringelse ved torking,

4) god vannretensjon.

Ifolge oppfinnelsen kan det fremstilles fiberprotein hvori planteprotein er iblandet med animalsk protein i et hvilket som helst onsket forhold. Derfor er foreliggende oppfinnelse karakterisert ved at manglene ved planteprotein kan unngås ved egnet iblanding med animalsk protein.

Videre har foreliggende oppfinnelse den fordel at animalske proteiner i slike andeler som angitt ovenfor kan omdannes til proteiner med elstraverdier. Det vil si at animalsk protein fra en hvilken som helst del av dyrelegemer kan gjores o.pploselige, kan spinnes til fibre og behandles ytterligere for å oppnå produkter med smak og konsistens som omtrent tilsvarer egenskapene i det ekte kjott.

Fiberproteinet som oppnås ifolge oppfinnelsen kan benyttes direkte i skinkerull, polser, hamburgere osv. I tillegg kan det blandes med proteiner, slik som eggehvite eller kasein, stivelse, animalsk fett eller smult, egnet krydret med krydderstoffer, arran-gert i forskjellige former og varmebehandlet for å fremstille spesi-elle matvareprodukter. Det kan videre serveres for mange andre for-mål, akkurat som kjott. Videre kan andre anvendelser som matvarer også være mulige med dette fiberprotein.

Oppfinnelsen skal videre illustreres ved folgende eksem-pler.

Eksempel 1

Seks liter vann tilsettes til 1,2 kg (omkring 300 g i torr tilstand) oksehjerte. Væsken, justert til en pH-verdi på 12, separeres etter grundig homogenisering ved hjelp av en kontinuerlig• avkjolt sentrifuge--og fett og bunnfall fjernes. Den transparente væske som således oppnås justeres til pH 5>0 under omroring ved tilsetning av hydroklorsyre. Omkring 1,8 kg (25O g i torr tilstand) pastalignende oksehjerteprotein separeres fra væsken ved hjelp av en sentrifuge. Til denne pasta tilsettes 20 g linolsyre og 2,8 1 vann. Væsken holdes ved 40°C og justeres til pH 11, mens den homogeniseres tilstrekkelig. Deretter gjennomfores avskumming under redusert trykk. Tråddannelseelengden måles for "dette preparat ifolge den fremgangsmåte som er beskrevet i Forsok 1, og den ble funnet å være omkring 40 cm. Dette preparat ekstruderes gjennom en spinne-innretning med 500 munninger med en diameter på 0,1 mm til et koaguleringsbad som inneholder 2% svovelsyre, 15% natriumsulfat og 5% MgSO^.7 HgO, hvoretter det vaskes med vann. Det ble oppnådd 1,23 kg proteinfibre, som var elastiske og homogene og med et vanninnhold på omkring 80%, hvilke fibre hadde diametre fra 0,05 til 0,1 mm. Et tilsvarende preparat/var fremstilt uten bruk av linolsyre, hadde liten tråddannelsesevne, slik at det fra dette ikke kunne oppnås noen homogene fine fibre.

Eksempel 2

Tolv liter vann tilsettes til 3 kg svinekjott (600 g i torr tilstand) som inneholdt en mindre mengde spekk. Ifolge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, oppnås det omkring 3 kg svinekjott-proteinpasta (omkring 45O g i torr tilstand). Omkring 45 g natriumlinolenat og 2 liter vann tilsettes til nevnte pasta. Væsken justeres til en pH-verdi på 12, mens den holdes ved 40°C og homogeniseres, og deretter skummes den av. Tråddannelseslengden for preparatet var omkring 35 cm° Preparatet behandles oå samme måte som i eksempel 1, og det ble oppnådd 2,0 kg svinekjott-proteinfibre med diametre på fra 0,05 til 0,1 ram.

Eksempel 3

Omkring 1,3 kg (omkring 200 g i torr tilstand) av pasta hovedsakelig bestående av leverprotein oppnåddæ ifolge den samme fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, bortsett fra at 7 liter vann tilsettes til 1,5 kg (omkring 300 g i torr tilstand) svinelever. Nevnte pasta blandes med omkring 30 g kaliumoleat og 1,2liter vann og justeres til pH på 11,8, mens den homogeniseres ved 40°Co Etter tilstrekkelig avskumming oppnås det et preparat med en tråddannelseslengde på omkring 40 cm. Nevnte preparat behandles på samme måte som i eksempel 1, og det oppnås 1,2 kg leverproteinfibre med diametre på 0,05 til 0,1 mm. Det således oppnådde fiberprotein fores gjennom en 40%-ig etanolisk opplosning, hvorved så og si all oleinsyre'fjernes.

Fra et tilsvarende preparat fremstillet uten tilsetning av oleinsyre, kan det ikke oppnås slike fibre.

Eksempel 4

Kommersielt oppnåelige rå soyabonner knuses, behandles grundig med n-heksan ogtorkes i luft ved en temperatur ikke over 60°C inntil lukten av opplosningsmiddel er borte. Materialet dyppes deretter i en stor mengde fosforsyrebufferopplosning med en pH-verdi på 7A7 ^or å eluere proteinet. Den ovre overstående væske som oppnås ved sentrifugering justeres til en pH-verdi på 4,3 ved tilsetning av HC1 for å felle ut protein. Etterat bunnfallet er satt hen over natt, fjernes den overstående væske ved hjelp av en sentrifuge. Bunnfallet opploses igjen i fosforsyrebufferopplosning og felles ut igjen med HC1. Bunnfallet settes hen over natt, og deretter separeres proteinet ved sentrifugering. Det på denne måte oppnådde pastalignende protein benyttes i det folgende forsok.

Til 1 kg av det ovenfor angitte pastalignende soyabonneprotein (omkring 300 g i torr tilstand) tilsettes 2 kg svinepro-teinpasta (omkring 300 g i torr tilstand), som oppnås slik som i eksempel 2. Til blandingen tilsettes ytterligere 50 g ammonium-salt av arakidonsyre og 3>2 liter vann. Væsken justeres til en pH-verdi på 11,7? mens den homogeniseres ved 40°C. Etter tilstrekkelig avskumming oppnås det et preparat med en tråddannelseslengde på 30 cm. Nevnte preparat spinnes slik som i eksempel 1, og det oppnås 2,4 kg fiberprotein, hvor like mengder svineprotein og soyabonneprotein er blandet. Denne fiber fores gjennom en 90%-ig etanolisk opplosning for å fjerne så og si all arakidonsyre.

Eksempel 5

15 liter vann tilsettes til 4 kg frosset finopphugget kjott av lyr (et stoff som benyttes til fiskepolse kalt "Kamabake", som fremstilles ved å dyppe kjott fra lyr i ti ganger mengden av vann for å gjennomføre vasking, hvoretter vann fjernes ved sentrifugering, finopphugging av kjottet i en dertil egnet maskin og frysing av det finopphuggede kjott under tilsetning av 0,2%-ig polyfosfatopplosning og 5% sukrose eller sorbitolopplosningi Blandingen justeres til en pH-verdi på 12, mens den homogeniseres og underkastes deretter sentrifugeseparering. Den ovre overstående væske justeres til pH 4,5 for å felle ut protein. ■ Til 4 kg av den oppnådde pasta (omkring 65O g i torr tilstand) tilsettes 30 g klupadonsyre, 45 g bariumlinoleat og 4 liter vann. Blandingen holdes ved 45°C" °g justeres til en pH-verdi på 11,8 under homogenisering. Etterat avskummingen er ferdig, oppnås det et spinne-preparat med en tråddanningslengde på 30 cm« Nevnte preparat spinnes slik som angitt i eksempel 1, og det oppnås 3,0 kg fiberprotein med diametre på fra 0,05 til 0,1 mm med ekstremt god elastisitet. 3 kg av den soyabonneproteinpasta som ble oppnådd i eksempel 4 (omkring 900 g i torr tilstand), 1,5 kg av lyreprotein-pastaen som ble oppnådd i dette eksempel (220g i torr tilstand), 45 g linolsyre og 5j5 liter vann homogeniseres tilstrekkelig mens

blandingen holdes ved /\. 0°C, og pH-verdien justeres deretter til 12. Etter avskumming oppnås fiberprotein, som inneholder omkring 20% fiskemat og omkring 80% soyabonneprotein ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1. Dette produkt er et fiber som er mere elastisk og sterkere fleksibelt sammenlignet med det produkt som ble oppnådd fra soyabonneprotein alene.

Eksempel 6

Tolv liter vann tilsettes til 3 kg kyllingkjøtt (600 g i torr tilstand). Fra denne blanding oppnås omkring 3 kg kjott-proteinpasta (470 g i torr tilstand) ifolge fremgangsmåten som er angitt i eksempel 1. Til nevnte pasta tilsettes 40 g palmitolsyre, 40 g myristolsyre- og 3 liter vann. Under homogenisering ved /\. 0°C justeres pH-verdien i blandingen til 12, avskumming gjennomføres og det oppnås et ..preparat med en tråddannelsesmengde på omkring 30 cm. Preparatet spinnes slik som i eksempel 1 for å oppnå 2,2 kg kjott-proteinfibre. Det således oppnådde fiberprotein■fores gjennom en 50%-ig vannholdig etanolisk opplosning med pH-verdi 9> hvorved den umettede fettsyre helt kan fjernes.

<g>ksempel 7

Kjott fra okseknoker behandles slik som i eksempel 1 for å oppnå 3 kg bkseproteinpasta (450 g i torr tilstand). Omkring 50 g aluminiumlinolenat og 2,5 1 vann tilsettes til nevnte pasta. Blandingen holdes ved 40<Q>C og justeres til pH 12 under homogenisering. Etter avskumming oppnås ét preparat som har en.tråddannelseslengde på 35 cm. Nevnte preparat spinnes slik som i eksempel 1, og det oppnås 2,1 kg kjøttproteinfibre med diametere på 0,05-0.1 mm.

Eksempel 8

Til 300 g pasta (omkring 45 g i tørr tilstand), oppnådd på samme måte som i eksempel 7 og 2,7 kg av den soyabønneprotein-pasta (400 g i tørr tilstand) som ble oppnådd slik som i eksempel 4, tilsettes 10 g linolsyre og 1 liter vann. Fra denne blanding oppnås det 2,3 kg av et blandet fiberprotein inneholdende 90% soyabønneprotein og 10% okseprotein, ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2.

Eksempel 9

10 liter vann tilsettes til 2 kg okselunge (400 g i tørr tilstand). Fra denne blanding oppnås omkring 1,2 kg lungeprote-inpasta (200 g i tørr tilstand) ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1. Ved bruk av denne proteinpasta kan 980 g lungeproteinfibre oppnås i henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 3-

Eksempel 10

Ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, oppnås omkring 1,4 kg nyreproteinpasta (250 g i tørr tilstand) fra en blanding av 2 kg oksenyrer (400 g i tørr tilstand) og 10 liter vann. Blandingen holdes ved 40°C og justeres til pH 12 under grunding homogenisering. Etter avskumming oppnås et preparat med en tråddannelseslengde på 35 cm. Dette preparat behandles slik som i eksempel 1, og det oppnås 1,2 kg nyrefiber-protein.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av proteinfibre, hvorved det dannes en vannoppløsning som inneholder 5-15 vekt-% muskelprotein av animalsk opprinnelse med eller uten ytterligere protein av vegetabilsk opprinnelse, hvori det totale proteininnhold er fra 5-20 vekt-%, hvilke proteiner er oppnådd ved avfetting av et animalsk og/eller vegetabilsk utgangsmateriale, oppløseliggjøring, utfelling ifølge en isoelektrisk eller utsaltningsmetode, og våt spinning ,av den således oppnådde vann-oppløsning, karakterisert ved at 2-80 vekt-% av minst en umettet fettsyre med 14-22 karbonatomer og/eller et ikke-toksisk salt derav, beregnet på vekten av protein av animalsk opprinnelse, tilsettes til vannoppløsningen før spinning, hvorved vannoppløsningen holdes ved en temperatur av 30-60°C og en pH-verdi av 10-12; vannoppløsningen spinnes i et koaguleringsbad, som inneholder minst ett uorganisk salt ved en pH-verdi av 2-5; og koagulerte fibre bringes til å pasere gjennom et andre bad, som inneholder minst ett.uorganisk salt ved en i det vesentlige nøytral pH-verdi inntil fibrene strekkes til 150-500% av sin opprinnelige lengde i koaguleringsbadet og/eller det andre bad.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakteris, ert ved at fettsyren og/eller saltet derav, fjernes ved vasking av de spunnede'fibre i en alkoholisk oppløsning som inneholder 70% eller mer alkohol eller i en alkalisk vannholdig alkoholisk oppløsning.