NO137310B - Fremgangsm}te til fremstilling av hj¦rne- eller kantbeslag for skuffer, emballasje, containere eller andre beholdere samt anlegg til utf¦relse av fremgangsm}ten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angåx en -fremgangsmåte ved fremstilling av hjørne- og kantbeslag for skuffer, emballasje, containers eller andre beholdere, innbefattende de skritt hovedsakelig kontinuerlig å mate et båndformet materiale fra et forråd og ved hjelp av stanse- og klippeverktøy, å meddele båndmaterialet festefliker som kan drives inn i beholderens veggmateriale, samt hull eller lignende og å avklippe båndet til beslagdannende stykker, samtidig som hvert av verktøyene under en stanse- eller arbeidsoperasjon bringes til å følge med båndet med hovedsakelig samme hastighet som dette og etter fullført arbeidsoperasjon bringes til å gå tilbake til en utgangsstilling, videre angår oppfinnelsen et anlegg til utførelse av fremgangsmåten, innbefattende et forråd for utmatning av bånd eller båndformet materiale,

minst én stanse til utstansning av festefliker, samt en avklipper til fra båndet å avklippe beslagdannende stykker av fastlagt lengde, ved hvilket anlegg stansen og avklipperen er bevegelige frem og tilbake i båndets lengderetning for å følge med båndet med samme hastighet som dette under en stanse- resp. avklipningsoperasjon og etter fullført;arbeidsoperasjon å vende tilbake til en utgangsstilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å sørge for at båndets matning gjennom de forskjellige bearbeidelsesstasjoner som fore-kommer i anlegget, blir enkel så man ikke behøver å ty til kompli-serte og kostbare føringsanordninger. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved de særtrekk som er angitt i patentkravene, d.v.s. først og fremst ved at båndet fremføres eller mates gjennom

stanser med båndets plan hovedsakelig horisontalt orientert,

og at festeflikene stanses ved at båndet trykkes ned mot opp-

stående stanseorganer så flikene stadig vil peke opp fra båndet.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under hen-visning til tegningen, som viser et utførelseseksempel på anlegget ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er en sammenstillingstegning som viser anlegget i sideriss.

Fig. 2 er et tilsvarende grunnriss.

Fig. 3 viser perspektivisk en stanse som inngår i anlegget, med enkelte deler brukket bert. Fig. 4 .er et perspektivriss åv et parti av en stanse i anlegget i'betydelig større målestokk.' Fig. 5 viser likeledes perspektivisk"og i stor målestokk et form-ningsverktøy i-anlegget. Fig. 6 viser perspektivisk en programgiver i anlegget med deler brukket bort, og

fig. 7A-H- viser i partielt grunnriss og tverrsnitt bånd bearbeidet på- forskjellige arbeidsstasjoner.

På fig. 1 og 2 er en første stanse betegnet generelt med 1, en annen stanse med 2, en tredje stanse'med 3j en fjerde stanse med 4 samt en femte med 5. 6 betegner et"forråd av båndformet materiale og 7 en ut-rustning til'programmering. 8 betegner en stasjon til prégriing åv av-stivningsriller i båndet og 9 en profilformer. 10 betegner generelt et formningsverktøy til å meddele båndet utbuktninger av en art som vil bli omtalt senere.. 11 betegner en avklipper og'12 bånd som'skal formes til beslag.

Der"henvises nå til fig. 7A-H, som anskueliggjør de forskjellige stadier for fremstilling av et beslag av ønsket utformning ut fra to opprinnelig flate langstrakte bånd. Således Viser fig. 7A hvorledes de enkelte" bånd i et første trinn utformes med i innbyrdes avstand be-liggende grupper av festefliker 13, hver med et første antall. — i. dette.. tilfé-lle tre - fliker. Gruppene er' på fig. 7A betegnet med 13''. Dette første prosesstrinn gjennomføres i den første stanse 1. på fig., l.og 2..

I annen stanse 2 utføres neste trinn, som består i å forsyne båndet-,

med ytterligere grupper 13'' av festefliker. (jfr., fig. 7B) , hver;-omr-fattende et annet antall festefliker, nemlig to.- I-tredje-stanse-3'ut--stanses ytterligere grupper 3'' ' (fig.; 7C), hver med et tredje antall, festefliker, nemlig en. Ved de. tre første-stanser. 1-3 blir-der:, således, stanset ut grupper av festefliker som tilsammen danner en sammen-hengende rad av fliker i hvert bånd, når-unntas- at der med visse-mellomrom gjentar seg partier 14 hvor der senere skal utstanses'bøynings-uttagninger.

På fig. 7D er det anskueliggjort hvorledes der hensiktsmessig midt på bredden av hvert av båndene utstanses avlange hull eller- slis--ser 15 med lengdeutstrekning i båndets lengderetninga Disse hull-har til-oppgave å gi plass til et beslag som skal skjøtes eller kobles... sammen med et beslag , som fremstilles' av vedkommende - båndstykke.-. Det kan dreie seg om. et tverrbeslag eller et låsebeslag som skal-.kobles sammen med vedkommende beslag-. At hullene i dette tilfelle er plaser.t midt påbredden av båndet, beror på at dette senere skal- få: et V-formet tverrsnittsprofil med like brede flenser. Hullene 15 vil således' ligge akkurat.i grenseområdet mellom flensene. Utstansningen av hullene-15 gjennomføres, med fjerde stanse' 4 på. fig,. 1-og 2..

Av fig. 7E fremgår"at der i.båndet utstanses trekantede.ut-tagninger 16 for å muliggj;øre f . eks. vinkelrett utbøyning av et senere-V-formet beslag.. I den viste utførelse ligger uttagningene 16 på:- samme side av båndets midtlinje som festeflikene 13 og strekker seg; inn. fra kanten til midt på båndet:. Derved-avbryter uttagningen-den. ene V— flens, så den annen flens lett kan bøyes. Det skal. også bemerkes at uttagningene er utstanset akkurat i de partier 14 av båndet som.ikke' har festefliker. Utstansningen av uttagningene 16 skj er ' i femte - stanse.

5 på fig. 1 og 2.

Fig. 7F viser at båndene utformes med-j-avstivende riller: 17" langs sin. ene kant,, nemlig den som'ligger motsatt festeflikene. Utformningen av avstivningsrillene skjer i den ovennevnte pregestasjon 8. Fig. 7G anskueliggjør hvorledes båndet får V- eller vinkelprofil, altså utformes til to vinkelstilte flenser 18 og. 19.. Dette skj er- i profilformeren 9 • Fig. 7H viser, utbuktninger 20 utformet i flensene 18 i tilslutning, til de avlange hull 15. Disse utbuktninger skal gl plass: til dé ovenfor omtalte andre beslag som senere kobles sammen med det beslag som fremstilles av vedkommende bånd. Utbuktningene har derfor en høyde i forhold til flensen forøvrig minst lik tykkelsen av det annet beslag. Utformningen av utbuktningene 20.gjennomføres av formningsverktøyet 10, som

er plasert etter profilformeren 9.

I et siste trinn blir det således utformede bånd ved hjelp av avklipperen 11 kappet i stykker av fastlagt lengde under dannelse av beslag som lar seg bøye og er parat til etter bøyning å anbringes på den tilsiktede beholderdel ved inndrivning av festeflikene i beholderens vegger,

I samsvar med oppfinnelsens hovedprinsipp fremmates båndene hovedsakelig kontinuerlig fra forrådet, og hvert av verktøyene bringes til under en stanse- eller annen arbeidsoperasjon å bevege seg langs båndet og følge med dette med stort sett samme hastighet som båndet, hvoretter verktøyene etter utført operasjon føres tilbake.til en utgangsstilling. Det henvises nå igjen til fig. 1 og 2, hvorav det fremgår at for-.rådet 6 består av en haspel 21 med to ruller av bånd 12a og 12b. Båndene kan således vikles av fra rullene.som, når de tar slutt, erstattes med nye ruller ved av- og påmontering av haspelens sideflenser 22. Fra haspelen løper båndene inn i serien av stanser via en omstyringsrulle 23 anbragt,på en arm 24. På denne,arm kan der med fordel være anordnet en fotocelle 25 som varsler når båndrullene tar slutt, og via en ikke vist hovedbryter avbryter alle arbeidsfunksjonene for stanser, profilformer med videre for- å muliggjøre påskjøtningen av bånd fra nye båndruller i haspelen. Tidsintervallene, mellom, disse.skjøteoperasjoner beror selvsagt på rullenes båndlengde, og velges disse tilstrekkelig store, f.eks. lik flere hundre meter, fås der således på gunstig måte lange tids-intervaller.

Da hver av stansene 1-5 og også avklipperen 9 er oppbygget .prinsipielt på samme, måte, vil bare en enkelt stanse bli beskrevet i detalj i det følgende. Der henvises i den forbindelse til fig. 3, hvorav det fremgår at stansen innbefatter et hus 26 som på undersiden har to rørformede fatninger 27 som er bevegelige langs et par føringer 29 montert på et stativ 28. Føringene 29 strekker seg parallelt med lengde-retningen av båndene 12, så huset 26 blir bevegelig i båndenes retning. Forskyvning av huset 26 i samsvar med oppfinnelsen besørges av en stempelstang 30 med f.eks. pneumatisk drift fra en sylinder 31 fast forbundet med stativet 28. Stempelstangen 30 er ved sin ytre ende, som rager ut av. sylinderen,. forbundet med huset 26. via en arm 32 som rager-ned fra dette. Huset 26, som på fig. 3 er vist i en utgangsstilling,

kan sperres i denne stilling ved hjelp av en svingbar s.p.errehake- 33' som. når den sperrer, griper inn i et hull i e.t-utragende øre 34 .f este.t/.til huset. Haken 33 er. fordelaktig bevegelig til og fra sperr.estilllhgcved . hjelp av en pneumatisk, hydraulisk eller elektrisk påvirket, stempe.lr-eller sylinderanordning 35. Motsatt sperrehaken 33 er. der plasert.: en grensestillingsbryter 36 som har til oppgave, å avbryte funksjonene-for alle stansene med videre om huset utilsiktet og feilaktig skulle- komme, til å bevege seg helt til sin venstre ytterstilling på fig. 3,; ; . Oventil på huset 26 er der festet en vertikal.:.hydraulisk sylinder. 37 forsynt med en stempelstang 38 .som kan bevege seg; vertikalt opp og. ned. Bevegelsen av stempelstangen 38 nedover skjer ved tilførsel;.ay: hydraulisk medium til sylinderen via en første ledning 39.-, mens-, bet; vegelse i motsatt retning bevirkes ved tilførsel av medium via en annen ledning 40. Begge ledningene 39 og 40 er bøyelige for å tillate; f or--skyvningen av huset 26 og består fordelaktig av gummislanger..Nedentil er stempelstangen 38 ved en leddtapp 4l forbundet med en press.plate 42 s.om har glid.eføring på vertikale søyler 4-3 på en støtteplate.44 festet til det horisontale nedre parti av huset 45. På støtteplaten.44 er der i sin tur festet et føringselement 46 som, når det gjelder stansene 1-3 for festeflikene, har form av en plate med to kantlister. som danner sideføring for båndene 12 og rager inn over disse, samt en midtlist. som likeledes rager ut over partier av båndene. Platen er. festet på stø.tter som kan trykkes ned i støtteplaten 44 under fjæring.

På nedre, del 45 av huset .26. er. der festet en konsoll .47 som .bærer en f ikseringsanordning eller, medbringer generelt betegnet med . 48 ... Denne fikseringsanordning innbefatter et anleggsstykke 49 som kan., klemme.. båndene 12 fast mellom seg og oversiden av konsollen. Stykket-49sitt er på .undersiden av en..arm 51 som kan svinges opp og ned. om en horisontal leddtapp 50 og ved- sin ytre ende er leddforbundet med en stempelstang. 52 for en hydraulisk sylinder 53 svingbart opplagret ved tapper 54.. Leddtappene 50 og 54 er opplagret i bukker henholdsvis 55. og 56,,.som. rager opp fra konsollen. Den hydrauliske sylinder, står. i forbindelse med' en pumpe eller annen kilde for hydraulisk vassrke via. to bøyelige ; led-r - ninger 57 °S 58, hvorav bare den ene ses på.fig. 3 (jfr. fig. 2).Den. beskrevne fikseringsanordning 48 har til oppgave å fastholde.båndene under hver stanseoperasjon og derved .på betryggende .måte å., sikr.e^at: båndene ikke utilsiktet blir rokket eller plasert galt..

Til stansen hører ennvidere et antall grensestillingsbrytere., hvorav to 59, 60 ses på fig. 3. Disse regulerer bevegelsene av stempel-sylinderanordningen 37, 38 og- fikseringsanordningen 48.

Det.fremgår fig. 1 og 2 åt der påhver av stansene 1-5 er anbragt en pumpe 6l for hydraulisk væske og der likeledes er anbragt en pumpe 62 på-avklipperen 11. Pumpene 61 står i forbindelse såvel med ledningene 39 og 40 til sylinderen 37 som med ledningene 57 og 58 til sylinderen 53.'Pumpen 62 er felles for avklipperen 11 og formningsverk-tøyet 10. Ved hver av stansene 1 - 5 er der dessuten anbragt en trykk-luftkilde 63 til drift av stempel-sylinderanordningen 30, 31, og likeledes står en for avklipperen 11 og formningsverktøyet 10 felles trykk-luftkilde 64 i forbindelse-med drivanordningene 30, 31 'for avklipperen resp. formningsverktøyet. Skjønt trykkluftkilden 64 således er felles fer avklipper og formningsverktøy', - skal det dog påpekes at disses be-vegelser kan reguleres uavhengig av hverandre, fortrinnsvis på elektrisk vei

Der henvises nå til fig. 4, som viser en del av stansen 2 perspektivisk og i ..større målestokk. Det ses at førings element et 46 har form av en plate 65 med to kantlister 66 og 67 som rager noe inn over de respektive bånd, samt en midtiist med T-profil. Platen' 65 er festet på støtter 69 som mot virkningen av fjærer kan trykkes ned i støtteplaten 44 (fig. 3). De egentlige stanseorganer 70 består av tapper som rager opp fra støtteplaten 44 eller deler fastgjort' til denne og motsvarer hull eller gjennomføringer i føringsplaten 65 - ikke vist på fig. 4. Disse stanseorganer har en toppflate som skråner i forhold til hori-sontalplanet og er spiss eller skarp i sitt høyeste parti, mens dets laveste parti er mer eller mindre mykt avrundet. På undersiden av pressplaten 4.2 er der anbragt dyner 71 som har fordypninger 72 med samme tverrsnittsprofil som stanseorganene 70. Det vil forstås at.pressplaten 42, når den beveger seg nedover, trykker ned føringsplaten 65, som

i sin tur på grunn av de innragende lister 66, 67,- 68 tar med seg

båndene 12 i retning nedover, hvorunder stanseorganene 70 stanser ut 'oppadrettede festefliker 13 når de skjærer gjennom båndene og trenger opp i fordypningene 72. Når pressplaten 42' vender tilbake til sin ut-gangsstiIling, føres også føringsplaten 65 opp til stillingen-på fig. 4 på grunn åv fjærvirkningen på-støttene 69- Herved vender Tøringsplaten tilbake til sin tidligere funksjon bare å føre og-understøtte båndene. At festeflikene 13 stanses ut i retning oppover som beskrevet, er særlig gunstig ved. at båndene derved rett og slett kan føres videre gj-ennom de

øvrige stanser med sin plane underflate hvilende på førings-\eller-bæreelementene 46, mens flikene går fri....

De ovenstående særtrekk er felles for alle tre stanser ...1, .2 og 3 til stansning av festefliker. Forskjellene mellom disse stanserLligger bare i at den første stanse 1 har tre stanseorganer 70 for hvert .-•■bånd, den annen 2 har to organer 70 og den tredje stanse 3 har ett -organ ;70

for hvert bånd.

Derimot er fjerde og femte stanse utformet annerledes..Således er stanseorganet i disse stanser festet til pressplaten 42 og derved bevegelig mot faste dyner festet til støtteplaten 44. Fjerde stanse 4

har skjærende stanseorganer med avlangt profil motsvarende formen av hullene 15, mens stanseorganet i femte stanse 5 er trekant- eller vinkelformet for å gi den trekantede form av uttagningene 16.

På fig. 5 ses i partielt perspektivriss formningsverktøyet .10 rog avklipperen 11 bak dette.

I likhet med den tidligere beskrevne fikseringsanordning -48 har formningsverktøyet 10 en arm 73 som er svingbar opp og ned og på sin underside bærer et press-stykke 74 med to nedadvendte skråttstilte pressflater 75 og 76. Press-stykket er bevegelig mot og fra et sete 77 utformet med to kanaler 78 og 79 med vinkelprofil. I hver av kanalene er der utformet fordypninger 80, resp. 81, som i det minste har -en. vls:s liten dybde og ligger rett under press-stykket 74. Når press-stykket trykkes ned mot et V-formet bånd 12 som ligger i kanalen, .-.og klemmer dets ene flens mot kanalens bunn og fordypningen, blir der .dannet .en utbuktning 20 i flensen. Likedan som stansene 1-5 er formningsverktøyet 10 horisontalt bevegelig, idet verktøyet er lagret på'føringer og for-skyvbart ved hjelp av en stempel-sylinderanordning 30, 31.

Som det videre fremgår av fig. 53 har avklipperen 11 skjær ,8,2 festet til pressplaten 42. Skjærene 82 klipper båndet av ved vertikal bevegelse mot et sete 83. Også avklipperen er- horisontalt bevegelig for å følge med båndet.

Det fremgår av fig. 1 og 2 at profilformeren 9 i dette tilfelle består av seks par valser 84 for hvert bånd,"lagret på.et stativ 85-Valsene drives av et system av kjeder 86 koblet til en motor 87. -De

er anordnet slik at den øvre valse i hvert par bare ligger an mot. den ene av de flenser av båndet som fremkommer ved valsingen, nemlig., den flens eller halvdel 18 som er fri for festefliker. Derimot, ligger de nedre valser an mot og understøtter begge flenser. Som antydet■på,.fig. 1 skjer der på konvensjonell måte en suksessiv .valsing, idet oyervalsene

rager dypere ned i undervalsene ved utgangsenden enn ved inngangsénden av stasjonen. Valseparene- er i dette tilfelle innrettet til å trekke eller mate båndene frem fra forrådet 6.

Pregestasjonen 8- foran valsestasjonen 9 innbefatter to valser eller ruller 88 som er forsynt med vulster for å prege avstivningsrillene 17 i båndene. Valsene 88 kan-med fordel drives via samme kj-ede-system 86 som profilvalsene 84.

Ifølge en foretrukken - utførelsesform er det beskrevne anlegg programstyrt. De viktigste enheter til å skaffe' programstyring er -anskueliggjort på fig. 6. Således innbefatter anlegget en programgiver som generelt er betegnet med 89'j og som via- elektriske ledninger 90 er forbundet méd en pulsgiver 91. Denne pulsgiver- 91 er i sin tur via ikke viste kabler-elektrisk forbundet med-hver a-v stansene 1-5, formnings-verktøyet 10 og avklipperen 11. Programgi veren 89 innbefatter dels en utskiftbar sylinder 92 forsynt med rader av fremspring 93 på mantel-■ flaten, og dels en boks 95 som sitter på en støtte 94 og inneholder et antall brytere 96 rett ut for radene av fremspring 93- Fremspringene 96 er anordnet i mønstre som danner et fastlagt program, og er innrettet til under sylinderens rotasjon å påvirke bryterne 96 for å omstille disse for å bevirke bestemte arbeidsfaser. Hver rad av fremspring med tilhørende bryter betjener et arbeidsverktøy, f.eks. en stanse. Sylinderen 92 er anbragt demonterbart på en dreibar aksel 97 lagret i en bukk 98 i tillegg til støtten 94. På akselen sitter et innstillingshjul 99

som er innrettet til å drive den. Innstillingshjulet 99 kan forskyves langs akselen ved hjelp av en holder 100 som i sin tur-kan beveges-langs føringsskinner 101 ved -hjelp av en spindel "102. Periferien av hjulet 99 er fordelaktig gummiklédt og-ligger an-med friksjon mot - en konisk trommel 103 ;som over en tannhjulsutveksling 104 står i forbindelse med et følerhjul 105 som er innrettet til å ligge an mot båndet 12 og a-vføle dets matning-shastighet. Akselen 93 ér likedan som føringsskinnene 101 anordnet parallelt med en generatrise hos den koniske trommel for å tillate hjulet 99 å-forskyves uten å miste' friksjonsi-nngrepet med trommelen. Det sier seg .selv at programsylinderen 92-kan drives med føler-hjulet via den transmisjon som"utgjøres av tannhjulsutvékslingen 10<4, trommelen 10>, hjulet 99 og akselen 97. Det vil også forstås at det -er mulig ved konstant matnihgshastighet å øke omdreiningstallét'for - sylinderen 9'2 ved å forskyve hjulet 99 i retning mot den brede ende av trommelen 103, idet hjulet '9=9 på' grunn av den større omkretshastighet av trommelen 103"vil rotere med høyere omdreinigstall. Når der ønskes et lavere omdreiningstall for sylinderen, går man frem omvendt.

Det beskrevne anlegg.arbeider som følger: Motoren 87 som driver valsene 84, og som kan være elektrisk, blir f.eks. ved hjelp av et potensiometer innstilt på en konstant drivhastighet. Derved vil båndene ved hjelp av valsene 84 bli matet frem fra forrådet 6 og forbi de forskjellige arbeidsverktøy i form av stanser, pregevalser, profilvalser, formningsverktøy og avklipper. Matningen forbi formningsverktøyet 10 og avklipperen 11, som jo sitter etter profilvalsene, er mulig takket være båndenes relative stivhet. Det er derfor fullt tilstrekkelig å mate båndene frem bare ved hjelp av profilvalsene, skjønt det selvsagt også er tenkelig å anvende andre matningsorganer. Når båndet 12 beveger seg, vil følerhjulet 105 rotere med en bestemt, konstant hastighet og derved i sin tur drive programsylinderen 92 slik at denne får en hastighet avhengig dels av båndets matningshastighet og dels av innstillingen av hjulet 99 i forhold til den koniske trommel 103. Under sylinderens rotasjon virker fremspringene 93 på bryterne 96, som via pulsgiveren 91 sender ut pulser til de. forskjellige arbeidsverktøy 1, 2, 3, 4, 5, 10, 11.

Der henvises nå igjen til fig. 3» som viser en stanse. Når denne stanse får en startpuls fra pulsgiveren 91, frigjøres sperrehaken 33, hydraulisk væske tilføres sylinderen 37 så pressplaten 42 beveger seg ned, og anleggsstykket 49 bringes til å klemme fast og holde båndene støtt ved nedsvingning av armen 51. Samtidig med dette bringes stempelstangen 30 til å bevege seg inn i sylinderen 31 med hovedsakelig samme hastighet som båndenes matningshastighet, så hele stansehuset 26 følger med båndene under deres forskyvning. Takket være denne følgebevegelse vil der ikke forekomme noen relativ bevegelse mellom bånd og stanseorgan i båndenes-.lengderetning, så- stansearbeidet blir utført like nøy-aktig og godt som om båndene og stanseapparatet begge hadde stått- stille. Når stanseorganet har -fullført en stanseoperasjon og festeflik, hull eller uttagning er utformet, går pressplaten, anleggsstykket og stansehuset tilbake til sine respektive utgangsstillinger, hvoretter.sperrehaken 33 bringes til å sperre. Dette.forløp styres ved hjelp av. systemet av grensestillingsbrytere. Arbeidssyklusen blir deretter gj.entatt i

■a avhengighet av det program som foreligger på programsylinderen 92.

Etterhånden som båndene passerer de forskjellige arbeidsverktøy, blir de utformet til beslag passende for skuffer eller beholdere.av forekommende dimensjoner. Ved en, to eller alle stanser 1-3 utformes festeflikene 13 i jevne avstander. Disse stanser samvirker med hverandre forsåvidt som de, arbeider i en takt eller med et antall arbeidsslag pr. tidsenhet som avhengig av båndenes matningshastighet gir en mest mulig jevn fordeling av flikene; Således-kan forholdet f", eks', være at første .stanse 1 bringes til.å stanse to ganger, mens annen og tredje stanse, henholdsvis. 2 og .3 i samme tidsrom stanser bare en gang. Varia-sjonsmulighetene i så måte.er nærmest- ubegrensede. Ved fjerde stanse 4 utstanses de avlange hull 15. Avstandene mellom slike hull■beror■ selvsagt på hvorledes beslaget skal anvendes/ d.v.s. om og i tilfelle hvor mange tverr- eller andre beslag skal ■.sammenkobles med- vedkommende beslag ved montering av. en beholder. -Stansens arbeidssyklus og' dermed avstandene mellom hullene styres av ■ en av radene av fremspring på programsylinderen ,.92. Ved-femte stanse 5. utstanses uttagningene 16 -som skal muliggjøre .bøyning.av beslaget. Også arbeidssyklusen for denne' stanse 5' styres av en rad fremspring-på programsylinderen, hvorved avstandene mellom uttagningene blir -fastlagt i .avhengighet av ønsket kantlehgde for beslaget. Når båndene passerer pregestas j onen 8', preges avstivningsrillene' 17 •

I profilformerstasjonen 9 får båndet- dét V-formede tverrsnittsprofil.

I formningsverktøyet 10 utformes utbuktningene 20 i båndene. Sluttelig kappes båndene i-ønskede lengder med avklipperen 11. De-således frem-stilte beslag kan fra avklipperen kastes ned på et samlebord som tømmes ved passende.anledning.

Beslagenes lengde kan varieres ved valg av innstillingen av innstillingshjulet 99 i forhold til den koniske trommel 103. Ønskes lange beslag, plaseres hjulet i nærheten av ■ trommelens - smale'ende, så programsylinderen 92 får forholdsvis lavt -omdreiningst.all. Herav følger at der blir gitt forholdsvis få arbeidspulser til avklipperen 11 og fås relativt stor:lengde av de med■konstant matningshastighet løpende bånd mellom hver gang de passerer avklipperen for kapping. Omvendt gjeider at hjulet 99 hvis der-ønskes korte beslag, blir Innstilt i. nærheten av trommelens brede ende^ så avklipperen vil arbeide med kortere mellomrom.

Det sier seg selv at oppfinnelsen ikke er begrenset bare tii den

. utf ørelsesform som er beskrevet ovenfor og- vi s-t. på tegningen. Således kan der også innføres andre stanseorganer i anlegget-for å utforme'beslagene på annen måte enn- som vist på fig. 7- På- den annen side er det også mulig: å .koble ut en eller, flere stanser eller andre arbeidsverktøy i det anlegg som er vist eksempelvis f. eks. fjerde stanse 4, og også formningsverktøyet 10 hvis beslagene ikke skal-sammenkobles med- andre beslag. Ønskes rette, beslag uten bøyninger, frakobles femte stanse 5. Videre er det naturligvis mulig å drive de forskjellige arbeidsverktøy på annen måte enn pneumatisk, eller hydraulisk, skjønt den viste ut-førelse foretrekkes. Prof ilf ormer en 9 behøver ikke- nødvendigvis å ut--

gjøres av valser, men kan bestå av faste stabile føringsorganer som presser båndene til V-form.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av hjørne- og kantbeslag for skuffer, emballasje, containers eller andre beholdere, innbefattende de skritt hovedsakelig kontinuerlig å mate et båndformet materiale fra et forråd og ved hjelp av stanse- og klippeverktøy, å meddele båndmaterialet festefliker som kan drives inn i beholderens veggmateriale, samt hull eller lignende og å avklippe båndet til beslagdannende stykker, samtidig som hvert av verktøyene under en stanse- eller arbeidsoperasjon bringes til å følge med båndet med hovedsakelig samme hastighet som dette og etter fullført arbeidsoperasjon bringes til å gå tilbake til en utgangsstilling, karakterisert ved at båndet (12) føres eller mates frem gjennom stanser (1, 2, 3) med båndets plan hovedsakelig horisontalt orientert/ og at festeflikene (13) stanses ved at båndet trykkes ned mot oppstående stanseorganer (70) så flikene stadig vil peke opp fra båndet.

2. Anlegg til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 1, innbefattende et forråd (6) for utmatning av bånd eller båndformet materiale, minst en stanse (1-3) til utstansning av "festefliker (13), samt en avklipper (11) til fra båndet å avklippe beslagdannende stykker av fastlagt lengde, ved hvilket anlegg stansen (1-3) og avklipperen (11) er bevegelige frem og tilbake i båndets lengderetning for å følge med båndet med samme hastighet som dette under en stanse- resp. avklipningsoperasjon og etter fullført arbeidsoperasjon å vende tilbake til en utgangsstilling, karakterisert ved at stansen (1-3) innbefatter minst ett stanseorgan (70), som er oppstående fast i forhold til en dyne (71) som samvirker med stanseorganet og befinner seg over dette samt er bevegelig mot og fra stanseorganet for å tilveiebringe oppadrettede festefliker hos båndet.

3. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert ved at stanseorganet (70) er anordnet under et fjærende bæreelement (65) for båndet.

4. Anlegg som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at stanseorganet (70) har en skrånende overside hvis høyest-liggende parti er spisst eller skarpt, mens dets lavestliggende parti er mer eller mindre mykt avrundet.