NO136973B - Fremgangsm}te til anbringelse av en slagf¦lsom tennsats p} et hylsel¦st drivladningslegeme. - Google Patents

Description

Bygningskonstruksj oner.

Denne oppfinnelse vedrører et kon-struksjonssystem som anvender bygnings-materialenes strekkegenskaper med størst mulig fordel. Det har spesiell anvendelse ved konstruksjoner av store dimensjoner, såsom frittspennende hvelv som er istand til å danne tak over et stadion eller å dekke over en hel landsby eller by, eller å danne store luftballonger samt sammenleggbare lettvektskonstruksjoner som kan transpor-teres med raketter. Rent generelt er anvendelsen nyttig der hvor det er ønskelig å oppnå de største og sterkeste konstruksjoner pr. kilogram anvendt konstruksjons-materiale.

Oppsummering.

Grunnprinsippet ved oppfinnelsen består i oppdagelsen av hvorledes man progressivt kan redusere trykket i en konstruksjon, slik at denne i større utstrekning enn man har funnet det mulig tidligere, vil ha kontinuerlige strekkrefter gjennom hele konstruksjonen, mens trykkreftene inn-skrenkes slik at trykkelementene blir som små øyer i et hav av strekkrefter. Dette gjøres for å bringe hengebrokablers smek-kerhet, letthet og styrke inn på det område som tidligere har vært dominert av trykk-søyleprinsippet i bygningsteknikken. Hen-gebroen er i grunnprinsipp en strekkpåkjent konstruksjon i og med anvendelsen av kablenes kjedelinje mellom trykktårnene. Oppfinnelsen er beslektet med det trekk å ta en del av trykket ut av «trykktårnene», det vil si søylene, veggene og takene i en bygning, eller endog å fjerne trykkreftene i en eneste søyle eller mast ved å frembringe en konstruksjon som har diskontinuerlige trykkrefter (som beskrevet i det etterføl-gende) og kontinuerlige strekkrefter, og hvor områdene med strekkrefter i masten reduseres progressivt i individuell størrelse og total utstrekning.

Anvendt ved en geodesisk kuppelkon-struksjon, kan oppfinnelsen beskrives som en konstruksjon av generelt sett sfærisk form som inneholder diskontinuerlige trykksøyler anordnet i et totalmønster av tresøylete pyramider, hvor hver søyle i hver pyramide er forbundet med en søyle i en av tre tilstøtende pyramider, og ytterdelene av søylene i hver pyramide er koblet til hverandre bare ved strekkelementer. Strekkelementer forbinder likeledes de ytre deler av søylene med punkter på søylene i det område hvor de er forbundet med hverandre i tilsynelatende kontinuitet.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en konstruksjon av den art som inneholder et flertall søyleliknende deler og et flertall strekkelementene. Konstruksjonen er kjen-ler holdes i avstand fra hverandre av strekkelementene. Konstruksjonen er kjen-netegnet ved at hver ende av hver av de søyleliknende deler er forbundet over strekkelementene både med et endeparti og et mellom endene liggende parti av en nærliggende søyleliknende del.

Beskrivelse.

Fig. 1 viser et planriss av en tresøylers pyramide med sammenbindende strekkelementer, kalt en trestrebers oktaedrisk enhet med uavbrutt strekkoverføring, eller et «strekklegeme».

Fig. 2 viser en sammenstilling av det trestrebers strekklegeme som er vist i fig. 1. Dette riss er analytisk fordi strebere i til-støtende strekklegemer i en reell konstruksjon er sammenbundet uavbrutt med hverandre. Fig. 3, som forøvrig svarer til fig. 2, viser den ferdigfremstilte konstruksjon. Fig. 4 viser et sideriss av streber- og strekktrådkomponenten i konstruksjonen i fig. 3, som kalles en bom. Fig. 5 viser et planriss av bommen iføl-ge fig. 4. Fig. 6 viser et snitt med snittet lagt etter linjen 6—6 i fig. 4. Fig. 7 viser en bomdimensjonsskala for en 270 bommers kule av strekklegemer. Fig. 8 viser en fargekode for montering av bommene i fig. 7 ifølge en utførelses-form for oppfinnelsen. Fig. 9 viser ytterligere en fargekode for montering av bommene. Fig. 10 viser et planriss av en 270 strebers struktur oppnådd ved å følge farge-koden i figurene 8 og 9. Fig. 11 viser et planriss av et 270 strebers strekklegeme oppnådd ved å samle bommer som alle har nøyaktig samme konstruksjon. Fig. 12 er et diagram som forklarer ro-tas jonstendensene for trykket i bomendene i strekklegemet som er vist i fig. 11, i det etterfølgende kalt for enkeltbundet strekklegeme. Fig. 13 viser et diagram som forklarer rotasjonstendensen for trykket i bomendene i strekk-legemet i fig. 10, i det etterføl-gende kalt for dobbeltbundet strekklegeme. Fig. 14 viser en modifisert form for bom eller streber. Fig. 15 viser et perspektivriss av en annen modifisert form for bom. Fig. 16 viser et perepektivriss som illustrerer hvorledes, bommene ifølge fig. 15 er sammenbundet med hverandre. Fig. 17 viser et planriss av en 270 strebers geodesisk, sfærisk konstruksjon som anvender konstruksjonen ifølge fig. 16. Fig. 18 viser et isometrisk riss av en diskontinuerlig trykksøyle som kan anvendes istedenfor trykksøylen som vist i fig. 4. Fig. 19 viser i større målestokk et eksempel på en streberkonstruksj on som kan anvendes i et område slik som det som er merket med en sirkel 19 i fig. 18 og som i figur 18 bare er vist skjematisk. Fig. 20 viser et perspektivriss av ytter ligere en modifisert utførelsesform for en bom, som innbefatter overflateelementer for en geodesisk kuppel. Fig. 21 viser en montasje av et flertall identiske bommer av den form som er vist i fig. 20. Fig. 22 viser i større målestokk et tverr-snitt med snittet lagt som antydet ved 22—22 i fig. 21.

Strekklegemekonstruksj onen ifølge oppfinnelsen omfatter et flertall trykksøy-ler anordnet i grupper av tre innbyrdes ikke skjærende eller adskiltliggende søyler 1, som er krysset eller overlappet slik at de danner en trefotet konstruksjon som i en indiansk teltkonstruksjon (fig. 1), hvor søy-lene i tilstøtende grupper (fig. 2) er sammenbundet i ett stykke med hverandre (fig. 3). Fig. 1 og 2 er skjematiske mens fig. 3 viser den egentlige konstruksjon. Fig.

1 illustrerer skjematisk sammenstillings-prinsippet for det primære system som en komponent i det nye kompleks av uavbrutt strekkoverføring. Dette primære system, en trestrebers oktaedrisk enhet med uavbrutt strekkoverføring, kalles et strekklegeme». Det vil fremgå av fig. 1 at det primære system er utstyrt med seks vinkelspisser som er karakteristisk for oktaederet, et polyeder er utstyrt med tre akser, åtte flater og tolv kanter. I et kulesystem som er oppbygget av slike primære oktaedriske strekklegemer, er det mulig å utelate de strekktråder, som hvis de var tilstede ville ligge langs seks av de tolv kantene i hvert oktaeder. Utelatel-sen av slike tråder vil gjøre det vanskeli-gere å oppdage utformingen av de åtte tri-angulære flater på oktaederet, men vil derimot ikke ødelegge det primære systems oktaedriske utforming, som nødvendigvis er fastlagt og bestemt ved at det i systemet finnes de nevnte seks vinkelspisser som er kjennetegnende for oktaederet. Søylen 1 er forbundet over strekkelementer såsom tråder eller kabler 2 som danner et strekktri-angel a, b, c, og strekkelementer 3 forbinder spissene a, b, c i strekktrianglet med punkter 18 på søylene 1 i de områder hvor disse er forbundet med søylene i tilstøtende strekklegemer. De stiple te linjer som omgir basis i den trefotete konstruksjon i fig. 1 er teoretiske og eksisterer ikke nødvendigvis i den faktiske konstruksjon. Dersom disse strekete linjer antas å representere strekktråder, har man et fullstendig primært oktaedrisk strekklegemesystem, hvori trykksøylene er skilt fra hverandre av strekkelementer 2 og 3. Strekkelementene 2 og 3 løper over hele konstruksjonen i et kontinuerlig nettverk, mens søylene 1, som er adskilt fra hverandre, derimot ikke danner noe kontinuerlig nettverk og derfor kan betegnes som diskontinuerlig anbragte trykksøyler eller «diskontinuerlige trykk-søyler». Et annet eksempel på diskontinuerlig trykkoverføring finnes ved eksemplet av en enkel søyle og vil forståes ut fra fig.

4. Når strekkreftene i trådene 3 oppdeles har de komponenter 17, 17 som virker i motsatte retninger. Følgelig vil den høyre side av søylen 1 slik det fremgår av fig. 4, funksjonelt sett virke som en første trykk - søyle mens den venstre ende av søylen 1 vil virke som en<> annen trykksøyle. Dersom man ser bort fra bøyningskrefter kan trykkreftene teoretisk sett nærme seg mot null ved punktet 18 på søylen hvor strekkelementene 3 er festet til søylen. Dette re-sulterer i en oppdeling av trykkreftene ved søylens to ender. På grunn av denne oppdeling av trykkreftene, får man igjen noe som kan betegnes som «diskontinuerlig trykk-overføring», denne gang innenfor en enkel søyle. Men fordi de to endene i søylen er deler av et sammenhengende legeme, virker det som om det bare er ett trykklegeme. Der hvor den foregående analyse av trykk-kreftene har avslørt at det faktisk er to separate trykksøyler innenfor den ene del som er i ett stykke, kan det være en hjelp å tenke seg at søylene i de tilstøtende grupper ifølge fig. 2, når de er forbundet med hverandre, ifølge fig. 3 er tilsynelatende

kontinuerlige, for selv om det faktisk er en kontinuitet i konstruksjonsmessig henseende, finnes det ikke noen kontinuitet i funksjonsmessig henseende. Følgelig må det kunne sies at trykksøylene er forbundet med hverandre i «tilsynelatende kontinuitet». Ved at nettverket for opptagelse av strekk er kontinuerlig over hele konstruksjonen, mens søylene er adskilt fra hverandre og er understøttet slik at de flyter i et nettverk av strekktråder, har det vært nærliggende å karakterisere konstruksjonen som bestående av trykkelementer som er lik «øyer» i et «hav» av strekkelementer.

Om ønskes kan konstruksjonen inneholde strekktråder som antydet med de stiplede linjer i fig. 1 og 3. Når slike tråder brukes, vil de avlaste søylene for bøynings-påkjenninger og fullstendiggjøre den indre uavbrutte strekkoverføring i det oktaedriske system. Trykkdelene sies å være diskontinuerlige, fordi ingen trykkraft overføres fra den ene til den annen fordi de flyter i et hav av strekkelementer. Deres posisjo-ner er fiksert av det oktaedriske system i enheten, selv om de har en rotasjonstendens slik det vil fremgå senere. I den diskontinuerlige trykkmontasje i fig. 3, kalt et kompleks av de primære trestrebers strekklegemer, eller et strekklegemekompleks, er de imaginære tråder som er representert ved de stiplete linjer i fig. 1 gjort overflø-dige på grunn av arrangementet av primære strekklegemer i et sfærisk system.

Under denne gjennomgåelse av strekk-legemekomplekset i fig. 3 vil man legge merke til at endepunktene for de forskjellige primære strekklegemer flukter med hverandre, det vil si over skjøteforbindelser på 180°, og er tilsynelatende trykkmessig sett kontinuerlige. På grunn av at denne tilsynelatende kontinuitet for trykket fra et primært strekklegeme til et annet, og på grunn av at den sentrale sammenbinding av de primære strekklegemer er synlig diskontinuerlig på grunn av at man har ute-latt strekkelementene som vist med strekete linjer i fig. 1 og 3, presenterer de sammensatte strekklegemer et synlig falskt ut-seende for den uoppmerksomme betrakter, hvor de sammenføyete trefotete konstruksjoner i naboenheter fremtrer som enkle enheter, og som sådanne synes å være pri-mærelementene i de sammensatte strekklegemer. Imidlertid viser analysen av figurene 1, 2 og 3 at de egentlige konstruksjons-elementer er trestrebers oktaedere, og at prinsippet for sammenstilling er overføring av rene strekkrefter i de enkelte elemen-ter. Det bør bemerkes at fordi strekkelementene 3 binder sammen spissene a, b, c i strekktrianglet med punkter på streberne i det området hvor de er forbundet med hverandre, frembringes det et kontinuerlig strekk fra ende til ende i hvert trykkele-ment over strekkelementene 2 og 3.

I de sammenføyde strebere eller søyler 1 tilstøtende enheter av strekklegemer har

man det prefabrikerte element av konstruksjonen som er vist i fig. 4, kalt en bom, som i kombinasjon med strekkelementene 2 og 3 bindes sammen til en karakteristisk

form som kan kalles for en «B-bom» som følge av dens utvendige likhet med boksta-ven B. Denne bom er funksjonelt sett et element av to tilstøtende primære strekklegemer på grunn av oppdelingen av trykk-kreftene på den foran beskrevne måte. I den spesielle utførelsesform for den B-bom som er vist i figurene 4 til 6, tar trykksøy-len formen av en rørformet streber slik som et rør av aluminium eller stål, gjennom-boret for å oppta trådfestene for strekkslyngen 2, 3, mens det er en bolt i hver ende som danner et gjenget feste 5. Stoppskiver 4 ved bestemte toppunkter i strekktrianglene er innrettet til å oppta festene ved endene av sammenføyde bommer. Dersom det er slakk i systemet, kan dette opp-tas av ytterligere stoppskiver ved endene av røret. Strekktrådene kan være doble slik

som vist, eller enkle. De sammenstøtende bommer er fastgjort til hverandre ved at det ene feste 5 i den ene bom føres gjennom en av stoppskivene 4 i den tilstøtende bom, slik som vist i fig. 1 og 4.

Som et eksempel for å illustrere den beste måte for oppfinnelsen til å demon-strere den foreliggende oppfinnelse, skal nå beskrives konstruksjonen for en 270-bommers strekklegemes geodesisk kule. Denne kule vil være oppbygget av fem forskjellige bomkomponenter. Konstruksjonsfakto-rene for bommene er gitt i fig. 7. Dimensjonene A-A, B-C, osv., er for de teoretiske linjer som er angitt i fig. 4. Lengdene for alle bommer vil være slik at de passer til en vinkel på 25° 14' 30" for kulen, og vil selvsagt variere alt etter størrelsen for den kule som skal oppbygges. Denne lengde vil bestemmes ved enkelt trigonometrisk beregning i hvert tilfelle. Når størrelsen for den kule som skal oppbygges er gitt, anvendes de faktorer som er vist i diagram-mene som multiplikatorer for direkte beregning av dimensjonene for trådslyngene i de fem bomkomponenter. Høydefaktorer multipliseres med radien for den ønskete kule, kordefaktorer med diameteren.

De forskjellige bomkomponenter kan da farges ifølge den kode som er gitt i fig. 8, hvoretter måten til sammenmontering bare blir et rent spørsmål om å sammen-sette farger. Fig. 9 viser likeledes måten til å sammenmontere bommene, i dette tilfelle ved å identifisere de forskjellige konstruksjoner for bomkomponenter med en kode som består av sammenhengende og brutte linjer. Strekklegemet i den geode-siske kule i fig. 10 er kalt for et dobbeltbundet turbotriangel sammensatt av strekklegemer (seksfrekvent triakon). Fig.

11 viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen som likeledes er oppbygget av en 270-bommers kule kalt for et enkeltbundet turbotriangel sammensatt av strekklegemer. Under sammenlikning av figurene 10 og 11 vil man legge merke til at i den enkeltbundete konstruksjon ligger trianglene i avstand fra hverandre, mens de overlapper hverandre i den dobbeltbundete konstruksjon. Når trianglene er adskilt fra hverandre (fig. 11) vil det fremgå at et festepunkt 18 (fig. 1) for å feste strekkelementene 3 til midtpartiet på den søyle-liknende del 1 ligger mellom de adskilte triangler, og når trianglene overlapper hverandre (fig. 10) ligger det nevnte festepunkt ved selve overlappingen. Den mest tydelige forskjell mellom de enkeltbundete og de dobbeltbundete konstruksjoner vil bli forklart under henvisning til figurene 12

og 13, som viser diagrammer over de res-pektive konstruksjoner. I begge konstruksjoner er aksene for streberne i hver grup-pe på tre i adskilt overlappende stilling, slik at aksialkreftene for streberne ved de

punkter hvor de er koblet sammen over strekktriangelelementene, vil være additive

slik at det frembringes rotasjonskrefter som forsøker å dreie strekktrianglet. I de spesielle utførelsesformer som er vist i figurene 12 og 13 er denne rotasjonstendens rettet mot urviserretningen som antydet med pilene A. I de enkeltbundete strekklegemer ifølge fig 12, ligger hjørnene på til-støtende strekktriangler i avstand fra hverandre, hvorved kreftene i tilstøtende diskontinuerlige strebere i nærliggende strekktriangler vil være additive og derved frembringe hvirvelkrefter B med samme rotasjonsretning som dem som streber etter å dreie trianglet som antydet ved C. I de boddeltbundete strekklegemer ifølge fig. 13, er hjørnene for tilstøtende strekktriangler overlappet, mens kreftene i tilstøtende diskontinuerlige strebere i nærliggende strekktriangler vil være additive for derved å frembringe hvirvelkrefter B som er mot-satt fra dem som streber etter å dreie strekktrianglet.

Fig. 14 illustrerer en modifisert form for bom med en forholdsvis bred gurt ved dens midte og avsmalnete ender. Reguler-bare hylser eller øyebolter 5' gjør det mulig på den ene side nær bommens midte å oppnå sammenheng med strekkreftene ved endene av andre bommer av liknende konstruksjon. Bommen kan være laget i to deler, skrudd inn i en hylse 6, som danner et middel til å regulere bommens lengde. Hull 7 ved bommens ender danner et middel til å

forbinde denne med øyeboltene 5' i tilstø-tende bommer.

Fig. 15 viser en annen form for bom som består av en trauformet del hvis ho-vedparti 8 danner en trykksøyle. Frem-springende sentrale partier på kantene i den trauformete del er utformet med fordypninger 9 som opptar endene av bommer med liknende konstruksjon som i fig. 16, og danner et middel til strekkmessig sett å binde sammen de forskjellige bommer for derved å frembringe de primære og sammensatte strekklegemer som er beskrevet. Her danner grunnlinjen for bommen trykk-søylen, og dens øvre kanter danner strekktrianglene, og strekkelementene som forbinder spissene for strekktrianglene til punkter på søylene i det område hvor søy-lene for nabogrupper er forbundet med hverandre i tilsynelatende kontinuitet, det vil si sentralt på bommene. Funksjonsekvi-valensen for traubommen og bommen av streber og slynge ifølge fig. 4 til 6 blir synlig når strekkreftene analyseres som antydet med strekete linjer T i fig. 16, og grunnlinjen i trauet ansees som en tilsynelatende kontinuerlig trykkstreber C som danner deler av to tilstøtende primære trefotete strekklegeme-konstruksjoner. Atter munner strekkteorien og trykkteorien ut i den karakteristiske form som er blitt kalt en «B-bom». Bommene kan avstives inn-vendig av perforerte metallstrimler 10 som er sveiset eller på annen måte festet til sidene i trauet. Fig. 17 viser en 270-strebers geodesisk kuleformig strekklegemekonstruksjon med enkeltbundete positivt dreiende triangler oppbygget fra traubommene eller gurt-bommene ifølge fig. 15. Trianglene, heksa-gonene og pentagonene i strekklegemekonstruksjonen kan kles med enhver egnet plast eller metallplater, for eksempel plater med flenser vist ved 11, 12. De triangelformete plater kan være flate. De heksa-gonale og pentagonale plater kan være laget av plane plater bøyet for å passe etter formen for de sekskantete og femkantete overflater, slik som vist. En fullstendig vannbeskyttelse oppnås med denne konstruksjon, idet hver gurtbom peker inn mot midten av en tilstøtende bom, mens bommene danner et nettverk av nedsenkete trau for kledningen. Fig. 18 viser en diskontinuerlig trykk-overføringskonstruksjon hvori de dobbelte linjer representerer strebere og de enkelte linjer representerer strekkelementer. Hvis dette ønskes, kan trykksøylene eller streberne 1 i de primære og sammensatte strekklegemer ifølge fig. 1 til 3 erstattes av de diskontinuerlige trykkstrebere laget i henhold til fig. 18. Herved fremkommer en konstruksjon som omfatter en montasje av strekkomponenter og trykkomponenter 1, 2 og 3 anordnet i et diskontinuerlig trykksystem hvori trykkelementene 1 i og for seg omfatter en montasje av trykkomponenter og strekkomponenter anordnet i det diskontinuerlige trykksystem ifølge fig. 18, hvorved øyene av trykkrefter (1) i det opprinnelige diskontinuerlige trykksystem minskes progressivt. De forminskete øyer av trykkrefter som representeres av streberne vist ved dobbelte linjer i fig. 18 kan i tur og orden erstattes av diskontinuerlige trykkstrebere fremstilt i henhold til det som kan tenkes som en versjon av fig. 18 i mindre målestokk, med det resultat som er vist i fig. 19, som viser en forstørrelse av en del av fig. 18.

Under henvisning til figurene 20—22

skal nå beskrives en annen utførelsesform

for oppfinnelsen, hvor bommene likeledes

innbefatter overflateelementer for en geodesisk kuppel. Denne bom kan inneholde en trauformet del som svarer til den bom

som er vist i fig. 15, hvis grunnlinje 8' danner en trykksøyle og hvis øvre kanter er konstruert for strekkpåkjenninger. Innsnitt eller fordypninger 9' er innrettet til å oppta endene for trauene eller bommene av tilsvarende konstruksjon. Et par tilnærmet triangelformete plater 13, 14 løper sideveis ut fra hver kant i trauet, og danner et stort triangel 13 og et lite triangel 14 ved hver side av bommen. De store trangler er ved motsatte ender av bommen. Det samme gjelder for de små triangler. Som følge av dette spesielle arrangement er det i en montasje av like komponenter for dannelse av en geodesisk strekkpåkjent strekklegeme-konstruksjon ifølge fig. 21, fem eller seks store triangler 13 som passer sammen for derved å danne overflaten for en pen-tagon eller heksagon alt etter hva som måtte passe (se pentagonene og heksago-nene i strekklegemekonstruksjonen ifølge fig. 11), og tre små triangler 14 som passer sammen for å danne overflaten i trianglene i strekklegemekonstruksjonen. Kantene for trianglene er fortrinsvis bøyet til en trauliknende form slik som ved 15, for å hjelpe til å danne en vannrenne. Likeledes er trianglene fortrinsvis buet til en pedal-liknende form som vist, for å gi et overlappende buemønster og å tilpasse overfla-teelementene til formen for strekkelemen-tet i bommen som dessuten har skrå ender.

Det vil erindres at under beskrivelse av mønsteret for et 270-bommers strekklegemes geodesisk kule under henvisning til de konstruksjonsfaktorer som er gitt i fig. 7, ble det vist at lengden for alle bommene vil være slik at de strekker seg over en vinkel på 24° 14' 30" i kulen. Følgelig vil de fem forskjellige bomkomponenter ifølge fig. 7 samtlige anvende en felles streberlengde, slik at den 270-strebers strekklegemekonstruksjon i fig. 10 er oppbygget fullstendig av bomkomponenter som anvender denne ene streber av standardlengde. Man har funnet at denne forenkling kan føres et skritt videre ved å oppbygge de 270-strebers strekklegemekonstruksjon i enten fig.

10 eller fig. 11 fra en ny B-bom som består

av en standardlengdes streber, samt en standardform for strekkslynge. For eksempel er den dobbeltbundete strekklegemekonstruksjon ifølge fig. 10 oppbygget fullstendig av en slik ny B-bomkonstruksjon, som nå vil bli beskrevet med hensyn på dens prinsipielle dimensjoner. Lengden for

bommen vil slik som i det foregående være slik at den strekker seg over en vinkel på

25° 14' 30" i den ønskete kule. Under hen-

visning til bommen ved toppen av fig. 7,

blir faktorene for konstruksjon av den nye bom som følger:

Når størrelsen for den kule som skal kon-

strueres er gitt, anvendes disse faktorer som multiplikatorer for direkte beregning av dimensjonene for trådslyngen i den ene nye bomkomponent. Faktorene blir ganske enkelt multiplisert med radien for den ønskete kule.

Ifølge denne ytterligere forenkling vil

en spesiell B-bom alene innbefatte enhver given størrelse for en kulekonstruksjon med tydeligvis neglisjerbare radielle avvik i overflatesfæritet, og enhver frekvensmodu-

lær multiplikasjon ved innbyrdes oppdeling mere enn en milliard ganger. Her fåes en overraskende og tydelig attributt til strekk-integritetskulen, fordi tidligere prinsipper når det gjaldt identisk oppdeling av en kule har antydet at den øvre grense for slik opp-

deling er seksti identiske komponenter eller etthundreogtyve komponenter som omfat-

ter seksti positive og seksti negative (speil-billedformige) komponenter. Strekklegemet ifølge den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å oppnå sfærisk konstruksjon i en-

hver størrelse og i enhver frekvens for opp-

deling i både enkeltsjikt og flersjikt stre-berkonstruksjon under anvendelse av bare en eneste ny bomkomponent. Tidligere kun-

ne slik uniformitet bare oppnåes med rett-

linjete konstruksjoner, fordi det så ut som om konstruksjon av kuler var utelukket fra slik enkel behandling. Likevel har man fun-

net at nøkkelen til en ny uniformitet når det gjaldt oppbyggingen av kulekonstruk-

sjoner som åpner døren for praktisk opp-

bygging av kuler og kuleformige kupler av faktisk ubegrenset størrelse uten begren-

sede kompleksitet for bestanddelene.

Etterhvert som størrelsen for konstruk-

sjonen og antallet av identiske komponen-

ter øker, blir sentralvinklene for kulen opp-

delt av individuelle komponenter og leng-

dene for de korder som hver komponent representerer, redusert slik i forhold til størrelsen for kulen, at bueavvikelsene for strekkslyngene blir neglisjerbare. Det strekkutfylte gap mellom nærliggende bom-

mer blir da tilsynelatende usynlige, og bom-

mene synes tilsynelatende å være plasert i

kontinuerlig trykkontakt. Likevel er de ikke i slik kontinuerlig trykkontakt og utsettes derfor ikke for slike avskjæringspåkjennin-

ger i omkretsen som karakteristisk for mere vanlige trykksystemer. Isteden blir hver bom ved samvirket for strekkslyngen trukket radialt innad i strekkmessig sam-

menheng. I slike høyfrekvente mønstre blir strekkslyngene for bommen med fordel om-

bygget av integrerende flenser eller flenser på bommene som i fig. 16, hvorfor den diskontinuerlige strekknatur for kanstruksjo-

nen blir usynlig og bare kan finnes ved analyse av de progressive trinn for strekk -

legemene fra pyramiden gjennom det tre-

strebers oktaedriske system som er beskre-

vet under henvisning til figurene 1—3.

De ord og uttrykk som er anvendt, er

brukt i en beskrivende og ikke begrensende hensikt, og det er ikke meningen å utelukke slike ekvivalenter for oppfinnelsen, som måtte falle innenfor rammen av de medføl-

gende påstander.

Claims (7)

1. Konstruksjon av den art som inne-

holder et flertall søyleliknende deler og et flertall strekkelementer, hvor de søylelik-nende deler holdes i avstand fra hverandre av strekkelementene, karakterisert v e d at hver ende på hver av de søylelik-nende deler (1) er forbundet over strekkelementene (2, 3) både med et endeparti og et mellom endene liggende parti av en nærliggende søyleliknende del (1).

2. Konstruksjon i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at det stykke av en søyleliknende del som ligger på en side av dens midtparti danner et triangelarrangement med to nærliggende søylelik-nende deler, mens det stykke som ligger på den annen side av midtpartiet danner et triangelarrangement med to andre nærliggende søyleliknende deler.

3. Konstruksjon i samsvar med påstand 2, karakterisert ved at de to triangelarrangementer overlapper hverandre.

4. Konstruksjon i samsvar med påstand 2, karakterisert ved at de to triangelarrangementer ligger i avstand fra hverandre.

5. Konstruksjon i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at de søyleliknende deler dannes av strevere og strekkelementene av kabler.

6. Konstruksjon i samsvar med en av påstandene 1 til 5, karakterisert ved at de søyleliknende deler dannes av bun-nen i trauformete deler (8) mens strekkelementene dannes av kantene for disse trauformete deler.

7. Konstruksjon i samsvar med en av påstandene 1 til 5, karakterisert ved at de søyleliknende deler (fig. 18) danner en montasje av trykkomponenter og strekk- komponenter hvor trykkomponentene holdes i avstand fra hverandre av strekkom-ponentene.