NO136965B - Fremgangsm}te ved og anordning for oppslemming av finfordelt mineralsk, fast materiale. - Google Patents

Description

I mange tilfelle foreligger der et behov for å for-flytte mineralske materialer eller malmer til og fra beholdere,

i hvilke de kan lagres. Iblant kan en sådan beholder utgjøres av et lasterom i et fartøy eller et annet transportmiddel og iblant kan den utgjøre en del av et slammingsanlegg på land. Det har vist seg mulig å pumpe slam av mineralske tørrsubstanser inn i en sådan beholder, hvoretter tørrsubstansen får anledning til å sedimentere på grunn av sin tyngde og etterlate en overliggende fraksjon av vann. Vannfraksjonen fjernes siden ved avtapning og etterlater igjen et sediment av den mineralske tørrsubstans.

Hvis beholderen er et lasterom i et fartøy, medfører dettes norma-le bevegelser samt vibrasjoner fra maskineriet en vedvarende øk-ning av sedimentets tetthet, således at det blir vanskelig å få losset lasten på bestemmelsesstedet. Det renner ikke og yter kraftig motstand mot fornyet oppslemming ettersom det er blitt en meget kohesiv masse med betydelig styrke og stor motstand mot flyting. Det har ingen rasvinkel, men kan til og med danne hvelv over store hulrom. Lignende vanskeligheter opptrer i anlegg på land og gjør det vanskelig å få ut sedimentert slam av forråds-eller utjevningstanker.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved og et apparat for oppslemming av finfordelt mineralsk, fast materiale som kan dispergeres til et pumpbart slam, hvor materialet oppbevares i en beholder med i det vesentlige horisontal bunn, i hvilken der finnes et av en rist dekket avløpssluk.

Stort sett er hensikten med oppfinnelsen å skaffe en fremgangsmåte ved og et apparat for lagring eller oppbevaring og oppslemming av finfordelt mineralsk fast materiale med sikte p£.

å oppslemme relativt kompakte masser av finfordelt mineralsk tørrsubstans med vann, således at den oppslemmede tørrsubstans

kan pumpes.

Ennvidere er en hensikt med oppfinnelsen å skaffe et apparat og en fremgangsmåte av den ovenfor angitte art som er spesielt egnet både i forbindelse med fartøyer og i land.

En videre hensikt er å gjøre fremgangsmåten og apparatet egnet ved systemer for håndtering, lagring og skipning av mineralsk tørrsubstans og spesielle systemer hvor den mineralske tørrsubstans pumpes som slam fra et anlegg på land til lasterom i et fartøy og der får anledning til å sedimentere og danne en for-holdsvis kompakt kake, hvoretter den overliggende vannfraksjon fjernes ved avtapping. På bestemmelsesstedet slemmes kaken opp med vann ved utnyttelse av den beskrevne fremgangsmåte og apparatet og pumpes som slam til et anlegg på land.

Disse og ytterligere hensikter med oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivelse.

Det særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er at der fra minst ett punkt inne i det faste materiale rettes en væskesirråle mot det faste materiale i et nivå umiddelbart over bunnen og parallelt med denne for å finfordele og gjenoppslemme det faste materiale som treffes av strålen inne i en oppslemmingssone som er begrenset av strålens virkning, at strålen etterhvert flyttes til siden for påvirkning av inntilliggende fast materiale.

Den fra et punkt innenfor beholdernes sider avgitte stråle kan hensiktsmessig beveges ved dreining, hvilket i henhold til den videre oppfinnelse enten kan skje trinnvis eller kontinuerlig.

Anordningen for utførelse av fremgangsmåten omfatter en beholder for oppbevaring av finfordelt, fast materiale med sådanne genskaper at det kan dispergeres til et pumpbart slam, hvor beholderen har en i det vesentlige horisontal bunn med et av en rist dekket avløpssluk, og det spesielle ved denne anordning er at minst ett vannstrålemunnstykke er anbragt inne i beholderen i et nivå umiddelbart over beholderens horisontale bunn og er innrettet til å rette en vannstråle parallelt med bunnen, og at der er anordnet drivinnretninger for dreining av munnstykket for etterhvert å rette vannstrålen til siden over inntilliggende områder av bunnen.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i forbindelse med oppslemming, avvanning, fornyet suspendering og dis-pergering av finfordelt mineralsk materiale som skal omtales som tørrsubstans, i en væske, vanligvis vann.

Tørrsubstansen kan utgjøres av et hvilket som helst fast materiale som er likeartet med finfordelt malm, og væsken kan være ferskvann, sjøvann, saltoppløsning eller til og med en vannfri væske. Beskrivelsen er imidlertid begrenset til et typisk eksempel nemlig oppslemming og håndtering av jernmalm (mag-netitt) som filtrat eller konsentrat i blanding med vann. Malmen kan derved forekomme i forskjellige former, deriblant de typiske produkter av anrikning, f.eks. en høyt konsentrert, ved filtre-ring avvannet kake. Med mineralsk tørrsubstans menes her malmer, anrikede malmer og alle dermed likeartede materialer og malmpro-dukter som kan slemmes opp og danne et pumpbart slam.

Ved anvendelse i fartøy krever fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at tørrsubstansen er preparert på hensiktsmessig måte for oppslemming, såsom ved finfordeling ifølge kjente meto-der, hvorved partiklene blir tilstrekkelig små for å kunne dispergeres i en egnet væske, såsom vann, således at en suspensjon oppnås. En tilstrekkelig mengde vann blandes eller omrøres ved tørrsubstansen for å danne et slam som har pumpbar konsistens og som deretter pumpes gjennom en rørledning inn i fartøyets vanntette lasterom, hvor slammet får anledning til å sedimentere og danne en øvre fraksjon som hovedsakelig består av rent vann, samt underliggende skikt eller fraksjoner med betydelig høyere tørr-substansinnhold enn slammet. Etter sedimenteringen tappes vannet ut, hvoretter hvert lasterom vil inneholde en last som er uten evne til å forskyves og således hensiktsmessig for transport til sjøs. I visse tilfelle er det mulig å tørrlaste fartøyet. Også i sådanne tilfelle skal materialet være preparert for oppslemming, men vanntilsetning, oppslemming og avtapning av overskudds-vann faller bort. Under reisen pakkes lasten i lasterommet sammen ved en kombinert innvirkning av fartøyets bevegelser i sjøen og vibrasjonene fra maskineriet, til en masse med betydelig hy-drostatisk trykk. Derved minskes hulrommene eller vangehalten i massen, således at denne kan oppnå en tetthet på omkring 90 % tørrsubstans eller mer og således danner en meget hard og stabil kake.

Fartøyet skal være forsynt med hensiktsmessig utstyr for gjenoppslemming av kaken og for umiddelbart følgende utpum-ping av det nydannede slam gjennom et rørledningssystem. Dette utstyr eller apparat omfatter et antall brønner under innerbunnen i hvert lasterom dekket med gittere som hindrer klumper av lasten i å falle ned i brønnene og tette til rørledningene. I bunnen har hver brønn en utløpsledning som er koblet til en lossepumpe, f.eks. en sentrifugalpumpe. enten direkte eller over en utjevningstank som tjener til utjevning av tilførselen til pumpen og også kan benyttes for tilførsel av vann. Et sylindrisk sprutehode er anordnet for rotasjon om en vertikal aksel og forsynt med et munnstykke for avgivelse av en vannstråle med stor hastighet i en oppslemmingssone umiddelbart over lasteromsbunnen og brønngitteret. Hodet er således konstruert at munnstykket er innkapslet og har sylindrisk ytterform og hodets rotasjon ikke innvirker på det omgivende materiale.

En motor holder hodet i rotasjon for langsomt å svinge den fra munnstykket utsendte stråle, således at den treffer forskjellige nærliggende deler av lasten som derved brytes ned og dispergeres eller slemmes opp i vannet. Vannstrålen flyttes stadig fra det nydannede slam til tilgrensende deler av lasten og slammet renner etter hvert ned i brønnen. Således blir intet vann eller slam stående i oppslemmingssonen og derved unngås energitap som ville forekomme dersom vannstrålen ble rettet mot slam eller vann i stedet for mot nytt materiale. Munnstykket fortsetter å rotere og sprute ut vann, hvorved vannstrålen ar-beider seg gradvis utover til den har underminert en tilstrekkelig stor del av lasten til at den skal rase ned omkring sprøyte-hodet og slemmes opp, hvilket fortse-ter til lasterommet er tømt. Ved anlegg på land anvendes samme arrangement. Et sådant anlegg kan ha anordninger for kortvarig lagring av godset som kan benyttes for rask lasting av fartøy eller for mottagning av oppslammet last fra fartøy for videretransport til et foredlingsanlegg. Det kan imidlertid komme til nytte innebygget i en utjevnings- eller bufferttank i en rørledning for slam. Derved kan det materiale som sedimenteres, f.eks. på grunn av tilstopping, lett gjenoppslemmes, således at systemet raskt igjen kan komme i funksjon.

Det foran nevnte eksempel på oppfinnelsens praktiske utførelse skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser et prosesskjema over hele prosedyren ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i brutt sideriss tildels i snitt et typisk fartøy konstruert i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 viser et grunnriss av et lasterom i fartøyet med laste-luknee åpnet, og fig. 4 viser et tverrsnitt av det på fig. 3 viste lasterom; fig. 5 viser et grunnriss av en losseanordning iføl-ge oppfinnelsen, fig. 6 og 7 viser snitt etter linjen 6-6 hhv. 7 - 7 på fig. 5, fig. 8 viser ét skjematisk grunnriss av et rør-ledningssystem tilhøreride det på fig. 3 og 4 viste lasterom,

fig. 9 viser i vertikalsnitt et spylesystem for den på fig. 5 viste brønn, og fig. 10 viser et grunnriss til fig. 9; fig. 11 viser i perspektiv et fartøy ifølge oppfinnelsen fortøyet og koblet til en pumpestasjon for lossing, fig. 12 viser i perspektiv en modifisert utførelse av en brønn med losseanordning ifølge oppfinnelsen, fig. 13 viser et vertikalsnitt av en annen utførel-se av oppslemmingsapparatet ifølge oppfinnelsen, mens fig. 14 viser et horisontalsnitt etter linjen 14 - 14 på fig. 13, fig. 15 viser et vertikalsnitt etter linjen 15 - 15 på fig. 14, fig. 16 viser et vertikalsnitt etter linjen 16 - 16 på fig. 15, fig. 17 viser et grunnriss av den på fig. 13 antydede brønn, fig. 18 viser vertikalsnitt etter linjen 18 - 18 på fig. 17, fig. 19 viser et vertikalsnitt etter linjen 19 - 19 på fig. 13 og fig. 20 viser et horisontalsnitt etter linjen 20 - 20 på fig. 19; fig. 21 viser et vertikalsnitt av et spylemunnstykke etter linjen 21 - 21 på fig. 17, og fig. 22 viser et enderiss av spylemunnstykket sett langs linjen 22 - 22 på fig. 21; fig. 23 viser et grunnriss av et anlegg på land utført ifølge oppfinnelsen, fig. 24 viser et vertikalsnitt etter linje 24 - 24 på fig. 23, fig. 25 viser et tverrsnitt etter linjen 25 - 25 på fig. 24, fig. 26 viser et grunnriss av en sirkulær tank på land utført i samsvar med oppfinnelsen, og fig. 27 viser et vertikalsnitt etter linjen 27 - 27 på fig. 26.

Det på fig. 1 viste skjema illustrerer i store trekk hele forløpet ved skiping av finfordelt jernmalm. I det første trinn 11 beredes malemn, idet den finfordeles til en for oppslemming hensiktsmessig kornstørrelse. Således er f.eks. anriket magnetittmalm med kornstørrelse under 0,044 mm for omtrent 75 % tilfredsstillende. Det skal imidlertid nevnes at materiale med mange andre kornstørrelsesfordelinger kan oppslemmes og således håndteres ifølge oppfinnelsen. En hensiktsmessig mengde vann tilsettes i trinn 12 og blandes med tørrsubstansen til et pumpbart slam med stort tørrsubstansinnhold, således at minst mulig vann behøver å tappes bort på et senere trinn. Et tørrsubstans-innhold på omkring 75 % eller noe mindre i vann, har vist seg tilfredsstillende, men tørrsubstansinnhold på opp til 80 % kan godtas. Over 80 % blir blandingen altfor tyktflytende og ved ca. 90 % begynner blandingen av vann og magnetittmalm å opptre som et fast legeme.

I trinn 13 pumpes slammet gjennom rørledninger inn i fartøyets lasterom. Rørledningene kan være bøyelige, således at de kan legges ut i ujevnt terreng eller under vann til en pumpestasjon i sjøen eller annen anordning for lasting av fartøyet.

I lasterommet sedimenterer slammet (trinn 14) under en fraksjon av vann og danner et mer konsentrert sediment. Vannet tappes bort i trinn 16, fortrinnsvis ved pumping. Ved anlegg som er særlig utstyrt for tørr lasting, styrtes den preparerte malm direkte i lasterommet, trinn 15. I visse tilfelle er det ønskelig å følge et visst program for lasting, sedimentering og avtapping i de ulike lasterom, således at fartøyet holdes i hensiktsmessig trimmestilling med egnet lastfordeling, således at lastin-gen fullføres uten at skroget utsettes for altfor store påkjen-ninger .

Etter lasting og avtapping eller tørrlasting danner tørrsubstansen en last som er uten evne eller tendens til å forskyves, og denne last transporteres så i trinn 18 til sitt be-stemmelsessted. Under overfarten utseytes lasten for vibrasjoner som skriver seg fra fartøyets maskineri og fartøyets bevegelser i sjøen som sammen med det ved tyngden forårsakede trykk pak-ker materialet sammen til å danne en tett masse eller kake som er meget fast og vanskelig å omdanne til slam.

Etter fremkomsten gjenoppslemmes lasten i trinn 19, således at man får et pumpbart slam og derunder anvendes en tek-nikk, ved hvilken høytrykksstråler av vann rettes mot de neders-te deler av massen umiddelbart over fartøyets indre bunn. Hver vannstråle treffer en del av den sammenpakkede substans, hvorved denne brytes ned og dispergeres og danner en suspensjon i vannet. Hver stråle flyttes langsomt, således at den stadig treffer nye deler av lasten, f.eks. ved en rotasjonsbevegelse. Det nydannede slam fjernes samtidig (trinn 20) etterhvert som det renner ned i en brønn. Derved hindres dannelse av gjenstående opp-hopinger av vann eller slam. På denne måte kan vannstrålene stadig virke med uforminsket effekt, idet de alltid har fri vei mot sitt mål. Prosedyren fortsetter med nedbrytning, oppslemming og bortledning av slammet. Derved undergraves lasten i et område som blir stadig større,til materialet ovenfor raser ned og i sin tur oppslemmes og avledes til lasterommet er tømt.

Oppfinnelsen utmerker seg ved evnen til gradvis å un-dergrave det voksende hvelv av materiale innenfor den kraftige vannstråles virkningsområde. Vannstrålens aksjonsradius har vist seg å gå opp til omtrent 4,5 - 6 m ved vanntrykk på 21 kp/cm 2. Det har videre vist seg at man med strålemunnstykker med en inn-byrdes avstand på 9 m og 3 - 4,5 m fra vertikale skott kan bryte løs, oppslemme og bortlede et fullstendig nedre skikt av sammen-pakket substans, således at materialet ovenfor faller ned og ikke kan danne holdbare hvelv eller søyler. Hvis høyere vanntrykk benyttes, øker også strålenes aksjonsradius.

Fortrinnsvis er skottene vertikale, således at der etter undergravingen ikke finnes tilstrekkelig støtte for den gjenværende masse og denne raser ned og deretter oppslemmes og pumpes i land (trinn 21) til lasterommet er tømt.

Det har vist seg at tørrsubstansinnholdet i slammet kan reguleres innen vide grenser ved regulering av munnstykke-hodenes rotasjonshastighet og vanntrykket. Derfor måles slammets tetthet i trinn 23, og de oppnådde verdier benyttes for regulering av trykket i trinn 24. Denne og andre informasjoner benyttes i trinn 25 for regulering av hastigheten av strålenes side-bevegelse. Alminnelig gjelder at slammets tetthet øker ved øken-de trykk.

Mens de ovenfor forklarte prosesser er blitt utviklet særlig for skipning, er de direkte anvendelige i mange tilfelle på land. Således kan oppfinnelsen f.eks. anvendes i anlegg for tilfeldig lagring av oppslemmet materiale, såsom matesystemer i fabrikker eller møller. Utjevningstanker i.rørledningssystemer for slam har ofte tilbøyelighet til driftsbrudd på grunn av manglende evne til gjensuspendering av sedimentert slam som dannes ved tilfeldig avbrudd i strømningen gjennom ledningene. I disse tilfelle anvendes i stor utstrekning samme prosedyre som forklart ovenfor, selvfølgelig uten sjøtransporten trinn 18.

Fig. 2-9 illustrerer et hensiktsmessig transportappa-rat for utøvelse av oppfinnelsen. Apparatet omfatter et fartøy 30 med flere vanntette lasterom avgrenset ved tverrskipsskott 31, langskipsskott 33, 35 og innerbunn 37. Slamfordelingerør 39 er forsynt med ventiler 41a - 41d for selektiv dirigering av slam som fåes fra eller avgis til en lasteledning 43 til hhv. fra de ulike lasterom. En avløpsledning 45 for vann og en pumpe 47 tjener til avtapping av vann fra sedimentert slam. Fartøyet kan forankres ved en pumpestasjon 49 ute i sjøen (fig. 11) betjent gjennom en på sjøbunnen utlagt rørledning 51 som tilkobles led-ningen 43, og der behøves således ingen konvensjonell havn med utstyr for håndtering av last. Det skal dog påpekes at fartøyet også kan betjenes i et konvensjonelt havneanlegg eller på annen hensiktsmessig måte, hvor oppfinnelsen byr på fordeler takket være slamhåndteringssystemets høye arbeidstempo og kapasietet.

Det har vist seg at en plan, horisontal lasteromsbunn er mer hensiktsmessig for oppslemmingen enn en hellende bunn. Derfor er fartøyets innerbunn 37 fortrinnsvis horisontal eller bare svakt hellende mot en utløpsbrønn, dog ikke mer enn det som er nødvendig for å påskynde bevegelsen av slammet til brønnen. Langskips- og tverrskipsskottene i fartøyet er fortrinnsvis vertikale, da den hardt pakkede last i lasterommene ikke har noen rasveinkel, men kan stå vertikalt og til og med danne hvelv over hulrom. Under disse omstendigheter kan hellende skott, særlig i vinkler under 75°, tilveiebringe en sådan understøttelse for lasten at lossingen ikke kan utføres på tilfredsstillende måte. Tegningene er utarbeidet i forbindelse med et forsøksvis ombyg-get fartøy med navnet "Oread" (tidligere A. D. Christensen), hvor omkostningene for endring til helt vertikale langskipsskott ble bedømt å være altfor store. I nybygg bør dog langskipsskot-tene være vertikale, således at de svarer til god tankbåtpraksis og da også tilfredsstiller krav til slamtransport.

I hvert lasterom finnes minst ett sluk eller en brønn 61, fortrinnsvis flere sådanne 63, 65, 67, alle av samme utførel-se med sidevegger 69 og endevegger 71 i tilslutning til et hull 73 i innerbunnen og konvergerende nedover mot en bunn 75 som har et sentralt hull 77 som er tilsluttet en nedhengende stuss 79 med en flens 81 ved sin nedre ende.

Hullet i innerbunnen er dekket med en rist 83 med stenger 85 som hviler på slukets sidevegger 69. Risten har tilstrekkelig store åpninger til å la oppslemmet materiale renne ned i brønnen, men hindrer store klumper i å komme ned i brønnen og tette til. Risten kan være av en hvilken som helst egnet konstruksjon. Ved en utførelse som har vist seg hensiktsmessig for rektangulære brønner, har den diagonalstenger 87, 88 sveiset fast til en sentral ring 89 midt over hullet 77 i slukets eller brøn-nens bunn. Et antall stenger 91 er med jevne mellomrom festet til ringen 89 eller diagonalstengene for mellom seg å begrense mellomrom 93 som fortrinnsvis er 5 cm brede og rettet mot brøn-nens sider, således at det gjendannede slam som renner på innerbunnen mot brønnen, lett og uhindret kan renne ned i denne, mens klumper som er større enn mellomrommene mellom gitterstengene, fanges opp og holdes igjen på risten hvor de knuses eller deles opp ved neste passering av vannstrålen.

Hver brønn har et slamutløp 9 5 som går ut gjennom bunnen og ned gjennom en sluseventil 96 til en slampumpe 97 som i

dette tilfelle er anbragt i en vingtank, men normalt kan befinne seg i et av fartøyets pumperom 98, f.eks. det som ligger nærmest foran maskinrommet (fig. 2). Slampumpens trykkside er koblet til lastledningen 43. Som vist er pumpens sugeside koblet direkte til utløpsledningene 95 fra de av pumpen betjente brønner.

Det kan være vanskelig å få jevn strømning fra brønnen og samtidig holde denne så fri fra slam som mulig. Videre vil variasjoner i strømningen fra brønnen betinge vanskeligheter med pumpen, hvis kapasitet er konstant. Dette skyldes variasjoner i slammets tørrsubstansinnhold. Derfor er det ønskelig å forsyne dette pumpesystem med en anordning som kan stabilisere strømnin-gen og tørrsubstansinnholdet.

Med dette for øyet kan der anordnes en utjevningstank 100 i rommet eller en vingtank og forsyne den med et innløp for å ta imot slam som renner til ved egen vekt. Tanken 100 er lukket unntatt et stigerør 100a som når opp over dekket, og et ut-løp som er tilkoblet lossepumpen. Dessuten kan tanken gjennom en ledning være tilkoblet fartøyets vannledningssystem for vannpåfylling for å opprettholde konstant strømning i slamled-ningene og forebygge sedimentering og tilstopping av ledningene. Innløpet for tilsetningsvannet kan reguleres av en nivåmåler i utjevningstanken. Fig. 8 viser slamledningssystemet tilkoblet fartøyets lavtrykksvannsystem gjennom rør 101 med ventiler 102a - 102f for spyling av slamsystemet. Fig. 6 og 7 viser i detalj en anordning for tilveie-bringelse av en bevegelig vannstråle med høy energi umiddelbart over sluk- eller brønnristen. Denne anordning omfatter en hul aksel 103, hvis nedre ende er dreibart lagret i en fast rørkob-ling 105 med høytrykkspakninger og tilkoblet en vannledning med trykk pa 17 - 25 kp/cm 2.

Akselens 103 øvre ende er påsatt et hetteformet hode 109 som er sylindrisk og uten utspring, som akselen, således at denne med hetten kan rotere uten å hindres av den omgivende last. Hettens mantelvegg er tilstrekkelig tykk til å oppta et eller flere munnstykker 117a, 117b anbragt i åpninger 111, 113 og fast-skrudd i boringer i akselens 103 vegg. Akselen 103 er fastkilt til en hylse 118 som er lagret i to aksialt adskilte lågere 119, 121, det ene over det annet i et lagerhus 123 som er festet til flensen 81 og fra hvilket akselen 103 rager opp gjennom sluket og slukristens sentrale ring 89. Akselen kan innstilles i høyde-retningen, vanligvis således at munnstykkene 117a, 117b rager omtrent 15 cm over risten. I akselens vegg kan der på et lavere nivå over risten finnes et ytterligere munnstykke 124, hvis opp-gave er å fjerne klumper fra risten. En pakkboks 125 i stussen 79 tetter rundt akselen, således at slam ikke kan komme ned langs akselens ytterside. Akselen dreies ved hjelp av en hydraulmotor 127 ved kraftoverføring til hylsen 118 over et snekkedrev, hvis snekkeskrue 129 er festet til motorens 127 utgangsaksel og hvis snekkehjul 131 er festet til hylsen 118. Hydraulmotoren 127 kan være tilkoblet et særskilt forråd med trykkvæske, f.eks. olje, men fortrinnsvis får den drivvæsken gjennom en omledning og en ventil som er forbundet med høytrykksvannsystemet 108.

Fig. 8 viser en høytrykksvannledning 133 med grenled-ninger 134a - 134d som leder til brønnene gjennom ventiler 135a - 135d for selektiv regulering av tilførselen av høytrykksvann til brønnene. Som vist på fig. 4 ender hver høytrykksvannledning i en bøyelig slange 13 7 som er tilkoblet dreiekoblingen 105, således at munnstykkhodet kan løftes og senkes uhindret.

Under benyttelse av det ovenfor forklarte apparat kan visse variasjoner av fremgangsmåten være ønskelige for oppnåelse av de beste resultater, og ulike arrangementer kan benyttes og varieres. Munnstykkene er vanligvis rettet 180° fra hinannen og fortrinnsvis innstilt mellom 3,5 og 15 cm over innerbunnen. Munnstykkene er dessuten rettet omtrent parallelt med innerbunnen, således at en plan innerbunn krever et munnstyukke som står i rett vinkel mot akselen og beveger seg i et plan. Hvis innerbunnen skråner noe nedover mot brønnen, bør munnstykket være rettet på skrå oppad for å beskrive en stump kjegleflate, således at strålen fra munnstykket i hvert øyeblikk er omtrent parallell med innerbunnen. Ekstra munnstykker kan benyttes til renspyling og til å lette rennebevegelsen av det nydannede slam, men dette er ikke absolutt nødvendig. Sådanne ekstra munnstykker kan være innstilt i forskjellige retninger.

Munnstykkene 117 er av en type som avgir en massiv vannstråle med betydelig lengde og er dimensjonert for et vanntrykk på 21 kp/cm 2. Deres rotasjonshastighet bør holdes under 6 omdr./min, og i alminnelighet er det hensiktsmessig å holde hastigheten så lav som 1/4 omdr./min og opp til 6 omdr./min. Ved disse hastigheter har i et tilfelle en total strøm gjennom et gitt munnstykkehode på 720 - 780 liter/min vist seg å være tilfredsstillende. Under disse driftsforhold og særskilt ved omkring 1 omdr./min oppnås en aksjonsradius på 3 - 4,5 m, hvis vannstrålen ved munnstykket har en diameter på omkring 13 mm og utvides i en viss grad. Ved denne vannstrøm viser det seg at hver volumenhet vann fra munnstykkene slemmer opp omtrent samme volumenhet sedimentært materiale, hvorved tørrsubstansinnholdet minskes fra. 90 til 70 vekt%. Innenfor et bredt strømningsinter-vall, 570 - 1140 litér/min, dannes slam som har et tørrsubstans-innhold på 55 - 75 % og som er tilfredsstillende i mange tilfelle.

Det er mulig å arbeide med hver brønn og munnstykke-anordning for seg, men fortrinnsvis holdes alle brønner i et lasterom i drift samtidig, således at nedbrytingen undergraves og spyles ut samtidig i hele sin utstrekning.

Som ved hjelp ved igangsettingen av hver brønn benyttes høytrykksspylemunnstykker på passende steder i brønnen. Fig. 9 og 10 viser sådanne spylemunnstykker 155, 156 anbragt ved inn-gangen til utmatingsledningen 95, og andre munnstykker 157, 158 som er rettet tvers over brønnen. Ut over disse faste munnstykker finnes spredere 160, 162 på hver side av brønnen. Sprederne utgjøres av rør med en rekke hull i siden for avgivelse av små vannstråler. Sprederne er tilkoblet vannledningssystemet over koblinger 164 som tillater dreining av sprederne i forhold til høytrykksledningen 134. Dreiningen utføres ved hjelp av et hånd-tak 165 på hver spreder. Den forklarte spyleanordning avgir en tilstrekkelig vannmengde med hensiktsmessig fordeling for at lossingen raskt skal kunne komme i gang og for renspylign av brønnene etter lossingen. Der kan også finnes en inspeksjons-luke, gjennom hvilken munnstykkene er tilgjengelige for rensing. Fot tydelighets skyld viser ikke inspeksjonsluken på tegningene, og videre er spylemunnstykkene sløyfet på noen av figurene.

Følere 151 tjener til kontinuerlig måling av tørrsub-stansinnholdet i det utgående slam og er således montert tvers over utmatingsledningen eller på et annet egnet sted i utmatings-systemet. Disse følere kan være av hvilken som helst egnet type, f.eks. en gammastrålemåler med en indikator som også er signal-giver for regulering av vanntrykket, hvorved der kan oppretthol-des ey hensiktsmessig tørrsubstansinnhold, f.eks. 65 - 75 %. Munnstykkenes rotasjonshastighet er også regulerbar og regulerin-gen tjener til å gi vannstrålene stor vinkelhastighet for å holde ristene rene i begynnelsen av lossingen. Siden minsker vinkel-hastigheten for å kompensere for den voksende aksjonsradius, således at periferihastigheten for strålenes treffpunkter hele tiden blir optimal.

Fig. 12 viser en modifisert utførelse av oppfinnelsen, hvor munnstykkehodets høyde reguleres ved fjernstyring og på kontinuerlig variabel måte. Ettersom utførelsen ifølge fig. 12 i /mange henseender er likedannet med utførelsen ifølge fig. 2-10, er de samme henvisningstall benyttet som foran, men med tillegg av et primtegn. Innerbunnen 37' er forsynt med en brønn 61' dekket med en rist 83' som ved den foran beskrevne utførelse. Brønnen har hellende nedad konvergerende vegger som ender ved

en bunn 75', og fra et hull i bunnen utgår der en utmatingsled-ning 95' som kan stenges ved hjelp av en sluseventil 95'. I midten har bunnen et hull 77' med en med flens forsynt stuss 81' som inneholder en pakning 125' og bærer et hus 123', som ved ut-førelsen ifølge fig. 2-8. En hydraulmotor 127' er koblet til den hule aksel 103' som er ikke dreibart styrt i en hylse (ikke vist) som er dreibar i to lågere ved hjelp av et snekkedrev. Nedentil slutter akselen i en dreiekobling 105' som over et rør-bend 141 og en slange 137' er forbundet med en høytrykksvannled-ning 134". Rørbendet 141 er forsynt med et øre 142 og over dette mekanisk koblet med en bevegelsesgiver 143, i dette tilfelle en hydraulsylinder 147 med et stempel 145. Hydraulsylinderen står på et spant 145 i fartøyet og er over ledninger 149 og en omkast-ningsventil (ikke vist) tilkoblet en hydraulisk trykkkilde som kan være trykkvannsystemet 108. Når bevegelsesgiveren er i drift, utøver den vekselvis oppadrettet og nedadrettet kraft på øret, hvorved akselen løftes og senkes, idet den styres i sin omgivende hylse.

Munnstykkene ved akselens øvre ende kan senkes til en bunnstilling, i hvilken de slemmer opp materiale i brønnen og renser denne når lossingen skal begynne. Deretter skyves akselen opp ved hjelp av hydraulsylinderen og skaffer seg selv plass, således at den kan fortsette opp til et nivå med munnstykkene i optimal høyde over risten. Ristens sentrale ring 89' er utvidet konisk oppad og omleder vannstrålene oppad for å frilegge rommet, i hvilket munnstykkehodet kan komme opp. Ved avslutningen av lossingen senkes hodet ved omkasting av hydraulsylinderens bevegelse, således at den retter strålene for utspyling av igjen-værende slam ut av brønnen.

Fig. 13 - 22 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen som utmerker seg ved intermitterende rotasjon ved hjelp av en lineært arbeidende motor som er tilkoblet høyttrykksvannsy-stemet. På denne måte gjøres anordningens drift avhengig av et eneste tilløp for høytrykksvannet. Dessuten har apparatet ved denne utførelse selvåpnende munnstykker, idet åpningen skjer ved vanntrykket. Takket være selvstengende munnstykker reduseres vanskelighetene med gjenslamming av munnstykkene.

Fig. 13, 17 og 18 viser en brønn 166 under et hull 167 i fartøyets innerbunn. Brønnen har en bunn 168 samt sidevegger og endevegger 169, 170, og bunnen heller ned mot et utmatingshull 171 i den ene endevegg 170. Utmatingshullet åpner seg på skrå oppad og mot brønnens midte og til denne er der koblet en ut-matingsledning 172 med en sluseventil 173. Brønnen er forholds-vis listen og er utformet for å lette utspyling av slam i utmatingsledningen .

Brønnen er forsynt med tre spylemunnstykker 174, 175, 176 som gjennom rør 177 og en ventil 178 er tilkoblet høytrykks-vannledningen 134. Et av munnstykkene er anordnet umiddelbart over utmatingshullet, mens de to øvrige er anordnet i den motsatte endevegg. Munnstykkenes konstruksjon er vist i detalj på fig. 21 og 22. Hvert munnstykke består av en hylse 179 med en innsnevret åpning i den ene ende og i denne en stempelstang 180 på et stempel 181 inne i hylsen. Stemplet 181 er belastet med en fjær 182 som virker i retning mot et anslag 183 som bestemmer den stempelstilling, i hvilken munnstykket er stengt, som vist på fig. 21. Når høytrykksvannet ledes til munnstykket, innvirker det på stemplet og trykker sammen fjæren og tvinger stempelstangen ut, som vist med prikkstrekede linjer på fig. 21. Kanaler 184a, b, c er utformet i stemplet og munner ut på skrå fremover i stempelstangens mantelflate. Som vist på fig. 22 er kanalene 184 anordnet til å avgi stråler som divergerer fra munnstykket. Når trykket senkes tilstrekkelig, trekker fjæren inn stempelstangen og stenger kanalene.

Brønnen er dekket med en rist 185 som kan være utført på samme måte som den foran besrkevne rist 83. Imidlertid kan de jevnt fordelte stenger 91 i stedet være rundstenger med 6,35 mm diameter og med en deling på 4 til 5 cm.

Fig. 13 - 16 viser i detalj anordningen for tilveie-bringelse av svingende vannstråler, hvilken anordning stort sett ligner anordningen som er beskrevet foran og vist på fig. 6 og 7.

Anordningen omfatter en hul aksel 203 som nedentil slutter og

er dreibart lagret i en kobling 205, gjennom hvilken akselen har forbindelse med et rørbend 207. Den sistnevnte er tilkoblet en høytrykksvannledning 208 med et trykk 17 - 32 kp/cm 2. Oventil er akselen 203 dekket ved hjelp av et lokk 210 og forøvrig glatt, således at den kan rotere uten å hindres av de omgivende sedimenter. Akselens øverste del inneholder et hode 218 med selvstengende munnstykker som skal beskrives nærmere nedenfor.

Nedentil er akselen 203 fastkilt til en hylse 218 som er dreibart lagret i et lager 219 som bæres av et deksel 223 som er festet til undersiden av brønnens bunn, og høyere oppe er akselen lagret i en pakningsboks 221, 225 i brønnens bunn som akselen rager gjennom. Akselen er videre ført gjennom en åpning 22 4 i risten. Akselen og dermed munnstykkhodets høydestilling bestemmes ved hjelp av stillskruer 300, således at hovedmunnstyk-ket kommer på et nivå omtrent 15 cm over risten.

Akselen 203 bringes til å rotere ved hjelp av en hydraulmotor 227, hvis utgangselement er mekanisk koblet til akselen 203 over et ledd 228 som ved hjelp av en gaffel 229 er koblet til en veivarm 230 som er lagret på en ring 231 på akselen 203 og således konsentrisk med denne. Et sperrehjul 232 er festet til akselen for å drives av en sperrehake 233 som er montert på veivarmen og holdes i inngrep med sperrehjulet ved hjelp av en bladfjær 234.

Konstruksjonen av denne hydraulmotor er vist i detalj på fig. 15 og 16. Motoren har en sylinder 241 med et stempel 242 med en stempelstang 243 som rager ut gjennom et styrelager i den ene sylinderende. Stemplet er belastet med en trykkfjær 244 som tjener til å trekke inn stempelstangen. Over stempeltoppen ligger en membran 24 5 med en sådan form at en del derav danner en fold langs eller rundt stemplets mantelflate når stemplet befinner seg i sin øvre grensestilling. Motorer av denne type kan fåes fra Bellofram Corporation, Burlington, Massaschusetts, USA. Under drift føres stemplet ned av det hydrauliske trykk, hvorved fjæren 244 presses sammen. Denne bevegelse er tvangsmes-sig og fortsetter til stemplet når sin nndre vendestilling som bestemmes av ikke viste stoppeanslag, Når det hydrauliske trykk siden oppheves, føres stemplet tilbake til sin øvre stilling ved hjelp av fjæren.

Stempelbevegelsen styres ved hjelp av en stempelsleide-ventil 250 med innløp og utløp 251 hhv. 252 (fig. 14). Stempelsleiden 253 er bevegelig frem og tilbake i et sylindrisk ventil-hus 254 og grensene for bevegelsen bestemmes av knaster eller skiver 254, 255 på tapper som danner forlengelser av stempelsleiden i hver sin retning. I den viste stilling ligger skiven 255 an mot den ene ende av ventilhuset, således at en kanal 256

i stempelsleiden holder åpen forbindelse mellom en kanal 257 i motorsylinderens topp og en trykkledning. I den motsatte ventil-stilling hvor skiven 254 ligger an mot ventilhuset, holder en annen kanal 258 i stempelsleiden åpen forbindelse mellom kanalen 257 og en avløpsledning.

Tappen på den ene ende av ventilsleiden er koblet til en anordning av ventilsleiden ved slutten av hvert stempelslag. Denne anordning er konstruert for rask omstilling av ventilsleiden og omfatter en medbringer 260 i form av en trommel på den ene ende av en sleidestang 261. Den sistnevnte er ført gjennom et hull i en arm 262 festet til stempelstangen 243. Stangen 261 er forsynt med to anslag 263, 264 som er innstillbare og således innstilt at de avvekslende påvirkes av armen 262 når motorstemplet nærmer seg sine vendestillinger.

Inne i medbringeren 260 har ventilsleidens tapp enda en skive 267. Når armen 262 under stempelbevegelsen nærmer seg toppstillingen, løftes anslaget 263, hvorved sleidestangen skyves opp til en stilling, i hvilken medbringeren påvirker skiven 255 og innstiller ventilsleiden 253 i innløpsstillingen. Når siden den innkommende drivvæske driver motorstemplet ned til dettes bunnstilling, påvirker armen 262 det andre anslag 264, således at medbringeren trekkes ned og påvirker den der anbragte skive 267 og ventilsleiden trekkes ned til avløpsstilling.

Ventilbevegelsen påskyndes av en fjærende kneleddan-ordning som er vist på fig. 16. Et par trykkfjærer 270, 271 er svingbart anbragt på hver sin side av medbringeren og er sving-bare om faste aksler 273, 274. Ved bevegelsen til en dødpunkt-stilling strammes fjærene ytterligere for etter passeringen av dødpunktet å påskynde medbringerens bevegelse, således at ventilsleiden ominnstilles gjennom en smekkebevegelse.

Fig. 19 og 20 viser i detalj et sprøytehode som delvis utgjøres av den øverste del 280 av den hule aksel 203. I hulrom-met er innskjøvet en sylindrisk hylse 281 som er lukket ved sin øvre ende og således danner et stempel 282 med glidepasning i akselen 203. En trykkfjær er forspent mellom et lokk 210 som luk-ker akselen 203 oventil og stemplet 282 for å trykke dette ned mot et anslag i form av en ring 283. Nær sin øvre ende har stemplet i et hull i mantelveggen et munnstykke 285 av en type som kan avgi en kraftig vannstråle for oppslemming. Et annet munnstykke 286 er anbragt i stempelmantelen nær dennes nedre ende. Dette munnstykke 286 er mindre og anvendes til renspyling umiddelbart over risten. Hvert av munnstykkene 285, 286 er omslut-tet av en tettende O-ring 287, 288 som er innlagt i et spor i stemplets ytterside for å tette mot akselens innerside. Ytterligere O-ringer 289, 290, 291, 292 er anbragt på adskilte steder i ringspor i stempelmantelen for å tette mot akselen.

Dreining av stemplet i akselen hindres ved at et langs-løpende spoor 294 er anordnet i stemplets ytterside, mens en i akselens vegg innskrudd tapp 295 griper inn i sporet. Smøring mellom stemplet og akselen skjer ved hjelp av en smørenippel 296 som er i forbindelse med et ringspor 297 i stemplets ytterside mellom den øverste O-ring 289 og O-ringen 287 rundt hovedmunnstyk-ket 285.

Brønnristen 185 er utført på en sådan måte at den kan fjernes og erstattes med et tett tilsluttende, plant lukedeksel etter at sprøytehodet er trukket ned ved hjelp av stillskruene 300. Når brønnene i et lasterom er dekket med slike deksler, kan lasterommet benyttes til olje eller annen last. Et fartøy bygget ifølge op<p>finnelsen er derfor mer eller mindre universelt anven-delig med hensyn til lastens beskaffenhet.

Det på fig. 13 - 22 viste oppslemmingsaggregat virker på følgende måte. Det antas at aggregatet er installert i et fartøys lasterom som er fyllt med slam som siden har sedimentert og skal gjenoppslemmes for lossing. Først ledes vanntil spylemunnstykkene 174 - 176 for igangsetting av en strøm gjennom ut-matingsledningene. Når dette er skjedd, tilføres høytrykksvann til hovedmunnstykkene gjennom rørledningene 208. Deretter slip-<p>es høytrykksvann til den hydrauliske motors 227 tilløpsledning 251, således at motoren settes igang samtidig som høytrykksvann tilføres for op<p>slemming.

Uten vanntrykk i sprøytehodet holdes hodets stempel ned-trykket mot anslagsringen 283 ved hjelp av belastningsfjæren.

Når høytrykksvann påføres hodet, drives stemplet opp mot øvre stoppeanslag 350, 351, således at væske eller luft som befinner seg over stemplet, strømmer bort gjennom en dreneringskanal 353.

I sin toppstilling holder stemplet munnstykkene 285, 286 på linje med hver sin åpning 354, 355 i akselens vegg, således at vannet kan gå ut gjennom munnstykkene som kraftige stråler. Når trykk-vanntilførselen avbrytes, trykkes stemplet ned av trykkfjæren og munnstykkene mister forbindelsen med åpningene i akselen som luk-kes av stempelmantelen. På denne måte blir munnstykkene stengt og beskyttet mot tilslamming.

Når høytrykksvann tilføres sprøytehodet, aktiveres også hydraulmotoren 22 7, idet dens stempel drives ned under sammentryk-king av tilbakeføringsfjæren 244, hvorved sperrehaken 233 ved inngrep med sperrehjulet 232 dreier akselen 203 en liten vinkel. Deretter avbryter sleideventilen trykkvanntilførselen og tilbake-føringsfjæren driver stemplet opp og driver ut vannet ovenfor stemplet gjennom ventilens avløpskanal 258 og avløpsledningen 252. Dette forløp gjentas siden, således at akselen dreies trinnvis og den avgitte stråle kommer til å virke langs en vandrende oppslemmingssone i lasten.

Strålens innvirkning på materialet som skal oppslemmes er den samme som beskrevet foran. Under den korte periode når strålen er stasjonær, tilveiebringes den ekstra effekt at strålen kan bore seg dypere inn i materialet. På denne måte forskyves strålen og slemmer opp lasten etter hvert som retningen forandres ved hjelp av hydraulmotoren. Under strålens tilbakegang står strålen stille og trenger dypere inn i lasten før den igjen flyttes over neste dreietrinn. Det har vist seg at dreiningshastig-heter på mellom 1/4 og 2 omdr./min er hensiktsmessige ved fore-liggende anordning og gir meget god oppslemmingsvirkning. Dennt virkning utmerker seg både ved at der skapes en oppslemmingssone, i hvilken materialet oppslemmes ved innvirkning av en høytrykks-stråle og ved at denne sone forflyttes over hele det område som ligger innenfor strålens rekkevidde. Etter hvert gjenoppslemmes så meget materiale at det ovenfor beliggende materiale raser ned og den derved utløste energi bidrar til knusingen. Således ut-nyttes tyngdekraften tildels ved at materialet får anledning til å falle ned på lasterommets eller beholderens bunn og tildels ved bortføring av det nydannede slam ved at dette renner til brøn-nene .

Fig. 23 - 25 viser et kystanlegg utstyret ifølge oppfinnelsen. Anlegget består i det vesentlige av en avlang tank 310 i en grop i marken. Tankens sidevegger 316, 317 er i sine øvre deler vertikale, mens deres nedre deler heller nedad i>nn mot tankens bunn 314, som vist på fig. 25.

Tanken har også tverrvegger 318 - 326, hvorav de ytter-ste 318 og 326 danner tankens endevegger. En på midten beliggende tverrvegg 3 22 når ned til bunnen og deler tanken opp to to halvdeler. Således kan hver halvdel tømmes uavhengig av den annen. De øvrige tverrvegger når ned til noen dm over bunnen og etterlater åpninger, således at en viss samvirkning kan finne sted mellom de nedre deler av rommene mellom tverrveggene.

Oppslemmingsaggregatet 330 - 337 er innebygget under bunnen og anordnet sentralt i hvert sitt rom. Aggregatene er bare vist skjematisk på tegningen, men er utført som beskrevet ovenfor med brønner og roterende sprøytehoder tilkoblet et led-ningssystem for høytrykksvann. Hver brønn har et utløp gjennom en ventil til en samlebrønn 339, fra hvilken slammet pumpes ut. Under bunnen og langs rørledningene finnes tunneller, gjennom hvilke de nedre deler av oppslemmingsaggregatene er tilgjengelige for inspeksjon.

Et annet kystanlegg er vist på fig. 26 og 27 og består av en tank 340 som er særlig egnet for lagring av avvannet slam. Denne tank er sirkulær og enkelt bygget opp på en bunn 342,

f.eks. av betong, som hviler på marken. En tunnel 34 4 løper under tankbunnen langs en sirkel som er konsentrisk til tankveggen og har omtrent halvparten så stor diameter som denne.

O<p>pslemmingsaggregatet 34 6 - 351 er bygget inn i tankens bunn langs tunnellen i hensiktsmessig avstand fra tankveggen og fra hverandre, således at hver del av tankbunnen ligger innenfor et oppslemmingsaggregats rekkevidde. Det av aggregatet avgitte slam ledes gjennom rørledninger til en samlebrønn, fra hvilken slammet føres videre ved hjelp av en pumpe. Oppslemmingsaggregatene er tilkoblet en høytrykksvannledning og er konstruert i samsvar med den foregående beskrivelse med tillegg av monte-ringsringer (ikke vist) som er innstøpt i betongbunnen og tjener som feste for brønnene.

Disse anlegg på land virker på samme måte som de foran

beskrevne anlegg.

Man har her beskrevet et nytt system for gjenoppslemming i fartøy eller på land og som er særlig vel egnet for håndtering av sedimentert, finfordelt malm. Systemet letter i høy grad lasting og lossing av malmfartøy utenfor en kyst under anvendelse av slamteknikk. Mens man her bare har forklart et fåtall av hensiktsmessige utførelser av oppfinnelsen, er det innlysende at forskjellige modifikasjoner er mulige. De her f.eks. forklarte sprøyteanordninger med kontinuerlig eller trinnvis rotasjon kan i visse tilfelle erstattes med oscillerende eller lineært bevegelige munnstykker, såsom når munnstykket må plasseres i et hjørne eller inntil en vegg.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte ved oppslemming av finfordelt mineralsk, fast materiale som kan dispergeres til et pumpbart slam, hvor materialet oppbevares i en beholder med i det vesentlige horisontal bunn, i hvilken der finnes et av en rist dekket avløpssluk, karakterisert ved at der fra minst ett punkt inne i det faste materiale rettes en væskestråle mot det faste materiale i et nivå umiddelbart over bunnen og parallelt med denne for å finfordele og gjenoppslemme det faste materiale som treffes av strålen inne i en oppslemmingssone som er begrenset av strålens virkning, at strålen etterhvert flyttes til siden for påvirkning av intilliggende fast materiale.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den fra et punkt innenfor beholderens sider av gitte stråle beveges ved dreining.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at strålen dreies trinnvis.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at strålen dreies stort sett kontinuerlig.

Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at ikke-oppslemmet materiale bibeholdes i oppslemmingssonen inntil materialet er blitt finfordelt til et slam.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at væskestrålen beveges ved å dreies gjentatte gan-ger 360° med en hastighet på mellom en kvart og seks omdreininger pr. min.

7. Anordning for utførelse av fremgangsmåten i henhold til ett eller flere av de foregående krav, omfattende en beholder (31) for oppbevaring av finfordelt, fast materiale med sådanne egenskaper at det kan dispergeres til et pum<p>bart slam, hvor beholderen har en i det vesentlige horisontal bunn (37) med et av en rist (83) dekket avløpssluk (61, 63, 65, 67), karakterisert ved at minst ett vannstrålemunnstykke (117a, 117b) er anbragt inne i beholderen (31) i et nivå umiddelbart over beholderens horisontale bunn og er innrettet til å rette en vannstråle parallelt med bunnen, og at der er anordnet drivinnretninger for dreining av munnstykket for etterhvert å rette vannstrålen til siden over inntilliggende områder av bunnen.

8. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at innretningen for svingning av munnstykket består av et dreibart hode (109) og drivorganer (127) for dreining av hodet.

9. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at drivorganet (127) er utført for trinnvis dreining av hodet (109).

10. Anordning i henhold til krav 8 eller 9, karakterisert ved at hodet (109) som bærer munnstykket (285,

286), omfatter en hul aksel (203) med minst én sideåpning (254, 255) for en vannstråle, et munnstykkeorgan (282) som setter munnstykket i forbindelse med et høytrykksvannforråd og som kan påvirkes av vanntrykket for å bringe mhnnstykket (285) , 286) i flukt med sideåpningen for å føre munnstykket bort fra åpningen i fravær av høyt vanntrykk og for stengning av åpningen for å hindre inntrengning av fremmed materiale i hodet.

11. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at spylemunnstykket har et sylindrisk hus (203) som er ført gjennom slukets bunn og danner et sylindrisk hulrom som opptar et munnstykkestempel (282) med en bakre overflate som utgjør et stempel i det sylindriske hus (203) og som driver stykkestemplet (282) under virkningen av vanntrykket som tilføres huset, samt fjærorganer for å føre munnstykkestemplet til en til-baketrukket stilling i huset.

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert ved at huset (203) befinner seg i sluket og har tilstrekkelig lengde til å oppta en del av stemplet (282), hvis mantelflate er utformet med utløpsmunnstykker (285, 286) som dek-kes av husets vegg når stemplet er trukket inn i huset.

13. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved en for hodet (109) bestemt drivinnretning (227 - 230, 233) som beveger seg intermittent for dreining av hodet for bevegelse av oppslemmingssonen over beholderens bunn.

14. Anordning i henhold til krav 13, karakterisert ved at den intermittent arbeidende drivinnretning består av en stempelmotor (227) med en arm (243, 228) for overføring av slagbevegelse og en anordning (233) som forbinder motorens utgangselement (229) med hodet (109) på en sådan måte at motorens slagbevegelse bevirker intermittent dreining av hodet i bestemte vinkeltrinn.

15. Anordning i henhold til krav 14, karakterisert ved at det dreibare hode (109) er montert på en i lage-ret (219) anordnet aksel (203) og at den innretning som forbinder motorens (227) utgangselement (229) med hodet, består av et pallhjul (282) på akselen (203), en pall (233) og en veivarm (230) som er lagret for svingning i forhold til pallhjulet, idet pallen er montert på veivarmen og belastet med en fjær (234) for inngrep med pallhjulet.

16. Anordning i henhold til krav 8, karakterisert ved at drivinnretningen omfatter en motor (127) med roterende utgangsaksel og et snekkedrev (129) mellom utgangsakselen og hodet (109) for kontinuerlig dreining av dette.