NO136785B - Koblehode for automatkobling med sentral buffer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår koblehode

for automatkobling med sentral_buffer.

Automatkoblinger med sentral iauf f er av Willison-typen er kjent i forskjellige former og fremstilles vanligvis ved støping av koblingens hoveddel som i det vesentlige omfatter en arm som-bærer "trekk- og bufferkjever, et føririgsutstyr bestående av «n hah-xlel og en hun-del for ^å bringe de to koblinger^sammen til koblingsinngrép. Buffer- og trekkpåkjenningene i koblingen krever at komponentene er fullkommen like i konstruksjonen og de må utsettes for mekanisk kontroll som er meget streng. I det spesielle tilfelle som gjelder koblehoder, på grunn av tilstedeværelsen av deier med høyst forskjellig masse, de iboende vanskeligheter ved støpegods, f.eks. innleiringer, lufthuller og geometriske u-nøyaktigheter er særlig fremtredende. På grunn av de ytterst alvorlige arbeidsbetingelser for jernbanekoblinger og de alvorlige prøver som er fastlagt i konstruksjons-spesifika-sgonene med hensyn til slike koblinger, kan dessuten en meget liten støpedefekt føxe til at en-kobling som er virkelig fullt ferdig må forkastes som-defekt.

Dessuten inkluderer de spesifikasjoner som er trukket opp av organisasjoner Æom anvender jernbanekoblinger, spesielle klausuler som for det første dekker eksep-sjonelle krefter på -slike koblinger og for -det annet samvirket mellom automatiske systemer for sammenkobling av jernbane-vogner og for kobling av -forskjellige ledninger på slike vogner. For eksempel må det svingbare hode som samvirker med den sentrale-buffer, ha en stabiliserende virkning som er effektiv for å motvirke enhver tendens til å avspore vognene. Likeledes forutsetter mekanismen for betjening av kobleinnret-ningene, hvilken hovedsakelig er opptatt i høyde med føri.ngs-utstyrene med han-del og hun-del, under buffer- og trekk-kjevene, at de omgivende elementer av koblingen har en passende konstruksjon.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er der skaffet tilveie et koblehode for automatkobling med sentral buffer og av typen Willison, med en koblingsarm som med sin forreste ende bærer en bufferkjeve og en trekk-kjeve, og ved sin bakre ende av stammedelen bærer'et leddøye, med en endeflens som avgrenser koblingskjeften og eir anordnet mellom de to kjever og har en utsparing for ;gjennomgang' av låseinnretningen, idet hodet dessuten har et horn som slutter seg til undersiden av bufferkjeven, rager ut fremover -og er forlenget ved en bakover stigende føringsskråkant., idet hodet videre har en Tednings-gjennomføring som under endeflensen er avgrenset av en ytre og en indre sidevegg, samt.'en bunn, og• hvorved koblingen eir forsynt med en føringsinnretning for hornet på en motkobling, bestående av et under trekk-kjeven anordnet' avs ti vningsho rn,'en vertikal avbøyningsplate og en sko og oppfinnelsen utmerker seg ved at koblingsarmen med tanke på mekanisk sammensveising omfatter en kasselignende konstruksjon utformet ved sammenslutning ved hjørnesveisihg med en hoveddel som utgjør en bufferplate.og strekker seg i ett stykke med trekk-kjeven opp til den svingbare del, tre plateelementer som omfatter henholdsvis en øvre plate, en nedre plate og en mellomliggende plate og som strekker seg parallelt med minst ert-del av buffér-platen, idet nevnte konstruksjon som ved sin bakre ende eir forsterket ved hjelp av en del som -strekker seg parallelt med nevnte plate og mellom samme,,danner et rør med hovedsakelig rettvinklet tverrsnitt, hvori er montert ved sveising den. aksiale forlengelse som danner en forankringstapp for den - svingbare del.

Et annet trekk ved oppfinnelsen går tit på at en endeflens er dannet av et senkesmidd stykke, som omfatter en øvre del anordnet som avstivning mellom den del av buffér-platen som tilhører buf f erkj.even- og: den bakre kant av trekk-kjeven og en i det vesentlige vertikal, massiv fotdel som med sin basis virker sammen med skoen og avstivningshornet, samt over hele høyden av -sin vertikale kant virker sammen med den mellom hornet og skoen anordnede, vertikale avbøyningsplate, idet stammens sideplate med sin forreste kant er sveiset fast til den øvre del av endeflensen i nærheten av den bakre kant av trekk-kjeven.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen består i at bufferkjeven er dannet av en i ett stykke senkesmidd profildel, hvis øvre, i tverrsnitt U-formede del har ulike lange ben, idet det lengere ben som med endekanten er sveiset fast til den forreste vertikale kant av bufferplaten, er forsterket ved hjelp av to i U-profilet innsveisede avstivningsplater som sammen med bufferkjevens innervegg danner vannavløpskanaler og hvis nedre, i tverrsnitt rettvinklede del med det parallelt med koblingens lengderetning forløpende ben er tilpasset og sveiset sammen med hornet og føringsflaten, mens det annet, tilnærmet på tvers av koblingsretningen for-løpende ben i området for forbindelsen med hornet har en avstivende fortykning med profilert tverrsnitt.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen går ut på at ved den fremstikkende og i den nedre område av bufferkjeven anordnede føringsinnretning består av en senkesmidd føringshorndel og en av plate fremstilt glidekantdel som er innbyrdes sammensveiset og tilsammen sveiset til en nedre forlengelse av bufferkjeven, idet en senkesmidd og ved den nedre kant av bufferplaten ansatt ytre sideveggrammedel av ledningsgjennomføringen på bufferkjevens side, likeledes på sin ytterflate er sveiset sammen med denne skråkantdel.

Denne konstruksjon med kasseform danner i sitt bakre parti en kanal med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, hvis største side strekker seg i horisontal retning og hvor den svingbare del omfatter en aksial forlengelse som danner forankringstapp med tverrsnitt tilpasset for samvirke med nevnte kanal ved innfelling.

Det er klart at en slik kassekonstruksjon med minimal vekt byr bedre mekaniske styrkeegenskaper overfor vekslende belastninger med støt og trekk.

Koblingen ifølge oppfinnelsen utmerker seg dessuten ved at de nevnte øvre og nedre plane deler rett overfor sonen for innfelling av festetappen har en hovedsakelig halvsirkulær konveks endeprofil tilpasset for samvirke med en av de for dette formål på respektive øvre og nedre flate av festetappen anordnede ansatser med komplementær profil.

Disse samme plan deler utvider seg frem-

over som avstivningsflenser beregnet på sammensetning med en formet del betegnet den store kjeve, en formet del betegnet frontplate anbragt som ribbe mellom det lille kjeveparti av støtplaten og den bakre kant av den store kjevedel.

Det skal på dette punkt bemerkes at på grunn av deres konformitet som er en betingelse for muligheten av vektreduksjon, og av deres påkjenning er de elementer som danner koblingen ifølge oppfinnelsen, fremkommet enten ut fra til-skårne og formede plater eller ved støping (forming). Selvsagt kan kvalitetene av stålmaterialet og styrken av stålet velges på en særlig rasjonell måte.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen er delen med den lille kjeve avstivet ved hjelp av to forsterkningsplater som hovedsakelig svarer til tverrsnittet av delen med den lille kjeve, med unntagelse av de vinkler i dette tverrsnitt hvor det er anordnet klaring for avløp av vann.

Også i dette tilfelle er det ved den ifølge oppfinnelsen anvendte teknologi mulig å gi denne særlig viktige del den nødvendige mekaniske styrke i forbindelse med en økonomisk utnyttelse av utgangsmaterialet.

Et annet trekk 'ved oppfinnelsen består i at utstyret med førings-handelen anbragt loddrett på den store kjeve omfatter en del utformet med et fremspring og en del med føringskant eller rampe av plate satt sammen omkring en nedre forlengelse av delen med den lille kjeve, en del formet som yttervegg for rennen og likeledes forbundet med sin øvre kant med den nevnte rampedel.

Bunnen er fortrinnsvis dannet ved sammensetning langs en av deres sidekanter av en formet del betegnet skoholderen og en del av plate betegnet sålen, mens den nevnte skoholderdel på sin øvre flate har en fremstikkende formet forlengelse som danner skoen. Denne skodannende forlengelse er et ^vesentlig parti av utstyret med -hundelføringen som for øvrig omfatter en formet del med et opphengningsfremspring i forbindelse med rennens innervegg og en formet del med vertikal avbøyningsanordning.

Disse anordninger som kombinerer de formede stykker og de som er av plate, byr likeledes enkle og elegante løsninger på problemer med opptak og montasje av delene såvel som lettere vedlikehold.

Ifølge ennå et annet, karakteristisk trekk

er det nedre parti av nevnte del med frontplate dannet av en hovedsakelig vertikal massiv fot som med sin bunn samvirker med sonen rett overfor den nevnte■skoholderdel med opphengnings-fremspringet og over hele høyden av sin vertikale kant rett overfor, med den vertikale avbøyningsanordning.

Denne meget viktige sentrale del av koblingen kan takket være oppfinnelsens teknikk nøyaktig forbinde de påkrevede mekaniske egenskaper med en konformitet som gjør det mulig for koblingen å samvirke under de beste betingelser med de tilhørende tilstøtende elementer, mens der skaffes tilveie de nødvendige volumer for opptak eller passering av me-kanismenes bevegelige organer.

En fagmann på området vil innse at på grunn av disse karakteristiske trekk muliggjør konstruksjonen av koblingen ifølge oppfinnelsen en lett tilpasning til serie-produksjon med reduserte omkostninger.

Foruten de fordeler som allerede delvis er beskrevet med hensyn til tilpasning av delene til deres funksjon, til muligheten for rasjonelt valg av utgangsmateriale og fremstillingsprosess, muligheten for optimalisering av vekten av hvert element, for progressiv kontroll under montasjen, presisjon av delenes dimensjoner, idet alle disse fordeler bi-drar til sluttproduktets pålitelighet og reduksjon av anskaffel-sesprisen, skal det bemerkes at koblingen ifølge oppfinnelsen også byr muligheten for en periodisk kontroll av tilstanden ved enkel visuell undersøkelse umiddelbart forbundet med et bekvemt vedlikehold og i tilfelle av uhell en stedlig repa-rasjon ved sveising.

Karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil for øvrig fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et hovedperspektiv av en kobling ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et adskilt riss av koblingen og viser hvilke elementer den er bygget opp av, fig. 3 er et sideriss av koblingen fra skoens side, fig. 4 er et sideriss fra fremspringets side, fig. 5 er et oppriss sett forfra, fig. 6 er et riss i perspektiv og sett ovenfra av en del av den forreste ende av armen, og fig. 7 er et riss sett nedenfra av forsiden.

For å lette beskrivelsen har man her ikke vist i detalj alle de vesentlige elementer for anvendelsen, idet deres art og funksjon er kjent for fagfolk på området og ut-gjør deler av kjente mekanismer som ganske enkelt inngår i oppfinnelsens gjenstand.

Det skal først vises til en som eksempel valgt utførelse vist på fig. 1, idet fig. 2 mer detaljert og i adskilt form viser hvert av de oppbyggende organer.

Koblingen er dannet av en arm 1 som ved sin bakre ende omfatter en svingbar del 2 og ved sin fremre ende et kjeveutstyr 3, under hvilket befinner seg en føringsinn-retning i form av en handel 4, og en føringsinnretning i form av en hundel 5 adskilt av et sett kanaler 6, idet en bunn 7

går under innretningene 4 og 5 og danner den nedre vegg av rennen 6.

Kjeveutstyret 3 består av en liten kjeve 31 og en stor kjeve 32 som er forbundet ved hjelp av én frontplate 33. Ved foten av den lille kjeve 31 befinner seg handelen 4 som omfatter et føringsfremspring 41 forlenget bakover av en føringsrampe 42. Loddrett på den store kjeve 32 fremstår føringsinnretningen i form av hundelen 5 som et opphengningsfremspring 51, en vertikal avbøyningsanordning 52 og en sko 53.

Bunnen 7 er dannet av en såleplate 71 og en blokkformet skoholder 73, hvis sammensetning rett overfor kanalåpningen 6 er synlig på fig. 7. Sålen 71 bærer utstyret med føring ved handelen 4 og danner nedre avgrensning av åpningen 6 som på sidene avgrenses av to vegger, den ene kalt den ytre ^J. og den annen kalt den indre 62 (fig. 2, 4 og 7) .

Av hensyn til lettere beskrivelse skal i det følgende som venstre side betegnes den som omfatter den lille kjeve 31 og med høyre side den som omfatter den store kjeve 32.

Armen 1 har en kasseformet konstruksjon som fremkommer ved sammensetning av de to stykker på sidene, støt-platen 11 og kjernen 12 med to plater, en øvre 13 og en annen nedre 14. I høyde med leddforbindelsesdelen 2 har denne arm 1 et rørformet tverrsnitt med hovedsakelig rektangulær form. Denne del 2 består av en hoveddel 21 gjennomboret av et øye 22 tilpasset for opptak av et svingetapputstyr som ikke er vist, og forlenget ved hjelp av en festetapp 23. Denne festetapp 23 er hulet ut i sin akse for opptak av en leddforbindelsesfjær og dens ende er på sin side forlenget med en skjult del 24 som danner anslag for leddforbindelsesfjæren. Det vil bemerkes (fig. 2) at ved sitt øvre parti har hoveddelen 21 av ledd-forbindelsen 2 en ansats 2 5 fremkommet under formingen, hovedsakelig halvsirkulær og som gjenfinnes på den nedre flate. På sin side antar de bakre endepartier 132 og 142 av platene 13 og 14 en halvsirkulær profil som er komplementær til den for an-satsene 25 på delen 2. Man fremstiller således langstrakte sveiseskjøter mellom delen 2 og platene 13 og 14 bestemt for å forsterke forbindelsen mellom disse elementer. For øvrig er den rørformede stamme av armen 1 avstivet i høyde med forbindelsen ved hjelp av en plate 15 betegnet forsterkning av armen, som er festet med samme avstand fra platene 13, 14 og parallelt med disse sistnevnte slik at den ved sammensetningen kommer til anlegg mot delen 24 og danner en sveiset ribbe mellom platen 11 og kjernen 12.

Støtplaten 11 har sammenhengende en stamme 111 og en fremre plate 112 adskilt av en skrå plate 113. De vinkler som forbinder stammen 111 med den skrå plate 113 på den ene side, denne skrå plate og den fremre plate på den annen side, er slik at den relative vinkel mellom stammen og den fremre plate er i størrelsesordenen 15°.

Kjernen 12 fremkommer i form av et plant bånd med en stamme 121 og en fremre del 122 som i sitt nedre parti har et innsnitt for gjennomgang av føringen 80 for utløsnings-mekanismen. Mens kjernens 12 kanter er hovedsakelig parallelle i stammens 121.parti, er den øvre kant svakt divergerende ut fra en sentral sone mot det fremre parti for å svare til profilen av den øvre plate 13. Platene 13 og 14 har i virkeligheten plane stammer 131 og 141 hovedsakelig identiske og med parallelle kanter og utvidede fremre partier, hvorav 133 på den øvre plate er svakt stigende.

De indre kanter av platene 13 og 14 svarer til sideprofilen av støtplaten 11 fra stammen 111 helt til nær den fremre endekant av platen 112. I denne høyde er kantene slik profilert at de kan settes sammen med det øvre parti 331 av frontplaten 33 og den store kjeve 32. Fig. 6 viser spesielt detaljene i denne sammensetning i høyde med platen 13. Hoveddelen 331 av frontplaten 33 støtter med en del av sin bakre flate i det utsnitt som er anordnet henimot den fremre ende av platen 13, mens den store kjeve 32 med sin vertikale fremre kant forbindes med den siderettede ende av frontplatens forreste flate.

Ytterkantene av platene 13 og 14 utvider seg fremover til avstivningsflenser som omslutter hoveddelen 331 av frontplaten 33 og kjeven 32 hvis endekanter danner et felles nebb 324 med de fremre ender av platene 13 og 14. Med dette nebb 324 forbindes likeledes den fremre del av en mellomliggende plate 85 betegnet forsterkning, som strekker seg på ,midten av avstanden mellom platene 13 og 14 parallelt med den nedre 13 og støtter seg på kanalen for føringen 80 for styring av utløsningen, idet denne plate 85 forsterker armen 1 i høyde med trekk-kjeven 32.

Frontplaten 3 3 består av et øvre parti eller hoveddel 331 og en massiv fot 332 (fig. 2 og 7). Med sin hoveddel 331 danner frontplaten 33 således hovedribbe mellom den åpne kasseform dannet av de to hovedplater 13, 14, forsterk-ningsplaten 85 og kjernen 12 på den ene side, og støtplaten 11 på den annen side. Den har en eksentrisk åpning mot den lille kjeve bestemt for gjennomgang av låseorganene.

Som det fremgår av fig. 1, 2, 3 og 6, har den skrå plate 113 og den fremre plate 112 av støtplaten 11 en øvre kant som er opphøyet i forhold til planet for platen 13 og 1 denne høyde forbundet ved hjelp av en hulkil 114. Dette så--opphøyde bånd danner sammen med sonen rett .overfor platen 13 en vinkelprofil, på hvilken er montert en hette 81 med passende profil til å danne et hus 82 som skjuler låsemeka-nismen, hvilken er i og for seg kjent og ikke vist. Dette hus 82 er forsynt med en hake 83 som danner gripeorganer for en løftekrok og byr en siderettet gjennomgang mot en anslags-plate 92.

Den lille kjeve 31 som er oppnådd ut fra et U-profil med ulike flenser (fig. 2 og 6), har et øvre parti 311 som skal settes sammen med den fremre ende av støtplaten 11, forlenget av en fot 312. I det øvre parti 311 er profilet bi-beholdt intakt, mens foten 312 ikke lenger omfatter annet enn det tilhørende tverrsteg med en flens 317 med redusert bredde på profilet. Den fremre øvre flens 313 (fig. 6) av U-profilet er lenger enn den bakre flens 314 med tykkelse tilnærmet som støtplaten 11, slik at når den korte flens 314 legges an mot den ytre flate av platen 11, vil dens fremre flens 313 danne anslag for den vertikale kant av denne plate 11.

Litt innenfor endene av det øvre parti 311 er den lille kjeve forsterket ved sammensetning av små plater 315 (fig. 1 og 2). Disse har et tverrsnitt som er tilpasset tverrsnittet av den lille.kjeve, med avskårne hjørner som sikrer gjennomgang for avløp av vann.

Foten 312 av den lille kjeve har således et hovedsakelig rettvinklet tverrsnitt, hvis sideflens som for-lenger steget av det øvre U-profil, settes sammen med glidekanten 42 og fremspringet 41 i det som handel 4 utformede føringsutstyr, mens den fremre flens 317 som befinner seg i planet for støtflaten, ved sin bunn i nærheten av glidekanten 42 omfatter en tverrgående profilert fortykning 316 bestemt for forsterkning.

Den store kjeve 32 har et profil med tre vinkelforskutte og hovedsakelig vertikale flater (fig. 2 og 6) hvor den bakre flate 321 med sin vertikale kant settes sammen med hoveddelen 331 av frontplaten 33, mens den fremre flate 323 danner et nebb 324 avgrenset vertikalt av spissene på platene 13 og 14. Disse flater 321 og 323 som er forbundet ved hjelp av en mellomliggende flate 322, gir kjeven en hovedsakelig Z-form. Den øvre kant av den store kjeve 32 utgår fra toppen av hoveddelen 331 på frontplaten 33 for progressivt å strekke seg

nedover til i høyde med platen 13 rett overfor nebbet 324.

Ved deres nedre parti, ender de tre flater 321, 322, 323 av den store kjeve under platen 14, i et hjørne som forbinder dem med nebbet foran opphengningshornet 51 i det som hundel 5 utformede føringsutstyr.

Som beskrevet i det foregående, omfatter dette utstyr 5 dessuten den vertikale avbøyningsinnretning 52 og skoen 53. Hornet 51 har hovedsakelig form av et triangel, hvis ene side eller kant settes sammen med det nedre parti av den store kjeve, den annen med sideflaten av avbøyningsinnretningen 52, mens den tredje kant strekker seg utover fra bunnen av den fremre kant av den store kjeve helt til et nebb 52 3 på avbøy-ningsinnretningen 52. Sistnevnte har et nedre siderettet hakk som avgrenser en fot 52 2 og en flens 521 hvis ende danner et nebb 52 3 som er nøyaktig forbindelsespunktet for avbøynings-innretningen med den tredje kant av hornet 51. Den øvre endekant av avbøyningsinnretningen 52 settes sammen med den nedre flate av platen 14. Rett overfor foten 522 og foran denne befinner seg (fig. 1 og 5) skoen 53 med en i og for seg kjent utvendig profil. Denne sko 53 er fremkommet ved forming med en skoholder 73 som skal beskrives mer detaljert i det følgende hvilken er satt sammen med sin øvre flate med bunnen av foten 522 av avbøyningsinnretningen 52, såvel som med den for foten 332 på frontflaten 33.

Fig. 3 og 5 viser føringskanalen anordnet vertikalt mellom den nedre flate av hornet 51 og skoen 53 og avgrenset i sideretningen av avbøyningsinnretningen 52.

På samme side som den lille kjeve befinner seg føringsutstyret i form av handelen 4. Hornet 41 med en i og for seg kjent utvendig utformning er sammensatt ved sin bunn med sålen 71 og med sin indre flate med foten 312 av den lille kjeve 31. I forlengelsen bakover av den øvre plate av dette horn 41 befinner seg føringskanten 42, hvis generelle form er triangulær. Som allerede nevnt, er den ene av sidene eller

kantene på denne rampe eller glidekant satt sammen med den bakre del av hornet 41, den annen med den nedre kant av et til-hørende profil, den fremre plate 112 av støtplaten -11, den

-tredje strekker seg utover fra hornet helt til den nedre bakre

ende av platen.

Fig. 4 viser føringsutstyret 4 som er bestemt for å samvirke me.d det allerede beskrevne utstyr i form av bun-delen 5.

Ledningskanalen 6 er avgrenset av to vertikale sidevegger 61 og 62 (fig. 2, 3, og 5) og den tilsvarende sone av sålen 71. Den er delvis lukket ved sitt øvre parti ved hjelp av den nedre kant av frontplatens 33 hoveddel 331 og den for den bakre plate 84.

Veggen 61 som er på samme side som den lille kjeve, er definert som yttervegg, idet den tilhørende vegg 62

i det som hundel 5 utformede føringsutstyr er den indre.

Av grunner av rent kinematisk art er hoved-aksen for ledningskanalen 6 vinkelforskutt omkring 30° i forhold til lengdeaksen for armens 1 stamme. Sett forfra er kanalaksen forskutt mot den side hvor den lille kjeve er. Den ytre vegg 61 er anordnet loddrett på kanten av flensen 314 (se fig. 6) over den lille kjeve 31 og den monteres i denne høyde med sin øvre kant til den nedre flate av rampen eller glidekanten 42. Dens forreste frontkant er svakt trukket tilbake i forhold til foten 312 av den lille kjeve, idet dens bunn er fast forbundet med sålen 71. En bakre åpning avgrenser to øvre og nedre flenser hver forlenget av en horisontal bære-plattform for kobleinnretningens festeakse.

På sin side er den indre vegg 62 dannet av

en formet vange 621 som ved sitt nedre parti bærer en horisontal plattform 622 for koblingens festeaksel og tre plater 623, 624, 625 hvis sammensetning med vangen danner et hult. Den forreste kant av denne innervegg 62 er felles med foten 332 av frontplaten 33, dens bunn er fast forbundet med sålen 71 og dens øvre kant settes lokalt sammen med den nedre plate 14 og den bakre plate 84. Slik avgrenset har denne vegg åpninger tilpasset for det i og for seg kjente system med betjening av koblingene.

Fig. 7 viser et riss fra undersiden av sålen 71 og skoholderen 73, hvorav fremgår dens tre hovedplater: Platen 74 tilhørende setet for hornet 41, forlenget i samme plan, men forskutt bakover ved hjelp av platen 72 som danner bunnen av ledningsrennen 6, og platen 75 som danner den hule grunn-plate for skoholderen 73.

Denne skoholder 73 er som det allerede er presisert, en formet del, hvis øvre flate (sett f.eks. på fig. 1) er opphøyet i forhold til den for sålen 72 og som bærer fremspringende og i ett stykke med samme skoen 53. Skoholderen er slik utformet at den danner profilert underlag for foten 332 av frontplaten 33.

Bunnen 7 dannet ved sammensetning av sålen

71 og skoholderen 73 tjener således som bunnplate på den ene side for foten 332 av den lille kjeve, for hornet 41, for sideveggene 61, 62 såvel som platen 33 og for avbøyningsinnretningen 52 og danner ribbe mellom sideveggene i ledningenes renne 6.

Det vil fremgå av fig. 2 at ribbene 4 3 og

44 som tjener til å forsterke føringsutstyret 4 og er anbrakt, den ene 43 (fig. 4) under rampen eller glidekanten 42, med anslag mot den bakre flate av hornet, den annen 4 2 (fig. 4) på kanten av den øvre flate av sålen 71, også i anlegg mot den bakre flate av hornet 41.

Som det allerede er beskrevet, er visse elementer av koblingen ifølge oppfinnelsen vist på figurene, særlig fig. 2, ikke tatt med i beskrivelsen. Det dreier seg om deler av mekanismer, hvis form og funksjon er kjent av fag-

folk på området. Derfor vil man på undersiden av føringen 80

for utkoblingsbetjening (fremstilt av to skall) se en forlengelse som danner det øvre lager 87 koaksialt med et nedre lager 86 fremstilt ved forming og forbundet med den øvre flate av skoholderen 73. Delen 89 danner en formet holder for en motklinke og opphengning, 90 er en hylse som bærer akselen, 91

er akselen som bærer klinken og 92 er en anslagplate.

Funksjonsprinsippet for en slik kobling er

i og for seg kjent og skal ikke beskrives her.

Claims (10)

1. Koblehode for automatkobling med sentral buffer og av typen Willison, med en koblingsarm som med sin forreste ende bærer en bufferkjeve og en trekk-kjeve, og ved sin bakre ende av stammedelen bærer et leddøye, med en endeflens som avgrenser koblingskjeften og er anordnet mellom de to kjever og har en utsparing for gjennomgang av låseinnretningen, idet hodet dessuten har et horn som slutter seg til undersiden av bufferkjeven, rager ut fremover og er forlenget ved en bakover stigende føringsskråkant, idet hodet videre har en ledningsgjennomføring som under endeflensen er avgrenset av en ytre og en indre sidevegg, samt en bunn, og hvorved koblingen er forsynt med en føringsinnretning for hornet på en motkobling, bestående av et under trekk-kjeven anordnet avstivningshorn, en vertikal av-bøyningsplate og en sko, karakterisert ved at koblingsarmen (1) med tanke på mekanisk sammensveisning omfatter en kasselignende konstruksjon utformet ved sammenslutning ved hjørnesveising med en hoveddel som utgjør en bufferplate (11) og strekker seg i ett stykke med trekk-kjeven (31) opp til den svingbare del (2), tre plateelementer som omfatter henholdsvis en øvre plate (13), en nedre plate (14) og en mellomliggende plate (12) og som strekker seg parallelt med minst en del av bufferplaten(11), idet nevnte konstruksjon som ved sin bakre ende er forsterket ved hjelp av en del (15) som strekker seg parallelt med nevnte plater (13, 14) og mellom samme, danner et rør med hovedsakelig rettvinklet tverrsnitt, hvori ved sveising er festet den aksiale forlengelse -(23) som danner en forankringstapp for den svingbare del (2).

2. Koblehode ifølge krav 1, karakterisert ved at en endeflens (33) er dannet av et senkesmidd stykke, som omfatter en øvre del (331) anordnet som avstivning mellom den del av bufferplaten (11) som tilhører bufferkjeven (31), og den bakre kant av trekk-kjeven -(320, og en i det vesentlige verti kal, massiv fotdel (332) som med sin basis virker sammen med skoen (53) og avstivningshornet (51), samt over hele høyden av sin vertikale kant virker sammen med den mellom hornet (51) og skoen (53) anordnede, vertikale avbøyningsplate (52) , idet stammens sideplate (12) med sin forreste kant er sveiset fast til den øvre del av endeflensen i nærheten av den bakre kant av trekk-kjeven (32).

3. Koblehode ifølge krav 1, karakterisert ved at bufferkjeven (31) er dannet av en i ett stykke senkesmidd profildel, hvis øvre, i tverrsnitt U-formede del (311) har ulike lange ben, idet det lengere ben som med endekanten er sveiset fast til den forreste vertikale kant av bufferplaten (11), er forsterket ved hjelp av to i U-profilet innsveisede avstivningsplater (315) som sammen med bufferkjevens innervegg danner vannavløpskanaler og hvis nedre, i tverrsnitt rettvinklede del (312) med det parallelt med koblingens lengderetning forløpende ben er tilpasset og sveiset sammen med hornet (41) og føringsflaten (42) , mens det annet, tilnærmet på tvers av koblingsretningen forløpende ben i området,for forbindelsen med hornet (41) har en avstivende fortykning med profilert tverrsnitt.

4. Koblehode ifølge krav 1, karakterisert ved at den fremstikkende og i nedre område av bufferkjeven (31) anordnede føringsinnretning består av en senkesmidd føringshorndel (41) og en av plate fremstilt glidekantdel (42) som er innbyrdes sammensveiset og tilsammen sveiset til en nedre forlengelse av bufferkjeven (31), idet en senkesmidd og ved den nedre kant av bufferplaten (11) ansatt ytre sideveggrammedel (61) av ledningsgjennomføringen på bufferkjevens side, likeledes på sin ytterflate er sveiset sammen med denne skråkantdel (42).

5..Koblehode ifølge krav 1, karakt'e. ri-se r t ved at den indre sideveggramme av ledhingsgjennom-føringen (62) på trekk-kjevens side består av en senkesmidd støttedel (621) som på sin nedre del har et bakover ragende horisontalt øye (622) og dessuten består av en øvre (623), en midtre (624) og en nedre (625) loddrett platedel, hvilken sistnevnte er sveiset sammen med støttedelén (621) med den bakre av sine loddrette kanter, nærmere bestemt innenfor et felles vertikalt plan, slik at der oppstår en med to gjennomgangsr-åpninger forsynt vegg.

6. Koblehode ifølge krav 1, karakterisert ved at den nedre bunn (7) i koblehodet er dannet ved sammensveising langs den ene av sidekantene av en senkesmidd skoholderdel (73) som bærer føringsskoen (53) på trekk-kjeve-siden, og en av plate fremstilt såledel (71) på bufferkjevens side, idet såledelen (71) danner den nedre begrensning av ledningsgjennomføringen og strekker seg under hornet (41) på den fremstikkende føringsinnretning, med hvilket horn (41) delen (71) er fast forbundet langs sin omkrets.

7. Koblehode ifølge kravene 1 og 6, karakterisert ved at av den under trekk-kjeven anordnede førings-innretning er avstivningshornet (51) senkesmidd og forbundet med innerveggen (62) av ledningsgjennomføringsdelen (6) og føringsinnretningen videre dannet av en ansats som danner skoen (53) og den mellom hornet (51) og skoen (53) innsveisede senkesmidde loddrette avbøyningsdel (52).

8. Koblehode ifølge krav 6, karakterisert ved at skoholderdelen £73) på sin overside er sveiset sammen med den vertikale avbøyningsdel (52) og med støttedelen (621) på innerveggen (62).

9. Koblehode ifølge krav 6,karakterisert ved at et nedre senkesmidd lager (86) bestemt for opptak av en matningsakse er forbundet med den øvre flate av skoholderdelen (73), nærmere bestemt forskutt bakover i forhold til avbøyningsdelen (52) og loddrett i flukt med et øvre lager (87) er en del av en senkesmidd føring (80) for låsestyringen.

10. Koblehode ifølge krav 4,karakterisert ved at skråkanten (42) på den fremspringende førings-innretning er forsterket ved hjelp av en i tverrsnitt trekantet på undersiden ansatt ribbe (43), hvorved den ene av kantene er sveiset til skråkantdelen og den andre til hornet (41), mens den tredje kant strekker seg parallelt med ytterkanten av skråkantdelen (42) utover.