NO136272B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en klingende notetavle for musikkundervisning med lederskinner, som ligger under tavlens overflate og er tilordnet hver sitt tonetrinn samt er forbundet med bryterinnretninger for innkobling av tonegeneratorer tilordnet tonetrinnene, hvor bryterinnretningene i forbindelse med lederskinnene er utformet som kapasitive tilnærmingsbrytere, som kan betjenes ved beroring av tavlens overflate på det onskede sted av notebildet.

Det er kjent klingende notetavler for musikkundervisning, hvor det er anordnet lederskinner forlopende under og mellom notelin-jene og i forbindelse med hver sin elektriske tonegenerator.Når en note påvises ved hjelp av en stav som likeledes står i forbindelse med den elektriske tonegenerator, bringes den tone som svarer til vedkommende notetrinn til å klinge ved hjelp av tonegeneratoren. Ved en av de kjente notetavler av denne type forloper lederskinnene på tavlens overflate og innkobling av en elektrisk tonegenerator skjer ved galvanisk kontakt mellom le-der skinnen og påvisningsstaven.

Ved en. annen kjent notetavle av denne type ligger de elektriske lederskinnene under et isolerende skrivesjikt, slik at det blir mulig å skrive på tavlen. Lederskinnene er via hver sin bryter forbundet med en tonegenerator, mens tonegeneratorene er koblet til en sentral forsterker som står i forbindelse med en hoyttaler. Aktivisering av en tonegenerator utloses ved at tavlen berores med en stav som er forbundet med tavlen via en kabel. Lederskinnen og staven er derved koblet til en vekselspenning og ved beroring av tavlen blir en vekselstromkrets som omfatter et relé, kapasitivt sluttet. Ved denne notetavle er det ubehagelig og uheldig at man får stot ved beroring av den for ovrig isoler-te stavens spiss, og det oppfattes også som hemmende at staven er forbundet med notetavlen via en kabel.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en notetavle som kan brukes uten pekestokk og kabel.

Disse oppgaver loses ifolge oppfinnelsen ved at det for hver tilnærmingsbryter er anordnet en enkelt lederskinne som er utformet som kapasitiv samleelektrode overfor romfeltet, slik at det spenningspotensial som opptrer ved samleelektroden over-skrider en terskelverdi ved forandring av romfeltet i nærheten av samleelektroden under påvirkning av legemskapasiteten, hvorved den tonegenerator som er koblet etter tilnærmingsbryteren, kobles inn.

For at god kobling også skal sikres ved et svakt felt, som f.eks. i en sterkt skjermende bygning, kan det hensiktsmessig for eksitering av et lokalt elektrisk felt anordnes en ledning i forbindelse med en vekselspenningsgenerator i tavlen eller i dennes nærhet.

Ved en spesiell anordning av lederskinnene og utformning av tavlens overflate er det mulig å tilveiebringe en tavle som

er spesielt velegnet for musikkundervisning for blinde.

Ved at notetavlen bringes til å klinge som folge av en enkel beroring, f.eks. med en finger, kan det også spilles akkorder på en slik notetavle ved samtidig beroring med flere fingre, noe som ikke er mulig med en pekestokk.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de etterfølg-ende patentkrav samt av den etterfolgende beskrivelse av noen utforelseseksemplér av oppfinnelsen under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser koblingsskjemaet for et tonetrinn med tilhorende halvtoner. Fig. 2 viser et utforelseseksempel av tilnærmingsbryteren 11, 12 ifolge fig. 1. Fig. 3 gjengir skjematisk en ringledning for opprettelse av et elektrisk vekselfelt. Fig. 4 gjengir i perspektiv et utforelseseksempel som kan brukes som blindtavle.

Notetavlen omfatter lederskinner som tilsvarer tonetrinnene og er anordnet i et tavlelegeme. Lederskinnene er isolert og av-skjermet innbyrdes og ligger under tavlens overflate, spesielt under et skrivesjikt som er forsynt med notelinjer. Den elektriske innretning er f.eks. anordnet i kanten av tavlen, lengs en kortside og er anbragt i en utsparing i tavlelegemet.

Den elektriske innretning for ett enkelt tonetrinn består ifolge fig. 1 av en lederskinne 11, som som elektrode er koblet til en bryterinnretning 12 og er skjermet mot nærliggende lederskinner ved en avskjerming 13, en tonegenerator 14 for grunntonen og to tonegeneratorer 15, 16 for den dypere hhv. den hoyere halvtone, samt en stikkontakt 17 i ledningen fra bryterinnretningen 12 til tonegeneratorene, en bryter 18 for sperring av tonegeneratorene, en vender 19 for innkobling av grunntonegeneratoren 14 eller en av halvtonegeneratorene og en vender 20 for valg av tonegeneratoren 15 for nedre halvtone eller tonegeneratoren 16 for ovre halvtone. Alle tonegenerator er er i fellesskap koblet til en forsterker 21, som står i forbindelse med en hoyttaler 22. Stikkontakten 17 er anordnet for tilkobling av andre tonegeneratorer, f.eks. med en annen klangfarge, eller for tilkobling av et elektrisk musikkinstrument, f.eks. et orgel, slik at det kan spilles fra notetavlen på orgelet eller fra orgelets klaviatur på notetavlen. Til stikkontakten 17 kan det imidlertid også kobles en signallampe for optisk toneindikasjon, hvorved man kan velge forskjellige farger for de enkelte toner.

Bryterinnretningen 12 som sammen med lederskinnen eller elektroden 11 danner en kapasitiv tilnærmingsbryter, er gjengitt i detalj i fig. 2. Den omfatter en seriekobling av en motstand 23 og en kondensator 24, hvor motstanden 23 er lagt til det negative potensial og kondensatoren 24 via en motstand 25 er lagt til det posistive potensial for en ytre spenningskilde. Elektroden 11 som er utfort som lederskinne er koblet til denne krets via en kondensator 26. Til koblingspunktet mellom motstanden 25 og kondensatorene 26 og 24 er også koblet basisen for en transistor 27, hvis kollektor via et potensiometer 28 og en motstand 29 er fort til det positive potensial og via

'en motstand 30 er forbundet med basis for en andre transistor 31, til hvis kollektor et rele 32 for betjening av tonegeneratoren er koblet. De to transistorenes emittere eir via

en felles motstand 33 fort til det negative potensial.

I hviletilstand, når notetavlen ikke berores, går en svak strom bestemt av verdien av motstandene 28 og 29, i den forste tran-sistors kollektor-emitter-krets.

På basis for transistoren 31 ligger et negativt emitterpoten-sial, slik at transistoren er sperret. Hvis man med en finger berorer notetavlen på et sted i lederskinneområdet, vil denne som folge av kapasitiv kobling oppta et vesentlig starkere romsignal. Dette romsignal forsterkes av transistoren 27 og fremkaller et hoyere spenningsfall ved motstanden 29. Derved vil transistorens 31 basispotensial forandres via motstanden, slik at transistoren blir ledende og aktiviserer reléet 32 for derved å koble inn tilhdrende tonegenerator. For at releet 32 skal eksiteres sikkert og uten å flimre er det for glatting av den forsterkede vekselspenning parallellkoblet en kondensator 34 og en diode 35.

Så snart man lofter fingeren fra notetavlen, slik at rom signa-let svekkes, blir den annen transistor 31 svekket, releet 32 blir stromlost og kobler ut tonegeneratoren. Ekstieringsspen-ningen for den andre transistor 31 kan lett innstilles ved hjelp av potensiometeret 28.

Det er hensiktsmessig å forsyne notetavlen med en ringledning som er koblet til en vekselspenningsgenerator og som fremkaller et konstant romfelt som til enhver tid er tilstrekkelig til å bringe bryterinnretningen til å funksjonere når notetavlen blir berort. Fig. 3 viser et eksempel på en ringledning med to sloyfer 36,37 som er koblet til en. vekselspenningsgenerator. En slik ringledning kan med fordel være anbragt langs tavlens underkant, bak skrivesjiktet eller på et annet valgfritt sted i tavlens påvirkningsområde.

Det er selvsagt også mulig i stedet for den omtalte, kapasitive tilnærmingsbryter å bruke andre brytere av denne type, hvis brytertilstand forandres ved tilnærming til den til^ ordnede lederskinne..

Klangbildet kan forbedres ved at det anordnes en såkalt . blåsegenerator 40 som består av en stoygenerator for et bestemt stoy-spektrum og som overlagrer det van-ligvis sinusformede signal fra tonegeneratorene en innstillbar prosentdel av onskede forvrengninger. Derved kan blåsegenerato-ren enten, som antydet i fig. 1, være direkte parallellkoblet med utgangene for tonegeneratorene, eller den kan påvirke hver tonegenerator enkeltvis, f.eks. ved forvrengning av matespen-ningen. Ved hjelp av denne blåsegenerator kan f.eks. blåseeffek-ten fra floyter eller andre blåseinstrumenter simuleres. På denne måté fåes et behageligere klangbilde enn ved det uforvreng-te sinussignalet fra tonegeneratorene.

For å lette musikkundervisningen er det fordelaktig at man kan erstatte en bestemt noterekke på tavlen, f.eks. en melodi, nok-så raskt med en annen noterekke, f.eks. en annen melodi. For dette formål trekkes tavlen f.eks. med et tynt filtsjikt, som lett kan påsettes og losnes ved trykk- eller klebeorganer og hvor noter eller tegn med ru overflate kan anbringes.

Det er også mulig å anbringe folier, f.eks. kunststoffolier på tavlen, hvorved det fortrinnsvis benyttes gjennomsiktige folier som er forsynt med notene og tegnene. Den omtalte notetavle kan betjenes gjennom det påsatte filtsjikt og derpå anbragte notetegn likesom gjennom en folie som nevnt.

Det er selvsagt også mulig å utforme tavlen slik at den egner seg for musikkundervisning for blinde. I dette tilfelle forsynes tavlens overflate med orienteringstegn som kan foles, slik at notetavlen bringes til å klinge ved en enkel beroring av tavleoverflaten på således markerte steder. Skal en slik notetavle utelukkende benyttes for undervisning av blinde, kan man unnlate å anbringe notelinjer og å utforme tavlens overflate med eller som et skrivesjikt.

Ifolge det utforelseseksempel som er vist i fig. 4 forsynes tavlen 1, som i det vesentlige svarer til den ovenfor omtalte tavle, med orienteringslinjer 2, som kan være forhoyet i forhold til tavlens.overflate 3. I figuren er graden av forhoyelse sterkt overdrevet. Nedenfor disse orienteringslinjer 2, hhv. nedenfor mellomrommene foreligger lederskinner som er leiret i tavlen og forbundet med bryterinnretninger for innkobling av tonegeneratorer. Hver orienteringslinje 2 er tilordnet en bestemt tonehoyde.

Sett i tavlebenytterens blikkretning A forloper orienteringslinjene 2 i dette eksempel vertikalt, ikke horisontalt, som ved et utforelseseksempel med vanlige notelinjer. En slik anordning har vesentlige undervisningsmessige fordeler når det gjelder blinde. Idet blinde mennesker likevel ikke kan lese noteskriften, må et undervisningssystem som er beregnet bare for blinde ikke nodvendigvis ptasse sammen med det vanlige sys-tem.

Graden av forhoyelse når det gjelder orienteringslinjene 2, sammenlignet med tavlens overflate 3 er valgt slik at forhoyel-sene kan foles sikkert og enkelt, dog uten at det blir vanskeli-gere å gli lett over orienteringslinjene.

Selvsagt kan det i stedet for orienteringslinjer 2 anordnes andre, valgfrie, forhoyede tegn på de steder hvor tilordnede lederskinner ligger under tavlens overflate.

På en særdeles fordelaktig måte er tavlen utformet slik at den kan overtrekkes med tynne folier, på hvilke det er anbragt læ-ringsprogrammer, f.eks. i blindeskrift. Tykkelsen av en slik folie må dog ikke overskride en viss verdi for at de kapasitive tilnærmingsbrytere som er forbundet med lederskinnene under tavlens overflate skal aktiviseres sikkert ved beroring av fo-liens overflate. I dette tilfelle kan orienteringstegn direkte på tavlens overflate være overflodige, slik at man kan benytte en tavle med helt glatt overflate. De benyttede folier eller matriser kan festes til tavlens overflate på en enkel måte, f. eks. ved hjelp av trykknapper 4. Det kan dog også benyttes andre valgfrie befestigelsesmetoder, f.eks. glidelåser. Ved slik be-festigelse anbringes folien i den onskede, fastsatte stilling i forhold til lederskinnene og sikres samtidig mot utilsiktet forskyvning.

Veggtavlen kan selvsagt helt ut være fremstilt av et fleksibelt materiale, slik at den blir lett å rulle sammen og transportere. Da lederskinnene er anbragt på en fleksibel folie og da tilkob-lingene f.eks. kan anordnes på samme folie, er det hensiktsmessig å anordne en stikkontakt på tavlens over- eller underside for forbindelse med de ovrige bryterinnretninger. I det minste en del av disse bryterinnretninger kan være anordnet i et hus, hvor tavlen kan rulles inn.

Claims (6)

1. Klingende notetavle for musikkundervisning med lederskinner, som ligger under tavlens overflate og er tilordnet hver sitt tonetrinn samt er forbundet med bryterinnretninger for innkobling av tonegeneratorer tilordnet tonetrinnene, hvor bryterinnretningene i forbindelse med lederskinnene er utformet som kapasitive tilnærmingsbrytere, som kan betjenes ved beroring av tavlens overflate på det onskede sted av notebildet, karakterisert ved at det for hver tilnærmingsbryter (12) er anordnet en enkelt lederskinne (11), som er utformet som kapasitiv samleelektrode overfor romfeltet, slik at det spenningspotensial som opptrer ved samleelektroden over-skrider en terskelverdi ved forandring av romfeltet i nærheten av samleelektroden under påvirkning av legemskapasiteten, hvorved den tonegenerator (.14) som er koblet etter tilnærmingsbryteren, kobles inn.

2. Notetavle som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for hvert tonetrinn er anordnet en stikkontakt (17) og en bryter (18) i forbindelsesledningen mellom bryterinnretningen (12) og tonegeneratoren (14).

3. Notetavle som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for hvert tonetrinn i tillegg til tonegeneratoren (14) er anordnet to halvtonegeneratorer (15,16) som svinger en halv tone dypere hhv. hoyere enn tonegeneratoren (14), samt brytere (19, 20) for valgfri innkobling av halvtonegeneratorene.

4. Notetavle som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i tavlen eller i dennes umiddelbare nærhet er anordnet en ledning (36,37) koblet til en vekselspenningsgenerator (38) for opprettelse av et konstant romfelt.

5. Notetavle som angitt i krav 1, karakterisert ved at tonegeneratorene (14,15,16) har en tilordnet stdygenerator (40).

6. Notetavle som angitt i krav 1, karakterisert ved at orienteringstegn som er tilordnet lederskinnene er forhoyet anordnet på tavlens overflate eller på en folie som kan anbringes på tavlens overflate i en slik grad at de ved avfoling av tavlens overflate er folelig merk-bare og at de derunder beliggende tilnærmingsbrytere like fullt reagerer pålitelig på forandringen i romfeltet.