NO136141B - Presseverkt¦y for fremstilling av formlegemer av ligno-celluloseholdige partikler. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et presseverktøy for fremstilling av formlegemer av en ikke-stigedyktig blanding av lignocelluloseholdige partikler og et bindemiddel, omfattende en undre verktøydel som o<p>ptar den blanding som skal presses, og en tilsvarende øvre verktøydel. Det anvendte uttrykk "ikke-stigedyktig" skal defineres som følger:

Hvis der f.eks. i en sylindrisk beholder befinner

seg en ren væske som står i en bestemt høyde, og hvis et stem-pel som ikke ligger tett an mot sylinderveggen, føres ned i beholderen, vil det dykke ned i væsken, således at denne unn-viker og stiger opp til et høyere nivå mellom sylinderveggen og stempelet. Væsken er altså "stigedyktig". Det samme gjelder også for plaster som er faste ved normaltemperatur, så snart de blir flytende under virkningen av trykk og varme,

samt for en blanding av sådanne plaster med et fyllmateriale (f.eks. fiberpartikler), sålenge blandingsforholdet er således valgt at blandingen, når plasten er blitt flytende, stiger opp mellom sylinderveggen og stempelet sammen med partiklene. Det dreier seg altså i dette tilfelle om en "stigedyktig" blanding.

Hvis man under i og for seg de samme betingelser skulle anvende en viss mengde partikler som ikke blir flytende, i stedet for en væske i den sylindriske beholder og setter stempelet under trykk for å virke på partiklene, ville disse ikke unnvike og stige opp til et høyere nivå mellom stempelet og sylinderveggen, men bare bli trykket sammen under stempelet, således at der ville oppstå en fortetning, men ingen forskyv-ning eller stigning av partiklene. Hvis sådanne partikler (f.eks. fine tresponer eller findelte bagassefibre) blandes

med en plast som er bestemt som bindemiddel og man velger et sådant blandingsforhold at virkningen av de faste partikler

dominerer over plasten etter at denne, er blitt flytende, vil plasten bare opptre som et klebrig overtrekk på partiklene som på sin side ikke vil sveve fritt i den flytende plast, og denne "fuktige" blanding vil bare opptre som en tørr partikkel-mengde. I dette tilfelle dreier det seg altså om en "ikke-stigedyktig" blanding.

Partiklene i det materiale som skal presses, kan være smådeler i form av sponer eller fibre.

Hvis vinkelen mellom flater som slutter seg til hinannen hhv. mellom de på skrå oppad eller nedover forløpende flater og presseretningen er tilstrekkelig stor, foreligger der ingen vanskeligheter ved pressing av sådanne legemer, idet det er tilstrekkelig å anbringe den masse som består av den blanding som skal presses, i den nødvendige tykkelse som svarer til det ønskede fortetningsforhold, hvilket gjøres enten for hånd eller ved hjelp av en strømaskin. Hvis imidlertid den ak-tuelle grensevinkel, dvs. rasvinkelen, er overskredet, må slike legemer fremstilles på en sådan måte at pressemassen anbringes i et rom som er dannet f.eks. ved flatene av en kjerne og presseflater av sidestempler, mens den for dannelse av horisontale eller omtrent horisontale flater bestemte pressemasse vanlig-vis kommer til å ligge på o<p>padvendende flater av denne kjerne. Presseoperasjonen foregår da på den måte at der både ovenfra og fra siden eller flere sider føres, inn tilsvarende stempler til den nødvendige sammenpressing er oppnådd. Det er også tidlige-re kjent å utføre fremgangsmåten på den måte at bestemte deler av presseformen samtidig føres inn ovenfra, mens andre deler føres inn nedenfra og operasjonen kan så foregå i en forutbe-stemt rekkefølge. Alle disse fremgangsmåter er ytterst komplisert og kostbare, fordi det er nødvendig å anvende verktøy som sikrer feilfritt arbeide og <p>resseretning som må være nøyaktig tilpasset de forekommende operasjoner, og hvor der kreves et antall forskjellige stempler hhv. presseverktøy, hvilket betyr en betydelig fordyrelse av anordningen.

Sålenge det ved slike legemer dreier seg om hullege-mer, har man også foreslått å délé fremgangsmåten i to trinn, således at hullegemet først deles geometrisk i enkelte deler som kan presses flate og deretter de i et kaldpressetrinn fremstilte presseemner presses sammen med hverandre ved etter-følgende varmpressetrinn, således at de blir til et eneste legeme. Bortsett fra at denne fremgangsmåte krever et stort antall enkeltverktøy, hvis bruk er forholdsvis kostbar, kan den ikke anvendes i forbindelse med alle forekommende presselegemer.

Hensikten med oppfinnelsen er å komme frem til et presseverktøy som under unngåelse av de ovenfor nevnte ulemper tillater pressing av et legeme, hvor en eller flere flater slutter seg med stor vinkel til en horisontal eller omtrent horisontal flate, hvor disse flater i det vesentlige danner be-grensningsflater for plater eller veggaktige deler av disse legemer, og særlig skal det tilveiebringes mulighet for å pres-se slike flater som forløper i stor vinkel til horisontalen uten at der må benyttes ytterligere sidestempler hhv. presseoperasjonen må utføres ved hjelp av presseverktøy som muligens bare beveger seg i én retning mot hverandre. En sådan løsning betinger eri betydelig forenkling av hele presseprosessen og fører, særlig ved forholdsvis kompliserte legemer, til en betydelig innsparing på enkelte i forhold til hverandre bevegelige verktøydeler.

Hovedvanskeligheten ved <p>ressing av sådanne steile flater oppstår ved at det ovenfra virkende <p>resseverktøy, selv om overflaten av det innbragte materiale forløper horisontalt eller bare svakt på skrå, har tendens til å føre materialet med seg i presseretningen i stedet for bare å fortette det i retning av rashøyden hhv. i presseretningen, fordi materialet som følge av sin fiberaktige beskaffenhet og det klebrige bindemiddel overalt griper i seg selv og henger sammen, hvilket også bidrar til en uregelmessig fordeling av materialet og der-med en delvis utilstrekkelig og delvis for kraftig fortetning av samme. Disse -vanskeligheter unngås ved <p>resseverktøyet ifølge o<p>pfinnelsen ved at der i den undre presseverktøydel, til en horisontal eller i det vesentlige horisontal flate slutter seg under en steil vinkel på mindre enn 90° en eller flere flater som er utformet med trappetrinn på den måte at det jressemateriale som ligger an mot den steilt forløpende flate, hindres i å bli ført med ved relativ-bevegelsen mellom verk-tøydelene, mens den øvre presseverktøydel er utformet med glatte vegger.

Ved denne trappetrinnformede utførelse bevirker at det fiberaktige materiale holdes tilbake av de enkelte trappetrinn og skiller seg ved kantene av de enkelte trinn fra det tilsluttende og med dette sammenhengende materiale som presses videre nedover uten at det føres sammen med dette. Virkemåten av en sådan trappetrinnformet utførelse er enda mer gunstig hvis de enkelte trappetrinn er utført med skarpe ytterkanter. Hensiktsmessig ligger kantene av de enkelte trappetrinn i hvert sitt plan som forløper i rett vinkel til presseretningen. De tilnærmet i presseretningen forløpende flater av de enkelte trinn kan også helle med samme vinkel eller en mindre vinkel til presseretningen som verktøylegemets vegger.

Når pressemassen anbringes således i formen at ras-høyden med hensyn til rasvinkelen er forskjellig, f.eks. således at rashøyden er større over den nedre del av formen enn over den øvre del, må der for oppnåelse av en jevn fortetning tas hensyn til dette, idet vinkelen mellom presseretningen og det glatte verktøys hellende flate velges større enn vinkelen mellom presseretningen og den gjennom kantene av de enkelte trinn forløpende, tenkte flate. På denne måte oppnås at veggtykkelsen av den steilveggede del av legemet f.eks. tiltar jevnt ovenfra nedover og den omtrent horisontale eller horisontale plate som slutter seg til nedentil, har en større tykkelse enn en også horisontalt forløpende plate som slutter seg til den steilveggede dels øvre ende.

..Benyttes verktøyet f.eks. således at der for fremstilling av et hullegeme anvendes en matrise med trappeformet ut-førte veggflater og en i denne matrise under <p>resseoperasjonen innført patrise med glatt overflate, kan man ved hånddrift gå frem således at pressemassen til å begynne med fyller hele formen og rager så høyt opp som dette svarer til den fortetning som er å vente. Den.øvre begrensningsflate for den ifylte masse danner da et horisontalt plan. Matrisen og patrisen

må da på den nettopp forklarte måte tilpasses disse forhold, hvis jevn fortetning på alle steder skal kunne oppnås. Her er det selvfølgelig nødvendig at man ikke bare må passe på at veggtykkelsen i det ferdige presselegeme tiltar mot bunnen, men det må også tas hensyn til den større tykkelse av bunndelen ved at lengden av patrisen er mindre enn dybden av matrisen, således at den nedre avslutningsflate av det ovenfra virkende pres-severktøy har større avstand til den tilsvarende flate av mot-verktøyet enn den øvre kant av det ovenfra kommende verktøy til overkanten eller den øvre avslutningsflate av motverktøyet. Det på denne måte fremstilte hullegeme har da en jevnt tiltagende veggtykkelse og bunnens tykkelse er større enn veggtykkelsen ved det øvre randparti.

For å unngå altfor stor forandring av tykkelsen av den på skrå forløpende flate i det forannevnte eksempel også hullegemets vegg, eller til og med oppnå en jevn veggtykkelse over det hele, kan man ved ifylling for hånd ta ut fra overflaten av det ifylte materiale som til å begynne med danner et plan, en del av pressemassen, således at der dannes en tilsvarende utformet trauaktig fordypning i materialets overflate. I. dette tilfelle kan presselegemet så utformes således at legemets veggtykkelse bare i liten utstrekning tiltar i presseretningen eller får jevn veggtykkelse.

Fordelaktig skjer ifyllingen av pressemassen i dette tilfelle ikke for hånd og helst heller ikke ved hjelp av en strømaskin, men ved innblåsing. Samtidig fjernes det ovenfra og nedad virkende verktøy så langt fra det nedenfra virkende verktøy at formens nedre del dekkes til med en tilsvarende utformet sikt, hvis flate er således utført at det innblåste materiale har et flateforløp som svarer til den ønskede fortetning. Her må det dog påses at den tillatelige rasvinkel ikke overskrides for å hindre etterrasing av materiale ved fjernelse av sikten. Når dog tillatelige rasvinkel er forholdsvis steil, idet de med lim forsynte pressemassepartikler er i besittelse av en etter omstendighetene tilstrekkelig stor innbyrdes hefte-evne.

Verktøyet ifølge oppfinnelsen byr på den store for-del at selv ved.meget steil vinkel mellom den horisontalt ' eller tilnærmet horisontalt forløpende del av presselegemet og en til denne tilsluttende flate, såsom en på skrå forløpende vegg, forblir de enkelte deler eller partikler av pressemassen i sin stilling under presseoperasjonen uten at de tas med av det med glatt vegg forsynte verktøy når de to presseverktøy beveger seg i forhold til hinannen. På denne måte sikres den nødvendige fortetning på alle steder.

Ved anvendelse av oppfinnelsestanken er det selvføl-gelig i og for seg likegyldig om presseverktøyet innvirker ovenfra mot det tilsvarende motverktøy og mot pressemassen. Det er også likegyldig om det nedre verktøy føres nedenfra opp-over eller det øvre verktøy ovenfra nedover eller om begge verktøy beveges mot hinannen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser et vertikalsnitt av et presseverktøy for fremstilling av et kjegleformet hullegeme, hvor verktøyunderdelen er utformet som en ifølge oppfinnelsen med trappetrinn utformet matrise og verktøyover-delen utgjør en tilsvarende glattvegget <p>atrise, fig. 2, 3 og 4 viser delsnitt, men i større målestokk, av tre forskjellige detaljutførelser av matrisens trinn tilsvarende det med en strek-prikket linje på fig. 1 antydede utsnitt Q, fig. 5 viser et vertikalsnitt av matrisen ifølge fig. 1 med for hånd ifylt pressemasse; fig. 6 viser et vertikalsnitt av samme matrise som er fylt ved innblåsing og tildekket med en sikt, og fig. 7 viser, et vertikalsnitt av presseverktøyet ved slutten av pres-seoperas jonen; fig. 8 viser et annet eksempel for fremstilling av et profil med U-formet tverrsnitt og åpent ved begge ender, hvor den i samsvar med oppfinnelsen utførte <p>atrise er trappe-trinnf ormet, mens matrisen er utført med glatt vegg, fig. 9 viser et vertikalsnitt av underverktøyet i formen ifølge fig.

8 med ved innblåsing innbragt <p>ressemasse og en sikt som av-grenser det hele, fig. 10 viser et vertikalsnitt av presse-verktøyet ifølge fig. 8 og 9 ved presseo<p>erasjonens slutt, og fig. 11 viser et vertikalsnitt av samme underverktøy som på fig. 8, men med et presseverktøy utført for konstant veggtyk-keise, og verktøyet vist ved slutten av presseoperasjonen;

fig. 12 viser et ytterligere eksempel, hvor der for fremstilling av en plan plate med en opptrukken kant benyttes et matri-seaktig utformet underverktøy og et patriseaktig utformet over-verktøy, og fig. 13 viser verktøyet ifølge fig. 12 i stilling ved presseoperasjonens slutt.

Ved eksemplet dreier det seg om en kjegleformet fot som er påpresset en horisontal plate, f.eks. en pal, og som skal være utført som et oppad åpent hullegeme som danner under-verktøyet eller matrisen. Den tilsvarende patrise føres ovenfra inn i den faststående matrise etter at massen er ifylt, men matrisen kan også føres nedenfra og opp mot den faststående patrise. Det antas at patrisen føres ovenfra og ned i den sta-sjonære matrise.

På fig. 1 er matrisen betegnet med 1 og den ovenfra kommende patrise med 2. Matrisen er således anordnet at dens åpning la vender oppad. Presseretningen, i hvilken patrisen 2 føres inn, er angitt ved pilen a. Som det fremgår av fig. 1, er sideflaten av matrisens utsparing utformet trappetrinnaktig, idet hvert trinn 11 består av en parallelt eller stort sett parallelt med presseretningen a, dvs. omtrent vertikalt forlø-pende flate 111 og en omtrent rettvinklet på denne forløpende, dvs. stort sett horisontalt forløpende flate 112. Patrisen er derimot utført med helt glatt overflate.

Hellingen av det koniske pressestempels 2 glatte side-flate 21 i forhold til presseretningen a svarer til vinkelen a som er større enn vinkelen (3 mellom presseretningen a og ret-ningen av den gjennom den fremre kant av de enkelte trinn 11 forløpende imaginære flate x. Stemplets 2 nedre flate 22 er svakt avrundet som en kalott og går uten skarpe kanter over i sideflaten 21. Den totale lengde L av den nedadragende del av patrisen 2 er et visst stykke kortere enn dybden T av matrisens 1 åpning la. Denne patriseform bevirker at hullegemets veggtykkelse tiltar i retning nedad og at bunnen får den største tykkelse.

De oppadvendende flater 112 av de trappeformede avsatser i matrisens indre kan være dannet ved nøyaktig perpen-dikulært på presseretningen forløpende flater, således at vinkelen y mellom f.eks. den vertikalt, dvs. parallelt med presseretningen a, forlø<p>ende flate 111 av et trinn og den oppadvendende flate 112 av det neste nedover følgende trinn er 90° (se fig. 2). I visse tilfelle er det dog også fordelaktig å utfor-me de enkelte trinns oppad vendende flater således at de fra sin fremre kant løper på skrå mot neste trinns oppad forløpen-de flate og danner en vinkel med denne, dvs. mellom flaten 112 og den vertikalt forløpende flate 111, på mindre enn 90° (y'<

90° se fig. 3). På denne måte unngås med enda større sikkerhet en eventuell etterrasing av enkelte partikler eller smådeler av pressemassen ved innføring av stemplet 2, således at pressemassen som i hvert trinn befinner seg ovenfor vedkommende oppadvendende flate 112, virkelig fortettes i sin helhet på dette sted. En vinkel mellom de to til hinannen støtende flater av to på hinannen følgende trinn, som er større enn 90°, må abso-lutt unngås, da det i et sådant tilfelle ikke er mulig å unngå etterrasing av massepartiklene.

Selvfølgelig er det også mulig å la de enkelte trinns omtrent parallelt til <p>resseretningen forløpende flater 111 fprløpe på skrå under en viss vinkel til presseretningen, som vist på fig. 4. I dette tilfelle er det av særlig betydning at det påses at de enkelte trinns tilnærmet horisontalt forlø-pende flater ikke heller således at rasing av pressemassen be-gunstiges. Vinkelen y niå altså ikke overskride 90°.

I motsetning til ytterkantene 35 (fig. 2) som er ut-ført så skarpkantet som mulig, er innerkantené 38 mellom to påfølgende trinn fortrinnsvis lett avrundet. På denne måte beskyttes de tilsvarende kanter av det ferdige presselegeme som danner ytterkantene, mot smuldring av materialet på disse steder.

Fig. 5 viser matrisen 1, hvis hulrom la er fylt for hånd med pressemasse. For at presselegemets bunn ikke skal få eller presselegemets nederste deler ikke skal bli for sterkt fortettet, er overflaten 3 av den innførte blanding, som i og for seg skulle forløpe plant, ved 3' noe trauaktig eller skål-aktig utformet, hvilket er dannet ved at endel av pressemassen for hånd er fjernet fra formen. Fordelaktig blir dog en sådan form, særlig hvis den er forholdsvis komplisert utformet, som allerede nevnt, hverken fylt for hånd eller ved hjelp av en strømaskin, men ved innblåsing, hvoretter overflaten av det innblåste materiale under innblåsingen avgrenses av en hensiktsmessig utformet sikt som fjernes før presseoperasjonen utføres.

Fig. 6 viser matrisen 1 med en sådan sikt 4, mellom hvilken og matrisen pressemassen føres inn ved innblåsing i hulrommet la. Siktveggens skråning svarer fordelaktig mer eller mindre til patrisens ytre form og velges i alle tilfelle således at rasvinkelen ikke overskrides. Ved egnet valg av veggens skråningsvinkel er det dog mulig å anbringe pressemassen i formen ved innblåsing således at der ved samme tetthet også kan oppnås samme tykkelse i hele det ferdige pressede hullegeme.

Etter at matrisen er blitt fylt enten i samsvar med fig. 5 eller fig. 6, føres patrisen 2 inn og pressemassen for fortetning i samsvar med matrisens og patrisens dimensjoner, som vist på fig. 7 for et hullegeme med mot bunnen tiltagende veggtykkelse. Presselegemet 5 får da i lengdesnitt den med dobbeltskravering viste form.

Fig. 8 viser et annet eksempel, ved hvilket der skal fremstilles en profilseksjon som har U-formet tverrsnitt og er åpen ved begge ender og har på skrå forløpende flenser, hvis ytterflater er glatte, mens innerflåtene kan ha en hvilken som helst form. I dette tilfelle er underformen således utført at U-profilets innerflate svarer til en patriseaktig utformet, i U-profilets lengderetning forløpende kjerne 102 (fig. 9), hvis sideflater i overensstemmelse med oppfinnelsen er dannet ved trappetrinn 150, hvor hvert trinn består av en omtrent parallelt til presseretningen a forlø<p>ende flate 151 og en oppad vendende flate 152 med de to flater stort sett dannende en rett vinkel med hinannen. Med hensyn til trinnenes utforming gjelder det samme som er forklart i forbindelse med fig. 2, 3 og 4.

For begrensning av rommet for ifylling av pressemassen er dette lukket med vertikale, parallelt til U-profilens symmetrimidtplan forløpende, plane flater 103 og ved to ved profilets ender loddrett på disse flater 103 forløpende glatte, plane flater 103' som støter tett til kjernen 102. Over-verktøyet er i dette tilfelle en med glatte vegger utført trau-formet matrise, hvis to ender er åpne. Dette verktøy føres ned i rommet som er begrenset av veggene 10 3 og 10 3', idet oververktøyets ytterflater føres ved hjelp av disse vegger 103 og 103'.

Antas det at formen som inneholder patrisen 102, fylles således med pressemasse at denne oventil er avsluttet med en plan flate som dekker patrisens oppadvendende presseflate 102' med en skikttykkelse som svarer til fortetningen, må matrisen selvfølgelig formes således at der for oppnåelse av en jevn fortetning i det ferdige legeme fåes en jevnt tiltagende veggtykkelse, idet den største veggtykkelse gis langs de frie kanter av de to flenser av U-profilen. Dybden av ut-sparingen 101a i matrisen 101 må altså være mindre enn patrisens 102 høyde, således at matrisens indre sideflater danner en større hellingsvinkel med presseretningen enn den imaginære flate som forbinder kantene av patrisens enkelte trinn.

Når pressemassen fylles i formen ved innblåsing mens formen er dekket med et gitter, kan dette gitter utformes således at der også kan oppnås forskjellige andre forhold for U-profilets veggtykkelse, forutsatt at rasvinkelen ikke overskrides. På fig. 9 er patrisen 102, hvis rom skal fylles ved innblåsing, dekket med en sikt 104, hvis form er således valgt at pressemassen 102a med sin overflate tilnærmet tilpasser seg patrisens form. Når sikten 104 fjernes og matrisen i stedet føres inn, gjennomføres presseoperasjonen så langt at den ønskede fortetning oppnås og de to presseverktøydeler befinner seg i den på fig. 10 viste relative stilling, men bevegelses-operasjonene kan også forløpe omvendt, idet patrisen 102 kan beveges nedenfra mot den faststående matrise 101. Pressemassen er da presset til det med krysskravering viste profille-geme 105, fig. 10, som herdes, f.eks. ved anvendelse av varme-

herdende bindemidler.

I stedet for å gi U-profilets frie flenskantpartier tiltagende veggtykkelse, kan en jevn veggtykkelse oppnås ved hensiktsmessig valg av forskjellige vinkler for veggene, som vist på fig. 11. I dette tilfelle svarer vinkelen mellom matrisens 101 sideflater og presseretningen a i sin helhet til vinkelen for den imaginære flate som forløper gjennom kantene av patrisens 102 enkelte trinn i forhold til presseretningen; presselegemet 105 får da i vertikalsnitt den med dobbeltskravering viste form.

Jevn veggtykkelse kan også oppnås selv om fyllings-høydene på de forskjellige steder av formen er forskjellig (omtrent som vist på fig. 9) forutsatt en ujevn fortetning, f.eks. ved at man ved utførelsen ifølge fig. 1 tar med på kjø-pet at materialtettheten tiltar i retning mot hullegemets bunn og ved utførelsen ifølge fig. 8 i retning mot flensenes frie kanter.

Et ytterligere eksempel er vist på fig. 12 og 13. Det dreier seg her om fremstilling av en plan plate, hvis kantpartier er trukket opp på skrå og som ved kanten er forsynt med en utad avbøyd kantflens. Underverktøyet 202 danner i dette tilfelle matrisen, mens oververktøyet 201 danner patrisen. Fig. 12 viser formen i åpen stilling. Som det fremgår av figuren, er matrisen 202 på innersiden forsynt med trinn 211. De oppad vendende flater 221 og de omtrent i presseretningen forløpende flater 222 av de enkelte trinn kan etter for-holdene utformes i samsvar med det som er vist på fig. 2, 3 eller 4. For dannelse av den utad vendende flensaktige ansats ved skråflatens øvre kant, har denne oventil en tilsvarende utsparing 225.

Patrisen har glatt vegg og dens presseflate som svarer til det på skrå forløpende opptrukne randparti, danner den samme vinkel med horisontalen som den imaginære flate som løper gjennom trappetrinnenes kanter. Patrisen er således utformet at selve platen får en større tykkelse enn det oppadrettede kantparti og kantflensen.

Fig. 13 viser formen i lukket stilling etter at pres-seoperas jonen er avsluttet. Det ferdige presselegeme er beteg-

net med 250.

Claims (6)

1. Presseverktøy for fremstilling av formlegemer av en ikke-stigedyktig blanding av lignocelluloseholdige partikler og et bindemiddel, omfattende en undre verktøydel som opptar den blanding som skal <p>resses, og en tilsvarende øvre verktøy-

del, karakterisert ved at der i den undre presse-verktøydel, til en horisontal eller i det vesentlige horisontal flate slutter seg under en steil vinkel på mindre enn 90° en eller flere flater som er utformet med trappetrinn på den måte at det pressmateriale som ligger an mot den steilt for-løpende flate, hindres i å bli ført med ved relativ-bevegelse mellom verktøydelene, mens den øvre presseverktøydel er utformet med glatte vegger.

2. Verktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at kantene av de enkelte trappetrinn (11) ligger i hvert sitt plan som forløper i rett vinkel til presseretningen (a) .

3. Verktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at de tilnærmet i presseretningen (a) forløpende flater av de enkelte trinn heller med samme vinkel eller en mindre vinkel til presseretningen som verktøylegemets vegger.

4. Verktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at de ovenfra og nedad forløpende flater av de enkelte trinn er parallelle med presseretningen.

5. Verktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at den flate (111) av et trinn som forløper parallelt eller tilnærmet parallelt med presseretningen (a), og den oppad vendende flate (112) i det nedad følgende trinn danner en vinkel (y) på 90° eller en noe mindre vinkel (y<1>).

6. Verktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at de i en vinkel til grunnflaten forløpende presseflater av det glattveggede presseverktøy danner en annen vinkel med presseretningen enn den imaginære forbindelsesflate mellom de ytre kanter av de enkelte trinn.