NO135743B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en anordning ved forankringssystem, omfattende en føringsskive med spor og et forbindelsesorgan for sammenkobling av en wire og en ankerkjetting.

Sjøgående borerigger eller -plattformer kan plasseres på dypt vann og de kan være utsatt for sterk sjøgang. Det er nødvendig for slike strukturer å være meget fast forankret for å unngå unødvendig sideveis bevegelse i forhold til det tilhørende bore-utstyr. Forankringsutstyret som er blitt brukt har bestått av flere vanlige ankere med haker som har gravd seg ned i bunnen, som har vært festet til en kjettinglengde. På grunn av vekten av kjettingen i forhold til dens styrke har dette festeutstyr vært begrenset til bruk på omtrent 150-180 m. Wire har bedre egenskaper med hensyn til styrke pr. lengdeenhet, men den utgjør ikke alene en god opphengning for et anker av den type som er beskrevet foran, fordi den er tilbøyelig til å utøve en oppad-rettet kraft på ankeret når belastningen fjernes. Et optimalt opphengningssystem bør ifølge foretatte beregninger omfatte en kjettinglengde som er festet til ankeret kombinert med en lengde av wire. Dette er blitt prøvd, men det har medført vanskelig-heter ved inntrekkingen av ankeret og opphengningsutstyret.

Kjettingen lagres vanligvis i en kjettingkasse og den hales inn ved hjelp" av et kjettingspill. Wiren vikles på en spole eller trommel ved hjelp av en vinsj og det synes derfor ikke praktisk å lagre begge på samme trommel eller lagringsutstyr. Forsøk på å lede begge over samme føringsskive har hyppig utsatt wiren for knekk eller skarpejbøyer ved forbindelsesleddet, hvilket reduserer dens levetid.

De kjente føringsskiver har riktignok hatt profilspor, men disse sporene har ikke kunnet gi de benyttete forbindelsesorgan en tilfredsstillende føring over skiven. Forbindelsesorganene har på sin side ikke vært tilpasset for både å tillate at kjetting og wire danner en vinkel med hverandre og dessuten å bli ført sikkert over en slik skive.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor i første rekke å for-bedre de kjente forankringssystemer slik at wiren ikke lenger kan utsettes for skadelig knekking, og dessuten å skape et forankringssystem hvor forbindelsesorganet såvel som førings-skiven er enkle å fremstille og dessuten robuste og driftsikre. Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved å kombinere de trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene 2-4.

Forbindelsesorganet og føringsskiven har således en utforming som gjør at wiren og forbindelsesorganet holdes i stilling når de løper forbi skiven, hvilket hindrer dannelsen av knekker eller bøyer i forbindelsen mellom wiren og forbindelsesorganet. Ankerkjettingen kan deretter hales sikkert opp til et nivå nær plasseringen av vinsjen og det trenges heller ikke noen arbeids-båt for å trekke inn ankerkjettingen. Det er hensiktsmessig å anordne et lasteopptakende organ som kan overføre belastningen på ankeret til et ledd i ankerkjettingen og et avtakbart ledd tillater ankerkjettingen å bli løsnet fra et ledd nær forbindelsesorganet og forbundet med en lengde ledekjetting som er festet til kjettingspillet. Det er fordelaktig å anbringe de forskjellige deler av løftestyret på et sted, for' eksempel på en søyle på en sjøgående boreplattform.

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere ved hjelp av et eksempel som er vist i de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en vanlig sjøgående boreplattform og forankringsutstyret. Fig. 2 viser et sideriss av en vinsj og et kjettingspill som er festet på en søyle i denne boreplattformen, og som omfatter en wire, en ankerkjetting og føringsutstyr. Fig. 3 viser et delvis oppsnittet riss av en ledeskive ifølge oppfinnelsen, hvor enkelte deler er streket opp i forskjellige stillinger.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3,

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 3.

Fig. 1 viser et perspektivriss av en sjøgående boreplattform av den type som det foreliggende forankringssystem skal benyttes ved. Et dekk 12 med betydelig utstrekning, f.eks. omtrent 80 x 100 m, bærer en eller flere bygninger 14 for perso-nal og utstyr, et antall kraner 16 og et boretårn 18. Boringen kan finne sted i vanndybder på opptil 4500 m eller mer med en boreaksel 20 som strekker seg vertikalt ned fra tårnet 18 til et sted på havbunnen som ligger rett under tårnet. Plattformens oppdrift skaffes av et par store pontonger 22 som er forsynt med ballast slik at de er nedsenket til en vanndybde hvor bølgebevegelsen er vesentlig mindre enn på overflaten. Dekket bæres av pontongene ved hjelp av en rekke søyler 30. Hjørne-søylene kan ha en diameter på omtrent 10 m. Ut fra hver av hjørnesøylene er det vist at det løper en wire 40 som ved hjelp av et forbindelsesorgan 54 og en kjettinglengde 60 er forbundet med et anker 24. Selv om det er vist bare to slike ankerenheter i detalj, skulle det være klart at det for å holde plattformen 10 på plass over borestedet, vil bli benyttet minst to eller tre slike anker fra hver hjørnesøyle for å oppta krefter i alle retninger. I fig. 2 er en av søylene i plattformen vist med henvisnings-tall 30. Ved toppen av denne søyle befinner det seg en radialt utragesade ringformet hylle 32 som er understøttet på forskjellige steder ved hjelp av en rekke knekter 34 som er festet til søylens 30 sidevegg. Til oversiden av den ringformete hyllen 32 er det festet en trommel og et kjettingspill som er plassert i en ramme 36 som bærer en stor vinsjdrevet trommel 38 hvorpå en betydelig lengde av wiren 40 kan vikles. Festet til rammen 36 er også et kjettingspill 42 som omfatter en kjettingtrommel 44 som er drevet av en egnet motor og som bærer en lengde lede-kjede 46. Kjeden som strekker seg fra venstre siden av kjetting-trommelen 44 går ned i en kjettingkasse som ikke er vist. Festet til rammen 36 er også en knast 48 som bærer en kort lengde wire 50 som i sin tur er forbundet med en festeklo 52.

Wiren 40 er fast forbundet ved hjelp av en sinkfyllt hylse eller ved hjelp av en annen hensiktsmessig innretning, til et klokkeformet forbindelsesorgan 54 som har en åpning ved sin tykkeste ende og et tverrledd for opptak av en kjettinglenke 56. Festet til lenken 56 er en avtakbar lenke eller ledd 58

som i sin tur er festet til ankerkjettingen 60. Som vist festes kloen 52 under et av leddene i kjettingen 60 slik at enhver nevneverdig bevegelse nedad av kjettingen bevirker at kjetting-

lasten overføres fra wiren og det øverste ledd i kjeden til kloen 52. Den gjenværende lengde av kjeden 60 strekker seg nedad hvor den føres rundt en føringsskive 62 og derfra ned og ut til et anker som ikke er vist. FØringsskiven 62 er svingbart festet til søylen 30 ved hjelp av en knekt 64 som er festet til søylens 30 sidevegg.

Fig. 3 viser et delvis oppsnittet riss av føringsskiven 62, og viser hvordan kjettingen 60, forbindelsesorganet 54 og wiren 40 alle kan føres jevnt og hensiktsmessig forbi skiven 62 uten risiko for bending av wiren 40 eller overføring av nevneverdige bøyepåkjenninger på leddene i kjettingen 60. I dette risset er wiren 40, forbindelsesorganet 54 og kjettingen 60 vist i forskjellige stillinger som er typiske for de stillingene de kan innta når disse deler passerer skiven 62. Når wiren og kjettingen trekkes inn vil først wiren 40 nå skiven 62 hvor den faller naturlig og glatt inn i det innerste spor 66 i skiven. Forbindelsesorganet 54, som er vist i tverrsnitt, er nettopp kommet i berøring med et spor 70 med stor diameter på skiven og kjettingen, vist med leddet 56, trekkes rett mot høyre som vist i figuren. Av snittrisset i fig. 4 vil det fremgå at skiven 62 omfatter tre adskilte spor, et innerste spor 66 som er beregnet for å oppta wiren 40 og en del av kjettingleddene som er nlassert i skivens plan, et mellomspor 68 med en bred bunn som kan bære ledd i kjettingen 60 som er plassert vinkelrett Då skivens plan, samt et tredje spor 70 som har større diameter og som er buet slik at det passer sammen med det sfæriske parti til den tykkeste del av forbindelsesorganet 54.

Det henvises igjen til fig. 3 hvor, det fremgår at når forbindelsesorganet 54 kommer i berøring med sporet 70 vil det bli ført av dette sporet rundt omkretsen av skiven 62 som vist inn-tegnet i figuren. Mellom den sfæriske del av forbindelsesorganet 54 og hver side av sporet 70 er det i virkeligheten en linje-kontakt inntil enden av forbindelsesorganet når den stilling som er vist øverst til høyre i tegningen, hvor den er i ferd med å føres ut fra skiven. Like før forbindelsesorganet 54

føres bort fra skiven 62 vil linjekontakten bli kortere og av-ta til et punkt på hver side av sporet 70.

Det vil fremgå, at i den første av disse stillinger blir wiren 40 trukket rett mot høyre fra den tynneste ende av fPOC-bindelsesorganet 54 og den bringes ikke til å bøye seg før den føyer seg rundt sporet 66. I den neste stilling er forbindelsesorganet 54 blitt ført en betydelig strekning rundt omkretsen av skiven 62 og antar en annen vinkel i forhold til skiven. Wiren 40 trekkes imidlertid fortsatt direkte utad fra den tynneste ende av forbindelsesorganet 54 og bøyes ikke før den når kanten av sporet 66. I den tredje stilling av forbindelsesorganet 54 under rotasjonen mot høyre befinner det seg i en stilling som gjør at wiren 40 ligger helt utenfor skivens 62 omkrets og fremdeles er kraften på wirens slik at den trekkes rett ut fra den tynneste ende av forbindelsesorganet 54. I den fjerde stilling av forbindelsesorganet 54 er denne i ferd med å skille seg fra kontakt med skiven 62 og wiren trekkes fortsatt direkte ut fra den tynneste ende av forbindelsesorganet 54. Forbindlesesorganet 54 vil således alltid innta en stilling som tillater at wiren 40 trekkes direkte fra den tynneste ende og wiren 40 kan derfor ikke bli utsatt for skarp bøyning eller klemming der hvor den er festet til forbindelsesorganet 54.

Den tykkeste ende av forbindelsesorganet 54 omfatter et åpent kammer for opptak av en ende av leddet 56 som er festet til organet 54 ved hjelp av en tverrstang 72 hvis senter ligger plant med enden av forbindelsesorganet 54. Fig. 5 viser et tverrsnitt av forbindelsesorganet 54 etter linjen V-V i fig.3, slik at snittet vist i fig. 5 står vinkelrett på det som er vist i fig. 3. Det er her vist hvordan tverrstangen 72 strekker seg over midten av den tykkeste ende av forbindelsesorganet 54 og hvordan enden av leddet 56 er opptatt av stangen 72. Denne utforming begrenser i en viss utstrekning den vinkel som leddet 56 kan danne i forhold til aksen av forbindelsesorganet 54 uten at det overføres bøyekrefter på leddet 56. Denne vinkel er vanligvis i størrelsesorden 45° og gir systemet tilstrekke-lig fleksibilitet. Dersom dette viser seg ikke å være tilfelle i en bestemt forbindelse, kan det uten videre foretaS for-andring av dimensjonene på de aktuelle deler, slik at den nød-vendige klaring oppnås. Plasseringen av tverrstangen 72 har en viss betydning, siden kontaktpunktet mellom leddet 56 og tverrstangen bør ligge meg^t nær det punkt hvor den tykkeste del av forbindelsesorganet 54 vil rotere om i sporet 70. Dersom tverrstangen 72 skulle bevege seg nevneverdig mot venstre i fig. 3, ville det dannes et moment som forårsaket at forbindelsesorganet 54 svinget om et par kontaktpunkter i sporet 70, noe som igjen ville prøve å svinge den tynneste ende av forbindelsesorganet

54 utad med resulterende risiko for bøying av wiren 40.

Utover den utførelsesform av oppfinnelsen som er beskrevet kan det foretas forandringer innenfor rammen av oppfinnelsen.

I stedet for å gjøre den tykkeste del av forbindelsesorganet

54 sfærisk, kan den gis andre konvekse former. Konisk form er imidlertid ikke ønskelig, fordi den medfører risiko for kile-virkning i sporet. Bruken av avtakbare ledd kan varieres som nevnt foran eller et skilleorgan kan være kombinert med forbindelsesorganet 54.

Claims (4)

1. Anordning ved forankringssystem, omfattende en føringsskive med spor og et forbindelsesorgan for sammenkobling av en wire og en ankerkjetting, karakterisert ved kombina-sjonen av: a) at en hoveddel på forbindelsesorganet har et sirkelformet tverrsnitt og en konveks flate mellom en minste diameter og en største diameter, idet et første festeorgan (54) for wiren (40) utgår fra den side av den konvekse flate som har den minste diameter, slik at det første festeorgan (54) holder wireenden koaksialt med hoveddelen, mens et andre festeorgan (72) for kjettingens (60) endeledd er anbragt på motstående side av hoveddelen, og b) at en indre del (66) av føringsskivens spor har en bredde som er lik eller noe større enn diameteren på wiren og tykkelsen på kjettingleddene, og en ytre del med konkave sidevegger (70) som er innrettet til å passe sammen med den konvekse del av forbindelsesorganet.

2. Forankringssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hoveddelen hovedsakelig har form av et segment av en hul kule med en koaksialt-utragende kjeglestumpformet del som omfatter festeorganet for wireenden.

3. Forankringssystem i samsvar med krav 2,karakterisert ved at hoveddelen er forsynt med en innvendig, tvers-løpende stang (72) for å holde fast kjettingen.

4. Forankringssystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at føringsskivens spor omfatter en mellomdel (68) med stort sett parallelle bunnflater ved siden av åpningen til den indre del (66) og med sidevegger som divergerer utad.