NO831427L - Offshore oljeboringskonstruksjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en offshorekonstruksjon for oljeboring og især en offshore oljeboringskonstruksjon med anordninger for beskyttelse av et marint stigrør som strekker seg under vannet fra plattformen, mot beskadigelse på grunn av trykket fra isflak.

For offshore oljeboring hvor det foreligger isflak har

det vært vanlig å bygge en kunstig øy på stedet med en oljeboringsrigg anordnet for boringen. Den kunstige boreøy kan imidlertid ikke taues fra et sted til et annet. Det er van-skelig å bygge kunstige øyer i områder med vanndybder på 30 m eller mer.

Offshore oljeboringsrigger for bruk i isfrie havområder omfatter selvdrevne flytende rigger, oppjekkbare plattformer og halvt nedsenkbare plattformer. Disse oljeboringsrigger er begrenset til bruk under sommeren i områder som er utsatt for is da de ikke kan motstå trykket fra isflak som trenger på rundt plattformen i kalde sesonger. Især omfatter de delvis nedsenkbare rigger en plattform som understøttes over havnivået på et nedre undervannsskrog ved hjelp av flere stivere.-Plattformen over havnivået unngår bølger ved høyvann. Dersom en slik delvis nedsenkbar rigg skulle benyttes i farvann med is, ville stiverne være utsatt for store krefter fra isflakene og riggen kunne ikke holdes, på plass ved hjelp av vanlige wirer eller forankringsliner. I de tilfeller den delvis nedsenkbare rigg er oppbygget av en dobbelskrogskonstruksjon med en rekke stivere montert på hvert skrog, vil det trykk riggen utsettes for i det store og hele være avhengig av bevegelses-retningen for den is som flyter omkring riggen. Kjente oljeboringsrigger har ingen beskyttelse for å beskytte marine stigrør som strekker seg fra plattformen ned til havbunnen,

mot isflak som flyter slik at de kan slå mot de marine stig-rør. Marine stigrør har derfor lidd under problemet med brudd eller annen skade fra isflak som slår mot eller har vært presset mot stigrørene. En kjent måte å løse dette problem har vært å benytte spesielt konstruerte marine stigrør som er av-stivet tilstrekkelig til å motstå slagene eller presset fra isflakene i sesongen hvor det er forventet at is flyter rundt offshoreplattformene. Offshore oljeboringsrigger som vanlig-vis benyttes i farvann med is er derfor kostbare å bygge.

Det er et første mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en offshore oljeboringskonstruksjon som eliminerer de foregående viktige problemer og som kan benyttes i havområder som er dekket med is og også i isfrie områder.

Et annet mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en offshore oljeboringskonstruksjon med en beskyttelse for å beskytte et marint stigrør fra beskadigelse på grunn av slag eller trykk fra flytende is.

Et tredje mål for den foreliggende oppfinnelse er å mini-mere trykkreftene fra isflak ved hjelp av et skråplan som bryter isflakene som er relativt svake når de utsettes for bøyebelastninger.

Et fjerde mål for den foreliggende oppfinnelse er å ana-lysere enhver forskjell mellom ulike iskrefter som offsjore oljeboringskonstruksjoner utsettes for når isflak flyter i ulike retninger.

Et femte mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en offshore oljeboringskonstruksjon som kan benyttes ' som en delvis nedsenkbar enhet ved bruk av ballast for å vari-ere dens dypgang for reduksjon av dens bevegelse ved høye bøl-ger.

I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse omfatter offshore oljeboringskonstruksjonen flere stivere montert på undervannsskroget, en plattform som under-støttes på stiverne over havnivået, flere forankringsliner som strekker seg fra konstruksjonen, et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til havbunnen og en rørformet beskyttelse som fjernbart er anordnet under plattformen og omgir det marine stigrør i området ved havnivået.

I henhold til et andre aspekt av oppfinnelsen er en rør-formet beskyttelse fast montert til undersiden av plattformen og har et gitterlignende konisk parti som utvider seg nedover for kontakt med avbrutte isbiter under vann.

I henhold til et tredje aspekt av oppfinnelsen, i til-legg til det første aspekt, har hver stiver et skråstilt parti i nærheten av havnivået for kontakt med isflak.

I henhold til et fjerde aspekt av oppfinnelsen, i til-legg til det annet aspekt, har hver stiver et skråstilt parti nær havnivået for kontakt med isflak.

Ifølge et femte aspekt av den foreliggende oppfinnelse har hver stiver et skråstilt parti nær havnivået for kontakt med isflak.

Med arrangementet ifølge oppfinnelsen kan beskyttelsen som er anordnet rundt det marine stigrør,beskytte dette mot beskadigelse på grunn av slag og trykk fra isflak.

Beskyttelsen har et gitterlignende, nedad utvidende nedre parti som tjener til å bøye avbrutte isstykker utover for således å hindre at avbrutte isbiter trenger inn i beskyttelsen .

Det skråstilte stiverparti leder isflakene i kontakt dermed slik at disse blir senket ned under vann og bøyd langs den skråstilte flate under trykk fra de etterfølgende isflak inntil isflakene brekkes i stykker. Trykket fra den flytende is mot offshorekonstruksjonen holdes på et minimum og offshore konstruksjonen kan i tilstrekkelig grad motstå kreftene ved bruk i isdekkede områder.

Offshorekonstruksjonen utsettes også for mindre bølgepå-virkninger i sommerhalvåret ved regulering av vannmengden i vannballasttankene.

Stiverne kan være anordnet i ring rundt det marine stig-rør. Offshorekonstruksjonen kan være dreibar omkring en av stiverne for å redusere enhver uventet påvirkning som offshore konstruksjonen utsettes for avhengig av retningen av strømmen med is i området.

De ovenfor nevnte og andre mål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå tydelig av den føl-gende beskrivelse i sammenheng med tegningene hvor foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse er vist eksempelvis og figur 1 viser et skjematisk sideriss av en offshorekonstruksjon med en marin stigrørbeskyttelse for bruk i farvann med is, i henhold til den første utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et tverrsnitt langs A-A på figur 1, figur 3 viser et perspektivriss av en marin stig-rørsbeskyttelse i innretningen vist på figur 1, figur 4 viser et sideriss av en marin stigrørsbeskyttelse ifølge en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 5 viser et sideriss av en marin stigrørsbeskyttelse i henhold til en redje utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 6 viser skjematisk et sideriss av en offshorekonstruksjon med en marin stigrørsbeskyttelse i henhold til en fjerde utførelse av den foreliggende oppfinnelse/, figur 7 viser et sideriss av en marin stigrørsbeskyttelse i innretningen vist på figur 6, figur 8 viser et sideriss av forholdet mellom den marine stigrørs-beskyttelse på figur 6 og ulike havnivåer, figur 9 viser et sideriss av en offshorekonstruksjon i henhold til en femte utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 10 viser et grunnriss av offshorekonstruksjonen på figur 9, figur 11 og 12 viser horisontale tverrsnitt av offshorekonstruksjonen på figur 9 for å illustrere hvorledes offshorekonstruksjonen bryter i stykker isflak, figur 13, 14 og 15 viser sideriss av offshorekonstruksjonen ifølge en sjette, syvende og åttende utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 16 viser et grunnriss av offshorekonstruksjonen på figur 15, figur 17 viser et sideriss, delvis i tverrsnitt, av en offshorekonstruksjon i henhold til en niende utførelse av den foreliggende oppfinnelse, figur 18 viser et grunnriss av offshorekonstruksjonen på figur 17, figur 19 viser et grunnriss av offshorekonstruksjonen på figur 17 for å illustrere hvorledes offshorekonstruksjonen bryter istykker isflak, og figur 20 viser et sideriss, delvis i tverrsnitt, av en offshorekonstruksjon ifølge en tiende utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Offshorekonstruksjonen 10 vist på figur 1, i henhold til en første utførelse av den foreliggende oppfinnelse, er en delvis nedsenkbare oljeboringsrigg omfattende en plattform 1 som understøttes av fire stivere eller ben 3 (figur 2) på et nedre undervannsskrog 2 nedsenket i havet. Et marint stig-rør (4) strekker seg fra plattformen 1 ned til havbunnen og er forbundet med en dertil hørende anordning på havbunnen. Offshorekonstruksjonen 10 er forankert i stilling ved hjelp

av forankringsliner eller wirer 23 med ankre 22 festet til deres fjerne ender.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er en rørfor-met beskyttelse 6 med sylindrisk form som vist på figur 3, anordnet under en rørformet føring 5 montert til undersiden av plattformen 1 og til det marine stigrør 4. Den rørformede beskyttelse 6 strekker seg rundt det marine stigrør 4 i nærheten av havnivået L og er fjernbart festet ved hjelp av fire forbindelser 7A på en øver kant av den rørformede beskyttelse 6, til den rørformede føring 5.

Den rørformede beskyttelse 6 består av et par vertikale halvsyliriderformede legemer som ved hjelp av et hengsel 6A er forbundet bevegelig i vinkel i forhold til hverandre og som har overensstemmende flenser anordnet diametralt motsatt heng-slet 6A og som er innrettet for sammenkobling med hverandre ved hjelp av koblinger 6B, 6D. For feste av den rørformede beskyttelse 6, er de vertikale delsylindriske legemer åpnet fra hverandre og brakt rundt det marine stigrør 4, for deretter å sammenkobles ved hjelp av koblingene 6B, 6B. Denne øvre kant av den rørformede beskyttelse 6 er forbundet ved hjelp av forbindelser 7A til den rørformede føring 5. Deretter er forbindelsen 7B på den nedre kant av den rørformede beskyttelse 6 festet ved hjelp av festelegemer 8, slik som eksempelvis wirer eller kjettinger, til stiverne 3 eller det nedre undervannsskrog 2.

Den rørformede beskyttelse 6 kan ha andre former enn sylindrisk. Eksempelvis kan en rørformet beskyttelse 6' i henhold til den andre utførelse vist på figur 4, ha et parti i form av en avkortet kjegle som smalner av nedover i nærheten av havnivået L. Alternativt, som vist på figur 6, kan en rør-formet beskyttelse 6" i henhold til en tredje utførelse, ha et parti utformet konisk avsraalnende oppover i nærheten av havnivået L. Disse konisk avsmalnende rørformede beskyttelser 6', 6" kan frembringe den økede evne til å bryte isflak 9 i stykker, som flyter på havnivået L.

De rørformede beskyttelser 6, 6', 6" er anordnet omkring det marine stigrør 4 for å beskytte dette mot isflak 9 og må ha en mekanisk styrke som er stor nok til å motstå angrep fra flytende is. For å redusere bølgekrefter under sesonger hvor det ikke foreligger noen isflak rundt offshorekonstruksjonen, kan de rørformede beskyttelser 6, 6', 6" enkelt fjernes eller løftes opp f ra vannet i disse perioder.

Når den marine stigrørbeskyttelse ifølge oppfinnelsen benyttes i offshorekonstruksjoner som er plassert i farvann med is, kan de marine stigrør beskyttes mot beskadigelse fra isflak for på denne måte å tillate kontinuerlige aktiviteter på plattformen gjennom hele sesongen hvor det foreligger is flak rundt offshorekonstruksjonen. Den marine stigrørbeskyt-telse kan fjernes eller løftes opp fra havnivået slik at offshorekonstruksjonen utsettes for reduserte bølgekrefter når bølgene er store og offshorekonstruksjonen benyttes i åpent farvann eller under perioder med isflak.

Den rørformede beskyttelse 6 som fjernbart er montert for beskyttelse av det marine stigrør 4 som strekker seg fra plattformen 1 til havbunnen, er best egnet for å gi beskyttelse mot isflak med relativt liten tykkelse. Når isflakene blir tyk-kere, må den rørformede beskyttelse 6 være større og ha en mer robust oppbygning.

Jo større den rørformede beskyttelse 6 er, jo større bøl-gekrefter utsettes den for.

I henhold til en fjerde utførelse er den ovenfor nevte vanskelighet eliminert av en marin stigrørbeskyttelse som er oppbygget av ehmarin stigrørbeskyttelse som rager ned i vannet fra undersiden av. en plattform og omgir et marint stigrør og har et konisk parti for kontakt med isflakene og et nedre parti utformet som en gitterformet avsmalnende kon som utvider seg nedover. Figur 6-8 viser en marin stigrørbeskyttelse i henhold til den fjerde utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Den marine stigrørbeskyttelse vist på figur 6-8 er konstruert for å redusere bølgekreftene som treffer den marine stigrørbeskyt-telse. En offshorekonstruksjon 20 som er vist på figur 6 er en delvis nedsenkbar oljeboringsrigg omfattende en plattform 11 som understøttes av stivere eller ben 13 på et nedre undervannsskrog 12 og et marint stigrør 14 som strekker seg ned : fra plattformen 11 til havbunnen 21. En marin stigrørbeskyt-telse 16 er montert på undersiden av plattformen 11 og rager ned i vannet W idet den omgir det marine stigrør 14. Figur 7 viser bedre at den marine stigrørsbeskyttelse 16 inkluderer et øvre parti 16A for kontakt med isflak 9, og som har form av en dobbelt kon med en diameter som progressivt blir mindre i retning nedover. Den marine stigrørbeskyttelse 16 har også et nedre parti 16B som er utformet som en gitterlignende kon som utvides nedover. Isflak 9 som bringes i kontakt med det øvre parti 16A ledes av det øvre parti 16A nedover til anlegg mot det nedre parti 16B som deretter fører isflakene 9.utad og bort fra den marine stigrørbeskyttelse 16. På denne måte tjener det nedre parti 16A til å bøye isflakene 9 bort fra den marine stigrørbeskyttelse 16. Med dette arran-gement tillates nesten ingen isflak å trenge inn i den marine stigrørbeskyttelse 16.

Det er fordelaktig at vinkelen som er dannet mellom det horisontale plan og den perifere plate av det koniske nedre parti 16B, har en størrelsesorden i området 30 i i 65°.

Offshorekonstruksjonen 20 med en oljeboringsrigg på denne, beskrives på grunnlag av de ulike havnivå som vist på figur 8. I sesongen eller i områder hvor det foreligger isflak på havet, styres offshorekonstruksjonen 20 slik at havnivået holdes ved Hl. Når der ikke foreligger isflak eller i områder hvor der ikke flyter isflak på havet, holdes offshorekonstruksjonen 20 ved havnivået H2. På dette tidspunkt er den marine stigrør-beskyttelse 16 plassert over havnivået H2 med det resultat at det gitterlignende nedre parti 16B er mindre utsatt for bølge-påvirkninger når bølgene har en høyde som vist med V på figur 8.

Med den marine stigrørsbeskyttelse ifølge den foreliggende oppfinnelse vil ingen isflak treffe det marine stigrør 14 og således kan ethvert konvensjonelt enkeltstigrør benyttes ved offshorekonstruksjoner. Det gitterlignende nedre parti 16B kan avlede isflak 9 bort fra beskyttelsen 16 slik at det i det vesentlige ikke vil være noen isflak som finner deres vei inn i beskyttelsen 16. Den marine stigrørbeskyttelse . ifølge oppfinnelsen er således fordelaktig ved at den kan redusere bølgekrefter som virker mot beskyttelsen.

I henhold til en femte utførelse av den foreliggende oppfinnelse som vist på figur 9 og 10, omfatter en offshorekonstruksjon 30 generelt et ringformet nedre undervannsskrog 36, flere stivere eller ben 35 montert på og som rager oppad fra det nedre undervannsskrog 36 og en skiveformet plattform 34 som understøttes av stiverne 35. Et boretårn 31 er montert sentralt på plattformen 34 og understøtter et marint stigrør 32 som strekker seg ned fra offshorekonstruksjonen 30 til havbunnen 40.

Hver stiver 35 har sylindrisk form. Stiverne 35 er anordnet i sirkel med ens vinkelavstand rundt det marine stig-rør 32 for å redusere enhver forskjell mellom ulike trykk-krefter fra isflak som måtte foreligge, på grunnlag av isfla-kenes strømningsretning. Stiverne 35 strekker seg radialt utad slik at de øvre ender av stiverne er forbundet med plattformen 34 og plassert radialt utenfor de nedre ender av stiverne 35 som er festet til det nedre undervannsskrog 36.

En øvre beskyttelse 42 med oppad utvidende konisk form

er montert til undersiden av plattformen 34 for beskyttelse av det marine stigrør 32. En nedre konisk beskyttelse 43 er anordnet nedenfor, og forbundet med beskyttelse 42. Beskyttelsen 43 har en nedre ende festet til en horisontal støtte fra det nedre undervannsskrog 36.

Den nedre beskyttelse 43 kan ha sylinderform uten å for-årsake vesentlige problemer da kun isstykker som er brutt opp av den øvre beskyttelse 42 vil treffe den nedre beskyttelse 43.

Den øvre beskyttelse 4 2 av den oppad åpne kon har et større areal ved vannivået og påvirkes sterkere av havbølgene. Derfor bør den øvre beskyttelse 42 fortrinnsvis ha en høyde slik at den ikke rager ned under en draftlinje 37 for offshorekonstruksjonen 30 når denne er i bruk i isfrie farvann.

Offshorekonstruksjonen 30 er forankret på plass ved hjelp av forankringsliner eller wirer med ankre 47 festet til deres ender. Forankringslinene 33 kan vikles opp eller gis ut av vinsjer 44 montert på plattformen 34. Føringsskiver 41 er festet til stiverne 35 for føring av de enkelte forakrings-liner 33.

Det nedre undervannsskrog 36 har en ballasttank 45 og hver stiver 35 har også en ballasttank 46. Imidlertid kan en slik ballasttank være anordnet kun i det nedre undervannsskrog 36 eller kun i hver stiver 35.

En draftlinje 38 vil offshorekonstruksjonen 30 ha når

den befinner seg i et isdekket farvann med isflak 39 og 48 (figur 11 og 12) betegner et isfritt område.

Når offshorekonstruksjonen 30 er plassert i et isdekket område, innføres vannballast i ballasttankene 45, 46 inntil offshorekonstruksjonen 30 har draftlinjen 38. I tilfelle is flak 39 kommer inn i retningen for pilen F som vist på figur 9 og 10, treffer isflaket 39 de skråstilte stivere 35 og tvin-ges nedad av trykket fra de etterfølgende isflak 3 9 hvoretter isflaket 39 brytes i stykker på grunn av de bøyespenninger som oppstår. Som vist på figur 11 vil ikke oppbrukne biter med isflak 39 flyte inn mellom stiverne 35 og utvirke minimale krefter mot offshorekonstruksjonen 30.

Når isflak 39 strømmer i pilens F' retning som vist på figur 12, brytes det i biter av stiverne 35 og den øvre beskyttelse 42 vil beskytte det marine stigrør 32.

I isfrie områder eller i løpet av sommersesongen hvor

det foreligger få isflak på et tilfrosset havområde, tømmes vannballast ut fra ballasttankene 45, 46 inntil offshorekonstruksjonen 30 har draftlinjen 37 .som vist på figur 9. Da den øvre beskyttelse 42 er anordnet over og dermed i avstand ovenfor draftlinjen 37, er stivernes 35 og den nedre beskyttelses 43 totale areal ved vannivået redusert og offshorekonstruksjonen 30 utsettes for mindre bølgepåvirkninger. Offshorekonstruksjonen 30 utfører således reduserte rullebevegelser som tillater at aktiviteter sikrere kan foregå på plattformen 34. Figur 13 viser en offshorekonstruksjon 30 ifølge en sjette utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Ens og tilsvarende deler eller funksjonsmessige ekvivalenter vist på figur 13 har samme eller tilsvarende henvisningstall som på figur 9. Hver stiver 35 på figur 13 består av en nedre halvdel 35A som er montert vertikalt på det nedre undervannsskrog 36 og en øvre halvdel 35B som strekker seg oppad fra den nedre halvdel 35A var koblet sammen med plattformen 34, idet den øvre halvdel 35B er skråstilt utad. Stivernes 35 areal ved vannivået på figur 13, når offshorekonsruksjonen 30 har draftlinjen 37, er mindre enn stivernes 35 areal vist på figur 9, slik at offshorekonstruksjonen 30 blir mer motstandsdyktig mot bølger. Figur 14 viser en offshorekonstruksjon 30 ifølge en syvende utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Ens eller tilsvarende deler med funksjonsmessige ekvivalenter vist på figur 14 har samme eller tilsvarende henvisningstall som på figur 9. Som vist på figur 14 består hver stiver 35 av en nedre vertikal del 35A montert på det nedre undervannsskrog 36 og en øvre del 35B med. en oppad åpen konisk form som er forbundet med den nedre.vertikale del 35A og plattformen 34. Med den koniske øvre del 35B har stiverne 35 den samme evne til å bryte i stykker flytende is.

En offshorekonstruksjon 30 vist på figur 15 og 16 i henhold til en åttende utførelse av oppfinnelsen frembringer en forbedring i forhold til offshorekonstruksjonen på figur 14. Offshorekonstruksjonen 30 på figur 15 og 16 er en tvilling-skrogutførelse med et par parallelle skipsformede undervannsskrog 36. Offshorekonstruksjonen på figur 15 og 16 har en mindre vannmotstand når den beveges på sjøen enn offshorekonstruksjonen 30 på figur 14. Følgelig kan offshorekonstruksjonen 30 på figur 15 og 16 enklere taues fra ett sted til et annet.

Figur 17 og 18 viser en offshorekonstruksjon i henhold til en niende utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Ens eller tilsvarende deler eller funksjonsmessige ekvivalenter vist på figur 17 og 18 har samme eller tilsvarende henvisningstall som på figur 19. Stiverne 35 på figur 17 og 18 er plassert horisontalt i spissene i et triangel og understøtter en plattform 34. Stiverne 35 er montert vertikalt på tre nedre undervannsskrog 36 og hver har et sylindrisk nedre parti 35A og et øvre parti 35B med konisk oppad utvidende form.

En av stiverne 35 er vist på figur 17 og 18 og er dreibart festet til plattformen 34. Den dreibare stiver 35 har et vinsjkammer 51 festet i sitt øvre parti og understøttes i sideretningen av ruller 52A som roterbart er montert på plattformen 34. Den øvre flate av vinsjkammeret 51 understøttes av ruller 52B som roterbart er montert■plattformen 34.

Som vist på figur 18 er et boretårn 31 montert på plattformen 34 direkte over den dreibare stiver 35. Et marint stigrør 32 strekker seg.gjennom den dreibare stiver 35 ned til havbunnen. Vinsjkammeret 51 har vinsjer 44 hvorfra strekker forankringsliner 33 gjennom den dreibare stiver 35 til havbunnen.

Når et isflak flyter i pilens F retning som vist på figur 18, beveges offshorekonstruksjonen 30 ved vinkeldreining i pilens R retning omkring den dreibare stiver 35 som et resul tat av aktivering av den siste inntil offshorekonstruksjonen 30 inntar stillingen på figur 19. Offshorekonstruksjonens 30 dreieevne tillater denne å bli utsatt for trykkrefter fra isflak som er uavhengig av strømningsretningen for isflaket.

Figur 20 viser en offshorekonstruksjon i henhold til .1 en tiende utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Ens eller tilsvarende deler eller funksjonsmessige ekvivalenter vist på figur 20 har samme eller tilsvarende henvisningstall som på figur 17. Som vist på figur' 20 har offshorekonstruksjonen ingen stivere 35A og intet tilsvarende nedre undervannsskrog 36 som vist på figur 17. Følgelig har offshorekonstruksjonen på figur 20 en enklere konstruksjon enn offshorekonstruksjonen på figur 17.

Selv om spesielle foretrukne utførelser er vist og be-skrevet er det underforstått at mange endringer og modifika-sjoner kan utføres med disse innenfor rammen av kravene.

Claims (21)

1. Offshore oljeboringskonstruksjon, karakterisert ved (a) et undervannsskrog, (b) flere stivere montert på undervannsskroget, (c) en plattform som understøt-tes på stiverne over et vannivå, (d) flere forankringsliner som strekker seg fra plattformen, (e) et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til en havbunn, og (f) en rør-formet beskyttelse som fjernbart er anordnet under plattformen og omgir det marine stigrør nær vannflatenivået.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den rørformede beskyttelse har sylinderform og er fremstilt av flere legemer som strekker seg i lengderetningen langs det marine stigrø r og er forbundet med hverandre slik at de kan frigjøres og sammenkobles.

3. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den rørformede beskyttelse omfatter et oppad eller nedad åpent konisk parti for kontakt med isflak på vannflaten.

4. Konstruksjon ifølge krav 1-3, karakterisert ved at undervannsskroget og/eller hver stiver har en indre ballasttank.

5. Offshore oljeboringskonstruksjon,. karakterisert ved at den omfatter (a) et undervannsskrog, (b) flere stivere montert på undervannsskroget, (c) en plattform understøttet på stiverne over et vannivå, (d) flere forankringsliner som strekker seg fra plattformen, (e) et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til en havbunn, (f) en rørformet beskyttelse anordnet nedenfor og fast montert til plattformen og som omgir det marine stigrør nær vann-overflaten, og (g) at beskyttelsen har et gitterformet konisk parti som utvider seg nedad for kontakt med avbrutte isstykker under vann.

6. Konstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at beskyttelsen har et nedad avsmalnende konisk parti nær vannflaten for kontakt med isflak.

7. Konstruksjon ifølge krav 5-6, karakterisert ved at undervannsskroget og/eller hver stiver har en indre ballasttank.

8. Offshore oljeboringskonstruksjon, karakterisert ved at den omfatter (a) en undervannsskrogkon-struksjon, (b) flere stivere montert på undervannsskroget, (c) en plattform understøttet av stiverne over vannflaten, (d) flere forankringsliner som strekker seg fra plattformen, (e) et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til en havbunn, (f) en rørformet beskyttelse som fjernbart er anordnet under plattformen og omgir det marine stigrør nær vannflaten, og (g) at hver stiver har et skråstilt parti nær vannflaten for kontakt med isflak.

9. Konstruksjon ifølge krav 8, karakterisert ved at stiverne er anordnet i ring rundt det marine stig-rør og skråstilt slik at de øvre ender av stiverne som er festet til undervannsskrogkonstruksjonen, er anordnet radialt utenfor de nedre ender av disse, og er festet til plattformen.

10. Konstruksjon ifølge krav 8, karakterisert ved at stiverne er anordnet i ring rundt det marine stig-rør og har partier som er skråstilt nedad.nær vannflaten for kontakt med isflak.

11. Konstruksjon ifølge krav 8, karakterisert ved at stiverne har et nedad avsmalnende konisk parti nær vannflaten for kontakt med isflak.

12. Konstruksjon ifølge krav 11, karakterisert ved at stiverne er anordnet i ring rundt det marine stig-rør .

13. Konstruksjon ifølge krav 11, karakterisert ved at undervannsskrogkonstruksjonen omfatter et par parallelle skipsformede skrog, og at stiverne er montert vertikalt på hvert av de skipsformede skrog, idet hver stiver omfatter et nedre sylindrisk parti og et øvre oppad utvidende konisk parti.

14. Konstruksjon ifølge krav 8-13, karakterisert ved at den rørformede beskyttelse er sylindrisk og er sam-mensatt av flere legemer som strekker seg ji lengderetningen langs det marine stigrør og som hver er sammenkoblet med hverandre .

15. Konstruksjon ifølge krav 8-13, karakterisert ved at den rørformede beskyttelse omfatter et oppad eller nedad avsmalnende parti for kontakt med isflak i vannflaten.

16. Konstruksjon ifølge krav 8-15, karakterisert ved at undervannsskroget og/eller hver stiver har en indre ballasttank.

17. Offshore oljeboringskonstruksjon, karakterisert ved at den.omfatter (a) et undervannsskrog, (b) flere stivere montert på undervannsskroget, (c) en plattform understøttet på stiverne over vannflaten, (d) flere forankringsliner som strekker seg fra plattformen, (e) et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til en havbunn, og (f) at hver stiver har et skråstilt parti nær vannflaten for kontakt med isflak.

18. Konstruksjon ifølge krav 17, karakterisert ved at en stiver er dreibart montert på plattformen, idet forankringslinene strekker seg gjennom den roterbare stiver.

19. Offshore oljeboringskonstruksjon, karakterisert ved at den omfatter (a) en undervannsskrogkon-struksjon bestående av et par parallelle skipsformede skrog, (b) flere stivere som er montert vertikalt på hvert av det skipsformede skrog, idet hver stiver omfatter et nedre sylindrisk parti og et øvre oppad utvidende konisk parti, (c) en plattform som understøttes på stiverne over vannflaten, (d) flere forankringsliner som strekker seg fra plattformen, (e) et marint stigrør som strekker seg fra plattformen til havbunnen, (f) en rørformet beskyttelse som er anordnet nedenfor og fast montert til plattformen og omgir det marine stig-rør nær vannflaten, og (g) at beskyttelsen har et gitterlignende konisk parti som utvider seg nedover for kontakt med avbrutte isstykker under vann, idet hver stiver har et skråstilt parti nær vannflaten for kontakt med isflak.

20. Konstruksjon ifølge krav 19, karakterisert ved at den rørformede beskyttelse omfatter et oppad eller nedad avsmalnende parti i kontakt med isflak i vannflaten.

21. Konstruksjon ifølge krav 19-20, karakteri sert ved undervannsskrogkonstruksjonen og/eller hver stiver har en indre ballasttank.