NO135137B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en vendeinnretning som mottar flatt arkmateriale, slik som kartongark, i stabler, levert fra et apparat for samling av disse og som inverterer stabelen

og så leverer hver invertert stabel til en mottagerstasjon for videre behandling eller forsendelse.

Det er tidligere kjent å samle stabler med ark, f.eks. av kartong og invertere dem. Det blir imidlertid i dag brukt mange forskjellige arkstørrelser og tykkelser, og det er vanlig praksis å fremskaffe en enkelt eller spesiell maskin til hver arkstørrelse. * Dette er åpenbart svært kostbart og lite effektivt for en som produserer mange slags pakkede varer som for eksempel matvarer og lignende, som blir pakket i ark av forskjellig stør-relse.

I henhold til oppfinnelsen omfatter en vendeinnretning eller stablemaskin sideveis adskilte endevegger,

en klemplate samt en klemme- og transportenhet, en anordning for gjennomføring av en relativ lukkebevegelse mellom klem-

platen og enheten slik at en gjenstand kan klemmes fast mellom disse, en anordning for dreining av vendeinnretningen gjennom en forutbestemt bane, en anordning for gjennomføring av en adskil-lende bevegelse mellom klemplaten og enheten for å frigjøre gjenstandene fra trykk og en anordning for å kjøre transportenheten slik at den fører artikkelen ut av vendeinnretningen.

En utførelsesform av en maskin med vendeinnretning i henhold til oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av et eksempel og under henvisning til de medfølgende tegninger der: Fig. 1 er et sideriss med enkelte deler skåret vekk for å avdekke visse detaljer. Fig. 2 er et grunnriss av den maskinen som er vist i figur 1 med enkelte vekkskårede deler. Fig. 3 er et riss tatt etter linjen 3-3 på figur 1. Fig. 4 er et riss tatt etter linjen 4-4 på figur 3. Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 på figur 1. Fig. 6 er et delvis snitt som viser detaljer ved vendeinnretningen. Fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 på figur 6. Fig. 8 er et skjematisk diagram av en passende hydraulisk drivkrets for maskinen og

fig. 9 viser en passende elektrisk styrekrets for styring av en maskin ifølge oppfinnelsen.

Figurene 9A og 9B er valgfrie styrekretser som kan benyttes.

Det vises nå til figur 1 som viser et sideriss av maskinen og hvor ark blir levert til denne fra en konvensjonell skjærepresse 2 av en relativthurtiggående transportør som fører dem over på en relativt langsomtgående transportør 4 i en enkelt rekke og overlappende hverandre. Arkene blir levert av transportøren 4 til et samlemagasin 6 hvor de blir understøttet av elevatoren E (vist i sin nedre stilling).

Hvert ark C som kommer inn i magasinet 6 blir ført mellom i motsatte retninger bevegelige ordneplater 10 som gj6r at kartongene blir innlagt i magasinet i en pent ordnet stabel. Magasinet er forsynt med en fast bakre anslags-plate 12 og regulerbare frontstopp-plater 16. Anslagsplaten 12 er festet til en tverrgående plate 14. Stopp-platene 16 omfatter flere sideveis atskilte regulerbare elementer som er festet til langsgående bevegelige bærestenger 13 og kan beveges og låses i forhold til den faste anslagsplaten 12 ved hjelp av et ratt 15 og en låsemutter 17 slik at ark av forskjellig lengde kan rommes i maskinen. Siden den spesielle utformning av reguleringsmekanismen ikke er kritisk for de viktigste sider ved oppfinnelsen, anses en videre beskri-velse og forklaring av denne for unodvendig.

Når maskinen settes i gang, er elevatoren E normalt i sin ovre stilling. På grunn av virkningen av maskinens foler-anordning blir den imidlertid gjentatt senket inntil stabelen har nådd en onsket hoyde eller inneholder et onsket antall gjenstander, hvorpå etterfolgende gjenstander blir oppfanget og elevatoren senket til sin nedre stilling for at de oppstablede arkene kan lesses av av en avskyver P og fores inn i en vendeinnretning T som inverterer de oppstablede arkene som beskrevet nærmere nedenunder.

Som vist på figurene 1-4 er vibrasjonsplatene 10 montert i motstående par på tverrgående stenger l8. Hver av disse stengene har en ende festet til en oppstående arm på en passende vinkelformet hevarm 20 som blir svingbart båret av bæreknekt 22 festet til maskinens sideramme. Den andre armen på hver av de vinkelformede hevarmene er dreibart forbundet med veivarmer 23 som er festet l80° fra hverandre på endene til akselen 24 som er dreibart lagret i bæreknekter 25 festet til den motstående maskinramme.

I henhold til den viste utforelse av maskinen blir flere av maskinens mekanismer drevet av frem og tilbakegående eller roterende gass- eller væskedrevne motorer. De her beskrevne motorer er hydraulisk drevne. Pnevmatiske motorer kunne også ha vært brukt.

Akselen 24 blir kontinuerlig drevet ved en passende hastighet av en hydraulisk motor 26 ved hjelp av en remskiveanord-ning. På denne måten blir platene 10 beveget fra og mot hverandre ett kort stykke og kommer således i beroring med sidene på arkene som kommer inn i magasinet 6 slik at de blir stablet på elevatoren E i den onskede pene orden.

Figurene 2 og 3 viser to par vibrasjonsplater 10 montert på sine respektive stottestenger 18. Antall platepar som blir benyttet vil avhenge av det valgte antall ark som kommer ut fra pressen 2, siden det kan benyttes ett eller flere par begrenset av arkstorrelsen og storrelsen på maskinen. Ved små ark-storrelser kan man håndtere seks eller syv enkelte arkrekker, og ved storre ark en eller to. Vibrasjonsplatene 10 blir hensiktsmessig båret av en opphengning 28 som glir langs stengene 18. Sett-skruer JO tjener til å feste platene 10 i de valgte arbeidsstil-linger.

I den viste utf dreise er elevatoren E (fig. 1, 2 og 3) dannet av sideveis atskilte avlange plater 32 montert på en tverrgående stang 34 som strekker seg mellom sideplatene 7 i magasinet 6 på maskinrammen F. Som man best vil se av figur 3 er det på undersiden av og ragende nedover fra stangen 34 festet tannstenger 36 som glir vertikalt i styrekanaler 38. Disse kanaler er festet til kryssramme-elementer 40, 41. Bunnen i hver kanal kan ende i et anslag 42 for derved å begrense den nedadgående bevegelsen til elevatoren E. Akselen 46 er dreibart lagret i bæreknekter 44 festet til kanalene 36, og på akselen 46 er det fastkilt små tannhjul 48 som er i inngrep med tannstengene 36 for å sikre at lasten hele tiden vil være jevnt fordelt og at elevatoren E kan utfore

en fri vertikal bevegelse.

Elevatoren blir beveget opp og ned av en konvensjonell dobbeltvirkende hydraulisk motor.50. Motorens stempelende er forbundet med undersiden av elevatorens tversgående bærestang 34

og sylinderenden er forbundet med det nedre kryssramme-element 41 (fig. 3)" Virkemåten til motoren 50 vil bli nærmere beskrevet nedenunder.

Arkene C som leveres til magasinet 6 av transportøren 4 kan telles av en hvilken som helst passende tidligere kjent og innstillbar tellemekanisme 5 idet de forlater skjærepressen 2

på den relativt hurtiggående transportøren som forer dem mellom tellemekanismen 5» som kan være fotoelektrisk, og den tilhorende lyskilden, og over på den relativt langsomtgående transporteren 4 som vil bevirke at arkene vil komme fram til magasinet overlappende hverandre. Idet arkene leveres fra transportøren 4 mellom ansla-gene 12 og l6 beveger de seg under folefingeren 54 på foleren 52 som kan være av fotoelektrisk type og omfatte en lyskilde 64 rettet mot fotocellen i en styreenhet 66<*>. Fingeren 54 omfatter en nedad krummet foledel som er festet til en vippbar navkapsel 56 lagret på braketten 58 som er i-nnstillbart anordnet på kryssrammens vinkel-

profil 13. Navkapselen 56 bærer også an oppadrakende arm 62. Når fingeren 54 blir beveget fra sin <n>ned<n->stilling til sin <w>opp<n->stilling av ark som fores inn i magasinet 6, blir armen 62 vippet fremover og bryter den tverrgående lysstrålen fra lyskilden 64 til fotocellen i styreenheten 66. Dette forer til at stemplet i den hydrauliske motoren 50 senker elevatoren E tilstrekkelig til å kompensere for okningen i arkstabelen og inntil fingeren 54 igjen er i sin "ned^-stilling.

På grunn av forskjell i tykkelse kan flere tynne enn tykke ark stables på elevatoren E. Vanligvis er arktykkelsen proporsjonal med arkstorrelsen slik at for små storrelser er maskin-kapasiteten storre med hensyn til antall ark pr. stabel. Det er også opplagt at jo mindre arkstorrelsen er jo flere stabler kan samtidig håndteres av maskinen. Mens det her er referert til ark, vil man forstå at mange typer av flate eller arkformede materialer kan håndteres av en maskin i henhold til oppfinnelsen.

Vanligvis vil de oppstablede ark dekke en vesent-lig del av, om ikke hele overflaten av elevatoren E, selv om figurene 2 og 3 bare viser to par vibrasjonsplater som ordner bare to stabler med relativt smale ark langt fra hverandre inne i magasinet, og slik at ingen av stablene vil komme i kontakt med folefingeren 54» De forskjellige deler er vist på denne måten for å gjore det hele tydeligere og for å unngå un5dvendige og tvetydige fremstillinger, idet det er underforstått at uansett storrelsen på arkene og antall stabler som samtidig blir dannet vil delene være slik justert at en av stablene som blir dannet er i kontakt med folerens 52 folefinger 54. Vinkeljernet 13 er forsynt med en avlang sliss 60 som tillater sideveis justering av folefingeren 54 over magasinet slik at den alltid kan være i kontakt med en av stablene.

Etter hvert som det leveres ark til magasinet 6 blir elevatoren E gjentatt senket med en kontrollert hastighet inntil man har fått en stabel eller stabler av onsket hoyde eller med et onsket antall ark, hvoretter den omgående blir senket til sin nedre stilling for utstoting av stablen(e)<, Fjerningen av stablene med ark skjer under medvirkning av en skilleanordning som omfatter en eller flere skille- og bærekniver K og en avskyver P. Antallet og plaseringen av knivene tilsvarer antallet og plaseringen av stabéene som blir dannet.

En rekke kniver K (figur 1 og 2) strekker seg på tvers mellom maskinens siderammer, og hver av dem har en skille-

og bærelengde som er i det minste så stor som magasinets 6 maksimale

lengde. Som vist på figurene 1 og 2 beveges kniven K (en er delvis vist på figur 2) når den strekkes ut, fra hoyre til venstre mellom tilstotende ark i en stabel eller stabler i magasinet. Arkene som hviler på elevatoren E og under knivene K utgjor stabelen som skal lesses ut av magasinet ved utstrekning av avskyveren P. Alle arkene som bæres av knivene K blir holdt slik inntil avskyveren P trekkes ut igjen av magasinet 6 til den viste stilling og inntil elevatoren E er hevet opp igjen til like under knivene K, hvoretter knivene blir trukket tilbake mot hoyre til den stilling som er vist på figur 1 og 2, og arkene som hvilte på knivene skal falle ned på elevatoren E.

Hver kniv K er festet til et bevegelig element 72 som strekker seg ut på tvers. Braketter 74 henger ned fra endene av elementene 72 og er festet til endelose kjeder 76, en på hver side, og hver av kjedene loper på et par kjedehjul 78 som er adskilt fra hverandre i lengderetningen. De bakre kjedehjulene er montert på en tverraksel 80 som er lagret i lagre båret av maskinens siderammer. De fremre kjedehjulene er dreibart montert til aksel-stubber 8l som er festet til de nevnte siderammer. En bæreknekt festet til undersiden av tverrstangen 72 er forsynt med ennedhen-gende del 84, til hvilken del frie ende av stemplet 86 i en vanlig hydraMsk motor som driver knivene er festet. Motorens 88 sylinder er i horisontal stilling festet til en avlang bæreplate 89 som er montert på innsiden av en av maskinens siderammer (figur 2). Ved hjelp av denne konstruksjonen blir alltid knivene K, når motoren 88 startes, beveget i et horisontalt plan enten inn i eller ut av sin atskillende posisjon i magasinet 6.

Den frie ende av hver kniv K er forsynt med en konisk spiss 69 som letter dens bevegelse mellom arkene i stabelen i maga-- sinet 6. Det er fortrinnsvis tilveiebrakt kammer 90 som samvirker med hver av knivene K når de beveges fremover mot magasinet. Spissen 69 utover en kamvirkning på den avrundede frie ende av kammene 90 som hver er svingbart montert på en tapp 92 i en knekt som montert på rammen for sideveis justering. Når spissen 69 beveges mot en kam 90, bevirker det at dens frie ende presser mot og tjener til å lofte det arket den presser mot slik at den tilhorende kniv K lettere kan beveges inn mellom to på hverandre liggende ark i en stabel og skille ut fra stabelen alle de ark som ligger over det horisontalplan knivene beveges i." En stang 98 i kryssrammen som er festet til maskinens sideramme tjener som underlag for den frie ende-del av kniven eller platen K.

Avskyveren P beveges til venstre fra sin tilbaketrukne stilling, som vist på figur 1, mens knivene K kortvarig er i sin uttrukne stilling i magasinet 6, og skyver arkstabelen under knivene inn i en vendeinnretning T. Avskyveren omfatter en verti-kalstilt plate som har en hoyde minst så stor som den hoyeste stabel som kan håndteres av vendeinnretningen T. Den blir under sin bevegelse styrt av sideruller 71 båret ved dens ender i knekter 73, og rullene loperpå styre- og bæreskinner 75 festet til maskinens siderammeplater 7 (fig* 3)»

Avskyverens undre kant er fortrinnsvis forsynt med nedadpekende utspring 118 som rager ned i mellomrommene mellom ele-vatorplatene 32 og således sikrer at det undre arket i magasinet blir fjernet. En vanlig hydraulisk motor 116 utforer de nodvendige bevegelser av avskyveren P. Motorens 116 sylinderende er festet til et av maskinrammens elementer. Dens stempelende er festet til baksiden av avskyveren P. Avskyverens skyvelengde er slik at den på en tilfredsstillende måte og uten justering kan levere ark av forskjellig storrelse til vendeinnretningen T.

Vendeinnretningen T er et svært viktig trekk ved mekanismen på grunn av den måte hvorpå den samvirker med de forskjellige ovenfor beskrevne deler av maskinen, og mer spesielt på grunn av dens evne til å invertere stabler med ark av forskjellig storrelse og tykkelse uten at det er nodvendig med justeringer av noe slag.

Det vises nå til figurene 1, 2, 5» 6 og 7» Vendeinnretningen T omfatter to i sideretningen atskilte sideramme-elementer 120 og 121, forbundet med 6vre og nedre tverrgående kanaljern, henholdsvis 122 og 123, og strekkstenger 140. Vendeinnretningen T er plasert mellom maskinens siderammer og dens bredde . er omtrent den samme som bredden av magasinet 6. Vendeinnretningen T kan romme det samme antall arkstabler som magasinet 6.

Som det best fremgår av figur 5, 6 og 7 er vendeinnretningen forsynt med en stabelklemme CL som strekker seg på tvers og omfatter platen 124» som på den viste utforelse er et stopestykke, og en rett overforliggende klem- og transportenhet betegnet 126. Denne enheten omfatter i det minste en, fortrinnsvis flere, endelose bånd 128 som har sin aktive strekning hovedsaklig parallelt med den virksomme overflate av platen 124 og som stattes på baksiden av en pressplate 130 båret av tverrstenger 131, 133 som har sine ender festet til innsiden av ramme-elementene 120, 121. Platen 124 er montert for vertikal bevegelse. Som vist er enheten 126 fast montert i vendeinnretningen. T og klemplaten 124 er understøttet slik at den kan beveges til og fra enheten 126 for derved å kunne gripe eller klemme fast en eller flere i sideretningen atskilte arkstabler mellom platen 124 °g enheten 126, slik at det under vendingen eller inverteringen ikke kan foregå noen forskyvning av ark i stablene.

Klemplaten 124 er montert for bevegelse henimot og vekk fra enheten 126 ved hjelp av glidelagre festet til dens sider ved hjelp av f. eks. bolter, og som kan gli på sleidstenger I34 som har sine ender festet til kanaljernene 122, 123» I den viste utførelse blir klemplaten drevet av to reversible hydrauliske motorer I36 med en hensiktsmessig konvensjonell utformning. Det er plasert en motor ved hver ende av platen (fig. 5)» Sylinderenden på hver motor er festet til kanten på kanaljernet 123» Stempel-endene er festet til en arm I38 montert på glidelagrene 132.

Det henvises nå til figurene 1, 2, 5 °S 7» Vendeinnretningen T understøtter to tverrgående aksler 142 og 144 hvorpå er montert ruller som båndene 128 som danner yendetransportoren, går på. Akselen 144 bærer en drivvalse 146 forsynt med en overflate av elastisk gummi eller et annet materiale med stor -friksjon, og denne valsen driver som nedenfor beskrevet båndene 128 som transporterer de inverterte stablene ut av vendeinnretningen.

Eh tannstang 148 er festet til hvert glidelager 132 og plasert i inngrep med små tannhjul I50 som ligger nær opp til endene av akselen 152 og som er lagret på tapper som er festet til innsiden av vendeinnretningens siderammer. Akselen I52 virker som er stabiliseringsanordning ved- å sikre hovedsaklig like store krefter ved begge ender av klemplaten 124 når denne av motorene I36 beveges ut og inn av klemforbindelse med enheten 126.

Vendeinnretningen T er montert for å kunne roteres ved hjelp av vuggetapper 153, 155 lagret i hensiktsmessig lagre I56, I58 i maskinens sideramme. Vuggetappen 153 er festet til kjedehjulet 160 som har et nav festet til og konsentrisk med vendeinnretningens sideramme 121. Boringer 162, 163 dannet i vuggetappen 163 og kjedehjulet l60 samt fleksible rørledninger 164, 165 tjener som passasjer for ledning av hydraulisk væske til og fra den venstre motoren I36 fra hensiktsmessige konvensjonelle vridbare leddkoblin-ger l66, 167 for væske i maskinens hydrauliske krets. Lignende anordninger som ikke er vist ledér væske til den hoyre motoren 136.

Dreiningen av vendeinnretningen T blir utfort av en roterende hydraulisk motor 168 av konvensjonell type. På akselen til denne motoren er anbrakt et kjedehjul 170 som kjeden 171 som igjen driver kjedehjulet l60, leper på. Utvekslingen mellom kjedehjulene 170 og l60 er slik at når kjedehjulet 170 dreies 28O<0>,

dreies kjedehjulet l60 l8o°. Dette resulterer i en rotasjon av vendeinnretningen T på l8o° hvorved arkene som er stablet og holdes av den beskrevne mekanismen inverteres. Like for denne operasjonen er fullfort blir motorene I36 reversert for å frigjore platen 124

fra dens klemvirkning mot enheten 126, og de nå inverterte arkene som hviler fritt på transportaren I26 som nå er i drift, blir som nedenfor beskrevet, fjernet fra vendeinnretningen. Når arkstablene av transportaren 126 er transportert ut av vendeinnretningen T, blir vendemotoren 168 drevet i revers for å dreie vendeinnretningen tilbake til den stilling hvor den kan motta arkstabler. Motoren l68 er montert på en knekt 174 som på kjent måte er justerbart festet på en tverr-rammeplate 175» som vist på figur 5.

Drivhjulet 146 strekker seg utover fra vendeinnretningens sideramme 120, se fig. 1, 5 og 7« Når vendeinnretningen blir dreiet for å invertere ark, blir hjulet 146 tvunget i fjærende kontakt mot en kontinuerlig 18pende drivrem 176, som blir drevet av en hydraulisk motor 178. Denne motoren er montert på maskinrammen som vist på figur 5» Dens aksel bærer en remskive l80 som driver drivremmen 182 som også loper på og driver remskiven 184 på akselen 185 som er opplagret på lagre i maskinens sideramme. Akselen 185

bærer en remskive 186 som remmen 176 laper på. Denne remmen loper også på en losskive 188 som er roterbart båret av en hevarm 190 montert på maskinrammen. En relativt tung strekkfjær 192 festet med en ende til hevarmen 190 og med den andre enden til maskinrammen holder remmen 176 stadig strammet. Den drivende overflate på hjulet 146 er slik at når det blir tvunget i inngrep med remmen 176 ved at vendeinnretningen T dreies, settes det i rotasjon av drivremmen 176 og driver derved remmene 128 på vendetransportaren som f8rer stablede ark fra vendeinnretningen til en mottakerstasjon S. Trekk-kraften på transportaren 126 oppharer så snart hjulet 146 blir brakt ut av inngrep med remmen 176 ved at vendeinnretningen blir dreiet tilbake til den stilling den må ha for å kunne motta en eller flere arkstabler.

Stasjonen S kan som vist omfatte et endeiast transportbånd 200 som leper over en valse på akselen 202 og en valse på

en aksel (ikke vist) som på vanlig måte over en rem 204 blir drevet av en motor 206 som er plasert på et stativ 208. Når stablede ark av vendetransportaren blir transportert fra vendeinnretningen T,

bryter de en lysstråle som er rettet mot fotocellen i en vanlig styreenhet 210 og slutter en krets til motoren 206, hvorpå transportøren 200 bringer stabelen eller stablene med riktig oriente-ring fra vendeinnretningen T til videre behandling i neste pakke-trinn eller til forsendelse, om onsket. Når stablene på transporteren 200 er blitt beveget i stilling for å bli fjernet (ikke vist), blir lysstrålen til fotocelle-enheten gjenopprettet slik at motoren 206 stanser.

I noen tilfeller kan det være onskelig å benytte vendeinnretningen T som en mellomtransportor under levering av stablede ark til en mottakerstasjon uten å invertere dem. I slike tilfeller blir den roterende hydrauliske motor 168 holdt i den stilling hvor vendeinnretningen er omsnudd, som nærmere beskrevet nedenunder, inntil det igjen er onskelig periodevis å dreie vendeinnretningen som beskrevet ovenfor.

Maskinen arbeider på folgende måte: Ark leveres overlappende hverandre i serie til magasinet 6 hvor det, avhengig av antall rader som blir matet til magasinet, dannes en eller flere vertikale stabler som understøttes av elevatoren E. Foleren 52 bevirker en gjentatt senkning av elevatoren E slik at den kommer til å romme stabler av onsket hoyde eller med et onsket antall ark, hvoretter skilleinnretningene eller knivene beveges inn mellom på hverandre liggende ark i en stabel for å forhindre at flere ark til-føyes de.som er stablet på elevatoren, og knivene forblir i denne atskillende stilling. Elevatoren blir så senket til sin nedre stilling. Avskyveren P blir så aktivert til å skyve stabelen eller stablene som er lagret på elevatoren E under knivene K inn i vendeinnretningen hvor stablene blir fastholdt og dreiet l80° ved dreining av vendeinnretningen. Forut for dreiningen av vendeinnretningen, trekkes avskyveren P tilbake og elevatoren E heves opp til en stilling like under knivene K som da trekkes tilbake til sin uvirksomme stilling. Etter dreiningen av vendeinnretningen T som inverterer det materialet som er lagret på denne, blir klemplaten 124 beveget i retning vekk fra transportorenheten I26, slik at trykket på arkene opphorer og disse nå hviler fritt på transportbeltene I280 Denne transportøren blir så satt i gang og transporterer de stablede arkene ut av vendeinnretningen T til en mottakerstasjon S, passende ordnet.og orientert og ferdig til oppsetting og fylling eller for overforing til et annet sted for forsendelse.

I væskekretsen som er vist på figur 8 er det benyttet flere manuelt styrte ventiler V og tilbakeslagsventiler Vek av hensiktsmessig konvensjonell type. Arbeidsstillingene til ventilene V blir satt mekanisk slik som nodvendig for å styre strdmmen av væske under trykk til og fra de tilhorende motorer under maskinens drift. Et reservoar R inneholder hydraulisk væske som blir pumpet av pumpen P drevet av motoren M under onsket trykk til de mange drivende motorer i maskinen gjennom væskesysternet som er vist på figur 8. Det er også vist et filterapparat STR og en trykkmåler G. Elementene 216 viser skjematisk re turveien for væsken til reservoaret R.

Knivene K blir drevet inn og ut av sin virksomme, stilling av motoren 88. Dette blir bevirket ved energisering og avenergisering av en spole KS som styrer en dobbeltløpet spole-

drevet tostillingsventil KV av passende konvensjonell type. I det stromningsdiagrammet som det blir henvist til her er ventilene PV

og CLV lik ventilen KV i konstruksjon og virkemåte. Ventilene EV

og TV er av vanlig type. De er forsynt med en enhet som er beveg-

bar til tre stillinger og blir aktivert av to spoler som beveger disse enhetene, som beskrevet nedenfor. Tostillingsventilene har seksjoner waM og "b" som bevirker henholdsvis tilbaketrekking og fremskyvning av stemplene i motorene 88, 116 og I36. Trestillings-ventilene har seksjoner nan og "b" og også en sentral eller noytral seksjon som effektivt avbryter kretsen til og fra den tilhorende motor. Ventilene er vist i sine normale stillinger når spolene er de respektive avenergisert og deres armaturer tilbaketrukket av de tilhorende ekspansjonsfjærer.

Når spolen KS er energisert, er ventilen KV påvir-

ket slik at seksjon "bn er i en stilling som tillater væske under trykk å flyte til forsiden av stemplet i motor 88, noe som forer til at stemplet trekker knivene ut i en stilling som atskiller stabelen. Denne spolen blir holdt energisert til avskyveren P

har skjovet stabelen eller stablene med ark under knivene K fra magasinet 6 inn i vendeinnretningen T og er vendt tilbake til sin uvirksomme stilling, og inntil elevatoren E er blitt beveget opp i sin overste stilling like under knivene K. Når denne arbeidssek-vensen har funnet sted, blir knivspolen KS avenergisert og dens ekspansjonsfjær resulterer i at seksjon "a" blir koplet inn i kretsen slik at stemplet i motoren 88 blir tvunget til hoyre, som vist på figur 8, og derved forer knivene K tilbake til deres uvirksomme stilling hvor de forblir inntil neste arbeidssyklus.

Avskyveren P blir aktivert av motoren 116 ved hjelp

av spolen PS. På figur 8 er spolen PS avenergisert og avskyveren

blir holdt i sin uvirksomme stilling siden ventilens PV seksjon »'an er direkte innskutt i trykkledningen. Når knivene K er i ro (uttrykket) i sin atskillende stilling og elevatoren er i sin nedre stilling, blir spolen PS energisert. Dette forer til at seksjon <n>a<w> beveges til venstre, som vist på figur 8, og at seksjon <n>b<n> fores inn i ledningen og forårsaker at væske under trykk tvinger stemplet i motoren 116 til venstre (fig. 8), noe som resulterer i en utstrekning av avskyveren P gjennom magasinet 6 slik at den

skyver stablede ark fra magasinet til vendeinnretningen.

Elevatoren E blir senket kontinuerlig til sin av-lastingsstilling i avhengighet av utstrekningen av knivene K. Stemplet i motoren 50 hvis stang er festet til elevatoren E, blir beveget opp og ned under styring av spolene EDS og EUS som styrer den hydrauliske ventilen EV. I den stilling seksjonen til ventil EV er vist med på figur 8 er seksjon <M>n" innskutt i trykkledningen og virker som en blokkering av væsken slik at enhver bevegelse av elevatoren E forhindres inntil en av seksjonene nan eller "b" blir innskutt i ledningen. Når spolen EDS (Elevator-Down) energi - seres, blir seksjon nan beveget inn i ledningen og stemplet på motoren 50 senker elevatoren. Elevatorens bevegelse direkte til sin nedre stilling blir styrt av knivenes K operasjon som, etter at elevatoren gjentatt er blitt senket for å kunne romme et tilstrekkelig antall ark til å danne en stabel av et forutbestemt antall eller hoyde for levering til vendeinnretningen, blir uttrukket og forer til energisering av spolen EDS som forblir energisert inntil spolen EUS (elevator-up) blir energisert ved slutten av en syklus. Når spolen EUS energiseres, blir ventilseksjon "b" beveget inn i ledningen og etablerer derved en strom av trykkvæske til forsiden av stemplet i motor $0 som forårsaker at elevatoren heves til sin ovre stilling like under de utstrukne knivene K. Når denne bevegelsen er fullfort, bli spolen EUS avenergisert ved åpning av tilhorende kontakter vist på koplingsskjemaet på figur 9» noe som forer til at seksjon "n" blir innskutt i ledningen og holder elevatoren i samme stilling inntil spolen EDS blir energisert i neste syklus. Måten trestillingsventilen TV arbeider på når den skal dreie vendeinnretningen T er noenlunde den samme som ar-beidsmåten for elevatorens E trestillingsventil EV. Når vendeinnretningen T mottar stablede gjenstander, blir dens hvilestilling etter at den er dreiet tilbake av spolen TRS (Turret-Return), opp-rettholdt av de avenergiserte spolene TIS (Turret-Invert) og TRS som forer til at den noytrale seksjon "ln" av ventilen TV blir innskutt i trykkledningen og derved forhindrer enhver bevegelse av vendeinnretningen inntil spolen TIS igjen blir energisert. Når en av disse spolene blir energisert, blir enten seksjon "a" eller "b" plasert i ledningen, og vendeinnretningen T blir dreiet enten til eller fra arkmottakende stilling i forhold til magasinet 6 og fra eller til ark-avleverende stilling i forhold til mottakerstasjonen S, slik som beskrevet i det foregående.

Klemplaten 124 blir beveget inn og ut av sin klemstilling av ved hjelp av klemspolen CLS av motorene I36. Væske under trykk blir ledet til motorene I36 og beveger deres stempler. Når denne spolen energiseres, blir derved ventilens CV seksjon <n>b™ skjovet inn i ledningen hvoretter væske under trykk kan strSmme inn i motorene 136 på forsiden av deres stempler og bevege platen 124

i klemstilling i forhold til enheten 126, og den forblir i denne stilling så lenge spolen CLS forblir energisert. Så snart vendeinnretningen T blir dreiet til sin avleverende inverterte stilling som et resultat av energiseringen av spolen TIS, blir spolen CLS avenergisert, og seksjon "aw blir av spolens CLS ekspansjonsfjær innskutt i ledningen, hvorved trykkvæske nå tvinger stemplet i motsatt retning, og klemplatens 124 trykk på de stablede gjenstander i vendeinnretningen T opphorer. 'Ved avlevering av de stablede ark eller andre gjenstander fra vendeinnretningen T, blir spolen TRS energisert for ved hjelp av den roterende hydrauliske motor 168 å dreie vendeinnretningen T tilbake til den stilling hvor den i neste syklus kan motta stablede ark fra avskyveren P. Når spolen TRS avenergiseres, blir seksjon "n" i ventil TV holdt i sin sentrale stilling av fjærene til spolene TIS og TRS, og vendeinnretningen blir holdt i ro for å vente på at avskyveren P i neste syklus skal avlevere stablede ark til denne.

Motorene 26 og 178 blir kontinuerlig drevet av trykkvæske som pumpes til disse fra reservoaret R og som strdmmer tilbake til dette gjennom ledninger (ikke vist) som leder fra av-lopselementene 2l6.

Figur 9 viser en passende krets som kan brukes i forbindelse med væskekretsen på figur 8 for å styre de forskjellige mekanismer som er beskrevet foran til riktig tid og i riktig rekke-folge. Kretsen omfatter, kort beskrevet, en vekselstromsdel, og

til denne er ved hjelp av passende koplings innretninger koplet belastninger som hovedsaklig består av de spoler som styrer de væske-ventiler som er vist og beskrevet i forbindelse med figur 8. Vek-selstrømmen har en spenning som er stor nok til å energisere et

hvilket som helst av belastningselementene, og det vil i dette tilfelle si ca. 120 volt.

Den andre del av kretsen kan regnes for en styre-

del og arbeider med en relativt lav likespenning, fortrinnsvis omkring 25 volt, og omfatter en del koplingselementer som kan utfore flere logiske funksjoner og som fortrinnsvis består av halv-lederelementer. På samme måte som belastningsinnretningene, blir koplingselementene betegnet med bokstaver som svarer til den lo-

giske funksjon de utforer og til de deler av mekanismen som de er direkte tilknyttet. Når man for eksempel ser midt på og overst på skjemaet, er den overste anordningen for knivene K og består av en "LUKKET-OG" (Sealed And) -enhet KSA som har to innganger "a" og "b"

og to utganger "c" og "d". Utgangen "c" fra dette koplingselementet er fort som en inngang til knivenes effektbryter eller forsterker KA som virker som et rele under tilkopling av en styrekrets fra den ene delen av likestromskretsen til inngangen "a" som er innvendig forbundet med utgangen "b", som igjen er direkte forbundet med likestromskre tsens andre del. Denne tjener igjen til å slutte en krets i høyspennings(veksel)-delen som innbefatter tilkoplingen "c" som er innvendig forbundet til utgangen "d" for derved å energi-

sere den tilhorende belastning eller spole KS som er beskrevet foran.

Som vist omfatter likestromsstyredelen av kretsen

i .tillegg til LUKKET-OG-enheten KSA fire andre LUKKET-OG-enheter. Disse er: PSA som styrer avskyveren P, EUSA som styrer "elevator opp"-spolen EUS, LUKKET-OG-enheten TISA som styrer vendeinnretningens inverteringsspole TIS, klemplatespolen CLS og en tidsbryter IT hvis kontakter ITC etter en forut bestemt regulerbar tidsforsinkel-

se blir lukket for å forhindre energisering av spolen TIS inntil klemplatespolen CLS har vært energisert så lenge at klemplaten CL

har begynt å virke, og en TRSA-enhet som styrer vendeinnretningens tilbakedreiningsspole TRS. Hver av disse LUKKET-OG-enhetene produserer kontinuerlig et signal på en av sine utganger, "d" eller "c", avhengig av om påtrykket på inngangene "a" og "b" som indikerer om den logiske funksjon skal utfores eller ikke. Dersom det ikke er.,, noe påtrykt signal på noen av inngangene, vil LUKKET-OG-enheten kontinuerlig sende ut et signal fra sin <M>d"-utgang inntil det samtidig påtrykkes signaler på begge inngangene "an og "b", hvorpå utgangssignalet koples fra utgang <»>d" til utgang "c". Utgangssignalet kommer fra utgang "c" så lenge det forekommer noe signal på

inngangen "b" idet signalet fra utgang "c" blir tilbakekoplet til

inngang "a" slik at den logiske funksjon fortsatt utfores selv om styresignalet over ledningen til inngang "a" blir brutt.

Kretsens styredel omfatter også en OG-port EDAD som gjennom en tilhSrende effektbryter eller forsterker styrer "elevator-ned"-spolen EDS. Denne OG-porten er vist med to innganger "a" og "b" og med to utganger "c" og "d", og den virker slik at den generer et utgangssignal på sin utgang "d" når det ikke forekommer sammenfallende signaler på inngangene. Når det samtidig påtrykkes signaler på begge inngangene "a" og "b", kopler den om og avgir et signal fra utgangen "c" så lenge som begge inngangssignalene påtrykkes. Man vil legge merke til at i noen tilfeller blir det ut-koplede eller IKKE-signalet fra utgang "d" på "LUKKET OG"-porten ikke anvendt til styreformål.

Inkludert i kretsens styredel er det også tidsforsinkelses-enheter som fortrinnsvis er regulerbare med hensyn til lengden av tidsforsinkelsen, og de omfatter avskyverens tidsforsinkelses-enhet PTD, tidsforsinkelses-enheten EDTD for elevatorens senkning og en enhet TRTD for vendeinnretningens tilbakedreining. Hver av disse tidsforsinkelses-enhetene er vist med en inngang "a" og to utganger "c" og "dn. Enhetene virker slik at når det ikke foreligger noe signal på inngangen "a" sender de ut et signal på sine IKKE-utganger "c". Utgangssignalet fra disse tidsforsinkelses-enhetene koples om eller overfores fra utgang "dn til utgang "c" når de etter en forutbestemt forsinkelse også mottar et signal på sin inngang "a", for eksempel ved at inngangssignalet påtrykkes gjennom hele forsinkelsesperioden. Signalet på utgangen "c" fortsetter deretter så lenge det påtrykkes signal på inngangen, og når dette opph5rer koples utgangssignalet tilbake til utgang "d" og enheten tilbakestilles slik at den samme tidsforsinkelse oppnås ved mottakelse av det neste inngangssignal. Skulle inngangssignalet falle ut for forsinkelsesperioden er omme, tilbakestilles anordningen for mottakelse av det neste inngangssignal og uten å påvirke det vedvarende IKKE-signalet på utgangen "d". Den fotoelektriske enheten 66 i arkfoleranordningen 52 som er beskrevet foran er på figur 9 representert ved et styre-element i kretsens styredel. Dette elementet omfatter en inngang "a" og en utgang "c". Det har til oppgave å avgi et signal på utgangen "c" bare når lysstrålen i den f5r beskrevne f61eranordningen blir avbrutt av fingeren 62 i den samme foleren og derved forhindrer at lysstrålen treffer den innebygde fotocellen. Dersom lysstrålen treffer fotocellen, vil et signal på inngangen "a" ikke resultere i noe signal på utgangen <w>c<w>.

Kretsens styredel inneholder også et antall bryter-kontakter, hovedsaklig i inngangsledningene til de foran omtalte styre-enhetene, som er av den enkeltvirkende typen og er slik montert på maskinens deler at de påvirkes mekanisk av disse deler under deres bevegelse fra en stilling til en annen. Disse meka-niske påvirkbare bryterne kan være av en hvilken som helst passende type slik.som for eksempel mikrobrytere, magnetisk påvirkbare read-brytere o.l„, og de er vist i den stilling (åpen eller lukket) de inntar når de deler på maskinen som påvirker dem er i en ikke-påvirkende stilling. Kretsen på figur 9 viser f. eks. to slike kontaktpar som er koplet i parallell i den ledningen som går fra den negative lederen 256 til inngangen nan på styreenheten KSA, dette er kontaktene CY og SD. Kontaktparet CT blir påvirket av syklometeret eller telleren 5 og er normalt åpne, men lukkes øye-blikkelig når det tall telleren er forhåndsinnstilt på nås. Kontaktparet SD er tilknyttet elevatormekanismen for alternativ styring på grunnlag av stabelhdyden. Dette setter mekanismen i stand til å arbeide (danne stabler av ark) i samsvar med h8yden åv arkstabelen som hviler på elevatoren E uansett antall ark som er i stabelen, eller i samsvar med antall ark i en stabel uten hensyn til stabelens hQyde. Kontaktene SD er som vist normalt åpne, og de'blir lukket når elevatoren er blitt senket en på forhånd bestemt distanse under knivenes K virksomme plan, og dette setter således maskinen i stand til å danne stabler som har en h8yde lik denne forutbestemte distanse. Plaseringen av disse kontaktene er regulerbar slik at /en hvilken som helst onsket stabelh8yde kan velges. Når elevatoren har nådd denne nevnte bestemte h5yde, blir stabel-hSydekontaktene SD lukket av elevatoranordningen slik at det lukkes en krets som skal beskrives nærmere i det etterfSigende, og denne kretsen er koplet til inngang "a" på styreenheten KSA. Omkoplingen av KSA som fSrer til uttrekning av knivene K vil heretter for å lette beskrivelsen, bli regnet som begynnelsen på en arbeidssyklus. Man vil legge merke til at noen av de mekanisk påvirkbare kontaktene er sammenkoplet, slik som f. eks. KX1 og KX2, PX1 og PX2, TII og TI2 osv. Andre kontakter i kretsen er manuelt påvirkbare som tydelig avmerket i kretsen på fig. 9 ved betegnelsen "MAN".

Kretsen blir forsynt med elektrisk kraft fra en passende vekselstromskilde over en nedtransformator 251 hvis sekun-dærvikling leverer en vekselstr6m av passende spenning (i dette tilfelle 120 volt ved 60 perioder) over lederne 252, 253 som for-syner de forskjellige foran nevnte belastninger med den nodvendige energi. Om 6nsket er det over lederne 252, 253 gjennom en passende nav-på<n>-bryter forbundet en annen nedtransformator 254 hvis sekun-dærvikling mater en likeretter 255» fortrinnsvis en helbSlgelike-retter, som avgir en utgangsspenning av passende storrelse (25 volt i dette tilfelle) over den negative leder 256 og den positive leder 257» Innkoplet i likestrSmslederen 256 og i vekselstromslederen 252 er en topolet vendebryter 260 som er vist i sin n6ytrale eller "av<w->stilling, men som når den blir satt i sin automatiske "auto"-stilling skaffer forbindelse til styredelens forskjellige enheter over lederen 260 og over vekselstromslederen 252 til kretsens energiseringsdel.

En typisk syklus vil nå bli beskrevet idet det forutsettes at likeretteren 255 er forbundet med kraftkilden og venderen 260 er satt i sin "auto^-stilling. Man vil regne at en syklus starter i det 8yeblikk knivene K blir trukket ut i magasinet 6 for å avbryte oppstablingen av ark på elevatoren og for å begynne dannelsen av en eller flere etterf51gende stabler underst8ttet av knivene K. Som f5r nevnt er maskinen konstruert for å danne stabler som inneholder enten et bestemt antall ark eller som har en bestemt h6yde uten hensyn til antall ark. Når det er onskelig å danne stabler som hver har et forutbestemt antall ark, vil telleren eller syklometeret 5 n&r det forut innstilte antall er nådd, Syeblikkelig lukke sine kontakter CY som tjener til å forbinde lederen 260 til nan-inngangen på <ff>LUKKET-OG<n->enheten KSA som styrer operasjonen av knivene K.I. den siste del av den forutgående syklus vil elevatoren E ha returnert til sin 8vre stilling og således forårsaket at knivene K er trukket ut av sin virksomme stilling, slik at de ark som var midlertidig stablet på disse er blitt sluppet ned på eller overf5rt til elevatoren mens denne var i sin 5vre stilling. De undre arkene i en delstabel som overfores fra knivene K til elevatoren når knivene blir trukket tilbake representerer selvsagt begynnelsen på en ny telling for telleren 5» Nye ark tilfSyes stabelen etter hvert inntil magasinets 6 kapasitet er nådd ved at lysstrålen til foleren 52 avbrytes og derved er årsak til et utgangssignal på den fotoelektriske enhets 52 utgang <w>c<n> som tilfffires som inngangssignal på inngangen "a" på <n>elevator-ned<n->enheten EDAD. Når elevatoren er i sin ovre stilling, kan ikke den logiske funksjon til knivenes "LUKKET-OG-n<->enhet KSA tilfredsstilles, siden det ikke kan være noe inngangssignal på dens inngang "b" på grunn av at kontaktene EU er åpne når elevatoren er i sin helt 6vre stilling. Enheten KSA avgir folgelig et utgangssignal fra sin utgang "d" til inngangen "a" på enheten 66 gjennom dioden Dl slik at når fSlerens lysstråle avbrytes, blir det matet et signal fra utgangen "c" på enheten 66 til inngang nan på OG-porten EDAD som styrer "elevator-ned"-bevegeisen. Ved de samme betingelser blir samtidig et signal påtrykket inngangen "b" på enheten EDAD etter en tidsforsinkelse som er tilveiebrakt av enheten EDTD. Dette inngangssignålet skriver seg fra den ovre utgang "d" av "elevator opp"-enheten siden "elevator opp"-kontaktene EU som også styrer inngangssignalene til inngang "b" på enheten EUSA, under disse betingelser er åpne, f6rer til at enheten avgir et IKKE-signal på sin utgang "d". Dette IKKE-signalet blir, etter den tidsforsinkelse som forårsakes av enheten EDTD, fort til inngangea "b" på OG-enheten EDAD slik at den logiske funksjonen til denne enheten blir tilfredsstilt og resulterer i et signal på dens utgang "c". Dette utgangssignalet går til inngangen "a" på effektbryteren eller forsterkeren EDA for "elevator ned"-bevegelsen som er forbundet med den andre siden av kretsens styredel over sin inngang "b" slik at"elevator-ned"-spolen EDS koples inn og -forer til at elevatoren senkes så lenge fSlerens 52 lysstråle forblir avbrutt. Den tidsforsinkelse som innfSres av enheten EDTD gir knivene tid til å trekke seg helt tilbake for fSleranordningene kan forårsake en senkning av elevatoren etter at denne har nådd sin aller overste stilling. Senkning av elevatoren E Sker kapasiteten til magasinet 6, og lengden av det stykke elevatoren senkes er stort sett avhengig av enhetens 66 responstid. Om Snsket kan en regulerbar eller innstillbar tidsforsinkelse innbygges på utgangssiden av enheten 66, slik at elevatoren senkes i et forutbestemt tidsrom etter at lysstrålen til fSleren 52 er gjenopprettet. Elevatorens fSrste senkebevegeise resulterer i lukning av kontaktene EU og lederen 256 forbindes dermed til "b"-inngangen på enheten KSA som fortsetter å avgi ét signal fra sin "d"-utgang, siden "a"-inngangen på enheten KSA ennå ikke er forbundet til ledren 256. Ark fortsetter å bygge seg opp på elevatoren E og, avhengig av innstillingen av syklometeret 5 eller kontaktene SD på stabelhoydefoleren, vil elevatoren senkes gjentatt under kontroll av fSleranordningen 52 for å gi plass til de innkommende ark. Så snart enten en stabel med et forutbestemt antall eller en stabel av forutbestemt hSyde er blitt nådd, vil enten kontaktene CY eller SD opprette en forbindelse mellom lederen 256 og inngang "a" på knivenes "LUKKET-OG"-enhet KSA som deretter kopler sitt utgangssignal fra utgang "d" til utgang "c". Dette fores nå til inngang "a" på den tilh8rende effektbryter eller forsterker KA hvis <n>b<n->inngang er forbundet med den positive leder 257 og derved utgjSr en styrekrets som forbinder den tilhorende spole KS med høyspenningskilden over forsterkerens KA utganger <n>c" og "d*1. Som forklart foran i forbindelse med den hydrauliske kretsen på figur 8, vil en energisering av spolen KS aktivere knivventilen KV som forer til at knivene K trekkes ut mellom på hverandre liggende ark i den stabelen som hviler på elevatoren slik at stabelen deles i en nedre stabel av forut bestemt hSyde eller med et forut bestemt antall ark og i en annen stabel som begynner ved knivenes virksomme plan.

Man vil legge merke til at så snart knivene er uttrukket, vil foleranordningen 52 ikke lenger være virksom siden det ikke lenger er noe inngangssignal fra enheten KSA til inngang nan på fotocelle-enheten 66.

Full uttrekning av knivene f6rer til at kontaktene KX1 og KX2 lukkes. Når kontaktene KX1 sluttes, forbindes lederen 256 med inngang "a" på OG-enheten EDAD for elevatorens nedbevegelse gjennom dioden D2 slik at fotocelle-enheten 66 blir forbikoplet. Slutning av kontaktene KX2 har på denne tid ingen virkning siden disse kontaktene er i den lederen som går fra utgang <n>d<n> på avskyverens tidsforsinkelsesenhet PTD som på det tidspunkt da knivene er helt uttrukket avgir et signal på sin utgang <n>c". Det andre , signalet på enhetens EDAD ^"-inngang skriver seg fra <w>d<n>-utgangen på LUKKET-OG-enheten EUSA for elevatorens opp-bevegelse som på dette tidspunkt er utkoplet siden "elevator opp**-kontaktene EU i ledningen til <n>b<n->inngangen n5dvendigvis må være åpne. Signalet fra utgang <n>d<M> på enheten EUSA går til inngang Ban på tidsforsinkelsesenheten EDTD for elevatorens ned-bevegelse og deretter etter den forutbestemte tidsforsinkelse til inngang "b" på OG-enheten EDAD for elevatorens nedbevegelse, for derved å tilfredsstille denne siste enhets logiske funksjon. Den avgir deretter et signal på sin utgang <n>c<M> som slutter styrekretsen til den positive leder 257 over den tilh5rende effektbryter eller forsterker EDA, og dette resulterer i energisering av <w>elevator-ned<n->spolen EDS som aktiverer elevatorventilen EV (se fig. 8), slik at elevatoren blir senket direkte ned i sin nedre stilling. Grunnen til tidsforsinkelses-enheten EDTD, som er en forsinkelse ved slutning av brytere igang-satt ved åpning av "elevator-opp<w->kontaktene EU, er å gi knivene tilstrekkelig tid til å trekke seg tilbake ved slutten av en syklus

for elevatoren igjen kan senkes ved energisering av spolen EDS.

Den fullstendige senkning av elevatoren E slutter <B>elevator-ned<w->kontaktene ED i inngangslederen til inngang "a" på avskyverens LUKKET-OG-enhet PSA som bærer styrekretsen fra den negative leder 256 til dette punkt, siden kniv-kontaktene KX1 på dette tidspunkt også er lukket. På det samme tidspunkt blir et signal fra lederen 256 til inngang "b" på enheten PSA gjennom kontaktene PX2 som er sluttet når avskyveren er utsfcrukket og gjennom avskyverens tidsforsinkelsesenhet PTD: Disse sammenfallende signaler på inngangene "a" og <n>b" til enhetene PSA tilfredsstiller den logiske funksjon til denné enheten slik at den slutter styrekretsen gjennom den tilhorende effektbryter eller forsterker PA og derved energiserer avskyverspolen PS, dette resulterer som f6r nevnt i at avskyveren trekkes ut og overffirer eller skyver de arkstabler som befinner seg på elevatoren E over på klemplaten 124 i vendeinnretningen T.

Uttrekningen av avskyveren P til sin ytre grense fSrer til at kontaktene PK2 åpnes og kontaktene PK1 sluttes. Åpning av kontaktene PX2 f6rer til tilbakestilling av avskyverens tisfor-sinkelses-enhet PTD og derved til fjerning av inngangssigrialet til inngang "b" på enheten PSA, slik at avskyverepolen PS avenergiseres. Dette tilbakefSrer avskyverventilen PV (se figur 8) slik at væskekretsen virker til å f8re avskyveren tilbake til sin normale tilbaketrukne stilling. Idet avskyveren blir trukket tilbake, vil kontaktene PX2 igjen sluttes og således sette i gang avskyverens tidsforsinkelsesenhet PTD som er en forsinkelse ved slutning av kontakter, og grunnen til denne forsinkelsen er å gjSre avskyveren i stand til å nå den helt tilbaketrukne stilling og for å gi elevatoren tid til å begynne å heve seg f8r signalet til inngangen <w>b<w> på PSA gjenopprettes, ellers ville avskyveren bare oscillere langsomt og forhindre avslutningen av en arbeidssyklus. Tidsforsinkelsen er slik bestemt at avskyveren skal ha rikelig tid til å

nå den helt tilbaketrukne stilling. Under forsinkelsesperioden avgir forsinkelsesenheten PTD et signal fra sin utgang "d" over en ledning som inneholder kontaktene PR som virker når avskyveren er tilbaketrukket og kontaktene KX2 som virker når knivene er uttrukket, til inngang "a" på LUKKET-OG-enheten EUSA for elevatorens opp-bevegelse. Dette inngangssignalet kommer imidlertid ikke i stand for avskyveren er helt tilbaketrukket slik at den slutter de tilhSrende kontakter PR, men siden avskyveren blir helt tilbaketrukket under forsinkelses-enhetens PTD forsinkelsesperiode blir det til-

veiebrakt et inngangssignal på LUKKET-OG-enhetens EUSA inngang <w>a<n >samtidig med et annet signal til enhetens EUSA inngang "b" gjennom "elevator-opp<B>-kontaktene EU, og dette fSrer til en slutning ar styrekretsen gjennom "elevator-opp<n>-forsterkeren EUÅ slik at nelevator-oppB-spolen energiseres. På det tidspunkt da forsinkelsesperioden er omme, har elevatoren begynt å heve seg og åpnet <B>elevator-ned<w>-kontaktene ED. og ved dette forhindret en gjentatt oscillasjon av avskyveren P, som folge av at når inngangssignalet blir gjenopprettet på inngang <«>bB på PSA, vil det ikke lenger samtidig være noe inngangssignal på dens inngang BaB. Man vil også legge merke til at kontaktene PR gj8r det n5dvendig at avskyveren er fullstendig tilbaketrukket for elevatoren E kan begynne å heve seg, derved unngås fastkiling av de respektive deler. Omkoplingen av utgangssignalet fra utgang "d" til utgang <n>c<n> på forsinkelsesenheten PTD innvirker ikke på styrekretsens energisering av <n>elevator-opp<n->spolen EUS siden LUKKET-OG-enheten EUS forblir i koplet tilstand på grunn av det kontinuerlige signal på dens inngang <B>b" inntil elevatoren er hevet opp til sin Sverste stilling umiddelbart under de uttrukne kniver K, hvorved den åpner <B>elevator-opp<B->kontaktene EU og på den måten omkopler enheten EUSA og avenergiserer <B>elevator-opp<B->spolen EUS.

Åpningen av kontaktene EU fjerner også signalet på inngang <B>b<B> på knivenes LUKKET-OG-enhet KSA slik at enheten omkoples og knivspolen KS avenergiseres, noe som resulterer i at kniwentilen KV tilbakef5res og får den hydrauliske kretsen til å f5re knivene tilbake til den helt tilbaketrukne stilling. Samtidig vil omkoplingen av enheten KSA gjenopprette signalet fra sin utgang <B>d<w >slik at elevatoren E igjen blir styrt av arkf61er-enheten3 52 fotocelle 66.

Slutningen av kontaktene PX1 som et resultat av den fullstendig utstrekning av avskyveren under dennes overforing av ark fra elevatoren til vendeinnretningen, resulterer i et signal til inngang nan på LUKKET-OG-enheten TISA for vendeinnretningens invertering. Et sammenfallende signal til den samme enhets inngang "bB fra den negative leder 256 er blitt tilfort gjennom de lukkede kontakter TII som virker når vendeinnretningen inverteres. Den logiske funksjon til enheten TISA blir således tilfredsstilt når avskyveren er fullt uttrukket og derved omkoples enheten til å avgi. et signal på sin utgang <n>c". Dette utgangssignalet går til den tilhorende forsterker for vendeinnretningens invertering gjennom kontaktene KR som er sluttet når knivene er tilbaketrukket. Styre-

kretsen gjennom forsterkeren TIA vil derved være sluttet og om-

kople forsterkeren slik at inverteringen av en stabel påbegynnes, under forutsetning av at den automatiske vendeinnretningsbryter er i stilling PÅ, som vist, for automatisk operasjon. Omkoplingen av forsterkeren TIA kopler inn en belastningskrets over lederne 252,

253 gjennom klemspolen CLS og tidsbryteren IT, som er parallell-koplet, og kontaktene ATI2 på den automatiske vendeinnretningsbryter. Energiseringen av klemspolen CLS setter klemventilen CV

(se figur 8) i virksomhet og f5rer til at klemplaten 124 blir hevet og lSfter de stablene med ark som er stablet på denne opp i kontakt med transportbeltene I28 i vendeinnretningen, som foran beskrevet, Energisering av tidsbryteren IT, som virker som en forsinkelse av kontaktslutningen, forårsaker en tidsforsinkelse av energiseringen av dreieinnretningens inverteringsspole TIS. Etter den på forhånd innstilte tidsforsinkelse som tidsbryteren er innstilt på, lukkes dens tilhorende kontakter ITC slik at det sluttes en krets gjennom vendeinnretningens inverteringsspole TIS som styrer ventilen TV slik at vendeinnretningen dreies l80°, med arkstablene klemt fast slik at arkene.innenfor hver enkelt stabel forblir pent ordnet oppå hverandre. Den tidsforsinkelse som forårsakes av tidsbryteren IT, sikrer at stabelen eller stablene uansett hSyden blir.klemt godt fast i vendeinnretningen for om-dreiningen begynner. Det samme resultat kunne selvsagt blitt opp-nådd" ved hjelp av en tidsforsinkelsesenhet i styrekretsen. Hen-sikten med kontaktene KR er å forhindre at dreiningen og tilbakedreiningen av vendeinnretningen skjer f6r knivene er fullstendig tilbaketrukket, på grunn av at idet de motorene som driver begge mekanismene hver trenger mye væske, ville kretsen trenge mye mer væske dersom de skulle virke samtidig enn når de virker etter hverandre .

Vendeinnretningen T vil, når den når sin helt om-dreide stilling, åpne kontaktene TII og lukke kontaktene TI2.

Åpning av kontaktene TII fjerner inngangssignålet fra lederen 256

til inngang <n>b<n> på enheten TISA og resulterer i avenergisering av spolene TIS, CLS og tidsbryteren IT som tilbakestilles, slik at den kan fullfore sin forsinkelsesperiode og åpne sine kontakter ITC. Vendeinnretningens ventil TV returnerer til sin noytrale stilling og fastholder midlertidig vendeinnretningen i invertert stilling, hvor, som for omtalt, transportbeltene 128 blir satt i gang for å transportere stabelen eller stablene med ark fra vendeinnretningen til en passende mottakerstasjon S.

Lukning av kontaktene TI2 gir et inngangssignal fra lederen 256 til tidsforsinkelsesenheten TRTD for vendeinnretningens tilbakedreining som etter en på forhånd innstilt forsinkelsesperiode overforer et signal til inngang nan på LUKKET-OG-enheten TRSA for vendeinnretningens tilbakedreining. Det eksis-terer samtidig et signal på enhetens TRSA inngang nbn gjennom kontaktene TR som er lukket når vendeinnretningen er invertert, slik at enheten etter utlopet av tidsforsinkelsesperioden koples om og avgir et signal fra sin utgang "c" som slutter en styrekrets gjennom forsterkeren TRA for vendeinnretningens tilbakedreining og dreved energiseres vendeinnretningens tilbakedreiningsspole TRS gjennom de lukkede kontakter ATI3 i vendeinnretningens automatiske bryterinnretning. Formålet med den tidsforsinkelse som innfSres av enheten TRTD er å gi kleminnretningen 124 tilstrekkelig tid til å oppheve trykket på de stablede arkene og å transportere disse ut av vendeinnretningen for tilbakedreiningen begynner. Idet vendeinnretningen vender tilbake til sin opprinnelige stilling, åpnes dens tilhSrende kontakter TR slik at signalet på inngang <n>b<n >på enheten TRSA opphSrer og enheten omkoples og resulterer i.avenergisering av vendeinnretningens tilbakedreiningsspole TRS.

Man legger merke til at dreiningen av vendeinnretningen for invertering av de stablede ark og tilbakedreiningen av den samme skjer mens en eller flere nye stabler med ark bygge3 opp på elevatoren E, som tidligere i syklusen ble hevet til sin Sverste stilling får tilbaketrekningen av knivene K, og som på dette tidspunkt blir gradvis senket for å kunne motta de innkommende ark under styring av arkfoleranordningen 52. Under forutsetning av at anordningen fremdeles styres av syklometeret 5 f°r å danne stabler med et bestemt antall ark, vil den eller de nye stabler som nå dannes på elevatoren, fortsette å bygge seg opp inntil telleren har nådd det på forhånd bestemte antall, hvoretter syklometer-kontaktene CY igjen vil lukkes og påbegynne en ny arbeidssyklus som den som net-topp er beskrevet.

En arbeidssyklus for maskinen kan også begynnes under styring av stabelhoydefolerens kontakter SD som, som f6r nevnt, er koplet i parallell med syklometerkontaktene CY. Kontaktene SD blir styrt i forbindelse med elevatoranordningen på en slik måte at når elevatoren er nådd i en bestemt avstand under sin 6vre stilling under styring av arkf6leranordningen 52, vil stabelh8yde-fSlerens kontakter SD lukkes slik at den logiske funksjon på knivenes LUKKET-OG-enhet KSA oppfylles og en syklus derved påbegynnes, som i dette tilfelle vil danne stabler av en forutbestemt h6yde, idet denne hOyden er lik avstanden mellom elevatoren når kontaktene SD er lukket og knivenes K virksomme plan.

Maskinen kan også kjSres automatisk under felles styring av stabelh6ydefeieren og syklometeret på en slik måte at den ene slags styring vil ta over og påbegynne en syklus dersom den annen styring ikke fungerer som den skal. Dersom det for eksempel er Onskelig å danne 3tabler med et på forhånd bestemt antall ark i hver, vil syklometeret bli innstilt slik at dets kontakter lukkes hår det bestemte antall er nådd.- Avhengig av tykkelsen på arkene kan den omtrentlige hoyde på en stabel som inneholder et visst antall ark lett regnes ut. Etter at den omtrentlige hoyde på en slik stabel er bestemt, kan stabelhSydefeieren innstilles slik at den påbegynner en arbeidssyklus, ved at kontaktene SD lukkes, når elevatoren er senket under knivenes virksomme plan i en avstand som er litt sterre enn den utregnede stabelh5yde. Når begge styreanordningene virker på denne måten vil en feil i syklometer-anordningen som gjor at den ikke kan begynne på en arbeidssyklus, ikke sette maskinen ut av funksjon, idet den vil arbeide videre under styring av stabelh5ydefeieren og produsere stabler som har omtrent det samme antall ark som det syklometeret var innstilt på. Dersom det er Snskelig å produsere stabler som har en bestemt hSyde, kan stabelh6ydefeierens kontakter reguleres til denne heyde, og det antall ark som syklometeret innstilles på er da det som ligger over det antall som man regner ut vil gi stabler av den bestemte hSyde. I dette tilfelle vil maskinen ved feil i stabel-h6ydef81eren som gj5r at den ikke vil kunne påbegynne en ny arbeidssyklus når den forutbestemte heyde er nådd, ikke settes ut av funksjon, men syklometeret vil ta over styringen og lukke sine kontakter CY når dens innstilte antall ark.er nådd, og således produsere en stabel med omlag riktig heyde. Den foregående beskri-velse av en arbeidssyklus forutsetter at transporteren fra syklo-meteranordningen til magasinet 6 er fullt belagt med ark C, noe som ikke n5dvendigvis er tilfelle ved begynnelsen og enden av en spesiell serie fra eksenterpressen eller de andre arkproduserende innretninger som maskinen ifeige oppfinnelsen er tilknyttet. Ved begynnelsen av en spesiell serie vil transporteren kunne ha underskudd på ark slik at de ferste stabler, dersom maskinen styres fullstendig av syklometeret 5» vil<*> mangle så mange ark som de som er under transport fra syklometeret til magasinet. Dette under-skuddet kan lett unngås ved å kjore maskinen og eksenterpressen inntil de f6rste arkstablene rekker opp til et forutbestemt sted i magasinet som ligger under det normale, idet den nevnte avstand er lik avstanden mellom elevatoren E og knivene K, og så stoppe maskinen for å innstille syklometeret på det 5nskede antall» Når maskinen så settes i gang igjen, vil den f8rste stabelen ha det rette antall ark. Dersom maskinen ble styrt bare av stabelhOydefSleren, ville problemet ikke oppstå, fordi antall ark som er på transporteren mellom syklometeret og magasinet ikke spiller noen rolle. Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte vil under for styring av både syklometeret og stabelhOydefeieren også med fordel kunne folges.

Den siste syklus i en bestemt serie vil også kunne få et underskudd på ark i stablene, for det kan utmerket godt tenkes at det antall ark som produseres i en serie ikke er et mul-tippel av antall ark i stablene av valgt hByde. Av denne og andre grunner er maskinen utstyrt med anordninger som kan temme maskinen for ark etter en siste normal arbeidssyklus, idet de nevnte anordninger er i form av manuelt opererte brytere i kretsen, ved hjelp av hvilke man kan velge å energisere enhhvilken som helst av be-las tningsanordningene i vekselstrOmskretsen uavhengig av kretsens likestroms styredel.

De manuelt opererte bryteanordninger omfatter en gruppe med enkelte brytere 265 som hver er innskutt i enkelte le-dere 270-275 som hver går til den ene siden av de f8r omtalte belastningsanordninger, og som på den andre siden er forbundet direkte til vekselstromslederen 253. Lederne 270-275 er forbundet ved hjelp av en felles leder eller samleskinne 276 til en av termi-nalene på AUTO-MAN-bryteren 260. Når bryteren 260 er satt i sin MAN-stilling, er samleskinnen 276 forbundet direkte til den andre vekselstromslederen 252, og den negative likestrOmslederen 256 er frakoplet. Når bryteren 260 feigelig står i stilling MAN, vil man ved å trykke på en hvilken som helst av bryterne 265 energisere en av de tilhOrende belastningsanordninger som omfatter spolene KS, PS, EUS. EDS, CLS, TRS, og TIS etter energisering av tidsbryteren IT som beskrevet foran. En hvilken som helst av belastnings-anordningene kan således selektivt energiseres manuelt slik at dens tilknyttede mekanisme settes i gang for temming av maskinen, testing, justering eller av andre grunner.

Ved noen anvendelser kan det være Onskelig å f6re stablene ut av maskinen uten å invertere dem, og for dette formål er det tilveiebrakt koplingsanordninger for å gjennomfore dette. Disse koplingsanordningene er på figur 9 benevnt AUTO:VENDING"-bryter som omfatter tre par samvirkende kontakter ATIl-3. Denne bryteren er vist i stilling PÅ, og i denne stilling er kontaktene ATI1 lukket og kontaktene ATI2 -3 åpne. Den foregående beskrivel-se av en arbeidssyklus forklarer virkningen av disse kontaktene ved automatisk invertering av vendeinnretningen. Når det er onskelig å fore vekk arkstabler uten å invertere dem, blir den nevnte bryter satt i stilling AV som lukker kontaktene ATI1 og åpner kontaktene ATI2-3. Når kontaktene ATI1 lukkes, forbindes vendeinn- - retningens inverteringsspole direkte over vekselstromslederne 252, 253, og denne holdes energisert og dermed forblir også vendeinnretningen invertert gjennom hele arbeidssyklusen uavhengig av den tilhorende effektbryter eller forsterker TIA. Når kontaktene ATI2 åpnes, koples spolen CLS og tidsbryteren IT vekk fra styrekretsen. Når bryteren AUTO-VENDING derfor er i sin AV-stilling, holdes vendeinnretningens inverteringsspole TIS kontinuerlig energisert og kan ikke bli avenergisert av kretsens styredel, mens klemspolen CLS, vendeinnretningens tilbakedreiningsspole TRS og tidsbryteren IT forblir avenergisert og ikke kan energiseres under virkning av kretsens styredel.

Det er tydelig at den her angitte fremgangsmåte

for gjentatt senkning av elevatoren under styring av en arkfoler-anordning som omfatter en fotoelektrisk innretning, sammen med fremgangsmåten for dobbel styring av stabeist5rrelsen enten ved antal.l ark per stabel eller ved stabelhoyden eller begge måter samtidig, angir en meget fleksibel og feilsikker mekanisme for opp-nåelse av det onskede resultat. Det faktum at elevatoren under den gjentatte senkning beveges gradvis eller i små trinn av valgt storrelse, som bestemmes av responstiden for fotocelle-enheten 66 sammen med arkfoleren 52 og det hydrauliske system, betyr ikke at det er vide toleransegrenser for stabelhSyden eller for antall ark per stabel, idet uttrekning av knivene K kan skje ved et hvilket som helst tidspunkt, også mens elevatoren E er under senkning,

slik at denne uttrekning på ingen måte er begrenset til de byeblikk da elevatoren har fullfort et trinn av den gjentatte senkning som kommer for begynnelsen av en arbeidssyklus.

For slike anvendelser der toleransene i stabelhoyden eller i antall ark per stabel er særlig kritisk, kan oket presisjon eller noyaktighet for disse styreanordninger oppnås ved at det anordnes midler som gj6r elevatorens senkebevegelser lang-sommere, slik at den senkes nærmest kontinuerlig i stedet for trinnvis, og slik at senkningen foregår med en hastighet som er

tilnærmet lik hastigheten for oppbygging av ark på elevatoren.

En anordning for bremsing av elevatorens hastighet kan omfatte en styreventil EV (se fig. 8) for elevatoren i det hydrauliske kretsen der i det minste ventilens seksjon "a" kan være slik regulerbar at åpningen i væskeledningen mellom pumpen U og "elevator-ned"-siden av den hydrauliske motor 50 re regulerbar i overensstemmelse med storrelsen på den spenning som påtrykkes "elevator-ned^-spolen EDS. Men en slik anordning for bremsing av elevatorens bevegelse kan kretsen (se figur 9A) omfatte koplingsanordninger tilknyttet belastningskretsen for spolen DES. De nevnte koplingsanordninger omfatter bryter ER1 for bremsing av elevatoren som er magnetisk styrt og normalt lukket, og som er innkoplet i den ledningen som går fra spolen EDS direkte til utgang "c" på forsterker EDA for elevatorens nedbevegelse. En lignende bryter som normalt er åpen, er plasert i en parallell- eller shuntledning rundt bryteren ER1, idet denne shuntiedningen i serie med bryter ER2 omfatter en "bremse"-arotstand ERR. Begge de nevnte brytere blir styrt av en magnetisk "bremse"-vikling ERC i ledningen 280 som går fra utgang "d" på enheten KSA gjennom dioden Dl til den positive leder 257 i kretsens styredel. Som for nevnt omkoples utgangssignalet på knivenes LUKKE T-OG-enhet KSA fra utgang "c" tilbake til utgang <»>d<« >når elevatoren når opp i sin 8vre stilling og åpner kontaktene EU. Fra dette tidspunkt og for resten av arbeidssyklusen senkes elevatoren gjentatt under styring av fSleranordningene 52, som omfatter fotocelle-enheten 66, og som er avhengig av utgangssignalet fra "d"-utgangen på enheten KSA. Ved å tilknytte bremseanordningene til den samme utgang fra enhet KSA ved hjelp av ledning 280, blir elevatorens bremseanordninger bare gjort effektive under den sta-dige senkning av elevatoren og inntil stablene har nådd den 5nskede h5yde eller det onskede antall ark. Der3om det er onskelig, kan motstanden ERR være en variabel motstand eller reostat som gjOr det mulig å regulere den innforte impedanse slik at hastigheten på elevatoren under dennes gjentatte senkning tilnærmet tilsvarer opp-byggingshastigheten av ark i magasinet.

Siden det normalt hviler flere ark på knivene på det tidspunkt da elevatoren vender tilbake til sin 8vre stilling, på grunn av oppsamlingen av ark under den foregående del av arbeidssyklusen, kan man om onsket tilveiebringe midler som midlertidig eller til å begynne med setter bremseanordningene ut av kraft, slik at elevatoren raskere kan bringe toppen av hver stabel ned i den normale stilling i forhold til foleranordningene 52. Dette vil gj6re at bremseanordningene kan innstilles slik at elevatorens hastighet kommer enda nærmere hastigheten for oppbygging av ark i magasinet. En slik utkoplingsanordning kan være i form av et til-leggspar med "elevator-opp<»->kontakter EU1 i ledningen 280, som normalt er lukket, men åpne når elevatoren vender tilbake til sin evre stilling. Dette vil ha den virkning at bremseanordningene er utkoplet inntil elevatoren er senket tilstrekkelig til at kontaktene igjen lukkes. Siden det videre er mulig å regne ut det antall ark som vil samle seg opp på knivene, avhengig av arkenes tykkelse og innmatingshastigheten, kan tilleggskontaktene om onskelig være re-gulerbart montert i en stilling som er slik at de lukkes når elevatoren ha tilbakelagt en bestemt avstand fra sin evre stilling» For å unngå nedvendigheten av å montere slike tilleggskontakter reguler-bart, kunne de nevnte kontakter EU2 (fig. 9B) være plasert slik som kontaktene EU, men slik at de normalt er åpne og lukkes når elevatoren er i sin evre stilling, og arrangert i en grenkrets forbundet med utgangsledningen fra utgang "c" på OG-enheten EDAD for elevatorens nedbevegelse. Grenkretsen kan omfatte en magnetisk forsin-kelsesvikling DRC som styrer normalt lukkede forsinkelseskontakter DR1 i ledningen 28O, og også forsinkede holdekontakter DR2 som holder spolen DRC i grenkretsen energisert etter at kontaktene EU2 åpnes og så lenge som utgangssignalet fra enhetens EDAD utgang "c<n >fortsetter. Straks det nevnte utgangssignal avbrytes vil holde-kretsen bryte, og spolen DRC kan ikke energiseres på nytt for elevatoren igjen vender tilbake til sin ovre stilling. Dette vil ha den virkning at bremseanordningene for elevatoren utkoples under den f6rste del av senkningen av elevatoren inntil toppen av stablene kommer i en normal posisjon i forhold til arkfeieranordningen, hvoretter bremseanordningene vil tre i kraft for den gjenværende del av den gjentatte senkning av elevatoren og inntil antall ark per stabel eller den 6nskede stabelhOyde, er nådd. Når dette skjer, begynner en ny arbeidssyklus som, som fCr nevnt, starter med at knivene K trekkes ut.

Man ber også legge merke til at neyaktigheten av de anordninger som styrer h6yden av eller antall ark i hver stabel ekes ved at knivene monteres slik at de når de trekkes ut, trenger gjennom stabelen i retning fra bakkanten til forkanten av arkene i stedet for motsatt. Dette gjer"det mer sannsynlig at knivene vil trenge gjennom stabelen på det sted som angis av styreanordningene, på grunn av at arkene når de kommer inn. i magasinet, faller ned på stabelen med forkanten forst. Dette har en tendens til å gj6re de respektive stabler mer kompakte i forkant enn i bakkant, og det gir således stSrre toleranser for knivenes gjennomtrengning av stabelen i den nevnte retning.

Claims (4)

1. Vendeinnretning for en stablemaskin, særlig for å vende stabler av flate gjenstander som f.eks. kartongark, karakterisert ved sideveis atskilte siderammer (120, 121) , en klemplate (124) og en klem- og transportenhet (126) , en drivanordning (136) innrettet til å fremkalle en relativ lukkebevegelse mellom klemplaten og transportenheten for å klemme fast en gjenstand mellom disse, og en drivanordning (168) for dreining av vendeinnretningen gjennom en forutbestemt bane.

2. Vendeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at klem- og transportenheten omfatter et endeløst transportbånd (128), og ved at klemplaten er bevegbar inn i og ut av klemforhold til transportbåndet.

3. Vendeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at drivanordningene for vendeinnretningen og klemplaten omfatter hydrauliske motorer som styres av et fluidumsty-resystem som er påvirkbart av et elektrisk styresystem.

4. Vendeinnretning ifølge krav 3, karakterisert ved glidelagre (132) montert på sidene av klemplaten, glidestenger (134) som kan gli i lagrene for bevegelse av platen til og fra enheten, tannstenger (148) båret av glidelagrene, en stabiliseringsaksel (152) som har sine ender lagret i vendeinnretningens siderammer, og små tannhjul (150) festet på akselen og i inngrep med tannstengene for å utjevne belastningen på motorene når de beveger platen til og fra enheten.