NO134841B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen omhandler celleformede produkter av polyuretan-skumplast. Oppfinnelsens formål er å tilveiebringe polyuretan-skumplast med lav romvekt og stor absorpsjonsevne, videre med meget høy mykhetsgrad og med forbedrede hydrofile egenskaper.

Det er allerede vel kjent å fremstille myke polyuretan-skumplaster ved omsetning av et polyisocyanat med en forbindelse som minst er dihydroksylert, i nærvær av en katalysator, et drivmiddel og forskjellige andre tilsetninger som stabiliser-ingsmidler, overflateaktive midler og de vanlige fortynnings-

midler.

Man kjenner likeledes fremgangsmåte for fremstilling

av slike skumplaster med åpne celler, eventuelt væskegjennom-trengelige, med karakter omtrent som naturlig svamp. Dessverre kan disse polyuretan-skum ikke erstatte naturlig svamp til tross for de gode mekaniske egenskaper og bestandigheten mot en rekke kjemiske stoffer og mot bakterier , idet de kunstige svamper har den ulempen at de ikke er tilstrekkelig hydrofile og har liten absorpsjonsevne overfor vann.

Man har allerede foreslått forskjellige fremgangsmåter for

å unngå disse ulemper. Spesielt har man foreslått å impregnere den allerede fremstilte skumplast med hydrofile stoffer som f.eks. polyakrolein (fransk patent 1.529.512) eller akryl-

polym.erer (fransk patent 1.480.562). De således fremstilte artikler har den ulempen at de er kostbare fordi de trenger et ekstra fremstiIlingstrinn, at de har ujevne hydrofile egen-

skaper (impregneringen er vanskelig å gjøre homogen) og bare midlertidige slike egenskaper (det hydrofile middel har ten-

dens til å bli borte med vannet ved gjentatt vasking), og har utilstrekkelige mekaniske egenskaper.

Andre fremgangsmåter unngår etterbehandling av skummet men innfører mineralske stoffer i reaksjonsblandingen (fransk patent 1.147.883) eller organiske fyllstoffer på cellulose-basis (fransk patent 1.566.886). Også i disse tilfeller er varigheten av den hydrofile karakter og de mekaniske egenskaper særlig produktenes mykhet, ikke tilfredsstillende.

Videre har man som kjent foreslått,. til blandingen av hydroksylforbindelse og polyisocyanat, eller til hydroksylfor-bindelsen før blanding, å tilsette forskjellige stoffer som f.eks. en polyalkylenglykol (fransk patent 1.554.210), en metoksy- eller etoksypolyetylenglykol (fransk patent" 1.466 .352), aldehyd-alkoholer (fransk patent 1.501.578), morfolinderivater (fransk patent 1.501.616), men forbedringen av absorpsjons-evnen for vann har i hvert tilfelle medført andre ulemper som f.eks. nedsatt mekanisk styrke, ubehagelig overflatestruktur og andre feil som begrenser den praktiske anvendelse for fremstilte gjenstander av slike polyuretan-skum.

De kjente, lette polyuretan-skum fremstilles vanligvis ut fra blandinger med lavt vanninnhold og høyt innhold av drivmiddel som triklormonofluormetan eller metylenklorid. Disse teknikker er meget ømfintlige i drift og fører ofte til middel-mådige produkter. Anvendelse av polyeter-polyoler som samtidig inneholder etylenoksydderivat-enheter og propylenoksyd-derivat-enheter i forbindelse med ikke-rensede polyisocyanater, fører til skumplaster méd lukkede celler som siden må åpnes ved etterbehandling. Disse sammensetninger lar seg videre ikke forene med de vanlige silikonolje-tilsetninger, hvilket med-fører store fremstillingsvanskeligheter..

De kjente polyhydroksylforbindelser for fremstilling av skumplaster er vanligvis polyeter-polyoler som stammer fra kondensasjon av en eller flere alkylenoksyder på minst en forbindelse som inneholder flere aktivhydrogenatomer som f.eks. en polyol, et amin etc. (fransk patent 1.587.727), og kan også være en blanding av flere polyhydroksy-forbindelser av denne typen (U.S. patent 3.457.203). Blant de oftest brukte alkylenoksyder finnes etylenoksyd og propylenoksyd. I sistnevnte tilfelle er innholdet av etylenoksyd ikke over 40 %, idet høyere innhold fører til store vanskeligheter under utførelsen . Bruken av produkter med et høyt innhold av etylenoksyd er" imidlertid særlig ettersøkt av skumplastindustrien, idet disse er mindre kostbare enn de alkylenoksyder som for tiden brukes.

Foreliggende oppfinnelse angår myke polyuretan-skum-plater med hydrofile egenskaper, oppnådd ved omsetning mellom et renset eller et urenset 2,4- og/eller 2,6-toluendiisocyanat og en polyeterpolyol eller en blanding av polyeterpolyoler i nærvær av en katalysator og et drivmiddel omfattende vann og eventuelt et annet oppskummingsmidde1 slik som triklorfluormetan, og skumplasten karakteriseres ved at polyeterpolyolen som inngår i reaksjonsproduktet er på basis av etylenoksyd og propylenoksyd, samt en initiator inneholdende minst 2 aktive hydrogenatomer, hvilken polyeterpolyol inneholder 50-70% etylenoksydgrupper uttrykt på vektbasis av mengden polyeterpolyol, og som oppfyller følgende betingelser: a) den midlere molekvivalentvekt ligger på mellom 800 og 2000 pr. hydroksylgruppe, b) forholdet x mellom antall primære hydroksylgrupper og totalt antall hydroksylgrupper ligger mellom 35 og 55%, c) forholdet y mellom innholdet av etylenoksyd og innholdet av primære hydroksylgrupper ligger på. mellom 1,1 og-1,7,

med den tilleggsbetingelse at for verdier av x på mellom 45 og 55% skal forholdet y være lavere enn 1,3, mens når forholdet y ligger over 1,3 skal verdien for x ligge mellom 35

og 45%,

d) blankningspunktet bestemt ifølge metoden AFNOR T 7 3 40 3, metode B, er lavere enn 30,

samt at polyisocyanat og polyeterpolyol er benyttet i slike mengder at forholdet NCO/OH, antall isocyanatgrupper

pr. antall hydroksylgrupper, utgjør minst 1.

Ifølge oppfinnelsen oppnås det når man overholder de ovenfor angitte bestemmelser ekstraordinært myke skum i forhold til det som er tidligere kjent, og samtidig skum med forbedrede hydrofile egenskaper.

Videre skal fremheves den praktiske fordel at det er mulig å benytte rå destillasjonsblandinger av toluen-diiso-cyanatet. Denne type blandinger foretrekkes av økonomiske

grunner og er alltid kommersielt tilgjengelig.

Blant de polyisocyanater som kan brukes ved fremstilling av skumplastene ifølge oppfinnelsen, skal det fremheves toluen-diisocyanaet (TDI) i form av en blanding av isomere 2-4 og 2-6. Denne blanding inneholder fortrinnsvis 80 vektprosent 2-4 isomere og 20 vektprosent 2-6 isomere, men kan inneholde andre mengdeforhold som f.eks. respektivt 70 og 30% av oven-stående isomere. Fremstillingen av toluendiisocyanat fører

til en blanding som ved siden av denne forbindelse og i mindre mengder inneholder tunge, oljeaktige produkter som kan fra-skilles ved destillasjon, idet toluendiisocyanatet går over i toppen av kolonnen. Man kan imidlertid som angitt ovenfor like gjerne benytte et delvis renset produkt som oppsamles på

et midlere sted i kolonnen eller til og med et udestillért produkt som kalles råpolyisocyanat som et renset topp-produkt. Her skal fremheves den praktiske fordel at det er mulig å benytte rå destillasjonsblandinger av toluendiisocyanat direkte. Denne type blandinger foretrekkes av økonomiske grunner og finnes alltid på markedet.

Det viktigste trekk i henhold til oppfinnelsen er å benytte en polyeter-polyol som tilsvarer kravene a) til d) ovenfor. Usse egenskaper for polyeter-polyolen er avgjørende for oppnåelse av resultatene i henhold til oppfinnelsen: I foreliggende beskrivelse forstår man med polyeter-polyol en enkelt polyhydroksy-forbindelse eller en blanding av hydroksyforbin-delser som har alle egenskapene a) til d) ovenfor. Ved den praktiske utførelse av oppfinnelsen vil man vanligvis benytte en blanding av flere polyeter-polyoler og fortrinnsvis to polyoler som er innbyrdes uoppløselige og som samtidig svarer til alle egenskapene a) til d) . De polyeter-polyoler som man med fordel anvender faller inn under følgende kategorier : - polyeter-polyoler fremstilt ved statistisk kondensa sjon av blandinger av etylenoksyd og propylenoksyd med en initiator som inneholder minst to aktivhydrogenatomer, hvilken polyeter-polyol inneholder 58 til 77% etylenoksyd og 35 til 44% primære hydroksyl-grupper og/eller - polyeter-polyoler fremstilt ved suksessiv kondensasjon av propylenoksyd og deretter etylenoksyd på en initiator som inneholder minst 2 aktive hydrogenatomer, hvor polyeter-polyolen inneholder 4 til 15% etylenoksyd og 35 til 60% primære hydroksyl-grupper.

I henhold til oppfinnelsen oppnås gode resultater når forholdet x ligger mellom 35 og 45% og forholdet y mellom 1,3

og 1,7. Man har likeledes funnet at når forholdet x er lik OHP/OHT (OH primær/OH total) øker, vil forholdet y er lik OE/OHP (etylen-oksyd/OH primær) synke.

Man har således funnet at det kan fremstilles meget myke polyuretan-skumplaster med hydrofile egenskaper ved å ga ut fra en polyeter-polyol eller en blanding av polyeter-polyoler hvor visse egenskaper befinner seg utenfor områdene 35 til 45% for x og 1,3 til 1,7 for y, som nevnt ovenfor. Særlig har man kommet frem til skumplaster med gunstige egenskaper ut fra polyeter-polyoler hvor antall primære hydroksyl-grupper i forhold til antall totale hydroksylgrupper er over 45%

samtidig som forholdet mellom etylenoksydinnhold og primære hydroksyl-grupper ligger under 1,3, mens de andre egenskaper

a) og d) er uforandret.

For x verdier på mellom ca. 45 og 55% bør man altså

velge y verdier på under ca. 1,3, mens verdier for y på over 1,3 forutsetter tilsvarende x verdier på ca. 35 og 45%.

Blant initiatorene velges med fordel slike som innehol-

der minst 3 aktive hydrogenatomer, som glyserol, trimetylol-

propan, pentaerytritol og sorbitol-

I de følgende illustrerende eksempler på skumplastfremstil-

ling br-ukes nedenstående polyeter-polyoler :

Polyeter- polyol A: fremstilt ved statistisk kondensasjon mellom dietylenglykol og en blanding bestående av 7 5 deler etylenoksyd og 2 5 deler propylenoksyd. Etter behandling har produktet et hydroksyltall på 55, en viskositet ved 37,8°C på 450 centipois og et innhold på 43% primære hydroksyl-grupper.

Polyeter- polyol B; fremstilt ved statistisk kondensasjon mellom trimetylolpropan og en blanding bestående av 75 deler etylen-

oksyd og 2 5 deler propylenoksyd. Etter behandling har produktet e<+-> hydroksyltall på 45, en viskositet ved 37,8° på 450 centipois og et innhold av primære hydroksyl-grupper på 38%.

Polyeter- polyol C: fremstilt ved suksessiv kondensasjon mellom trimetylolpropan og 3900 vektdeler propylenoksyd, derpå 450 vektdeler etylenoksyd. Etter behandling har produktet et hydroksyl-tall på 36, en viskositet ved 37,8° på 300 centipois og et innhold på 4 5% primære hydroksyl-grupper.

Polyeter- polyol D: fremstilt ved trinnvis binding på glyserol

av 3470 vektdeler propylenoksyd samt 91 vektdeler etylenoksyd. Produktet har et hydroksyl-tall på 46, inneholder 2,5% etylenoksyd og 20% primære hydroksyl-grupper,

Polyeter- polyol F: fremstilt ved statistisk binding til périta-erytritol av en blanding av 3700 vektdeler etylenoksyd og 1064 vektdeler propylenoksyd. Sluttproduktet har et hydroksyl-tall på 45,7, inneholder 75% etylenoksyd og 43% primære hydroksyl-grupper.

Polyeter- polyol F: fremstilt ved trinnvis binding til etylen-diamin av 3010 vektdeler propylenoksyd samt G30 vektdeler etylenoksyd. Slutt<p>roduktet har et hydroksyl-tall på 60, inneholder 17% etylenoksyd og 56% primære hydroksyl-grupper. Polyeter- polyol G: fremstilt ved trinnvis binding til etylen-glykol av først en blanding av 470 vektdeler propylenoksyd og 1600 vektdeler etylenoksyd og derpå 66 vektdeler propylenoksyd. Produktet har et hydroksyl-tall på 51, inneholder 74% etylenoksyd og 20% primære hydroksyl-grupper.

Polyeter- polyol H: fremstilt ved trinnvis binding til propylen-glykol av 1834 vektdeler propylenoksyd, derpå 290 vektdeler etylenoksyd. Sluttproduktet har et hydroksyl-tall på 51, inneholder 13% etylenoksyd og 31% primære hydroksyl-grupper. Polyeter- polyol I: fremstilt ved statistisk kondensasjon på trimetylpropan av en blanding inneholdende 75 vektdeler etylenoksyd og';2;5 vektdeler propylenoksyd. Produktet har et hydroksyl-tall på 42, en viskositet ved 37,8°C på 470 eps og inneholder 50% primære hydroksyl-grupper.

Polyeter- polyol J: fremstilt ved trinnvis kondensasjon på trimetylpropan av 3900 vektdeler propylenoksyd, derpå 450 vektdeler etylenoksyd. Produktet har et OH tall på 36, en viskositet ved 37,8 C på 320 eps og inneholder 50% primære hydroksyl-grupper .

Et annet trekk ved fremstillingen av skumplastene ifølge oppfinnelsen, i kombinasjon med anvendelsen av den spesifiserte polyeter-polyol, består i å avpasse de relative mengdeforhold polyisocyanat og polyeter-polyol på en slik måte at man får et forhold mellom.gruppene NCO/OH på lik eller høyere enn 1.

Et spesielt trekk ved fremstillingen av skumplastene

ifølge oppfinnelsen består videre i at drivmidlet eller eks-pansjonsmidlet utgjøres av vann samt eventuelt et annet pro-

dukt som allerede er kjent og anvendt for dette formål til polyuretan-skumblandinaer.

Fagmannen kjenner forskjellige produkter som tilsettes polyuretan-skumtlandinger, samt fremstillingsteknikken for slike skum. Man henviser f.eks. til boken av Saunders og Frisch "Folyurethanes, Chemistry and Technology", del II, Interscience,

New York, 1964.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres uten begrens-ninger til de viste eksempler, hvor mengdeforhold er oppgitt på vektbasis, hvor intet annet er anført. Skumplastens egenskaper måles etter følgende metoder :

Mål for " spenstigheten".

Målingen skjer etter metoden beskrevet i normen ASTM D

1564-62 T. På en prøveblokk av skumplasten med rektangulær form 400 mm x 400 mm x 100 mm, settes en rund skive i et "indentometer" méd et overflateareal på 322,5 cm 2. Spenstig-

heten uttrykkes ved den belastning i kilo som må anbringes på platen for å oppnå sammenpressinger på respektivt 25, 40, 50 og 65%.

Mål for porøsiteten

Gjennom et rør med 22 mm i diameter, nedpresset 10 mm i

et skumplaststykke med dimensjoner 100 x 100 x 50 mm, føres en konstant luftstrøm på 8 l/min. Man avleser trykkfallet på et vannmanometer formet som en U, og motstanden mot luftstrømmen gjennom skumplaststykket uttrykkes i millimeter vannhøyde som svarer til forskjellen i nivå mellom de to vannoverflater i U-røret.

Måling av opptørringsevnen

Man fordeler så jevnt som mulig 50 mm vann på en fir-

kantet overflate med sidekant 50 cm. Man begynner opptørkingen med de to største sider av en skumsvamp med de normale svamp-størrelser 14 x 9 x 5 cm og fortsetter i 20 sek. Oppsugings-kraften måles som den prosentdel vann som absorberes i forhold

til den mengden, som blir tilbake.

Mål på maksimal oppsuging

Man anbringer en prøvesvamp på 14 x 9 x 5 cm på en rist : i: form av en U. Det hele veies, innføres deretter i en vann-beholder hvor svampen i sin helhet dekkes av vann. Man klemmer sammen svampen en gang og lar den gå tilbake. Man trekker det

hele ut og lar det dryppe av i 2 minutter. Man veier på nytt

■'. underlag pluss svamp. Vektforskjellen betegner maksimal opp-sugingsevne av vann. Resultatene uttrykkes for forholdet mellom oppsuget vannmengde og vekten av svampen-.

De følgende eksempler illustrerer;-fordelene ved oppfinnelsen. ;■.0

Eksempler 1- 4

Ved hjelp av en rører med hastighet 2800 omdr./min. blan-des polyeter-polyol A med polyeter-polybl C cg de vanlige tilsetninger som oppført i tabell I. Etter homogenisering av blandingen innføres den mengde toluendiisocyanat 80/20 (som består av 80 og 20% isomere 2-4 og 2-6, henholdsvis) som svarer til det tallforhold NCO/OH som er oppført i tabell I. Man fortsetter røringen i noen sekunder og heller deretter blandingen opp i en kubisk form med sidekant 40 cm. Blandingen skummes opp og ekspanderes og når reaksjonen 'er ferdig behandles skummet i et varmekammer med 70°C i 15 minutter. Etter 24 timers lagring måler man de fysikalskeegenskaper som er oppført i tabell I. Til alle forsøk benyttes 850'•vektdeler polyeter-polyol A og 150 deler polyeter-polyol C.

Blandingen har følgende karakteristiske egenskaper:

Disse eksempler viser at mari samtidig som man beholder /ifremragende hydrofile egenskaper, kan variere skumplastens mykhetsgrad ved å variere forholdet NGO/OH, katalysesystemet

•eller vannmengden.

Eksempel 5 til 9

Forsøkene gjennomføres i en Martin Sweet-maskiri med total ytelse på 15- kg/min. T <*> '

Det benyttes blandinger av polyeter-polyol B og C i forholdet 7 8 deler B til 2 2 deler C, bortsett fra i eksempel 6. Blandingen har følgende ^egenskaper :

I eksempel 6 benyttes 70 deler polyeter-polyol B og 30 deler polyeter-polyol C. Blandingen blir da noe forandret:

I eksempel 7 benyttes en toluendiisocyanat inneholdende 65% 2-4 isomere og 35% 2-6 isomere. I eksemplene 8 og 9 benyttes en rå-toluendiisocyanat inneholdende 43% NCO-grupper, mar-kedsført under betegnelsen "Lilene F".

De oppnådde resultater er sammenfattet i tabell II.

Eksemplene 10, 11 og 12

I disse eksempler fremstilles skummassene ved hjelp av triklorfluormetan som drivmiddel. Tabell III gjengir de målte egenskaper for skumplastene.

Eksempel 13

Man går frem som i eksempel 5 bortsett fra at man forandrer mengdeforholdet mellom polyeter-polyol B og C, som gir føl-gende sammensetning :

Blandingen av de to polyetere i de angitte mengdeforhold inneholder 39,5% primære OH-grupper, et OH-tall på 44,6, et blakningspunkt på 27 og et forhold OE/OH.P på 1,75, altså utenfor de grenser som forutsettes i henhold til oppfinnelsen.

Skummet begynner å stige, synker deretter sammen. En forandring av katalysen eller.silikonoljen forbedrer ikke situa-sjonen.

Eksempel 14..'

Man går frem som i eksempel 5, men forandrer forholdet

mellom polyeter B og C til følgende sammensetning :

Blandingen av de tb polyetere i angitte mengdeforhold inneholder 41% primære OH-grupper, har et hydroksyl-tall på 41,5, et biakningspunkt på 26 og et forhold OE/OH.P på 1,20, altså utenfor de grenser som forutsettes ifølge oppfinnelsen. Skummet utvides og synker deretter sammen 50%. En betydelig forandring av katalysesystemet eller innholdet av silikon kan forhindre sammenfallingen, men skummet inneholder lukkede celler.

Eksempel 15 og 16

Disse eksempler illustrerer anvendelse av andre polyeter-polyol-blandinger. Disse blandinger karakteriseres av føl-gende data: 'i

De anvendte sammensetninger og '• egenskapene for de fremstilte skumplaster er oppført.i tabell IV.

Man vil se at alle de blandinger av polyeter-polyoler som tilsvarer oppfinnelsens angivelser fører til skumplaster med ekstraordinær mykhet. De følgende eksempler viser at de egenskaper vedrørende blandingen av polyeter-polyoler som fremheves ifølge oppfinnelsen, er nødvendige. Hvis en av betingelsene ikke oppfylles, får man enten intet skum eller ubrukelige skummasser, uavhengig av de andre forhold.

Eksempel 17

Man fremstiller følgende blanding:

Blandingen av de to polyetere i angitte mengdeforhold gir følgende midlere egenskaper :

Blakningspunktet ligger således utenfor de grenser som forutsettes i henhold til oppfinnelsen.

Skummet utvider seg og synker deretter sammen. En forandring av katalysesystemet medfører ingen forbedring.

Eksempel 18

Man fremstiller følgende blanding :

Denne blanding av de to polyetere gir følgende midlere data:

Forholdet OE/OH.P ligger således utenfor de forutsatte

grenser.

Skummet ekspanderes, men synker derpå sammen. En forandring av katalysesystemet medfører ingen forbedring.

Eksempel 19

Man fremstiller følgende blanding:

Blandingen av de to polyetere i angitte mengdeforhold

§ir følgende midlere egenskaper :

Skummet utvider seg, men synker sammen. En forandring

av katalysesystemet medfører ingen forbedring.

Eksempel 20

Man benytter en blanding av polyeter-polyoler I og J, nemlig 85 deler I og 15 deler J. Blandingen har følgende data:

Eksempel 21

Man benytter en blanding av polyeter-polyoler (I) og (J) inneholdende 7 8 I og 22 deler J. Blandingen har følgende data:

Eksempel 2 2

Man benytter en blanding av polyeter-polyoler I og J, nemlig en blanding av 70 deler I og 30 deler J. Blandingen har følgende data:

Polyeter-polyolene i eksemplene 1 til 3 ble anvendt for fremstilling av polyuretan-skummasser i en maskin av typen Martin Sweet.

Oppskriftene og egenskapene for de fremstilte skumplaster er oppsummert i følgende tabell :

Claims (2)

1. Myk polyuretanskumplast med hydrofile egenskaper, oppnådd ved omsetning mellom et renset eller et urenset 2,4-og/eller 2,6-toluendiisocyanat og en polyeterpolyol eller en blanding av polyeterpolyoler i nærvær av en katalysator og et drivmiddel omfattende vann og eventuelt et annet oppskummings-middel slik som triklorfluormetan, karakterisert ved at polyeterpolyolen som inngår i reaksjonsproduktet, er på basis av etylenoksyd og propylenoksyd samt en initiator inneholdende minst 2 aktive hydrogenatomer, hvilken polyeterpolyol inneholder 50-70% etylenoksydgrupper uttrykt på vektbasis av mengden polyeterpolyol, og som oppfyller følgende betingelser! a) den midlere molekvivalentvekt ligger på mellom 800 og 2000 pr. hydroksylgruppe, b) forholdet x mellom antall primære hydroksylgrupper og totalt antall hydroksylgrupper ligger mellom 35 og 55%, c) forholdet y mellom innholdet av etylenoksyd og innholdet av primære hydroksylgrupper ligger på mellom 1,1 og 1,7, med den tilleggsbetingelse at for verdier av x på mellom 45 og 55% skal forholdet y være lavere enn 1,3, mens når forholdet y ligger over 1,3 skal verdien for x ligge mellom 35 og 45%, d) blakningspunktet bestemt ifølge metoden AFNOR T 7 3 40 3, metode B, er lavere enn 30, samt at polyisocyanat og polyeterpolyol er benyttet i slike mengder at forholdet NCO/OH, antall isocyanatgrupper pr. antall hydroksylgrupper, utgjør minst 1.

2. Polyuretanskumplast ifølge krav 1, karakterisert ved at det som polyeterpolyoler er anvendt blandinger fra følgende klasser : polyeterpolyoler fremstilt ved statistisk kondensasjon mellom blandinger av etylenoksyd og propylenoksyd med en initiator inneholdende minst to aktive hydrogenatomer, hvilken polyeterpolyol inneholder 58 til 77% etylenoksyd og 35-44% primære hydroksylgrupper og/eller polyeterpolyoler fremstilt ved trinnvis kondensasjon av propylenoksyd og derpå etylenoksyd på en initiator inneholdende minst to aktive hydrogenatomer, hvilken polyeterpolyol inneholder 4-15% etylenoksyd og 35-60% primære hydroksylgrupper, i slike mengder at blandingen som helhet oppfyller de under krav 1 angitte betingelser.