NO134535B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et med tau fastholdt, oppblåsbart skur eller liknende ly-vern for omslutting av store arealer ved anvendelser f.eks. som veksthus, varehus, underhold-ningsområder, mot forurensninger og for andre store byggverk.

Det er allerede kjent mange typer av oppblåsbare bygninger medregnet slike, hvor boyelig, men hovedsakelig ikke strekkbart arkmateriale er forsterket med tau som i noen tilfel-

ler fastholdes tvungent av en eller annen type innvendig tjoring i bygningen for å styre den totale kontur av bygningen. Det som kommer nærmest opptil foreliggende oppfinnelse blant de kjente utforelser er de som er beskrevet i U.S. patenter 3.123.085, 3.169.542 og 3.391.504. Mens alle disse nevnte patenter beskriver grunntanken med en oppblåsbar bygning med en eller annen form for innvendig fast tjoring, skal det her beskrives en måte for anvendelse av taugitter og fasttjoring til fordeling av strekkpåkjen-ningene over hele byggverket, hvilket frembringer en ny fremgangsmåte for oppsetning og konstruksjon av oppblåsbare bygninger, hvilken har visse fordeler over de kjente anordninger som skal beskrives nærmere.

Med uttrykket "tau" i foreliggende beskrivelse menes også kabel, rep, snor eller wire.

Et viktig formål med foreliggende oppfinnelse er å skaffe tilveie en lett, oppblåsbar konstruksjon som er rimelig i anskaffelse og egnet for dekking av store arealer, som lett kan settes opp med små omkostninger av enkle komponenter satt sammen på stedet i en hvilken som helst onsket posisjon og som krever et minimum av dyktighet for oppsetning av utstyret.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe et skur eller liknende ly-vern som vil tåle store vindbelastninger. Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe et skur eller liknende ly-vern som kan anvende arkmateriale i ruller med jevn bredde og som ikke krever tilskjæring av spesielle kileformede stykker eller segmenter med noen spesiell form eller prefabrikering av komplekse sekundærutstyr for forsendelse til bruksstedet. Oppfinnelsen tar også sikte på å skaffe tilveie et oppblåsbart skur eller liknende ly-vern, hvor de enkelte strimler av arkmateriale lett kan fjernes og skiftes ut uten å erstatte hele det boyelige dekket for hele skuret. Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe et skur eller liknende som kan monteres i ujevnt tereng cg over hindringer, såsom trær, bygninger og andre store gjenstander. Oppfinnelsen omfatter også det formål å skaffe et billig skur av en slik dimensjon at det kan omslutte store arealer for å kontrollere luft- og vannforurensninger.

De nevnte oppgaver og formål er lost ved oppfinnelsen som utmerker seg ved et armeringsgitter med minst ett boyelig, ikke strekkbart, forste armeringselement hovedsakelig parallelt med et forste motstående par omkretskanter av skuret, et antall boyelige, ikke strékkbare, hovedsakelig parallelle andre armeringselementer som strekker seg på tvers av hvert forste armeringselement for å danne krysningspunkter med samme og som ligger hovedsakelig parallelt med et annet motstående par omkretskanter av skuret, og organer som forankrer de motsatte ender av alle armer-ingsélementene til underlaget ved skurets omkrets, fasttjoringsorganer forbundet med adskilte punkter langs armeringselementene

og med tilsvarende adskilte punkter på underlaget for å holde de nevnte armeringselementer i en på forhånd bestemt avstand fra dette når skuret blåses opp, et overtrekkshylster som omfatter parallelle avlange strimler av boyelig, strekkbart arkmateriale festet til armeringselementene for fullstendig å dekke hele det av skuret omsluttede areal, forbindelse av tilstotende kantpartier av hver tilstotende strimmel av arkmateriale med hverandre for å danne en lufttett som, forankring av endene av strimlene av arkmateriale i tettende kontakt med underlaget omkring den ytre periferi av skuret, og organer for tilforsBl av innvendig opp-blssningstrykk til det indre av hylsteret hoyere enn atmosfæretrykket.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen vil fremgå klarere av folgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et skjematisk perspektivriss som viser en prinsippiell modulenhet for skuret eller liknende ly-vern, fig. 2 er et perspektivriss av et oppblåst ly-vern som inneholder en gruppe av modulenheter vist på fig. 1, fig. 3 er et skjematisk perspektivriss som viser bygningens fasttjoringspunktgeometri,

hvor fasttjoringspunktene ligger i et rett plan, fig. 4 er et tilsvarende skjematisk perspektivriss som fig. 3, men viser punkt-geometrien for fasttjoringen i en konstruksjon hvor fasttjoringspunktene ligger i et sylindrisk plan, fig. 5 er ennå et skjematisk perspektivriss og viser en sfærisk geometri for fasttjoringspunktene, fig. 6 er et skjematisk snitt av et skur eller liknende konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse og viser hvordan dette skur kan tilpasses til ujevnt tereng; fig. 7 er et perspektivriss av et ly-vern under oppsetting, fig. 8 er et delsnitt og viser en utforelsesform av oppfinnelsen, fig. 9 er et delperspek-tiv og viser en forbindelsesinnretning for sammensetning av et hovedtau med et tynnere hjelpetau, fig. 10 Br et delsnitt i likhet med fig.. 9, men viser en innretning for fastspenning av tau i forbindelsesinnretningen for indre glidning av tauene i forhold til innretningen, og fig. 11 er et perspektivriss som viser en tauforbindelse med organer for befestigelse av et av de vertikale tjoringstauer.

Med henvisning til fig. 1 og 2 og særlig til fig. 2, er vist en fullstendig oppsatt og oppblåst bygning konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse og betegnet generelt med henvisningstallet 1. Bygningen 1 er satt sammen av et antall individuelle kuppelformede moduler 2, hvorav é*n er vist særskilt på

fig. 1. Ved kombinasjon av hvilke som helst moduler 2 i stilling ved siden av hverandre kan et område med vilkårlig storrelse dekkes alt etter antallet av anvendte moduler. 5om vist på fig. 2, omfatter en sammensatt bygning et taugittersystem generelt antydet med henvisningstallet 3, med kraftige langsgående tauer 4 som er anordnet hovedsakelig innbyrdes parallelt i et hovedsakelig horisontalt plan, og et antall tverrgående mindre kraftige hjelpe-tauer 5 som krysser de langsgående tauer i vinkler på hovedsakelig 90". Et antall innvendige tjoringselementer 6 er forbundet med forskjellige jevnt adskilte tjoringspunkter 7 langs lengden av de langsgående tauer 4 og er forankret ved deres motsatte ende i tilsvarende forankringspunkter 8 langs bakken. En del av de indre holdeelementer eller tjoringselementer 6 kan være tjoringstauer eller andre boyelige elementer og en del av tjoringselemenene kan være stive stolper eller master, hvis formål skal beskrives senere.

Uttrykket "tau" anvendt her for å beskrive tauer 4,

5 og 6 eller andre er ment å betegne et hvilket som helst boyelig, relativt ikke strekkbart lastbærende element, av stål, gummiert glass, plast eller annet materiale.

Et hylster 9 sammensatt av individuelle strimler 10

av strekkbar, forlengbar film eller duk er forbundet med gittersystemet 3 med alle endene av tauene 4 og 5 og av hylsterstrimlene 10 forankret rundt bygningens 1 omkrets på en slik måte at der dannes en i det vesentlige lufttett konstruksjon som kan blåses opp ved innforing av et indre trykk i bygningen. Hylsteret 9 vil bli beskrevet mer detaljert senere. Når bygningen er blåst opp, vil gittersystemet 3 bestemme formen av og holde tilbake hylsteret 9 og bevirke at dette danner et flertall kuppelformede moduler 2 som allerede beskrevet. Da innretningene til forankring av tauene og hylstermaterialet ikke utgjor noen del av foreliggende oppfinnelse, skal de ikke beskrives nærmere. Det antaes imidlertid at et hvilket som helst antall av tidligere kjente forankringsinn-retninger kan anvendes for å fastholde et vilkårlig antall av bygningens strukturer der hvor dette er påkrevet. Bygningen 1

kan være utstyrt med oppblåsningsorganer, såsom vifter 11, vist på fig. 2, og en eller flere inngangsdører, såsom doren 12 montert i en ramme 13 og festet til hylsteret 9. Selv om beskrivelsen bygger på forankring av taugittersystemet til bakken ved omkretsen såvel som tetning av hylsteret ved bakkenivå, kan mange aktuelle situasjoner gjore det nodvendig å anvende konvensjonelt konstru-erte, stive vegger til å danne en del av eller hele omkretsen. Den grunnleggende konstruksjon og beregningene av foreliggende oppfinnelse påvirkes ikke av hvorvidt tauverk og hylster ender ved bakkenivå eller ved toppen av en slik vegg.

Som det vil fremgå av fig. 2, er de tynnere hjelpe-tauer 5 i gittersystemet 3 anordnet meget tettere sammen enn de kraftige langsgående tauer 4. Ved anbringelsen av hjelpetauene 5 tettere sammen tillates en bedre belastningsfordeling fra hylsteret 9 og strammeegenskapene for hele gittersystemet 3 forbedres. Dertil kommer at tausystemet med to dimensjoner er meget mindre kostbart enn for et gittersystem av tauer med identisk storrelse i begge retninger og med tilsvarende belastningskapasitet.

Ved konstruksjonen av taugittersystemet 3 er tauenes stramming og forankringskreftene avhengige av dimensjon og form av den grunnleggende avstivede modul 2 og er direkte proporsjonal med oppblåsningstrykket. Langsgående og tverrgående tauspenninger kan lett beregnes fordi tauformen i hver retning tilnærmet er en sirkelbue.

5penningen T. i de kraftige langsgående tauer 4 finnes

ut fra folgende likning:

T1 = C1PR1

hvor Cj = avstanden mellom langsgående tauer i fot,

P = oppblåsningstrykk, pund/kvadratfot,

R^ = bueradius for langsgående tau i fot.

Spenningen i de indre holdeelementer 6, T , viser seg

å være:

T = C,C P

r 1 r

hvor = avstand i lengderetningen mellom indre holdelementer 6

i fot.

I betraktning av de med liten avstand anordnede tynnere tverrgående tauer 5 er tauspenningen og forankringskreftene avhengig av avstanden mellom de tverrgående tauer 5, dimensjon og form av den grunnleggende avstivede modul 2, og er direkte proporsjonal med oppblåsningstrykket.

Den tverrgående kabelspenning T, viser seg å være:

Tt » CtPRt

hvor C^. = avstanden mellom tverrgående tauer i fot,

R^ = bueradius for hvert tverrgående tau i fot.

Den mest okonomiske samlede anvendelse av tau vil være avhengig av forholdet mellom avstanden mellom de parallelle tynnere tauer i den ene retning og avstanden mellom de parallelle tykkere tauer i den tverrgående retning. Da dette forhold i de fleste tilfeller vil være meget mindre enn 1/2, vil dimensjons-forholdet for hovedtauene til hjelpetauene (som ikke behover være av samme materiale) i alle praktiske tilfelle være slik at forholdet mellom strekkfasthetene vil være minst 4:1.

Ved beregningen eller analysen av spenningen i de tverrgående tauer er det antatt at det boyelige hylstermateriale med liten modul ikke skal bære noe av spenningen mellom de langsgående tauer 4.

Det fremgår av likningene at okning av bueradien oker fordringene til tauene. På den annen side, hvis bueradien redu-seres, blir de på hylstermaterialet 9 påtrykte forlenqelsesbeting-elser meget store, særlig i fasttjoringspunktene 7. Det er nød-vendig å finne en bueradius som er forenelig med og vil tilfreds-stille både hylsteregenskapene og tauspesifikasjonene.

Mulighetene for den totale geometriske form eller det geometriske sted for punkter, hvor avstivningspunktene 7 kan ligge, bestemmes ved analyse av alle de konstruktive komponenter under ideelle likevektsbetingelser. Likevektsmodul krever identisk formede, symmetrisk orienterte moduler med tau- og hylster-spenninger i likevekt innenfor og mellom modulene. Derav folger at alle fasttjoringspunkter 7 må ha en jevn og sammenhengende avstand i hver tauretning og må være symmetrisk orientert i forhold til bygningens senterlinje. En undersøkelse av de mulige geometriske former, på hvilke holdepunktene kan ligge og fremdeles oppfylle alle likevektsbetingelser, gir som resultat at bare en plan eller ren sylindrisk form er ideell.

I det forste tilfelle med et plan som vist på fig. 3, hvor modulens fasttjoringspunkter 7 danner et plant tak eller himling, er alle likevektsbetingelser oppfylt i toppen av bygningen. Selv med dette ideelle tilfelle er en spesiell konstruksjon påkrevet i hjornene, hvor modulene fortsetter mot bakken for å danne bygningens sider. Da den plane takform oppfyller likevektsbeting-elsene og er den mest praktiske bygning å beregne og konstruere,

er den ansett for den enkleste,og mest praktiske av alle geometriske former for fasttjoringspunkter.

En annen ideell, men mindre praktisk geometri for fasttjoringspunkter er den med et rent sylindrisk element som vist på fig. 4. Den vesentlige ulempe ved anvendelsen av denne form er at de kontinuerlige likevektsbetingelser forstyrres når det gjores forsok på å anordne ender på bygningen. Massive veg-

ger er en losning for endene, men oker vesentlig de forovrig for-holdsvis lave omkostninger ved en ren gitter-hylster-byggverk.

For å anordne ender for en sylindrisk bygning ved fortsettelse av taugitterideen, er det nodvendig å tilfoye forskjellige fast-tjorings-punktgeometrier ved endene, hvilket odelegger de sammenhengende likevektsbetingelser.

Den endelige form som må tas i betraktning for mulig samlet utformning av fasttjoringspunkter, er form av et sfærisk element som vist på fig. 5. Denne form er ikke ideell og har praktiske begrensninger på grunn av at det grunnleggende modulelement ikke kan gjentas idenstisk på en sfærisk overflate og derfor kan det ikke oppnås total likevekt.

Hylsteret 9 eller det med overtrykk forsynte skall

av den oppblåste konstruksjon er definert som en strekkbar, forlengbar ugjennomtrengelig duk eller film, eller en kombinasjon av de to som er ugjennomtrengelig for luft og som holder innvendig oppblåsningstrykk. Muligheten for hylsteret 9 til å strekke seg i det minste i én retning, er grunnleggende for ideen. Modul-storrelse og form og det indre trykk bestemmer betingelsene for hylsterets påkjenninger og forlengelse. De to taugittersystemer

3 tillater hylsteret 9 å strekke seg i retning av de langsgående

tauer 4, mens de tynnere tverrgående tauer 5 holder igjen hylsteret 9 fra strekk i den tverrgående retning. 5penningen pr. bredde-enhet, 5, i pund/fot i hylsterets lengderetning, hvor hylsteret 9 må strekkes for å mote de langsgående holdetauer 4, har vist seg å være:

5 = PR1

2

hvor P = oppblåsningstrykk i pund/fot

R^= bueradius for hylsterfilmen i lengderetningen i fot.

Spenningen i tverretningen avhenger av den anvendte konstruksjonsmetode og avstanden mellom de tverrgående tauer 5 og kan beregnes i hvert enkelt tilfelle. Konstruksjonsmåter med toveisstrekk er tenkelige, men vil medfore okte krav til hylstermaterialet. Det kan da være påkrevet med spesiell armering eller forsterkning av områder med stor påkjenning.

Ved valget av et hylster for en spesiell bygning må folgende materialegenskaper tas i betraktning: Trapes-rivestyrke, strekkstyrke, forlengelse, slagstyrke, egenskapsforandring på grunn av temperaturvariasjoner, vekt, lett håndtering, porositet, isolerende egenskaper, farge, ultrafiolett-bestandighet, motstand mot jordkorrosjon, bestandighet mot smuss og metallfriksjons-styrke. Flammehemmende egenskaper er også viktig, enskjont det har vist seg at oppblåsningstrykket tjener til hurtig slukking av eventuelle flammer i hylsteret.

Hylsteret 9 kan være på forhånd fremstilt for å dekke en del av en modul eller en eller flere hele moduler, eller det kan fortrinnsvis være .uilstendig fremstilt på stedet hvor bygningen skal settes opp. Flere forskjellige fremgangsmåter for feste av hylstersSmmene er mulige medregnet snoring, glidelås, varmeforsegling, klebning, mekanisk sammenklemming, klebebånd, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse og andre fremgangsmåter. En effektiv fremgangsmåte for befestigelse av hylsterstrimlene 10 til tauene 5 består i å brette de tilstotende kanter av to tilstotende strimler av hylstermaterialet omkring tauet 5

og anbringe en rekke fjærklemmer omkring de brettede hylsterkanter med tauet inne i.

Bygningens stabilitet ved vind, særlig vindkast, avhenger av evnen hos dens komponenter til hurtig å anta og bibeholde likevekt og til hurtig å tilpasse seg igjen til de ytre ubalan-serende krefter. De grunnleggende krav til stabilitet av de enkle konstruksjoner som er vist, er folgende:

1) Alle langsgående tauer 4 må ha jevn avstand.

2) Alle tverrgående tauer 5 må ha jevn avstand.

3) Alle fasttjoringspunkter 7 må ha jevn avstand langs de langsgående tauer og må likeledes ha jevn avstand i tverretningen. 4) Fasttjoringspunktene 7 må ligge på overflaten av en sammenhengende geometrisk form som er enten et plan eller en ren sylinder for ideelle likevektsbetingelser. Andre former eller kombinasjoner av former er mulige, men disse avviker fra det enkle ideelle tilfelle og krever spesielt konstruksjons-arbeide. 5) I en spesiell retning må alle tauer ha en konstant bueradius mellom fasttjoringspunkter over hele lengden av hvert tau. 6) Bueradien for hylsterduken eller filmen i den ene eller annen retning må være konstant. 7) Duken eller filmen må strekke seg i minst én retning for å tillate forming, idet forlengelse i to retninger er foretrukket.

6) Filmen eller duken må forlenges i samme forhold

i en hvilken som hBlst gitt bane over hele bygningen for ideelle betingelser.

De foregående betingelser antyder at en bygning fortrinnsvis må konstrueres med identisk formede moduler som er utfor-met med jevnt fordelte, symmetrisk orienterte fasttjoringspunkter. Den hovedsakelige unntagelse fra betingelsen om identisk formede moduler er ved sidene av bygningen som vist på fig. 6, hvor den siste modul kan forlenges eller avkortes i en retning for å tilpasses grunnen hvor den kan forankres uten å påvirke likevekten. Denne iboende egenskap ved strukturen gjor den lett å tilpasse

for dekking av ujevnt tereng. Som det vil fremgå av fig. 6, kan bygningen 1 være satt opp på ujevnt lende ved å forandre lengdene av tauene 6 for å kompensere for variasjoner i bakkenivået og bringe fasttjoringspunktene til å ligge i et horisontalt plan. En viktig betingelse for stabiliteten her er at helningsvinkelen a som siden av konstruksjonen danner med et horisontalt plan, til enhver tid er mindre enn 90°.

Nødvendigheten av å begrense helningsvinkelen til mindre enn 90° skriver seg fra vindbelastningsbetraktninger. Kon-struksjonenes evne til å bibeholde stabilitet under aerodynamisk belastning er avhengig av oppblåsningstrykket som former og for-spenner hylsteret 9 og taugittersystemet 3. Det har vist seg at for konstruksjoner montert på bakken og bestående av konvensjonelle enkelte moduler og forspent på ikke strekkbar duk, er det minste oppblåsningstrykk for aerodynamisk stabilitet 50 % av det dynamiske stattrykk fra vindhastigheten. Den minste beregnede hastighet anbefalt for luftbårne konstruksjoner er 60 mph. For å oppfylle denne betingelse ville det for stabilitet være påkrevet med et beregnet oppblåsningstrykk for konstruksjonen på 0,88 tommer vann-soyle (50 % av det dynamiske stottrykk). Et innebygget forsvar mot vinder fSrer naturlig med til innesluttede rom med strekkbare hylstere og skriver seg fra en liten foranring av det indre volum som folger med variasjoner i det indre trykk. Det normale område på 1,5 til 7 pund pr. fot svarer for de fleste former av slike innesluttede rom til en volumforandring innenfor området 0,5 til 1,0 % når man ikke tar hensyn til foranringer som bevirkes ved svak forlengelse av tauene. Således vil vindtrykk utovet på den ene side bevirke lokal minsking av trykkdifferansen mellom inner-siden og yttersiden og derved minske påkjenningene på det utvidede hylster. De derav folgende svake sammentrekninger av volumet av det utstrakte hylster virker på sin side til å oke det indre trykk og forskyver således de lokale reduksjoner på vindsiden. Folgelig vil korrekt beregnede "strekkbare hylstere" for innesluttede bygninger utstyrt med ventilasjonsåpninger som kan slippe ut luft for å avlaste stedlige overtrykk på le-siden, oppvise bedre stabilitet i sterke vinder enn ikke strekkbare bygninger av her angjeldende type basert på duk og med tilsvarende geometri.

Det vil være klart av det foregående at de fysikalske egenskaper for hylstermaterialet, særlig dets arbeidsegenskaper, spiller en nokkelrolle både når det gjelder den samlede konstruksjon og opp-forselen av bygningen ved vind, og derfor ved valget av dimensjons-komponenter, idet disse påvirker omkostningene. To allerede nevnte grunnleggende trekk vedrorende skur og liknende ifolge oppfinnelsen og som skiller seg fra luftbårne konstruksjoner plassert på

i det vesentlige ikke strekkbare duker og stoffer, er (1) muligheten for å sette sammen hylsterformer med sammensatt dobbeltbue-form, særlig i fortoyningspunkter og hjorner, uten nodvendigheten av spesiell tilskjæring eller ny utformning av det opprinnelige flate film-hylstermateriale (konvensjonelle konstruksjoner av duk er i stor utstrekning på forhånd tilpasset den endelige form i produksjonsanlegg på andre steder), (2) en betydelig grad av ek-spanderbarhet av det samlede innesluttede volum når oppblåsningstrykket virker fra den nedre til den ovre av sine normale arbeids-grenser, på en måte som til en viss grad er analog med den for en gummibalong (konvensjonelle dukbygninger gjennomgår meget liten tilleggsekspansjon mellom den ndre og ovre grense av deres normale arbeidstrykk på grunn av den manglende strekkbarhet av det anvendte materiale). Disse trekk forutsetter et hylstermateriale med stor maksimal forlengelse, fortrinnsvis mer enn 25 %, og lav strekk-modul, fortrinnsvis under 11 pund pr. lineær tommebredde ved 10 % forlengelse.

På grunn av de store stedlige påkjenninger som kan bli påtrykt hylstermaterialet når skuret eller liknende tilpasses forskjellige former under vindkastbetingelser, har erfaring vist at filmmaterialer som i storre grad nærmer seg egenskapene for en halvfleksibel gummi enn de materialer som er av stiv plast, er å foretrekke. Som eksempel kan nevnes filmer av mykgjort polyvinyl-klorid som inneholder minst 20 % mykningsmiddel, polyuretangummi og fleksible akrylestersampolymere som inneholder minst 60 % 2-ethylhexylacrylat, som hvert har maksimale forlengelser over 200 %, har tilfredsstilt kravene om hoy forlengese og lav modul bedre enn tilfellet er for filmer med liten forlengelse, såsom "Mylar".

På grunn av det faktum at under betingelser med sterk vind eller kastevinder vil differansen mellom innvendig og utven-dig trykk variere betydelig mellom forskjellige punkter på hylsterets overflate og vil svinge fra et oyeblikk til det neste, er det meget viktig at elastisiteten av hylsteroverflaten gjor det mulig hurtig å oppta lokale forandringer i trykkdifferansen uten vesentlig forvrengning av modulformen. Denne hurtige tilpasning er bare mulig hvis filmmaterialet har arbeidsegenskaper som tillater dens forlengelse å forandre hurtig og i en betydelig grad. Ved pas-sende konstruksjon og med anvendelse av relativt små forholdstall mellom hoyde og spennvidde er det mulig å redusere til temmelig små verdier den tilsvarende vindbelastning på plane flater som skal tåles av det innvendige trykk.

Fremgangsmåten for oppsetning av en bygning av den på fig. 2 viste type fremgår best av fig. 7. Et antall vertikale stive stolper 14 er anbragt i rekker og på egnet måte forankret i bakken. Toppene av hver rekke av stolper 14 er forbundet med hverandre ved hjelp av tykke langsgående tauer 4. De tverrgående tynnere tauer 5 legges deretter tvers over de langsgående tauer 4 og endene av alle tauer forankres i bakken rundt omkretsen av det område som skal dekkes av bygningen. Når de tverrgående tauer 5 er på plass og hensiktsmessig forankret, kan strimler 10 av hylstermaterialet legges over de langsgående tauer 4 med hver strimmel 10 liggende mellom et par tauer 5. 5trimlene 10 festes deretter til hverandre og til tauet 5 nærmest deres kanter for å danne en lufttett som eller skjot langs hvert av tauene 5. Som vist på fig. 7 rulles strimlene 10 ut fra en rull 15 av plastmateriale med jevn bredde. Dette tillater lett oppsetning på stedet uten behov for tilskjæring av hylstermaterialet til spesielle former eller dimensjoner. Strimlene 10 blir ganske enkelt rullet ut til onsket lengde og skåret av. For å fullstendiggjore bygningen vist på fig. 7 må de gjenstående tverrgående tauer til-foyes og en strimmel 10 av hylstermaterialet må festes mellom hvert tilstotende par tauer 5. Når taugittersystemet 3 er fullstendig montert og dekket av et fullstendig hylster 9, blir bygningen 1 blåst opp ved et lavt trykk for å bevirke at hylsteret nærmer seg sin endelige oppblåste kontur. På dette punkt justeres de forskjellige holdertauer 6 med hensyn til lengde og kantene av strimlene 10 justeres for å redusere til et minimum alle bret-ter og for store stedlige påkjenninger på hylstermaterialet.

Det indre trykk i bygningen 1 kan fortrinnsvis avvekslende okes

og minskes et antall ganger mens strekk-justeringen av tauene og hylstermaterialet foretas. For enkelthetsskyld under beskrivelsen av oppsetningen av dette skur eller liknende er det ikke nevnt noe om anbringelsen av dorer 12 i veggene.eller av andre åpninger eller om installasjonen av viftene 11 og annet hjelpeutstyr som normalt anvendes ved oppsetningen av slike bygninger. Det vil forståes at installasjoner av slike hjelpemidler for bygningen vil bli utfort i forbindelse med oppsetningen av denne.

For ytterligere å omtale fortoyningselementene kan

det som slike elementer for gittersystemet 3 anvendes enten holdetauer 6 vist på fig. 1 og 2 eller stive stolper 14 vist på fig. 7.

Fig. 6 viser anvendelsen av en kombinasjon av både stive stolper 14 og boyelige holdetauer 6 festet til et av de tykke langsgående tauer 4 på forskjellige fortoyningspunkter 7 som ligger i det vesentlige i et horisontalt plan.

Som vist på fig. 9 kan tauene 4 og 5 være glidbart forbundet med hverandre ved hjelp av en forbindelsesinnretning 16 som består av et par sylindriske hylseelementer 17 og 18 som i dimensjon svarer til tauenes 4 og 5 diameter.

På fig. 10 er vist en tilsvarende forbindelsesinnretning 19, hvor hylsene 20 og 21 forsynt med et par klemkjever 22

og 23 kan strammes mot tauene 4 og 5 ved å trekke til boltene 24 henholdsvis 25 for å tvinge kjevene 22 og 23 mot tauene og derved hindre at tauene glir i lengderetningen i forhold til forbindelsesinnretningen 19.

Fig. 11 viser en forbindelsesinnretning 26 som er i det vesentlige identisk med innretningen 16 på fig. 9, men som er forsynt med et nedover rettet oye 27 for opptak av den med lokke forsynte ende av fortoyningstauene 6. Tilkoblingsinnretningene vist på fig. 9 til 11 er bare eksempler på en måte til forbindelse av de forskjellige tauer med hverandre i gittersystemet 3 og fortoyningstauene 6. Forskjellige andre innretninger kan anvendes uten å avvike fra oppfinnelsens grunntanke. Det må være klart at sålenge det grunnleggende gittersystem beskrevet ovenfor anvendes i kombinasjon med det strekkbare hylstermateriale kan mange modi-fikasjoner foretas i hele bygningens utformning medregnet antallet moduler, mSnsteret dannet av fortoyningspunkter, og typen av tilleggsutstyr som anvendes sammen med bygningen.

Som allerede fremhevet, kan hylstermaterialet og tauene som avgrenser den ytre form av skuret eller liknende også av-sluttes med en omkretsvegg enten rundt det hele eller som en del av omkretsen såvel som mot bakken.

Skur eller liknende ifolge foreliggende oppfinnelse vil på grunn av deres usedvanlig lave omkostninger finne mange anvendelser i forbindelse med forurensningskontroll og til å for-bedre kvaliteten av bebodde omgivelser. Anvendelser for å kontrollere forurensninger antas å ville bli mindre enn 4000 m 2 i dimensjon og ikke bebodd og vil inneholde forurensningene og opp-fange disse på en eller annen måte for å hindre dem i å spre seg. Slike anvendelser vil omfatte avfallsfyllinger, hvor stovet og lukten som folger med slike operasjoner, filtreres ut, utfellings-kummer for kloakkanlegg, produksjonsanlegg som er kilder for skadelige utstrømninger eller dunster. Bebodde innelukker som skaffer kontrollert miljo for de som befinner seg inne i dem, vil kunne gi ren luft med minimale omkostninger på grunn av den lett-het hvormed all innstrommende luft kan spyles og filtreres og

ved å kreve at hovedkilder for ubehagelige eller skadelige gasser eller spesielle stoffer innenfor innhengningen skal luftes direkte ut av denne i stedet for å slippes ut inne i samme.

Claims (11)

1. Oppblåsbart skur (1) festet til et underlag, karakterisert ved(A) et armeringsgitter (3) med (1) minst ett boyelig, ikke strekkbart, forste armeringselement (4) hovedsakelig parallelt med et forste motstående par omkretskanter av skuret, (2) et antall boyelige, ikke strekkbare, hovedsakelig parallelle andre armeringselementer (5) som strekker seg på tvers av hvert forste armeringselement for å danne krysningspunkter med samme og som ligger hovedsakelig parallelt med et annet motstående par omkretskanter av skuret, og (3) organer som forankrer de motsatte ender av alle armeringselementene til underlaget ved skurets omkrets, (B) fasttjoringsorganer (6, 14) forbundet med adskilte punkter (7) langs armeringselementene og med tilsvarende adskilte punkter (B) på underlaget for å holde de nevnte armeringselementer i en på forhånd bestemt avstand fra dette når skuret blåses opp, (C) et overtrekkshylster (9) som omfatter (1) parallelle avlange strimler (10) av boyelig, strekkbart arkmateriale festet til armeringselementene (5) for fullstendig å dekke hele det av skuret omsluttede areal, (2) forbindelse av tilstotende kantpartier av hver tilstotende strimmel av arkmateriale med hverandre for å danne en lufttett som, (3) forankring av endene av strimlene av arkmateriale i tettende kontakt med underlaget omkring den ytre periferi av skuret (1), (D) organer (11) for tilforsel av innvendig oppblåsningstrykk til det indre av hylsteret (9) hoyere enn atmosfæretrykket,

2. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hvert forste armeringselement (4) omfatter et hovedarmeringselement og de andre armeringselementer (5) omfatter hjelpearmeringselemen-ter.

3. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at kantpartiene av hver tilstotende strimmel av arkmateriale skjotes sammen ved å forbinde dem med et annet armeringselement (5) som er felles for begge kanter.

4. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at minst en del av fortoyningsorganene er et antall vertikale stive master (14).

5. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hylsteret (9) er strekkbart til en forlengelse på minst 25 %.

6. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hvert forste armeringselement (4)„og de andre armeringselementer (5) er glidbart festet til hverandre i det punkt hvor de krysser hverandre.

7. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hvert forste armeringselement (4) og de andre armeringselementer (5) er ubevegelig festet til hverandre i det punkt hvor de krysser hverandre. B.

Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at forbindelsespunktene (7) mellom fortoyningsorganene (6 og 14) og armeringselementene (4 og 5) ligger i et rett plan.

9. 5kur ifolge krav 1, karakterisert ved at forbindelsespunktene mellom fortoyningsorganene (6 og 14) og armeringselementene (4 og 5) danner en buet geometrisk farm.

10. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hylsteret (9) er laget av et strekkbart plastmateriale med lav modul og stor forlengelse.

11. Skur ifolge krav 1, karakterisert ved at hvert forste armeringselement (4) har minst fire ganger så stor strekkstyrke som hvert annet armeringselement (5).