NO134307B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et trykkeapparat, spesielt

et sådant apparat som er anvendelig til å farve et stort antall enkle garnlengder, idet dette antall mates gjennom apparatet ifølge oppfinnelsen. Den farveoperasjon som utføres på garnet ved hjelp av oppfinnelsen, kan være av en sådan art at der på garnet farves enten et nøyaktig tilformet mønster eller et vil-kårlig, såkalt romfarvet mønster.

Trykkeapparatet ifølge oppfinnelsen er av den* art som omfatter en trykkeenhet med i det minste én bærer som bærer et antall puteanordninger som hver er lagret på bæreren for bevegelse langs en bane med to ytterstillinger, nemlig en trykkestilling og en ikke-trykkestilling.

Der kjennes flere eksempler på sådanne trykkeapparater.

Således fremgår det f.eks. av US PS 1 982 546 at det er kjent å bevege kamskinner ved inngrep med andre kamskinner som på sin side er bevegelige fra tannhjul over stemplet, énarmede vektsten-ger og andre stempler. Trykkemaskinen er bare istand til å trykke tilfeldige mønstre, og det er ikke mulig å få et gjentatt møn-ster i løpet av mindre enn et antall omdreininger som er bestemt av produktet av tannhjulenes tenner. Hvert trykkeelement er ik-ke istand til å programmeres kontinuerlig for å trykke en stilling ved hver omdreining. Denne maskin er derfor ikke så allsi-dig som ønskelig er. Ifølge US-PS 3 083 640 er trykkeskinnene festet i stilling på valser som er roterbare for å tre i inngrep med skinnene og bevirke trykking. Der finnes ingen programme-ringsskinner for styrt bevegelse av trykkeskinnene mellom trykke- og ikke-trykke-stillinger, hvorfor der kreves et antall trykkeutstyr for å trykke forskjellige mønstre. Ved US-PS

3 541 958 er trykkeskinnene dreibare og trer i inngrep med der for å føre disse i kontakt med en rull for trykking. Avstanden mellom tilstøtende farveområder kan varieres ved at møns-teret forandres ved en relativ bevegelse mellom trykkeskinnene ved at en styreblokk beveges. Trykkeskinnene kan ikke beveges

til en ikke-trykkestilling, og det kjente trykkeapparat har ikke den ønskede allsidighet. I henhold til DE-PS 59 430 påvirkes en Jacquard-mekanismes staver og trer i inngrep med armer som på sin side påvirker armer for å tillate bevegelse mellom paller og trykkevogner for trykking, hvilke trykkevogner føres på tvers av varpen for å trykke på denne. Der finnes ingen programmerings-skinner som sådanne som er bevegelige til en eller annen av flere mulige stillinger. I DE-PS 296 925 er beskrevet en innretning for farving av garn, idet garnet trykkes mot farvepåføringsrul-ler. Et komplisert arrangement av mønsterkammer og tilfeldig-hetskammer danner mønsterstyremekanismen ved styring av stempel-og sylinder-arrangementer. DT-PS 237 356 angår en maskin for trykking av tråder som styres av en Jacquard-mekanisme for å he-ve eller senke vedkommende trykkeblokker. Der finnes ingen programmeringsskinne som er bevegelig til en av et antall stillinger for samtidig å styre stillingene av et antall trykkeblokker. Trykkeputene som er vist og beskrevet i US-PS 3 561 235 må beveges bort fra skinner eller få sin stilling forandret for å kunne trykke forskjellige mønstre. Der finnes intet kompakt arrangement ved hjelp av hvilket et antall puter på enkel måte kan beveges samtidig mellom en trykke- og en ikke-trykke-still ing ved bevegelse av en programmeringsskinne.

Ovenfor er angitt ulemper ved de kjente trykkeapparater. Dessuten er de fleste av dem store og ruvende, og hensik-ten med oppfinnelsen er å skaffe et trykkeapparat uten disse ulemper, hvilket oppnås ved de trekk som er angitt i hovedkra-vets karakteristikk.

Ved apparatet ifølge oppfinnelsen oppnås den fordel at hver programmeringsstang som følge av at der finnes et antall av sådanne understøttet av bæreren, kan programmeres og beveges i stilling i god tid før den når trykkestasjonen, således at der kan foretas praktisk talt kontinuerlig trykking. Da programmeringsstengene ennvidere kan beveges til et antall stillinger i hvilke et utvalg av puteanordninger bringes til trykkestilling, er det mulig å oppnå en praktisk talt uendelig variasjon av mønstere trykket på garnet. Programmeringsstengene krever ikke at alle puteanordninger tilordnet en sådan stang må heves eller senkes samtidig. Da hvert segment av programmeringsskinnene som styrer en puteanordning, kan utføres således at det kan beveges til flere forskjellige stillinger for styring av vedkommende puteanordning, kan trykkeapparatet ifølge oppfinnelsen arbeide mere variert enn tidligere kjente trykkeapparater.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser et sideriss av apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt av en nedre valseenhet ifølge oppfinnelsen, fig. 2A viser et perspektivriss av en nedre valseenhet med det tilhørende apparat, fig. 3 viser et snitt av en del av apparatet ifølge fig. 2 etter linjen 3-3

på fig. 2, fig. 4 viser et detaljriss av et utsnitt av apparatet ifølge fig. 3 og fig. 5 viser et detaljriss av en trykkputeenhet, fig. 6 viser et oppriss av en trykkeenhet og detaljene ved de løpevognenheter som er forbundet med denne trykkeenhet, fig. 7

og 7A viser perspektivriss av et utsnitt av apparatet ifølge fig.

6 og fig. 8 viser et oppriss av programmeringsstang-kamanordnin-ger i en øvre og nedre valseenhet; fig. 9 viser et oppriss av mønsterkjedemekanismen og tilhørende anordninger som styrer løpe-vognenhetene, fig. 10 viser et oppriss av en modifikasjon av pro-grammeringsstanganordningen i henhold til oppfinnelsen, fig. 11 viser et snitt etter linjen 11 - 11 på fig. 1 og et utsnitt av apparatet ifølge fig. 1, fig. 11A viser et detaljriss av et utsnitt av apparatet ifølge fig. 11, fig. 12 viser et perspektivriss av en trykkpute (pressure pad), fig. 13 og 13A viser et oppriss hhv. et riss av en programmeringsstanganordning, fig. 14 viser et snitt etter linjen 14 - 14 på fig. 13 og fig. 15 viser et riss av et utsnitt av apparatet ifølge fig. 7 med delene adskilt, fig. 16 viser et skjematisk riss av samvirket mellom programmeringsstengene og de tilhørende skiftekammer, fig. 17 viser et perspektivriss av et utsnitt av apparatet ifølge fig. 6, fig. 18 viser et detaljert riss av et utsnitt av apparatet ifølge fig.

17, fig. 19 viser et skjematisk riss av programmeringsstang-skif-tekamanordningen og fig. 12A til 20E viser skjematiske riss av stillingene av en trykkeputetange i forhold til dens styrende programmeringsstang; fig. 21A til 21E viser skjematiske riss av stillingene av en trykkeputetange i forhold til sin styrende programmeringsstang, fig. 22 til og med 24 viser sideriss av mønsterkjeder

for styring av skiftingen av programmeringsstengene, og fig. 25 viser et skjematisk riss au en faseskifteanordning som er anvendelig for å bringe trykkeenhetene ifølge oppfinnelsen til korrekt mønsterregister .

Fig. 1 viser en utførelse av oppfinnelsen, ved hvilken det benyttes tre- trykkeenheter 101, 101a, 101b. Der henvises til denne figur, hvor garnet 102 bestående av et stort antall enkle garnstrenger, strekkes fra en garntilførsel i form av en bom eller spoler, ikke vist på tegningen, ved hjelp av en matevalse-anordning. Deretter blir garnstrengene på kjent måte fremført i form av en bane til en første trykkeenhet 101 omfattende øvre og nedre valseanordninger 104 og 105, hvor en første del av et mønster som skal trykkes på garnet, blir påført. Garnet beveges deretter fra den første trykkeenhet gjennom en føring-, understøttelses- og mateanordning bestående av et par øv::e og nedre vals er 109 og 110 utformet med ribber 112, 112a, hvorav noen kan være sagtakkede, som f.eks. ribbene 112, som er montert langs valsenes omkrets. Garnet kommer så til den annen trykkeenhet 101a som er tilsvarende den første og hvor et annet parti eller utsnitt av mønsteret blir trykket på garnet. Garnet føres deretter til den tredje trykkeenhet 101b, hv or et tredje parti eller utsnitt av mønsteret trykkes på garnet, og endelig føres garnet 102 til en passende oppsamlingsenhet, ikke vist. Garnet kan dampes, vaskes og tørkes etter at det forlater den siste trykkeenhet.

Mateanordningen består av flere matevalser 115, 116, 118 og 119, hvorav noen eller samtlige kan drives, samt en drevet klutch- eller koblingsvalse 119a som har en oyerflatehastighet som er høyere enn hastigheten av de tidligere nevnte valser 115, 116, 118, 119. Garnet 102 føres gjennom mateanordningen ved hjelp av flere egnede fø ringsdeler 120 — 123 av hvilke i det minste den ene, føringsdelen 122, kan være således montert at den kan justeres vertikalt, fig. 1, for innstilling av spenningen i garnet i området mellom føringen 121 og valsen 116. Konstruksjonen er således at garnet, i tilfelle av øket soen-ning i dette under dettes fremføring, vil trykkes med øket trykk mot den hurtigløpende valse 119a og derved bli kjørt opp i hastighet for nedsettelse av spenningen.

Selv/ om tre trykkeenheter er vist, skal det påpekes at apparatet kan omfatte så 'mange trykkeenheter som nødvendig for å oppnå det ønskede mønster. Antall trykkeenheter v/il normalt være bestemt av/ antall forskjellige farver som inngår i mønsteret. Hvis det f.eks. skal trykkes et seksfarvemønster på garnet, vil det normalt være anordnet seks trykkeenheter og tilsvarende ved et syvfarvet mønster. Utførelsen ifølge fig. 1 er brukbar for mønstere med opp til tre farver.

Hver av trykkeenhetene ifølge fig. 1 omfatter en nedre trykkevalse og en øvre trykkevalse, såsom valseenhetene 104 og 105 som er nevnt ovenfor. Den nedre trykkevalseenhet 105 ifølge fig. 1 samvirker med et farvetrau 130 for å overføre farven fra farvetrauet til garnet, mens den øvre valseanordning 104 virker som en trykkvalse og ligger an mot putene, som omtales nedenfor,

i den nedre valseanordning under trykking på garnet, som detaljert beskrevet nedenfor.

Hver av trykkeenhetene er i det vesentlige den samme og innenfor hver av trykkeenhetene er også de to valseanordninger, som f.eks. den øvre valse 104 og den nedre valse 105 i den første trykkeenhet 100, i det vesentlige like i kontruksjon og virke-måte, unntatt når det gjelder trekk som beskrevet nedenfor og avhengig av de krav som apparatet i seg selv kan stille.

Oet skal nå gis en beskrivelse av den nedre valseanordning i en trykkeenhet, dvs. den nedre valseanordning 105b i den tredje trykkeenhet 101b ifølge fig. 1.

Maskinrammen 117, fig. 2, understøtter en dødaksel 135

med et mellomliggende, sylindrisk formet kamparti 136. I nærheten av begge ender understøtter akselen nav 137, 137a for rotasjon omkring akselen 135. Hvert av navene er utformet med en fastkilt endeplate 139, 140. Der er videre anordnet flere støtteringer, hvorav bare to er vistt141, 142. Hver av disse ringene og hver av endeplatene 139, 140 er utformet mad flere gjengede åpninger i avstand langs omkretsen, samt flere kanal-formede dragere 143 med flere åpninger og som forløper fra endeplate til endeplate. Dragerne er festet over endeplatene og ringene, og hver drager 143 er fastspent således ved hjelp av flere gjengede bolter 144 som løper gjennom innrettede

åpninger i dragerens sidevegger og endeplaten hhv. ringen, idet boltene samvirker med de gjengede åpninger i endeplatene og ringene. Et lager 146 er festet til kamakselen 135 et stykke inne på denne ved hjelp av påkrymping eller sveising. Den ytre omkretsflate av denne lagerdel er forsynt med et lagermateriale 1-47 i form av nylon, Teflon (R) e.l., og ringen 141 understøttes for rotasjonsbevegelse av denne lageranordning.

I den etterfølgende beskrivelse vil der under omtalen av oppfinnelsen bli benyttet uttrykk som "radialt utover" og "radialt innover", av hvilke det første refererer til retningen av en radius som forløper fra akselen 135 mot dragerne 143, mens det sistnevnte refererer til retningen av en radius som forløper fra dragerne mot akselen 135. Videre betyr uttrykkene "høyre side" og "venstre side" den høyre hhv. den venstre- side av valseenheten, trykkestasjoner, dragere, programmeringsstenger o.l. når disse observeres i retning av garnets bevegelse., dvs. ved betraktning i retning av pilene 150 på fig. 1. Denntj retning, dvs. pilenes 150 retning på fig. 1, skal i det etterfølg-ende betegnes som "nedstrøms"-retningen og den omvendte retning på tilsvarende måte betegnes "oppstrøms"-retningen.

Ued den viste utførelse av oppfinnelsen og bare til illus-trasjonsformål, er der anordnet 48 dragere 143 således forbundet til endeplatene og ringene i hver valseenhet at den nedre valseenhet 105b, dragerne, som vist, er anordnet i samme avstand

langs omkretsen, og hver sådan drager har flere innrettede, parrede åpninger dannet i dens motstående sidevegger. Hvert innrettet par åpninger er bestemt til å oppta en trykkeputeenhet 160 som omfatter et kanalformet plattformparti 161 med en sirku-: -lær stang 162 og en tange 163 som forløper fra en overflate av plattformen. En svakt bøyelig hettedel 164 er presspasset over plattformen og understøtter på sin side, når det gjelder de nedre valseenheter, en ettergivende pute 165, på hvilken der er festet et materiale 166 med en floss^ eller pollignenda overflate. Den bøyelige pute kan være fremstilt av polyvinyl-kloridskum, mens selve flossmaterialet kan være fremstilt av polyester. Når det gjelder de øvre valseenheter, har det vist seg hensiktsmessig å erstatte det ettergivende materiale og flossoverflaten med et materiale 167 som er lite ettergivende,

såsom stiv/ polyvinylklorid med en riflet eller sagtakket ytter-flate .

Hvert par av innrettede åpninger i dragerne opptar en tryk-keputeenhet med en stang som forløper gjennom hullpar for glidende bevegelse i retning normal til dragerens lengdeakse og som denne trykkeputeenhet er understøttet av. Det parti av hver stang som ligger lengst borte fra forbindelsen med den til-hørende plattform, bærer en fjærdel 169 som er klemt mellom den radialt innadrettede sidevegg av den drager som denne trykke-pute bæres på, og en fotpute 171 festet til foten av denne stang. Fjæren presser den tilhørende trykkeputeenhet i retning mot det som benevnes en ikke trykkende stilling, dvs. i en radialt innad gående retning mot den sentrale, kamutstyrte aksel 135.

Alle trykkeputeenheter som bæres på den samme drager og som er innrettet i dennes lengderetning, skal i det etterfølgende kollektivt benevnesen rekke, mens en hvilken som helst serie av trykkeputeenheter som bæres på forskjellige dragere og som er innrettet i et plan normalt til akselens 135 akse, i det etter-følgende kollektivt skal benevnes en kolonne.

Til platepartiet av hver dragerdel er der ved punktsveis-ing e.l. festet en tilnærmet C-formet bærerdel 173„som forløper i dragerens lengderetning og opptar en avlang T-formet programmeringsstang 174 som er glidbart bevegelig langs denne. Programmeringsstangen forløper i lengderetningen av den C-formede bærer og er utformet med en hoveddel 175 med et sentralt parti 176 som forløper i rett vinkel til hoveddelen. Dette sentrale parti av hver programmeringsstang forløpende i rette vinkler til hovedpårtiet, vil som det fremgår ligge i et plan som for-løper på tvers av bevegelsesbanen for tangen 163 i hver trykkeputeenhet som bæres på en neste etterfølgende strever, i rota-sjonsretni ngen av valseenheten, til den drager som en hvilken som helst sådan programmeringsstang understøttes av. For øyeblikket skal det påpekes at hver programmeringsstang styrer samtlige trykkeputeenheter som er montert på en sådan tilgrensende drager og at den programmeringsstang som styrer seriene av trykkeputeenheter som er montert langs en hvilken som helst drager, er programmeringsstangen montert på den drager som deretter følger den styrte rekke av trykkeputeenheter, ettersom

valseanordningen roterer.

Som ovenfor nevnt er der ved den viste utførelse montert 48 dragere sammen med sine tilhørende programmeringsstenger og trykkeputeenheter rundt omkretsen av hver valseanordning. Dette antall kan uten tvil varieres, men det har vist seg at 48 gir en hensiktsmessig størrelse å arbeide med når det gjelder valseenheten. Disse 48 langsgående rekker av trykkeputeenheter er oppdelt i to grupper, en første gruppe bestående av fortløpende rekker fra 1 til og med 24 og en annen gruppe bestående

av fortløpende rekker fra 25 til og med 48. Den første gruppe utgjøres av samtlige rekker anordnet i avstand rundt dei ene halvdel av valseenhetens omkrets, mens den annen gruppe ut-gjøres av resten av rekkene anordnet i avstand rundt den annen halvdel av valseenhetens omkrets. Den første gruppe av programmeringsstenger, dvs. den gruppe av 24 programmeringsstenger som styrer trykkeputeenhetene i rekkene fra 1 til og med 24, vil selvsagt utgjøres av de programmeringsstenger som bæres på de dragere som er forsynt med trykkeputerekkene fra 2 til og med 25, mens den annen gruppe av programmeringsstenger utgjøres av de stenger som bæres på de dragere som er utstyrt med trykkeputerekkene fra 26 til og med 1. Ved den viste utførelse og i den nedre valseenhet 105b som omtales, har hver programmeringsstang som styrer trykkeputene i den første gruppe, et parti i avstand fra sire ytre ender, fig. 13A, som etterlater et tomrom radialt innenfor stangens langsgående senterlinje, samtidig som hver programmeringsstang som styrer trykkeputene i den annen gruppe, har et parti i avstand fra sine ytre ender, fig. 13, som etterlater et tomrom radialt utenfor stangens langsgående senterlinje.

Som beskrevet nedenfor blir programmeringsstengene skiftet til og fra inne i sine bærere, langs sin lengdeakse og til et formål som også gjengis nedenfor. For øyeblikket er det imidlertid tilstrekkelig å si at der for hver valseenhet er to adskilte programmeringsstang-skifteanordninger for å skifte programmeringsstengene til og fra. En programmeringsstang-skifte-enhet virker på de programmeringsstenger som styrer trykkeputeenhetene i den tidligere omtalte første gruppe, mens den annen programmeringsstang-skifteanordning virker på og styrer de programmeringsstenger som påvirker trykkeputeenhetene i den annen gruppe.

Som det vil fremgå av ovenstående vil programmeringsstengene begrense den radialt innadrettede, fjærpåvirkede bevegelse av trykkeputeenhetene på grunn av at det utovergående sentrale parti av hver sådan programmeringsstang ligger i bevegelsesbanen for tangen på hver av trykkeputeenhetene som styres av vedkommende programmeringsstang. Derved fastholdes disse trykkeputeenheter i sin radalt utadgående, operative trykkestilling. De sentrale partier av programmeringsstengene kan imidlertid være forsynt med hakk eller mellomrom på visse steder langs disse i samsvar med et mønster for å tillate passering av tangen mot visse trykkeputeenheter gjennom området for det utad forløpende parti av dens tilhørende programmeringsstang. Derved tillates hver trykkeputeenhet som har sin tange innrettet i forhold til et parti med hakk eller mellomrom, av det sentralt forløpende parti av dens tilhørende programmeringsstang å beveges ved virkningen av fjæren 169 som er montert på stangen for hver sådan trykkeputeenhet. Denne ligger an mot drageren 143 og fotputen 171 i den angjeldende trykkeputeenhet, hvorved den beveges radialt innover inntil denne bevegelse hindres ved anslag av trykkeputeenhetens plattform 161 mot dens understøttende drager 143. Her skal det bare påpekes at hver programmeringsstang er forsynt med hakk, som nevnt ovenfor, ifølge et mønster. Hver sådan stang kan skiftes til og fra i forhold til lengdeaksen i samsvar med dette mønster for å plassere på den ene side hakk dannet i dens utad forløpende sentrale parti under tangene i noen eller samtlige trykkeputeenheter i den rekke av trykkeputeenheter som styres av denne programmeringsstang, og på den annen side å plassere partier uten hakk i det utad forløpende sentrale parti av hver sådan programmarings-stang i banen for tangen på noen eller samtlige av trykkeputeenhetene i den rekke av trykkeputeenheter som styres av denne programmeringsstang.

En mer detaljert beskrivelse av programmeringen, dvs. plasseringen av hakk i programmeringsstengene, skal nå bli gitt. Akselen 135, som er omtalt ovenfor, har et parti i avstand fra sine ender som danner en kam 136 som betegnes som en klareringskam. Kammens overflate forløper over en tilstrekkelig lengde langs akselen, således at kamflaten berøres av fotputene i samtlige trykkeputeenheter i en valseenhet under en del av hver omdreining av valseenheten. Denne kam har form av en sylinder, hvis akse er adskilt horisontalt, fig. 3, fra sin tilhørende valseenhets akse. Kammens form eller kontur er således valgt at samtlige trykkeputeenheter som styres av hvilken som helst programmeringsstang i valseenheten, vil bli fastholdt i sine radialt utadgående stillinger under den del av hver omdreining av valseenheten under hvilken denne programmeringsstang 174 skiftes til eller fra langs sin bærer 173. Som det vil forståes, vil denne handling sikre klaring av tangene i trykkeputeenhetene fra bevegelsesbanen for de utad forløpende sentrale partier av de programmeringsstenger som styrer dem for å tillate uhindret skiftebevegelse av programmeringsstengene som beskrevet nedenfor.

På nedstrømssiden av hver valseenhet er der anbragt to løpevogninnretninger 180 og 181, fig. 6, av hvilke den første ifølge fig. 6, 7 og 17 er representativ og virker, som angitt nedenfor, på programmeringsstengene som styrer den annen gruppe av trykkeputeenheter for å skifte disse programmeringsstenger til og fra langs sine bærere, mens innretningen 181 påvirker programmeringsstengene som styrer den første gruppe av trykkeputeenheter .

Uogninnretningen 180 omfatter en aksel 182 lagret for glidende bevegelse til og fra i hensiktsmessige lagerinnret-ninger som bæres på brakettdeler 183a hhv. 186a på maskinrammen 117. Akselen 182 er fast montert til en plateanordning 190 som er forbundet med en glidbart montert følger 192 som ligger an mot flere knaster 193 på en kastskive 194 båret av en aksel 226. Plateinnretningen 190 er som det fremgår igjen fast forbundet med en glidbar aksel 182a i en øvre valsevogn-innretning 180a.

En første stubbaksel 196 anbragt nedstrøms i forhold til og i det samme horisontale plan som akselen 182, er glidbart understøttet i lågere på brakettdelene 183a, 184a. En annen stubbaksel 197 er på tilsvarende måte glidbart lagret i lågere på brakettene 185a, 186a. Stubbakslene 196 og 197 er på hensiktsmessig måte Forbundet med akselen 182 ved hjelp av stag, såsom staget 199 som er vist på fig. 17, således at akselen 182 kan beveges til og fra, som beskrevet nedenfor, hvorved stubbakslene vil beveges på samme måte.

En kamblokk 200 er festet til akslene 182 og 196 for å beveges sammen med disse.

Denne blokk 200 understøtter en kamanordning som bæres av løpevogninnretningen 180 <p>g er lik en tilsvarende blokk 200a som understøtter en kamanordning på den løpende vogninnretning 181. En representativ blokk- og kamanordning er vist detaljert på fig. 15.

Blokken 200a ifølge fig. 15 har en kanal 201a som opptar en stang 202a som bærer en kamsko 203a og en kam 204a. Stangen er glidbart bevegelig og kan festes i stilling ved hjelp av en justeringsdel 206a som forløper gjennom en sliss 208a i dekslet 209a i blokken 200a og er gjenget inn i stangen 202a. Konstruksjonen er således at stangen 202a kan beveges langs kanalen 201a, fig. 15, i den utstrekning som tillates av lengden av slissen i dekslet 209a og deretter fastlåses i stilling ved at justeringsdelen 206a trekkes til.

Løpevogninnretningen 180 bærer en blokk- og kamanordning tilsvarende den som nettopp er beskrevet, ved begge ender,

fig. 6, på samme måte som innretningen 181 gjør dette. Videre er hver valseenhet i hver trykkeenhet, f.eks. den første, annen og tredje trykkeenhet ifølge fig. 1, utstyrt med to tilsvarende løpevogninnretninger. Videre er den løpevogninnretning som styrer den første gruppe av programmeringsstenger i en nedre valseenhet for en trykkeenhet, forbundet med den løpevogninn-retning som styrer den første gruppe av programmeringsstenger i den øvre valseenhet i den samme trykkeenhet, og disse to beveger seg unisont. Den vogninnretning som styrer den annen gruppe programmeringsstenger i den nedre valseenhet, er forbundet med den vogninnretning som styrer den annen gruppe av programmeringsstenger i den øvre valseenhet.

Hver av kammene, såsom kammen 204a på løpevogninnratning-en 181, fig. 7, har en kamflate 204b og en hvileflate eller dødgangsflate 204c som kompletterer kamoverflaten, og en hvileflate på den andre kam i kampåret, som vist på fig. 16. Avstanden mellom hvileflatene for et sammenhørende kampar er litt større enn den totale lengde av de programmeringsstenger som skiftes ved hjelp av et sådant kampar.

Bevegelse av løpevogninnretningen 180 ifølge fig. 6 og

17 frembringes ved hjelp av en frem- og tilbakegående knastskive, den ovenfor omtalte skive 194, som bærer flere knaster 193 og samvirker med den ovenfor nevnte knastfølger 192 som er festet til akselen 182 over plateanordningen 190 i løpevogn-innretningen 180.

Knastskivens oscillerende bevegelse styres av en mønster-kjedeanordning, fig. 2A, 6 og 9, som omfatter en roterende drevet skive 214 med en tilformet kamoverflate dannet av en mønster-kjede 215. En vippearm 216 med en kamfølger 217 er montert for svingebevegelse på en aksel 218 i maskinrammen 117. V/ed dens ende lengst borte fra kamfølgeren er vippearmen på hensiktsmessig måte fastkoblet til en veivstang 220 som igjen ved sin ende lengst borte fra forbindelsen med vippearmen 216, er fastspent til en oscillerende aksel 221, således at akselen 221 vil oscillere ved vippebevegelse av vippearmen 216 i avhengighet av roterende bevegelse av mønsterkjeden 215.

Den oscillerende aksel 221 er utstyrt med et fastki.lt kjedehjul 224. Et kjedehjul 225 ligger løst mellom kraver på akselen 225 som bærer den ovenfor nevnte knastskive 194, og dette hjul er koblet til skiven 194. I tillegg er et tomgangs-kjedehjul 227 festet til maskinrammen. En endeløs kjede; 230

er ført rundt samtlige tre av disse kjedehjul 224, 225 og 227. Herav følger at etterhvert som mønsterkjeden 215 beveger seg og svinger vippearmen 216, vil denne bevegelse av vippearmen bli

.overført til knastskiven 194 for derved å rotere skiven og bevege knastfølgeren 192 og dens tilkoblede løpevogn 180 til og fra i retninger parallelt med valseenhetens langsgående aksel. Dette bringer også kampåret på denne vogn, en kam ved hver ende, til å bevege seg som nevnt ovenfor; derved tillates

skifting au de programmeringsstenger som kontrollerer trykkeputeenhetene i den annen gruppe i den roterende ualseenhet. Ettersom en huilken som helst programmeringsstang kommer inn i området for skiftekammene, befinner de trykkeputeenheter som styres au denne stang seg i sin radiale, ytre stilling.

Etter at huilken som helst programmeringsstang skiftes

ved innuirkning fra sine tilhørende kammer, uil de trykkeputeenheter som styres au denne programmeringsstang, ri klar au det høye løp au den faste klareringskam 136 for å tillate tangene i de trykkeputer som er forsynt med et hakk eller mellomrom i denne programmeringsstang, å passere gjennom hakket. Derued plasseres samtidig disse trykkeputeenheter i sine radialt indre, ikke uirksomme, ikke trykkende stilling, huoretter disse trykkeputeenheter uil befinne seg i stilling for den etterfølgende passering gjennom trykkesonen. Det uil si at i det område hvor puteenhetene i de nedre og øvre valseenheter berører garnet,

vil skifteoperasjonen for sådanne programmeringsstenger bli gjentatt på ny når denne rekke av trykkeputeenheter igjen beveger seg til samvirke med klareringskammen, skiftekammene etc.

Den annen løpevogninnretning 181 som er tilknyttet den første gruppe av programmeringsstenger i den nedre valseenhet,

er i det vesentlige den samme, og likedeles virkemåten som den som er beskrevet i forbindelse med den første løpevogninnretning 180. Denne annen vogninnretning 181 styres imidlertid ved hjelp av en annen skive 214a og en mønsterkjede 215a som virker på et tilsvarende ledd for oscillering av en aksel 221a etc.

Det vil forståes at vogninnretningen 181 ikke kan virke

på de programmeringsstenger som styrer den annen gruppe av trykkeputeenheter på grunn av de forskjellige utsparinger .i ernippartiene av disse programmeringsstenger. Heller ikke kan vogninnretningen 180 påvirke den første gruppe av programmeringsstenger, da kammene i vogninnretningen 181 er anordnet i avstand radialt utenfor kammene i vogninnretningen 180.

Flønsterkjedene 215, 215a har samme utforming eller kontur, men er ute av fase med kjeden 215, dvs. den kjede som styrer den annen gruppe av programmeringsstenger som ligger bak kjeden 215a. Derved vil den annen gruppe av programmeringsstenger følge nøyaktig skiftebevegelsen for den første gruppe av programmeringsstenger. Den første gruppe av stenger vil f.eks. bli kampåvirket på en sådan måte at deres respektive ender ligger i det samme plan etter at den siste stang i gruppen forlater området ved sitt tilhørende skiftekammer. Umiddelbart etterpå vil den annen gruppe stenger bli tilsvarende innrettet i samme plan ved sine kammer. V/ed hver omdreining vil således samtlige 48 programmeringsstenger i valseenheten 105b som omtales, passere gjennom trykkesonen med sine respektive ytre ender innrettet i det samme plan. Som det vil fremgå klart av den etterfølgende beskrivelse, vil ennvidere i en trykkeanord-ning med flere trykkeenheter, f.eks. de tre trykkeenheter ved utførelsen ifølge fig. 1, samtlige programmeringsstenger i begge valseenheter for hver trykkeenhet passere gjennom sine trykkesoner under hver omdreining med sine respektive ytre ender rettet inn i det samme plan.

Grunnen til at det foretrekkes å benytte to adskilte kampar, et par til å styre programmeringsstengene i den første gruppe, og et annet par til å styre programmeringsstengene i den annen gruppe, er at det er av fordel at der benyttes relativt lange kammer og at programmeringsstengene kan skiftes en gang under hver omdreining av valseenheten. Det er derfor ønskelig å unngå at det blir nødvendig å foreta raske skiftebevegeiser ved hjelp av korte kammer. Hvis der bare var én vogninnretning for styring av samtlige programmeringsstenger i en valsaenhet, ville det være nødvendig å benytte korte kammer og skifting av disse korte kammer i løpet av den periode som forløper i ikke mer enn en l/48 omdreining av valseenheten. V/ed å benytte to vogner med sine tilhørende kammer, er der til disposisjon en meget lengere periode for skifting av et hvilket som helst kampar. Det kampar som styrer programmeringsstengene i første gruppe, kan f.eks. skiftes i løpet av det relativt lange inter-vall mellom det tidspunkt da programmeringsstangen som styrer den 24. rekke forlater hvilestillingen for disse kammer og det tidspunkt, da programmeringsstangen som styrer den første rekke når den førende kant av disse kammer. På tilsvarende måte blir det annet kampar som styrer programmeringsstengene i annen gruppe, skiftet i løpet av tidsrommet mellom det tidspunkt da programmeringsstangen som styrer den 48. rekke forlater den etterslepende kant au disse andre kammer, og det tidspunkt da programmeringsstangen som styrer den 25. rekke når den farende kant au disse andre kammer.

Det er imidlertid mulig å benytte bare én løpevogninnret-ning med én kam ved hver ende for styring av skiftebevegel sen av samtlige programmeringsstenger i en valseenhet. I dette tilfelle vil den totale lengde av kammen ved hver ende av vogninnretningen være mindre enn avstanden mellom to tilgrensende programmeringsstenger og skiftingen må foretas heller brått. I dette tilfelle ville hver valseenhet være forsynt med en løpe-vogninnretning og samtlige vogner bevege seg samtidig under styring av en mønsterkjede, som f.eks. kjeden 215, og kammene kunne skiftes under hver omdreining av valseenheten, fra en hvilken som helst stilling til en ny stilling etter at den 48. programmeringsstang forlater hvileområdet og før den første programmeringsstang når den førende kant av kamoverflaten.

I hver trykkeenhet er de øvre og nedre valseenheter utført i det vesentlige identiske, som nevnt ovenfor, hvilket vil si at hver valseenhet har samme antall langsgående rekker av trykkeputeanordninger i avstand langs omkretsen. Hver sådan rekke har tilhørende konstruksjonsdetaljer, om nødvendig modi-fisert, som omtalt ovenfor. Videre er løpevogninnretningene som tilhører den nedre valse av en hvilken som helst gitt trykkeenhet, koblet til og beveges samtidig med de tilhørende løpevogninnretninger som har tilknytning til den øvre valse. Det vil si at løpevogninnretningen og de tilhørende kammer som styrer den første gruppe programmeringsstenger i den nedre valseenhet, er koblet til løpevogninnretningen som styrer den første gruppe av programmeringsstenger i den øvre valseenhet og videre at den løpevogninnretning som styrer den annen gruppe av programmeringsstenger i den nedre valseenhet er koblet til å bevege seg sammen med den løpevognenhet som styrer den annen gruppe programmeringsstenger i den øvre valseenhet.

Løpevogninnretningene som styrer den første gruppe av programmeringsstenger i de øvre og nedre valser for samtlige trykkeenheter, er også koblet sammen for samtidig bevegelse, og vogninnretningene som styrer den annen gruppe au programmeringsstenger for huer valseenhet er på tilsvarende måte koblet sammen for samtidig bevegelse. Denne sammenkobling er tilveiebragt ved hjelp av hensiktsmessige kjedehjul og kjeder, ikke vist, som er operativt forbundet med de oscillerende akslinger 221, 221a som er understøttet av og forløper på langs av maskinens ramme 117 fra den første trykkestasjon til den siste trykkestasjon, fig. 1.

Som nevnt ovenfor er programmeringsstengene som styrer den første gruppe av puter i den nedre valseenhet, forsynt med hakk eller spor ved sine ender, radialt innenfor sine sentrale partier, mens de som styrer den annen gruppe er forsynt med spor ved sine ender, radialt utenfor sine sentrale partier. Dette er også tilfelle for den nedre valseenhet, og kunne være tilfelle for den avre valseenhet; det foretrekkes å plassere hakkene i den første gruppe av stenger i den øvre valseenhet radialt utad og stengene i den annen gruppe i den øvre valseenhet radialt innad. Det fremgår av dette, jevnfør fig. 6, 8 og 19, at akslene 182 og 182a er koblet sammen for samtidig skiftebevegelse på samme måte som de tilsvarende aksler i vogninnretningene 181 og 181a er koblet sammen.

Programmeringsstengene i den øvre og den nedre valseenhet er nummerert i rekkefølge fra 1 til og med 48 og valseemhetene er i fase, således at rekken av trykkeputer som styres av programmeringsstang nr. 1 i den nedre valseenhet, vil møte og ligge an mot putene som styres av programmeringsstang nr. 1 i den øvre valseenhet ved trykkesonen. På samme måte vil putene som styres av programmeringsstang nr. 2 til og med nr. 4B for hver nedre valseenhet møte og ligge an mot sine tilsvarende øvre valseputer. De to stenger som danner hvert par, f.eks. stang nr. 1 i den nedre valseenhet og stang nr. 1 i den øvre valseenhet, er i henhold til det samme mønster forsynt med spor langs sine respektive sentralt forløpende partier 176.

Det skal nedenfor gis en mer detaljert redegjørelse for sporene i programmeringsstengene, men for øyeblikket vil det være åpenbart at der er tilveiebragt en trykkeenhet, hvor det ved hver rotasjon av de to valser i en trykkeenhet kan påføres et trykt mønster på flere adskilte garntråder med et repeterende mønster på opp til 48 enheter. Da de med spor forsynte programmeringsstenger ved skiftebevegelse av løpevogninnret-ningene deretter kan re justeres en gang under hver sådan rotasjon, kan der igjen trykkes et annet mønster med en forskjellig 48-enheters repetisjon, således at der dannes et repeterende mønster på totalt 96 enheter. Deretter kan der ved ny skifting av programmeringsstengene trykkes et ytterligere nytt repeterende mønster på 48 enheter, således at der totalt oppnås et repeterende mønster på 144 enheter.

Ifølge den viste utførelse er det horisontalt forløpende parti 176 i hver programmeringsstang delt opp i like lengde-partier, og et sådant parti er avgitt for styring av hver trykke-puteinnretning. Hvert av disse partier er ytterligere oppdelt i åtte segmenter og hvert segment kan valgfritt stilles inn ved den tilhørende vognanordning for innretting ved sin tilhørende tange for styring av trykkeputeanordningen på denne tange. Således blir hver programmeringsstang skiftet til og fra langs sin lengdeakse av den tilhørende vognanordning for effektivt å styre den kontrollerte rekke av trykkeputeanordninger.

Hver programmeringsstang har det som kan betegnes som en "hjemme"- eller "vaske"-stilling. Dette er den stilling, i hvilken den skiftes helt til høyre for maskinen. Alltid når en programmeringsstang er i hjemmestiIling, plasserer den et hakket parti av sin mindtre del 176 innrettet i forhold til tangen for hver trykkeputeenhet i sin kontrollerte rekke. Således kan ikke hjemmestillingen utnyttes for trykking, da samtlige puteanordninger som styres av denne stang alltid tillates å trekkes tilbake til sin radialt indre, ikke trykkende stilling når en programmeringsstang er i hjeramestilling.

Formålet med hjemmestillingen er å tillate samtlige trykkeputeanordninger i hver trykkeenhet å kunne trekkes tilbake til sin radialt indre stilling, hvorved de to valseenheter i hver trykkeenhet tillates å rotere uten å pr esse garnet mellom seg. Dette gjør det mulig at putene kan vaskes med vann eller en annen egnet rensevæske ved hjelp av en sprøyteinnretning 235, skjematisk vist på fig. 3, anbragt i nærheten av valseenhetene og tilført væske fra en eller annen egnet kilde, ikke vist.

Hver programmeringsstang har således ifølge den v/iste ut-førselse én vaske- eller hjemmestilling og syv trykkestillinger for styring av hver trykkeputeanordning som kontrolleres ved hjelp av denne stang. Fig. 20A - 20E viser skjematisk at utsnitt av en typisk programmeringsstang 174 som er representativ for et sett programmeringsstenger i en trykkeenhet med et styresegment 240 for hjemmestillingen samt syv trykkesegmenter 241 - 247. Hver programmeringsstang er selvsagt forsynt med et stort antall sådanne partier forløpende i lengderetningen. Disse figurer, dvs. 20A - 20E, er sett i en nedstrømsretning med programmeringsstangen 174 ved det øvre dødpunkt av vedkommende nedre valseenhet 105b, og det vil fremgå av fig. 20A at stangen 174 er trukket helt til høyre med sitt hjemmesegraent 240 rettet mot tangen 163. Stangen 174 ifølge fig. 20A skiftes i forhold til tangen 163 ved hjelp av den tilhørende mønsterkjede 215 hhv. 215a.

Kjedene 215, 215a er i henhold til den viste utførelse delt opp i et bestemt antall kamsegmenter av samme lengde. Antall segmenter er en funksjon av antall enheter i det repeterende mønster dividert med 48. Således ville f.eks. et repeterende mønster på 96 enheter kreve minst én tosegmenters kjede, og et repeterende mønster på 336 enheter ville kreve minst én syv-segmenters kjede; i virkeligheten benyttes kjeder med ejn 6, 6, 8, 10, 6 og 14 kamsegmenter med lik lengde for å trykke mønst-ere med repeterende lengder på hhv. 96, 144, 192, 240, 288 og 336 enheter. Hvert kamsegment med samme lengde av kjeden, se fig. 22 - 24, har som det sees fire ledd i lengden og forholdet mellom skivene og valseenhetene er således valgt at fire ledd av kjeden beveger seg forbi kamfølgeren 217 hver gang an valseenhet utfører en full omdreining. Kjedene 215, 215a kan under-støttes alene på skivene 214, 214a, eller når kjedene har en lengde som er større enn skivens omkrets, kan de være ført rundt innstillbare løpehjul 215k og skivene, som vist på fig. 22 og 24. Fig. 23, 22, 24 viser mønsterkjeder som benyttes når det trykkes mønstere med en repeterende lengde på 96 enheter, 192 enheter hhv. 336 enheter. Kjeden og valseenhetene er innstilt således at kjeden fremfører et etterfølgende segment til vippearmens 216 følger 217 for hver omdreining au ualseenheten. Hvert segment av kjeden 215, såsom segmentet 215b ifølge fig. 2A,9, tillater skifting av sine tilhørende programmeringsstenger til to stillinger. Det vil sees at vippearmens 216 ende 216a hviler på spissen av en pinne 217a som er glidbart festet i maskinens ramme 117. Så lenge pinnen 217a ligger under enden 216a av vippearmen 216, hindres følgeren 217 i å falle ned i den nedre del av segmentet 215b på kjeden 215. Når det er ønskelig å få følgeren 217 til å falle ned i den nedre del av kjed-ens 215 segment 215b, beveges pinnen 217a bort fra stillingen som understøtter enden 216a, således at følgeren faller ned til sin laveste stilling. Når følgeren er i denne stilling, bringes programmeringsstengene som styres av kjeden 215, til sin hjemme- eller vaskestilling, og ved hjelp av en hvilken som helst passende bryterinnretning vil følgerens fall ned til dens laveste stilling få skiven 214 til å stanse t. hvorved samtlige trykkeputeanordninger som styres fra denne kjede, bringes til eventuelt å bli plassert i sin radialt indre stilling, således at de ikke klemmer garnet mellom seg under den fortsatte rotasjon av valseenhetene. Fallet av følgeren til den laveste stilling kan ennvidere utnyttes til å aktivere en eller annen egnet bryter for etter en passende tid, f.eks. den tid som er nødvendig for at valseenhetene skal utføre en hel omdreining, å stanse hele maskinen og videre å sette en passende bremseinnretning, ikke vist, i virksomhet for matevalsene for å hindre at garn trekkes fra garntilførselen mens apparatet befinner seg i hvile- eller vaskestilling. En passende driv-innretning kan da aktiveres for å dreie trykkeputeanordningene således at de kan vaskes ved hjelp av sprøyteinnretningen 235.

Når pinnen 217a er i stillingen vist på fig. 2A, vil programmeringsstangen 174 ifølge fig. 20A være således plassert at dens segment 241 står overfor tangen 163; mønsterkjedene 215, 215a er normalt gitt en sådan form at hvilken som helst programmeringsstang alltid blir skiftet fra sin hjemmestilling til en stilling to segmenter borte og dens segment 242 vil være anbragt overfor tangen 163. Mønsterkjedene 215, 215a har således et styresegment som tjener til å innstille sine styrte programmeringsstenger i to forskjellige stillinger avhengig av om pinnen 217a er eller ikke befinner seg under enden 216a au vippearmen 216. Ved den viste utførelse av oppfinnelsen er det av mønsterkjedens segmenter som tillater innstilling av programmeringsstangen med sitt trykkestyresegment 241 rettet inn i forhold til den tilhørende tange når pinnen 217a befinner seg i det ovenfor nevnte underliggende forhold, det samme segment som tillater innstilling av programmeringsstangen med sitt hvile-eller vaskesegment 240 overfor dens tilhørende tange når pinnen 217a beveges bort fra dette underliggende forhold. Det vil således sees at en programmeringsstang, når den beveger seg bort fra hjemmestillingen, vil bli beveget til en stilling, i hvilken

programmeringsstangens styresegment, som normalt er rettet inn mot tangen 163 etter at styresegmentet 241 er blitt rettet inn vil, være rettet inn overfor tangen.

Av ovenstående vil det fremgå at programmeringsstengene under trykkeoperasjonene normalt skiftes til en hvilken som helst av syv forskjellige trykkestillinger og at de bare går til sin åttende eller vaskestilling under selve vaskesyklusen.

Selv om programmeringsstengene i tillegg til vaskestillingen kan skiftes til syv forskjellige stillinger i forhold til sine styrte trykkeputeanordningers tanger, skal det frem-heves at antallet forskjellige stillinger, under hvilke de kan skiftes, normalt vil være en funksjon av antall enheter i det repeterende mønster. Hvis f.eks. den repeterende mønster lengde er 48 enheter eller mindre, vil det ikke være nødvendig å

skifte programmeringsstengene i hvilket som helst tidsrom, unntatt fra en trykkestilling til vaskestillingen. Hvis mønster-lengden er 96 enheter, vil programmeringsstengene måtte skiftes til to av de syv forskjellige trykkestillinger osv. inntil programmeringsstengene dersom den repeterende mønsterlengde var 336 enheter, trengte å bli skiftet til samtlige av de syv trykkestillinger under maskinens trykkeoperasjon.

Der henvises igjen til fig. 20A til 20E, og skal minnes om hva som er uttalt ovenfor, idet figurene viser skjematisk et utsnitt av en av programmeringsstengene 174 som ville bli benyttet for å styre trykkeputeanordningene i en valseenhet som trykker et repeterende mønster på 96 enheter. Som nevnt ovenfor har hvert tangestyresegment i denne stang et vaskesegment 240 og syv trykkesegmenter 241 - 247. Ser man for øyeblikket bort fra vaskestillingen, vil bare trykkesegmentene 241, 242

i dette tilfelle trenges og samtlige 48 programmeringsstenger bli utnyttet på en gitt valseenhet på tilsvarende måte, dvs.

at hver bare ville utnytte to trykkesegmenter og hver bare be-høvde å skiftes fra en første stilling til en annen stilling og deretter tilbake til den første stilling osv. Tilstedeværelsen av eller fraværet av et hakk i stengene i segmentene 242 ville f.eks. styre trykkingen på de garntråder som passerer gjennom trykkesonen under en gitt omdreining av valseenheten. Under den etterfølgende omdreining, under hvilken stengene deretter er blitt skiftet for å anbringe hver stangs trykkesegmenter 241 under tangene, ville fraværet eller tilstedeværelsen av et hakk i disse segmenter styre trykkingen på de samme garnender under denne etterfølgende omdreining.

Under den neste omdreining ville stengene være i den stilling som er vist på fig. 20D tilsvarende stillingen ifølge fig. 20B, og under den etterfølgende omdreining ville stengene være i den stilling som er vist på fig. 20E tilsvarende stillingen ifølge fig. 20C.

Som nevnt ovenfor har samtlige programmeringsstenger i samtlige valseenheter sine respektive ytre ender rettet inn i det samme plan, idet de passerer gjennom sine respektive trykkesoner under hver omdreining. Hvis det dreier seg om et repeterende mønster på 96 enheter, vil den 49. rekke, når den første rekke mønstere trykkes ved den første trykkeenhet ifølge fig. 1, bli trykket ved den annen trykkeenhet, og samtidig vil den første rekke bli trykket ved den tredje trykkeenhet. Dette skyldes at trykkesonen for hver trykkeenhet ifølge utførelses-eksemplet er anordnet i lineær avstand fra den tilgrensende trykkesone, en avstand som er lik 48 rekker, for å oppnå korrekt mønsterinnstilling eller -registrering. For å oppnå dette når det f.eks. dreier seg om et repeterende mønster på 96 enheter, utnyttes det segment av programmeringsstengene i den annen trykkeenhet for styring av den 49. til og med den 96. mønsterenhet som trykkes av den annen trykkeenhet som er anordnet i det parti av programmeringsstanglengden som tilsvarer det parti au den programmeringsstanglengde som styrer rekkene fea 1 til og med 48 ved den første trykkeenhet, mens de segmenter som styrer den første til og med den 48. mønsterenhet ved den annen trykkestasjon, er anordnet i det parti av programmeringsstanglengden som tilsvarer det parti av programmeringsstanglengden som styrer rekkene fra 49 til og med 96 ved den første trykkestasjon. Hvis man f.eks. betrakter et repeterende mønster på 96 enheter og programmeringsstangen 174 som angitt på fig. 20B - 20E tas som representativ for den i første trykkeenhet som er anordnet for fire etterfølgende passeringer, såsom den første til og med fjerde, gjennom trykkesonen i den første trykkeenhet for å" styre trykkingen av rekkene 1 til og med 48, fig. 2DB, rekkene 49 til og med 96, fig. 20C, linjene 1 til og med 48, fig. 20C og rekkene 49 til og med 96, fig. 200, videre under henvisning til fig. 21B - 21E og det forutsettes at programmeringsstangen 174 som her er vist, er representativ for den i den annen trykkeenhet som er plassert for de samme, dvs. den første til og med fjerde suksessive passering gjennom trykkesonen av den annen trykkeenhet, vil det sees at innstillingen av stengene i forhold til sine tanger er identisk i hvert tilfelle. Stengene i den annen trykkeenhet, se fig. 21B, styrer imidlertid under den første omdreining trykkingen av rekkene fra 49 til og med 96 i mønsteret. Ifølge fig. 21C styrer de trykkingen av rekkene fra 1 til og med 48, mens de ifølge fig. 21D og 21E styrer trykkingen av rekkene fra 49 til og med 96

hhv. 1 til og med 49.

Det har vist seg ønskelig å skifte programmeringsstengene

i ikke a.ltfor store lengder. Hvis der f.eks. er lagt opp til et repeterende mønster på 336 enheter og om man for øyeblikket setter vaskesonen ut av betraktning, kan stengene beveges trinnvis med et styresegmenttilegg fra høyre til venstre inntil stengene befinner seg helt til venstre, deretter tilbake i et trinn, syv hele styresegmenter til høyre osv. Det foretrekkes imidlertid å gi mønsterkjedene 215, 215a en sådan utforming at stengene ikke behøver å føres trinnvis i mer enn to eller tre styresegmenter under en hvilken som helst skiftebevegelse. En programmeringsstang, såsom stangen 174 ifølge fig.. 20A, vil f.eks. bli skiftet således at segmentene 241, 242, 244, 246,

247, 245 og 243 styrer rekkene henholdsvis 1 - 48, 49 - 96,

97 - 144, 145 - 192, 193 - 240, 241, 288 og 289 - 336 idet skiftingen av stengene styres på egnet måte, som angitt ovenfor, ved at de respektive mønsterkjeder 215, 215a gis en hensiktsmessig utforming.

Omkasting av styresonene kan tilveiebringes på programmeringsstenger som benyttes i anlegg med flere trykkestasjoner for etter ønske å styre mønstere med en repeterende lengde på mer enn 96 enheter, idet det skal erindres at en sådan omkasting vil være en funksjon av den ønskede skiftesekvens for programmeringsstengene og antall enheter i det repeterende mønster.

Ser man f.eks. på trykkingen av et mønster med en repeterende lengde på 336 enheter og antar at skiftesekvensen for programmeringsstengene i trykkeenhetene ved hjelp av deres kammer er som nevnt ovenfor, således at programmeringsstengene skiftes til sekvensmessig innretting i forhold til sine tilhørende tanger, kunne der for deres segmenter 241, 242, 244, 246, 247, 245 og 243 som styrer rekkene henholdsvis 1 - 48, 49 - 96, 97 - 144, 145 - 192, 193 - 240, 241 - 288 og 289 - 336 ved den første trykkeenhet under suksessive omdreininger av den første trykke-enhets valseanordninger, settes opp en tabell som angitt nedenfor for å bestemme hvilke rekker i mønsteret som blir styrt ved den annen til og med syvende trykkeenhet ved hjelp av styre-segmentene 241, 242, 244, 246, 247, 245 og 243 under tilsvarende omdreininger av valseanordningene ved den annen til og med syvende trykkeenhet.

Her representerer A rekkene 1 - 48 i mønsteret, B rekkene 49 - 96 i mønsteret, C rekkene 97 - 144 i mønsteret, D rekkene 145 - 192 i mønsteret, E rekkene 193 - 240 i mønsteret, F rekkene 241 - 288 i mønsteret og G rekkene 289 - 336 i mønsteret. Ved å henvise til denne tabell vil den korrekte omkasting av hakkene kunne fastlegges for de forskjellige programmeringsstenger ved at tabellen rekonstrueres på følgende måte:

Deretter kunne man, når det f.eks. dreier seg om programmeringsstengene for hver trykkeenhet, ved å anbringe hakk eller ikke hakk bortover, vil programmeringsstangsegmentene 241, 242, 243, 244, 245, 246 og 247 for hver stang, avhengig av om det er ønskelig å trykke eller ikke, bestemme de tilsvarende steder langs den rekke som skal styres av et hvilket som helst sådant programraeringsstangsegment, idet man har for øye rekkene av mønstere representert av A til og med G som angitt ovenfor.

Fig. 10 viser en modifikasjon av en monteringsinnretning for programmeringsstangen. Programmeringsstangen 174a som styrer en rekke trykkeputeanordninger, er her understøttet av den samme drager 143a som rekken av styrte puter. Drageren er bøyet opp på spesielle steder i lengderetningen, således at der dannes en kanal for fastholdelse av programmeringsstangens glidebevegelse. Fig. 10 viser to sådanne oppbøyde partier 143b. Ikke viste hakk vil være anordnet ved de ytre ender av denne stang 174a som ved stengene 174 som er omtalt ovenfor, hvis der benyttes -to sett skiftekaæmer.

Apparatet er forsynt med en hoveddrivaksel 117a som drives på egnet måte. Over en utveksling drives valseenhetene, garn-mateinnretningen og mønsterskivene som styrer løpevogninnret-ningen, på passende måte som angitt ovenfor. Det drivsett som forbinder hovedakselen med de forskjellige valseinnretninger, omfatter en aksel 117b for hver valseenhet, og drivsettene for samtlige trykkeenheter unntatt den første av disse, utnytter en faseskifteinnretning, såsom den som er vist på fig. 25 og som er anvendelig for oppnåelse av korrekt registrering av det mønster som trykkes ved de forskjellige trykkestasjoner. Fase-skifteinnretningen omfatter et avtakskjedBhjul 117c som står i tannhjulsforbindelse med hovedakselen 117a og er koblet til et dobbelt kjedehjul 117d understøttet på maskinens ramme, ved hjelp av en endeløs kjede 117e. Der finnes flere ytterligere kjedehjul 117f, 117g, 117h og 117j, av hvilke hjulene 117f og 117g er understøttet på maskinrammen og hjulene 117h og 117j er montert på en knekt 117k som er innstillbart forbundet med en gjenget tapp 117r som er lagret på en blokk 117m som er under-støttet av maskinrammen og forbundet med et ratt 117n, således at knekten 117k kan heves eller senkes ved dreining av rattet 117n. En endeløs kjede 117p er ført rundt hjulene 117b, 117h, 117d, 117f, 117j og 117g. Hvis valseenhetene ved hvilken som helst trykkestasjon skal gis større hastighet eller avbremses for å bringe dem i fase med valseenhetene i første trykkestasjon, kan dette lett skje alt etter behovet ved at rattet 117n ved vedkommende trykkestasjon dreies for å løfte eller senke kjede-hjulene 117h og 117j og derved øke eller senke hastigheten av akselen 117b i dette drivsett.

Apparatets operasjonssekvens skal nå beskrives under henvisning til fig. 1. Forutsatt at de ønskede sett programmeringsstenger med de viktige hakk er blitt anordnet i hver av de valseenheter som anvendes i henholdsvis første, annen og tredje trykkeenhet, og at hvert av farvetrauene, såsom trauet 130, har et tilstrekkelig forråd av den rette farve, mates garnet ved hjelp av garnmateapparatet til den første trykkestasjon 101 og vil der, etter hvert som det passerer gjennom trykkesonen i denne stasjon, bli påført trykkfarve mellom trykkeputeanordningen i den nedre valse og trykkeputene i den øvre valse, i samsvar mød det mønster som tilveiebringes av programmeringsstengene i denne enhet. Forutsettes det at der trykkes et mønster med en repeterende lengde på 96 enheter og at den rekke som nettopp er trykket, var den første rekke i det 96-enheters repeterende mønster, vil garnet som passerer kontinuerlig gjennom trykkesonen i trykkeenheten, bli påført de første 48 rekker av mønstere; trykking eller ikke trykking vil så finne sted i hver rekke i samsvar med om det der befinner seg et hakk eller ikke i hver programmeringsstang rettet inn i forhold til tangen for hver trykkeputeanordning og mottrykksputeanordning som passerer gjennom trykkesonen. Samtlige programmeringsstenger fra 1 til og med 48 i hver valseenhet vil passere gjennom trykkesonen i samme innretting under hver omdreining.

Etter at programmeringsstengene fra 1 til og med 48 har passert gjennom trykkesonen under den første omdreining, vil de etterhvert bli kampåvirket av sine respektive tilhørende løpe-vogninnretninger til stilling for trykking av rekkene 49 til og med 96 av mønsteret, og etterhvert som de passerer gjennom trykkesonen under den annen omdreining, vil de trykke disse rekker, også i samsvar med tilstedeværelse eller fravær av hakk i programmeringsstengene .

Flens rekkene fra 49 til og med 96 blir trykket ved den første trykkestasjon, vil garnet føres fremover mot den annen trykkestasjon og vil under denne fremføring bli ført, under-støttet og matet ved hjelp av i inngrep stående forhøyninger på valsene 109, 110. På det tidspunkt da den 49. rekke trykkes ved den første trykkestasjon, vil den tidligere trykte første rekke av mønsteret ha nådd frem til trykkesonen ved den annen trykkestasjon, og den første rekke vil ved hjelp av de puter som ikke har tanger som er rettet inn i forhold til hakkene i sine styrende programmeringsstenger bli påtrykt en annen farve i forhold til den som ble påført ved første trykkestasjon. Forutsettes det f.eks. at farvene rødt, grønt og blått trykkes ved hhv. første, annen og tredje trykkestasjon, når garn inneholdende rekkene 1 til og med 48 forlater første trykkestasjon, vil det være blitt påført samtlige ønskede røde områder av disse rekker, og når garnene forlater den annen trykkestasjon, vil rekkene fra 1 til og med 48 være blitt påført de ønskede grønne områder.

Etterhvert som den første rekke i det repeterende mønster går frem forbi den annen og mot den tredje trykkestasjon, vil garnet igjen bli understøttet, ledet og matet ved hjelp av et valsepar tilsvarende det ovenfor neunte valsepar 109, 110, og når rekke nr. 1 når trykkesonen for tredje trykkeenhet, vil rekke nr. 49 ha nådd trykkesonen for annen trykkeenhet og rekke nr. 1 igjen bli trykt ved første trykkeenhet.

Idet den førende og de etterfølgende rekker passerer gjennom tredje trykkesone, vil de ønskede blå partier av disse rekker bli påtrykt, og idet garnet passerer ut fra tredje trykkesone, vil mønsteret være fullstendig, hvoretter garnet ledes frem til den ovenfor omtalte bppviklingsanordning.

Som angitt ovenfor kan en hvilken som helst passende an-ordning benyttes til å drive de drevne deler av apparatet. Oet skal påpekes at samtlige valseenheter ved hver trykkestasjon må drives med konstant hastighet. Et tilsvarende forhold er til-stede mellom valseenhetenes og matevalsenes periferihastighet, unntatt for matevalsen 119a som, som tidligere nevnt, har en periferihastighet som er større enn matevalsenes 115, 115, 118 og 119 periferihastighet. Videre drives valsene 109 og 110 med en periferihastighet som er litt større enn valseenhetenes periferihastighet.

Oet vil f.eks. være mulig å erstatte den viste utførelse

av øvre valseenhet med en valse som har en enhetlig trykkflate, dvs. som ikke har noen bevegelige puter. Oet er også mulig i stedet for valseenheter å benytte endeløse bærere i form av bøyelige belter. Selv om det i forbindelse med den viste ut-førelse er gitt anvisning på påføring av et trykkmønster på flere enkle garnender, kan oppfinnelsen anvendes ved trykking generelt. I tillegg kan det også i noen tilfelle være ønskelig bare å benytte nedre valseenheter hvis dette i forbindelse med forskjellige anvendelser skulle vise seg tilstrekkelig.

Apparatet ifølge oppfinnelsen representerer forbedringer

i forhold til det apparat som er vist i US-PS 3 561 235.

Ovenfor er beskrevet et garnfarveapparat, ved hvilket mønsterskifteoperasjonen er begrenset til en forandring av en mønsterstyringsundermekanisme, hvorved behovet for å forandre dan aktuelle mønstertrykkestruktur elimineres, såsom ved trykkeputene i US-PS 3 561 235.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe

et apparat for farving. I det ovenfor beskrevne apparat kan det mønster som farves på garnet, varieres på meget enkel og hurtig måte uten kostbar og tidskrevende dødtid når der skal foretas endringer av mønsteret på apparatet.

Claims (10)

1. Trykkeapparat omfattende en trykkeenhet med i det minste én bærer som bærer et antall puteanordninger (160) som hver er lagret på bæreren (104, 105) for bevegelse langs en bane med to ytterstillinger, nemlig en trykkestilling og en ikke-trykkestilling, karakterisert ved at et antall programmeringsstenger (174) er anordnet på bæreren (104, 105) og hver stang (174) er funksjonsmessig forbundet med flere av putean— ordningene (160), idet hver stang (174) er anordnet bevegelig på bæreren (104, 105) til en hvilken som helst av flere stillinger for å bringe bærerens utvalgte puteanordninger (160) i trykkestilling.

2. Apparat i henhold til krav 1, hvor bæreren er en roterende valseenhet (104, 105) og puteanordningene (160) er anordnet i rekker i avstand fra omkretsretningen rundt valseenheten (104, 105), karakterisert ved at programmeringsstengene (174) er fordelt i innbyrdes avstand langs valseenhetens (104, 105) omkrets, idet hver programmeringsstang (174) er drivforbun-det med én av rekkene av puteanordninger.

3. Apparat i henhold til krav 2, karakterisert ved at puteanordningene (160) i hver rekke er anordnet på en drager (143) som forløper i rekkens lengderetning.

4. Apparat i henhold til krav 3, karakterisert ved at hver puteanordning (160) omfatter en plattform (161) med et stangparti (162) som er understøttet bevegelig av drageren (143) som understøtter hver puteanordning (160).

5. Apparat i henhold til krav/ 3 eller 4, karakterisert ved at huer programmeringsstang (174) er anbragt på den drager (143) som understøtter en rekke au puteanordninger (160) innved den rekke av puteanordninger (160) som styres av programmeringsstangen (174).

6. Apparat i henhold til krav 3 eller 4, karakterisert ved at hver programmeringsstang (174) er anbragt på den drager (143) som understøtter rekken med puteanordninger (160) som styres av nevnte programmeringsstang (174).

7. Apparat i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ued at en driuanordning (190 - 230) for programmeringsstengene omfatter en kaminnretning (200 - 204C) som er driuforbundet med programmeringsstengene (174j for å bevege stengene i forhold til puteanordningene (IbU).

8. Apparat i henhold til et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at hver programmeringsstang (174) omfatter et første basisparti (175) og et annet parti (176) som forløper i rett vinkel på basispartiet (175), og hvor det annet parti (176) forløper i en retning for å ligge under puteanordningene (160) som styres av programmeringsstengene (174).

9. Apparat i henhold til krav B, karakterisert ved- at hver puteanordning (160) omfatter en tange (163) som er bevegelig i et plan som skjærer programmeringsstangens (174) annet parti (176).

10. Apparat i henhold til krav 8 eller 9, karakterisert ved at programmeringsstengene (174) er forsynt med hakk etter et forutbestemt mønster langs det annet parti (176).