NO134256B - - Google Patents

Description

Ventil.

Oppfinnelsen angår en radialt innsneverbar venturiventil med uhindret gjennomstrømning. Slike ventiler anvendes spesielt i rørledninger for faste partikler oppslemmet i væske og har en i tverrsnitt hovedsakelig sirkulær ventilkanal, hvis diameter kan endres mellom verdiene for fullt åpen og stengt ventil under bibehold av kanalens hovedsakelig sirkulære form over størstedelen av reguleringsområdet. Et ek-sempel på en slik ventil er vist i svensk patent nr. 132 054.

Ventiler av den type som er vist i det nevnte patent, har mange fordeler sammenholdt med andre ventiltyper, særlig når det gjelder rørledninger for faste partikler oppslemmet i væske, idet de dan-

ner en i linje med rørledningen liggende sirkelrund kanal med uhindret gjennom-strømning, og idet kanalens gjennom-strømningsareal med bibehold av sin sirkelform og sin stilling i forhold til ledningen kan forminskes til praktisk talt fullstendig stengning, slik at mengden av gjennomstrømmende medium over en stor del av reguleringsområdet kan reguleres mellom fullt åpen og stengt ventil med minimalt trykktap ved turbulens. At kana-

len beholder sin sirkelrunde form over en stor del av reguleringsområdet, er i første rekke en følge av at ventilhylsen har en meget stor veggtykkelse i det minste i sitt midtparti, hvor hylsen lar seg innsnevre under virkningen av et ytre trykk fra et trykkmiddel som virker rundt omkretsen. Ved den ventil som er vist i det svenske patent, er hylsens veggtykkelse i midtpartiet lik ventilkanalens diameter. Hvis

der derimot anvendes en tynnvegget hylse, kommer denne allerede på et tidlig stadium av stengningen til å synke sammen og innta en ikke-sirkelrund form, f. eks. for-men av et åttetall, noe som medfører turbulens og trykktap.

Ventiler av den type som er vist i pa-tentet, er imidlertid beheftet med visse ulemper. I slike ventiler er hylsen innsatt i og har omtrent samme lengde som borin-gen i et hovedsakelig rørformet hus av metall, som har metalliske endevegger med korte innoverrettede rørformede ansatser, som bærer og klemmer fast de noe tynnere endepartier av hylsen. På grunn av frik-sjonen mellom hylsen på den ene side samt på den annen side innsiden av huset og utsiden av ansatsene, er det et besværlig og tidskrevende arbeide å ta ventilen fra hverandre for utskiftning av hylsen, sær-

lig hvis dette må skje utendørs.

Foråt hylsen etter å ha vært stengt i lengere tid med sikkerhet skal gjeninnta sin opprinnelige fullt åpne form når den avlastes for ytre trykk, har den i sin hel-het vært utført av naturgummi eller vært forsynt med et sjikt av syntetisk gummi på utsiden, som påvirkes av trykkmediet. Naturgummi har vært anvendt på grunn

av sin evne til å flyte under passende trykkpåvirkning, slik at der ved stengebe-vegelsen dannes et i det vesentlige rundt hull midt i hylsen, og på grunn av sine elastiske egenskaper og derav følgende evne til å gjeninnta sin opprinnelige form etter trykkavlastning. Naturgummi eller ren gummi passer imidlertid ikke i de til-feller hvor den ville medføre forurensning

av det materiale som strømmer gjennom ventilen.

, En annen ulempe ved ventiler av den type som er nevnt i det svenske patent, består i at de bare egner seg for kanaler med meget liten diameter, nemlig av stør-relsesordenen 38—50 mm. Hvis man f. eks. i en ventil med en kanaldiameter på 150 mm gjør hylsens veggtykkelse like stor som diameteren, får hylsen en ytterdiameter på 450 mm. For stengning av ventilen ville det da behøves et trykk på 28 kg/cm2, og ventilens totale vekt ville overstige 500 kg. En slik ventil er helt utenkelig av hensyn til omkostninger, vekt og størrelse. Forsøk har imidlertid vist at hylsen, der-som dens veggtykkelse minskes til den halve kanaldiameter og hylsen utsettes for et stengningstrykk som er så lavt som 1,4— 1,7 kg/cm^, vil bli trykket inn på den ene side, mens den motsatte side ikke beveger seg nevneverdig. En slik ventil kan nok anvendes som avstengningsventil, men egner seg neppe som regulerings- eller stru-peventil, fordi kanalen over størstedelen av reguleringsområdet ikke bibeholder sin sirkelrunde form.

En annen ventilkonstruksjon av den omhandlede type er vist i US patent nr. 1 657 663. Denne ventiltype har imidlertid ennu større ulemper enn den som er nevnt i det svenske patent.

Ifølge den konstruksjon som er vist på fig. 9 og 10 i det amerikanske patent, blir et ikke jevnt fordelt trykk utøvet på en elastomer hylse av lignende materiale som det ifølge det svenske patent. Sammentryk-ningsanordningen må manøvreres manuelt, noe som innebærer en ulempe som ikke finnes ved konstruksjonen ifølge det svenske patent. Ytterligere ulemper vil lett innsees ved nærmere studium av konstruksjonen.

Hovedhensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en ventil av den angitte type, som utmerker seg ved for-bedrede strømningsforhold med minst mulig turbulens, lett utskiftning av nedslitte deler, reduserte driftsomkostninger og bibehold av sirkelrund kanalform over et større reguleringsområde. En annen hen-sikt er å skaffe en trykkmanøvrert, radialt innsneverbar venturiventil som har uhindret gjennomstrømning og utmerker seg ved de nedenfor nevnte fordeler.

Den del av ventilen som utsettes for slitasje ved berøring med den gjennom-strømmende væske eller lignende, er ut-ført på en slik måte at den er billig å fremstille og lett å ta løs og skifte ut. Samtlige ventildeler av metall er beskyttet mot berøring med gjennomstrømmende, tærende materiale. Ventilkanalen har, uan-sett størrelsen av gjennomstrømningsare-alet, svakt hellende venturirør-vegger, hvorved en laminær strømning bibeholdes gjennom kanalen under størstedelen av arealminskningen. Ventilen muliggjør en mer nøyaktig finregulering enn tidligere kjente konstruksjoner. Rent sirkelrundt tverrsnitt bibeholdes fra fullt åpen stilling til en minskning av hylsens diameter med omtrent 70 pst., og dessuten er hylsen forsynt med støtte- eller avstivnings-organer, hvorved det blir lettere å ta hylsen ut og sette den inn.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere under henvisning til en på tegningen vist utførelsesform. Fig. 1 viser en ventil ifølge oppfinnelsen delvis i lengdesnitt. Fig. 2 er det tilhørende sideriss sett i

akseretning.

Fig. 3 viser lengdesnitt av en innerhylse. Fig. 4 viser sideriss av innerhylsen på

fig. 3.

Fig. 5 viser lengdesnitt av en ytterhylse, og

fig. 6 viser sideriss av ytterhylsen. Ventilhuset 12 på fig. 1 og 2 består av to fortrinsvis støpte metalldeler 14 og 16. Ventilen omfatter videre en ytterhylse 18 som består av et elastomert materiale, fortrinsvis ren gummi, og en innerhylse 20, som også består av et elastomert materiale, fortrinsvis slitesterk syntetisk gummi. I ikke sammentrykt tilstand danner innerhylsen en hovedsakelig sylindrisk gjennom-gående kanal 22, som ved sine ender fortrinsvis har samme innerdiameter som den ledning 74 som ventilen er innsatt i. I kanalens midtparti er diameteren noe mindre, slik at gj ennomstrømningsarealet kontinuerlig avtar og deretter tiltar igjen, idet kanalen er symmetrisk i forhold til det sentrale radialplan gjennom ventilen. Takket være denne utformning av kanalen og dens anordning på linje med ledningen kan kanalens diameter i visse tilfel-ler være mindre enn ledningens. F. eks. har en ventil som har en kanaldiameter på 125 mm og er innsatt i en ledning med en diameter på 150 mm, så meget mindre trykktap enn kjente ventiltyper som finnes i handelen, at den er økonomisk akseptabel i forbindelse med et fast innløp og utløp av venturirør-typen. Herunder er det naturligvis nødvendig med særskilte stan-dardiserte reduseringsnipler for tilslutning av den mindre ventil til den større rør-ledning.

Ventilhusdelen 14 består av ett eneste støpt stykke og omfatter en sylindrisk flens 23, en fra denne utgående radial vegg 24 og en svakt konisk vegg 26, som går ut fra omkretsen av veggen 24 og strekker seg et litet stykke radialt utover mot ventilens midtparti, hvor den går over i en radial forbindelsesflens 28. Den annen del 16 av ventilhuset består på lignende måte av en sylindrisk flens 30, en radial vegg 32, en svakt konisk vegg 34 og en radial flens 36. De mot hverandre vendende par-tier av delene 14 og 16 er helt like. Delene 14 og 16 er festet til hverandre ved hjelp av en flerhet av bolter 38, som går igjen-nom flensene 28 og 36. En tetningsring 40 er innsatt i uttagninger 37 i de mot hverandre vendende sider av flensene 28 og 36.

Som det best fremgår av fig. 5 og 6, er ytterhylsen 18 et ringformet legeme som har et tykkvegget sylindrisk midtparti 42 og to sylindriske endepartier 46 og 48 som har større indre diameter enn midtpartiet 42. Av fig. 1 fremgår det at ytterhylsens endeparti 46 er tett innsatt i det ringformede rom som begrenses av flensen 23 og veggen 26. På lignende måte er ytterhylsens endeparti 48 tett innsatt i rommet mellom flensen 30 og veggen 34. Ytterhylsen 18 er før den innsettes i ventilhuset, noe lengere enn avstanden mellom veggene 24 og 32, slik at den når huset 12 settes sammen, trykkes noe sammen i aksial retning.

Mellom den ytre omkrets 19 av ytterhylsen og veggene 26 og 34 dannes der et ringformet kammer 57, som har sin største radiale dybde på forbindelsesstedet mellom veggene 26 og 34 og sin minste radiale dybde ved denne av ytterhylsen 18. Da veggene 26 og 34 har samme helning, er kammeret 57 symmetrisk i forhold til det sentrale radialplan gjennom ventilhuset. Gjennom en åpning 58 som kommuniserer med kammeret 57 og går gjennom en til-koblingsstuss 60 på veggen 34, kan et væske- eller gassformet trykkmedium inn-føres i kammeret 57.

Som det fremgår av fig. 1, 3 og 4, er innerhylsen 20 sylindrisk på utsiden og dobbelt-konisk på innsiden på en slik måte at kanalen gjennom hylsen først avtar og så igjen tiltar i tverrsnitt. Før monterin-gen er innerhylsen noe lengere enn ventilhuset. Innerhylsens ytterdiameter er slik at hylsen for det første lett kan inn-føres i den boring som dannes mellom innerflatene 25 og 31 av flensene 23 resp. 30, og for det annet uten klaring ligger an mot flatene 25 og 31 samt innerflaten 17 av ytterhylsen 18. En ytterdiameter med en niinustoleranse på 1,6—2,4 mm har vist seg mest hensiktsmessig. I ubelastet tilstand av ytterhylsen 18 er innerf laten 17 koaksial med innerflatene 25 og 31 og har samme diameter som disse. Endeflatene av innerhylsen 20 har hvert sitt ringformede spor 50 resp. 52 for metalliske støtteringer 54 resp. 56 (fig. 1).

Tilkoblingsstusser 62 og 64 ved endene av ventilhuset er på innsiden utformet med ringformede spor eller ansatser 66 resp. 68. Når støtteringene 54 og 56 innsettes i sporene henholdsvis 50 og 52, utvi-des endene av ytterhylsen 20 radialt utover og fastlåses ved de indre spor i stus-sene 62 og 64, slik at innerhylsen ikke kan forskyve seg i aksial retning i forhold til ventilhusets deler 14 og 16. Støtteringene 54 og 65 er på utsiden utformet med rundt-gående spor 65 som innerhylsens elasto-mere materiale kan trenge inn i og derved holde ringene i stilling når ventilen løses fra rørledningens tilkoblingsflenser 70. Sporene 65 letter på den annen side fjernelsen av ringene 54 og 56 fra innerhylsen ved hjelp av et skrujern eller lignende verktøy, som kan settes inn i et av sporene 65 for å trekke ringene ut av sporene 50 og 52.

Når et trykkmiddel innføres i kammeret 57 gjennom åpningen 58, utsettes ytterhylsen 18 langs hele sin omkrets 19 for et jevnt fordelt trykk som virker radialt innover. Som trykkmedium egner seg spesielt risinusolje, idet denne ikke an-griper naturgummi. Et hydraulisk system omfattende en pumpe og et væskereservoar kan være tilsluttet åpningen 58.

Trykket som virker radialt innover på ytterhylsen 18, medfører at hylsens midtparti 42 trykkes radialt innover mot innerhylsen 20 under bibehold av ubrutt frik-sjonskontakt med innerhylsen langs et ringformet belte. Ved tiltagende trykk i kammeret 57 trykkes midtpartiet av innerhylsen 20 kontinuerlig sammen, samtidig som gj ennomstrømningsarealet av ventilkanalen 22 reduseres. Innerhylsens midtparti blir herunder utsatt for et jevnt fordelt, radialt innovervirkende trykk. Ved hensiktsmessig utformning av ytterhylsen 18 og innerhylsen 20 kan ytterhylsen trykkes sammen over størsteparten av området mellom fullt åpen og stengt ventil under bibehold av en helt sirkelrund form av det minste gjennomstrømningsareal av kanalen 22 og under bibehold av et konverge-rende-divergerende gjennomløp i form av et venturirør.

Antas innerhylsen 20 å ha en innerdiameter på 125 mm i ikke sammentrykt tilstand, kan ytterhylsen 18, uten at kanalen avviker fra sirkelformen i midtpartiet, sammentrykkes radialt helt til diameteren på midten av kanalen 22 har avtatt til omtrent 38 mm, hvilket svarer til en reduksjon av diameteren med omtrent 70 pst. Ved fortsatt sammentrykning bibeholdes i det minste en hovedsakelig sirkelform inntil den opprinnelige åpning er blitt redu-sert med minst 84 pst. Ved ytterligere sammentrykning antar kanalåpningen raskt en polygonal form for etterhvert helt å lukkes.

Når trykket i kammeret 57 minskes, blir forløpet det omvendte. Midtpartiet av ytterhylsen 18 utvider seg, og midtpartiet av innerhylsen 20 antar en hovedsakelig sirkelrund form ved ca. 16 pst. av full åpning og helt sirkelrund form ved ca. 30 pst., hvoretter den, under bibehold av ren sirkelform, kontinuerlig tiltar ved fortsatt trykkavlastning. Ventilen kan således anvendes for nøyaktig regulering innenfor et område mellom den største diameter og ca. 16 pst. av denne, og kanalen 22 bibeholder ren sirkelrund form innenfor et område mellom den største diameter og ca. 30 pst. av denne. Dette område er fullt tilstrekkelig for praktisk talt alle forekommende reguleringsformål.

Den dobbelt-koniske form av innerflaten av hylsen 20 medfører en venturi-effekt, idet det statiske trykk blir lavest i midtpartiet av hylsen. Da det er dette trykk som må overvinnes av trykket i kammeret 57 foråt kanalens tverrsnittsareal skal kunne reduseres, kan trykket i kammeret 57 være lavere enn ved helt sylindrisk ventilkanal. Videre forsterkes innerhylsen på grunn av den bue- eller hvelv-form som oppstår ved sammentrykningen, og som re-sulterer i en større godstykkelse på det sted hvor risikoen for slitasje er størst. Hvelv - formen medfører også at kanalåpningen lett gjeninntar full størrelse når det radialt innovervirkende trykk på ytterhylsen 18 opphører og det statiske trykk i kanalen tiltar i tilsvarende grad.

Av avgjørende betydning for å opprett-holde ventilkanalens sirkelrunde form over størsteparten av sammentrykningsbevegel-sen er forholdet mellom kanalens diameter ved helt ubelastet innerhylse 20, veggtyk-kelsen av innerhylsen 20 og midtpartiet 42 av ytterhylsen 18 samt den aksiale avstand mellom de indre endekanter av de sylindriske flenser 23 og 30. Helt generelt kan det sies at hvis forholdet mellom kanalens diameter ved helt avlastet innerhylse og den samlede godstykkelse av hylsene 18 og 20 er 1:1 og avstanden mellom de indre kanter av flensene 23 og 30 er lik kanaldiameteren, så skjer den endelige sammentrykning fra 25 pst. av fullt gjennom-strømningsareal til fullstendig stengning under mere symmetrisk innbuktning av innerhylsen og bedre sentrering av gjen-nomstrømningsåpningen.

Ved praktiske forsøk har det dog vist seg at følgende relative dimensjoner gir til-fredsstillende resultater:

Forholdet mellom innerhylsens innerdiameter og ytterhylsens ytterdiameter ved innerdiametre på 125 og 150 mm er omtrent det samme som for en innerdiameter på 100 mm, blant annet fordi ventilen ellers ville få for store dimensjoner.

Flere faktorer er av betydning for valget av forholdet mellom godstykkelsen av hylsene 18 og 20. F. eks. må godstykkelsen av innerhylsen 20 ikke være så liten at hylsen under innvirkningen av sammentrykningskraften faller sammen og even-tuelt foldes i lengderetningen. Da inner-diameteren av ytterhylsen 18 må være tilstrekkelig stor til at innerhylsen 20 skal kunne plaseres i den påtenkte stilling, vil ytterhylsen alene, dvs. uten innerhylsen 20, ikke kunne trykkes helt sammen uten altfor store påkjenninger på gummimate-rialet. Godstykkelsen av innerhylsen må derfor være minst så stor at innerhylsen kan trykkes helt sammen ved en forholdsvis moderat radial sammentrykning av ytterhylsens midtparti. Vedrørende valget av godstykkelsen for innerhylsen 20, så må der videre tas hensyn til følgende forhold: Innerhylsen må ha tilstrekkelig tykk vegg til å gi plass til støtteringene 54 og 56 uten nevneverdig svekning av de par-tier som befinner seg på begge sider av ringene. Inner-ringen må videre være så tykk at den er tilstrekkelig stabil i lengderetningen mellom ledningsf lensene 70. Sluttelig må godstykkelsen ikke være større enn at ytterdiameteren blir tilstrekkelig meget mindre enn hullsirkeldiameteren i ledningsflensene 70, dvs. at veggene i ventilhuset mellom de innvendige flater av tilkoblingsstussene 62 og 64 og bolthullene blir tilstrekkelig tykke med hensyn til me-kanisk styrke.

Etterat godstykkelsen for innerhylsen 20 er bestemt, velges tykkelsen for hylsen 18 under hensyntagen til den samlede godstykkelse som er nødvendig for bibehold av kanalens sirkelform, idet der tas hensyn til de ovenfor angitte forhold mellom innerhylsens innerdiameter og ytterhylsens ytterdiameter. Rimelige avvikel-ser fra de angitte verdier kan selvfølgelig tillates under hensyntagen til standard-dimensjoner for tilkoblingsboltenes hull-sirkeldiameter, støpeformer og andre faktorer i forbindelse med en økonomisk frem-stilling.

Innerhylsen 20 holdes fast i sin stilling i ventilhuset 12 av støtteringene 54 og 56. Ved radial sammentrykning av hylsene 18 og 20 vil den sistnevnte bli forlenget der-som den ikke begrenses av flensene 70, og begge dens ender vil da ved praktisk talt lull sammentrykning komme til å strekke seg aksialt utenfor ventilhuset 12 i en lengde av f. eks. 18 mm. Herved lettes i høy grad uttrekningen og innsetningen av innerhylsen 20. Når innerhylsen skal tas ut, øker man trykket i kammeret 57 inntil gjennomstrømningskanalen på det nær-meste er helt stengt, hvorpå en av støtte-ringene trekkes ut av sitt ringformede spor. Når kammeret '57 så trykkavlastes, kan innerhylsen lett skyves ut av ventilhuset 12 i retning mot den ende hvor støt-teringen sitter igjen.

På tilsvarende måte settes en ny innerhylse inn, Først skyves hylsen inn i ventilhuset 12, hvoretter trykket i kammeret 57 økes inntil ventilkanalen på det nær-meste er helt stengt. Den forlengelse av innerhylsen 20 som derved finner sted, letter innsetningen av støtteringene 54 og 56 i de ringformede spor 50 resp. 52 i hylsens utragende ender. Når det radiale trykk opphører, trekkes hylsen sammen i lengderetningen, og hylsens ender legger seg under innvirkning av støtteringene inn i uttagningene i tilkoblingsstussene 62 og 64.

Den aksiale forlengelse av innerhylsen 20 ved radial sammentrykning med-fører ved høye statiske trykk i rørlednin-gen en økning av tetningstrykket mellom hylsen og de deler av rørledningen som ventilen er innsatt mellom, dvs. mellom innerflatene av innerhylsen og flensene 70.

Som tidligere nevnt kan den væske eller lignende som strømmer gjennom rør-ledningen, bli utsatt for forurensninger hvis hylsen 20 består av ren naturgummi. I ventilen ifølge oppfinnelsen anvendes derimot ren naturgummi som materiale for ytterhylsen 18, som således får den elastisitet som er nødvendig foråt begge hylser 18 og 20 etter trykksenkningen i kammeret 57 igjen skal kunne innta sin opprinnelige form med helt åpen ventilkanal.

Mens ytterhylsen 18 består av ren naturgummi, er innerhylsen 20 i sin hel-het utført av et indifferent, fjærende gum-milignende materiale, f. eks. neopren eller annet lignende materiale, som er mot-standsdyktig overfor slitasje og kjemisk angrep. Da hylsene 18 og 20 er utført av hvert sitt homogene materiale, kan de fremstilles på billig måte ved støpning eller lignende og under samtidig utformning av sporene 50 og 52 ved endene av innerhylsen.

Som tidligere nevnt er ytterhylsen 18 før innsetningen i ventilhuset noe lengere enn avstanden mellom husets radiale vegger 24 og 32 etter sammensetningen av husets halvdeler 14 og 16. Dette er nødven-dig fordi ytterhylsen kan virke som sammentrykningsorgan bare hvis den er innsatt i ventilhuset i sammenpresset tilstand, slik at den langs hele sin indre omkrets kan gripe rundt og konsentrisk sammen-trykke innerhylsen 20 under bibehold av kanalens sirkelform når trykket i kammeret 57 økes. Ved tidligere kjente konstruksjoner, f. eks. ifølge det ovennevnte svenske patent, med én eneste elastisk hylse er det på grunn av den der nødvendige store friksjon mellom hylsen og ventilhuset meget vanskelig å skifte ut hylsen, og dessuten må her det hydrauliske system for manøvrering av ventilen tømmes. I en ventil med to hylser ifølge den foreliggende oppfinnelse er disse ulemper helt elimi-nert, idet innerhylsen 20 lett kan settes inn i og tas ut av ventilhuset 12 uten at det hydrauliske system behøver å tømmes.

Foråt ytterhylsen 18 lett skal kunne fjernes, er ventilhuset delt, fortrinsvis langs det sentrale radialplan. Etterat bol-tene 38 er fjernet, innføres f. eks. trykk-luft gjennom en normalt lukket åpning i den radiale vegg 24, hvorved hylsens endeparti 46 presses ut av rommet mellom flensen 23 og veggen 26. På lignende måte presses det annet parti 48 av ytterhylsen ut av rommet mellom flensen 30 og veggen 34.

Ved at delingen av ventilhuset 12 er lagt i det sentrale radialplan, oppnås videre den fordel at hylsene 18 og 20 helt isolerer den væske som strømmer gjennom rørledningen, fra deleflaten og trykk-kammeret, slik at væsken i ledningen og trykk - væsken ikke kan forurense hverandre og væsken i ledningen ikke kan lekke ut gjennom ventilhuset. Som følge av den koniske form av ©mkretsveggene 26 og 34 lettes naturligvis fjernelsen av ytterhylsen 18.

Derved blir også fremstillingen av ventil-

huset enklere, idet støpekjernen eller lig-

nende lettere kan tas ut.

Av det ovenstående turde det fremgå

at den radialt innsneverbare venturiven-

til ifølge oppfinnelsen medfører betydelige fordeler sammenholdt med tidligere kjente konstruksjoner. Utførelsen med to sepa-

rate hylser forenkler utskiftningen av innerhylsen uten at det hydrauliske trykk-

system behøver å tømmes og hele ventilen tas fra hverandre, og muliggjør fremfor alt anvendelsen av et lavere hydraulisk trykk for regulering og stengning av ven-

tilen. Videre bibeholdes et rent sirkelrundt gjennoimstrømningsareal mellom fullt åpen ventil og en reduksjon av kanaldiameteren med omtrent 70 pst. Dette har ikke vært mulig ved de tidligere kjente konstruksjo-

ner.

Den større lengde av innerhylsen be-

skytter ventilens metalldeler mot slitasje og korrosjon og medfører dessuten en for-

bedring av strømningsforholdene med mere laminær strømning når ventilen er delvis stengt.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begren-

set til den viste og beskrevne utførelses-

form, som i sine detaljer kan modifiseres på mange måter innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (8)

1. Ventil for oppslammet materiale inneholdende væske eller annet medium og forsynt med en mellom et innløp og et utløp i et ventilhus (12) anbragt hylse (20)

av forholdsvis tykkvegget materiale, be-stående av en elastomer og bestemt til å gjennomstrømmes aksialt av mediet og påvirket i sitt midtparti av et radialtret-tet trykk for endring av hylsens gjennom-strømningsareal for mediet, karakterisert ved at hylsens (20) midtparti er omgitt av et ringformet sammentrykningsorgan (18), som passer omkring det, og som består av en elastomer.

2. Ventil som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hylsens (20) endepartier er avstivet mot radial sammentrykning ved hjelp av et i hylsens endekanter anbragt avstivningsorgan, som er innsatt i en stilling hvor det er beskyttet mot det gjennomstrømmende medium.

3. Ventil som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at sammentryknings-organet, som stort sett er hylseformet, ved sine ender har innvendig støtte i radial retning av vegger (23, 30) som tilhører ventilhuset og strekker seg aksialt innover rundt hylsen (20) som er anordnet for gjennomstrømning av mediet, og at der mellom sammentrykningsorganets ytre omkrets og den omgivende vegg (26) av ventilhuset finnes et kammer (57) for et trykkmedium, hvis trykk er variabelt for endring av sammentrykningskraften, som virker rundt omkretsen (19) av det mellom de nevnte støtteveggers (23, 30) indre ender beliggende parti (42) av sammen-trykningsorganet.

4. Ventil som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den tykkveg-gede hylse (20) er noe lengere enn avstanden mellom de flater på ventilhuset som dettes innløp og utløp munner ut i, foråt hylsen skal bli noe sammentrykket aksialt hvis ventilhuset innkobles mellom f. eks. et par flenser (70) som hylsens ender får anlegg mot.

5. Ventil som angitt i påstand 2 eller 4, karakterisert ved at der i et ringformet spor i hver ende av hylsen (20) er løsbart innsatt en ring (54, 56), som dels virker av-stivende på hylseenden og dels bidrar til å tette mellom hylse-enden og den flens (7.0), rørende eller lignende som ventilhuset er begrenset på å kobles til.

6. Ventil som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at ventilhuset er delt i to like deler etter et i forhold til hylsen radialt midtplan.

7. Fremgangsmåte til montering av hylsen ved en ventil som angitt i påstand 5, karakterisert ved at hylsen (20) uten ringer (54, 56) føres helt inn i ventilhuset (12), at dens midtparti utsettes for et radialt innovervirkende trykk, slik at hylsen (20) blir sammentrykket radialt og dens gjennomgangskanal (22) derved blir helt eller nesten lukket og hylsen samtidig forlenget aksialt, hvorpå ringene (54, 56) settes inn i de ringformede spor og det radiale trykk oppheves, slik at hylsen gjeninntar sin normale form.

8. Fremgangsmåte til å fjerne hylsen ved en ventil som angitt i påstand 5, karakterisert ved at hylsens (20) midtparti rundt omkretsen utsettes for et radialt trykk for radial sammentrykning av hylsen, slik at dens gjennomgangskanal blir lukket nesten fullstendig og hylsen samtidig forlenges aksialt, at i det minste en av ringene (54, 56) tas ut av sitt ringformede spor i enden av hylsen, og at det radiale trykk derpå oppheves, slik at hylsen gjeninntar sin normale form, hvorpå hylsen tas ut av ventilhuset.