NO133953B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte, basert på syre- eller båsebehandling, av et proteinrikt vegetabilsk eller animalsk produkt, for eksempel formel, som er fremstilt av soya- eller solsikkekake eller av kjøttben, som er beregnet for anvendelse som fSrmateriale eller næringsmiddel,

at fordøyeligheten av dets protein bedres. Produktet kan anvendes foruten som dyrefor som også kan anvendes av ungdyr og også kan anvendes som lett fordøyelig proteinnæring for småbarn.

Det er nemlig kjent at noen ungdyr er meget dårlig i stand til å utnytte spesielt planteprotein, men også protein som finnes i visse animalske produkter. Slike dyr er for eksempel en sped-kalv i den periode hvor den ikke kan tilfredsstille sitt nær-ingsbehov med tørrfor, smågriser opp til en alder på omkring en måned, samt i en viss utstrekning også slike rovdyr som har en meget kort fordøyelseskanal, som for eksempel mink. Man har funnet ut at fenomenet beror på at deres evne til å fordøye planteprotein og likeledes protein i noen animalske produkter enten er meget dårlig eller forholdsvis dårlig. Ved oppforingen av 'disse dyr har man derfor vært nødt til som hovedprotein å anvende dyrt, lettfordøyelig animalsk protein, til og med det dyreste fettfrie melkepulver.

Riktignok er det tidligere kjent å gjøre proteinet i soyakake utnyttbart for de ovennevnte dyr ved å bløte opp mel som er fremstilt av kake i omtrent 4-6 timer ved en pH-verdi på enten ca 4 eller ca 11. Til industrielt bruk av produktet skal dette

tørkes. Videre skal tørkingen foregå ved så lave temperaturer

at de verdifulle aminosyrer, såsom lysin og metionin, ikke blir unyttbare, dvs. at de ikke kan denatureres. Tørkeomkostningene blir imidlertid betydelige, ikke bare på grunn av temperatur-begrensningen, men også fordi det i behandlingen behøves vann, beregnet på tørrvekten på soyamelet som skal bløtes opp, ved

syreoppløsningsoppbløting omtrent 4-5 ganger og ved baseoppløs-ningsoppbløting omtrent 5-6 ganger tørrvektmengden. Idet fjer-ning av slike vannmengder krever lang tørketid, og oppbløtnings-tidene er uforholdsmessig lange, medgår det til hele fremstill-ingen mye tixl og en stor mengde kostbare kalorier. Ved en be-, "tydetig mindre vannmengde er den grøt som dannes av produktet på den annen side alt for stiv for behandling ifølge kjente tørkemetoder.

Det har vist seg i forbindelse med forsøk som førte tii den foreliggende oppfinnelse at vannmengden.i forhold til tørr— vekten av materialet som skal bløtes opp ikke kan reduseres i vesentlig grad, og at tiden for prosessen heller.,ikke kan for-kortes på avgjørende måte, uten at produktets fysiologiske - kvalitet blir skadet, selv om syre- og basékonsentrasjonen økes eller oppbløtingstemperaturen settes helt opp til koke-punktet. I noen foretatte forsøk har det derimot overraskende vist seg at når de proteinrike produkter sammen med et i dem. iblandet passende surt eller basisk"stoff samt vann under visse forhold underkastes en helt annen behandling enn i den ovenfor

beskrevne kjente fremgangsmåte, vil proteinets endring på ønsket måte skje innen en tid" som bare er en brøkdel av den som har vært hittil, men at samtidig også behovet for vann og kalorier i- denne prosess likeledes blir en brøkdel av hva det har vært' tidligere.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at produktet i pulverform iblandes 0,5-5 vektsprosent av et fysiologisk akseptabelt, vannløselig, surt eller basisk reagerende stoff, samt en slik mengde vann at forholdet mellom vann og tørrstoff er 0,15-0,50, tii dannelse av en masse som eltes noen få ganger 10 sekunder under trykk ved en temperatur på 90-150°C slik at cellestrukturene i det proteinrike produkt nedbrytes, hvoretter massen etter eventuell oppdeling tørkes på i og for seg kjent måte.

Det kreves meget små mengder.vann.ifølge fremgangsmåten sammenliknet med den kjente fremgangsmåte fordi forholdet mellom vann og tørrstoff bare er ca 0,15-0,50. Som følge av dette blir det frembrakte produkts sluttørking til en tilstand hvori det kan lagres meget lett å foreta med vanlige tørkeanlegg. Dersom produktet samtidig gjøres granulært, kan man til tørkingen anvende for eksempel tørkeanlegg av korntørketypen og i disse sørge- for tilstrekkelig lave temperaturer til at faren for amino-.syrenes denaturering skulle være utelukket.

Vad anvendels-e av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen be-høver man heller ikke anvende så høye konsentrasjoner av syrene eller basene, respektive av de sure eller basiske salter som ifølge den kjente fremgangsmåte..Ved anvendelse av sure eller basiske salter hvis vannløsninger i normaltilstand har pH--verdier på under 6 eller over 8 får man allerede et brukbart resultat.

Ved anvendelse av rene syrer eller baser går man med fordel tii lavere eller høyere pH-verdier, som- til for eksempel ca 4 og ca.. 11, fordi deres dissosiasjonsgrad er høyere og deres puffer-virkning lavere enn saltenes. Åpenbart som følge av den meget lille vannmengde er behovet for sur eller basisk substans så

lite at det ikke er absolutt nødvendig å nøytralisere det frembrakte produkt.

Som sure eller basiske stoffer kommer fysiologisk aksep-table, vannløselige syrer og baser eller sure og basiske salter

på tale. Som syre anvendes det først og fremst salts<y>re og som base natriumhydroksyd. Som sure eller basiske salter som kommer

på tale må-det som eksempel nevnes monokalsiumfosfat, na.trium-bisulfat, dinatriumfosfat, trinatriumfosfat eller, natriumkarbonat..

De sure og basiske salter kan foruten å tilsettes som vann-løsninger også tilsettes ublandet med andre produkter. Saltsyre og natriumhydroksyd anvendes mest fordelaktig i vannløsning.

Vannet som behøves kan tilsettes til produktet som skal behandles, som væske eller damp eller i begge former. Som væske kan det også tilsettes i form- av en vannløsning av det sure eller basiske stoff.

I prosessens blandingsfase kan massen som skal blandes oppvarmes for eksempel med vanndamp ved å lede denne direkte inn i massen som skal blandes. I pressefasen kan oppvarmingen om nødvendig foretas ved hjelp av indirekte oppvarming, som for eksempel ved hjelp av friksjonsvarme. Men de innretninger hvormed man i pressefasen bevirker oppvarming av massen til de temperaturer prosessen krever er i høy grad avhengig av de i prosessen anvendte apparaters konstruksjon og virkemåte og av størrelsen av de pressetrykk som anvendes i dem.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli nærmere forklart ved hjelp

av eksempler.

Eksempel 1

I finmalt, ekstrahert soyakake ble det blandet 4 vektsprosent monokalsiumfosfat. Det bie innført vanndamp i produktet i en ekstruder på en slik måte at temperaturen steg til nesten 100°C, med samtidig blanding av massen. Ytterligere ble det iblandet 1 produktet også en mindre mengde vann for å oppnå en fordelaktig behandlingskonsistens. Deretter ble massen ført inn i en snekkepresse hvori det foregikk en kraftig bearbeid-else med en effekt på ca 100 kW og samtidig temperaturstigning som følge av friksjonsvarme. Produktet ble presset ut gjennom huller i en matrise i snekkens annen ende. De utpressete masse-stenger ble skåret med et skjæreapparat til korn som i seg selv var tilstrekkelig tørre til tørkebehandling i et tørkeapparat av korntørketypen.

Ved å foreta fordøyelighetsforsøk in vitro og ved å anvende en fremgangsmåte som godt tilsvarte in-vivo-resultater som ble oppnådd med kyllinger ble det notert en fordøyelighets-prosent på 71- 1% for råproteinet i ubehandlet soyakake. For-døyeligheten av råprotein som var behandlet på den ovenfor angitte måte ble funnet å være 90-93%. Ved utvelgelse av optimale forhold gikk fordøyelighetsresultatet opp til 93-95%, og denne verdi må ansees som meget god.

I melkeerstatning for kalver, inneholdende 60% fettfritt melkepulver og 4 0% bestanddeler som er vanlig i melkeerstatning for kalver, ble det fettfrie melkepulver erstattet med en blanding av mysepulver og soyakake som var behandlet på den tidligere angitte måte, slik at melkeerstatningens råproteininnholc ble uforandret. Melkeerstatningen inneholdt derved 18% mysepulver, 42% behandlet soyakake og de resterende 40% av- samme stoffer som i referanseforet. Innenfor alderstrinnet 7-30 dager var kalvenes vektøkning med normalmelkeerstatningen 567 g/dag og med forsøksf6ret 531 g/dag. Denne forskjell på 6% var ube-tydelig sammenliknet med at melkeerstatningens råmaterialpris gikk ned med 25-30%. Dermed'var soyakake også in-vivo utnyttbar for småkalver. Også utnyttelsen av solsikkekake ble forbedret når dette ble behandlet på samme måte. Det samme gjaldt for formel som var fremstilt av kjøttben hvori råproteinets for-døyelighet i ubehandlet tilstand bare var 65-70%.

Det er tidligere kjent at man ved ekstrudering kan for-gelatinere stivelse og derved gjøre den lettere fordøyelig.

Når nå produktet for behandlingen er et proteinrikt vegetabilsk . produkt som samtidig også inneholder stivelse, og når det til dettes ekatruderbehandling føyes syre- eller basebehandling ifølge oppfinnelsen, bevirker man samtidig en forbedring av proteinets fordøyelighet. Av dis-se årsaker egner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen seg også til forbedring av fordøyeligheten av næring for småbarn. Det er dessuten konstatert ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at når det anvendes syre eller sure salter, fjernes den beiske smak i soyakaken, og derfor egner fremgangsmåten seg også til foredling av proteinrik mat gene-relt, selv om produktet i rå tilstand har en beisk smak.

Eksempel 2

I soyakake ble det innblandet 0,5 vektsprosent HCl, og massen ble behandlet ved en temperatur på 90°C slik som i eksempel 1.i ekstruder og snekkepresse. Ved gjentatte fordøyelig-hetsforsøk med kyllinger ble det iakttatt at fordøyeligheten hos produktet var blitt forbedret fra 70 til 88-92%.

Eksempel 3

I dette eksempel ble det benyttet betingelser som i- eksempel 2, men det ble som surt reagerende stoff anvendt natriumbi-sulfitt og som basisk reagerende stoff NaOH, dinatriumfosfat, trinatriumfosfat og natriumkarbonat i følgende konsentrasjoner og med følgende resultater:

Claims (1)

1. Fremgangsmåte, basert på syre- eller basebehandling, til slik omdannelse av et proteinrikt, vegetabilsk eller animalsk produkt, for eksempel formel som er fremstilt av soya- eller solsikkekake eller av kjøttben, som er beregnet for anvendelse som formateriale eller næringsmiddel, at fordøyeligheten av dets protein bedres, karakterisert ved at produktet i pulverform iblandes 0,5-5 vektsprosent av et fysiologisk akseptabelt, vannløselig, surt eller basisk reagerende stoff, beregnet av produktets tørrstoffinnhold, samt en slik mengde vann at forholdet mellom vann og tørrstoff er 0,15-0,50 til dannelse av en masse som eltes noen få ganger 10 sekunder under trykk ved en temperatur på 90-150°C slik at cellestruk-turehe i det proteinrike produkt nedbrytes, hvoretter massen etter eventuell oppdeling tørkes på i og for seg kjent måte.