NO133485B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skitrekk, hvilket vil si anlegg

for slepning av beTastningsgj enstander, særlig skilopere, sleder eller lignende oppover en snedekket bakke.

Sådanne anlegg eller skitrekk er vel kjent. De omfatter vanligvis en nedre stasjon, en ovre stasjon samt en endelos slepekabel som er fort rundt trinser ved nevnte stasjoner, idet en av nevnte trinser gjor tjeneste som et drivhjul. Et antall trekkstaver er også anordnet og innrettet for å hekte nevnte belastninger på

kabelen for trekk oppover bakken. Noen sådanne skitrekk er også utstyrt med et magasin anordnet ved den nedre stasjon og utstyrt for å motta de staver som ikke anvendes for trekk oppover skråningen. De staver som nettopp er anvendt for dette formål,

fores nedover -til den nedre stasjon langs det nedadgående kabellop.

Hver trekkstav er utstyrt med en hekteinnretning innrettet for

å sikre at staven midlertidig danner en fast forbindelse med trekk-kabelen. For dette formål er hekteinnretningen vanligvis utstyrt, med motstående spor av V-formet tverrsnitt og hvori kabelen fastkiles ved en skråstilling eller vridning av hekteinnretningen. Inntil nå er de staver som fores nedover fra den ovre til den nedre stasjon, blitt anbragt skrevs over trekk-

kabelen ved hjelp av den fleksible forbindelse med hekteinnretningen.

Skrevs-stillingen eller overlappingen av de staver som ér

tilsluttet trekk-kabelen, medforer imidlertid ulemper, siden de to deler av staven som befinner seg på hver sin side av kabelen, særskilt i området ved mottagélsesmagasinet, vil ha en tendens til å bli innf iltret... På grunn av trekk-kabelens skråning vil også stavene lett kunne gli langs kabelens nedlop i stedet for å fores med kabelens hastighet, hvorved det vil oppstå en for tidlig

nedslitning av trekk-kabelen.

Stavene må videre loftes av kabelen ved den ovre endestasjon og påfores igjen en for en på den nedlopende del av kabelen. Denne arbeidsoperasjon krever personalinnsats og medforer ofte tap av staver.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å overvinne disse ulemper.

Oppfinnelsen gjelder således et skitrekk av den art som har flere trekkstaver som hver er utstyrt med en krok-innretning for feste til et endelost trekktau som er strukket mellom en driv-stasjon og en sendestasjon anbragt henhv. overst og nederst eller omvendt i en skibakke, idet den nedre stasjon omfatter et magasin for kortvarig lagring av trekkstaver, og hver krok-innretning omslutter tauet med en foring som er formet slik at tauet kan passere fritt når trekkstaven forlater magasinet som omfatter an glidebane som strekker seg parallelt med tauet og en låsemekanisme som omfatter minst to slåer som kan forskyve seg i forhold til glidebanen når de moter et tilbakeforingsorgan for å sperre eller frigi glidebanen og det særegne ved oppfinnelsen består i at . hver slå er anbragt slik at den,kan gli i en fast foring vinkelrett på glidebanen og at det dessuten er anordnet en aksel som kan dreie seg i foringen og for hver slå bærer en radial skyver^ som ligger i en vinkelstilling som er særegen for vedkommende slå og innrettet til å fremkalle forskyvningen av slåen når akslen dreier seg.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de vedfoyde tegninger. Fig. 1 viser, sett fra siden, en, endestasjon for skitrekket.med et drivhjul og anordnet ved den nedre ende av bakken; Fig. 2 viser sett fra siden, og delvis i snitt et mottagelses-magasin i henhold til oppfinnelsen.. Fig. 3 og 4 er sideprojeksjoner sett henholdsvis i retning av pilene F 12 og F 13 i fig. 2. Fig. 5 er en planskisse i mindre målestokk for en detalj i det skitrekk som er vist i fig. 1, og Fig. 6 er et diagram som viser virkemåten for det mottagelses-magasin som er vist i fig. 2-14.

Et skitrekk av den art som oppfinnelsen angår omfatter en drivstasjon og en vendestasjon plassert henholdsvis ved den nedre og ovre ende av en bakke, eller omvendt. En endelos trekk-kabel er fort mellom disse to stasjoner og kan beveges kontinuerlig fra drivstasjonen. Trekkstaver kan festes til kabelen og forbindes med enkeltbelastninger for å trekke disse. Stavene vender deretter tilbake" til den nedre stasjon ved hjelp av kabelens nedlop.

Som vist i fig. 1-omfatter skitrekkets drivstasjon i henhold til oppfinnelsen et stativ 1 i to hoveddeler 2 og 3, idet den forste del 2 er festet til underlaget mens den annen del 3 kan hoydeinnstilles i forhold til den forste del 2. Den sistnevnte del omfatter to stolper 4a og 4b som er utfort av sylindriske ror. Disse stolper strekker seg loddrett oppover fra stotter 5 som er festet til underlaget. Hver stotte 5 omfatter et stykke 6 med I-formet tverrsnitt og festet til en loddrett plate.7 utfort i ett stykke med et U-formet element. 8, som strekker seg loddrett oppover fra den ovre vannrette flens av det I-formete stykke 6. Elementet 8 er festet til den nedre ende av roret 4a eller 4b ved hjelp av klem-kraver 9. Den stolpe 4a som er vist til venstre i fig. 1 er også forbundet med en slede 10 som bærer en drivmotor 11, f,.eks. en forbrenningsmbtor, som er egnet til å drive skitrekkets kabel.

Den innstill bare del 3 av stativet 1 omfatter en bjelke 12 med fortrinnsvis firkantet tverrsnitt og som ved sin.ene ende bærer

et U-formet stykke 13 som er anbragt på den tilsvarende stolpe 4b og klemt fast til denne ved hjelp av kraver 14. Den annen ende

av bjelken 12 strekker seg litt. bortenfor, stolpen 4a og bærer ved

hjelp av festeplater 15 et reduksjonsdrev 16, hvis utgangsaksel driver et drivhjul 17 for skitrekkets trekk-kabel 18.

Bjelken 12 er festet til stolpen 4a ved hjelp av et U-formet stykke 19 og festekraver 20, idet stykket 19 er sveiset fast til en av sideflatene av bjelken 12.

Stolpene 4a og 4b er litt forskjovet til hver sin side av et loddrett plan som går gjennom bjelken 12, således at denne kan strekke seg forbi stolpen 4a og sikre en passende likevekt for den innstillbare del 3 av stativet. Den ovre ende av stolpen 4a er utstyrt med en krok 21 hvor det er hektet inn en kabel 22 som kan vikles rundt en liten skive 23 anbragt på bjelken 12 i slik stilling at retningen for trekk-kraften i kabelen 22 tilnærmet går gjennom tyngdepunktet av delen 3, når denne innstilles i riktig hoyde.

Reduksjonsdrevet 16 drives av motoren 11 ved hjelp av en endelos drivrem 24 som strekker seg rundt to koaksiale remskiver 25 montert på en arm 26, som er innstillbart festet til bjelken 12-ved hjelp av en krave 26a, for derved å innstille lengden av beltet 24 i overensstemmelse med hoydeinnstiIlingen av bjelken 12.

Trekk-kabelen 18 samarbeider med tilordnete krokinnretninger eller staver D, som når de ikke fores med av kabelen langs skråningen, befinner seg i et mottagelsesmagasi-n 27 festet til bjelken. 12 og anbragt på linje med nedlopet for kabelen 18.

Stativet 1 er gjort stabil på. folgende måte: Det U-formete stykke. 13 er fast forbundet med en tversgående stav 30 hvis ender danner hektepunkter 31, som befinner seg på en rett linje vinkelrett på bevegelsesretningen for kabelen 18, og hvortil det er festet barduner 32. Disse motes, i et punkt 33, der de er festet til underlaget, idet punktet 33 befinner seg bortenfor den slede 10 som bærer drivmotoren 11. Bardunene 32 er strukket over en vannrett stang 34, som er fast forbundet med sleden 10. Strekkmidler 35 er anordnet for innstilling av strekket i bardunene 32.

Ved dette arrangement overfores de krefter som utoves på trekk-kabelens to lop (idet bare opplopet er belastet) hovedsakelig til et enkelt punkt 33, hvilket bidrar til å gjore drivstasjonen stabil.

For å innstille hoyden av bjelken 12 i forhold til sne-nivået, losnes klemkravene 14 og 20 således at hele den innstillbare del 3 bare er opphengt i den ene kabel 22. Det vil da være tilstrekkelig å sette i gang skiven 23 for å oppnå den onskede hoyde, idet den innstillbare del 3 balanseres på hver side av det punkt hvor skiven 23 er festet til bjelken 12, for derved å unngå enhver kilevirkning av de U-formete stykker 13 og 19 på henholdsvis stolpene 4b og 4a. Under innstillingen må armen 26 frigjores fra bjelken 12, således at drivremmen 24 kan tilpasse seg bjelkens nye hoyde. Ved slutten av innstillingen fastklemmes armen 26 atter, på bjelken 12. ved hjelp av kraven 26a.

Det vil bemerkes at bjelken 12 og mottagelsesmagasinet 27 er skråstilt i forhold til horisontalretningen, således at stavene D kan grupperes sammen ved utgangen fra magasinet etter at de

har passert rundt drivhjulet 17.

Hver trekkstav D omfatter en stang 36,en festeanordning 37 av en spesiell konstruksjon som er tilpasset magasinet 27 og vil bli beskrevet i det folgénde, samt, når skitrekket anvendes for. transport av en skiloper, en seteplate 38 som denne kan sitte på.

Fig 1 viser at mottagelsesmagasinet 27 omfatter et U-formet stykke 56 innstillbart montert på bjelken 12 ved hjelp av passende midler

(ikke vist). Disse midler er innrettet for å oppnå-en passende skråning av magasinet 27, fortrinnsvis i en vinkel på 20°. Enden 56a av dette stykke, som befinner seg i nærheten av drivhjulet 17, er avskråneto Denne avskråning 56a letter mottagelsen av de staver D som kommer frem til magasinet -27 etter å ha vært fort rundt drivhjulet 17. Hver festeanordning 37 glir oppover langs skråningen 56A og fores på denne måte ut av kontakt med kabelen 18, som derved kan bevege seg fritt i passasjen 47 i festeanordningen, mens denne kan fortsette sin bevegelsé ved anlegg av flaten 52 mot kanten av den ytre flens 56b på det U-formete stykke 56.

Magasinet 27 som nettopp er beskrevet, virker på folgende måte: Ved installering av anlegget plasseres drivstasjonen med drivhjulet 17 ved den nedre ende av skråningen, mens stasjonen med vendehjulet (ikke vist) plasseres ved skråningens ovre ende. Kabelen 18 strammes etter å ha blitt fort inn i- festeanordningene 37 for et antall trekkstaver D. Mellomliggende stotteportaler og trinser for kabelen 18 kan også anordnes.-

Motoren 11 startes opp således at alle staver D grupperes eller-samles, i mottagelsesmagasinet 27. Fbr~ å bringe den forste stav DÅ til utgangsstilling, må låseinnretningen åpnes således-at den forste stav er fri til å gli ned til enden av den U-formete del 56.

Etter slutning av låseinnretningen vil kabelen 18, som beveges kontinuerlig, ikke befinne seg i kontakt med noen festeanordning 37, da den passerer fritt gjennom passasjene i_ disse.anordninger. Kabelen utsettes derfor ikke for unodvendig slitasje^

Det skal bemerkes at magasinet 27: kan monteres på den ene. eller den annen side av bjelken 12, således at bevegelsesretningen for kabelen, 18 kan vendes hvis nodvendig.-

En drivinnretning kan videre anordnes enten ved den ovre eller ved den nedre stasjon. Magasinet 27 plasseres imidlertid alltid ved. den nedre stasjon.

Under henvisning til fig. 2-4 skal nå beskrivjes en foretrukket utforelsesform-for magasinet..

Fig 2 og 4 viser det U-formete stykke 56 som i dette tilfelle er utfort i et stykke og ikke har noei> svingbar forbindelse eller dreibar' forlengelse som strekker seg mot utgangen fra magasinet. Det er også vist en trekkstav D som kart være utfort på hvilken som helst måte.

En langstrakt stotteelement 101 er boltet fast. til bunnen av det U-formete stykke 56 og fast forbundet med et par loddrette plater 102^ som er anordnet i innbyrdes avstand i lengderetningen av stykket 56 og anbragt stort sett i symmetriplanet for dette stykke.

Hver av disse plater er utstyrt med to festeknaster 103 som

er anordnet loddrett over hverandre og hver understotter en vannrett stav 104 eller 105. Stavene 104 og 105 har forskjellig lengde og ytre gaffelpartier. De fastholder hver sin av to monteringsstenger 106 og 107, som strekker seg i en retning parallell med stykket 56.

Monteringsstengene 106 og 107 er festet til to ytterligere monteringsstenger 108 og 109 ved hjelp av tre skråstilte, rektangulære plater 110, 111, 112, således at skjæringspunktene mellom aksene for de fire stenger 106 til 109 med et loddrett vinkelrett plan, befinner seg ved toppen av et rektangel hvis hovedakse danner omtrent 45° med flensene for det U-formete stykke 56. Lengden av stavene 104 og 105 er valgt for å oppnå denne skråstilling, hvis hensikt vil bli forstått på grunnlag av det som angis nedenfor.

Monteringsstengene 106 og 109 understotter også tre par innbyrdes tilordnete glidebaner 113, 114, 115 som strekker seg i en retning parallell med tidligere nevnte hovedakse for rektanglet, og som hver er utstyrt med et foringsspor 116. De rektangulære plater 110 og 112 og glidebanene 113 -til 115 holdes fast i sideretningen på monteringsstengene 106 til 109, ved hjelp av avstandskraver 117 av forskjellige, passende lengder.

Hvert par av glidebanene 113 til 115 er innrettet for foring av

en låseinnretning 118, 119,120, som således kan forskyves i retning av hovedaksen for det tidligere nevnte rektangel, retningen av pilen F i fig. 2. Hver av disse låseinnretninger har stort sett form av en rektangulær plate, som ved den ende som vender mot det U-formete stykke, er utstyrt med et V-formet hakk 121, som er tilpasset den tilsvarende flens 56b for stykket 56. Sidene av dette hakk strekker seg henholdsvis vannrett og loddrett og danner en innbyrdes vinkel på 90° for å sikre riktig tilpasning til flensen 56b når den tilsvarende låseinnretning befinner seg i sin låsestilling.

Låseinnretningene 118 - 120 er innrettet til å kunne gli

frem og tilbake i de tilsvarende spor 116 mellom låst og ikke-

låst stilling ved hjelp av en styremekanisme 122, som hovedsakelig omfatter en roterende aksel 123 opplagret i lågere 124, som er montert på platene 110 og 111. Aksen for denne aksel er parallell med stengene 106 til 109. To stoppringer 125 sikrer at akslen 123 holdes fast i lengderetningen.

Akslen 123 omfatter tre skyveinnretninger 126, 127, 128, som

hver består av en utstikker 129, en spindel 130 og en rulleskive 131, idet utstikkerne strekker seg radialt utover fra akslen 123

med innbyrdes vinkler på 120°, mens spindlene 130 strekker seg i vannrett retning. Skyveinnretningene 126 til 128 samarbeider med hver sin låseinnretning 118 — 120, som for dette formål er utstyrt med knaster 132 - 134 dannet av L-formete stykker, som strekker seg i et plan vinkelrett på bevegelsesretningen for låseinnretningene.

Dette arrangement tillater den onskede styring eller påvirkning av låseinnretningene 118 - 120= i overensstemmelse med. en viss takt som bestemmes ved dreining av akslen 123. Denne aksel kan dreies manuelt eller fortrinnsvis, som vist, ved hjelp av en passende elektrisk motor 135 eller lignende. Omdreiningen av akselen 123 forskyver låseinnretningene i rekkefolge mot sine utlåste stillinger mot virkningen av de respektive tilbakeførings— fjærer 136 - 138, som er festet til elementer 139 fast forbundet med låseinnretningene og monteringsstangen 109. Arbeidsrekkefolgen for låseinnretningene kan lett innstilles ved styring av rotasjonshastigheten for motoren 135, som således regulerer tilforselsestakten for trekkstavene.

I henhold til et særtrekk ved foreliggende oppfinnelse kobles motoren 135 inn og ut ved hjelp-av en bryter 140: plassert i bevegelsesbanen for trekkstavene, idet motoren settes i gang når den stav som foreligger ved utgangen fra magasinet 27,_ forlater dette.

Fig. 1 og- 5 viser at trekkstavene-D etter å-ha passert rundt drivhjulet 17, fores ved sine nedre ender ved hjelp av foringsstaver

141 og 142 i fast forbindelse med bjelken 12, som som strekker seg i en retning parallelt med magasinet 27.

Den indre stav 141 bærer bryteren 140 ved den ende som ligger

nærmest utgangen fra magasinet 27. Denne bryter er utstyrt med en manovreringsarm 143, som i hvilestilling , som er vist stiplet i fig. 5, strekker seg på skrå bakover for derved å slutte bryteren 140 og derved starte motoren 135. Så snart en stav, f.eks. staven DA i fig. 5,slår mot armen 143 ved utlopet fra magasinet 27, vil bryteren bli åpnet og motoren 135 stopper.

Den ytre stav 142 er ved den ende som vender mot bryteren 140, utstyrt med en elastisk ettergivende utstikkerdel 144 som. er deformerbar (fig. 5) for å tillate passasje av det stangformete parti av trekkstaven. Så snart staven DA gripes av brukeren ved utgangen fra magasinet 27, vil den bli trukket utover og frigjores ved deformasjon av.den ettergivende utstikkerdel 44, samtidig som armen 143 vil anta sin hvilestilling og derved koble inn motoren 135. En fullstendig arbeidscyklus for dette magasin vil være: I begynnelsen vil alle staver DA, DB, DC, DD o.s.v.,ligge mot låseinnretningen 118, fig. 15A.Når apparatet startes, sluttes bryteren. 140 da ingen stav befinner seg i kontakt med armen 143. Motoren 1-35 vil derfor umiddelbart komme i gang, og skyveinnretningene 123 hever låseinnretningene som frigjor staven DA. Denne stav holdes da tilbake av låseinnretningen 119, fig. 15B, men da akslen 123 fortsetter å rotere, heves snart denne låseinnretning av skyveinnretningen 127. Staven DA vandrer da til låseinnretningen 120 som fremdeles er lukket, mens de. ovrige staver holdes tilbake av låseinnretningen 118, fig. 15C. Staven DA befinner seg. nå i en stilling hvor den kan påvirke armen 143 og dermed bryteren 140. Akselen 123 vil da stoppe og anordningen vil befinne seg i beredskaps st i11ing.

Når staven DA gripes av en bruker, vil bryteren 140 atter bli

sluttet og motoren 135 derved innkoblet, for således å innlede en ny arbeidscyklus, fig. 15D^

Claims (3)

1. Skitrekk med flere trekkstaver som hver er utstyrt med en krok-innretning for feste til et endelost trekktau som er strukket mellom en driv-stasjon og en sendestasjon anbragt henhv. overst og nederst eller omvendt i en skibakke, idet den nedre stasjon omfatter et magasin for kortvarig lagring av trekkstaver, og hver krok-innretning omslutter tauet med en foring som er formet slik at tauet kan passere fritt mår trekkstaven forlater magasinet som omfatter en glidebane som strekker seg parallelt med tauet og en låsemekanisme som omfatter minst to slåer som kan forskyve seg i forhold til glidebanen når de moter et tilbakeforingsorgan for å sperre eller frigi glidebanen, karakterisert ved at hver slå (118, 119, 120) er anbragt slik at den kan gli i en fast foring (101-112) vinkelrett på glidebanen (56) og at det dessuten er anordnet en aksel (123) som kan dreie seg i foringen (101-112) og for hver slå (118, 119, 120) bærer en radial skyver (126, 127, 128) som- ligger i en vinkelstilling som er særegen for vedkommende slå og innrettet til å fremkalle forskyvningen av slåen når akslen dreier seg.

2. Skitrekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at akslen (123) drives ved hjelp av en elektromotor (135) som settes igang når en bruker griper den forste trekkstav (DA) ved utgangen fra magasinet (27A).

3. Skitrekk som angitt i krav 2j karakterisert ved at elektromotoren (135) styres ved hjelp av en bryter (140) som ligger i banen for trekkstavene (DA-DE) ved utgangen fra magasinet (27A) og påvirkes -når fer. trekkstav (DA) som befinner seg foran utgangen forlater denne.