NO133462B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for lagring

i flytende form av et produkt som kan gjores flytende, for senere distribusjon i gassform. Oppfinnelsen omfatter likeledes en anordning for utforelse av fremgangsmåten.

Det er kjent tallrike metoder for distribusjon i gassform av produkter som kan gjbres flytende.

Avhengig av damptrykket av den væske som skal distribueres kan det

være nodvendig å danne en dispersjon av meget fine>væskedråper, f.eks. i en gass-strom under trykk. Ulempen ved denne metode for distribuering er nøyaktigheten av distribusjonsanordningen ved det trykk som benyttes.

Hvis damptrykket gjor det mulig kan man sikre gassformig distribusjon av væsken ved ganske enkelt å benytte gasslaget som finnes i den ovre del av lagringsbeholderen. Avhengig av den distribusjonsmetode som onskes er det klart at utlopet er forsynt med en reduk-sjonsventii, en leveringsregulator, eller en av disse to. Den vesentligste ulempe ved denne lagringsmetode og distribusjon er at hjelpeinnretningene vesentlig oker innkjøpsprisen.

Det er derfor foreslått å utstyre lagringsbeholderen med et dobbelt kammer. Et såkalt lagringskammer og et distribusjonskammer, som tilfores en bestemt dose av væske som fordampes i dette kammer for den distribueres. Ulempen ved denne distribusjonsmetode er at det er nodvendig med en doseringsanordning for væsken som slippes inn i distribusJonskammeret, som ikke er kontinuerlig, og dette forer til en ujevn distribusjon av hver dose som fordampes og reduserer vo-lumet som er disponibelt for lagring, som folge av kammeret for distribusjon.

Det er likeledes foreslått å fore, ved kapillarmetode, væsken til sitt distribusjonspunkt, f.eks. ved hjelp av en veke eller et kapillarror. Ulempen ved denne distribusjonsmetode er at det er nodvendig å benytte, foruten en reduksjonsventil og/eller en, leve-ring sregulator,"en anordning for omforming av væskefasen til gass-f ase.

En annen foreslått losning består i å utfylle lagringsbeholderen

for væsken med et porost material som f.eks. bomull eller polyuretanskum. Med kapillarene vil så det porose material holde væsken tilbake i porene og væsken er således aldri, når den befinner seg i væskefase, i kontakt med reduksjonsventilen, hvis det finnes en slik, eller med leveringsregulatoren. Denne distribusjonsmetode er således mer fordelaktig, men den utgjor en ulempe på grunn av den reduserte kapasitet for lagringsbeholderen.

Det er videre foreslått å anbringe i en lagringsbeholder for væske som skal distribueres i gassform, et skum av åpne celler av en polymer, f.eks. et polyuretanskum. Ved innfbring under trykk av produktet, som er gjort flytende, fuktes dette skum av væsken på samme måte som en svamp og blir deretter komprimert enten mekanisk eller ved elastisitet når produktet skal distribueres. Mengdene av produkt som lagres forblir alltid nesten tilsvarende de mengder som man skulle kunne lagre hvis man ikke benyttet et skum med åpne celler, og i motsetning til det som hevdes av visse fagfolk gir en slik lagringsmetode ikke mulighet til å eliminere hjelpesystemene for utslipp. Denne lagringsmetode har aldri vært benyttet med suksess i praktisk utforelse, f.eks. for tilforsel til gass-sigarett-tenner fra et reservoar av flytende brennbar gass.

Den foreliggende oppfinnelse unngår disse ulemper ved å foreslå en lagringsmetode i væskeform av et produkt som kan gjores flytende, og som senere skal distribueres i gassform. Denne fremgangsmåte gjor det mulig å unngå de ovennevnte ulemper ved de vanlige lagringsmetoder og gjor det spesielt mulig å eliminere hjelpeanordningene for utslipp av gass.

Oppfinnelsen angår folgelig en fremgangsmåte for lagring av et produkt i flytende form, for senere distribusjon i gassform i et miljo hvor trykket er lavere enn lagringstrykket, og det særegne ved fremgangsmåten er at det i lagringsbeholderen, sammen med det flytende produkt som skal distribueres, anbringes en fast polymer og at væsken overfor denne polymer oppforer seg som et svellende losning smiddel.

Oppfinnelsen angår likeledes en anordning for lagring av et produkt

i flytende form, for senere distribusjon i gassform i et miljo hvor trykket er lavere enn lagringstrykket, og det særegne ved denne anordning er at den omfatter en lagringsbeholder, som reservoar for den væske som skal lagres, og hvori minst en del er opptatt av en fast polymer, overfor hvilken væsken som skal. lagres oppforer seg .

som et svellende lbsningsmiddel og at beholderen står i forbindelse med'minst en distribusjonsåpning.

Det er kjent at visse flytende produkter oppforer seg overfor visse polymerer som svellende løsningsmidler, d.v.s. som løsningsmidler som fremkaller svelling av den aktuelle elastomer, ved innvirkning på de intermolekylære bindinger mellom kjedene, uten å fore til fullstendig opplosning av polymeren. Etter innvirkning av det svellende lbsningsmiddel går polymeren over i gelform, men gjen-

vinner sine opprinnelige egenskaper etter fjernelse av det nevnte flytende produkt. Polymerer som har denne egenskap er godt be-

skrevet i litteraturen, og man vet at det .dreier seg om polymerer med tverrgående bindinger, som uten disse tvarrgående bindinger vil være lbselige i det aktuelle lbsningsmiddel, men som med disse bindinger svelles og danner en gel inntil de osmotiske krefter'er i likevekt med de elastiske spenninger i nettverket. Brobindingene mellom kjedene i polymeren kan dannes ved konvalente bindinger, ved ioniska koordinasjonsbindinger, ved hydrogenbindinger eller ved krystallgittere.

De mange utforte forsbk har dessuten vist at for en gitt væske,

som lagres i folge fremgangsmåten og som skal distribueres i gassform, kan de.polymerer som anvendes ha en lbselighetsparameter som maksimalt skiller seg 2,0, fortrinnsvis - 0,5> fra loselighetspara-meteren for det lagrede produkt. Videre bor glassomvandlingstempera-

turen for disse polymerer være lik eller hoyere enn 50°C.

Bare de polymerer som oppfyller denne betingelse betraktes som omfattet av oppfinnelsen, slik den er beskrevet i den foreliggende beskrivelse og spesifisert i patentkravene.

Det vil si at f.eks. polysiloksaner som har en loselighetsparameter

lik 7,3 kan benyttes for lagring av flytende butan, hvis loselig-hetsparameter er 6,75.

Ved de forsok som er utfort er det funnet at ved oppbevaring i en lagerbeholder av et flytende produkt sammen med en polymer som oppforer seg som et svellende lbsningsmiddel overfor polymeren, så vil den dannede gel ha den overraskende egenskap at den bare frigir det lagrede produkt i gassform i det oyeblikk dette produkt skal distribueres til et miljo med lavere trykk enn det som hersker i lagringsbeholderen.

En fordel ved fremgangsmåten ligger i det forhold at tilstedeværelse

av en gel i lagringsbeholderen gjor det mulig å anvende denne såvel som fast reservoar som et mobilt reservoar.

En annen fordel ligger i det faktum at frigjørelsen av væsken ute-lukkende skjer i gassform slik at det er mulig å utelukke bruk av anordninger innrettet for å overfore det brennbare produkt fra flytende fase til gassfase.

En tredje fordel ligger i den mengde væske som det er mulig å. lagre i et gitt reservoar. Det er således utfort forsok for å bestemme mengden av flytendegjorte, normalt gassformige hydrokarboner som det er mulig å lagre, henholdsvis i et tomt reservoar, idet samme reservoar når det inneholder et porbst material og i det samme reservoar når det inneholder en polymer i folge oppfinnelsen. Disse forsok har vist at fremgangsmåten i folge oppfinnelsen gjor det mulig under ellers like forhold å lagre stbrre mengder av flytende produkter.

Anvendelsen av lagringsmetoden i folge oppfinnelsen er svært omfattende.

En spesiell interessant anvendelse angår forbrenningsapparater med lagret gass, som f.eks. sigarett-tendere, gasslamper eller oppvarmingsapparater, hvori det benyttes flytende hydrokarboner som brennstoff, spesielt alifatiske hydrokarboner som f.eks. butan, propan, pentan eller analoge, hver for seg eller i blanding.

Disse hydrokarboner har den egenskap at de kan fremkalle svelling

av visse polymerer.

En annen anvendelse angår transport av metantyper over store av-

stander, ved hjelp av kjoretoy utstyrt med cisterner eller skip,

og slike flytende hydrokarboner har en stadig okende betydning.

En annen anvendelse, som også angår flytende hydrokarboner, er

lagring av disse hydrokarboner på kjoretoy med forbrenningsmotor for brenseltilforsel til sådanne motorer. Det er kjent at i kampen mot luftforurensninger vil hydrokarboner som er gjort, flytende,

kunne erstatte vanlige flytende hydrokarboner hvis forbrenning f5rer til langt storre mengder av skadelige produkter (uforbrente deler, karbonoksyd, etc.)

En annen anvendelse, som angår andre forbindelser som er gjort

flytende for distribusjon i gassform i den omgivende atmosfære,

er f.eks. luktfjerningsmidler eller insektcider.

De eksempler som angis nedenfor, omhandler fremfor alt hydrokarboner

som er gjort flytende, idet disse er spesielt viktige. Disse eksemp-

ler er angitt bare for å anskueliggjøre fremgangsmåten i folge oppfinnelsen og er på ingen måte begrensende.

Det kan angis at for hydrokarboner som er gjort flytende og lagret

i flytende tilstand for senere distribusjon i gassform, kan det an-

vendes syv store grupper av polymerer, og disse er:

- polysiloksaner (dvs. "polymerer av silikoner"),

- polyisoprener, naturlige (late^O eller syntetiske,

- polyolefiner med tverrgående bindinger, dannet ved

innvirkning av bestråling eller peroksyder,

polyalkylstyrener med tverrgående bindinger,

blokkpolymerer hvor minst en bestanddel har maksimal affinitet til losningsmidlet,

polymetylpentener,

butylgummi med lite brobinding mellom kjedene.

Polymerene som anvendes kan innfores i fast tilstand i lagringsbeholderen. De kan likeledes polymeriseres. fra hruksstedet i lagringsbeholderen for den fylles med forbindelser i flytende tilstand. Denne siste utforelsesvariant av oppfinnelsen kan med fordel benyttes ved spesielle anvendelser, særlig for gassbe-holdere som ikke kan etterfylles, f.eks. gass-lightere.

Forskjellige anordninger for utforelse av fremgangsmåten vil bli beskrevet senere i en etterfølgende del av beskrivelsen.

Eksempel 1.

Dette eksemplet anskueliggjør det forhold at bare polymerer med svake tverrgående bindinger ("polymerer med svak brobinding")

kan benyttes for utforelse av fremgangsmåten.

Tre polymertyper er undersøkt for dette formål:

Forst en polystyren uten'tverrgående bindinger, fremstilt av Shell-selskapet, en polystyren med 2% tverrgående bindinger (perler som selges under handelsnavnet "Ionac"), og polytert-butylstyren med 0,025/6 tverrgående bindinger fremstilt av DOW-selskapet og med handelsnavnet "Imbiber Bead DPR 171-71".

Forsøkene er utfort ved å oppbevare provene i en dag i n-butan, som er gjort flytende, eller i pentan, som er gjort flytende, i stort overskudd.

Overskuddet av væske fjernes deretter og vektforholdet av ab-

sorbert væske i forhold til opprinnelig vekt av polymer bestemmes (et forhold som betegnes med uttrykket "polymerkapasitet").

De oppnådde resultater er angitt i tabell I nedenfor.

Denne tabell viser tydelig at bare de polymerer som har en lav grad av tverrgående bindinger gjor det mulig å lagre en effektiv mengde av flytende n-butan eller flytende pentan.

Eksempel II

Dette eksempel illustrerer forskjellige metoder for utforelse av fremgangsmåten. Ved bruk av polymerer fra hver av de ovennevnte grupper i det tilfelle hvor væsken som skal lagres er en hydrokarbon i flytende tilstand. Polymerene som benyttes er folgende: 1) Polysiloksaner: la) Skum med lukkede celler og liten tetthet fremstilt av "Silicone Engineering Ltd." 2a) Skum RTV (forkortelse for Room Tempera ture Valcanizing) 558; 2) Polyisopren: skum av isopren med lukkede celler fremstilt av

Shell (varenavn Latex 700);

3) Polyolefiner med tverrgående bindinger:

3a) tverrgående bindinger via peroksyd: polyetylen fremstilt av Sekisui, Japan

(varenavn Softlon BN-30)

3b) tverrgående bindinger under bestråling:

polyetylen fremstilt av Furakawa Electric, Japan (varenavn Minicel L-200); 4) Polyalkylstyrener med tverrgående bindinger: poly-tert-butylstyren fremstilt av DOW (varenavn Imbiber Bead XE - 0100.31), med 0,025% tverrgående bindinger; 5) Blokkpolymerer: Styrenolefin fremstilt av Shell av produkt-typen "Kraton" fra dette, ftima (varenavn GXT 0650); 6) Polymetylpenten: produkt solgt av I.CI. under vareneavnet

TPX RT 20j

7) Butylgummi med lite Brobinding: produkt solgt av Polysar Polymer Corp. Ltd., Canada, under vare-navnet PolyBar Butyl XL-20.

Forsbkene ble utfort ved at alle provestykkene senkes ned i flytende n-butan i en dag (med unntagelse av provestykke nr. 7, som senkes ned i en blanding av 20vekt94 n—butan og 20 vekt?6 isobutan), eller i flytende pentan. På samme måte som i eksempel 1 fjernes overskudd av væsken og man vurderer utseende og kapasiteten til polymeren. Resultatene er samlet i den fblgende tabell II. I eksemplene som folger nedenfor defineres uttrykket "Ekstraksjon" som en operasjon som består i å behandle den benyttede polymer tre gjentagende ganger med et overskudd av butan, inntil fullstendig metning, for polymeren anvendes for lagring, enten væsken som skal lagres er butan eller ikke. På samme måte angir uttrykket "ekstrahert" polymer en behandlet polymer.

Eksempel

Dette eksempel omhandler det tilfelle hvor produktet som skal lagres er butan i flytende tilstand.

Tre lagringsforsok er utfort ved 20°C og i 20 timer med tre forskjellige polymerer, henhv. en CAF 3 THIXO (merket er en forkortelse for "colle å froid") polymerisert ved 25°C i 24 timer, et RTV skum (forkortelse for Room Temperature Vulcanizing, en type av silikongummi) med 1096 olje, polymerisert ved 150°C i 1 time, og som ikke er underkastet ekstraksjon, og det samme RTV skum etter ekstraksjon. Dette skum er dannet ut fra vanlige

>

produkter med fblgende betegnelser:

Rhodorsil 10558 Katalysator 10052 (14 vekt%) Rhodorsilolje 7-V-20 (den ovennevnte %-angivelse er i vékt% Rhodorsil 10558) 1) CAF 3 THIXO Egenskaper for polymeren for absorpsjon: Ekstrahert; Vekt = 100 g; Tilsynelatende volum = 97 cm 3; form sylindere med diameter lik 6mm og mengde lik 20 mm.

Tilfort svellevæske (butan)

3

Vekt = 300 g; volum = 520 cm

Egenskaper for polymeren etter absorpsjon:

Vekt = 370 g; Tilsynelatende volum = 565 cm 3; form = i det vesentlige som for absorpsjonen.

Absorbert svellevæske:

Vekt = 270 g; volum 468 cm 3.

2) RTV skum ikke ekstrahert.

Egenskap for den faste polymer for absorpsjon:

3

Vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 286 cm ; form = diaboler - stor diameter lik 12 mm, liten diameter lik 8 mm, hbyde lik 20 mm med "hud" på hver grunnflate.

Tilfort svellemiddei (butan):

3

Vekt= 400 g; volum = 694 cm .

Egenskaper for polymeren etter absorpsjon:

3

Vekt = 443 g; tilsynelatende volum = 694 cm ; form = maksimal svelling i det midtre parti.

Absorbert svellevæske: .

3

Vekt = 343 g; volum = 594 cm .

3) Ekstrahert RTV skum.

Egenskaper for den faste polymer for absorpsjon:

Vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 143 cm 3; form = diaboler: stor diameter 12 mm, liten diameter 8 mm, hoyde 20 mm med "hud" på hver grunnflate.

Tilfort svellevæske (butan)

3

Vekt = 800 g; volum = 1388 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 825 gt tilsynelatende volum = 1356 cm 3; form = maksimal svelling i det midtre parti.

Absorbert svellevæske:

Vekt = 725 g; volum,= 1256 cm 3.

Eksempel IV

Dette eksempel angår det tilfelle hvor det lagrede produkt er pentan i flytende form. Tre sammenlignende forsok er utfort med' de samme polymerer som i eksempel I, ved 20°C og i 20 timer.

.1) CAF 3 THIXO

Egenskaper for den faste polymer for absorpsjon:

3 Ekstrahert} Vekt « 100 gi tilsynelatende volum;» 98 cm form = sylinder med diameter ilk 6mm og lengde lik 20 mm

Tilfort svellevæske (pentan):

Vekt = 200 g; volum = 319 cm3.

Egenskaper for- det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 227 g; tilsynelatende volum = 301 cm ; form = omtrent tilsvarende den for absorpsjon.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 127 g; volum = 203 cm .

2) Ikke ekstrahert RTV skum.

Egenskaper for den faste polymer for absorpsjon:

Vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 286 cm 3; form = diaboler med stor diameter lik 12 mm, liten diameter 8 mm, fengde 20N mm med "hud" på hver grunnflate.

Tilfort svellevæske (pentan):

3

Vekt = 400 g; volum = 640 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 400 g; tilsynelatende volum = 580 cm 3; form = maksimal svelling i den midtre del.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 300 g; volum = 480 cm

3) Ekstrahert RTV skum.

Egenskaper for polymeren for absorpsjon:

Vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 143 cm 3; form = diaboler med stor diameter 12 mm, liten diameter 8 mm, lengde 20 mm med "hud" på hver grunnflate.

Tilfort svellevæske (pentan):

3

Vekt = 600 g; volum 959 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 660 g; tilsynelatende volum = 993 cm<3>; form = maksimal svelling i den midtre del.

Absorbert svellevæske:

Vekt = 560 g; volum 893 cm 3.

Eksemplene 3 og 4 viser tydelig betydningen av at polymeren behandles med "ekstraksjon" for de anvendes for lagring av væsker. Det faktum at man etter en fbrste absorpsjon merker en bket absorpsjonsgrad for polymeren kan skrive seg fra ekstraksjonen med den svellende væske, fra de lbselige "charger" som er tilstede i polymeren og som vanligvis tilsettes for å gi polymeren visse mekaniske eller kjemiske egenskaper. Naturligvis kan denne forutgående ekstraksjon utfores ved hjelp av en annen forbindelse enn butan og utgjore et antall suksessive absorpsjoner og desorpsjoner.

Disse eksempler viser likeledes at mengden av væske som lagres varierer som en funksjon av den benyttede polymer og likeledes som en funksjon av oppbyggingen av polymeren. Spesielt konstateres det at fyllegraden av et skum av en polymer med lukkede celler alltid er stbrre enn fyllegraden for en kompakt elastomer. Videre er det funnet at skum med makromolekylære lukkede celler har en annen fordel ved at absorpsjonen og . desorpsjonen av væsken utfores hurtigere enn med en kompakt makromolekylær forbindelse.

For å bestemme om mengden av væske som det er mulig å lagre

i et gitt makromolekylært produkt ikke bare er en invers funksjon av dimensjonene på lagringsbeholderen som kan hemme svellingen, men likeledes av egne hindringer i oppbyggingen, har man utfort ytterligere to forsøksserier, som ble utfort med faste produkter av identisk materiale, men hvis ytre egenskaper var forskjellige. I det forste tilfelle (eksempel 5 nedenfor) hadde skummet med åpne celler, som utgjorde det faste produkt, på hver av de to grunnflatene en "hud", dvs. en plan overflate som opplagt er mindre myk enn en bicelleoverflate, mens det i det andre tilfelle (eksempel 6) bare var en av grunnflatene som utgjorde en "hud", idet den andre dannet en bicelleoverflate.

Eksempel V

I dette forsok lagres flytende butan, ved 20°C i 20 timer og

med bruk av det samme RTV skum som i de tidligere eksempler.

Forsøksbetingelsene og de oppnådde resultater var fSigende: Egenskaper for den faste polymer for absorpsjon: 3 Ekstrahert; Vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 143 cm ; form = diaboler stor diameter 12 mm, liten diameter 8 mm, hoyde 20 mm med "hud" på hver grunnflate.

Tilfort svellevæske:

Vekt = 800 g; volum = 1388 cm3.

Egenskaper for det faste- produkt etter absorpsjon:

Vekt = 690 g; tilsynelatende volum = 1122 cm 3; form = maksimal svelling i den midtre del.

Absorbert svellevæske:

Vekt = 590 g; volum = 1022 cm .

Eksempel VI

I dette eksempel har man utfort et forsok helt analogt til eksempel 3 bortsett fra den eneste forskjell at en av grunnflatene på den benyttede faste polymer har en hud, mens den andre grunnflaten ikke har hud. Ved å benytte den samme mengde butan som tidligere med de samme betingelser ble det oppnådd folgende resultater:

Egenskapér for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 860 g; tilsynelatende volum = 1417 cm 3; form = maksimal svelling mellom den midtre del og grunnflaten uten hud. Absorbert svellevæske: 3

Vekt = 760 g; volum = 1317 cm .

Sammenligningen av resultatene med de fra eksempel 5 viser det faktum at mengde av væske som kan lagres ved fremgangsmåten er i direkte forhold til oppbyggingen av den benyttede faste polymer som benyttes ved utforelse av fremgangsmåten.

Andre forsok som er utfort for det samme formål har videre vist at for en lignende benyttet fast polymer avhenger væskemengden som lagres, av summen av volumene av cellehulene pr. enhet av tilsynelatende volum.

Forskjellige forsok som vil beskrive de forskjellige metoder for utforelse av fremgangsmåten vil bli beskrevet i de folgende eksempler. Disse eksempler angår ikke bare lagring i flytende form av forbindelser som skal distribueres i gassform under de samme temperaturbetingelser, men også for produkter som normalt er væsker ved den benyttede temperatur og som folgelig er beregnet for distribusjon i flytende form. Forsokene gir således nbyaktige opplysninger om den rolle de benyttede faste polymerer har innenfor rammen av oppfinnelsen. Fremgangsmåten kan likeledes anvendes for lagring av flytende produkter som er bestemt for distribusjon i flytende form ved bkning av trykket inne i beholderen.

Eksempel VII

Benyttet fast polymer: "Viton" (Handelsnavn) som er en fluor-holdig elastomer hvor kopolymeren av vinyliden fluorid og heksafluorpropylen utgjor basis.

Betingelsene og resultatene av dette forsok var folgende:

Egenskaper for det faste produkt for absorpsjon:

Ikke ekstrahert; vekt = 200 g; tilsynelatende volum = 109 cm 3; form = småplater med lengde 20 mm, bredde 20 mm, tykkelse 1 mm. Tilfort svellevæske: 3

Vekt = 200 g; volum = 253 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 324 g; tilsynelatende volum = 266 cm 3; form = svelling i tykkelsen.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 124 g; volum = 157 cm .

Eksempel VIII

Betingelsene og resultatene var folgende:

Egenskaper for det faste produkt for absorpsjon:

3 Ikke ekstrahert; vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 107 cm form = sirkulære ringer med ytre diameter lik 10 mm, indre diameter lik 3mm og tykkelse 3 mm.

Tilfort svellevæske:

Vekt = 200 g; volum = 303 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 270 g; tilsynelatende volum = 364 cm 3; form = vesentlig identisk med den for absorpsjon.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 170 g; volum = 257 cm .

Eksempel IX

Benyttet polymer: "CAF 3 THIXO" (varemerke, produktet er analogt til det som er beskrevet tidligere) .

Betingelsene for forsoket og resultatene som ble oppnådd var folgende:

Egenskaper for det faste produkt for absorpsjon:

Ekstrahert; vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 97 cm 3, form = sylindere med diameter lik 6 mm og lengde lik 20 mm.

Tilfort svellevæske:

3

Vekt = 300 g; volum = 455 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 368 g; tilsynelatende volum = 504 cm 3; form = vesentlig identisk med den form det hadde for absorpsjonen.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 268 g; volum = 407 cm .

Eksempel X

Betingelsene for dette forsok og resultatene er folgende:

Egenskaper for det faste produkt for absorpsjon:

Ikke ekstrahert; vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 108 cm ; form = sirkulære ringer med ytre diameter lik 10 mm, indre diameter lik 3 mm og tykkelse lik 3 mm. Tilfort svellevæske: 3

Vekt = 100 g; volum = 160 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 163 g; tilsynelatende volum = 208 cm 3; form = vesentlig identisk med formen for absorpsjonen.

Absorbert svellevæske:

Vekt = 63 g; volum = 100 cm3.

Eksempel XI

Betingelsene og resultatene av forsoket var folgende: Egenskaper for det faste produkt for absorpsjon: Ikke ekstrahert; vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 91 cm 3;

form = sylindere med diameter 6 mm og lengde 20 mm.

Tilfort svellevæske:

3

Vekt = 200 g; volum = 347 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 250 g; tilsynelatende volum = 351 cm 3; form = vesentlig identisk med den for absorpsjonen.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 150 g; volum = 260 cm .

Eksempel XII

Betingelsene og resultatene fra forsaket var folgende:

Egenskaper av det faste produkt for absorpsjon:

Ikke ekstrahert; vekt = 100 g; tilsynelatende volum = 107 cm 3; form = sirkulære ringer med ytre diameter 10 mm, indre diameter lik 3 mm og tykkelse lik 3 mm.

Tilfort svellevæske:

3

Vekt = 400 g; volum = 317 cm .

Egenskaper for det faste produkt etter absorpsjon:

Vekt = 430 g; tilsynelatende volum = 309 cm 3; form = vesentlig identisk méd den for absorpsjonen.

Absorbert svellevæske:

3

Vekt = 330 g; volum = 202 cm .

Eksemplene ovenfor viser tydelig variasjonen av de polymerer som kan benyttes, i forskjellige fysiske former, og de tallrike anvendelser for fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, såvel som for lagring av produkter som er gjort flytende som for produkter som normalt er flytende ved omgivelsenes temperatur.

Som allerede understreket angår en av de viktigste og mest r fordelaktige anvendelser av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen brennbare gasser som er gjort flytende, spesielt gassformige alifatiske hydrokarboner som er gjort flytende. Ved denne anvendelse utgjor fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen en vesentlig fordel, som ikke er innlysende for en fagmann. Disse fordeler skal nå beskrives nærmere.

Det er forst og fremst innlysende at fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen bevarer fordelene ved lagringsmetoder av væsker med svampformige enheter, med hensyn til stabilitet av den lagrede væske og mulighet til å anvende lagringsbeholderen i hvilken som helst stilling.

I forhold til kjente fremgangsmåter har også fremgangsmåten

ifblge oppfinnelsen en annen fordel ved at den forbedrer dempningen av distribusjonen, og det er viktig for lett brennbare væsker fordi man senker risikoen for eksplosjon.

For å illustrere denne forbedring er det utfort et antall forsok med forbrenning av butan alene, lagret i polyuretan med åpne celler, lagret i bomull, lagret i RTV elastomerskum med lukkede celler og tilslutt i elastomerer fra serien av CAF.

Alle forsok ble utfort i friluft. I lbpet av hvert forsok ble

den samme mengde av butan forbrent. De benyttede bærere hadde alle en tykkelse på 1 cm og hadde ved begynnelsen av forsbket den samme fordampningsflate som den frie butan.

Under disse betingelser ble det oppnådd folgende resultater, uttrykt som koeffisient av varigheten av forbrenningen:

Bare butan: 1,0,

butan lagret i polyuretanskum med åpne celler: 1,4,

butan lagret i bomull: 1,9

butan lagret i RTV elastomerskum med lukkede celler: 2,5,

butan lagret i kompakt elastomer av typen CAF: 3,0.

En annen fordel ved oppfinnelsen ligger i det faktum at trykket av gasslaget over væsken som er lagret i lagringsbeholderen er lavere enn det tilsvarende trykk for gasslaget i en beholder med flytende gass alene eller i en beholder med gass og bomull eller gass og celleformet skum med åpne celler.

Forsbkene som ble utfort for å illustrere dette punkt.ble meget influert av variasjoner som man ikke kunne identifisere på nby-

aktig måte (sannsynligvis variasjoner av sammensetningen for væske og elastomer).,

Likevel, selv om man utelukker de mest gunstige ikke-reproduser-

bare resultatene for således bare å benytte middelverdiene av de oppnådde resultater, kan man konstatere at fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen viser seg overlegen sammenlignet med de klassiske fremgangsmåter. De folgende verdier viser dette.

Verdiene angir det relative trykk av det ovre gasslag i en lagringsbeholder som inneholder en blanding av flytende hydrokarboner, som består av 79,0 vektprosent n-butan, 19,0 vekt96 iso-butan, 1,0 vekt% propan, 0,5 vekt% etan og 0,5 vekt% pentan og buten. Verdiene er målt i bar ved en temperatur på 25°C.

Med blandingen alene: 1,65,

med blandingen og et polyuretanskum med åpne celler: 1,65,

med blandingen og bomull: 1,65,

med blandingen og et RTV elastomerskum med lukkede celler: 1,51,

med blandingen og en kompakt CAF elastomer: 1,45.

Det skal bemerkes at utforte forsok har vist at forskjellen

mellom trykkene i de ovre gasslag ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen og for klassiske fremgangsmåter er enda stbrre for beholdere med lekkasje av konstant stbrrelse.

Videre for anvendelse av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen for lagring av flytende brennbare gasser som er bestemt for tilfbrsel ved hjelp av forbrenning, beror en meget viktig fordel på det faktum at det er mulig med direkte tilfbrsel av forbrennings-anordningen, uten mellomliggende anordning for overforing av væskefasen til dampfasen.

En annen vesentlig fordel ved denne anvendelse består i at det

i

endelig er mulig å unngå begrensningsinnretning for leveringen,

som vanligvis var anordnet i tilforselsledningen til forbrennings-apparatet, for derved bare å beholde en reguleringsinnretning til disposisjon for brukeren.

De vedfoyde figurer illustrerer forskjellige utforelsesformer

av en lagringsbeholder for flytende brennbar gass og som gjor det mulig å oppnå fordelene ved fremgangsmåten.

Figurene viser:

Figur 1 er et vertikalt snitt av. en forste utforelsesform.

Figurene 2, 3, 5 og 6 er tilsvarende snitt til det i figur 1 og viser fire utfbrelsesvariasjoner. Figurene 4 og 7 viser detalj snitt av andre muligheter for utforelsen.

1 den utforelsesform som er vist i figur 1 er 1 et hult legeme,

hvor chargen ikke kan byttes ut, som inneholder flere små stykker

2 av en fast elastomer, og overfor denne elastomer yirker den flytende brennbare gass som skal lagres som et svellende lbsningsmiddel. Et hull 3 i den ovre del av legemet 1 gjor det mulig å

tilfore en gassbrenner brennbar gass, uten et annet mellom-

liggende trykkregulerende system.

I utfbreisesformen ifblge figur 2 er det hule legemet 4 delt i

to adskilte kammere, henhv. 5 og 6, med en rist, et gitter eller mer generelt en gjennomhullet plate 7, som er festet i legemet

1 og at det gjennom platen er kommunikasjon mellom de to kamrene.

En ifyllingsventil 8, som er plassert i bunnen av legemet 4,

gjor det mulig å fylle kammeret 5 med en flytende brennbar gass og væsken passerer gjennom platen 7 for derved å stote mot et fast polymermaterial som finnes i kammeret 6. En brenner (ikke vist) tilfores brennbar gass via åpningen 9 i den ovre del av légemet 4.

Utfbrelsesformen ifblge figur 3 avledes direkte fra den i figur

2. Det hule legemet 10 er delt i to kammere 11 og 12 med en rist 13 eller lignende, men elastomeren som den flytende gass skal stote mot er dannet av en enkel membran 14 som holdes i stilling mot risten 13 av en ring 13 som er festet i en fals ,i det indre av legemet 1. Risten stotter seg igjen mot en stbtte-

del på de indre skilleveggene i beholderen. Kammeret 11, som kan være fylt med flytende gass via en ventil 16, har et meget stbrre volum enn for den utforelsesform som er vist i figur 2, mens

kammeret 12 har et minimalt volum i forbindelse med distribusjons-, åpningen 17. Membranen 14 sikrer en kontinuerlig gassdistribusjon ved at gassen frigjbres fra flaten som er plassert mot åpningen 17, mens det på den motstående flate absorberes en mengde flytende gass, som kan være lik eller forskjellig fra den gassmengde som frigj bres.

Figur 4 viser et detalj riss av en variant av innretningen i figur

3, hvor elastomermembranen 14a er innleiret i risten 13a.

I utfbrelsesformen ifblge figur 5 har det hule legemet 18 et hovedkammer 19, som kan fylles med flytende gass via ventilen 20.

Den flytende gass stbter mot et polymert material som fyller et ristformet, sylindrisk element 21, som er forbundet med distribusjonsåpningen 22.

Som vist i figur 7 kan det ristformede, sylindriske element 21 erstattes av et ror av hvilket som helst material 23, som ikke inneholder polymeren, men som har gjennomhullinger som er tettet med en passende makromolekylært material 24.

I utfbrelsesformen vist i figur 6 inneholder lagringsbeholderen

25 bare ett eneste kammer 26, hvor de indre skilleveggene, med unntagelse av den del som ligger inn til påfyllingsåpningen 27,

er dekket av et lag 28 av fast polymer, som danner en slags lommé

som mottar væsken via åpningen 27. Gassen frigjbres direkte via membranen 28 i nivået til distribusjonsåpningen 29.

Siden en lagringsbeholder av den type som er beskrevet er bestemt i for tilfbrsel til en innretning for forbrenning av gass, så kan

det være anordnet med innretningen og bli fylt med flytende gass direkte via påfyllingsåpningen, eller ved hjelp av en "ny charger"

dannet av et element av et makromolekylært produkt med passende form og volum, og som på forhånd er mettet med flytende gass. Det er likeledes mulig å benytte flyttbare beholdere dannet av charger som kan kastes.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for lagring av et produkt i flytende form, for senere distribusjon i gassform i et miljo hvor trykket er lavere enn lagringstrykket, karakterisert ved at det i lagringsbeholderen, sammen med. det flytende produkt som skal distribueres, anbringes en fast polymer og at væsken overfor denne polymer oppforer seg som et svellende lbsningsmiddel.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den benyttede polymer er et skummaterial med lukkede celler.

3. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den benyttede faste polymer på forhånd underkastes en behandling som minst omfatter en cyklus med absorpsjon, desorpsjon med et overskudd av en væske som overfor den nevnte polymer oppforer seg som et svellende lbsningsmiddel. ^f.

Fremgangsmåte som angitt i krav 3? karakterisert ved at den væske som benyttes for den forutgående behandling med absorpsjon - desorpsjon er den samme væske som skal lagres.

5. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 - karakterisert ved at væsken som skal lagres hovedsakelig består av minst en mettet hydrokarbon, spesielt propan, butan og pentan, samt at den benyttede faste polymer velges fra en gruppe bestående av polysiloksaner eller "polymerer av silikon", naturlige eller syntetiske polyisoprener, polyolefiner med tverrgående bindinger dannet ved innvirkning av bestråling eller peroksyder, polyalkylstyrener med tverrgående bindinger, blokkpolymerer hvor minst en bestanddel har en maksimal affinitet til losningsmidlet, polymetylpentener, butylgummisorter med liten brobinding mellom kjedene.

6. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1 - 55 karakterisert ved at den benyttede polymer er polymerisert på anvendelsesstedet inne i lagringsbeholderen for denne fylles med lagringsvæske.

7. Anordning for utforelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en lagringsbeholder (1) hvori minst en del er opptatt av en fast polymer (2) overfor hvilken væsken som skal lagres oppforer seg som et svellende løsningsmiddel, og at denne del av beholderen står i forbindelse med minst en distribusjonsåpning (3).

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at polymeren danner en membran (6, 28) som dekker minst en del av innsiden av lagringsbeholderen ( h, 25).

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at polymeren danner en membran (1<*>f) som ligger mellom lagringsvæsken og distribusjonsåpningen (17).

10. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den omfatter et ringformet element (21) som er forbundet med distribusjonsåpningen (22), og at dette ringformede element minst har en åpning som er tettet med den nevnte polymer. i

11. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at polymeren (2) er polymerisert på anvendelsesstedet inne i lagringsbeholderen (2) for den fylles med lagringsvæske.

12. Anordning som angitt i kravene 7 - 11, karakterisert ved at lagringsvæsken som hoved-bestanddel inneholder minst en flytende mettet hydrokarbon, spesielt propan, butan eller pentan, samt at den benyttede faste polymer er valgt fra gruppen bestående av polysiloksaner eller "polymerer av silikon", naturlige eller syntetiske polyisoprener, polyolefiner med tverrgående bindinger oppnådd ved innvirkning av bestråling eller peroksyder, polyalkylstyrener med tverrgående, bindinger, blokkpolymerer hvor minst en bestanddel har en maksimal affinitet for losningsmidlet, polymetylpentener, butylgummisorter med liten brobinding mellom kjedene.