NO132673B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et dusjhode for frembringelse av en pulserende væskestrøm, omfattende et hult hus med et væskeinn-løp ved den ene ende og en endevegg ved motsatt side med et antall væskeutløpsåpninger, et ventillegeme anordnet i huset mellom inn-løpet og endeveggen til huset, hvilket, ventillegeme omfatter tur-binskovlei; for rotasjon av ventillegemet rundt husets akse som reaksjon på væskestrømmen mot turbinskovlene, og strømningspassasje-innretninger innbefattende en plate som utstrekker seg over det indre av huset mellom væskeinnløpet og ventillegemet, idet ventillegemet har en ringformet øvre vegg som vender inn mot den side av platen som vender bort fra væskeinnløpet, med turbinskovlene utformet i den øvre vegg av ventillegemet, idet strømningspassasje-innretningen videre innbefatter en første strømningspassasje med flere aksielt skråstilte boringer gjennom platen som slipper ut væske mot turbinskovlene. Et dusjhode av denne type er kjent fra tysk patent nr. 1.027.364..

Det er velkjent at det kan oppnås en behagelig massasjevirkning med en pulserende vannstrøm, og det er gjort mange forsøk, på å tilveiebringe et dusjhode som gir'en intermitterende eller pulserende dusj når den tilføres vann fra en kilde med jevnt trykk. En pulserende vannstrømeffekt oppnås enklest i denne spesielle forbindelse ved periodevise brudd på de enkelte stråler fra dyseåpningene. Imidlertid er de fleste anordninger etter dette prin-sipp belemret med to ulemper.

I de kjente anordninger hvor en turbindrevet rotasjons-ventil er tatt i bruk, vil rotasjonshastigheten av ventillegemet og dermed pulseringsforholdet av utløpsstrømmene variere direkte med forsyningstrykket og kan ikke reguleres uavhengig av dette . trykk. For å oppnå en tilstrekkelig hurtig pulsering for den ønskede massasjeeffekt, kan brukeren bli nødt til å åpne kranene som regulerer tilførselen'til et punkt hvor dusj strålens hastighet

er ubehagelig stor.

Dertil kommer at den periodevise åpning og lukking av dyseåpningene for oppnåelse av den ønskede pulsering av strømmen resulterer i cyklisk varierende mottrykk ettersom åpningene vek-selvis åpnes og lukkes. Dette forårsaker slag i forsyningsrørsy-stemet.

Foreliggende oppfinnelse går spesielt ut på å tilveiebringe et dusjhode, hvor pulseringshastigheten lett kan reguleres uavhengig av trykket fra vannet som tilføres innretningen, og som kan drives slik at det tilveiebringes en pulserende eller periodevis avbrutt dusj uten variasjoner i det mottrykk som utøves av dysen, slik at man unngår slag i rørene.

Dette oppnås med et dusjhode som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Dusjhodet for frembringelse av en pulserende væskestrøm er utformet som et hult hus som ved den ene ende har et væskeinn-løp og ved den andre ende -er utstyrt med flere væskeutløpsåpninger. I huset er det anordnet et ventillegeme som er anbragt mellom inn-løpet og utløpsendeveggen til huset. Ventillegemet er utformet med turbinskovler for rotasjonsdrift raindt husets akse, ved påvirk-ning av en væskestrøm, og det er videre utstyrt med strømnings-passasj einnretriinger samt en plate som utstrekker seg over det indre av huset mellom væskeinnløpet og ventillegemet. Ventillegemet er videre utformet, med en ringformet øvre vegg som vender inn mot den side av platen som vender bort fra væskeinnløpet, og turbinskovlene er utformet i den øvre vegg av ventillegemet. Strøm-ningspassasjeinnretningene omfatter en første,sfcrømningspassasje med flere aksielt skråstilte boringer gjennom platen, gjennom hvilke det føres væske ut mot turbinskovlene. I henhold til oppfinnelsen er det også anordnet en andre strømningspassasje for leding av væske fra væskeinnløpét til væskeutløpsåpningene, idet væsken gjennom den andre væskepassasje ikke føres forbi turbinskovlene på ventillegemet. Videre er det anordnet en regulerings-innretning for innstillbar regulering av den del av den totale væskemengde som strømmer gjennom huset og som føres gjennom den første væskepassasje.

I en hensiktsmessig videreutforming av oppfinnelsen utstrekker den andre væskepassasje seg i dusjhodets aksialretning gjennom platen, og den øvre vegg til ventillegemet innbefatter .flere i dusjhodets aksialretning gjennomgående passasjer som ligger i flukt med den andre væskepassasje når ventillegemet roterer.

Det;er videre hensiktsmessig at reguleringsinnretningen er utformet som en véntillukker som er bevegelig over flaten til platen slik at den dekker over, henholdsvis frigir den andre væskepassasje, slik at det oppnås en innstillbar struping av væske-strømmen gjennom den andre strømningspassasje.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et snitt i et vertikalplan som strekker seg aksialt gjennom et dusjhode ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 et snitt, tilnærmet etter linjen 2 - 2 .på fig. 1, fig. 3 et detaljert snitt etter linjen 3 - 3 på fig. 1, fig. 4 et bunnriss av dusjhodet ifølge fig. 1,

fig. 5 skjematisk, delvis i snitt, væskestrømbaner gjennom en bestemt del av dusjhodet,

fig. 6 et oppriss av det roterende ventillegeme som

brukes i dusjhodet,

fig. 7 et snitt etter et aksialplan i en modifisert ut-førelse av ventilrotoren,

fig. 8 et snitt etter linjen 8 - 8 på fig. 7,

fig. 9 et snitt etter et aksialplan i enda en utførel-sesform av oppfinnelsen,

fig. 10 et' snitt-etter linjen 10 - 10 på fig. 9.

Én utførelse for dusjhodet som er vist på tegningen omfatter et hovedforbindelsesrør generelt betegnet med 10, hvis øvre parti, som vist på fig. 1, er utformet med en innløpspaHsasje 12 med forholdsvis liten diameter. I den nedre ende'er. forbindelses-røret 10 utformet med et husparti 14 med større diameter, hvis åpne nedre ende er lukket av en åpningsskrudel, generelt betegnet med 16 og skrudd inn i huspartiet 14. En strømningsdirigerende plate, generelt betegnet med 18, er kilt fast i huspartiets 14 indre mellom den indre ende 20 av skrudelen 16 og en skulder 22 som er utformet i huspartiet 14. Vann som strømmer ned gjennom innløpsåpningen 12 kan passere gjennom den strømningsdirigerende plate 18 via en aksialt forløpende passasje 24 og gjennom flere tangensialt skråstilte passasjer 26 som forløper gjennom platen 18.

Når delen 16 og platen 18 er montert i huspartiet 14, omslutter de tilsammen et sylindrisk kammer 28, hvis øvre vegg begrenses av platen 18 og hvis nedre vegg begrenses av bunnplaten 30 for den skålformede del 16. Utløpet fra kammeret 28 dannes av

en rekke forholdsvis trange boringer 32 gjennom delens 16 bunnpla-te 30.

En hul, sylindrisk ventilrotor, generelt betegnet med 36, er montert for koaksial rotasjon i kammeret 28 ved hjelp av en fremspringende aksel 38 i rotorens øvre ende som opptas i en sentral boring 40 i platen 18 og ved hjelp av en kule 42 som opptas i motstående koniske fordypninger utformet i bunnplaten 30 og i bunnveggen 43 for ventilrotoren .36. Den øvre vegg 44 av ventilrotoren 36 er utført med en ringformet rekke av turbinskovler 46 anordnet i et ringformet bånd nær. den ytre omkrets av platen 44 i flukt med de nedre ender av passasjene 26. Vann som.strømmer ut fra passasjenes 26 nedre ender preller mot de skråstilte turbin-skovler 46 og dreier derved ventilrotoren 36. Aksialt forløpende boringer 48 er også utformet slik-at de strekker seg gjennom den øvre plate 44 i en radial posisjon, slik at boringene 48 forløper i flukt med passasjen 24 i strømningsdirigeringsplaten 18 når ventilrotoren 36 roteres.

Ventilrotoren 36 fyller kammeret 28 i alt vesentlig, slik at tilnærmet alt vann som passerer gjennom platen .18 enten gjennom passasjen 24 eller passasjene 26 strømmer inn i Ventilro-torens 36 indre, enten gjennom boringene 42 eller gjennom åpningene mellom turbinskovlene 46. En ventilport 50 er skåret ut gjennom ventilrotorens 36 bunnvegg 43 for å gi plass for vannstrømmen . fra rotorens 36 indre. Som tydeligst vist på fig. 6, har ventilporten 50 form av et ringsegment koaksialt med rotorens 38 rota-sjonsakse.

Som tydeligst vist på fig. 4, er utløpsboringene eller åpningene 32 i -bunnplaten 30 anordnet i tre symmetrisk anbragte grupper rundt delens 16 midtakse, idet alle åpningsgruppene 32 befinner seg innenfor den ringformede bevegelsesbane som krysses av ventilrotorens 36 ventilport. Den radiale utstrekning av den ringformede ventilport 50 er valgt slik at den radialt overlapper de forskjellige grupper av åpninger 32, mens portens 50 vinkelutstrekning svarer til 360° dividert med antallet grupper av åpninger. I den utførelsesform som er vist på tegningen, er det brukt tre grupper av åpninger, slik at portens 50 vinkelutstrekning er 120°.

Under disse forhold er antallet enkeltboringer 32 som befinner seg i flukt med ventilporten 50 til enhver tid konstant, uansett portens 50 posisjon. Det utøves således et konstant mottrykk mot vanntilførselen, slik at en pulserende utstrømning oppnås uten at det dannes et pulserende mottrykk.

For regulerbar fordeling av strømmen fra innløpspassa-sjen 12 mellom passasjen 24 og passasjene 26 benyttes en strupe-ventil generelt betegnet med 52,. som virker som regulerbar luk-ning av innløpspassasjen 24. Som tydeligst vist på fig. 1 og 2, omfatter ventilen 52 et klafflignende ventillegeme 54 som er fast montert på en aksel 56 lagret for rotasjon i huspartiet 14 umiddelbart ovenfor platen 18. En ventilarm 58 er fast montert på akselen 14, og ved manipulering av armen 58 kan strømmen fra inn-løpspassas jen 12 gjennom passasjen 24 strupes regulerbart i over-ensstemmelse med ventillegemets 54 "tildekning av den øvre ende av passasjen 24..

Et utvendig hus for dusjhodet omfatter et nedre husparti 60 forsynt med en flens 62,. som er fastklemt mellom den nedre ende av huspartiet 14 og en skulder 64 på delen 16. En kob-lingsring 66 er avtagbart montert på den øvre ende av det ndre husparti 60. Ringen 66 er forsynt med et innadragende øre 68 som danner glidestøtte for styrearmen 58. Ringen 66 er forsynt med spor av hensyn til armens 58 bevegelse. Et øvre husparti 70 er i anlegg mot den øvre flaten av ringen 66 og forsynt med en innvendig gjenget hylse 72 i sin øvre ende for forbindelse med hovedfor-bindelsesrøret 10. Et nedadvendt konisk sete 74 i- den øvre ende av det øvre husparti 70 brukes for løsbar sammenkobling av en dreiekuleadapter 76 av konvensjonell utformning og den øvre ende av hovedforbindelsesrøret 10.

Til bruk som dusjhode kobles dusjhodet ved hjelp av adapteret 76 til en ikke vist forsyningsledning på samme måte som et konvensjonelt dusjhode» Temperaturen og trykket av det vann som strømmer inn i innløpet 12 fra forsyningsledningen via adapteret 76 reguleres på konvensjonell måte.

Med henblikk på fig. 5, strømmer vann fra innløps-passas jen 12 gjennom platen 18 som dirigerer en fast strøm, enten gjennom passasjen 24 eller gjennom de skråstilte passasjer 26.

Passasjenes 26 retning og plasering er slik at vann som strømmer gjennom dem forlater passasjene 26. for å prelle mot de skråstilte ' skovler 46 på ventilrotoren 36 og derved sette ventilrotoren i rotasjon med en hastighet som avhenger av vannets' utstrømningshas-tighet fra passasjene 26. Det vann som ikke passerer gjennom passasjene 26 må passere gjennom passasjen 24 og således gjennom boringene 48 i den roterende rotor 36. Fordi det vann som strøm-mer gjennom'passasjen 24 og de forskjellige passasjer 48 som er i flukt med den, bare beveger seg i aksial retning, vil strømmen gjennom passasjene 24. og 48 gå forbi turbinsovlene og ikke ha noen innflytelse på den roterende ventilrotor 36, bortsett fra muligens en svakt forsinkende virkning eller motstand mot rotorens dreining.

Rotorens 36 rotasjonshastighet kan reguleres uavhengig av tilførselstrykket ved justering av ventildelens 54 dekning av passasjen 24. Passasjen 24 kan nærmest betraktes som en regulerbar lufteåpning for å lette trykket i innløpspassasjen 12. Ved øket strupning eller lukking av innløpet til passasjen 24 ved hjelp av ventildelen 54, økes det trykk som utøves mot strømningen av de gjenstående passasjer 26. Derved økes ventilrotorens 36 rotasjonshastighet på grunn av øket hastighet fra vannet som forlater passasjene 26.

Som forklart ovenfor, vil antallet enkeltåpninger 32

som er avdekket av ventilporten 50 til'enhver tid være det samme, når innretningens utløpsåpninger 32 anordnes i likesymmetrisk anbragte grupper og ventilportens 50 vinkelutstrekning svarer til 360° dividert med antallet grupper. Følgelig vil det totale areal som er tilgjengelig som utløpspassasje være konstant. Men den dreiende ventilport 50 åpner og lukker de respektive grupper av åpninger 32 etter tur etterhvert som porten 50 drives rundt og av- ■ bryter således periodevis strømmen fra hver enkelt åpning 32.

Denne periodevise, cykliske avbrytelse av de enkelte stråler fra innretningen fremkaller en pulserende virkning på den overflate mot hvilken strømmen rettes.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1-6, har dusjhodet tre grupper åpninger 32, og ventilportens 50 vinkelutstrekning er således 120°. Denne spesielle anordning kan betraktes som en foretrukket utførelse, skjønt denne preferanse er ba-sert på en nokså subjektiv test av hva som fortoner seg som den mest behagelige massasjevirkning. I et tilfelle hvor antallet ut-løpsåpninger 32 ble øket til å dekke hele det ringformede bånd som krysses av ventilporten, lignet virkningen den som kan oppnås når et konvensjonelt dusjhode beveges i en sirkulær bane. Med de tre grupper av åpn' inger og ventilporten på 120 o settes strålen fra hver enkelt åpning 32 på under en tredjedel av ventilrotorens omdreining og slås av under de resterende to tredjedeler av om-dreiningen. Dette forhold mellom."på" og "av" fremkaller en av-gjort pulserende fornemmelse, som tilsynelatende sprer seg over et noe større område enn det som i virkeligheten rammes av strøm-men. Ved at gruppene av åpninger er anordnet i innbyrdes avstand fornemmes anslaget fra strålene fra nærliggende grupper uavhengig av hverandre, og dette oppleves mer som en pulserende, stasjonær strøm enn som en kontinuerlig beveget kontinuerlig strøm.

Variasjonen av pulseringsforholdet ved regulering av ventilen 52 kan modifiseres ytterligere ved hjelp av graden av stramming av delen 16 i huspartiet 14, slik at ventilrotorens 36 friksjonsmotstand mot dreining varieres.

En modifisert utførelsesform av et dusjhode er vist på fig. 7 og 8 og skiller seg fra det ovenfor omtalte ,utførelsesek-sempel ved en modifikasjon av ventilrotoren. På grunn av den forskutte plasering av ventilporten 50 i ventilrotorens 36 bunnvegg 43 i utførelsen ifølge fig. 1-6, blir de krefter som frem-kalles av vanntrykket mot bunnveggen 43 ikke jevnt fordelt omkring rotasjonsaksen. Disse ubalanserte krefter som utøves mot dette parti av bunnveggen 43 overfor ventilporten 50 tenderer til å tippe ventilrotoren 36 om sin akse i en retning som løfter den del av bunnveggen 43 gjennom hvilken ventilporten 50 går, opp fra den nedre endevegg av delen 16, mens motstående del av bunnveggen

43 samtidig presses ned mot den nedre endevegg av delen 16. Etter en tid kan undersiden av bunnveggen 43 overfor ventilporten 50

bli slitt og gi rom for'en enda sterkere bikking av rotoren.

Den utførelsesform som er vist på fig. 7 og 8 skal re-dusere slitasjen som følge av ovennevnte ubalanserte krefter til et minimum. Da modifikasjonen ifølge fig. 7 og 8 i første rekke innebærer en forandring av bunnveggens 43 form og tilføyelsen av en flytende sliteplate, er bare huset og ventilrotoren vist på

fig. 7 og 8. Det er underforstått at den resterende konstruksjon av dusjhodet er identisk med det som er vist på fig. 1-6. På fig. 7 og 8 er deler som svarer til deler av utførelsen ifølge

fig. 1-6 betegnet med samme henvisningstall med tillegg av "a".

Ifølge fig. 7 og 8,er bunnveggen 43a utformet med et oppad forskutt parti 80 som forløper langs rotorens omkrets over ca. 24o° mellom skuldre 82 (fig. 8). Den del av bunnveggen 43a gjennom hvilken ventilporten 50a strekker seg, er avtrappet nedad fra det forskutte parti 80. Når ventilrotoren 36a er montert innenfor delen l6a, vil således bare partiet 84 befinne seg i front-mot^front-kontakt med innerflaten av delens 16a endevegg, mens partiet 80 av bunnveggen 43a befinner seg i noen avstand ovenfor delens l6a endevegg. For å bidra til å holde ventilrotoren 36a koaksialt avstøttet i delen 16a, er en frittbærende sliteplate 86 anordnet i delen 16a, hvor den ligger i uttagningen mellom skuldrene 8-2. Sliteplaten 86 er fortrinnsvis laget av et ma-teriale som har lav friksjonskoeffisient, f. eks. polytetrafluor-etylen. Ved rotorens 36a rotasjon drives sliteplaten rundt sam-men med rotoren av en av skuldrene 82. På grunn av platens lave friksjonskoeffisient blir det-minimal slitasje på platen 86.

Ytterligere en utførelsesform av dusjhodet er vist på fig. 9 og 10, hvor slitasjeproblemet som følge av.de ikke avba-lanserte krefter reduseres til et minimum ved at disse krefter le-des radialt mot aksellageret. Som ved utførelsen ifølge fig. 7 og 8, skiller.utførelsen ifølge fig.. 9 og 10 seg fra det først omtalte utførelseseksempel utelukkende ved en modifikasjon av ventilrotoren og skrudelen. Derfor er mange detaljer som er vist på

fig. 1 - 6 ikke gjengitt.på fig. 9 og 10. Deler i sistnevnte ut-. førelse som svarer til deler av utførelsen ifølge fig. 1 - 6 er betegnet med samme henvisningstall med"tilføyelsen "b".

På fig. 9 og 10 er skrudelen l6t> modifisert i forhold til det som er vist tidligere ved tilføyelse av et. stasjonært

adapter 90 som er festet i skrudelen 16b, slik at den dekker skru-delens bunnvegg. Adapteret 90 er utformet med et sentralt nav 92, gjennom hvilket det går en sentral boring 94 som virker som lag-ring for en aksel 96, som utgjør en del av ventilrotoren i denne utførelse.

For hver gruppe utløpsåpninger 32b har adapteret 90 et husparti 98 med et innvendig kammer 100 som åpner radialt ved en innløpsport 101 mot boringen 94 og som i motstående ende kommuniserer med en enkelt gruppe utløpsåpninger 32b.

Ventilrotoren på fig. 9 og 10 består av en øvre vegg 44b av lignende konstruksjon som den øvre vegg 44 ifølge fig. 1 - 6, og en sentralt anordnet aksel 96 som er festet til veggen 44b. Akselen 96 er .dreibart opptatt i boringen 94 for adapteret 90 og

har et aksialt forløpende spor 102 som virker som rotasjonsventil-port for innretningen. Som i de tidligere omtalte utførelser hvor utløpsåpninger 32b er anordnet i tre symmetrisk ordnede grupper, er sporets 102 vinkelutstrekning om rotoraksen 120°.

Drivegenskapene av den utførelse som er vist på fig. 9 og 10 avviker noe fra de ovenfor omtalte utførelsesformers, idet ventilporten 102 ikke direkte påvirker hver enkelt utløpsåpning 32b, men istedet regulerer vannstrømmen fra tilførselssiden til et forholdsvis stort kammer 100 som står i forbindelse med alle enkeltåpninger 32b i en gitt gruppe. Til forskjell fra de to tidligere omtalte utførelsesformer er eksempelet ifølge fig. 9 og 10 innrettet slik at antallet enkeltåpninger som kommuniserer med den roterende ventils tilførselsside kan variere fra et miniumum på en enkelt gruppe åpninger, ■ når bare en innløpsport 101 ligger åpen for ventilporten 102, til to.hele grupper av åpninger, når ventilporten 102 delvis avdekker begge nærliggende innløpsporter 101. Innløpsportene 101 har alle like dimensjoner.og er symmetrisk anordnet rundt omkretsen av boringen 94 forskjøvet om 120°.. Det to-, tale areal av innløpsporter 101 i forbindelse med ventilporten 102 forblir konstant hele tiden for å gi et. konstant strømnings-tverrsnitt som eliminerer pulsering av det mottrykk som utøves på tilførselen av innretningen. Skjønt det totale endelige utløps-areal som frembys av utløpsåpningene 32b kan variere, moduleres strømningsmotstanden fra utløpsåpningene ved innløpsporten 101, slik at mottrykket fra innretningen i det vesentlige holdes konstant hele tiden.

Den noe modifiserte arbeidsmåte av utførelseseks.empelet ifølge fig. 9 og 10 modifiserer dog egenskapene av den utstrålte dusj i forhold til det som er beskrevet i forbindelse med utførel-sene ifølge fig. 1 - 6 og 7, 8.

Ved utførelsene ifølge fig. 1-8 kan man si at hver enkelt åpning 32 enten slipper ut vann under fullt trykk eller overhodet ikke slipper ut vann. Ved utførelsen ifølge fig. 9 og 10 derimot kan utløpstrykket for hver enkelt åpning 32b variere i avhengighet av det totale areal av den tilordnede innløpsport 101 som er udekket av ventilporten 102.

Ved utførelsesformene ifølge fig. 1-8 -.' ippes vann til å begynne med fra åpningen i en i det vesentlige sylindrisk stråle med en diameter som stort sett svarer til can enkelte åp-nings diameter og en aksial lengde som avhenger av hvor lengé åpningen er udekket. Idet denne sylindriske vannstråle beveger seg bort fra dysen, vil luftmotstanden tendere til å få strålen brutt opp i enkeltdråper, hvorved strålen først søker å anta en langstrakt dråpeform og på et eller annet tidspunkt brister til en gruppe smådråper. Den avstand fra dusjhodet hvor dette sistnevnte vil skje avhenger i høy grad av det opprinnelige tilførselstrykk og ventilrotorens rotasjonshastighet. Under det man kan kalle gjennomsnittsforhold for disse to sistnevnte parametre vil eksplosjonen til smådråper skje på avstander i nærheten av 30 - 46 cm fra dusjhodet. Den pulserende virkning på brukerens kropp er sterkest hvis dusjen ikke møter krpppen før ved eller etter denne eksplosjon. Fornemmelsen av en pulserende dusj er mer påtagelig under disse forhold, fordi hovedtyngden av hver enkelt vannstråle som forlater dusjhodet vil ramme kroppen på en gang. Hvis strålen rammer kroppen mens den fortsatt har en form som ligger nær opptil den opprinnelige, sylindriske form, vil kontaktperioden derimot forlenges.

Ved den utførelse som er vist på fig. 9 og 10, synes eksplosjonen av de enkelte vannstråler i skje langt nærmere dusjhodet. Dette antas å skyldes det forhold at det første strålepar-ti strømmer ut ved et forholdsvis lavt trykk og følgelig med en forholdsvis lav hastighet, fordi den tilordnede innløpsport 101 bare er delvis åpen under den begynnende utstrømning. Etterhvert som innløpsporten 101 åpnes mer av den roterende ventilport 102, øker utløpstrykket i åpningen, slik at vannet sendes ut med grad-vis økende trykk og tilsvarende større utløpshastigheter. Denne utførelse tenderer således til å sende ut en stråle som nesten umiddelbart begynner å anta en langstrakt dråpeform, idet vann som strømmer ut midt i utløpssyklusen er under høyere trykk og således tenderer til å nå igjen den første del av strålen, mens avtagende utløpstrykk i slutten av syklusen gir vannet avtagende hastighet. Eksplosjonen av de enkelte stråler som strømmer ut av dusjhodet ifølge fig. 9 og 10 skjer gjerne på forholdsvis kort avstand fra dysen, dvs. ca. 15 cm fra denne under trykk- og rotor-hastighetsforhold som ved utførelsene ifølge fig. 1-8 ville for-.årsake slike eksplosjoner på 30 - 46 cm avstand.

Claims (3)

1. Dusjhode for frembringelse av en pulserende væskestrøm, omfattende et hult hus (60, 70) med et væskeinnløp (12) ved den ene ende og en endevegg ved motsatt side med et antall væskeutløps-åpninger (32)., et ventillegeme (36) anordnet i huset mellom innlø-

pet og endeveggen til huset, hvilket ventillegeme (36) omfatter turbinskovler (46) for rotasjon av ventillegemet (36) rundt husets akse som reaksjon på væskestrømmen mot turbinskovlene (46), og strømningspassasjeinnretninger (26, 24) innbefattende en plate (18) som utstrekker seg over det indre av huset mellom væskeinnløpet (12) og ventillegemet (36), idet ventillegemet (36) har en ringformet øvre vegg (44) som vender inn mot den side av platen (18) som vender bort fra væskeinnløpet (12), med turbinskovlene (46) utformet i den øvre vegg (44) av ventillegemet (36), idet strøm-ningspassasj einnretningen videre innbefatter en første strømnings-passasj e (26) med flere aksielt skråstilte boringer (26) gjennom platen (18) som slipper ut væske mot turbinskovlene (46), karakterisert ved at strømningspassasjeinnretningen og-så innbefatter en andre strømningspassasje (24) for leding av væske fra væskeinnløpet (12) til væskeutløpsåpningene (32), hvorved væsken som strømmer i den andre.væskepassasje (24) ikke føres forbi turbinskovlene (46) på ventillegemet (36), samt regulerings-innretninger (52) for innstillbar regulering av den del av den totale væskemengde som strømmer gjennom huset, som føres gjenom den første væskepassasje (26).

2. Dusjhode ifølge krav 1,karakterisert ved at den andre væskepassasje (24) utstrekker seg i dusjhodets aksialretning gjennom platen (18), og at den øvre vegg (44) til ventillegemet (36) innbefatter flere i dusjhodets aksialretning gjennomgående passasjer (48) som ligger i flukt med den andre væskepassasje (24.) når ventillegemet (36) roterer.

3. Dusjhode ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at reguleringsinnretningen (52). er en ventillukker (54) som er bevegelig over flaten til platen (18) slik at den dekker over, henholdsvis frigir den andre væskepassasje (24) for innstillbar struping av væskestrømningen gjennom den andre strøm-ningspassas je (24).