NO132008B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en blankett for maskinell lesing av for eksempel fleralternativsvar i forbindelse med forskjellige typer av kunnskapsprøver og maskinell markering av riktige svar, hvor blanketten er utstyrt med markeringer for forskjellige svaralternativer i et første felt.

Noen av "formålene med såkalte diagnostiske prøver er å gi

en elev hurtige opplysninger om hans status, det vil si hvilke momenter han behersker og hvilke han behøver studere ytterligere,

gi kurslederen og øvrige lærere på kurset hurtige opplysninger om undervisningsresultatet, slik at korrigerende foranstaltninger kan foretas og gi kurskonstruktørene, det vil si undervisningskonstruk-tøren samt kurslederen, informasjon om undervisningsmetodenes effek-tivitet. For at kursledere og øvrige lærere på kurset skal kunne foreta de rette foranstaltninger kreves det at prøveresultatene bearbeides statistisk og at resultatene sammenstilles i forskjellige tabeller. Ettersom antallet elever på de forskjellige kurs ofte er 600 - 700, stilles det meget store krav til hurtigheten ved informasjonsinnsamlingen og bearbeidingen. Bearbeidingen stil-ler ofte krav om anvendelse av en datamaskin, og hurtigheten ved informasjonsinnsamlingen krever for det meste at spørsmålene er av slik art at de har faste svaralternativer. Eksempel på et slikt spørsmål er: Hva er 2 x 5? De avgitte svar: a. = 3, b = 9» c = 10,

d = 11 og e = 17. På dette spørsmål er det således avgitt fem forskjellige svaralternativer. Samtidig kreves det at elevsvarene skal kunne overføres til datamaskinens hukommelse uten større menneske-lig tidstap. Elevsvarene bør således overføres til datamaskinen via en eller annen egnet registreringsanordning som styres av leseanordningen. En egnet leseanordning kan være av optisk type, men de optiske lesere som er tilgjengelig på markedet betinger alt for høye kostnader til å kunne anvendes i denne forbindelse. Kjente optiske lesere i passende prisnivå har vist seg å være alt for"1

dårlig anpasset til den type blanketter som kan komme til anvendelse i denne forbindelse. Disse lavprislesere har'heller ikke mulig-het til å gi eleven direkte informasjon om prøveresultatet. De optiske lesere, som betinger høye anskaffelseskostnader er også uhel-dige fordi det er ønskelig å kunne ha en leser på hvert skrivested. Videre finnes den regel at resultatet fra en prøve ikke får lov

til å forlate skrivestedet dersom det dreier seg om en eksamens-prøve og ikke bør forlate skrivestedet dersom det dreier seg om en diagnostisk prøve. Samtidig er det ønskelig at man benytter en eneste blankett som elevsvar, og at kun en slik eneste blankett benyttes ved lesingen for innsamling av informasjon. Dette beror fremfor alt på. at eleven kan ha glemt å korrigere eksempelvis en kopi dersom korrigeringen har foregått på originalen. Det er dessuten ønskelig at den optiske leser kan overføre informasjonen,

som er lest fra elevsvarblanketten, til en hullremse, og at den optiske leser skal kunne betjenes av for eksempel en vaktmester eller en sekretær. Etter at den optiske leser har fremstilt en hullremse sendes denne remse til den datamaskinsentral, idet datamaskinen er utstyrt med et retteprogram som er tilpasset til den måte som informasjonen ér innsamlet på.

Eleven har i denne forbindelse også ønske om å få rede på sitt resultat så snart som mulig. Det tidligste tidspunkt eleven kan få rede på sitt resultat er når eleven forlater skrivesalen.

Det er således i dette øyeblikk han bør ha adgang 'til en fasit eller få sin prøve rettet. I dette tilfelle kan man tenke seg flere løsninger (sjabloner til å legge over, stensiler med de rette svar m.m.). Erfaringen viser imidlertid at en retting som skal utføres her må være helt utvetydig, idet eleven ellers tol-ker sitt resultat altfor positivt. I dette■tilfelle er man kommet frem til at en fasit i form av en hullslåingsanordning eller en annen markeringsanordning er den beste løsning på dette problem. Ettersom man for retting av elevens■svarkopi anvender en maskin,

må blanketten være utformet- slik at den kan legges i maskinen uten å kunne forveksles. Dersom blanketten legges i maskinen på feil måte må ikke blanketten kunne ødelegges, men derimot må ileggingen kunne korrigeres og eleven må kunne få en riktig markering. '

En blankett som tilfredsstiller disse betingelser kjenne-tegnes ved at markeringene i det første felt på blanketten er plassert usymmetrisk, slik at dersom blanketten plasseres i et koordinatsystem med det første felts ene hjørne i origo finnes det bare markeringer enten i odde- eller jevne ruter, at blanketten har et andre felt med styreinformasjonsmarkeringer for lesing ved hjelp av en lese- og registreringsanordning, at styreinformasjonsmark-eringene i det andre, felt er klokkepulsdannende markeringer som er oppdelt i to kolonner på hver sin side av det første felt, og at de klokkepulsdannende markeringer i den første kolonne er anbrakt rett overfor markeringene i det første felt samt at de klokkepulsdannende markeringer i den andre kolonne er anbrakt mellom markeringene i den første kolonne.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et blokkskjema hvor en blankett ifølge oppfinnelsen anvendes. Fig. 2 viser et eksempel på en blankett ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et blokkskjema av en elektronisk kretsanordning for en leseanordning. Fig. 4 viser et tidsdiagram for illustrasjon av arbeidsmåten for kretsanordningen som er vist i fig. 3-Fig. 5 viser et-koplingsskjema for en forsterker for kretsanordningen i fig. 3.

Fig. 5 A viser en inngangspuls til forsterkeren i fig. 5-

Fig. 5 B viser en utgangspuls fra forsterkeren i fig. 5-

Fig. 6 viser et koplingsskjema for en komparator for kretsanordningen i fig. 3.

Fig. 6 A viser en utgangspuls fra komparatoren i fig. 6.

Fig. 7 viser et koplingsskjema for et register for kretsanordningen i fig. 3. Fig. 8 viser et koplingsskjema for en forsinkelseskrets for kretsanordningen i fig. 3-

Fig. 8 A viser det i fig. 3 anvendte symbol for kretsen i

fig. 8.

Fig. 9 viser et koplingsskjema for en pulsdannerkrets for kretsanordningen i fig. 3.

Fig. 9 A viser det i fig. 3 anvendte symbol for kretsen i

fig. 9.

Fig. 10 viser et koplingsskjema for en indikator for kretsanordningen i fig. 3-Fig. 10 A viser det i fig. 3 anvendte symbol for kretsen i fig. 10. Fig. 11 viser et koplingsskjema for en avkodningskrets for kretsanordningen i fig. 3-

Fig. 12 viser et koplingsskjema for en paritetsgenerator

for kretsanordningen i fig. 3-

Fig. 12 A viser et koplingsskjema for det i fig. 3 anvendte symbol for kretsen i fig. 12. Fig. 13 viser et koplingsskjema for et styrenett for kretsanordningen som er vist i fig. 3. Fig. 14 viser et riss av et ileggingsbord for leseanordningen. Fig. 15 viser skjematisk et sideriss av bordet i fig. 14. Fig. 16 viser en seksjon av et lesehode for leseanordningen.

Fig. 17 viser lesehodet sett fra undersiden.

Fig. 18 viser et perspektivriss av en del av en fasit eller en anordning for markering av de riktige svar på en blankett ifølge oppfinnelsen. Fig. 19 viser et perspektivriss av en ytterligere del for anordningen i fig. 18.

Fig. 20 viser anordningen i fig. 18 sett fra siden.

Fig. 21 viser en del av anordningen i fig.- 18.

Fig. 22 viser en ytterligere del av anordningen i fig. 18.

Som det fremgår nærmere av fig. 1 består elevsvaret av en blankett i form av en original 1 og en kopi 2. Originalen 1 og kopien 2 skal fortrinnsvis være festet til hverandre, og følgelig skiller eleven originalen fra kopien 2 ved slutten av prøven eller når eleven skal levere inn sitt svar. Originalen overleveres på i og for seg vanlig måte til en vaktmester eller annen person ved prøven som tar hånd om originalen for videre bearbeiding. Eleven-får beholde kopien 2 og tar denne med seg til en fasit 3 eller en anordning som markerer de riktige svar på elevens blankettkopi 2. Denne anordning vil senere bli beskrevet i detalj. Originalen 1 mates inn i en optisk leser 4, som først og fremst leser- informasjonen på originalen og bearbeider denne på egnet måte slik at informasjonen kan mates til en registreringsanordning 5, fortrinnsvis i form av en hullremsestanse. Etter lesingen av originalen i den optiske leser 4 mates originalen 1 til et arkiv 6. Hullremsen fra registreringsanordningen 5 overføres til en datamaskin 7, som er utstyrt med et egnet program for håndtering av informasjonen som finnes på hullremsen. Denne informasjon bearbeides i datamaskinen 7 på' egnet måte, og resultetet fra denne bearbeiding ut-skrives i form av en blankett 8 for en kurskonstruktør, en blankett 9 for en lærer og en kopi 10 for eleven. Ved at eleven får en kopi kan eleven få informasjon om den informasjon som læreren har fått fra datamaskinen 7-

Et eksempel på en svarblankett er nærmere vist i fig. 2. Blanketten er oppdelt i forskjellige felter 11, 12, 13 og.14. Blankettfeltet 11 har form av et blanketthode og er bestemt for opplysninger om eleven, for eksempel navn, personnummer, prøve etc. i klartekst. Feltet 12 er bestemt til klartekstopplysnin-gene i kodet form og eventuelt styreinformasjonen til datamaskinen i kodet form. Feltet 13 er bestemt for elevsvar i form av et tegn i en eller annen alternativ markering for hvert spørsmål. Dette tegn kan i prinsippet bestå av hva som helst, for eksempel et kryss, en ring, et punkt, en utfylling etc. i en av rutemarkeringene. I den i fig. 2 viste utførelsesform er feltet 14 oppdelt i to felter som ligger på hver sin side av feltene 11, 12

og 13. Feltet 14 er bestemt for styreinformasjon til leseanordningen 4. Som det fremgår av fig. 2 er feltene 12 og 13 utstyrt med et antall markeringer i form av ruter 15- Disse ruter 15 er arrangert i grupper med fem ruter i hver gruppe. Videre er disse markeringsgrupper arrangert i tre kolonner. Kolonnene ligger i større avstand fra hverandre enn rutene i en gruppe. Videre ligger rutene i hver gruppe på linje med hverandre, og gruppene i de forskjellige kolonner ligger dessuten på linje med hverandre.

1 den i fig. 2 viste høyre del av feltet 14 finnes en kolonne med klokkepulsdannende markeringer Kl 1, som er fylte. Markeringene

Kl 1 har samme avstand fra hverandre langs hele kolonnen som ligger i den høyre del av feltet 14. I den venstre i fig. 2 viste del av feltet 14 finnes en kolonne med klokkepulsdannende markeringer Kl 2, som er helt fylte. Også disse markeringer Kl 2 har samme avstand fra hverandre langs hele kolonnen bortsett fra ute ved feltet 11 og bortsett fra den siste markering i kolonnen, som ligger nærmere den nest siste markering. Som det fremgår av fig. 2 ligger markeringene Kl 2 i den venstre del av feltet 14 midt mellom markeringene Kl 1 i den høyre del av feltet. Årsaken til dette vil bli beskrevet i forbindelse med beskrivelsen av lese-anordningens arbeidsmåte.

Blanketten som er vist i fig. 2 er arrangert slik at den skal kunne legges inn i en maskin uten å kunne forveksles. For dette formål er rutemarkeringene 15 arrangert usymmetrisk på blanketten. Dette illustreres ved hjelp av koordinatsystemet som er innlagt oppe til venstre. Dette koordinatsystem illustreres ved hjelp av en horisontal akse X og en vertikal akse Y som skjærer hverandre véd begynnelsen av den første rutemarkering på blanketten. Dette skjæringspunkt anses også .å falle sammen med blankettens hjørne. De første rutene i koordinatsystemet er nummerert 1, 2, 35 4 og 5} hvorved det fremgår at en rutemarkering bare finnes i koordinatsystemets odderuter. Ettersom alle rutemarkeringene 15 på blanketten bare er plassert i odderuter Vil blanketten på grunn av at den er rektangulær ikke kunne legges inn i en maskin mer enn på en eneste måte for at man skal kunne få en markering i rutene. Dersom blanketten legges inn i en maskin feil-vendt, vil markeringen som gis av maskinen ikke falle i noen av rutene 15» men utenfor disse, hvoretter blanketten kan vendes til riktig stilling, slik at markeringen faller innenfor rutene. Følge-lig vil blanketten heller ikke ødelegges dersom den legges feil-vendt i en maskin.

Vedrørende dimensjonene for rutemarkeringene som er vist

i fig. 2 påpekes det at rutemarkeringene Kl 1 har en dimensjon på 3x4 mm, idet bredden er 4 mm og høyden 3 mm. Det skal imidlertid påpekes at den første Kl 1-markering på blanketten har en høyde på 4 mm og at avstanden mellom Kl 1-markeringene er 5 mm langs hele kolonnen samt at både den første og den siste puls ligger inntil kanten på den respektive kortside. Markeringene Kl 2 i kolonnen til venstre har en høyde på 1,5 mm og ligger midt mellom markeringene Kl 1. Det skal videre påpekes at markeringene Kl 2 begynner ved blankettens ene kortside med en markering hvis høyde er 2 mm. Deretter er det et opphold ute ved feltet 11, og den andre markering Kl 2 ligger mellom den første og den andre rekke rutemarkeringer 15. Den siste markering Kl 2 ligger inntil blankettens andre kortside og har en høyde på 3 mm. Oppfinnelsen skal selvfølgelig ikke ansees for å være begrenset til de ovenfor angitte dimensjoner. I. fig. 2 vises det forskjellige eksempler på hvordan en elev kan avgi sitt svar på spørsmålene 1-5- Som påpekt tidligere har typen tegn ikke noen som helst betydning. Etter at en elev har fylt ut sin svarblankett og forlater stedet for prøven, skal eleven eller en vaktmester skille originalen 1 fra og beholde denne som et dokument på elevens svar på prøven, mens eleven får beholde kopien 2 og ta denne med fra prøven. Etter at vaktmesteren har samlet inn alle originalblanketter skal han viderebefordre disse til det sted hvor leseanordningen 4 og registreringsanordningen 5 er plassert.

I fig. 3-17 illustreres leseanordningen 4. Denne omfatter som det fremgår nærmere på fig. 14 - 17 et ileggingsbord 16, som er festet mellom sidestykker 17 og 18 i omtrent 30° vinkel mot horisontalplanet, sett fra siden. På- ileggingsbordet finnes to styreskinner 19, 20 som blankettoriginalen 1 skal styres mellom, slik at den når frem til en matevalse 21 som er dreibart montert på en aksel som drives ved hjelp av en egnet drivanordning. Matevalsen 21 forflytter originalen 1 forbi et lesehode 22 til et par matevalser 23 som er opplagret på samme aksel som drives ved hjelp av en egnet drivanordning. Matevalsen 21 skal drives med litt lav-, ere hastighet enn matevalsene 23, hvorved det fåes en strekking av originalen 1 i området under lesehodet 22. Hastigheten på matevalsen 21 kan være for eksempel 95% av hastigheten på matevalsene 23. Etter at blanketten er matet bort fra matevalsene 23 skal den føres til arkivet 6. Lesehodet 22 består av et optisk lesehode og illustreres nærmere i fig. 16 og 17- Nærmest blanketten finnes det en blenderskive 24 som har et hull 25 for hver rutemarkering 15 og et hull for hver av de klokkepulsdannende markeringskolonner Kl 1 og Kl 2. For blanketten som er vist i fig. 2 finnes det således sytten hull 25 i blenderskiven 24. Over hvert av hullene 25 i blenderskiven 24 finnes det en'"fotocelle 26. Fotocellene er anbrakt i huller i en lysleder 27, hvormed hullene i lyslederen 27 er innpasset med hullene 25 iblenderskiven 24. Over lyslederen 27 og fotocellene 26 finnes en lyskilde i form av en lampe 28. Lyset fra lampen 28 ledes forbi" cellene 26 ved hjelp av lyslederen 27 og rettes på grunn av utformingen av lyslederens 27 underside mot og gjennom hullene 25 i blenderskiven 24 på slik måte at lys reflekteres fra blanketten 1 mot cellene 26. Dersom det skjer en forandring av lysreturen til fotocellene 26, for eksempel på grunn av et tegn i en av markeringsrutene 15, fåes det en forandring i signalet fra cellen 26. Fra hver klokkepulsmarkering Kl 1 og Kl 2 oppnås det således alltid en signalforandring på grunn av at klokkepulsmarkerihgene er fylte. Ved matingen av originalen 1 forbi lesehodet 22 fåes således signalforandringer fra minst fem av cellene 26, nemlig de ytre klokkepulsceller og minst en celle i hver kolonne.

For videre-bearbeidelse og registrering av signalforandring-ene benyttes den elektroniske kretsanordning som er vist i fig. 3-Alle fotoceller 26 er koplet via hver sin forsterker og hver sin komparator til et register. Cellen som tilsvarer klokkepulsmark-■ eringene Kl 2 er via en forsterker og en komparator koplet til registeret og et styrenett, mens cellen som tilsvarer klokkepuls-. markeringene Kl 2 via en forsterker og en komparator er koplet til styrenettet. Styrenettet er koplet til registeret via to ledere, hvorved det opptrer et nullstillingssignål på den ene leder og en leseordre på den andre ledér. Leseordrelederen er også koplet til en paritetsgenerator. Registeret er koplet til en avkodningskrets som igjen er koplet til paritetsgeneratoren. Fra styrenettet til avkodningsanordningen løper det fire ledere, hvorav det på den ene opptrer et startsignal Pl til en stanseanordning og på den andre avkodningsfasesignaler F. Avkodningsanordningen, paritetsgeneratoren og styrenettet er koplet til en i og for seg kjent hullremsestanse 5, som bare vises i fig. 1. Avkodningsanordningen står i forbindelse med stansen 5 via fem ledere A,B,C,D,E, som represen-terer alle de forskjellige svaralternativer Chl, Ch2, Ch3, Ch4 og Ch6. Paritetsgeneratoren står i forbindelse med stansen via en leder Ch5, og styrenettet står i forbindelse med stansen via tre ledere Ch7, Pl og PR. På lederen Pl opptrer et startsignal for stansen, og på lederen PR opptrer det et klarsignal fra stansen.

I fig. 3 vises det dessuten et egnet nettspenningsaggregat for mating av de forskjellige kretser, hvilket omdanner vekselspenn-ing på 220 V og 50 Hz til likespenninger med +5 og +15 V. I fig. 5-13 vises mer i detalj kretsene som inngår i blokkskjemaet ifølge fig. 3. Koplingsskjemaene som vises i fig. 5 - 13 er unek-telig så illustrerende for en fagmann på området at nærmere be-skrivelse av dem ikke synes å være nødvendig for forståelse av den foreliggende oppfinnelse.

Arbeidsmåten for leseanordningen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til fig. 2 - 4 og selvfølgelig også til detalj skj emaene i fig. 5 - 13- Først og fremst skal'det påpekes at signalet Kl 1 fra en av cellene 26 og leséordren fra styrenettet til registeret utgjør lesebetingelsen for registeret. I fig. 2 finnes i den høyre del av feltet 14 henvisningsbetegnelser A-E. Ved A skjer nullstilling av samtlige kretser ved at både' en Kl 1-puls og en Kl 2-puls opptrer samtidig. VedB har man fått fem Kl 1-pulser, hvorved signalet "ny blankett" dannes, som opptrer på lederen Ch7 fra styrenettet og signalet Pl, som er startsignalet for stansen 5. Når stansingen "ny blankett" er ferdig skjer nullstilling av registeret o'g fasevippene, og lesebetingelsen fåes. I området C skjer avlesingen under hvert Kl 1-signal. Etter dette signal gjennomløpes avkodningsfåsene, og informasjon som er lagret i registeret stanses. Etter den siste avkodningsfase nullstilles-registeret og fasevippene. Ved D skjer det samme som i området C, foruten at også lesebetingelsen nullstilles. Ved E skjer nullstilling av samtlige kretser.

Dersom signalene Kl 1 og Kl 2 opptrer samtidig i området C, må blanketten være blitt matet skjevt under lesehodet. I dette tilfelle fåes et feilsignal som stopper utstansingen umiddelbart og tenner en rød lampe. Lampen gjør operatøren oppmerksom på feilen, og denne må mate blanketten gjennom leseanordningen en gang til. Etter en slik feilindikering må det foretas manuell tilbakestill-ing før enn en utstansing kan utføres. Dersom regneren registrerer flere enn førti Kl 1-markeringer eller signaler, for eksempel på grunn av smuss, partikler fra viskegummi eller liknende, fåes det også et feilsignal, som hindrer utstansing ifølge det ovenfor be-skrevne. Videre fåes det et feilsignal dersom en blankett mates inn i leseanordningen- for tidlig. Dersom den nye blankett havner ovenpå den foregående blankett opptrer dens styremarkeringer i området C på den foregående blankett, og derfor fåes det feilsignal og utstansingen stoppes. Dersom den nye blankett havner under den foregående, skades den nye blankett i begynnelsen, og når de sam-menfallende markeringer ved E i dens slutt avleses, har ikke regneren ■registrert førti Kl 1-markeringer, og derfor fåes feilsig-nalet, og utstansingen hindres.

I tidsdiagrammet ifølge fig. 4 illustreres de forskjellige avkodningsfaser Fl - F3. Etter lesingen av en rekke, som er ferdig ved A, begynner den første avkodningsfase, hvor svaret på spørsmålet i den første gruppe markeringer på en rekke utstanses. Deretter blir det et opphold på 75 p. sek., og denne tidsperiode

gir stansemekanismen en tilbakestillingstid innen neste avkodningsfase F2 begynner, under hvilken svaret på spørsmålet i den andre gruppe markeringer på en rekke utstanses. Etter denne avkodningsfase finnes det ytterligere en periode C på 75 u sek. Etter denne periode opptrer avkodningsfasen F3, under hvilken svaret på spørsmålet i den siste gruppe markeringer på rekken stanses ut og ved slutten av hvilken nullstilling skjer, hvoretter neste rekke begynner å avleses ved B.

Med denne leseanordning sikres ikke bare lesingen av informasjonen på blanketten, men det muliggjøres også anvendelse av

en konvensjonell stanse. Dette er på grunn av at en rekke på blanketten leses parallelt, og deretter foregår avlesingen av registeret og utstansingen av informasjonen i dette i serie i tre forskjellige avkodningsfaser.

For at en elev skal få sin prøve eller svarblankett rettet umiddelbart etter prøven fremskaffes det en fasit 3 eller en anordning for markering av de rette svar på blanketten eller blankett-kopien 2. Denne anordning illustreres nærmere i fig. 18 22. Denne anordning består av en plate av et egnet materiale 30, og i platen finnes det hull tilsvarende markeringene i feltene 12 og 13 på blanketten. Denne plate 30 er anbrakt på et egnet underlag 31

og kan være festet på dette underlag 31 ved hjelp av et forbind-elsesledd, slik at den kan svinges opp fra underlaget 31. Pra plat-ens 30 underside, som vender mot underlaget 31, føres det inn stif-ter 32. I platen 30 føres det inn en stift 32 for hvert riktig svar-alternativ. Stiftens 32 spiss er fortrinnsvis skålformet, slik at det dannes en skarp kant 32A på hver stift. Ved aggregatets 30-32 sidekanter finnes det styreskinner 33 (fig. 19) som tjener til styring av en valse 34, som kan forflyttes over aggregatet 30-32

og fortrinnsvis er dreibart lagret på en aksel 35. Når valsen 34 føres langs styreskinnene 33(fig. 22) vil dens overtrekk presses inn slik som vist ved 36 på fig. 22, når den passerer en stift 32. På platen 30 finnes det også et styreorgan 37, slik at blankett-kopien 2 kan legges i riktig stilling på platen 30. Mellom aggregatet 30-32 og kopien 2 anbringes det et karbonpapirark 38 med karbonsiden vendt oppad mot kopien 2. Ved forflytning av valsen 34 over aggregatet 30-32 vil således hver stift 32 avsette en rund ring på kopien 2. Dersom kopien er innlagt på riktig måte i aggregatet 30-32 vil således hver riktig svarmarkering utstyres med en rund ring, hvorfra eleven kan utlese sitt prøveresultat.

Dersom eleven legger kopien 2 inn på feil måte, vil ringene påføres helt utenfor markeringene på kopien 2, ettersom markeringene er plassert på den usymmetriske måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 2.

Anordningen som er beskrevet i det foregående kan selvføl-gelig arrangeres på mange forskjellige måter. Istedenfor å bare-markere riktig svar på kopien 2 kan stiftene eksempelvis være utformet som hullstanser, og ved hjelp av et annet organ enn valsen 34 kan hull utstanses i kopien 2.

Selv om det er blitt vist og beskrevet en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er det klart at det kan gjøres mange modifikasjoner innenfor rammen av oppfinnelsen som er angitt i de etterfølgende krav.

Claims (2)

1. Blankett for maskinell lesing av for eksempel fleralternativsvar i forbindelse med forskjellige typer av kunnskapsprøver og maskinell markering av riktige svar, hvor blanketten er utstyrt med markeringer for forskjellige svaralternativer i et første felt, karakterisert ved at markeringene i det første felt på blanketten er plassert usymmetrisk, slik at dersom blanketten plasseres i et koordinatsystem med det første felts ene hjørne i origo finnes.det bare markeringer enten i odde-' eller jevne ruter, at blanketten har et andre felt med styreinformasjonsmarkeringer for lesing ved hjelp av en lese- og registreringsanordning, at styreinformasjonsmarkeringéne i det andre felt er klokkepulsdannende markeringer som er oppdelt i to kolonner på hver sin side av det første felt, og at de klokkepulsdannende markeringer i den første kolonne er anbrakt rett overfor markeringene i det første felt samt at de klokkepulsdannende markeringer i den andre kolonne er anbrakt mellom markeringene i den første kolonne.

2. Blankett i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver kolonne har start- og sluttmarkeringer som ligger på linje med hverandre.