NO131587B - - Google Patents

Description

Trålvinsj.

Oppfinnelsen angår en trålvinsj, hvis begge motordrevne slepelinetromler er oppstilt ved siden av hverandre og med sine dreieakser parallelle med skipets lengderetning.

Vinsjer for fiskegarn hvis slepelinetromler er anordnet tverrskips ved siden av hverandre således at slepelinene fra tromlene lbper ut rett bakover er vanlige» Driften skjer over stive reduksjons-utvekslinger, hvorved slepelinen kan bli viklet opp i ca, 14 - 17 lag på tromlene. Konstante omdreiningstall på tromlene ved på-

og avvikling av slepelinen forer derfor til forskjellige linehastigheter og strekkkrefter i trossene, d..v.s. at et tilfort

dreiemoment som er avstemt etter det bverste linelaget betinger en ulik hbyere maksimal strekkraft i trossene i. de underste linelag. Derigjennom oppstår betydelige ulemper, f.eks. forskjellig press i linelagene med beskadigelse av de enkelte vindinger, hbye sidetrykkrefter på tromlens endeskiver, særlig gjennom kile-virkningen fra.vindingene i de ovre linelag, fremfor alt ved vendepunktene fra ett linelag til et neste, og dårlig mulighet for hbyderegulering av flyte-slepenbter ("pelagiske garn"). For å fastslå jevnt lbp for begge slepeliner og for å bestemme den utlagte slepelinelengde er det nbdvendig med" en markering av begge slepelinene i korte avstander, hvilket skjer ved merker som er innspleiset for hånd og som må fornyes etter hver reise. Tautrekk-målinger lar seg bare omstendelig gjennomfbre, og da med apparatur som er bygget spesielt for dette. Påfallende er sluttelig spesielle forholdsregler, særlig omfangsrike forsterkninger, for å overfore de store vinsjkreftene til skipsskroget. Derigjennom oppstår ekstra omkostninger og verdifullt rom ombord i skipet går tapt.

Kjent er også forslaget om å stille opp slepelinetromlene langs-skips, således at slepelinene fra begge tromlene lbper ut mot den rett overforliggende skipsside og blir avbbyet bakover omtrent ved rekken. Dette forslag forfblger tanken om å få en stbrre fri dekkflate på akterskipet, men ikke fjernelsen av de tidligere nevnte ulemper med de vanlige vinsjer. En praktisk gpnnomfbring av dette forslag er ikke kjent, idet bare en dreining av de vanlige vinsjer 90° ikke vil fore til et brukbart resultat.

I regelen blir begge tromlené for slepelinene på en trålvinsj utrustet med drift av konstant ytelse og med håndbremser, hvis betjening kan skje enkeltvis eller felles. Båndbremsane blir lagt inn etter at garnet er bragt ut, og har til oppgave å rnulig-gjore en utrusting av de fra driften frakoblete vinsj tromlene ved overskridelse av en på forhånd fastlagt strekkraft i trossen.

Denne oppgavestilling krever en kostbar oppbygging med noyaktige innstillingsledd. En ulempe er det dessuten fremfor alt at bremsemomentet bare kan bli innstilt på en bestemt verdi, mens på den annen.side det dreiemoment som utoves på vinsj tromlene gjennom strekkraften i trossen forankrer seg sterkt i avhengighet av taustillingen.

Kjent er også en trålvinsj ved hvilken en av de to endeskivene

på slepelinetromlene kan være forsynt med utsparinger for inngrep av et sperreledd for å sette fast vinsj tromlene.

Oppfinnelsens oppgave er det fremfor alt å unngå forskjellige linehastigheter og forskjellige trossestrekkrefter ved konstant omdreiningstall på tromlene og på forhånd fastlagt inngående dreiemoment, oppnå en bedre overforing av vinsjkreftene til skipsskroget og en skånsom opptromling av slepelinene ved for-bedrede muligheter for kontroll av den utlagte lopelengde, de ordnede taulag, trossestrekkraften o.s.v. Derved må de tradi-sjonelle båndbremsene om mulig erstattes av en anordning som ved et beskjedent byggeomfang forhindre overskridelse av et maksimalt trossestrekk.

Oppfinnelsen går således ut på en trålvinsj, hvis motorisk drevne slepelinetromler er oppstilt ved siden av hverandre, med sine dreieakser parallelle med skipets lengderetning, hvor slepelinene, som kommer inn over dekk tilnærmet parallells med skipets lengderetning, loper over vendeskiver og deretter inn på tromlene, hvor det særegne består i at vendeskivene er tvangstyrt frem og tilbake på stenger og danner en i og for seg kjent linelagforing, hvilke stenger, som ligger i trekkretningen for slepelinene, er forankret i et forsterket overbygg på skipet og også avstottet på vinsjens fundament.

For losning av den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen

er dessuten en betraktelig reduksjon av antall linelag på slepelinetromlene på de langskips oppstilte fiskegarnvinsjer av særlig verdi.

Det er innlysende at et bestemt antall linelag vanskelig kan nevnes, fordi forskjellen i linehastigheten og trossestrekk ved konstant omdreiningstall og konstant dreiemoment er mindre jo mindre antallet av linelag er. Antall linelag blir på den annen side begrenset nedover gjennom den nodvendige trommelstorrelse i sammenheng med det oppstillingsrom som disponeres. Overensstemmende med oppfinnelsen oppnås en fordelaktig anordning ved at slipeline-tromlene i hvert linelag vikler opp i det minste ca. 20% av slepelinens total-lengde. Alt etter de spesielle forhold ombord i en fangstskute gir det seg derigjennom i overensstemmelse med oppfinnelsen losninger med 2-5 linelag. Uten å forlate det tilstrebede formål med oppfinnelsen, kan det naturlig nok i særlige tilfelle forekomme at det velges noen flere linelag, f.eks. av plassgrunner. Bestandig må det sokes et kompromiss mellom den eksisterende plass for oppstilling av store slepelinetromler og minst mulig forskjeller i trossetrekk, henhv. linehastighet.

De relativt store tromler muliggjor uten ytterligere hjelpemidler bestemmelsen av jevnt lop for slepelinene og også av den utlagte slepelinelengde i avhengighet av antall oppviklede vindinger. Strekkreftene i trossene lar seg enkelt måle, f.eks. gjennom trykkmålere i forankringene for foringsstengene for linelagfbringen, som i regelen vil være en spindel i tradisjonell utfbrelse. Det bidrar til ytterligere forbedring når vendeskivene for lineforingen blir anordnet slik at de med avstotninger som er bevegelige i lengderetningen avstotter seg på et felles fundament for begge slepelinetromler. Det blir herigjennom oppnådd at vinsjen, bortsett fra dens vekt, er fri for ytre krefter. Linestrekket blir eksakt ledet inn i det forsterkede oppbygg på skipet over forandringen for linefbringsstangen.

For å oppnå en stbrst mulig fri dekksflate og langt forover trukket forloper ved innhaling av garnet, er det i overensstemmelse med oppfinnelsen foreslått at det bverste linelag av den fullt opptromlede slepeline blir spolet opp i skipets lengderetning fra akter og forover. Ut over dette kan byggelengden for vinsjen bli holdt kort når drivmotoren og en eventuelt utveksling er innebygget i vinsj tromlene og er fast forbundet med i det minste en av vedkommende vinsjtrommels lagerbukker. Her åpner oppfinnelsen en videre mulighet, nemlig å sbrge for en tilleggsdrift for overbelastning, som likeledes kan være anordnet, i vinsj tromlene og som kan innkobles ved behov.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegning. Fig. 1 viser grunnrisset av fangstdekket på et fiskefartøy, med en trålvinsj i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser, i sterkt fortorret målestokk i forhold til fig. 1, et snitt etter linjen II-II i fig. 1. Fig. 1 viser fangstdekket eller arbeidsdekket 1 på et fangstfartoy av vilkårlig konstruksjon. Dekket går ved den aktre ende over i en opphalingsslipp 2. På dekket 1 er det anordnet en trålvinsj omfattende to slepelinetromler 4 og 5 som er anordnet på et felles fundament 3, med trommelaksene anordnet parallelle med skipets lengderetning. Diameteren og lengden på hver av tromlene 4, 5

er slik dimensjonert at hver. av tromlene kan opptromle ca. 20 - 25% av den samlede slepelinelengde i ett linelag.

Driften av tromlene skjer ved hjelp av likestromsmotorer 6 og 7 med utvekslinger som samtidig kan være tilknyttet hjelpevinsjer 8 og 9 med åpen flenskobling for nod-drift, samt spill 10 og 11. For hver trommel 4, 5 er det tilordnet en linelagfbring 14, henhv. 15 som er utformet som vendeskiver for slepelinene 12 og 13 som loper fra de respektive tromler. Hver linelagforing 14, 15 er tvangstyrt frem og tilbake på en spindel 16, henhv. 17 som strekker seg parallelt med skipets lengderetning. Hver spindel 16, 17 drives på ikke vist måte fra den tilhorende trommel 4, 5 og er ved den fremre ende lagret i lagerbukker 18, henhv. 19 som igjen er forankret i et frsterket overbygg 20 på skipet, hvorved linetrekk-kreftene'overfores direkte til skipskonstruksjonen.

I lagerbukkene 18 og 19 for linelagfbringene 14 og 15 er det anordnet trykkmålere 21 og 22 for måling av trossestrekket og som tjener som styreorgan for trykkmiddeldriften til sperreklinker. Disse sperreklinker består av sperreklinketenner 25 anordnet på omkretsen av de fremre trommelendeskiver 23 og 24, samt sperre-paler 26 og 27 som er innrettet til å beveges horisontalt i foringer 28 og 29 på det felles fundament 3. I det viste eksempel

(fig. 2) ér det for denne bevegelse anordnet hydrauliske eller pneumatiske stempelsylinderanordninger 30 og 31. Nesen på sperrepalene 26 og 27 samvirker med sperreklinketennene 25 slik at tromlene kan kobles og betjenes hvorved styringsforlopet utloses ved koblingspulser fra trykkmålerene 21 og 22 ved opp-nåelsen av et på forhånd fastlagt maksimalt trossestrekk.

Claims (5)

1. Trålvinsj, hvis motorisk drevne slepelinetromler er oppstilt ved siden av hverandre, med sine dreieakser innbyrdes parallelle og parallelle med skipets lengderetning, idet slepelinene, som kommer inn over dekk tilnærmet parallelle med skipets lengderetning, loper over vendeskiver og deretter inn på tromlene, karakterisert ved at vendeskivene (14, 15) er tvangs-styrt frem og tilbake på stenger (16, 17) og danner en i og for seg kjent linelagforing, hvilke stenger, som ligger i trekkretningen for slepelinene (12, 13), er forankret i et forsterket overbygg (20) på skipet og er også avstottet på vinsjens fundament (3).

2. Trålvinsj som angitt i krav 1, karakterisert ved at slepelinetromlene (4, 5) i hvert linelag opptromler i det minste ca. 20% av den totale slepelinelengde.

3. Trålvinsj som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det ovre linelag av den fullt opptromlede slepeline på tromlen blir spolet opp i skipets lengderetning akterfra og forover.

4. Trålvinsj som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at drivmotoren (6, 7) og en eventuell utveksling er innebygget i vinsjtromlene (4, 5) og fast forbundet med i det minste en av vedkommende vinsjtrommels lagerbukker.

5. Trålvinsj som angitt i krav 1, 2 eller 4, karakterisert ved at en annen drivmotor og eventuelt en annen utveksling er innebygget i .den ende av vinsj tromlen som normalt ikke blir drevet.