NO131397B - - Google Patents

Description

Festeanordning for skinner.

For befestigelse av skinner anvendes vanligvis ribbeplater, som festes til svillene, f.eks. ved hjelp av skruer,og hvorpå skinnefoten fastgjbres. Ved sådanne ribbeplater bestemmes skinnefotens stilling i sideretninger ved hjelp av ribbene på vedkommende plate, og ytterligere feste av skinnefoten oppnås vanligvis ved hjelp av spennskruer. Ved sådanne skrue-forbindelser foreligger imidlertid en risiko for at de kan bbyes under drift, og dessuten er en sådan fastspenning ved hjelp av skruer tidskrevende.

Det er også kjent å feste skinnene ved hjelp av fjærende elementer, såkalte fjærklemmer som griper over skinnefoten. Anbringelsen av disse fjærklemmer er imidlertid for det

meste vanskelig.

Ved moderne jernbanebygging er fordringene til hbye mekaniske

og akustiske dempingsegenskaper kommet stadig mer i forgrunnen. Disse dempingsegenskaper oppnås ved bruk av innlegg eller mellomlegg av blbtved, gummi, plast e.l. som anbringes mellom skinnefoten og underlagsplaten på svillen. En optimal demping kan imidlertid bare oppnås når innlegget utsettes for en for-spenning. En ytterligere fordring består i at skinnefoten skal holdes ettergivende på en slik måte at den elastiske deformasjon som opptrer ved passering av et tog kan skje uten fare for at skinnebefestigelsen lbsner.

Med foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en anordning

for befestigelse av skinner på ribbeplater, hvorved begge ovennevnte fordringer tilfredsstilles. Oppfinnelsen tar som sitt utgangspunkt at skinnen er festet til ribbeplater, idet det hensiktsmessig mellom skinnen og ribbeplatene er anordnet et elastisk mellomlegg av f.eks. blbtved, gummi, plast e.l. og hvor befestigelsen av skinnen til ribbeplatene skjer ved hjelp av fjærelementer dannet som enhetlige bladfjærelementer som er fort gjennom uttagninger i ribbene, på tvers av lengderetningen for skinnen og ut over skinnefoten og som griper inn i fordypninger i ribbeplaten.

Det særegne ved oppfinnelsen består i at det midtre parti av fjærelementene, som skal ligge i uttagningene, er utformet stivere enn enden av den del av elementene som skal gripe over skinnefoten.

Ved denne bbyningsstivers utforming av det midtre parti av fjærelementene oppnås at elementet opptrer som en tverrkile som i inndrevet tilstand og uavhengig av de elastiske deformasjoner som opptrer i skinnen når et tog passerer, presser skinnefoten mot mellomlegget og derved holder dette i forspent tilstand.

Ved at enden av den del som griper over skinnefoten har mindre bbyestivhet enn det midtre par%i av fjærelementet vil dette virke som en fjær hvorved det oppnås en elastisk fast-holdelse av skinnefoten og hvorved skinnens vandremotstand forblir hby også når det ved bruk av en festeanordning uten kilevirkning ville skje en lbsgjbring av festeanordningen som folge av den elastiske deformasjon av skinnen ved passering av et tog.

Det oppnås således en skruelbs befestigelse ved hjelp av en enkel inndrivning av kilelignende fjærelementer. Herved blir montasjen vesentlig forenklet, og de hammerhode-skruer og -muttere som er nbdvendige ved de kjente utfbrelser kan utelates. Fremfor alt utelukkes imidlertid med sikkerhet enhver utbbyning under drift. Ved anvendelse av alminnelige ribbeplater, hvis ribber er forsynt med svalehaleformete uttagninger for opptagelse av hodene på skinnenes festeskruer, fores fjærelementene gjennom disse svalehaleformete uttagninger. På denne måte kan vanlige foreliggende ribbeplater anvendes,

og ved reparasjon av skinnestrekninger som er festet ved hjelp av ribbeplater, kan vedkommende ribbeplater forbli i sine stillinger på svillene, idet skinnene i stedet for anvendelse av spennskruer, i henhold til oppfinnelsen festes ved hjelp av inndrivning av fjærelementer.

Ved hjelp av en oppadrettet tverrkrumning av fjærbladet i deres midtre parti kan treghetsmomentet for tverrsnittet og dermed den tillatelige spenning forhbyes. Ved de vanlige ribbeplater hvis ribber er forsynt med svalehaleformete uttagninger for opptagelse av hodene på skinnenes festeskruer, er tverrsnittet av disse uttagninger krummet i en bue. Ved anvendelse av sådanne ribbeplater gjbres i henhold til oppfinnelsen tverrkrumningen av det fjærblad som danner fjærelementet, lik krumningen av det svalehaleformete tverrsnitt for ribbeuttagningen, slik at det oppnås et godt anlegg i uttagningen. Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av et utfbrelseseksempel under henvisning til de vedfbyde skjematiske tegninger. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en skinne og en ribbeplate langs linjen I - I i fig. 2.

Fig. 2 viser skinne og ribbeplate sett ovenfra.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III - III i fig. 2.

Fig. 4 viser et fjærelement i spenningslbs tilstand.

Skinnen 1 ligger med sin fot 2 via et elastisk mellomlegg 3

an mot ribbeplaten 4. Ribbeplaten 4 er på sin side ved hjelp av ikke viste skinneskruer, som er fort gjennom hull 5 i ribbeplaten, festet til en sville 6. Skinnefoten 2 ligger mellom de to ribber 7 på ribbeplaten 4. Hver av de to ribber er utstyrt med en uttagning 8 (se fig.3), hvori ved den vanlige kjente ribbeplatebefestigelse hodet på en hammerhodeskrue blir innskjbvet fra siden. Tverrsnittet av denne uttagning avgrenses av en bue, som stort sett er en sirkelbue 9.

Gjennom disse uttagninger 8 fores nå fjærelementer 10 og 11 som er utformet av bladfjærer og vist i spenningslbst tilstand i fig. 4. Disse fjærelementer griper med de ender 13 som vender mot skinnestammen 12,over skinnefoten 2 og blir inndrevet til den stilling som er vist i fig. 1. Ved den ende som vender bort fra skinnestammen 12 er disse fjærelementer 10 og 11 forsynt med et hode 14 som er dannet ved innbbyning av vedkommende bladfjær. I den endestilling som er vist i fig. 1, er disse hoder 14 smekket inn i fordypninger 15 i ribbeplaten 4, slik at fjærelementene selv under den sterkeste påkjenning er sikret i sine stillinger. Formen av disse fjærelementer og stbrrelsen av hode 14 er avpasset slik at fjærelementene trykker ned skinnefoten 2 med tilstrekkelig kraft.

I det avsnitt som er fort gjennom uttagningen 8 har fjærelementene en tverrkrumning med oppoverrettet toppunkt 16. Krumningsradius for ytterflaten 17 av denne tverrkrumning er omtrent lik krumningsradius for den bueformete begrensnings-flate 9 for uttagningen 8, slik at fjærelementet får god anleggsflate i uttagningen 8. Disse tverrkrumninger utgjor samtidig eh avstivning av fjærelementene 10, henhv. 11.

Fjærelementene 10 og 11 er av samme utfbrelse, men har noe forskjellige dimensjoner, særskilt når det gjelder stbrrelsen av hodene 14, da ribbeplaten, som vist i fig. 1, er usymmetrisk på grunn av skinnenes sideholdning. I begge tilfeller opp-viser imidlertid de innbbyde hoder 14 en rettlinjet, skrått forlbpende del 18, som ved inndrivning av fjærelementene 10, 11 virker som et skråplan, som hever vedkommende hode 14 over kanten 19 av ribbeplaten .4. Inndrivningen av fjærelementene 10, 11 kan etter bnske skjé ved hjelp av innpressing,inn-slaging eller innfesting.

Claims (5)

1. Festeanordning for skinner (1) på ribbeplater (4), hvor det hensiktsmessig mellom skinnen og ribbeplatene er anordnet et elastisk mellomlegg (3) av f.eks. blbtved, gummi, plast, e.l., og hvor befestigelsen av skinnen (1) på ribbeplaten (4) skjer ved hjelp av fjærelementer (10, 11) dannet som enhetlige bladfjærelementer som er fort gjennom uttagninger (8) i ribbene (7), på tvers av lengderetningen for skinnen (1) og ut over skinnefoten (2) og som griper inn i fordypninger (15) i ribbeplaten (4), karakterisert ved at det midtre parti av elementene (10, 11) som skal ligge i uttagningene (8) er utformet stivere enn enden (13) av den del av elementene (10, 11) som skal gripe over skinnefoten(2).

2. Festeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det midtre parti av elementene (10, 11) har en tverrkrumning med oppadrettet topp-punkt (16).

3. Festeanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tverrkrumningen på elementene (10/ 11) strekker seg til nær enden av den del av elementene (10, 11) som skal gripe over skinnefoten (2).

4. Festeanordning som angitt i krav 1-3, hvor den ende (14) av elementet (10, 11) som skal vende bort fra skinnefoten (2) er bdyet ned og inn, karakterisert ved at denne ende (14) av elementet (10, 11) danner skråflate (18) som vender mot det fjærende parti av elementet.

5. Festeanordning som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den ytre radius på tverrkrumningen på elementet (10, 11), ved bruk av kjente ribbeplater (4) hvis ribber har svalehaleformede uttagninger (8) for opptagelse av hodene på vanlige skinnefesteskruer, er lik radien på den bue (9) som avgrenser den svalehaleformede uttagning (8).