NO131370B - - Google Patents

Description

Synkroniseringsfremgangsmåte og anordning for •

utførelse av fremgangsmåten.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en synkroniser!ngsfremgangsmåte for på mottagersiden å gjenvinne taktinformasjon ved overforing av et binært signal, som på sendersiden omdannes til et flernivåsignal med korrelative egenskaper. Av flernivåsignalet gjenvinnes et binært signal på mottagersiden som overenstemmer med det opprinnelige binære signalet hvor taktinformasjonen i det overforte signalet,ved detektering av det faktum at signalet når og/eller forlater et nivå, utnyttes for taktregenerering.

Oppfinnelsen vedrorer også en anordning for utforelsen av fremgangsmåten.

Ved å innfore nevnte omdanning fra binære signaler til flernivåsignaler på sendersiden av informasjonsoverforingsanlegget og tilbake fra flernivåsignaler til binære signaler på mottakersiden, oppnås bl.a. ved en viss overforingshastighet en betydelig minskning av båndbreddebehovet på det anvendte overforingsmediet.

Synkroniseringsmetoder og anordninger for gjenvinning av taktinformasjon på mottakersiden av et informasjonsoverforings-anlegg ved overforing av digitale signaler som er omdannet til flernivåsignaler gjennom utnyttelse av f.eks. detekteringer ved at det overforte signalet når eller forlater nullnivået,

er tidligere kjente. Ved den forste typen av digitale flernivåsignaler . der signalet når eller forlater nullnivået ved tidspunkter der intervallet mellom to slike på hverandre folgende tidspunkter er heltallsmultipel av taktperiodetiden for det digitale signalet, kan taktregenereringen på mottakersiden skje entydig og relativt enkelt, f.eks. ved å regulere en oscillatorenhet (klokkesignalgiver) til korrekt fase ved hjelp av signalene fra en nullnivådetektor. Oscillatorenhetens pulser, det såkalte klokkesignalet, styrer siden den signalbehandlende logikken.

Ved en annen type av digitale flernivåsignaler inntreffer nevnte detekteringer ved tidspunkter adskilt av en heltallsmultipel av halve taktperiodetiden for det digitale signalet, hvilket forhold får som folge at ved anvendelse av den kjente teknikken ifolge ovenstående ved et tilfeldig varierende digitalt signal ved mottakerens inngang, er det like sansynlig at det således genererte klokkesignalet ligger i rett fase, som eksempelvis 180° ut av fasen i forhold til det innkomne signal, og taktregenereringen blir derved ikke entydig.

Flernivåsignaler av det forste slaget er f.eks. såkalte duobinære signaler som er beskrevet av Adam Lender i IEEE SPECTRUM, februar 1966, side 104 o.s.v., mens signaler av det andre slaget f.eks. er såkalte modifiserte duobinære signaler beskrevet i samme artikkel, side 113 o.s.v.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en losning av problemet med syn-kroniseringen på mottakersiden spesielt når man har en over-

foring av flernivåsignaler av det andre slaget ifolge ovenstående , idet de korrelative egenskapene hos denne typen av signaler dvs. at signalamplituden ved hvert tidspunkt bl.a. er avhengig av ett eller flere tidligere verdier av signalet, utnyttes-

for gjenvinning av taktinformasjonen på mottakersidén.Fremgangsmåten og anordningen ifolge oppfinnelsen har de i etterfølgende patentkrav angitte kjennetegn.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives ved hjelp av et eksempel i tilknytning til folgende tegninger.

Fig. 1 viser et blokkskjema over et informasjonsoverforings-

anlegg med sender- og mottakerdel i hvilken en anordning ifolge oppfinnelsen utnyttes.

Fig. 2 viser kodnings- og dekodningsenhetene for respektiv sender- og mottakerdel som er oppbygd ifolge kjent teknikk i form av blo kkskjemaer. Fig. 3 viser et eksempel på signalets form i noen ulike punkter i kodnings- og dekodningsenhetene. Fig. 4 viser oscillatorenheten i dekodningsenheten i blokkskjema-form som er oppbygd ifolge kjent teknikk. Fig. 5 viser et generelt blokkskjema over en dekodningsenhet for et flernivåsignal. Fig. 6 viser et blokkskjema for en utforelsesform av oppfinnelsen, som er beregnet på trenivåsignaler. Fig. 7 viser et blokkskjema for en annen utforelsesform av oppfinnelsen, som er beregnet på trenivåsignaler. Fig. 8 viser omformeren for omforming fra trenivåkode til binærkode ifolge oppfinnelsen.

Fig. 9 viser en feildetektor ifolge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser en hqldekrets sammen med en elektronisk omkobler ifolge den andre utforelsesformen av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et informasjonsoverforingsaniegg med en senderdel bestående av en kodningsenhet K og selve senderen S, som er avpasset til overforingsmediet TM f.eks. tråd eller radiolink. Mottakerdelen består av mottakeren M, som også er avpasset etter overforingsmediet og en dekoder AK, i hvilken synkroniserings^ enheten ifolge oppfinnelsen inngår. Kodningsenheten K omdanner",

det binære signalet, som man onsker å overfore til det tilsvarende flernivåsignalet, og hvis overforing krever mindre båndbredde enn overforingen av det opprinnelige binære signalet . Dekoderen AK i mottakerdelen omdanner det mottatte flernivåsignalet til

et signal, som tilsvarer dst opprinnelige binære signalet på sendersiden.

Fig. 2 viser en kodningsenhet K, ifolge kjent teknikk for omdanning av et binært signal til et trenivåsignal, som via en overforingsveg, f. eks. tråd overfores til en dekodningsenhet AK,'"-'

i hvilken trenivåsignalet omdannes til et signal tilsvarende det opprinnelige binære signalet. Til kodningsenhetens K inngang innkommer et informasjonssignal i form av et binært pulstog an (jfr fig. 3a). Ved å, i EKSKLUSIV-ELLER porten EE, utfore en EKSKLUSIV-ELLER operasjon mellom nevnte pulstog og utgangssignalet bn fra porten EE, forsinket i forsinkelseskretsen DT1

to pulstidsenheter, oppnås i punkt B en annen binær pulsserie bn (jfr fig. 3a). Fra den binære pulsseriens bn verdi i ekvidistante tidspunkter t nsubtraheres den med to pulstidsenheter i forsinkelseskretsen DT2 forsinkede verdi hos samme pulsserie i den arit-

metiske subtraherer SUB. Man oppnår ved denne operasjon et trenivåsignal som lavpassfiltreres i filteret LP, på hvis utgang C signalet c noppnås (jfr fig. 3a). Det på denne måten oppnådde signalet c nkan således anta verdiene -1, O og +1.

I motsetning til konvensjbnelle flernivåsignaler som karakteri-

seres av mangel på korrelasjon mellom nivåene, har det oven beskrevne signalet c nkorrelative egenskaper, dvs. dets verdi ved et visst tidspunkt er avhengig av signalets foregående verdi. "" Dessuten representerer hvert nivå i den beskrevne korrelative koden bare et binært siffer: ett eller null. På mottakersiden kan man på grunn av de i koden innebygde reglene dekode signalet bit for bit, dvs. hver stikkprovet verdi på det mottatte signalet gir entydig motsvarende verdi på det opprinnelige binære signalet uten at hensyn til sistnevnte signals foregående verdier behover tas. Av fig. 3 fremgår det enkle forholdet mellom det opprinnelige signalet an og trenivåsignalet cn, som i dette tilfelle består i at. et ettall i signalet an tilsvares av +1 eller<-• -1 i signalet c , samt at nuller tilsvarer hverandre entydig i de to signalene. Dekodningsenheten AK i mottakerdelen (jfr fig. 2) får på sin inngang D en tidsforsinket avbildning 'dn av det fra sendersiden angitte signal c .(jfr fig. 3b).

Omformer Al omformer trenivåsignalet d til et binært signal

som ved korrekt overforing og tolkning i mottakeren, utgjor en ufullstendig omdannet tilsvarenhet til det opprinnelige informasjonsbærende signalet a^ på sendersiden. I stikkprovingskretsen V avfoles siden inntreffingen av hver klokkesignalpuls, hvorved en noe forsinket tilsvarenhet til det opprinnelige signalet an oppnås. En nullnivådetektor ND er anordnet for å detekter hendelsene at det innkomne sig^ nal d n når eller forlater nullnivået og på sin utgang N gir et signal nn bestående av pulser som markerer ovenfor nevnte hendelser (jfr fig. 3b).

I det i såvel beskrivelsen som patentkravene anvendte uttrykket

når respektive forlater innbefattes også en g1ennomgang av det bestemte nivået, i dette eksempel nullnivået^idet signalet når og forlater nivået ved samme tidspunkt. Nevnte pulser styrer faseposisjonen hos en oscillatorenhet SKR, som genererer et klokkesignal, på sin utgang T, hvis frekvens er lik taktfrekvensen hos det opprinnelige signalet a^ på sendersiden. Av figurene 3a og 3b fremgår videre at de detekterte hendelsene som angitt ovenfor for det innkomne signalet d n', som er nummerert 1-2-3, inntreffer ved tidspunkter adskilte av et heltallsmultipel av halve taktperioden av det opprinnelige signalet. Disse detekteringer kan.tilveiebringe feilaktig faselåsing av oscillatorenheten SKR. Punktene på kurvene som representerer signalene c i figur 3a og dn i figur 3b viser de korrekte stikkprovingstidspunktene. Disse er også representert i form av et klokkesignal t i figur 3b. Signalet n^i samme figur markerer inntreffingen av hendelser av ovennevnte slag i feilaktig fase. Ved feilaktig faselåsning dannes et klokkesignal med samme frekvens som det i figur 3b viste klokkesignalet t , men faseforskjovet en halv periode,hvilket medforer at etter stikkproving i av dette feilaktige taktsignal bestemte tidspunkter ville oppnås et binært signal, som ikke tilsvarer det opprinnelige binærsignalet.

Figur 4 viser et blokkskjema over oscillatorenheten SKR i dekodningsenheten AK som er oppbygdifolge kjent teknikk. Oscillatoren OSC frembringer en frekvens 128 x taktfrekvensen,

som siden deles i den variable frekvensdeleren D med en faktor 128^2. Utgangssignalet fra lokaloscillatoren SKR fasesammenlignes med taktinformasjonen fra nullnivådetektoren ND i fasedetektoren FD, idet utgangssignalet fra fasedetektoren FD styrer den variable frekvensdeleren D på en slik måte at en eventuell fasedifferanse mellom de to sammenlignede signalene minskes.

Figur 5 viser prinsippet for en dekodningsenhet AK ved hvilken hjelp de korrelative egenskapene hos et flernivåsignal kan utnyttes for å eliminere innvirkning av de tidligere nevnte detekteringene av hendelser i feilaktig fasestilling ved avfolingen avdet mottatte og omdannede signalet istikkprovings-kretsen Sc. Omformeren OM gir på en av sine utganger i likhet med den tidligere beskrevne omformeren Al et binærsignal, som utgjor en ufullstendig omdannet tilsvarenhet til det opprinnelige binære signalet på sendersiden. På et antall N andre utganger gir omformeren andre binære signaler, som igjennom en bestemt kombinasjon av sine samtidige verdier entydig angir hvilket nivå flernivåsignalet på inngangen til omformeren i oyeblikket har. Det mottatte flernivåsignalet mates dessuten til inngangen på en taktsignalgenerator TSG, som av det mottatte signalet danner et antall P taktsignaler, alle med samme frekvens, men med ulike fasestillinger. Taktsignalenes ulike fasestillinger er bestemt av inntreffingen av hendelsene at flernivåsignalet når eller forlater et eller flere bestemte nivåer. Samtlige utganger fra såvel omformeren OM som taktsignalgeneratoren TSG

er tilkoblet en korrelasjonsavfolingskréts. KAK, hvilken i tidspunkter som er bestemt av de ulike takts ignalene, tester hvorvidt den av flernivåsignalets korrelative egenskaper bestemte forbindelsen mellom verdien hos det opprinnelige binærsignalet, tilsvarende verdien hos flernivåsignalene og en bestemt kombinasjon av foregående verdi hos flernivåsignalet er oppfylt. Resultatet av de ulike testene presenteres på et antall P utganger på korrelasjonsavfolingskretsen, hver og en tilordnet et bestemt taktsignal. Disse utgangssignaler mates til en styrekrets SK, som av utgangssignalenes informasjon

bestemmer hvilket av taktsignalene som gir lavest antall indikerte avvikelser fra nevnte forbindelse og således ligger i korrekt fase. Styrekretsen styrer med sitt utgangssignal en etterfølgende omkobler OK hvilken senere innknbler taktsignalet med rett fase som klokkesignal til stikkprovingskretsen SC.

Figur 6 viser en dekodningsenhet AK oppbygd ifolge oppfinnelsens prinsipp og tilpasset for et trenivåsignal av modifisert duobinær type. Omformeren A2 gir tre binære utgangssignaler hvor-av ett utgjor 'den ufullstendige omdannede tilsvarenheten til det opprinnelige binære signalet på sendersiden.og de ovrige to inneholder informasjon om trenivåsignalets samtidige verdi på inngangen til omformeren. Den ved beskrivelsen av det vanlige prinsippet nevnte taktsignalgeneratoren er oppbygd av tre kaskadekoblede enheter: en nulldetektor ND, en oscillatorenhet SKR og en taktgenerator TG2. Av de to genererte taktsignalene dannes det forste på tidligere beskrevet måte av nullnivådetektoren ND og oscillatorenheten SKR, idet oscillatorenheten SKR fase-låser sitt utgangssignal i en av de to mulige fasestillingene, dvs. utgangssignalet fra oscillatorenheten SKR ligger enten i korrekt stikkprovefase eller faseforskjovet 180° derfra.

Det andre utgangssignalet fra taktgeneratoren TG2 utgjor en

180° faseforskjoven tilsvarenhet til den forste. Hvilket av taktsignalene som kommer til å ligge i korrekt fase er derimot umulig å forutse. Den tidligere nevnte korrelasjonsavfolingskretsen består i denne utforelsesform av oppfinnelsen av parallelt arbeidende og identisk oppbygde feildetektorer Fl og F2, hvis funksjon styres av hver sin av de av taktgeneratoren

TG2 genererte taktsignaler. Således vil den ene feildetektoren arbeide i korrekt og den andre i feilaktig fase.

En detektert feil i en av feildetektorene vil indikeres på tilsvarende feildetektors binære utgang som en null, som det vil nærmere fremgå i forbindelse med beskrivelsen til figur 9.

Den indikerte feilintensiteten, dvs. antallet nuller i forhold

til antallet ettall på utgangen av hver feildetektor, beror på tilhorende taktsignals fasestilling relativt korrekt stikk-provingsfase, på en slik.måte at liten feilintensitet registreres ved korrekt fase -hos taktsignalet og stbrre feilintensitet når

taktsignalet er faseforskjovet 180° fra denne stilling. Feildetektorenes utganger er tilkoblet til integratorer II ■ respektivt 12, som under en hensiktsmessig valgt tid eksempelvis av størrelsesorden 1.000 pulsperioder integrerer respektive feildetektors utgangssignal. Utgangssignalene fra de to integratorene er da ved akseptabelt signal-stoyforhold av vesent-lig avvikende storrelsesorden. De to integratenes utganger er koblet til en sammenlignende krets B, som styrer en elektronisk omkobler SW på en slik måte at det korrekte taktsignalet kobles som klokkesignal til stikkprovingskretsen V.

Figur 7 viser en andre utforelsesform av oppfinnelsen hvor man har erstattet den sammenlignende kretsen B ifolge den forste utforelsesformen med to sammenlignende kretser Bl og B2 samt en holdekrets H. Dette for å muliggjore tilfredsstillende funksjon også ved en tilfeldig forverring i signal-stoyforholdet for det mottatte signalet. Den forste utforelsesformen, jfr fig. 6, har nemlig den ulempen at dersom en stor tilfeldig forverring i signal-stoyforholdet inntreffer medforende usikkerhet ved tolkningen av nivåene hos det mottatte signalet kan de to detekterte feilintensitetene bli omtrent like store, hvilket kan medfore at den sammenlignende kretsen B veksler tilstand på sin utgang hvorved feilaktig taktsignal (klokkesignal) via omkobleren SW tilsluttes stikkprovingskretsen V. Hvis feilintensiteten er 0% i "rett" tidsstilling, er feilintensiteten omtrentlig 15% i "feil" tidsstilling. Denne verdi gjelder under den forutsetning at det råder hovedsakelig lik fordeling mellom antallet nuller og ettall i det mottatte, regenererte signalet.

I den andre utforelsesformen sammenlignes ikke de to signaler

som representerer de to detekterte feilintensitetene med hverandre, men sammenligningen skjer separat mot en konstant referansespenning v som tilsvarer feilintensiteten f.eks. 5%. Utgangssignalet fra respektive sammenlignende krets indikerer med 0 "rett" tidsstilling dersom inngangssignalet til den sammenlignende kretsen tilsvarer en feilintensitet understigende 5%.

I annet tilfelle indikeres med 1 "feil" tidsstilling. Dette medforer ved overforing med en feilintensitet understigende 5%

at utgangssignalene 0-1 eller 1-0 oppnås fra de sammenlignende kretsene.

Funksjonen hos holdekretsen H er således at når utgangssignal-kombinasjonen 1-1 fra de to sammenlignende kretsene Bi cg B2 foreligger beholdes foregående tilstand på holdekretsens H utgang, dvs. man unngår en feilaktig veksling av kloknings-

signal til stikkprovingskretsen V.

Figur 8 viser omformeren A2. for omforming av en trenivåkode til binærkode inngående i dekodningsenheten AK ifolge fig. 6 og 7. Innkommende analoge trenivåsignal dn (jfr fig. 3b) kobles

til to sammenlignende kretser Jl og J2 i hvilke signalnivået sammenlignes med hver sin av to faste referansespenninger +vfc respektivt -v for hvilke gjelder at |vt| ligger omtrentlig midt mellom signalnivået tilsvarende en null og signalnivået tilsvarende et ettall hos inngangssignalet d . Utgangssignalene yn og xn fra de to sammenlignende kretsene er binære digitale signaler. Ved hjelp av to OG-PORTER med invertert utgang Ni og N2 dannes siden utgangssignalet z , som også det er av binær digital type. Nedenforstående tabell viser de mulige kombinasj onene

Signalet zn utgjor således ved feilfri overforing en ufullstendig omformet tilsvarenhet til det opprinnelige signalet an på sender-■ siden (jfr fig. 3b).

I ovenstående tabell er verdiene på xn, yn og zn angitt for verdiene +1, 0 og -1 på dn- Overgangen mellom de ulike tilstandene for utgangssignalene skjer ved tidspunkter mellom de markerte stikkprovingspunktene, nærmere bestemt ved signalets gjennomgang gjennom detekteringsnivåene + vt (jfr fig. 3b).

Av fig. 3b fremgår hvordan stikkproving' av signalet z i takt med taktsignalet t gir et signal, som tilsvarer signalet an ifolge figur 3a mens stikkproving av signalet zn i den alternative feilaktige fasen, dvs. den fasen som bestemmes av signalet nfi^ ifolge figur 3b ikke gjenskaper signalet an ettersom de av detektering av nu1lgjennomgangen i feilaktig fase betingede nuller hos signalet z nvil tolkes som nuller.

Figur- 9 viser en utforelsesform av den feildetektor som i to identiske eksempler inngår i den beskrevne anordningen ifolge oppfinnelsen (jfr fig. 6 og 7). Inngangssignalene

xn' yn og zn er som tidl:i-9ere nevnt samtlige binære signaler. JK-vippen VI og porten Cl danner tilsammen en enhet, som til

sin funksjon er identisk med stikkprovingskretsen V ifolge figur 6, dvs. signalet en skal ved feilfri overforing være en tilsvarenhet til det opprinnelige signalet an på sendersiden. For å undersoke hvorvidt så er tilfellet, dvs. for å detektere under overforingen eventuelt oppståtte feil, utforer man ved hjelp av EKSKLUSIV-ELLER porten EE1, porten C4 og JK-vippene V4 og V5 samme operasjon på signalet en som på sendersiden ble utfort på signalet a for å danne en andre binær pulsserie, hvilken i feildetektoren betegnes med f . Funksjonen av EKSKLUSIV-ELLER porten EE2 vil bli beskrevet nedenfor. Ved feilfri overforing bor således pulsserien f ni feildetektoren overenstemme med pulsserien b n på sendersiden. Pulsserien bn

* n * n

er i sin tur referert til signalet c ifolge gitte regler.

Ved feilfrie overforinger gjelder, videre at signalet dn på mottakersiden er en tidsforsinket tilsvarenhet av sig^ nalet cn på sendersiden, og således bor verdiene på signalene f og dn ved hvert tidspunkt t stå i et visst gitt forhold til hverandre.

For med binær aritmetikk å kunne utfore feildetekteringen, hvilken ifolge det ovenfor angitte ble omformet til en undersokelse hvorvidt en gitt verdi på signalet dn oppfyller visse gitte forbindelser med sig^ nalene f n og f n—2' må informasjon om signalamplituden for trenivåsignalet diodes binært. Dette gjores av omformeren A2 ifolge figur 8, hvis binære utgangssignaler xn og yn nettopp inneholder denne informasjon. Videre synkroniseres de to sistnevnte signalene ved hjelp av JK-vippen V3 og porten C3 respektivt JK-vippen V2 og porten C2 slik at korrekt tidsstilling relativt til signalene en og det av dette signal utledede signal f noppnås. Selve undersøkelsen hvorvidt de nevnte reglene er oppfylt utfores av portene Dl, D2, D3 og D4, på en slik måte at signalet h^ på portens D3 utgang antar tilstanden 1 når reglene er oppfylt, dvs. når stor sansynlighet foreligger for at overforinger er korrekt. I annet tilfelle antar signalet h ntilstanden 0. Tabellen viser de mulige tilstandene idet signalene g^ og k^ er synkroniserte tilsvaren-heter til signalene y og x .

Jn ^ n

EKSKLUSIV-ELLER porten EE2 tjenestegjor som en betingelses-styrt inverterer på slik måte at når en feilaktighet i overforingen indikeres, dvs. når signalet h antar verdien 0 oppheves inverteringen av signalet f mellom EKSKLUSIV-ELLER porten EE1 og porten C4, hvorved tiloversblivende effekter av en indikert feil oppheves. Signalet tR^ er en av de to av taktgeneratorensTG2 genererte taktsignaler (jfr fig. 6 og 7).

Figur 10 viser en holdekrets tilsammen med en elektronisk omkobler ifolge den andre utforelsesformen av oppfinnelsen (jfr fig. 7). Ifolge den tidligere beskrivelsen til figur 7 fremgår at dersom taktsignalet t ^ er det av de to taktsignalene som ligger i korrekt fase så vil utgangssignalet gl fra den sammenlignende kretsen Bl være lik null, og utgangssignalet g2 fra den sammenlignende kretsen B2 samtidig være lik med ett under forutsetning at tilfredsstillende signal-stoyforhold for oyeblikket gjelder. Utgangssignalet fra porten Hl er da lik ett og taktsignalet t^ passerer gjennom portene H3 og H5,

idet taktsignalet t (klokkesignalet) til stikkprovingskretsen V blir lik taktsignalet t ±. På grunn av at utgangssignalet fra

porten H2 samtidig er en null sperres taktsignalet t 2 i porten H4. Dersom en tilfeldig forverring av signal-stoyforholdet

for forbindelsen ifolge beskrivelsen til figur 7 tilveiebringer at inngangssignalene gl og g2 til holdekretsen H begge blir lik med ett, ser man at tilstanden på utgangene av portene Hl og H2

forblir uforandret, dvs. man fastholder det taktsignal til stikkprovingskretsen V som man hadde innen forverringen i overforingen inntraff.

På grunn av at det i det innkomne flernivåsignalet vanligvis

opptrer over-respektive undersvingninger ved dets nivåendringer og at signalet også i praksis vanligvis er overlagret med stoy,

kan taktinformasjonen eksempelvis oppnås ved hjelp av detektering av kun signalenes gjennomqanger av det bestemte nivået. Dersom signalet herved etter innsvingning mot nevnte nivå undet et tidsrom befinner seg i nærheten av denne, vil imidlertid kun den forste nivågjennomgangen bære nyttig taktinformasjon og de mange ovrige p.g.a. stoy oppnådde gjennomgangene utgjor forstyrrelser. Detekteringen av disse kan dog inhiberes ved hjelp av avfoling av f lernivåsignalets forlating av +1- eller -1-nivået og detektering av kun etter dette folgende forste nivågjennomgang.

Claims (8)

1. Synkroniseringsfremgangsmåte for på et informasjonsoverforings-anleggs mottakerside å gjenvinne taktinformasjon ved overforing av binært signal, som på anleggets senderside omformes til et flernivåsignal med korrelative egenskaper, av hvilket flernivå-

signal ett med det oppfinnelige binære signalet overensstemmende binært signal gjendannes på mottakersiden, hvor taktinformasjon i det overforte signalet gjennom detektering av de tidspunkter når signalet når og/eller forlater i det minste et bestemt nivå, utnyttes for taktregenerering, karakterisert ved at det fra den gjennom detektering av de tidspunkter når flernivåsignalet når og/eller forlater i det minste et bestemt nivå oppnådde taktinformasjon dannes et forste taktsignal, som er faselåst til det mottatte flernivåsignalet, hvilken faselåsing kan inntreffe i en av et antall alternative fasestillinger, av hvilken en er korrekt og de ovrige er feilaktige, hvoretter det også dannes et antall taktsignaler med fasestilling lik de ovrige alternative fasestillingene, og undersokes, hvilken av de således dannede taktsignalene, som ligger i korrekt fase ved kontroll for hver og en av de alternative fasestillingene, i hvilken av disse den av flernivåsignalets korrelative egenskaper bestemte forbindelse mellom verdien hos det opprinnelige binære signalet, tilsvarende verdi hos flernivåsignalet og en bestemt kombinasjon av foregående verdier hos flernivåsignalet er best oppfylt, idet det taktsignal som gir lavest antall indikerte avvikelser fra nevnte forbindelse, ligger i korrekt fase og der-for utnyttes for gjenvinning av ovenfor nevnte binære signal.

2. Synkroniseringsfremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at for nevnte gjenvinning på mottakersiden av taktinformasjon i det opprinnelige binære signalet, det mottatte flernivåsignalet forst i en omformer omdannes til et forste binært utgangssignal, hvilket utgjor en ufullstendig omdannet tilsvarenhet til det opprinnelige binære signalet på sendersiden, at det av omformeren dessuten dannes andre binære utgangssignaler, hvis antall er så stort at en bestemt kombinasjon av nevnte andre binære utgangssignaler entydig kan angi den samtidige verdi på det mottatte flernivåsignalet, at nevnte forste binære utgangssignal fra omformeren samt nevnte andre binære utgangssignaler mates parallelt til en oppstilling av identisk oppbygde feildetektorer, hvis antall er likt antallet dannede taktsignaler, at hver feildetektor utforer en logisk operasjon for å finne ut hvorvidt forbindelsen mellom hver og en av flernivåsignalenes verdier uttrykt i binær form i periodisk valgte tidspunkter og en bestemt logisk kombinasjon av foregående verdier hos flernivåsignalet uttrykt i binær form er oppfylt samt indikerer binært på utgangen utfallet av nevnte logiske operasjon, at nevnte feildetektorers funksjon styres av takt-- j signaler, hvis frekvens er lik frekvensen hos det opprinnelige' binære signalet på sendersiden og hvis respektive fasestillinger er lik med fasestillingene for hendelsene at flernivåsignalet når og forlater respektive bestemte nivå, at nevnte binære indikering på utgangen av respektive feildetektor summeres under en hensiktsmessig valgt summeringstid for å danne et antall spenningsnivåer hær og en utgjorende et mål på den indikerte feilintensiteten i tilhorende feildetektor samt at nevnte spenningsnivåer sammenlignes innbyrdes for bestemmelse av hvilket spenningsnivå som tilsvarer den laveste feilintensiteten, og at det til dette nivå horende feildetektors taktsignal også styrer en stikkprovingsanordning for det fra omformeren oppnådde binære signal for gjennom stikkproving i denne korrekte • fasestilling av denne å danne ett med et opprinnelige binært signal overenstemmende signal.

3. Synkroniseringsfremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at de ulike spenningsnivåene hvilket hvert og ett utgjor et mål på den indikerte f eilintensiteten i tilhorende feildetektor, sammenlignes hver for seg i en til hver feildetektor tilordnet sammenligningskrets mot en referansespenning tilsvarende en gitt feilintensitet idet sammenligningskretsenes binære utgangssignaler med sine to alternative verdier angir at den av tilhorende feildetektor indikerte feilintensitet understiger respektivt overstiger feilintensiteten representert av referansespenningen, hvorved en signaloverforing med et signal-stoyforhold slik at den laveste indikerte feilintensiteten understiger feilintensiteten representert av referansenivået tilveiebringer at alle sammenligningskretsenes utgangssignaler utenom en blir like, og at det til dette således singulære utgangssignal tilordnede feildetektors styresignal også styrer stikkprovingsanordningen for det fra omformeren oppnådde bj.nære signal, og at ved en forverring av signal-stoyforholdet for overforingen, slik at den lavest indikerte feilintensiteten ikke understiger feilintensiteten representert av referansenivået og således samtlige utgangssignaler fra sammenligningskretsen blir like, en uhensiktsmessig veksling til annet taktsignal for stikkprovingsanordningen unngås ved at utgangssignalet fra en holdekrets, hvilken styrer innkoblingen av taktsignalene til stikkprovingsanordningen, bringes til å beholde den verdi den hadde for nevnte forverring i overforingen inntraff.

4. Synkroniseringsfremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det opprinnelige binære signalet på sendersiden omdannes til et modifisert duobinært signal,og at for å avgjore hvilket av de nevnte taktsignalene som ligger i korrekt fase undersokes for hver og en av de alternative fasestillingene hvorvidt hver 11 er i det opprinnelige binære signalet tilsvares av enten +1 eller -1 i det modifiserte duobinære signalet, og at hver ulik eller odde 1'er regnet fra det opprinnelige binære signalets begynnelse har motsatt polaritet mot nærmest foregående l'er i det modifiserte duobinære signalet og hver lik 1'er har samme polaritet som foregående 1'er dersom antallet mellomliggende nuller er likt.

5. Synkroniseringsanordning for utforelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved at anordningen innbefatter dels en omformer (OM) som omformer det mottatte flernivåsignalet til et forste binært signal, hvilket ved stikkproving i korrekte tidspunkter i en stikkprovingskrets (SC) går over i et annet binært signal, som overenstemmer med det opprinnelige binære signal på sendersiden, samt at nevnte omformer (OM) på et antall utganger (1....N) gir andre binære signaler avhvilke en bestemt kombinasjon inneholder informasjon om flernivåsignalenessamtidigsverdi på omformerens (OM) inngang, dels en taktsignalgenerator (TSG), hvis inngang er anordnet for å mates med det mottatte flernivåsignalet for av dette å danne et antall taktsignaler med lik frekvens, hvis ulike fasestillinger er bestemt av fasestillingene for hendelsene at flernivåsignalet når og/eller forlater ett eller flere bestemte nivåer, dels en korrelasjonsavfolingskrets (KAK) til hvilken er tilkoblet såvel samtlige utganger av nevnte omformer (OM) som også samtlige utganger av nevnte taktsignal — generator (TSG) hvilken nevnte korrelasjonsavfolingskrets i av hvert enkelt taktsignal bestemte tidspunkter er anordnet for å teste hvorvidt den av flernivåsignalets korrelative egenskaper bestemte forbindelse mellom verdien hos det opprinnelige binære signalet, tilsvarende verdi hos flernivåsignalet,og en bestemt kombinasjon av foregående verdier hos flernivåsignalet er oppfylt samt på et antall utganger (1....P) hver og en tilordnet et bestemt taktsignal å gi utgangssignaler, hvilke inneholder informasjon om resultatet av nevnte undersøkelser, dels en styrekrets (SK) hvis innganger er tilsluttet utgangene (1....P) fra korrelasjons-avf olingskretsen (KAK) hvilken styrekrets (SK) er anordnet for av inngangssignalenes informasjon å bestemme hvilket av de tilsvarende taktsignalene, som gir lavest antall indikerte avvikelser fra nevnte forbindelse og således ligger i korrekt fase samt å gi et utgangssignal til etterfølgende omkobler (OK) for innkobling av taktsignalet med korrekt fase til nevnte stikkprovingskrets (SC).

6. Synkroniseringsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte taktsignalgenerator (TSG) innbefatter tre separate kaskadekoblede enheter nemlig en nivådetektor fulgt av en oscillatorenhet og en taktgenerator, idet nivådetektoren, hvilken på sin inngang mottar flernivåsignalet, er anordnet far på sin utgang å gi et signal bestående av en serie pulser hvilke hver og en tilsvarer hendelsene at flernivåsignalet når eller forlater et detekteringsnivå og idet den etterfølgende oscillatorenheten er anordnet for å tilveiebringe et signal med en frekvens lik frekvensen for det opprinnelige binære signal på sendersiden og å faselåse sitt utgangssignal til en serie j detekteringer, med samme fasestilling, ved at flernivåsignalet ■ når og/eller forlater et nivå hvorved nevnte faselåsing kan inntreffe i ett av et antall alternative fasestillinger, og idet den etterfølgende taktgeneratoren er anordnet for fra det faselåste utgangssignalet fra oscillatorenheten å danne et antall taktsignaler, hvis fasestillinger tilsvarer fasestillingene for de ovrige seriene av detekterte hendelser av ovenfor nevnte slag således at utgangssignalet fra nevnte taktgenerator består av et antall taktsignaler med separate fasestillinger hver og en tilsvarende en mulig fasestilling for hendelsen at flernivå.--signalet når eller forlater et detekteringsnivå, at nevnte . korrelasjonsavfolingskrets (KAK) innbefatter en oppstilling av identiske feildetektorer, hvis antall er lik antallet genererte taktsignaler, og "hvilke hver og en er anordnet for på sine innganger å motta signaler fra nevnte omformeres samtlige utganger samt ett av de genererte taktsignalene, idet nevnte feildetektor hver er utstyrt med en binær utgang på hvilken med den ene signalamplituden markeres at nevnte forbindelse er oppfylt og med den andre signalamplituden markeres at forbindelsen ikke er oppfylt, og at nevnte styrekrets (SK) innbefatter en oppstilling av summatorer, hvis antall er lik antallet feildetektorer og hvilke hver og en er koblet til utgangen på en tilhorende feildetektor og over en hensiktsmessig valgt summeringstid summerer utgangssignalet fra den tilordnede f eildetektoren og på s'in utgang gir et spenningsnivå, som er en funksjon av antallet under summeringstiden indikerte avvikelser fra nevnte forbindelse, idet nevnte styrekrets (SK) også innbefatter en sammenligningskrets, hvilken sammenligner nivået fra summatorene og avgjor hvilken av disse som tilsvarer den lavest indikerte feilintensiteten og således det korrekte taktsignalet samt på sine utganger gir nevnte utgangssignal til etterfølgende omkobler (OK).

7. Synkroniseringsanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at nevnte styrekrets (SK) innbefatter foruten nevnte summatorer et antall identisk oppbygde sammenligningskretser, hver og en tilkoblet utgangen på en tilordnet summator, anordnet for separat å sammenligne spenningsnivået fra den tilhorende summatoren med en referansespenning tilsvarende en gitt feilintensitet samt på sin utgang med et binært signal angi om den tilordnede summatorens indikerte feilintensitet under- eller overskrider feilintensiteten representert av referansespenningen, samt at nevnte styrekrets (SK) også innbefatter en holdekrets, hvis innganger hver og en er tilkoblet til en individuell krets av nevnte sammenligningskretser, og hvis utgang er tilkoblet nevnte etterfolgende omkobler (OK), hvilken holdekrets er anordnet for ved et forverret signal-stoyforhold for signaloverfbringen mellom sender og mottaker å fastholde det sist innstilte utgangssignal.

8. Synkroniseringsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte flernivåsignal er et modifisert duobinært signal, at antallet binære signaler fra nevnte omformer av "hvilke en bestemt kombinasjon inneholder informasjon om flernivåsignalets samtidige verdi på inngangen er to, og at nevnte korrelasjonsavfolingskrets er anordnet for å undersoke om hver 11 er i det opprinnelige binære signalet tilsvares av enten +1 eller -1 i flernivåsignalet og at hver ulik eller odde 11 er regnet fra det opprinnelige binære signals begynnelse har motsatt polaritet mot nærmest foregående 11 er i flernivåsignalet og at hver lik l'ér har samme polaritet som foregående 1'er dersom antallet mellomliggende nuller er likt.