NO131334B - - Google Patents

Description

Silo for korn- eller pulverformet gods.

Den foreliggende oppfinnelse angår en silo for korn- eller pulverformet gods av den type som omfatter en fast silokropp som i

sin nedre del har konvergerende vegger som ender i en utløpsåpning,

en vibrerende utløpstrakt montert under silokroppens nedre del, en transportør plasert under utløpstrakten samt en anordning til å vibrere trakten under styring fra en føleanordning som reagerer på den fra trakten utstrømmende godsmengde pr. tidsenhet.

Fra FR-PS 1368 711 er der kjent en silo av denne art, hvor føleanordningen utgjøres av en vektfølende rulleinnretning som er plasert under en del av et endeløse transportbånd og tjener til å måle det trykk som utøves av den del av godset som forlater trakten. Når der inntrer tilstopning i form av en bueformet brodannelse i den enhet som utgjøres av silokroppen og trakten, avtar trykket på den nevnte del av transportbåndet. Denne trykkreduksjon bringer den vekt-følende rulleinnretning til å aktivere anordningen til vibrering av trakten for derved å gjenopprette materialstrømmen inntil vekten av godset som strømmer ut fra siloen på transportbånddelen, igjen når sin normale verdi.

En slik styreinnretning er imidlertid beheftet med den ulempe

at den arbeider meget tregt, da den først reagerer når vekten av det gods som hviler på rulleinnretningen, underskrider en viss verdi, noe som inntrer når mengden av det gods som befinner seg over rulleinnretningen, er redusert under en viss verdi. Dette skjer imidlertid når en stor del av det gods som befinner seg under traktåpningen, er transportert bort av transportøren. Dette fører til at godsstrømmen blir utsatt for forholdsvis sterke variasjoner, og at transportøren ikke blir fullt utnyttet.

En ytterligere ulempe ved en slik kjent silo er at der før inn-retningen trer i funksjon for å aktivere vibratoren til løsgjøring av avsetning og tilstopning, allerede på grunn av stansen i material-strømmen kan ha funnet sted delvis avsetning eller klumpdannelse.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å skaffe en silo av den innledningsvis angitte art, hvor der sikres en mest mulig konstant godsstrøm ved tømming av siloen. Dette er ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnådd ved at trakten er plasert i en slik avstand fra transportøren at gods som forlater den, normalt danner en stadig fornyet, bakoverrettet dossering på transportøren, og at føleanordningen innbefatter et bevegelig føleorgan som er innrettet til å legge seg mot dosseringen for å styre trakt-vibreringsanordningen, slik at godsstrømmen startes påny etterat dosseringen er forsvunnet,

og denne nystartningsoperasjon stanses etterat dosseringen igjen er dannet, for å forhindre en eventuell tilstopning av gods i silokroppen.

Opphør eller "forsvinning" av den bakre dossering utgjør et varsel om en eventuell "manko" på gods foran traktens utløpsåpning, regnet i forhold til transportørens bevegelsesretning, en manko som utvilsomt skyldes en tilstopning av gods i siloen, idet det vil forstås at tilstopningen i alminnelighet begynner ved utløpstrakten.

Med andre ord har man ifølge oppfinnelsen funnet at forsvinningen av dosseringen bakentil skaffer et forhåndsvarsel om en kommende manko av gods ved utløpet fra trakten som følge av en tilstopning som begynner i denne. Følgelig er oppfinnelsen vesentlig rettet på å skaffe en dossering av godset på baksiden av materialene som lastes på tran-sportøren, og avføling av denne dossering for å styre aktiveringen av traktens vibreringsanordning og forhindre tilstopning i siloen.

I tillegg til denne aktivering av traktens vibrasjonsanordning

i rette øyeblikk innebærer oppfinnelsen ennvidere at stansen av denne

anordning også bevirkes i det rette øyeblikk av føleorganet når dosseringen baktil fremkommer påny, for derved å forhindre en eventuell sammenpakning eller til og med en ytterligere tilstopning ved utgangen fra trakten.

En annen teknisk fordel ved den bakovervendende dossering er å øke det effektive areal av den del av transportbåndet som bærer vekten av godset, hvorved trykket på båndet og dermed slitasjen på dette blir redusert. Ennvidere skjer lastningen av transportbåndet stort sett utenfor området for godsets trykk på dette. For det granulerte gods som først når båndet for å tas med av dette, blir det gods som dannet den bakovervendende dossering, noe som også bidrar til å redu-sere det lokale trykk på transportbåndet.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen, som viser utførelseseksempler på oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et skjematisk vertikalsnitt av den nedre del av

et utførelseseksempel på en silo utrustet med en trykkavlastningstrakt.

Fig. la viser snitt etter linjen Ia-Ia på fig. 1.

Fig. 2 viser et skjematisk snitt gjennom et annet utførelses-eksempel av en silo med flere trykkavlastningstrakter anbragt over hverandre.

Fig. 3 viser skjematisk en følerklaff.

Fig. 4 og 5 viser to vertikalsnitt som er dreiet 90° i forhold til hinannen, av en tredje utførelsesform for en silo som er utført med en trakt med en trykkavlastningsbunn. Fig. 6 viser skjematisk snitt av den nedre del av en silo med tilpassbar åpning, hvor tilpasningen utføres med ett eller to motordrevne spjeld. Fig. 7 viser skjematisk en utmatningsanordning med flere terskler for en silo med flere utløp. Fig. 1 viser skjematisk den nedre, traktformede del av en silo S som står i forbindelse med et overføringssystem, omfattende en trykkavlastningstrakt TD plasert under siloens utløp Ss. Et slikt overgangssystem med en eneste trakt benyttes når utløpet Ss på grunn av det

behandlede produkt ikke er for stort i forhold til den effektive ut-matningssone som utmatningsbåndet B disponerer.

Trykkavlastningstrakten TD er meget mykt elastisk opphengt med stor bevegelighet på den nedre del av siloen, f.eks. med opphengnings-stenger med dempeblokker BA av gummi. En slik opphengning tillater forskyvning av trakten såvel vertikalt som i hvilken som helst horisontal retning. Istedenfor dempeblokker kan man også benytte andre organer, enten alene eller kombinert, som gir en opphengning med tilsvarende muligheter og øker bevegeligheten i horisontal retning.

Som ikke-begrensende eksempler kan nevnes i og for seg kjente organer som innretninger med fjærer, kjeder, kuleledd og kardangledd, bevegelige stropper (som dem der ofte benyttes ved veining, særlig ved brovekter, hvorved disse oppnår meget stor bevegelighet) osv.

For å skaffe en trykkavlastende virkning har trakten TD som

vist på fig. 1, et øvre avsnitt med større tverrsnitt enn utløpet Ss. Mellom utmatningsbåndet B og den nedre ende av trykkavlastningstrakten finnes der fråsett de nedenfor omtalte reguleringsorganer, ikke noe konstruksjons- eller forbindelseselement som forhindrer fri utstrøm-ning av de strømningsdyktige.produkter som ankommer på båndet B,

eller fri bevegelse av trakten (horisontalt eller vertikalt). Denne bevegelsesfrihet bør i minst mulig grad hemmes av hvilken som helst annen årsak enn dem selve produktet foranlediger.

I tilfellet av en avkortet pyramideformet trakt TD gir man dennes forskjellige flater helningsvinkler som i alminnelighet ligger mellom 50 og 65°, og lar fortrinnsvis helningen variere fra flate til flate for å gi usymmetrier i kraftfordelingen, noe som i forbindelse med den store mykhet og bevegelighet og med den fremadskridende ut-matning med dosseringen ta baktil gir en selvløsende virkning på død-gods som vil danne seg langs de nevnte flater. Fortrinnsvis og iallfall i tilfellet av en avkortet pyramideformet trykkavlåstningstrakt, blir den svakeste helning fortrinnsvis anordnet på siden for den ønskede utmatningsretning for vedkommende utmatningselement eller -bånd.

Videre blir der i samsvar med oppfinnelsen mellom trykkavlast-nings trakten TD og utmatningsbåndet B levnet et rom tilstrekkelig til at der under utmatningen kan danne seg en bakre "dossering" ta.

("Bakre" er her å forstå i forhold til utmatningsretningen, jfr.

fig. 1). Tilstanden av denne bakre dossering avføles av et bevegelig føleorgan PP som er innrettet til å legge seg mot dosseringen ta for å styre en trakt-vibreringsanordning V via en ikke vist styreinnretning.

Opphør eller forsvinning av den bakre dossering utgjør et varsel om

en eventuell manko på gods foran traktens utløpsåpning, regnet i forhold til transportørens bevegelsesretning, en manko som utvilsomt skyldes en tilstopning av gods i siloen. Dette opphør eller forsvinning avføles av det bevegelige føleorgan PP, og dette organ vil styre aktiveringen av traktens vibreringsanordning V for å forhindre ' tilstopning i siloen S. Denne nystartningsoperasjon stanses når føle-organet PP påny føler at dosseringen ta er dannet, for derved å forhindre en eventuell sammenpakning eller til og med en ytterligere tilstopning ved utgangen fra trakten.

Tallrike forsøk har vist at tilstedeværelsen av en bakre dossering er gunstig fordi den letter utstrømningen ved å øke den effektive lengde av utmatningssonen på båndet B, idet pålastningen på båndet skjer utenfor den trykksone som ligger rett under utløps-åpningen ved traktens nedre ende, og det fra siloens utstrømmende gods blir satt i bevegelse på båndet utenfor denne trykksone og dermed uten påtagelig glidning, så slipevirkningen reduseres til et minimum.

Trakten TD har fortrinnsvis et utmatningstverrsnitt EP med tiltagende bredde (fig. la), altså et tverrsnitt som vider seg ut i utmatningsretningen. Dette tiltagende utmatningstverrsnitt, som kan ha trapes-, trekant- eller mer eller mindre parabolsk form eller følge en hvilken som helst annen kurve, resp. forløp, er kjent i og for seg, men dets anvendelse i forbindelse med de allerede omtalte forholdsregler begunstiger en samlet bevegelse av hele massen av opphopede produkter.

Ennvidere blir sideføringene JG for produktet på utmatningsbåndet B anordnet med i utmatningsretningen tiltagende klaring JP (fig. 1) mot båndet.

Man oppnår således en tilleggseffekt med hensyn til økende ut-matning og likeledes med hensyn til sidelengs utrasning av produktet samt en reduksjon av slitasjen på utmatningsbåndet og mer spesielt på gummibånd.

Fig. 1 og la viser en gunstig anordning som der er grunn til å merke seg, og som vil bli beskrevet nedenfor. På grunn av dosseringen

ta baktil er anordningen til sidesentrering av produktet på utmatningsbåndet B redusert til to styrebrett JG som kan konvergere litt nedover eller fortrinnsvis være vertikale eller til og med divergere litt nea over for produkter med en stor tilbøyelighet til avsetning.

Dosseringen ta baktil gjør det mulig a unnvære den skrånende bakvegg som er nødvendig ved de konvensjonelle godsføringsanordninger, og som alltid danner utgangspunkt for avsetninger.

Styrebrettene JG kan festes til den nedre del av trakten TD. Denne anordning er særlig gunstig i forbindelse med vibreringen av trakten TD, idet der ikke lenger forekommer noen skrånende sentrer-ingsvegg som kan begunstige innledning og start av en avsetning, og styrebrettene vil ved behov bli renset for avsetninger i forbindelse med vibreringen av trakten TD som de er fast forbundet med.. For å. be-lyse betydningen av de angitte forholdsregler er det her på sin plass å understreke at avsetninger og dannelse av dødgods i siloer alltid starter ved underkanten av. skråvegger (og undertiden til og med av vertikale vegger som har et rynket eller rustent parti eller bare et lite fremspring eller annen ujevnhet.) som begrenser den nederste ut-løpsåpning.

Iallfall er det, når man har å gjøre med produkter med aldri

så liten tilbøyelighet til avsetning, viktig å sørge for vibrasjon av den siste trakt eller tut som mater utmatningselementet, for hvis man. bare vibrerer den nest siste, skaper man uvegerlig et utgangspunkt for avsetning (eller et sete for dødgods a.s.m.) som stadig blir hardere og når overliggende soner. Fig. 2 gir en forestilling om hvorledes disse fr,emadskridende avsetninger kan danne seg.

Sluttelig er trykkavlastningstrakten fortrinnsvis forsynt med en friksjonsreduserende og elastisk deformerbar kledning som reduserer avsetningsvirkningn.

I tilfellet av at åpningen eller utløpet Ss er for vid i forhold til utmatningssonen til at en enkelt trykkavlastningstrakt TD er tilstrekkelig, benytter man som vist på fig. 2, en rekke trykkavlastningstrakter TD-^, TD2 og TD^ med hver sin opphengningsanordning av den beskrevne art, samtidig som opphengningen for en mellomliggende trakt fortrinnsvis er ført til faste punkter uavhengig av den umiddelbart overliggende trakt. Man får derved uavhengig opphengte trakter så der ikke er fare for å bevirke skadelige sammenpakninger. Eller også må der benyttes meget elastiske og sterkt dempende opphengninger. For hver trakt TD^, TD2, TD3 er der anordnet en vibrator resp. V^, V2 og V3. For eksempel kan der anvendes elektromagnetiske vibratorer hvis frekvens og/eller amplitude kan innstilles. Der kan også benyttes mekaniske vibratorer hvis omdreir\ingstall og/eller eksentrisitet kan innstilles. Der kan benyttes en rekke vibratorer til dette formål, av samme eller forskjellig type, for å oppnå den ønskede virkning. Gjennom en egnet styreinnretning som mates med et signal fra føle-organet PP, kan de forskjellige vibratorer V.^, V2, V3 reguleres slik at man overfører en vibrasjon til de enkelte trakter TD.^, TD2 og TD^. Ifølge oppfinnelsen blir starten av en vibrasjon såvel som dens amplitude, frekvens og varighet gjort nøyaktig avhengige av den momentane strømningstilstand av produktene i siloen og dens trakt. Avfølingen av den momentane strømningstilstand foretas i samsvar med oppfinnelsen ved avføling av den bakre dossering ta av produktet på utmatningsbåndet B, eventuelt supplert med andre målinger, som måling av deformasjonen i opphengningen av en eller flere trakter, måling av lasten på utmatningsbåndet i en bestemt sone, og/eller med delvis eller samlet dreining av utmatningselementet.

Til måling av tilstanden ved den bakre dossering ta benytter man fordelaktig en følerklaff av den art som er vist på fig. 3. Det sier seg selv at fig. 3 bare viser et eksempel på en meget enkel ut-førelsesmåte. Følerklaffen 12 på denne figur er bestemt til å avføle tilstanden av dosseringen ta og er utstyrt med et krumt føleelement 12a som hviler på denne. Klaffen 12 er med et vinkelstykke 12b opplagret på en fast kniv 13.

Via en anslagsskrue 14a på en arm 14 bevirker den svingning av klaffen 12 om eggen av kniven 13 som forårsakes av en for sterk minskning av-dosseringen ta, påvirkning av en detektor 15. Denne utgjøres f.eks. aV en mikrobryter, en grensestillingsbryter, et kvikksølvrør, en magnetpåvirket kvikksølvbryter m.v., og ved påvirkning avgir den et signal til styreinnretningen.

Alt etter den anvendte brytertype kan man istedenfor anslaget 14a på vanlig måte benytte en sektor med suksessiv kamvirkning som ikke risikerer å knuse kontakten.

Fortrinnsvis blir det krumme stykke 12a i tilfellet av sterkt vedheftende gods kledt med et glidestoff for at klaffen ikke raskt skal bli belagt i den grad at hyppig rengjøring blir nødvendig.

Fig. 4 og 5 viser skjematisk i to på hinannen loddrette vertikalsnitt en særlig interessant utførelsesform av en vibrert trakt TV som tjener til å påvirke tømmingen av en silo, og som via styreinnretningen styres av et følerorgan av den type som tidligere er omtalt. Trakten TV er mykt opphengt i dempeblokker BA og er utrustet med en vibrator V som kan bevirke vertikale eller horisontale vibrasjoner, alt etter hva som ønskes. På særegen måte er trakten utrustet med en anordning 30 som danner trykkavlastningsbunn og omfatter ett eller to hule. prismer 31 som danner tverrstrevere og er utstyrt med et konisk eller pyramideformet vibrerende tak 32 som er montert, elastisk eller bevegelig eller begge deler i forhold til det prismatiske element 31 via dempeblokker 33 eller andre organer som dem der er omtalt tidligere. Er der bare ett prisme 31 som vist på fig. 4 og 5, blir opplagringen

av taket 32 supplert med understøttelser på en annen tverrstrever, som her er redusert til et enkelt blikk 34. Ved hjelp av en vibrator 35

kan man bevirke uavhengig vibrasjon av taket 32, hvis helning gjøres mer eller mindre sterk alt etter rasdyktigheten av vedkommende produkt.

Fortrinnsvis er prismet 31 fast forbundet med den vibrerte trakt TV, samtidig som det er tilgjengelig utenfra gjennom åpninger 31a. Vibratoren 35 blir dermed lett tilgjengelig så det blir mulig å stille den inn i avhengighet av det strømmende produkts egenskaper og besørge vedlikehold av den, og det til og med under anleggets drift.

Prismet 31, som kan være enkelt eller være dobbelt og kors-formet, såvel som blikket 34,, kan, siden de danner strevere, i visse tilfeller vanskeliggjøre en tilstrekkelig vibrasjon av trakten TV.

Om nødvendig blir prismet eller prismene da avskåret i planene X-X,

og det vibrerte tak 32 vil da via blokkene 33 ,hvile på de hyller som dannes.av de gjenstående prismefragmenter. Bunnen 36, som gir adkomst til vibratoren 35 og sikrer forbindelsen mellom prismefragmentene,

blir da frittbærende, altså ikke stivt forbundet med prismefragmentene, og hvis der er behov for. tetning, blir. der anordnet gummipakninger som danner en slags belg.

Et annet forhold av betydning ved denne anordning er at vibra-sjonene av selve trakten og av dens vibrerende tak 32 blir uavhengige av hverandre, idet behovene for vibrasjon av disse to. organer kan variere uavhengig av hverandre og ikke alltid vil bli tilfredsstillet av en felles vibrator som arbeider kontinuerlig og "blindt".

Forholdet er at erfaringen har vist at en jevn og kontinuerlig vibrasjon som virker samtidig på trakten og trykkavlastningstaket som er stivt fastgjort til den, selv ved produkter som strømmer forholdsvis godt, er istand til å komprimere og sammenpakke produktet over det vibrerende tak til en avleiring som vokser og vil kunne blokkere strømningen fullstendig. Videre vil den sone som ligger under taket, kunne bli blokkert hvis avgangen fra taket til tider blir større enn fra den underliggende trakt. Det er nødvendig å ta hensyn til både generelle og lokale variasjoner i strømningsevne.

De forholdsregler som er beskrevet i det foregående, egner seg for produkter med midlere rasdyktighet (trykkavlastningstrakt) eller meget dårlig rasdyktighet (vibrert trakt) når denne rasdyktighet er forholdsvis jevn. De beskrevne forholdsregler er. derimot utilstrekke-lige for produkter med sterkt variabel rasdyktighet og spesielt for slike som skriver seg fra utgravning av veigrunn eller fra gruber og har meget varierende fuktighetsgrad.

Under forhold som de sistnevnte blir anvendelsen av løsgjørende vibrasjoner når produkter fra siloens utløp ikke har tilstrekkelig evne til å strømme gjennom overgangssysternet som fører det til utmatningsbåndet, bare en halv forholdsregel fordi avsetningen er til-bøyelig til å inntre så snart vibrasjonsfasen opphører, i mangel av en tilstrekkelig bedring - som vanskelig lar seg forutse - av rasdyktigheten.

Under slike forhold forebygger man i henhold til et viktig trekk ved oppfinnelsen sammenpakningen i overgangssystemet ved til stadighet å stille inn strømningsåpningen i overgangssystemet etter godsets rasdyktighet.

Fig. 6 anskueliggjør en anordning til dette formål.

På fig. 6 betegner S den nedre del av en silo hvor Ss er ut-løpet for den ovenfor omtalte naturlige egenstrømning.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er innskutt mellom Ss og et utmatningselement E. Dette utmatningselement, som kan være innrettet for tilmålt dossering, omfatter f.eks. et endeløst transportbånd 1

som løper på ruller 2. Under utløpet Ss har anordningen ifølge oppfinnelsen en trakt 3 som er opphengt på siloens nedre del, f.eks. via tilstrekkelig myke demperblokker (ikke vist), til å tillate vibrasjon av trakten under virkningen av en vibrator 5 uten fare for å la resten av anlegget vibrere (og dermed uten fare for å bevirke en sammenpakning og komprimering av produktet i den øvre del av siloen S). Under trakten 3 er der plasert en styreseksjon 6 der som karakteristisk styreelement

inneholder bevegelige glidespjeld 7' og 9. Skyvespjeldet 9,som f.eks.

er motordrevet, kan forskyves horisontalt på en glideføring som antydet skjematisk ved 9a, for å styre passasjen av gods like under trakten 3. Spjeldet 9 er særlig nyttig når lukningen av spjeldet 7' vanskeliggjøres av trykket av den uttredende godsstrøm. I dette tilfelle blir spjeldet 9 forskjøvet i lukkeretningen (noe som er mulig fordi det er utstyrt med en temmelig skarp egg 9b for å trenge inn i strømmen). Så snart

spjeldet 9 er lukket, kan seksjonen 6 tømme seg fullstendig eller delvis under det så det blir mulig uten behov for prohibitive krefter å føre spjeldet 7' tilbake i lukkeretningen til den ønskede stilling. Med den "ønskede stilling" skal forstås den stilling som svarer til

de indikasjoner som leveres av veiesystemet T, som påvirkes av transportbåndet 1 via støtteruller 2a. Man kan gjøre bruk av en kon-vensjonell teknikk for å lagre verdien for den stilling av spjeldet 7<1 >som indikeres av veieanordningen.

Under disse forhold blir det tverrsnitt styreseksjonen frembyr for passasje av gods fra trakten 3, automatisk regulert i avhengighet av lasten på veiebordet og dermed av produktets momentane rasdyktighet. Da strømningstverrsnittet således til stadighet blir tilpasset, blir faren for avsetning ryddet av veien, og det blir i de fleste tilfeller overflødig å vibrere trakten 3. Hvis systemet imidlertid med spjeldet 7' i fullt åpen stilling stadig avføler en manko i lasten på bordet, kan det starte vibrasjon av trakten 3. Åpningen av spjeldet, som alltid skjer forholdsvis langsomt (på grunn av det nødvendige moment), kan i tilfellet av en sterk og brå minskning i rasdyktigheten, f.eks. som følge av en meget fuktig passerende godsmasse, komme til å skje for langsomt. Isåfall vil det nyttige strømningstverrsnitt i dette øyeblikk være for lite (enda en kort stund) til å sikre den fornødne strømning. Dette fører til en minskning av høyden av strømmen V og dermed til start av vibrasjonen ved hjelp av en følerklaff 13 eller fortrinnsvis ved hjelp av veiebordet T. Alt dette gir en sikkerhet mot voldsomme variasjoner som forverrer den dårlige rasdyktighet.

Anordningen på fig. 6 byr på en del spesielle fordeler: Spjeldet 7' muliggjør i åpen stilling dannelsen av en bakre dossering 10b, hvis fordeler allerede er belyst.

Når spjeldet 7' nesten er lukket, begrenser det passasjen av den utmatede strøm (samtidig som det reduserer trykket på båndet).

Den bakre dossering 10bl som fås under spjeldet 7', medfører

at man ved dette system bibeholder fordelene ved denne form for be-skikning av båndet, fordeler som særlig ligger i at horisontalakselera-sjonen av kornene i kontakt med båndet skjer utenfor det område hvor trykket fra siloen hersker, da den skjer ved enden av den frie dossering såvel i tilfellet 10b (stor åpning) som i tilfellet 10bl (halv-veis lukket). De bakerstliggende korn passerer frem igjen under dosseringen (enten 10b eller 10bl), hvis bakre del står under lavt trykk og derved blir akselerert uten glidning (og dermed uten slitasje).

Laget i kontakt med båndet blir så sammentrykket under trykksonen og virker deretter som et nytt utmatningsbånd hvis nivå er steget med'tykkelsen av laget, og beskytter dermed båndet mot slitasje.

Man kan se det slik at der under dannelsen av produktstrømmen

V som føres med av utmatningsbåndet 1, skjer en stabling av tynnere strømmer Vi som skriver seg fra nedrasningen i dosseringen 10, som stadig blir brutt ned og dannet påny, og lavereliggende strømmer Vs som skriver seg fra siloens hovedutstrømning. Strømmene Vi ankommer på båndet med liten kinetisk energi og lite trykk t mens strømmene ved S ankommer på strømmene Vi med meget større kinetisk energi. Fore-komsten av dosseringen 10 reduserer således slitasjen på utmatningsbåndet i påtagelig grad.

Oversiden av de motordrevne spjeld 7' og 9 blir fordelaktig kledd med sterkt friksjonsreduserende materiale.

Med systemet på fig. 6 kan vibrasjonen av trakten også supplere virkningen av spjeldene. Den kan utløses av veieanordningen, som da får dobbelt funksjon, eller av en anordning til avføling av den bakre dossering eller av enden av strømmen V, som f.eks. følerklaffer 12

og 13.

Fortrinnsvis blir vibrasjonen utløst når spjeldet 7' nærmer seg slutten av sin åpningsvei og lasten på utmatningselementet ennå er utilstrekkelig eller ennå hår tendens til å minke.

Når spjeldet åpnes, blir raslinjen flyttet fra 10a til 10c. Ved 10c avføler følérklaffen 12 på "oppstrømssiden" et underskudd på gods. Dette skjer før klaffen 13 på "nedstrømssiden" konstaterer en minskning i høyden av strømmen. Denne fremskyndelse av konstateringen er gunstig fordi den muliggjør et raskere og dermed mer effektivt automatisk inngrep, særlig i betraktning av den forholdsvis betydelige forsinkelse som alltid foreligger på grunn av de relativt lave hastig-heter som benyttes for utmåtningsélementer for dårlig strømmende produkter, idet disse utmåtningsélementer i alminnelighet blir overdimen-sjonert med hensyn til tverrsnitt og løper med tilsvarende mindre fart. Den fremskyndede konstatering med den bakre følerklaff 12 med-fører at der blir bedre - og tilstrekkelig - tid til å besørge etter-fylling av strømmen før der viser seg hoe underskudd på utmatningselementet.

Fig. 7 anskueliggjør de ovenfor omtalte anordninger for tilfellet av en silo med flere utløp.

I den viste utførelsesform har siloen f.eks. tre utløpstuter M^, M og M3 som er utrustet med hver sin trakt Tm^Tm2 resp Tm^ ut-ført som trykkavlastningstrakt eller vibrert trakt som beskrevet under betegnelsene henholdsvis TD og TV ovenfor, idet V^, V2 og . betegner anordninger til å vibrere traktene.

Traktene Trr^, Tm2 og Tm3 avgir produktene til en korridor be-grenset av utmatningsbåndet B og to sidevegger L, som tilsammen f.eks. inngrenser et trauformet tverrsnitt.

På båndet B blir høyden av strømmene som kommer fra de forskjellige trakter, bestemt ved høydestillbare terskler 51, 52 og.53, som f.eks. kan utgjøres av vertikalt forskyvbare spjeld, fortrinnsvis slik plasert at de skaffer trykkavlastningssoner zd. Utløpstutene M^, M2 og er plasert etter hverandre i denne rekkefølge i utmatningsretningen, og tersklene 51, 52 og 53 innstilles for strømmer med sukses-sivt tiltagende høyde. Med denne anordning opptar båndet først strøm-men v1 fra M^,. hvorunder pålastningen på båndet skjer med dossering ta baktil slik at det her utraste produkt legger seg på båndet og dekker dette under passasjen i trykksonen under første tut, så der. fremkommer et første godslag som spiller rollen som medbringer og samtidig beskytter båndet mot slitasje. Strømmen v.^ med høyde h1 kommer så inn under den annen tut M2 så dens overside virker som et utmatningsbånd hvis høyde er øket med høyden av strømmen v^. Det sier.seg selv at det overgangssystem som står i forbindelse med tuten M2, blir å velge slik at det tillater fri utstrømning med dossering ta baktil av produkter som kommer ut av M2 og ankommer på det tenkte bånd som utgjøres av øvre del av v^. Tilsvarende gjelder for de produkter som ankommer fra M^.

Det er viktig å merke seg at anordningen.av flere terskler

som kort beskrevet ovenfor i praksis bare virker tilfredsstillende hvis der benyttes trakter som muliggjør dossering baktil.. Erfaringen viser at der uten denne forholdsregel uopprettelig danner seg ansam-linger på oppstrømssiden av M2 og M3 i en slik grad at godset strømmer over på.sidene hvis korridoren.ikke er tildekket, eller godset i farlig grad blir komprimert og setter seg fast hvis korridoren er tildekket.

Det skal understrekes at de ovenfor beskrevne utmatningsformer med flere terskler er anvendelige for alle'de tidligere omtalte typer av utmåtningsélementer.

Ved et anlegg av den type som er vist på fig. 7, kan styringen av matningen av utmatningselementet skje for hver terskel ved hjelp av følerklaffer, f.eks slike som bestemmer høyden av strømmen eller fortrinnsvis følerklaffer PP som avføler dosseringen ta baktil.

Claims (7)

1. Silo for korn- eller pulverformet gods, av den type som omfatter en fast silokropp som i sin nedre del (S) har konvergerende vegger som ender i en utløpsåpning (Ss), en vibrerende utløpstrakt (TD resp. 3) montert under silokroppens nedre del, en transportør (B resp. 1) plasert under utløpstrakten samt en anordning (V resp. 5) til å vibrere trakten under styring fra en føleanordning som reagerer på den fra trakten utstrømmende godsmengde pr. tids-enhet, karakterisert ved at trakten (TD resp. 3) er plasert i slik avstand fra transportøren (B resp. 1) at gods som forlater den, normalt danner en stadig fornyet bakoverrettet dossering (ta resp. 10b) på transportøren (B resp. 1), og at føleanordningen innbefatter et bevegelig føleorgan (PP resp. 12) som er innrettet til å legge seg mot dosseringen (ta resp. 10b) for å styre trakt-vibreringsanordningen (V resp. 5) slik at godsstrømmen startes påny etter at dosseringen er forsvunnet, og denne nystartningsoperasjon stanses etter at dosseringen igjen er dannet, for å forhindre en eventuell tilstopning av gods i silokroppen (S) (Fig. 1 resp. fig. 6).

2. Silo som angitt i krav 1, karakterisert ved at der mellom silokroppen (S) og utløpstrakten (TD1) er plasert minst én ytterligere, vibrerbar trakt (TD2, TD3), og ved en anordning (V2,V3) til å vibrere denne trakt uavhengig av utløpstrakten (TD1) under styring fra føleorganet (PP) (Fig. 2).

3. Silo som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved en trykkavlastningsplattform (30) som er fjærende opplagret i utløpstrakten (31a), og ved en anordning (35) til å vibrere platt-formen under styring fra føleorganet (PP) (Fig. 4, 5).

4. Silo som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved minst ett bevegelig lukkeorgan (7; 9) til å variere gjennomstrømningsarealet i en styreseksjon (6) som godset passerer etter å ha forlatt utløpstrakten (3) (Fig. 6).

5. Silo som angitt i krav 4, karakterisert ved en føleanordning (T) som reagerer på trykket av godset på den under ut-løpstrakten beliggende del av transportøren (1) for å styre innstil-lingen av lukkeorganet (7', 9) (Fig. 6).

6. Silo som angitt i krav 5, karakterisert ved at lukkeorganet (7', 9) innbefatter et horisontalt forskyvbart spjeld (Fig. 6).

7. Silo som angitt i krav 1, hvor silokroppen har en flerhet av utløpsåpninger, karakterisert ved at den har en vibrerbar utløpstrakt (Tm^, Tm2, Tm^) under hver av disse åpninger og hver av disse trakter har en avstand fra transportørens (B) overside større enn avstanden mellom transportøren og den trakt som står umiddelbart foran den, regnet i forhold til transportørens bevegelsesretning, en anordning (VI, V2, V3) til å vibrere hver trakt, et bevegelig føleorgan (PP) egnet til å legge seg mot den bakre dossering som dannes mellom hver trakt og transportøren, for å styre den respek-tive trakt-vibreringsinnretning (VI, V2, V3), en terskel (51, 52, 53) som er plasert foran hver trakt for å styre høyden av det gods som transportøren transporterer fra trakten, samt en anordning til å stille inn avstanden mellom hver terskel og transportøren (Fig. 7).