NO130714B - - Google Patents

Description

Pusteapparat.

Pusteapparater, vanligvis betegnet som luftledninger, er

kjent før. En spesiell type av luftledninger er kjennetegnet ved en langstrakt og vesentlig rørformet konstruksjon, med et bueformet el-

ler krumt parti samt et halsparti som stikker ut fra en ende av det bueformede parti. Apparatet plaseres i pasientens munn, med det bue-

formede partiet over tungen. Innført på plass er det bueformede par-tiets fremre ende plasert i det øvre faryngealområdet, mens halspar-

ti et befinner seg mellom pasientens tenner og lepper. En tilflatet

flens er vanligvis anordnet ved enden av halspartiet for å hindre at apparatet trenger lengre inn i munnen eller for å skyves dypere inn i farynx og derved forårsake kvelning.

En luftledning brukes på pasienter som har vært bedøvd

under kirurgiske inngrep, eller som av en eller annen grunn er blitt bevisstløs, for å opprettholde en direkte luftpassasje mellom leppe-ne og farynx. Ettersom apparatets bueformede parti ligger over pasientens tunge og strekker seg inn i det øvre faryngialområdet, hin-dres tungen fra å falle ned i svelget, noe som kan frembringe blok-kering av farynx og derved avbryte luftpassas.ien. Apparatet kan brukes på mange måter, dels ved kunstig åndedrett, dels kan surstoff-holdig gass tilføres gjennom luftledningens fremre munning. Pasienten kan også puste selv uten hjelp av gass fra annen kilde, ved at både inn-og utånding skjer gjennom luftledningen. Med andre ord bi-beholder apparatet på en enkel måte en luftpassasje fra farynx gjennom munnen.

Under kirurgisk inngrep med en bevisstløs pasient er det ofte nødvendig å innføre et kateter i faryngialområdet for å unngå kvelning, som forårsakes av kongesjon og forstyrrrer den øvre puste-veien. Kateteret føres da i det blokkerte området og festes ved hjelp av en vakuumdanner, hvoretter det blokkerende materialet ut-suges fra pasientens pustevei eller luftrør gjennom kateteret. Ettersom en luftledning av ovenfor beskrevne art vanligvis også brukes ved det kirurgiske inngrepet, pleier man å innføre kateteret gjennom luftledningen som da fungerer som leder for kateteret. Hittil brukte luftledninger byr imidlertid på store ulemper og har store be-grensninger.

Det problem som henger sammen med kjente luftledninger består i at når kateteret innføres tenderer det til å bukte seg mellom føringens innvendige sider. Når dette inntrer og kateterets vegger nærmer seg luftledningens sider, blir luftledningens innvendige hulrom vesentlig blokkert, hvorved luftpassasjen sperres. Dersom kateteret bukter seg når det innføres til ledningen, kan dessuten vinkelen på den fremre ende, som passerer gjennom luftledningen og inn i pasientens strupe, være slik at kateteret skraper flaten i pasientens strupe og farynx, hvilket kan medføre skade og eventuell blødning.

De ovenfor nevnte ulemper ved de kjente luftledninger foreligger ved alle dimensjoner. Luftledningene er vanligvis, til-passet etter pasienten og finnes tilgjengelig i forskjellige stør-relser for store, voksne personer og nyfødte, samt 'de alle mellom-liggende dimensjoner^ Likeledes finnes forskjellige kateterdimen-sjoner tilgjengelig for bruk i luftledningene. Jo smalere et kateter er desto bøyeligere er det, og dette medfører at buktningsef-fekten blir mere utpreget og dermed øker også risikoen for pasienten.

Luftledningen ifølge foreliggende oppfinnelse er beregnet for vesentlig å eliminere de ulemper som hittil har vært almin-nelig ved kjente og brukte luftledninger av Guedel-typen. Luftled--ningen ifølge oppfinnelsen er forsynt med flere ribber som løper langs det indre, langstrakte, bueformede ledningspartiet.Disse led-ningene danner flere kanaler som styrer et innført kateter og fikse-rer dets stilling inne i luftledningen. Når kateteret er i stilling, er samtidig ledningens øvrige seksjoner åpne og frie. Dessuten bibe-holdes retningen på kateterets ende som passerer gjennom luftledningen og inn i pasientens strupe og farynx, hvorved faren for- skader på pasienten såsom de ovenfor beskrevne, minsker vesentlig.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser utførelseseksempler på pusteapparat ifølge oppfinnelsen. Fig.l viser i et riss ovenfra en luftledning ifølge oppfinnelsen. Fig.2-viser et snittet sideriss av luftledningen ifølge fig.l etter linjen A-A,

fig.3 viser et perspektivriss av luftledningen.

Fig.4 viser et riss av luftledningens fremre åpning. Fig.5. viser et perspektivriss der et sugekateter er inn-ført i luftledningen, og

fig.6 viser et perspektivriss av en munnstykkeinnsats som brukes ved luftledningen ifølge oppfinnelsen.

Som det fremgår av figurene 1-3 har luftledningens 10 et langstrakt, bueformet ledningsparti 12 med en fremre åpning l8. Et hult halsparti 14 er forbundet med enden av det bueformede ledningsparti 12 og strekker seg bakover fra dette. Et flensparti 16 er anbrakt på halspartiets 14 ende.Flenspartiet 16 er flatt, med planet for de plane flater vesentlig vinkelrett mot de felles akser i hals-og lédningspartiene 14 resp.12. Det hule halspartiet 14 danner en passasje 5? som avsluttes ved apparatets ytre ende 28, idet passasjen 52 også kommuniserer med hulrommet 30 i ledningspartiet 12.

Ledningspartiet 12 er bueformet langs de to motstående flater 20 og 22, slik at det med hensyn til form vesentlig overens-stemmer med krumningen hos pasientens tunge og øvre faryngialområde.

Som det fremgår av fig.4 er luftledningens ledningsparti 12 forsynt med flere ribber 24, 25, 26 og 27, som innvendig løper i ledningens 12 lengderetning. Ribbene 26 og 27 løper langs den innover konkave ledningsflaten 20, mens ribbene 24 og 25 løper langs den innover konvekse flaten 22 i det bueformede ledningspartiet 12. Det fremgår at ribbene 26,27 er anbrakt vesentlig rett overfor ribbene 24,25 og samvirker med ledningssidene 45 og 47 og danner kanaler 42,44 og 46 i det bueformede ledningspartiets 12 lengderetning.

Av figurene 1 og 4 fremgår det tydelig at kanalene 46 og 42 danner ytterkanaler som begrenses av ledningspartiets 12 innvendige sideflater og yttersidene av ribbene. En tredje kanal 44 er sentralt beliggende og begrenset i det vesentlige av innersiden av de fire ribbene.

>

Tverrsnittet av ledningspartiet 12 og halspartiet 14 er i det vesentlige ellipsoidformet med ledningsflater 20 og 22, samt halsflåtene 13 og 15 noe avflatet. Følgelig kommer tverrsnittet av halspartiet 14 og det bueformede ledningspartiet 12, luftledningsåp-ningene 28 og 18, til å ha en modifisert eller noe avflatet, ellip-tisk form, som kan betegnes som en forlenget eller langstrakt sfæroid.■

Den viste utførelsesform for apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter de to parene øvre og nedre ribber som vist i fig.4. Apparatet har således en passasje 30 gjennom det bueformede partiet 12, i hvilket ribbene danner de tre kanalene 42,44 og 46. Ribbene kan imidlertid variere med hensyn til antall, f.eks. slik at en øvre og en nedre ribbe er vesentlig motstilt hverandre og danner to kanaler på hver side av ribbene. På lignende måte kan tre eller flere øvre

og nedre ribber brukes, dersom man vil ha flere kanaler.

Som ovenfor nevnt danner ribbene kanaler i det bueformede ledningspartiets 12 lengderetning på luftledningen, hvilket fungerer som styreorganer for et kateter som innføres i luftledningen. I fig.5 vises et kateter 32 som går gjennom luftledningen 10 i den sen-trale kanalen 44 som begrenses av ribbene. Selv om kateteret 42 fyl-ler en stor del av denne kanal 44 forblir de to sidekanalene 42, 46 åpne og ublokkert, hvorved en tilstrekkelig luftpassasje' for luft

til og fra pasientens åndedrettsorganer sikres.

Motstilte par av ribber, f.eks. ribbene 24 og 26,

strekker seg inn'i seksjonens 12 hulrom 30 og den strekning ribbene stikker ut mot hverandre, dvs. ribbenes høyde, bestemmes bare av at de skal hindre selv et relativt tynt kateter fra å gli mellom ribbene og innføres i sidekanalene.

Som det fremgår av figurene strekker ribbene seg ikke

inn i luftledningens hals. Dette ville være uønsket, ettersom et bitemunnstykke ifølge fig.6 brukes ved luftledninger på en måte som skal forklares nedenfor.

Ledningspartiets 12 spesielle form har ikke snevre to-leranser, men som ovenfor nevnt, bør den vesentlig overensstemme med formen på den bueformede tungen og den bakenforliggende, nedoverret-tede passasjen inn i esofagus og det øvre faryngialområdet. Det er særskilt ønskelig at luftledningens fremre kant 18 er avrundet for å unngå skarpe kanter som skulle kunne skade pasienten når luftledningen innføres. Dessuten bør apparatet helst fremstilles av en myk og relativt bøyelig plast, såsom polyvinylklorid eller polyvinylace-

tat. Selv om plastmateriale av polyetylen og polypropylen kan brukes,

er de vanligvis noe hårdere og således ubekvemmere enn de myke og mere' bøyelige materialene. Disse typer materiale er imidlertid.bare angitt som eksempler og apparatet er ikke begrenset til bruk av spesielle plasttyper.

Fig. 6 viser et bitemunnstykke J>6 som brukes sammen med

den ovenfor beskrevne luftledningen. Munnstykket 36 omfatter en langstrakt, hul ledning som er forsynt med øvre og nedre, motstilte og utstikkende ribber 33 og 34, 37 og 38. Bitemunnstykket 36 innføres i passasjen 52 i ledningens 10 hule halsparti 14 . Ettersom luftlednin-

gen er relativt myk dersom den ikke er forsterket på noen måte, kan pasienten bite til omkring halspartiet 14 og frembringe innsnevring av passasjen 52 og sugekateteret. Denne fare elimineres ved bruk av bitemunnstykket 36 som er fremstilt av relativt hårdt materiale, så-

som stiv polyetylen, nylon eller lignende materiale. Bitemunnstyk-

kets utvendige flate er formet slik at den passer trangt inne i det indre av det hule halspartiet og derved forsterker dette parti.

Bitemunnstykket 36 er innvendig utformet med ribber

som løper i innsatsens lengderetning langs øvre <p>g nedre flate. Rib-'bene er plassert slik at de ved bitemunnstykkets innføring befinner

seg på linje med ribbene i luftledningens ledningsparti for å oppnå kontinuerlige kanaler gjennom bitemunnstykket og luftledningen for å styre et innført kateter. Det er hensiktsmessig at ribbene strekker

seg fra en ende av bitemunnstykket til omkring halve lengden av.munnstykket og la den andre halvdelen være fri. Dette er gjort for å til-late innføringen av et koplingsstykke i luftledningen i det parti av bitemunnstykket som ikke er utformet med ribber.

Claims (5)

1. Pusteapparat omfattende et langstrakt rør med åpne en-

der og beregnet til å innføres i munnen og svelget, og som består av et rett rørparti (14) og et bueformet parti (12) som er beregnet til å strekke seg over tungen og ned i svelget, og der rørorganet er utformet med to motstående, i tverrsnitt vesentlig rette vegger som ut-gjør overdel (20) og bunn (22) på det bueformede rørpartiet, karakterisert ved at i det minste ett par ribber (25,27) er anordnet rett imot hverandre på de motstående, i tverrsnitt vesentlig rette veggenes innerflater, idet ribbene løper i det rørformede orga- nets lengderetning langs i det minste en del av dets lengde, slik at det dannes en langstrakt indre styrekanal (44) for et rørformet kate- ter som innføres i apparatet, mens det gjenværende rom i det rørfor-mede organets indre forblir fritt.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at det er anordnet to par ribber (24-27) rett overfor hverandre på de motstående, i tverrsnitt rette veggenes innerflater.

3. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at ribbene (24-27) strekker seg vesentlig, langs hele det bueformede partiet (12).

4. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at en ytre flens (16) er festet til den rette rørdelens (14) ende og har en utstrekning vinkelrett mot denne rørdel.

5. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved at forsterkning av den rette rørdelen Q4) er tilveiebrakt ved hjelp av et fjernbart, mot den rette rørdels innerside anliggende hult or-gan (36) som på sin innerside er forsynt med ribber (33 >3^,37,38) i likhet med ribbene (24,27).